MASSEDEPONI SØRBORGEN GEOTEKNISK RAPPORT

Transkript

1 Oppdragsgiver Rapporttype Geoteknisk vurderingsrapport MASSEDEPONI SØRBORGEN GEOTEKNISK RAPPORT

2

3 - 2-1 INNLEDNING/ORIENTERING Generelt REGELVERK Geoteknisk kategori Pålitelighetsklasse (CC/CR) og tiltaksklasse Kontrollklasse Flom og skredfare VURDERINGER IHT. NVE 7/ FORUTSETNINGER Grunnundersøkelser Terreng/topografi og grunnforhold Tidligere utførte arbeider Områdeavgrensing og faregradsevaluering Krav til sikkerhet Beregningsprofiler Stabilitetsberegninger analysemetoder og bruddtyper Laster og forutsetninger STABILITETSBEREGNINGER - MATERIALPARAMETRE Tyngdetetthet Udrenert skjærfasthet Anisotropi og tøyningskompatibilitet Effektiv skjærfasthet Poretrykksforhold Kvalitet av grunnundersøkelser STABILITET BEREGNINGSRESULTATER OG VURDERINGER Fylling nord-vest Sunndalen og forlengelse av ravine sør for Sørborgen skole Erosjon UTFØRELSE OG KONTROLL OPPSUMMERING OG KONKLUSJON REFERANSER Rambøll Norge AS NO MVA

4 - 3 - TEGNINGER Tegn. nr. Tittel Målestokk 201 Oversiktskart 1: _rev02 Situasjonsplan Utførte undersøkelser og beregningsprofiler 1: _rev02 Situasjonsplan med indikasjon av sprøbruddmateriale 1: Profil A dagens situasjon totalspenningsanalyse ADP 1: _rev01 Profil A situasjon med tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: Profil B dagens situasjon totalspenningsanalyse ADP 1: _rev01 Profil B situasjon med tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: _rev02 Profil C dagens situasjon totalspenningsanalyse ADP 1: _rev02 Profil C situasjon med tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: Profil D dagens situasjon totalspenningsanalyse ADP 1: _rev01 Profil D situasjon med tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 380 dagens situasjon totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 380 dagens situasjon Effektivspenningsanalyse 1: Profil 380 situasjon med tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 380 situasjon med tiltak Effektivspenningsanalyse 1: Profil 450 dagens situasjon totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 450 dagens situasjon Effektivspenningsanalyse 1: Profil 450 situasjon med tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 450 situasjon med tiltak Effektivspenningsanalyse 1: Profil 510 dagens situasjon totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 510 dagens situasjon Effektivspenningsanalyse 1: Profil 510 situasjon med tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 510 situasjon med tiltak Effektivspenningsanalyse 1: Profil 620 dagens situasjon totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 620 dagens situasjon Effektivspenningsanalyse 1: Profil 620 situasjon med tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 620 situasjon med tiltak Effektivspenningsanalyse 1: _rev01 Profil 860 dagens situasjon totalspenningsanalyse ADP 1: _rev01 Profil 860 dagens situasjon Effektivspenningsanalyse 1: _rev02 Profil 860 situasjon med tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: _rev02 Profil 860 situasjon med tiltak Effektivspenningsanalyse 1: Profil 900 dagens situasjon totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 900 dagens situasjon Effektivspenningsanalyse 1: Profil 900 situasjon med tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 900 situasjon med tiltak Effektivspenningsanalyse 1: Profil 970 dagens situasjon totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 970 dagens situasjon Effektivspenningsanalyse 1: Profil 970 situasjon med tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 970 situasjon med tiltak Effektivspenningsanalyse 1: Profil 1010 dagens situasjon totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 1010 dagens situasjon Effektivspenningsanalyse 1: Profil 1010 situasjon med tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 1010 situasjon med tiltak Effektivspenningsanalyse 1: Profil A dagens situasjon effektivspenningsanalyse 1: Profil A situasjon med tiltak effektivspenningsanalyse 1: Profil B dagens situasjon effektivspenningsanalyse 1: Profil B situasjon med tiltak effektivspenningsanalyse 1:400 Rambøll Norge AS NO MVA

5 _rev01 Profil C dagens situasjon effektivspenningsanalyse 1: _rev01 Profil C situasjon med tiltak effektivspenningsanalyse 1: Profil D dagens situasjon effektivspenningsanalyse 1: Profil D situasjon med tiltak effektivspenningsanalyse 1: _rev01 Situasjonsplan nedplanering fylling nordvest 1: Profil 300 dagens situasjon totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 300 dagens situasjon Effektivspenningsanalyse 1: Profil 300 endret tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 300 endret tiltak Effektivspenningsanalyse 1: Profil 380 endret tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 380 endret tiltak Effektivspenningsanalyse 1: Profil 450 endret tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 450 endret tiltak Effektivspenningsanalyse 1: Profil 510 endret tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 510 endret tiltak Effektivspenningsanalyse 1: Profil 600 dagens situasjon totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 600 dagens situasjon Effektivspenningsanalyse 1: Profil 600 endret tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 600 endret tiltak Effektivspenningsanalyse 1: _rev01 Profil 620 endret tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: _rev01 Profil 620 endret tiltak Effektivspenningsanalyse 1: Profil 640 dagens situasjon totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 640 dagens situasjon Effektivspenningsanalyse 1: _rev01 Profil 640 endret tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: _rev01 Profil 640 endret tiltak Effektivspenningsanalyse 1: Situasjonsplan omriss endret tiltak 1: Profil 700 dagens situasjon totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 700 dagens situasjon effektivspenningsanalyse 1: Profil 700 situasjon med tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 700 situasjon med tiltak effektivspenningsanalyse 1: Profil 840 dagens situasjon totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 840 dagens situasjon effektivspenningsanalyse 1: Profil 840 situasjon med tiltak totalspenningsanalyse ADP 1: Profil 840 situasjon med tiltak effektivspenningsanalyse 1: Situasjonsplan fylling badstudalen 1:2000 VEDLEGG 1 Ødometerforsøk 2 Tolkning av CPTU 3 Tolkning av treaks 4 Faregradsevaluering Rambøll Norge AS NO MVA

6 - 5-1 INNLEDNING/ORIENTERING 1.1 Generelt planlegger å etablere et massedeponi på Sørborgen i Klæbu kommune. NVE har tidligere utført sikringsarbeider i Litjugla kvikkleiresone og har i den forbindelse blant annet lagt ut fyllmasser i dalen Sunndalen og planert ned områder på toppen av dalsiden. Rambøll har tidligere utført undersøkelser, stabilitetsberegning og vurdering for dette sikringsarbeidet. Ramlo Sandtak ønsker å fylle ytterligere i Sunndalen samt å fylle masse i en av sidedalene til Sunndalen. Rambøll Norge AS avdeling Areal og Samferdsel har utarbeidet et forslag til utforming for deponiet. Dette er vist på situasjonsplanen, tegning 202. Klæbu kommune har i løpet av arbeidet kommet med innspill til utformingen. De ønsker at det etableres et planert areal på østsiden av Sørborgen skole som for senere utnyttelse som P-areal, baneanlegg etc. Det er foreløpig ikke planer om bebyggelse her, slik utnyttelse kan kreve spesiell utførelse av fylling. Det har framkommet et ønske fra både og grunneier Nicolai Ulstad om oppfylling av Badstudalen, dvs. dalen like nord for kunstgressbanen ved Sørborgen skole, for senere utnyttelse til landbruksareal. Massedeponiet ligger innenfor kvikkleiresonene «1100 Litlugla» og «1099 Aunet», begge registrert med høy faregrad. Sonene er forøvrig registrert med hhv. meget og mindre alvorlig skadekonsekvens. «Litjugla» er registrert med risikoklasse 5 og «Aunet» risikoklasse 2. Ettersom deponiområdet ligger inne i et område med kvikk- og sensitiv leire må den geotekniske utredningen av stabilitetsforholdene utføres iht. Norges Vassdrags- og Energidirektorats (NVE) veileder 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred», ref /1/. Figur 1: Utsnitt fra NVEs karttjeneste Omtrentlig plassering av det planlagte deponiområdet er vist i figur 1, sammen med tidligere registrerte løsneområde for kvikkleireskred. Rambøll Norge AS NO MVA

