Universitetet i Nordland detaljregulering. Plan ID 2435

Transkript

1 Universitetet i Nordland detaljregulering. Plan ID 2435 Forslag til planprogram - Høringsutkast

2 Rev. Dato: Beskrivelse UiN. Forslag til planprogram Høringsutkast Utarbeidet MAMIE Fagkontroll LIISE Godkjent MAMIE Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 2 av 26

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for planarbeidet Forholdet til forskrift om konsekvensutredning Hensikten med planprogram og konsekvensutredning Avgrensing av planområdet 5 2 Planstatus Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner 7 3 Planområdet Arealbruk Eiendomsforhold Topografi og landskap Bebyggelse og anlegg Kulturminner og kulturmiljøer Grøntdrag og turforbindelser Veisystem og trafikk Kjøreveier Gang- og sykkelveier Kollektivtransport Parkering Teknisk installasjoner 18 4 Tiltaket Innhold i planarbeidet Alternativer som skal vurderes 20 5 Konsekvenser for miljø og samfunn. Behov for utredninger Landskap (nær og fjernvirkning) og grøntstruktur Byutvikling, bystruktur, byggehøyder og estetikk Trafikk og parkering Støy Sammenstilling og andre virkninger som vil bli vurdert i planarbeidet 24 6 Planprosess Organisering Fremdrift Medvirkning og informasjon 26 n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 3 av 26

4 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Universitetet i Nordland (UiN), tidligere Distriktshøgskolen i Nordland, har i dag ca studenter og ca 590 ansatte i Bodø. Universitetet er i sterk vekst og det er et presserende behov for å utvide bygningsmassen både på kort og lang sikt. UiN og Statsbygg har utarbeidet «Utviklingsplan for campus Bodø», september Målet med planen var blant annet å kartlegge hvordan en kan få det beste ut av UiN og får frem konkrete tiltak for å nå målene. Hovedfunn som lå til grunn for arbeidet med utviklingsplanen var: UiN har et pressende behov for nye arealer til dagens og fremtidens aktiviteter på Campus Bodø. Det er tilgjengelig tomtearealer på hovedcampus til en dobling av dagens arealer, forutsatt en tidsriktig regulering av tomten. Det foreligger store forventninger til UiN fra regionale interessenter (private og offentlige). Det foreligger et akutt behov for økning i antall studentboliger, samtidig som det er tilstrekkelig tomtearealer tilgjengelig for en slik utbygging. Det foreligger behov for koordinering av strategiarbeidet ved UiN som sikrer fremtidig utvikling av infrastrukturen. Universitetet har svært lite areal tilgjengelig pr student og pr ansatt. Dette skyldes at UiN har moderne lokaler som er effektivt utnyttet, men det har også sin bakgrunn i at UiN etter hvert er blitt svært trangbodd. Utbyggingspotensialet innenfor dagens reguleringsplan er fullt utnyttet. I forbindelse med utviklingsplanen ble det utarbeidete en mulighetsstudie som viser at det er gode utviklingsmuligheter på Mørkved. Dette planarbeidet skal legge til rette for en langsiktig utvidelse av universitetet med m² på hovedcampus på Mørkved 1.2 FORHOLDET TIL FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING Plan- og bygningsloven 4-1 og 12-9 sier at det for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal utarbeides planprogram og konsekvensutredning. Planprogrammet skal fastsettes av kommunestyret. Planen skal legge til rette for ca m² nybygg. Det vil si at planen faller inn under Forskrift om konsekvensutredninger Vedlegg I. Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes, pkt 1 Offentlig tjenesteyting med bruksareal på mer enn m². 1.3 HENSIKTEN MED PLANPROGRAM OG KONSEKVENSUTREDNING Formålet med planprogrammet er å få til en god planprosess og sikre tidlig avklaring av hvilke temaer som skal nærmere utredes og beskrives. Med god prosess vektlegges at materialet n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 4 av 26

