Compliance i rekruttering og ansettelser

Transkript

1 Compliance i rekruttering og ansettelser Næringsforeningen 18. januar 2018 v/advokat Wenche Voll-Tungland

2 Onsdag 17. januar 2018 Side januar 2018 Compliance i rekruttering og ansettelser

3 Onsdag 17. januar 2018 Side januar 2018 Compliance i rekruttering og ansettelser

4 Agenda for dagen Ansettelse i Norge fra Norge Omfattende regelverk Ansettelse fra utland Ulike måter å rekruttere fra utlandet på Hvilke regler gjelder når er man i compliance? Sosial dumping Utsendingsdirektivet Håndhevingsdirektivet Trender

5 Rekruttering fra Norge i Norge Ansatte i Norge Før ansettelse ved rekruttering: få lovregler som gjelder Offentlig ansatte Gjeninntredelsesrett av tidligere ansatte Midlertidige stillinger 3 år og 4 år Etter ansettelse - en rekke regler som gjelder, eks: Arbeidsmiljølov Tariffavtaler Ferielov Skattelov Trygdelov Side 5

6 Rekruttering fra utlandet- En arbeidsverden i endring?

7 Rekruttering fra utlandet Ulike måter man rekrutterer arbeidskraft på fra utlandet Ansette lokalt i Norge Innstasjonere fra utenlandsk selskap Sesongarbeidere Entreprise Innleie Forretningsreisende (FBT) Endringer de senere år hva er trendene? Vår oppfatning - stadig flere forretningsreisende og/eller som arbeider i korte perioder, nedgang i lengre arbeidsforhold Fri flyt over landegrensene? Hvilket lands regelverk skal man følge? Skatt, Trygd, Immigrasjon Side 7

8 Rekruttering fra utlandet forpliktelser og utfordringer Utgangspunkt: Samme bestemmelser som for norske arbeidstakere gjelder, men: Skatteavtaler kan begrense Trygdeavtaler kan begrense Immigrasjonsbestemmelser Entreprise vs. innleie Side 8

9 Rekruttering fra utlandet forpliktelser og utfordringer Skattemessige forhold Rapportering til skattemyndighetene RF 1199 «Alle oppdrag gitt til utenlandske underleverandører» Registrering av utenlandske arbeidsgivere i enhetsregisteret Vurdering av fast driftssted for utenlandske arbeidsgivere Rapportering av lønn Vurdering av skatteplikt for den som rekrutteres Skattemessig bosted for den ansatte Etter norsk internrett Etter skatteavtale Side 9

10 Rekruttering fra utlandet forpliktelser og utfordringer Trygdemessige forhold Utgangspunkt: alle som arbeider i Norge eller bosatt i Norge er medlem i folketrygden Trygdeavtaler Innen EU/EØS Utenfor EU/EØS Forenklinger Har vært og er - behov for forenklinger og samkjøringer Samarbeid mellom land med utveksling av informasjon Utfordringer Tiden ting tar tid Side 10

11 Rekruttering fra utlandet forpliktelser og utfordringer Immigrasjon Kan ha store konsekvenser Innen EU/EØS Registrering, SUA Utenfor EU/EØS Søknad UDI relativt omfattende prosess Side 11

12 Sosial dumping Økende flyt av arbeidskraft over landegrensene har medført økt behov for reguleringer Det begynner dessverre å bli en del eksempler av dette : Side 12

13 Sosial dumping Hva er sosial dumping? Arbeidsinnvandring Kampen mot sosial dumping Lover og regler Sanksjoner og konsekvenser Sosial dumping i Norge Side 13

14 Hva er sosial dumping? «Arbeidsinnvandring der utenlandske arbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn de nasjonale arbeidstakerne» Generell reduksjon i lønninger innen et felt som følge av utenlandsk arbeidskraft Praksis: oppstår når det er store lønnsforskjeller mellom to land Side 14

15 Arbeidsinnvandring Side 15

16 Arbeidsinnvandring - hvor kommer de fra? Side 16

17 Arbeidsinnvandring - hvor kommer de fra? Ved inngangen til 2016 var ca personer fra EU-landene i Øst-Europa sysselsatt i Norge. Polen og Litauen er de to dominerende avsenderlandene (nær 80 %) Ca. 25 % på korttidsopphold (ikke bosatt) Økning i sysselsatte fra Øst-Europa på mellom % i årene Tallene stagnerte noe fra 2015 til 2017, men på vei oppover Tall fra 2017 Side 17

18 Kampen mot sosial dumping - regelverk Hvilke lover gjelder på området? Arbeidsmiljøloven Ferieloven Arbeidsmarkedsloven Likestillingsloven Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Forskrifter om allmenngjorte tariffavtaler Side 18

19 Allmenngjorte tariffavtaler Gjelder for alle som utfører arbeid innen det spesifikke området, selv om man ikke er en del av avtalen Allmenngjøringsloven: Gjelder fastsetting av lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid i annens tjeneste i Norge Formål: Å sikre utenlandske arbeidstakere likeverdige lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidstakere har, samt hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet Virkemiddel: Oppnevnelse av tariffnemnd med fullmakt til å treffe vedtak om allmenngjøring av landsomfattende tariffavtale Side 19