7 - 6 - Det gjøres oppmerksom på at dette arbeidet ikke omfatter komplette utredninger for de ulike løsneområder for kvikkleireskred i området, men fokuserer på de stabilitetsforhold som er relevante for det planlagte deponiområdet. Dvs. at det er deponiets påvirkning på lokal- og områdestabiliteten som blir utredet. Dette omtales nærmere i avsnitt 3.4 og 3.5. Rambøll Norge AS ved avdeling Areal og Samferdsel har utarbeidet en plan for deponiet basert på oppdragsgivers ønsker mht. volumkapasitet. Planen er framstilt i form av koteplan for «fylling nord-vest» og 105 profiler langs «hovedfyllinga», se situasjonsplan tegning 202. Områdebeskrivelse med plassering av fyllingene er vist i figur 2. Et massedeponi kan utformes slik at ønsket sikkerhet mot skred oppnås, men terrenghensyn og hensyn til bekken i bunnen av Sunndalen (hovedfyllinga) har resultert i en fylling utformet som vist i beregningsprofilene, tegning Figur 2: Områdebeskrivelse med plassering av "fylling Nord-vest" og "hovedfylling" Rambøll har ved flere anledninger vært på befaring i området og det bekreftes at stabiliserende tiltak (fylling NVE) i hovedfyllinga er utført. Foreliggende versjon av rapporten er revisjon nr. 03. Revisjon 01 omfattet endringer i planlagt massedeponi basert på innspill fra Klæbu kommune, samt endringer i «fylling nord-vest», der nedplanering av terrenget rundt fyllingen er vurdert for å få størst mulig fyllingsvolum og samtidig legger til rette for et helhetlig, nyttbart terreng i fremtiden. Revisjon 02 omfattet geotekniske vurderinger for oppfylling av badstudalen samt tilsvar/endringer basert på kommentarer fra 3.-partskontrollør Multiconsult. Revisjon 03 omfatter reviderte stabilitetsberegninger i profil 860 etter kommentar fra 3.-partskontrollør Multiconsult. Rambøll Norge AS NO MVA

8 - 7 - Beregningene viser at det kan etableres et planert areal øst for Sørborgen skole som vist i beregningsprofilene på tegning 255, 257, 259, 261, 265, 267 og 271. Omriss av området med terrengkoter er også skissert opp på situasjonsplan, tegning 273. Stabilitetsberegninger og -vurderinger som er utført for ny fylling i Badstudalen viser at dalen kan fylles igjen, men at stabiliteten ned mot Sunndalen, i den nordlige delen av Badstudalen, ligger ned mot grensen til sikkerhetsfaktor i forhold til regelverket (NVEs veileder 7/2014). Situasjonsplanen på tegning 282 viser maksimalt tillatte terrenghøyde på fyllingen i de ulike delene av Badstudalen. Det må ikke planlegges fylling over de angitte nivåene. Se tegning , , og for maks tillatt fyllingshøyde i beregningsprofilene. 2 REGELVERK For geoteknisk prosjektering gjelder følgende standarder og retningslinjer: NVEs veileder 7/2014 NS-EN :2002+NA:2008 (Eurokode 0) NS-EN :2004+NA:2008 (Eurokode 7) Det skal vurderes om NS-EN :NA2004/NA:2008 (Eurokode 8) skal legges til grunn for prosjekteringen 2.1 Geoteknisk kategori Det stilles i Eurokode 7 krav til prosjektering ut fra 3 geotekniske kategorier. Standardens punkt 2.1 «krav til prosjektering» gir føringer for valg av kategori. Det aktuelle tiltaket, med deponering av store mengder løsmasser, skal utføres i et område hvor det stedvis er registrert kvikk og sensitiv leire. Det er på bakgrunn av dette vurdert at tiltaket faller inn under geoteknisk kategori 2, «konvensjonelle typer konstruksjoner og fundamenter uten unormale risikoer eller vanskelige grunneller belastningsforhold». 2.2 Pålitelighetsklasse (CC/CR) og tiltaksklasse Tabellen NA.A1(901) i nasjonalt tillegg til Eurokode 0 gir eksempler på plassering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler i pålitelighetsklasser (CC/RC) fra 1 4. For det planlagte tiltaket vurderes at både kategorien «Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg ved enkle og oversiktlige grunnforhold» og kategorien «Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i kompliserte tilfeller» kan være aktuelle. Det er for disse kategoriene normalt å plassere tiltak i henholdsvis pålitelighetsklasse 1 og 3, men en kan for begge kategoriene vurdere å plassere tiltak i pålitelighetsklasse 2. Vår vurdering er at dette tiltaket ikke utgjør noen ytterpunkt mht. kompleksitet. Det vil bli utarbeidet strenge rekkefølgebestemmelser som skal følges under utførelsen av anlegget, som skal sikre at arbeidet utføres på en oversiktlig og kontrollert måte. Pålitelighetsklasse 2 velges derfor for tiltaket. Tiltaket vurderes dermed til tiltaksklasse 2 iht PBL. 2.3 Kontrollklasse Eurokode 0 stiller krav til graden av prosjekterings- og utførelseskontroll (kontrollklasse) hver for seg, avhengig av pålitelighetsklasse. Rambøll Norge AS NO MVA

9 - 8 - Iht. Tabell NA.A1(902) og NA.A1(903) i Eurokode 0 settes prosjekteringskontroll og utførelseskontroll av geotekniske arbeider til kontrollklasse PKK2/UKK2. Iht. Eurocode 0 skal det da utføres egenkontroll, intern systematisk kontroll og utvidet kontroll. Iht. PBL er det krav om uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse iht. SAK pkt. c for tiltak i tiltaksklasse Flom og skredfare Ut i fra deponiområdets plassering vurderes at det ikke er risiko for vedvarende flom på området, men at en i perioder med mye nedbør og stor snøsmelting kan ha stor vannføring i bekkene i området. Dette vurderes imidlertid ikke å utgjøre noen risiko for tiltaket så lenge erosjonsforhold langs bekkene ivaretas og evt. omlegging av bekk i rør og/eller i kulverter dimensjoneres tilstrekkelig. Det er registrert flere løsneområder for kvikkleire i området, og det er potensielt fare for at det kan oppstå større områdeskred. Disse forhold utredes i det videre i denne rapporten. 3 VURDERINGER IHT. NVE 7/ FORUTSETNINGER 3.1 Grunnundersøkelser Det er utført en grunnundersøkelse som grunnlag for prosjektering av det aktuelle deponiområdet. Resultater fra denne er presentert i datarapport G-rap-001 av , ref. /2/. Det er i tillegg utført en rekke grunnundersøkelser i forbindelse med tidligere prosjekter i og omkring området. Følgende datarapporter er benyttet: G-rap Granmo gård, datert , Rambøll, ref./3/ G-rap Kvikkleiresone 1100 Litjugla, datert , Rambøll, ref./4/ G-rap Kvikkleirekartlegging sone 1100 Litlugla, datert , Rambøll, ref./5/ Borpunkter fra både de nye og alle de tidligere grunnundersøkelsene er vist på situasjonsplanen, tegning 202. Oversikt over hvilke borpunkter som er påvist eller antatt å ha sensitiv og/eller kvikk leire fremkommer av tegning 203. Omfang av de allerede registrerte kvikkleiresoners plassering er også vist på tegning 203. Borpunkter som danner grunnlag for vurdering av lagdeling ved stabilitetsberegningene er vist med undersøkelsesmetode på situasjonsplan på tegning 202. Styrkeparametere i de enkelte løsmasselag er primært basert på konservative tolkninger av utførte trykksonderinger og laboratorieforsøk på uforstyrrede ø54 mm prøver. 3.2 Terreng/topografi og grunnforhold Terrenget i området er ravinert og preges av bratte skråninger og lengre dalfører. Sunndalen svinger seg fra ca. kote +135 i sørvest via kote +115 i øst og til ca. kote +100 i nordvest. Rambøll Norge AS NO MVA