5 framstilles oversiktlig, at utredet materiale gjøres tidlig tilgjengelig slik at en sikrer en best mulig dialog og medvirkning fra private og uttaleinstanser underveis. Planprogrammet vedtas politisk og skal være grunnlag for det etterfølgende planarbeidet. Det skal fastsette hvilke særskilte utfordringer og konsekvenser tiltaket kan få for miljø og samfunn og som skal utredes nærmere. Mulige avbøtende tiltak for å redusere konsekvens av tiltakets omfang og virkning skal også utredes, og i den grad det kreves, inngå som del av reguleringsplanen. 1.4 AVGRENSING AV PLANOMRÅDET Planområdet ligger på Mørkved nord for Rv 80, ca 9 km øst for Bodø sentrum. Planområdet er ca 83 daa stort og omfatter i hovedsak Statsbygg sine eiendommer på Mørkved i tillegg til Studentsamskipnaden sitt bygg og noen mindre kommunale arealer. Plangrensen går i Mørkvedveien i sør, Mørkvedtråkket i vest, Kudalsveien, Torggården og Mørkvedtråkket i nord samt i Høgliveien og Studentongan barnehage i øst. Planarbeidet skal vurdere flytting av krysset Mørkvedveien/Høglieveien og mer direkte gangforbindelse mellom UiN og idrettsanlegget. Det varslede planområdet har derfor med et areal på sørsiden av Mørkvedveien. Figur 1: Avgrensing av planområdet. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 5 av 26

6 2 Planstatus 2.1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL Kommuneplanens arealdel ble vedtatt Planområdet ligger i sin helhet innenfor det som er avsatt til bybebyggelse. Mørkvedlia idrettsanlegg på andre siden av Mørkvedveien med omliggende grøntområder er avsatt til idrettsanlegg. Et belte mellom Rv 80 og Mørkvedbukta er avsatt til Byggeområde reservert for UiN og næringsvirksomhet relatert til UiN. Det er også avsatt et areal til fremtidig næringsutvikling langs Rv 80 på Mørkved. Det pågår revisjon av kommuneplanens arealdel. Det er også planer om å starte opp et arbeid med områdeplan for Mørkved bydelssenter og for skoleanlegg ved Mørkvedbukta. Figur 2: Planstatus i kommuneplanens arealdel. Planområdet er ringet inn med blått. Illustrasjon Bodø kommune. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 6 av 26

7 Utdrag fra bestemmelsene og retningslinjene til kommuneplanens arealdel som kan få spesiell betydning for planarbeidet: 1.9 Bevaring av grøntområder (friområder, parker, hager/parker ved institusjoner) i byutviklingsområde og det er ikke tillatt med nedbygging av slike områder. Ved utarbeidelse av reguleringsplan må utbygger dokumentere at det foreligger tungtveiende grunner for omdisponering. 2.1 Byggeområder generelt. Krav om tilrettelegging for vannbåren varme i bestemmelsene til alle nye planer. Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarmeanlegg er det tilknytningsplikt. 2.2 REGULERINGSPLANER Planområdet og tilstøtende områder er regulert i planer fra 70- og 80-tallet. Området er planlagt som en del av et tyngdepunkt i en ny komplett bydel med boliger, service og arbeidsplasser. Følgende reguleringsplaner blir direkte berørt av planarbeidet: Plan ID 2409 Reguleringsplan for Nordland distriktshøyskole, vedtatt 1979 (se ill.) med tilhørende bebyggelsesplan for høgskoleområdet, vedtatt Planen regulerer universitetsområdet med Mørkvedtråkket og Studenttorget. Utbyggingspotensialet i gjeldende plan er fullt utnyttet i dag. Plan ID 2419 Mørkvedveien med tilstøtende parkeringsplass forbi planormådet, vedtatt n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 7 av 26

8 Plan ID 2420 Studentsamskipnaden ved høgskolesenteret, vedtatt Regulerer blandet formål offentlig/allmennnyttig i inntil 4 etasjer. Plan ID 2424 Felt E Nordland distriktshøgskole og Mørkvedveien vestre del (Mørkvedgården og Ingeniørgården), vedtatt i 2002 Kontor, forretning og noe bolig med relativt høy utnyttelse. Grenser til planområdet i sørvest, veien inngår i planområdet. Plan ID 2425 Studentongan barnehage vedtatt Parkeringsplassen FP ligger inne i sørøstre del av planområdet. PlanID 2423 Mørkvedlia idrettspark vedtatt Friområde, idrettsanlegg med bygg for idrettsformål. Byggeområde O2 inngår planområdet. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 8 av 26

9 Tilgrensende reguleringsplaner: Plan for Gjæran (1979) Plan for Mørkved bydelssenter (1981) Områdeplan for Mørkved sør med Rv 80 (2012), legger til rette for nye næringsarealer og ny atkomst til Mørkvedmarka via en ny rundkjøring og bro over jernbanen. Studentboliger i Mørkvedlia, planid 2433 (vedtatt ). Inntil 600 studentboliger og gangbro over Mørkvedveien. Figur 3: Oversikt over reguleringsstatus i område. Kilde Plangrensen vist med stiplet linje. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 9 av 26