20 Allmenngjorte tariffavtaler forts. Per i dag er det gjort vedtak om allmenngjøring innenfor følgende områder: Byggeplasser (for bygningsarbeidere) Elektrofag Fiskeindustribedrifter Godstransport på vei Jordbruks- og gartnerinæringene Persontransport med turbil Renhold Skips- og verftsindustrien Hotell, restaurant og catering Gjelder både faglærte og ufaglærte arbeidstakere, men ikke for lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak Minimumsregler Side 20

21 Allmenngjorte tariffavtaler forts. Arbeidstaker på byggeplasser skal ha minstelønn per time på: For faglærte: 193,60 kroner For ufaglærte uten bransjeerfaring: 174,00 kroner For ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring: 181,50 kroner For arbeidstakere under 18 år: 116,70 kroner Arbeidstakere i skips- og verftsindustrien: For fagarbeidere: 169,44 kroner For spesialarbeidere: 161,72 kroner For hjelpearbeidere: 154,09 kroner Arbeidstakere innen renhold ansatt hos private renholdsbedrifter: Over 18 år: 169,37 kroner Under 18 år: 122,76 kroner Side 21

22 Allmenngjorte tariffavtaler forts. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at reglene overholdes Evt. Petroleumstilsynet for olje og gassrelatert virksomhet Brudd på reglene: Tvangsmulkt Pålegg om stans Politianmeldelse Arbeidsmiljøloven 19-1 og allmenngjøringslova 15: «bøter eller fengsel inntil ett år» Under særlig skjerpende omstendigheter: «fengsel inntil 3 år» Side 22

23 Kampen mot sosial dumping - regelverk Forskrift av 16. desember 2005 nr.1566 (Utsendingsforskriften) Jf. Aml. 1-7 Direktiv 2014/67/EU (Håndhevingsdirektivet) i kraft 1. juli 2017 Implementeres ved endring av arbeidsmiljøloven og Utsendingsforskriften Side 23

24 Utsendingsdirektivet Europaparlaments- og rådsdirektiv 96/71/EF av 16. desember 1996 om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting (Utsendingsdirektivet) Gjort til en del av norsk rett gjennom arbeidsmiljøloven 1-7 og forskrift av 16. desember 2005 nr.1566 (Utsendingsforskriften) Formål: Tilrettelegge for fri bevegelighet av tjenester på tvers av landegrensene i EU, og samtidig sikre visse lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere Side 24

25 Utsendingsdirektivet forts. Hovedregel jf. artikkel 3: Utsendt arbeidstaker skal sikres vertslandets lønns- og arbeidsvilkår fra første dag av en utsending Minimumsdirektiv ikke til hinder for mer gunstige arbeids- og ansettelsesvilkår for arbeidstakerne Gjelder for alle foretak i medlemslandene som sender arbeidstakere til en annen medlemsstat Side 25

26 Utsendingsdirektivet forts. Arbeidsmiljøloven 1-7 Utsendt arbeidstaker: Med utsendt arbeidstaker menes «arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til» Herunder: Underentreprise Utenlandsk transportvirksomhet Norsk foretak leier inn vikarer fra et utenlandsk bemanningsforetak Arbeidstaker i et utenlandsk selskap sendes til et selskap i Norge som tilhører samme konsern (utstasjoneringer) Norsk privatperson kjøper tjeneste fra utenlandsk foretak Side 26

27 Utsendingsdirektivet forts. Unntak fra reglene om lønn og betalt ferie for «installasjons- og monteringsarbeid i tilknytning til leveringskontrakter» der utsendingen varer kortere enn 8 dager Direktivet lister opp minimumsvilkår om følgende: Arbeidstid og hviletid Minste antall feriedager med lønn pr. år Minstelønn Vilkår for utleie av arbeidstakere Vernetiltak med hensyn til arbeids- og ansettelsesvilkår for gravide kvinner Kvinner som nettopp har født, og barn og ungdom Regler om likebehandling av menn og kvinner mv. Side 27

28 Utsendingsdirektivet forts. EU-domstolen avsa dom i sak C-396/13 om innholdet i minstelønnsbegrepet i Utsendingsdirektivet: Gjaldt polske elektrikere utestasjonert i Finland. Den finske fagforeningen mente at arbeiderne ikke fikk riktig lønn og riktig kompensasjon for dekking av utgifter til reise, kost og losji. En finsk domstol ba EUdomstolen om å tolke Utsendingsdirektivet EU-domstolen slo fast at det polske firmaet må betale sine ansatte etter den finske allmenngjorte tariffen og ikke etter polske regler Innholdet i minstelønnsbegrepet i Utsendingsdirektivet skal altså fastlegges av lovgivningen i vertslandet Side 28