10 - 9 - Øst i Sunndalen ligger en sidedal som strekker seg mot øst-nordøst, fra ca. kote +110 i øst til ca. kote +130 i nordøst. I bunnen av Sunndalen, lengst nord er det en sidedal som går fra ca. kote +100 i nord mot ca. kote +140 i sør. Løsmassene består i hovedsak av lagdelt silt og leire. Det er påvist sprøbruddmateriale i borpunkter i store deler av kvikkleiresone «1100 Litlugla». Mye tyder på at lag med sprøbruddmateriale har varierende mektighet, med en tykkelse i størrelsesorden 30 m og 5 15 m, hhv. vest og øst av Sunndalen. Lag med kvikk- og sensitiv leire (sprøbruddmateriale) er registrert med en overdekning på ca m under platået, og 0 10 m under terreng i bunn av ravina. Plassering av og tolket lagdeling og terreng i de ulike beregningsprofilene er vist på tegningene og For nærmere detaljer vedrørende grunnforholdene vises det til de enkelte grunnundersøkelsesrapportene. 3.3 Tidligere utførte arbeider Rambøll har tidligere utført stabilitetsvurderinger i området i forbindelse med kvikkleirekartlegging, reguleringsplan boligfelt ved Granmo gård og prosjektering av sikringstiltak for Litlugla kvikkleiresone: G-rap Stabilitetsvurdering for reguleringsplan boligfelt Granmo gård i Klæbu, datert , Rambøll, ref./6/ G-rap Samlerapport-geoteknisk vurdering/utredning av kvikkleiresone 1100 Litjugla-Klæbu kommune, datert , Rambøll, ref./7/ G-rap Detaljprosjektering av sikringstiltak for Sunndalen og ravina sør for Sørborgen skole innenfor kvikkleiresone 1100 Litjugla, datert , Rambøll, ref./8/ G-rap Risiko for kvikkleireskred, Klæbu kommune Sone: 1100 Litjugla, datert , Rambøll, ref./9/ 3.4 Områdeavgrensing og faregradsevaluering Det er ikke utført noen ny avgrensning av de allerede registrerte løsneområder for kvikkleireskred i området. Det er imidlertid utført en revidert faregradsevaluering (ROS-analyse iht. ref. /1/) for søndre del av deponiet (ved profil 380, 450 og 510). I analysen er angitt både dagens vurdering av kvikkleiresonen «1100 Litlugla» (iht skrednett.no) og vurdering etter at massedeponi er etablert. Faregradsevalueringen er vist i vedlegg 4. Faregraden kan for denne delen av deponiet nedjusteres til lav etter at massedeponiet er etablert. Ettersom kvikkleiresonene har grenser mot andre bekkeløp og/eller det er skråninger i andre deler av sonene som det ikke utføres utredning for nå, kan imidlertid ikke faregraden for sonen som helhet endres på bakgrunn av dette. Det er normalt den delen av sonen som har høyest faregrad som Rambøll Norge AS NO MVA

11 er «dimensjonerende» for sonen som helhet. Det kan derfor forekomme at det er forhold andre steder i sonen som taler for at faregraden fortsatt skal være høy, også etter at sikringstiltak er utført. Dette kontrolleres ikke nærmere nå, men utredning for deponiet utføres som om faregraden i området er høy, selv om sikringstiltak er utført. 3.5 Krav til sikkerhet Krav til sikkerhet for tiltak i områder med kvikk og sensitiv leire bestemmes iht. ref. /1/. Det er der angitt 5 ulike tiltakskategorier, K0 K4, hvor K4 er høyeste kategori, ut i fra konsekvensen av et skred (tiltakets verdi og det personopphold tiltaket medfører) samt hvordan tiltaket påvirker stabiliteten (positivt/negativt). Krav til dokumentert sikkerhet øker med økende tiltakskategori, og det stilles krav om uavhengig kontroll for de høyeste kategoriene. Sistnevnte er også avhengig av gjeldende faregrad i området. Ref. /1/ gir ingen tydelig anbefaling mht. klassifisering av denne typen tiltak. Av tidligere oppdrag har vi erfart at det er noe varierende praksis mht. klassifisering av massedeponier. Mindre massedeponier kan iht. ref. /1/ plasseres i tiltakskategori K1, uten at begrensing av deponiets størrelse/kapasitet er nærmere angitt. Tiltakskategori K2 vil iht. vår tidligere erfaring med tilsvarende massedeponi være dekkende for denne typen tiltak. For tiltakskategori K2 i kombinasjon med faregrad høy gjelder følgende krav: Det må utføres stabilitetsanalyse som dokumenterer a) sikkerhetsfaktor for områdestabilitet eller b) ikke forverring hvis F > 1,2, eller c) f Det stilles krav om kvalitetssikring av uavhengig foretak. For tiltakskategori K1 K4 gjelder i tillegg: Dersom det er aktiv erosjon som kan påvirke tiltaket skal det utføres sikringstiltak som forhindrer erosjonen. Ved vurdering av skredfare tas det hensyn til at et tiltak både kan ligge i et potensielt utløpsområde for skred utenfra, og i et potensielt løsneområde for skred. Sistnevnte innebærer at tiltaket befinner seg i det området som raser ut, mens førstnevnte innebærer at tiltaket befinner seg i rasmassenes skredbane, da forutsatt at skredmassene har de egenskapene som kreves for at de skal kunne bevege seg dit tiltaket er lokalisert. Et massedeponi har imidlertid liten økonomisk verdi og faren for liv og helse i området vil være liten. Det vil naturlig nok være et begrenset personopphold i området i den perioden deponiet opparbeides, men disse forhold er tatt hensyn til i NVEs anbefalinger mht. type tiltak i de ulike tiltakskategoriene. Det anses derfor ikke relevant å utrede utløpsproblematikk, dvs. faren for at tiltaket kan Rambøll Norge AS NO MVA