10 3 Planområdet 3.1 AREALBRUK Bydelen Mørkved ble regulert og bygget ut på 70- og 80-tallet som en bydel med skole- /høyskoleanlegg, kontor og bydelssenter sentralt i området omgitt av store boligområder. Daværende Nordland distriktshøgskole var en sentral del i utviklingen av den nye bydelen. Planområdet omfatter hovedcampus for UiN på Mørkved. I nordre og sentrale del av planområdet ligger universitetsbygningene, kantinebygningen, Studentsamskipnaden og Studentsamfunnet. I øst bygges det nå et nytt studenthotell. Søndre del av planområdet mot Mørkvedveien brukes til parkering. Hovedcampus Mørkvedlia Mørkvedbukta Figur 4: Campusområdet på Mørkved. Planområdet omfatter deler av hovedcampus (Ill. Statsbygg) Dagens campus er langstrakt. I Mørkvedlia sør for hovedcampus ligger idrettsanlegg, friområder og undervisningslokaler for idrettsfag. I Mørkvedbukta 1,5 km fra hovedcampus ligger den marine forskningsstasjonen. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 10 av 26

11 Mørkvedlia sør for Mørkvedveien inneholder idrettsanlegg med bl.a. 2 innendørshaller, utendørs friidrettsanlegg og fotballbaner. Universitetet leier kontorer og fasiliteter knyttet til idrett i Mørkvedlia. Det planlegges bygging av inntil 600 studentboliger i vestre del av Mørkvedlia. Øst for campus ligger Mørkved bydelssenter med dagligvarebutikker, spisesteder/ pub, legesenter og andre servicetilbud. På andre siden av Universitetsalleen (Øvre Slekkåsveien) ligger Politihøgskolen (Ingeniørgården) og et kontorbygg (Mørkvedgården). Bodin videregående skole og den Maritime fagskolen ligger sørvest for universitetsområdet. I nord grenser universitetet til boligområder. De nærmeste boligene er i stor grad småhus/rekkehus i 2 ½ etasje. I vest ligger et felt med 3 etasjes lavblokker. Figur 5: Universitetsområdet sett fra sør. Politihøgskolen i forgrunnen. 3.2 EIENDOMSFORHOLD Universitetsområdet eies av Statsbygg. Tilstøtende gater og torg, parkeringsplassen ved Mørkvedveien samt en del restarealer eies av Bodø kommune. gnr 42 bnr 53 Mørkvedlia, torg, parkering mm Bodø kommune gnr 42 bnr 350 studentsamskipnaden Studentsamskipnaden i Nordland gnr 42 bnr 488 universitetet Statsbygg gnr 42 bnr 773 tidligere barnehage Statsbygg gnr 42 bnr 855 studenthotell Statsbygg n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 11 av 26

12 3.3 TOPOGRAFI OG LANDSKAP Campus på Mørkved ligger på et platå. Terrenget stiger slakt mot vest, nord og øst. Landskapet åpner seg opp mot sør og fra campus har man sikt til Børvasstindane. Søndre del av planområdet, faller ned mot Mørkvedveien som ligger i en forsenkning i terrenget. Terrenget stiger igjen mot Mørvedlia. Figur 6: Sikt til Børvasstindane Terrengformene har stor skala, og gir mulighet for lange siktlinjer. Samtidig er området preget av terrengkoller og slake åsrygger som deler området opp i mindre enheter. Vegetasjon på kollene forsterker denne oppdelingen. Figur 7: Åpent storskala landskap. Terrengrygger og småskog deler opp. 3.4 BEBYGGELSE OG ANLEGG Bebyggelsen innenfor planområdet omfatter undervisningslokaler og kontorer for universitetet samt studentsamskipnaden sitt bygg. Øst i planområdet er et nytt studenthotell under oppføring. Campus har en kompakt bygningsmasse i 2-3 etasjer oppført i perioden Universitetet disponerer ca m² på hovedcampus. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 12 av 26