29 Håndhevingsdirektivet Erfaring etter 20 år med Utsendingsdirektivet viser at Utsendingsdirektivet ikke fungerer etter sin hensikt Stor arbeidsinnvandring fra EU Manglende oppfølging fra medlemsstatene Usikkerhet rundt praktisering EU vedtok Håndhevingsdirektivet 15. mai 2014 for å presisere og sikre bedre etterlevelse av reglene Stortinget har vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven og Utsendingsforskriften, som gjør at Håndhevingsdirektivet blir en del av norsk rett med virkning fra 1. juli 2017 Side 29

30 Håndhevingsdirektivet forts. Håndhevingsdirektivet er ment å motvirke misbruk og omgåelse av utsendingsreglene samt sende et tydelig signal om at arbeidslivskriminalitet er uakseptabelt Skal oppnås gjennom økt fokus på krav om bedre informasjon og myndighetssamarbeid over landegrensene Side 30

31 Håndhevingsdirektivet forts. Håndhevingsdirektivet fastsetter bl.a. følgende : Opplysninger lett og allment tilgjengelige Plikt om lønnslipper eller tilsvarende dokumentasjon. Plikt om arbeidsavtaler, oversikt over arbeidstiden og lønnslipper tilgjengelig på den norske arbeidsplassen på nordisk eller engelsk språk Den utsendte arbeidstakeren får rett til å kreve refundert evt. urimelig høyt vederlag for bolig fra arbeidsgiver Side 31

32 Håndhevingsdirektivet forts. Postkasseselskap? Norge: Mer fokus på hvordan situasjonen er ute (postkasseselskap) Mer kompetanse hos NAV og Skatt Er formålet kun å få ansatte inn? Dyrt å rydde opp Plikt for medlemsstatene til å bistå hverandre Side 32

33 Kampen mot sosial dumping - sanksjoner Bred enighet på Stortinget at stadig grovere arbeidslivskriminalitet er et økende problem NTAES etablert juni 2016 Nasjonalt Tverretatlig Analyse- og Etterretningssenter for bekjempelse av arbeidskriminalitet Samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Tolletaten, NAV og Arbeidstilsynet under ledelse av Økokrim Fem politidistrikt har fått såkalte A-krimenheter Skal avdekke organisert arbeidskriminalitet og bakmenn, og bidra til en sunn, ærlig konkurranse i de ulike bransjene A-krim Rogaland opprettet 2015 Side 33

34 Kampen mot sosial dumping - sanksjoner I 2016 ble totalt 254 kriminelle nettverk og saker avslørt A-krim Rogaland - Resultater 2016: 40 aksjoner og kontroller av større omfang 720 virksomheter og selskaper kontrollert 700 personer kontrollert 18 aktører er satt ut av spill 32 nettverk identifisert 29 personer er utvist fra landet Avdekket 1 menneskehandelssak Etterberegnet 50 millioner kroner i unndratt inntekt og 11,5 millioner kroner i unndratt merverdiavgift 5 personer anmeldt for trygdesvindel, 6 personer anmeldt for brudd på skatte- og avgiftslovgivningen, 4 anmeldelser for brudd på arbeidsmiljøloven og 52 saker opprettet av politiet Side 34

35 Kampen mot sosial dumping - sanksjoner Side 35

36 Kampen mot sosial dumping sanksjoner Andre mulige sanksjoner/reaksjoner? Boikott Negativ omtale i media Skatteetaten flere bøter og pålegg? Aksjoner? Personallister fra 1. januar 2014 NAV omlegging av praksis ved utdeling av kontrakter? Side 36

37 Sjekkliste - hvordan kan man sikre seg? ü ü Noen (få) av punktene du bør tenke på: Er det inngått skriftlig arbeidsavtale med de ansatte (aml. 14-5, 1. ledd) Er ferieloven hensyntatt? ü Er avtalen i samsvar med minimumskravene i 14-6? ü ü Utbetales det lønn i samsvar med forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler? Er det inngått avtale med (de utsendte) arbeidstakerne om dekning til reise, kost og losji? (allmenngjøring av tariffavtaler 6, 4. ledd) ü ü ü ü ü ü ü ü ü Betaler virksomheten minst 40% tillegg til lønnen for overtidsarbeid? Har arbeidstakerne fått HMS kort dersom byggeplass? Finnes det oversikt over arbeidstider, og gjennomsnittsberegninger av arbeidstid? Finnes det personallister om nødvendig? Er arbeidstakerne definert som innleide arbeidstakere? Er RF-1199 rapportering foretatt ved innleie/entreprise fra utlandet? ID-kontroll? Har virksomheten som hovedleverandør i kontrakten med underleverandør informert om minstelønnskrav? Verneutstyr? Side 37

38 En arbeidsverden i endring fremtiden Hvordan blir det i fremtiden? Om 10 år? Færre reisende? Flere reisende? Økende bruk av hjemmekontor? Hvordan vil digitaliseringen påvirke oss? Side 38

39 Vi vet ikke hvordan fremtiden vil bli, men noe vet vi DID YOU KNOW Side 39

40 Kontakt informasjon Wenche Voll-Tungland Senior Manager Advokat Tlf.: E-post: Side 40

41 Takk for oppmerksomheten Spørsmål?