12 bli rammet av skred fra omkringliggende skråninger med for lav sikkerhet iht. ref. /1/. Det er bare skråninger hvor deponiet påvirker stabiliteten direkte som utredes. For glideflater som ikke involverer kvikk/sensitiv leire legges sikkerhetsfaktorer fra Eurokode 7 til grunn: Totalspenningsanalyse: Effektivspenningsanalyse: 3.6 Beregningsprofiler Rambøll avd. Areal og Samferdsel har tatt ut 105 profiler (profil ) i «hoveddalen» fra ravinedalen sør for Sørborgen skole og ned til bunnen av Sunndalen. Det er utført beregninger i 8 av disse profilene (profil ), som vurderes som representative/kritiske for fyllinga i Sunndalen. I tillegg til har det blitt tatt ut 3 supplerende profiler (300, 600 og 640) for å vurdere nytt planert areal øst for Sørborgen skole og 2 supplerende profiler (700 og 840) for å vurdere oppfylling av badstudalen. For fyllingen i sidedalen helt i bunnen av Sunndalen («fylling nord-vest») er det utført beregninger i 4 snitt, snitt A D som vurderes som representative/kritiske for fyllinga. Profil A, B og C er samme kritiske profil som profil 1 3 i kvikkleireutredning i rapport ref. /14/, med en forlengelse ned i sidedalen. En oppfylling inn i sidedalen vil forbedre stabiliteten i de lokale skråningene i dalen, men oppfyllingen kan forverre stabiliteten i de smale terrengryggene som ligger mellom denne dalen og Nidelva og Sunndalen. Profilene representerer terrenget utenfor fyllinga mot henholdsvis sørvest, nordvest og nordøst. Profil D, som ligger i retning sør-nord, representerer avslutningen av deponiet ut av dalen. Profilenes plassering er vist på situasjonsplan i tegning Stabilitetsberegninger analysemetoder og bruddtyper Stabilitetsberegningene for hovedfyllinga er utført både ved: Totalspenningsanalyse ADP (udrenert korttidstilstand) Effektivspenningsanalyse (drenert langtidssituasjon). Totalspenningsanalysen vurderes som representativ ved de opptredende grunnforhold med leire, stedvis kvikk eller sensitiv, for å ta hensyn til en mulig situasjon med udrenerte spenningsendringer i grunnen. Effektivspenningsanalysen vurderes som representativ for langtidssituasjonen. Stabilitetsanalysene er utført med beregningsprogrammet GeoSuite Stabilitet, som er en del av GeoSuite-pakken. GeoSuite Stabilitet baserer seg på en likevektsbetraktning av potensielle bruddflater. Beregningene er utført for en plan tilstand. Rambøll Norge AS NO MVA

13 Det er utført en vurdering av aktuelle skredmekanismer. På bakgrunn av denne er det valgt å utføre beregninger både for sirkulære og sammensatte glideflater. Sammensatte glideflater er beregnet der hvor slike er vurdert som relevante, i profiler med lag av kvikk/sensitiv leire (tilnærmet) parallelt med terrengoverflaten og eventuelt fast lag/berg. Det er utført beregninger for flere flater enn de som er vist på beregningstegningene. En framstilling av alle flatene ville gjort tegningene lite oversiktlig og bare de mest kritiske/relevante glideflater er vist. 3.8 Laster Det er ingen veier ut mot skråninger i deponiet. Det forutsettes at anleggsveger plasseres gunstig mtp. stabiliteten. Det er derfor utført beregning uten trafikklast. For vurdering av planert areal øst for Sørborgen skole har det blitt benyttet en jevnt fordelt terrenglast lik 10 kpa*1,3 = 13 kpa. 4 STABILITETSBEREGNINGER - MATERIALPARAMETRE 4.1 Tyngdetetthet Tyngdetetthet (romvekt) for bruk i stabilitetsberegningene er for de stedlige massene bestemt ut fra laboratorieundersøkelser og/eller erfaringsverdier. Tyngdetettheten for fyllmassene er valgt konservativt mellom = 17 kn/m 3 og = 19 kn/m 3 med høy tyngdetetthet der fylling er drivende og lav der fylling er stabiliserende. Valgte verdier er vist i tabell 3 og i beregningssnittene, tegning samt Udrenert skjærfasthet Tolking grunnlag Udrenert skjærfasthet i leire som benyttes i stabilitetsberegningene er bestemt på grunnlag av tolkede trykksonderinger (CPTU) og skjærfasthetsmålinger utført på uforstyrrede 54 mm prøver i laboratoriet. Tolkning av CPTU er utført på grunnlag av poretrykksfaktoren N og spissmotstandsfaktoren NKT, uttrykt på følgende måte: c ua= u/ N c ua = q n/ N kt Generelt er N benyttet ved Bq verdi (poretrykksrespons) høyere enn 0,5 0,6, og Nkt er benyttet ved Bq lavere enn 0,5 0,6. For bestemmelse av faktorene N og Nkt er korrelasjoner basert på CAUC treaksialforsøk på blokkprøver av høy kvalitet benyttet, kfr Lunne et al, ref /10/ og Karlsrud, ref /11/. For de valgte korrelasjonene for N - og Nkt-faktorene er det skilt mellom leire med sensitivitet (St) lavere og høyere enn 15. Følgende faktorer er benyttet: Rambøll Norge AS NO MVA

14 N kt=7,8+2,5*logocr+0,082*i p N =6,9-4,0*logOCR+0,07*I p for S t<15 N kt=8,5+2,5*logocr N =9,8-4,5*logOCR for S t>15 Det er i tillegg til de ovennevnte faktorene valgt å benytte korrelasjon mellom N og Bq, N =4,0+4,5Bq for sammenligning. Denne er en kurvetilpasning (Eggereide) basert på korrelasjoner mellom blokkprøver og målt poretrykksrespons (Bq) presentert i ref /12/. In-situ poretrykk benyttet i tolkning av CPTU er basert på utførte poretrykksmålinger beskrevet i tabell 4 og iht. kapittel 4.5. OCR (overkonsolideringsgrad) er vurdert ut fra tolkede CPTU og utførte ødometerforsøk. Ødometerforsøk som er lagt til grunn er presentert i vedlegg 1 og resultater oppsummert i tabell 1. Tolkede CPTU foreligger som vedlegg 2. Tabell 1 Resultater fra tolkning av ødometerforsøk Pkt Dybde under Beregnet OCR terreng [m] [kpa] [kpa] 3 13, ,1 3 17, ,4 G3 4, ,8 G3 10, ,7 L6 9, ,4 L11 15, ,7 L32 13, ,5 L36 4, ,7 L42 5, ,3 Tabell 2: Tolkning CPTU Pkt Tidligere Dagens Ip Rom- In-situ poretrykk Anvendelses- terreng terreng vekt klasse % av Nivå u. spissmotstand- [kt] [kt] [%] [kn/m 3 ] hydro- terreng sidefriksjon- statisk poretrykk ,0 +113,0 7,0 20, ,0 0,35 0, L1 +155,0 +128,9 10,0 19, ,0 0,35 0,55 - L4 +155,0 +124,5 10,0 19, ,0 0,35 0,55 - L ,0 +140,1 10,0 19, ,0 0,35 0,55 - L ,0 +144,5 10,0 19, ,0 0,35 0,60 - L ,0 +143,6 10,0 19, ,0 0,35 0,55 - L ,0 +141,9 10,0 19, ,0 0,35 0,55 - L ,0 +114,4 10,0 19, ,0 0,35 0,55 - L ,0 +105,7 10,0 19, ,0 0,35 0,55 - G3 +150,0 +135,0 7,5 19, ,0 0,35 0,55 - G5 +155,0 +120,5 7,5 19, ,0 0,35 0,55 - Rambøll Norge AS NO MVA