13 Universitetet har fra etableringen på Mørkved i 1986 frem til 2012 vært gjennom ulike faser for ekspansjon knyttet til den samlede infrastruktur. Selv om utbyggingen har skjedd over 25 år fremstår bygningsmassen på hovedcampus konsentrert og helhetlig, og Universitetet i Nordland har et av landets mest moderne og kompakte campus. I løpet av denne perioden er virksomheten i Bodø samlokalisert gjennom hovedsakelig 5 ulike byggetrinn, samt mindre utbygginger og erverv av bygg. Den kompakte bygningsmassen på hovedcampus har god intern kommunikasjon. Figur 8: Hovedinngangen 3.5 KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Det er ingen kjente arkeologiske funn i området. Campus er i stor grad bearbeidet og utbygd i nyere tid så det vurderes heller ikke å være potensiale for fornminnefunn. Bebyggelsen i området er fra etter 1986 og har ikke kjent kulturhistorisk verdi. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 13 av 26

14 3.6 GRØNTDRAG OG TURFORBINDELSER Gangveien Mørkvedtråkket går gjennom området og knytter sammen Mørkved bydelssenter, universitetet og Bodin videregående. Studenttorget er et opparbeidet byrom langs Mørkvedtråkket. Opprinnelig hadde distriktshøyskolen hovedinngang mot Mørkvedtråkket, men etter etablering av de nye byggetrinnene er inngangen og tyngdepunktet i anlegget blir flyttet sørover. Figur 9: Mørkvedtråkket gjennom campus. Foran hovedinngangen er et enkelt parkanlegg. Den bjørkeskogkledde Slekkåsen ligger mellom campus og Mørkvedveien. Det er også et skjermet atrium mellom bebyggelsen. For øvrig er uteområdene i planområdet dominert av parkeringsarealer. Mørkvedlia sør for planområdet og turkorridorene fra universitetsområdet mot Høglia er svært viktige friluftslivsområder. Planområdet har ingen tilrettelagte områder som brukes av barn og unge, men det ligger mellom boligområder, bydelssentret samt idrettsanlegg og inngår derfor i et viktig gangveisystem for barn og unge. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 14 av 26

15 Søk i naturdatabase (DN) og Artskart (Artsdatabanken) vider at det ikke er registrert naturvernområder eller registrerte viktige naturtyper i området. Det er gjort observasjoner av rødlistearten fiskemåke. Figur 10: Verdi friluftsområder. Kilde Bodø kommune. 3.7 VEISYSTEM OG TRAFIKK Kjøreveier Kjøretilkomst til universitetsområdet skjer på den kommunale samleveien Mørkvedveien som leder ut på RV 80 i Hunstadkrysset i vest og Bertneskrysset i øst. Veien fra det østre krysset er smal under jernbanen og det er regulert nytt kryss med bro over jernbanen. Realiseringen av denne ligger er stykke frem i tid. Mørkvedveien har god standard med 6-7 m kjørebane og 3-3,5 m gang/sykkelvei på nordsiden av veien. ÅDT i veien er 7000 kjøretøy. Fra Mørkvedveien når man hovedinngangen til UiN og de store parkeringsplassene i front fra Universitetsalleen eller fra Øvre Slekkåsveien via Høgliveien. Kjøretilkomst til kantinen, Torggården og Studentsamskipnaden skjer fra Kudalsveien i nord, via Høgliveien. Kudalsveien er stengt med bom ved Studentsamskipnaden for andre kjøretøy enn buss. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 15 av 26

16 Det er to vareleveringer til UiN, i øst og vest. Begge varemottakene nås via gangveien Mørkvedtråkket. Ved den østre vareleveringen er det regulert innkjøring med snuplass. Denne er aldri blitt etablert. Figur 11: Veinett i planområdet Gang- og sykkelveier Det er gang-/sykkelvei langs RV 80 fra Mørkved mot sentrum. G/s-vei langs Mørkvedveien og gangbro over jernbanen/rv80 knytter universitetsområdet til dette systemet. Det er regulert inn gangbro over Mørkvedveien i forbindelse med plan for studentboliger i Mørkvedlia. Mørkvedtråkket er en sentral g/s- forbindelse gjennom Mørkvedområdet. Internt på Campus er det et nett av gangveier og fortau i søndre del. Tverrforbindelsene mellom Mørkvedtråkket og det søndre campusområdet skjer i enten utenom universitetsbygget eller i innvendige forbindelser. Forbindelsen mellom campus og idrettsanlegget i Mørkvedlia går på g/s-veg langs Mørkvedveien med kryssing av veien i gangfelt ved idrettsanlegget. Det er ønske om å forberede denne forbindelsen. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 16 av 26

17 Figur 12:Utsnitt fra temakart sykkel, kommuneplanens arealdel. Rødt er eksisterende sykkelveier, blått er blandet trafikk Kollektivtransport Det er nylig satt i verk en ny linjestruktur for bussene i Bodø. UiN betjenes nå av linje 1 Langstranda - sentrum - Bjørndalslia og linje 2 Løpsmarka - sentrum - Bodøsjøen - Skavdalslia. Det er dermed mulig å reise kollektivt med direktelinjer fra store deler av Bodø. Linje 1 tar 20 minutter mellom UiN og sentrum og går med 15 minutters intervall hele dagen frem til kl. 18 og hvert 30. minutt om kvelden. Linje 2 tar 25 minutter til sentrum og går hvert 30. minutt om dagen og hver time om kvelden. Til tross for at UiN har et godt kollektivtilbud er det få som benytter kollektivtransport og mange kjører bil. Bussholdeplassene ligger i Kudalsveien like nord for UiN og i Osphaugveien i vest. Disse plasseringene vil bli perifere i forhold til en utvidelse av UiN mot sør. I arbeidet med nytt kollektivsystem var forskjellige løsninger for valg av kollektivtrasé forbi universitetet vurdert av ansvarlige myndigheter. Blant annet ble det vurdert å legge holdeplassen ved hovedinngangen til universitetet eller i Mørkvedveien. Det ble forkastet fordi man ikke ønskte en delt holdeplassløsning på begge sider av UiN. Regionbussene går langs RV 80. Det er etablert togstopp på Mørkved med 4-8 avganger/ankomster til fra Mosjøen og Rognan samt Bodø sentrum. Stoppet ligger ca 700 m fra hovedinngangen på UiN sørvest for Mørkvedlia idrettspark og like nedenfor de planlagte studentboligene. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 17 av 26

18 3.7.4 Parkering Store deler av de ubebygde arealene brukes i dag til parkering. Det ligger store parkeringsplasser i fronten av anlegget og mindre anlegg spredt rundt i området. På Statsbygg sin tomt på Mørkved er det totalt 470 parkeringsplasser. Mørkved hører til sone C i henhold til Bodø kommune sine parkeringsvedtekter. Kommunens parkeringnorm for universitet har som minstekrav 0,5 p-plaser pr. årsverk og 0,05 plasser pr. student. For sykkel er kravet henholdsvis 1 plass og 0,1 plasser. Parkeringsnormen er under revisjon og man kan forvente lavere parkeringsdekning i Mørkvedområdet. Pr i dag er det 590 ansatte i Bodø og 5600 studenter. Det tilser at det skulle vært 575 parkeringsplasser på Mørkved. Selv med de store parkeringsarealene som er på campus i dag er det altså for få plasser til å oppfylle normens minstekrav. Figur 13:Universitetsalleen som går fra Mørkvedveien opp til campus. Parkeringsarealer langs Mørkvedveien er første møte med UiN. 3.8 TEKNISKE INSTALLASJONER Det ligger eksisterende VA-ledninger i planområdet. En kommunal hovedvannledning ligger under parkeringsplassen sør for campus. Byteknikk, Bodø kommune opplyser at det er restriksjonssone på 6 m på hver side av ledningen. Ledningene vil bli tatt hensyn til i planleggingen, men det kan bli aktuelt å legge til rette for å flytte ledningen i forbindelse med bygging i dette området. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 18 av 26