15 G9 +148,0 +124,5 7,5 19, ,0 0,35 0,55 - G ,0 +133,1 7,5 19, ,0 0,31 0,55 - Designverdi Designverdi benyttet i stabilitetsberegningene er presentert i hvert enkelt plott av tolket CPTU, vedlegg 2. Generelt er det benyttet designstyrke fra CPTU i punktene hvor det er utført trykksondering. Der hvor leiravsetningene ikke er dekt opp av CPTU og/eller prøvetaking, er Shansep-normalisering med følgende sammenheng benyttet: CuC = *p0 Med utgangspunkt i omkringliggende CPTU-tolkninger og utførte laboratorieundersøkelser er styrkeprofiler for skjærfasthet (c-profiler) benyttet med -verdi på 0, -verdi på 0,55. Det er tatt utgangspunkt i tidligere terreng på ca. kote +155 for området som beregningene omfatter. Shansep-normalisering gir ofte unaturlig lav fasthet i øvre del av styrkeprofilet. Det er derfor ut fra prøvetakingen tolket en laveste skjærfasthet i øvre del av styrkeprofilene. Dette fremgår av beregningstegningene. Skjærfastheten i kvikk og sensitiv leire er i beregningene, iht. anbefaling i NVEs retningslinjer, redusert med 15 % for å ta hensyn til at designstyrke er vurdert på grunnlag av tolket CPTU med korrelasjon mot utførte fasthetsmålinger på høykvalitets blokkprøver. Reduksjonen er inkludert/utført i beregningene ved reduksjon av ADPforholdet. Vurdering av leiras sensitivitet er basert på utførte laboratorieundersøkelser, og lag med kvikk/sensitiv leire er også vurdert ut fra utførte sonderinger der hvor prøvetaking ikke har vært dekkende. Lag med tolket kvikkleire og sprøbruddmateriale er vist med rød skravur på beregningstegningene. 4.3 Anisotropi og tøyningskompatibilitet I beregningene tas det hensyn til spenningsanisotropi i leira, dvs. at udrenert skjærfasthet varierer med hovedspenningsretningene (ADP-analyse). Utgangspunktet er udrenert aktiv skjærfasthet cua. For ikke sensitiv leire er direkte og passiv skjærfasthet beregnet ut fra følgende sammenheng: cud = 0,63 cua (fasthet for den tilnærmet horisontale delen av glideflaten) cup = 0,35 cua (fasthet der glideflaten ligger i passiv sone) For kvikk og sensitiv leire benyttes ADP forhold 0,85 0,63 0,35. Rambøll Norge AS NO MVA

16 Anvendt cup/ cua forhold og cud/ cua forhold er i henhold til NIFS rapport 14/2014, ref /13/. Verdier fra konus- og enaksforsøk er vurdert som direkteverdier og justert iht. cua=cud/0,63. Det er også tatt hensyn til tøyningskompatibilitet ved at så vel effektive skjærfasthetsparametere som udrenert skjærfasthet tolket fra treaksialforsøk er tatt ut ved små og tilnærmet like deformasjoner (ca. 0,5 1,5 %). 4.4 Effektiv skjærfasthet Valg av effektivspenningsparametere er gjort på grunnlag av utførte treaksialforsøk på leira, og erfaringsverdier for de øvrige jordlag. Treaksforsøk som er lagt til grunn er vedlagt i vedlegg 3. 0,55 og ved fylling På grunnlag av dette har vi i stabilitetsberegningene valgt å benytte verdier som vist i tabell 3 under. Tabell 3: Effektivspenningsparametere Profil A, B, C og D a [kpa] tan [-] Ip [%] [kn/m 3 ] Tørrskorpeleire* 0 0,58-18,0 Leire 9,0 0,50-19,5 Kvikkleire 9,0 0,50-19,5 Faste masser* 20,0 0,70-18,0 Fyllmasser** 0 0,58-20,0 Profil Tørrskorpeleire* 0 0,58-18,0 Leire 8,1 0,55-19,5 Kvikkleire 8,8 0,51-19,5 Faste masser* 20,0 0,70-18,0 Fyllmasser*** 0 0,53-17,18 eller 19 * antatt ut fra erfaring/hb V220 ** fyllmasser lagt ut av NVE Rambøll Norge AS NO MVA

17 Poretrykksforhold Grunnvann er målt med hydrostatiske poretrykksmålere i ett punkt. Det er tidligere gjort poretrykksmålinger i en rekke punkter. Alle målinger er oppsummert i tabell 4. Tabell 4: Poretrykksmålinger Punkt Terrengkote Dybde filter Avlesning, dato Registrert vannsøyle, mvs ,8 6 m Installert, ingen avlesning ,95 12 m Installert, ingen avlesning ,25 3 (ref /3/) +136,0 9 m Installert, ingen avlesning ,9 17 m Installert, ingen avlesning ,3 9 (ref /3/) 4 (ref /5/) 6 (ref /5/) 9 (ref (5/) 10 (ref /5/) 13 (ref /5/) 32 (ref /4/) 44 (ref /4/) +124,5 9 m Installert, ingen avlesning , Installert, ingen avlesning 17 m ,3 +124,5 5 m (tørt) 15 m ,5 +105,4 5 m ,2 15 m ,8 +102,2 5 m ,3 15 m ,2 +140,1 5 m ,0 15 m ,0 +143,6 5 m ,7 15 m ,7 +136,0 12 m ukjent 2,4 20 m Ukjent 5,6 +135,6 12 m Ukjent 8,5 Det er utført få poretrykksmålinger i punktene 4 13 i ref /5/ og antakeligvis er målingene tatt rett etter installasjon. Det er derfor valgt å se bort fra disse målingene ved tolking av grunnvannstand. Poretrykksforholdene påvirkes av årstid og nedbørsmengde, denne påvirkningen reduseres med dybden. Det er basert på poretrykksmålinger og tidligere stabilitetsvurderinger valgt å benytte en grunnvannstand 3 5 m under terreng på platåtoppen og i terrengnivå i dalbunnen. Det er antatt en hydrostatisk poretrykksfordeling med dybden. Rambøll Norge AS NO MVA