19 4 Tiltaket «Kompakt, fleksibel, åpen og utadrettet» Visjonen for campus Bodø 2030 Den nye Universitetet i Nordland har store ambisjoner for den fremtidige utviklingen.tyngden av universitetets aktiviteter skal fortsatt være på hovedcampus. Forbindelsen mellom hovedcampus og universitetsfunksjonene i Mørkvedbukta skal sikres gjennom åpne parkarealer, stier og veiløsninger. Planen for hovedcampus på Mørkved skal legge til rette for en helhetlig utvikling der funksjonalitet, estetisk utforming og bærekraft er i fokus, et Campus som vil være attraktivt for fremtidens studenter og ansatte. Universitetet skal være et «grønt universitet» med gode kollektivløsninger til Bodø sentrum. Nærhet til naturen, enkel tilgang til omkringliggende friluftsområder og utsikten mot Børvasstindene skal fortsatt kjennetegne universitetet. Bærekraft er et begrep som samler de fleste utfordringene i planarbeidet. Bærekraft vil være et grunnleggende prinsipp for vurderingen av kvaliteter i campusområdet. Det er et mål å skape attraktive miljøer på en måte som bidrar til redusert ressursbruk og samtidig har en økonomisk realitetsorientering. 4.1 INNHOLD I PLANARBEIDET Planen skal legge til rette for m² nytt bygningsvolum for universitetet ved hovedcampus på Mørkved. Området skal videreutvikles med en kompakt bygningsmasse som konsentrerer aktivitetene og gir rammer for en trinnvis utvikling. o Utvidelse av undervisningslokalene. o Kontorer mm for universitetet. o Eventuell forskningspark. Et sambruksprosjekt mellom universitetet og næringslivet i Nordland. Bebyggelsen skal være mer synlig ved ankomsten til campus, dvs trekkes ned mot Mørkvedveien. Planen skal gi rammer for tomteutnyttelse og byggehøyder. Den vil fastlegge en struktur med et samlende grep som ligger fast, og der byggeområdene gir rom for en fleksibilitet som kan ta opp i seg fremtidige/endrede behov for universitetet. Utbyggingen skal ivareta bakenforliggende boliger. Byggehøyder og byggelinjer fastsettes der det er viktig av hensyn til omgivelsene eller for å sikre gode uterom på Campus. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 19 av 26

20 Planen skal tilrettelegge for sammenhengende gang-/sykkelforbindelser til rekreasjonsarealer, studentboliger, lokalsenter og nærområdet for øvrig, samt sikre en funksjonell og attraktiv forbindelse mot Mørkvedlia og Mørkvedbukta. Legge til rette for gjennomgående grøntdrag som sikrer sammenhengende forbindelser og sentralt plasserte uteområder - som møteplasser for studentene og som attraktive rekreasjonsarealer. Justering av dagens avkjørsler dersom det gir gode løsninger for utnyttelsen av området. Løsninger for varelevering og avfallshåndtering. Vurdere innpassing av busstrasé gjennom campus eller på sørsiden av området og sentralt plassert bussholdeplass, samt god gangforbindelse mot holdeplass for tog. Vurdere parkeringsløsning og parkeringsdekning med tanke på redusert bilbruk og lavere parkeringsdekning enn dagens situasjon. I forbindelse med utviklingsplan for campus Bodø er det utarbeidet en mulighetsstudie for Statsbygg sin eiendom. Denne viser at det er potensiale for en dobling av dagens arealer på Mørkved. Figur 14: Volumstudie fra Utviklingsplan for campus Bodø ill. Arkitektstudio 4.2 ALTERNATIVER SOM SKAL VURDERES Utvikling av ulike alternativer innenfor planområdet skal skje som en del av plan og utredningsprosessen. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 20 av 26

21 5 Konsekvenser for miljø og samfunn. Behov for utredninger Hensikten med KU er å få oversikt over vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av planen og når det fattes vedtak. Aktuelle utredningstemaer er de temaene som antas å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Utredningen skal klarlegge verdi-, omfang- og konsekvensgrad. Det skal redegjøres for avbøtende tiltak. Tema hvor det foreligger tilstrekkelig kunnskap gjennom andre planer, analyser og utredninger, eller som er tilfredsstillende utredet i overordnet plan vil ikke bli utredet på nytt. 5.1 LANDSKAP (NÆR OG FJERNVIRKNING) OG GRØNTSTRUKTUR Viktige problemstillinger er knyttet til tiltaket sin virkning på terreng og landskap. Hvordan tiltaket kan videreutvikle lokale landskapstrekk og de grønne forbindelsene gjennom / forbi området. Tilgjengelig materiale Gjeldende reguleringsplaner Utviklingsplan for campus Bodø Metode og hva konsekvensutredningen skal omhandle Det skal utarbeides en landskapsanalyse som omhandler: Topografiske særtrekk Synlighet Sårbare områder Grønnstruktur og vegetasjon Friluftsliv. Forbindelse til omkringliggende turområder mm. Barn og unges interesser i området Definisjon av influensområdet til planen Analysen samordnes med stedsanalysen under byutvikling. På bakgrunn av analysearbeidet skal konsekvensutredningen gjøre rede for: 1. Tiltakets innvirkning på det overordnete landskapet (fjernvirkning, silhuett) n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 21 av 26