18 Utførte poretrykksmålinger viser til dels mindre poretrykksøkning enn hydrostatisk, men effekten av dette anses som liten og uten større påvirkning på stabilitetsberegningene. Hydrostatisk poretrykk i dybden vil i dette tilfellet være konservativt. I stabilitetsberegningene er det benyttet resultater fra poretrykksmålinger og tilpasset terrengforhold og lagdeling. For beregningene er det benyttet grunnvannstand og poretrykksøkning iht. beregningsprofilene, tegning og Kvalitet av grunnundersøkelser Prøvekvalitet på opptatte 54 mm sylinderprøver er vurdert ut fra volumetrisk tøyning ved treaksialforsøk. Det er gjennomført i alt 2 treaksialforsøk, fordelt på 1 stk. prøvesylindere fra borpunkt 3. OCR-nivå benyttet i vurderingen av prøvekvalitet er basert på utførte ødometerforsøk og tolkning av OCR fra utførte CPTU i de respektive punktene. Kvaliteten for de fleste treaksialforsøkene benyttet i bestemmelse av styrkeparametere ligger i kvalitetsklasse "god til brukbar" (se tabell 5). Vi vurderer kvalitet og grunnlaget som godt og tilfredsstillende for de utførte vurderingene. Kvaliteten på trykksonderingene (CPTU) benyttet i bestemmelse/tolking av skjærfasthet tilfredsstiller i anvendelsesklasse 1. Dokumentasjon av kvalitet er oppsummert i tabell 3 og presentert i datarapport, ref. /2/. Tabell 5: Prøvekvalitet Punkt OCR Prøvenr. 0 Prøvekvalitet ,050 God til brukbar 2 0,063 God til brukbar Det er generelt benyttet prøvesylindere av plast og stål (utvalgte kvikkleireprøver). Slikt utstyr vurderes iht. NGF-melding 11, tabell 3 normalt prøver i anvendelsesklasse 1 2. Utførte enaksialforsøk viser generelt en deformasjon mellom 5 8 %. Dette antyder at det er lite forstyrrelser på prøvene. 5 STABILITET BEREGNINGSRESULTATER OG VURDERINGER 5.1 Fylling nord-vest Det er planlagt fylling fra ca. kote +137 i sør til ca. kote +103 i nord, med en fyllingsmektighet på ca. 22 m der fyllingen er på sitt tykkeste. Området planlegges utnyttet til landbruksareal etter fylling og det er ønskelig å etablere et helhetlig plant areal. Innledende beregninger har vist at det har vært utfordrende å etablere et plant terreng som tilstøtende terrengplatå og -rygger. Nye beregninger er derfor utført med den forutsetning at man nedplanerer disse platåene og ryggene slik at man på den måten oppnår et plant terreng som en kombinasjon av nedplanering og oppfylling. Beregningene i profil D, som er et lengdeprofil gjennom fyllinga fra nord til sør, viser tilstrekkelig sikkerhet for sirkler lokalt inn mot eksisterende skråning. Det er beregnet Rambøll Norge AS NO MVA

19 stabilitet med krav om sikkerhetsfaktor F. Beregningene for fyllingsavslutningen viser at fyllingen må reduseres for å oppnå sikkerhetsfaktor F En oppfylling inn i sidedalen vil forbedre stabiliteten i de lokale skråningene i dalen, men oppfyllingen kan forverre stabiliteten i de smale terrengryggene som ligger mellom denne dalen og Nidelva og Sunndalen. Profilene A, B og C representerer terrenget utenfor fyllinga mot henholdsvis sørvest, nordvest og nordøst, se tegning 202. Det er utført beregninger med krav om F Effektivspenningsanalysene for profil A, B og C viser F < 1,4 for skjærflater ut mot skråningen som ikke påvirkes av tiltaket (deponi). Nedplanering av terrengryggen vil kun medføre forbedring av stabiliteten i disse flatene. Totalspenningsanalysen i profil A viser at det må utføres nedplanering av terrengryggen sørvest for deponiet for at kravet om sikkerhetsfaktor skal tilfredsstilles på skjærflater som påvirkes av tiltaket. Effektivspenningsanalysen i profil A viser tilfredsstillende stabilitet for en situasjon med nedplanering. Beregningene på totalspenningsbasis i profil B viser at det må utføres nedplanering av terrengryggen vest for deponiet for at kravet om prosentvis forbedring skal tilfredsstilles på skjærflater som påvirkes av tiltaket. Effektivspenningsanalysen i profil B viser tilfredsstillende stabilitet for en situasjon med nedplanering. Beregningene i profil C viser at det må utføres nedplanering av terrengryggen øst for deponiet for at kravet til sikkerhetsfaktor og prosentvis forbedring skal tilfredsstilles i total- og effektivspenningsanalysen. Stabilitetsberegningene viser at massedeponi kan etableres opp til visst nivå dersom det utføres kompenserende tiltak med nedplanering av eksisterende terreng ved deponiet. Det er en forutsetning for gjennomførbarheten at nedplanering utføres først. Nødvendig nedplanering er vist i beregningsprofilene på tegning 205, 207 og 209 samt situasjonsplan på tegning 252. Se tabell 6 for laveste beregnende sikkerhetsfaktor i profil A, B, C og D. Tabell 6: Resultater stabilitetsberegninger «fylling nord-vest» Totalspenningsanalyse Effektivspenningsanalyse Profil F dagens situasjon F med fylling F dagens situasjon F med fylling A 1,13 (for kritiske skjærflate som påvirkes av tiltaket) 1,41 (for kritiske skjærfalte som påvirkes av tiltaket) 2,46 (for kritiske skjærfalte som påvirkes av tiltaket) 1,55 (for kritiske skjærfalte som påvirkes av tiltaket) B 1,11 (for kritiske skjærfalte som påvirkes av tiltaket) 1,28 (for kritiske skjærfalte som påvirkes av tiltaket) 2,79 (for kritiske skjærfalte som påvirkes av tiltaket) 1,38 (for kritiske skjærfalte som påvirkes av tiltaket) C 1,17 1,52 1,41 (for kritiske skjærfalte som påvirkes av tiltaket) 1,42 (for kritiske skjærfalte som påvirkes av tiltaket) D 1,32 1,42 1,14 2,37 Rambøll Norge AS NO MVA

20 Sunndalen og forlengelse av ravine sør for Sørborgen skole Det er planlagt at ny dalbunn i Sørborgen får en helning fra ca. kote +140 i profil 10 til ca. kote +106 i profil Dagens terreng heller fra ca. kote +135 i profil 10 til ca. kote +105 i profil Etter ønske fra Ramlo skal fyllingen starte fra sørvest, nærmest fv Det må da fylles fra en tipp og umiddelbart doses nedover i ravina med slak helning ned og imot omkringliggende terreng som sikrer tilfredsstillende stabilitet i hele driftsfasen. I tverrprofil er det planlagt fylling opp til kote ca i dalsidene og fylling til mellom ca. kote +140 og +136,5 i dalbunnen. Dalbunnen heller fra profil 0 mot profil 110. Det er i rapport for detaljprosjektering av sikringstiltak i området, ref. /8/ utført stabilitetsberegninger i et profil i området (profil 9). Beregninger viser at det etter utførte sikringstiltak oppnås sikkerhetsfaktor F vesentlig forbedring for en totalspenningssituasjon. Planlagte fylling i profil vil etter vår vurdering forbedre stabiliteten på tvers av dalen. Stabilitetsberegninger utført for situasjon etter sikringstiltak (ref. /8/) viser tilstrekkelig sikkerhet. Det er derfor ikke sett som nødvendig å utføre stabilitetsberegninger i disse profilene. I tverrprofil går det en sidedal vinkelrett på Sørborgen mot sør. Det er planlagt fylling til kote +142 på nordsiden av dalen og fylling i sidedalen på sørsiden av dalen. Fyllinga på sørsiden av dalen går fra kote +142 i profil 120 til kote +136 i profil 190. Planlagte fylling i profil vil etter vår vurdering ikke forverre stabiliteten på tvers av dalen. Det er ikke utført stabilitetsberegninger i disse profilene. Tidligere stabilitetsberegninger i området (profil 9 i ref. /8/) viser at det etter utførte sikringstiltak oppnås vesentlig forbedring. Stabiliteten for fyllinga vil dermed være tilfredsstillende. Det er utført stabilitetsberegninger for profil 380, 450 og 510 som omfatter skråningen ned fra Sørborgen skole og øst-sørøst for Sunndalen. Profilene dekker ravinedalen nedenfor Sørborgen skole og nabodalen. Det er i profil 380 og 450 beregnet stabilitet med krav om sikkerhetsfaktor F Beregningene i disse profilene gir begge en sikkerhetsfaktor F > 1,4 og gir dermed tilfredsstillende stabilitet. Profil 510 har en sikkerhetsfaktor F < 1,2 for dagens situasjon og det er beregnet stabilitet med krav om prosentvis forbedring. Beregningene i profil 510 gir tilstrekkelig forbedring etter tiltak. Tverrprofil 550 sammenfaller med profil 7 i tidligere utførte beregninger (ref. /8/). Det er etter sikringstiltak oppnådd vesentlig forbedring på effektivspenningsbasis og sikkerhetsfaktor F deponi kan potensielt Rambøll Norge AS NO MVA

21 forverre dagens situasjon. Sikkerhet mot skred i profil 550 vil etter vår vurdering ivaretas av beregninger i profil 450. Den planlagte fyllinga forverrer situasjonen i profil Det er i rapport for detaljprosjektering av sikringstiltak i området, ref. /8/ utført stabilitetsberegninger i et profil i området (profil 6 som samsvarer med profil 580). Beregninger viser at det etter utførte sikringstiltak oppnås sikkerhetsfaktor F for alle skjærflater. For å kontrollere stabiliteten i profilene etter tiltak er profil 620 valgt ut som det mest kritiske. Det er utført beregninger av dette profilet. Profil 620 omfatter skråningene rett nord for Sørborgen ungdomsskole, se tegning 202. Det er i profil 620 beregnet stabilitet med krav om sikkerhetsfaktor F Beregningene gir en sikkerhetsfaktor F er oppnådd i profilet. Planlagte fylling i profil vil etter vår vurdering forbedre stabiliteten på tvers av dalen. Det er ikke utført stabilitetsberegninger her. I tverrprofil er det omtrent ikke planlagt oppfylling i dalbunnen, kun i dalsidene. Dette kan medføre en forverring av stabiliteten. Profil 860 og 900 er valgt ut som representative/kritiske for dette området. Det er i profil 860 beregnet stabilitet med krav om sikkerhetsfaktor F forverrer stabiliteten. Beregningene viser at fyllingen må reduseres iht. den planlagte fyllingen for å oppnå en sikkerhetsfaktor F 1,4. Det er totalspenningsanalysen som er dimensjonerende for profil 860. Det er i venstre skråning i profil 900 beregnet stabilitet med krav om ikke forverring, da sikkerhetsfaktor F > 1,2, men F < 1,4. Beregningene gir noe forbedring av stabiliteten etter fylling. I høyre skråning i profil 900 er det beregnet stabilitet med krav om sikkerhetsfaktor F reduseres for å tilfredsstille krav til sikkerhet. Det er planlagt fylling til ca. kote +118 i den nordvestlige dalsiden. For å kontrollere stabiliteten er det valgt å utføre stabilitetsberegninger i tverrprofil 970 som er vurdert som det mest kritiske profilet. I profil skal det også fylles i den nordvestlige skråningen. For å kontrollere stabiliteten her er det utført beregninger i tverrprofil Det er i rapport for detaljprosjektering av sikringstiltak i området, ref. /8/ utført stabilitetsberegninger i to profil i området (profil 2 og 3). Beregninger viser at det etter utførte sikringstiltak oppnås forbedring iht. ref. /1/ i begge profil. Det er i profil 970 og 1010 beregnet stabilitet med krav om sikkerhetsfaktor F da tiltaket forverrer stabiliteten. Beregningene gir sikkerhetsfaktor F tilfredstillende stabilitet i profil 970 og Se tabell 7 for laveste beregnede sikkerhetsfaktor i profilene. Rambøll Norge AS NO MVA

22 Tabell 7: Resultater stabilitetsberegninger Sørborgen Profil F dagens situasjon Totalspenningsanalyse Effektivspenningsanalyse F med fylling F dagens situasjon F med fylling 380 1,47 1,47 2,01 1, ,42 1,57 1,81 2, ,93 1,31 1,26 2, ,44 1,62 for dårligste skjærflate som påvirkes av tiltaket 1,39 1,81 for dårligste skjærflate som påvirkes av tiltaket 860 venstre 1,53 1,40 1,47 1, høyre 1,33 1,51 1,75 1, venstre 1,23 1,26 1,44 1, høyre 1,57 1,41 1,63 1, ,40 1,60 2,27 1, ,96 1,66 1,53 1, Planert areal øst for Sørborgen skole Klæbu kommune har i løpet av arbeidet kommet med innspill til utformingen. De ønsker at det etableres et planert areal på østsiden av Sørborgen skole som for senere utnyttelse som P-areal, baneanlegg etc. Det er foreløpig ikke planer om bebyggelse her, slik utnyttelse kan kreve spesiell utførelse av fylling. I forbindelse med vurderingene er det utført beregninger i 3 supplerende profiler (300, 600 og 640) i tillegg til nye beregninger i de tidligere profilene 380, 450, 510 og 620. Det er beregnet stabilitet med krav om sikkerhetsfaktor F at det kan etableres et planert areal øst for Sørborgen skole som vist i beregningsprofilene på tegning 255, 257, 259, 261, 265, 267 og 271. Omriss av området med terrengkoter er også skissert opp på situasjonsplan, tegning 273. Nytt terreng kan ikke etableres høyere enn angitt på nevnte terrengprofiler og situasjonsplan. Mellom profilene kan terrenget etableres på en høyde tilsvarende en midling av høydene i terrengprofilene (interpolert). Fyllingen skal tilpasses inn mot eksisterende terreng vest-sørvest for fyllingen. Helningen på eksisterende terreng fra skolen, ned mot fyllingen, må ikke på noen tidspunkt gjøres brattere. Se tabell 8 for laveste beregnede sikkerhetsfaktor i profilene. Tabell 8 Resultater stabilitetsberegninger Sørborgen Totalspenningsanalyse Effektivspenningsanalyse Profil F dagens situasjon F med endret tiltak F dagens situasjon F med endret tiltak 300 1,35 1,44 1,09 1, ,47 1,51 2,01 3, ,42 1,40 1,81 2, ,93 1,39 1,26 2,21 Rambøll Norge AS NO MVA

23 ,66 1,42 1,48 2, ,44 1,41 1,39 2, ,16 1,42 1,31 2,59 Som nevnt i kap 3.8 er det tatt høyde for en terrenglast lik 13 kpa. For å opprettholde stabiliteten i skråningen, ned mot nytt planlagt bekkeløp, må tiltak som medfører større belastning enn dette kompenseres i terrenget. Det må påregnes forholdsvis store setninger som forløper over lang tid. Disse oppstår som følge av den tilleggslasten fyllinga utgjør mot underliggende, jomfruelige løsmasser, men også som følge av egensetninger i løsmassen i fyllinga. Setningenes størrelse vil være avhengig av fyllingas mektighet og man må som følge av lokale variasjoner både mht. mektighet og fyllingssammensetning, forvente skjevsetninger, spesielt på de overflater som planeres for framtidig utnyttelse til utearealer etc. Det må utføres en mer detaljert vurdering av setninger der dette er relevant og når bruksformålet med området er nærmere avklart. Utførelse og kvalitet for de deler av fyllinga som ønskes utnyttet som planerte arealer til P-område, lett, primitiv bebyggelse, idrettsplass, og andre anlegg uten spesielle krav til nøyaktighet, vil avhenge av hvilken utnyttelse som ønskes. Det kan være aktuelt å bruke kvalitetsmasser til fylling og det må påregnes komprimering iht. NS Humusholdig og organisk materiale i underkant av fyllinga må i så fall masseutskiftes. Endelig utforming av området må godkjennes av geotekniker mtp. stabilitet og fundamenteringsforhold. 5.4 Oppfylling Badstudalen Det har framkommet et ønske fra både og grunneier Nicolai Ulstad om oppfylling av Badstudalen, dvs. dalen like nord for kunstgressbanen ved Sørborgen skole, for senere utnyttelse til landbruksareal. I forbindelse med vurderingene er det utført stabilitetsberegninger i 2 supplerende profiler (pr. 700 og 840) i tillegg til nye beregninger i de tidligere profilene 620, 640 og 860. Det er beregnet stabilitet med krav om sikkerhetsfaktor at dalen kan fylles igjen, men at stabiliteten ned mot Sunndalen, i den nordlige delen av Badstudalen, ligger ned mot grensen til sikkerhetsfaktor i forhold til regelverket (NVEs veileder 7/2014). Situasjonsplanen på tegning 282 viser maksimalt tillatte terrenghøyde på fyllingen i de ulike delene av Badstudalen. Det må ikke planlegges fylling over de angitte nivåene. I de øvre delene av Badstudalen, dvs. i sør, kan det fylles opp til kote Videre nordover må det fyllingen tilpasses høydene i profil 840, med helning lik 1:8 i de nedre delene av profilet. På den nordøstlige delen av Badstudalen, ut mot skråningen ned mot Sunndalen, må fyllingen tilpasses profil 700. Resultatene fra stabilitetsberegningene er oppsummert i tabell 9. Rambøll Norge AS NO MVA