22 2. Hvilke virkninger tiltaket vil ha på det lokale bydelslandskapet (nærvirkning) og hvordan det ivaretar stedets terrengformer og utnytter disse i utviklingen av området. 3. Hvordan tiltaket ivaretar og styrker grøntstrukturen på campus og i bydelen. (Skaper sammenhenger og klargjør forbindelser.) Presentasjonsform Temaet vil bli belyst gjennom tekst, skisser, foto, snitt og 3D visualiseringer/3d-modell. 5.2 BYUTVIKLING, BYSTRUKTUR, BYGGEHØYDER OG ESTETIKK Viktige problemstillinger er knyttet til tiltakets virkninger på bydelen Mørkved og hvordan bygningenes høyder og volumfordeling påvirker sol- og utsiktsforhold for nærliggende bebyggelse. Et sentralt tema er også hvordan bebyggelsesstrukturen kan bidra til å skape gode romlige sammenhenger på campus og å synliggjøre UiN. Tilgjengelig materiale Gjeldende reguleringsplaner Utviklingsplan for campus Bodø Metode og hva konsekvensutredningen skal omhandle Det skal utarbeides en stedsanalyse av planområdet for å klarlegge dagens situasjon, samt frambringe et underlag for vurdering av tiltakets konsekvenser. Analysen vil ha følgende innhold: Arealbruk og viktige målpunkt i nærheten Lokalklima. Vind og solforhold Siktlinjer, barrierer, utsikt Romlige forhold Visuelt møte med UiN. Hvordan annonserer UiN seg når man kommer til området? Bebyggelse, struktur og byggehøyder Viktige uterom Identitetsskaperne elementer Definisjon av influensområdet til planen Analysen samordnes med landskapsanalysen under landskap og kartleggingen av trafikk. Arbeidet suppleres med studier i 3D-modell og befaringer. På bakgrunn av analysearbeidet skal konsekvensutredningen gjøre rede for: 1. Tiltakets virkninger i forhold til å øke tilgjengeligheten til området og knytte området til omkringliggende bydel. 2. Tiltakets bidrag til å gjøre atkomsten til UiN tydelig lesbar og til å markere universitetet i bybildet. 3. Hvordan tiltaket ivaretar eller bedrer eksisterende bydelsstruktur og forbindelsen til viktige målpunkter i området, og innpasser nye uterom og gangarealer. 4. Tiltakets innbyrdes høyder, volumer, massefordeling og struktur i forhold til plassering og innpassing i omkringliggende bylandskap. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 22 av 26

23 5. Hvordan tiltaket forholder seg til tilstøtende boliger med tanke på avstand mellom boligene og ny bebyggelse samt innkikk/utsikt. 6. Ulike parkeringsløsninger sin innvirkning på området. Variabler er antall parkeringsplasser og parkering under bakken/ i dagen. 7. Hvordan tiltaket påvirker klimatiske forhold som vind og sol på utearealer og mulighet for dagslys i universitetsbygningene. Presentasjonsform Temaet vil bli belyst gjennom tekst, skisser, bilder og prinsippdiagrammer, snitt og volumstudier vist i form av 3D visualiseringer/3d-modell. 5.3 TRAFIKK OG PARKERING En utvidelse av universitetet gir økt transportbehov. I hvilken grad dette transportbehovet skjer med bil, kollektiv eller gang/sykkel avhenger av begrensinger og krav samt hvordan det blir tilrettelagt for de ulike trafikantgruppene. Tilgjengelig materiale Gjeldende reguleringsplaner Gjeldende normer for vei, gate og parkering Metode og hva konsekvensutredningen skal omhandle Sentrale tema i utredningen vil være veisystem i planområdet, kryssutforming, trafikksikkerhet og trafikkøkning som følge av tiltaket, tilrettelegging for sykkel, inklusive sykkelparkering, attraktive gangforbindelser til og gjennom området, potensiale for bedre kollektivløsninger og parkeringsdekning og ulike parkeringsløsninger. Definisjon av influensområdet til planen. Trafikk: Trafikksikkerhet vurderes kvalitativt, herunder kryss, med utgangspunkt i forventet trafikkvekst. Gang- og sykkelforbindelser: Forbindelser til og gjennom campus samt mellom campus og bussholdeplasser i området må belyses. Analyse av gang- og sykkellinjer og tilgjengelighet gjøres ved hjelp av kvalitative vurderinger og målinger på kart. Mulige konflikter mellom gående, syklende og biltrafikk skal redegjøres for, herunder kryssing av Mørkvedveien. Tilrettelegging for sykkelatkomst og sykkelparkering gjøres kvalitativt. Kollektivtrafikk Det vil bli vurdert å legge til rette for busstrasé med holdeplass mer sentralt på campus. Parkering Vurdering av ulike grader av parkeringsdekning opp mot forventet trafikkvekst gjøres ved hjelp av enkle beregninger. Konsekvenser for parkering i nabolagene rundt universitetet må belyses. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 23 av 26

24 5.4 STØY Presentasjonsform Temaet vil bli belyst gjennom tekst, skisser, foto og temakart. Økt trafikk til området og eventuell justeringer av veitraseer kan få innvirkning på støyforholdene i nærmiljøet. Metode og hva konsekvensutredningen skal omhandle: Vurdering av fremtidig støyutbredelse av veitrafikkstøy langs Mørkvedveien for 0-alternativet, dvs. uten utvidelse av campus fremskrevet 20 år frem i tid. Vurdering av fremtidig støyutbredelse langs veien med økt trafikk som følge av tiltaket. Beregningene gjennomføres i henhold til Nordisk beregningsmetode for veitrafikk og med utgangspunkt i støyretningslinjen T Eventuelle avbøtende tiltak vil bli vurdert. Presentasjonsform Temaet vil bli belyst gjennom støysonekart og opptelling av berørt bebyggelse. 5.5 SAMMENSTILLING OG ANDRE VIRKNINGER SOM VIL BLI VURDERT I PLANARBEIDET Konsekvensutredningen etter konsekvensutredningsforskriften vil bli tatt inn i planbeskrivelsen og sammenfattet slik at virkningene av planen kommer frem. I tillegg til KU-temaene vil planbeskrivelsen også skildre andre virkninger planen har for natur, miljø og samfunn med eventuelle avbøtende tiltak. Andre tema som er relevante for planarbeidet og som vil inngå i planbeskrivelsen: Forholdet til overordnede planer. Forholdet til kravene i Naturmangfoldloven kap II: - Naturverdier - Biologisk mangfold - Verdifull vegetasjon - Økologiske funksjoner Planens innvirkning på barns interesser i området. Universell tilgjengelighet. Innvirkning på teknisk infrastruktur (Vann og avløp, trafo). ROS-analyse basert på retningslinjene til DSB, Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Analysen vil inneholde fareidentifikasjon, sårbarhetsvurdering, risikovurdering og peke på risikoreduserende tiltak. Risiko vurderes innenfor tre kategorier: Liv og helse, miljø samt materielle verdier. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 24 av 26

25 6 Planprosess 6.1 ORGANISERING I tråd med Plan og bygningsloven er Bodø kommune ansvarlig planmyndighet og vedtar planprogram og reguleringsplan, etter vurdering av høringsuttalelser og innspill til planarbeidet. Det er etablert en arbeidsgruppe som har ansvar for gjennomføring av planarbeidet. Gruppen består av Statsbygg (tiltakshaver), representanter for Universitetet i Nordland og Norconsult. Bodø kommune vil bli invitert til å delta i arbeidsgruppemøtene etter behov. Det vil også bli etablert en ressursgruppe med representanter for ulike berørte myndigheter som Nordland fylkeskommune, Studentsamskipnaden, Politihøgskolen, Bodin videregående skole/maritime høgskole og eventuelt Statens vegvesen og Bodø næringsforum. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 25 av 26

26 6.2 FREMDRIFT Universitetet i Nordland - reguleringsplan og konsekvensutredning Fremdriftsplan Fase Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Høring av forslag til planprogram 6 uker Fastsette planprogram Mulighetsstudie Reguleringsplan med konsekvensutredning Saksbehandling 1. gangs behandling Offentlig ettersyn Bearbeide til 2. gangs behandling Vedtaksprosess 6.3 MEDVIRKNING OG INFORMASJON Det vil bli lagt opp til medvirkning på flere nivå i samsvar med kravene i Plan- og bygningsloven. I tillegg vil følgende medvirkningsprosesser bli gjennomført: Ideseminar: Tidlig i planarbeidet ble det arrangert et ideseminar der representanter fra universitetet, studentsamskipnaden, studentene, Bodø kommune og fylkeskommunen deltok for å komme med informasjon og ideer til planarbeidet. Informasjonsmøte: Det vil bli holdt åpent informasjonsmøte for naboer og andre berørte i løpet av skissefasen, før endelig plan ferdigstilles og sendes inn til offentlig ettersyn. Organisasjonene internt på UiN orienteres i egne møter i regi av universitetet. n:\513\22\ \5 arbeidsdokumenter\54 planprogram\planprogram universitetet i nordland docx Side 26 av 26