24 Tabell 9 Resultater stabilitetsberegninger Badstudalen Profil F dagens situasjon Totalspenningsanalyse Effektivspenningsanalyse F med fylling F dagens situasjon F med fylling 700 1,30 1,44 1,06 2, ,44 1,41 1,39 2, ,16 1,42 1,31 2, ,41 1,42 1,61 1, ,53 1,40 1,47 1,48 Stabilitetsberegningene er vist på tegning , , For å imøtekomme krav om sikkerhet og at stabiliteten ikke på noe tidspunkt skal forverres, må det ikke utføres fylling i Badstudalen før fyllingen i Sunndalen er sluttført. Det er i beregningene ikke lagt inn terrenglast, da det ikke foreligger planer for hvordan området skal benyttes. Dersom det skal etableres bebyggelse, infrastruktur eller andre konstruksjoner må det utføres detaljerte beregninger. For å opprettholde stabiliteten i skråningen ned mot Sunndalen må tiltak som medfører belastning på toppen av fyllingen kompenseres i terrenget (kompensert fundamentering). 5.5 Erosjon Det er tidligere utført en omfattende erosjonssikring ved plastring og motfylling ifbm. sikringstiltak utført av NVE i dette området. Disse forhold må også ivaretas for nytt deponi. Rambøll Norge AS NO MVA

25 UTFØRELSE OG KONTROLL Stabilitetsberegningene et utført for situasjon med ferdig etablert deponi. Det er meget viktig at ingen midlertidige situasjoner undervegs i utførelsen påvirker stabiliteten negativt. Konsekvensen ved en mindre utglidning kan være stor, ved at selv små utglidninger i sprøbruddmateriale kan bre seg til større skred over store områder. For videre arbeid og utførelse forutsettes derfor følgende: Det skal utarbeides gjennomføringsplan, rekkefølgebestemmelser og kontrollplan for utførelsen i samråd med geotekniker. Endelige planer og bestemmelser skal godkjennes av geotekniker. Deponiet skal utføres med drenering (pukkstrenger, drenerende lag ol) slik at grunnvannsstanden for ferdig deponi fortsatt ligger i nivå med dagens terreng (eller lavere). Ved heving av bekken slik at denne ligger på overflaten av deponiet, må bekketraséen tettes i underkant for å unngå at massene drenerer ned i underliggende fyllmasser. Det forutsettes at erosjonssikring av relevante området ivaretas videre i prosjekteringen av deponiet, og at dette følges opp av geotekniker i forbindelse med utførelsen. For «fylling nord-vest» må nedplanering av sideterreng utføres før innfylling av eksterne masser i deponiet. Fylling i Badstudalen kan starte når fylling i Sunndalen er sluttført. Ved masseutskifting av eksempelvis fylling, humusholdig og organisk materiale, må en sørge for at stabiliteten og sikkerheten til enhver tid er ivaretatt og ikke forverres. Dersom det registreres denne typen løsmasser i skråningene, og da spesielt ved skråningsfot, må geotekniker kontaktes for en vurdering av konsekvens og risiko. Det må påregnes forholdsvis store setninger som forløper over lang tid. Disse oppstår som følge av den tilleggslasten fyllinga utgjør mot underliggende, jomfruelige løsmasser, men også som følge av egensetninger i løsmassen i fyllinga. Setningenes størrelse vil være avhengig av fyllingas mektighet og man må som følge av lokale variasjoner både mht. mektighet og fyllingssammensetning, forvente skjevsetninger, spesielt på de overflater som planeres for framtidig utnyttelse til utearealer etc. Rambøll Norge AS NO MVA

26 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON planlegger å etablere et massedeponi på Sørborgen i Klæbu kommune. Massedeponiet ligger innenfor kvikkleiresonene «1100 Litlugla» og «1099 Aunet», begge registrert med høy faregrad. NVE har tidligere utført sikringsarbeider i Litjugla kvikkleiresone. Ramlo Sandtak ønsker å fylle ytterligere i Sunndalen samt å fylle masse i en av sidedalene til Sunndalen. Denne rapporten inneholder stabilitetsvurdering av massedeponi iht. NVE 7/2014. Tiltaket klassifiseres med bakgrunn i konsekvens av brudd i tiltakskategori K2. Det er utført en rekke grunnundersøkelser i og ved det aktuelle området, og Rambøll har høsten 2015 utført supplerende undersøkelser som grunnlag for vurderingene. Stabilitetsberegningene for «fylling nord-vest» viser at massedeponi kan etableres dersom det utføres kompenserende tiltak med nedplanering av eksisterende terreng ved deponiet. Nødvendig nedplanering er vist i beregningsprofilene på tegning 205, 207 og 209 samt situasjonsplan på tegning 252. Beregningene viser at det kan etableres et planert areal øst for Sørborgen skole som vist i beregningsprofilene på tegning 255, 257, 259, 261, 265, 267 og 271. Omriss av området med terrengkoter er også skissert opp på situasjonsplan, tegning 273. Vurderinger og beregninger viser at Badstudalen kan fylles opp iht. situasjonsplanen på tegning 282, og beregningsprofilene på tegning , , og Stabilitetsberegningene et utført for situasjon med ferdig etablert deponi. Det er meget viktig at ingen midlertidige situasjoner undervegs i utførelsen påvirker stabiliteten negativt. Konsekvensen ved en mindre utglidning kan være stor, ved at selv små utglidninger i sprøbruddmateriale kan bre seg til større skred over store områder. For videre arbeid og utførelse forutsettes derfor følgende: Det skal utarbeides gjennomføringsplan, rekkefølgebestemmelser og kontrollplan for utførelsen i samråd med geotekniker. Endelige planer og bestemmelser skal godkjennes av geotekniker. Deponiet skal utføres med drenering (pukkstrenger, drenerende lag ol) slik at grunnvannsstanden for ferdig deponi fortsatt ligger i nivå med dagens terreng (eller lavere). Ved heving av bekken slik at denne ligger på overflaten av deponiet, må bekketraséen tettes i underkant for å unngå at massene drenerer ned i underliggende fyllmasser. Det forutsettes at erosjonssikring av relevante området ivaretas videre i prosjekteringen av deponiet, og at dette følges opp av geotekniker i forbindelse med utførelsen. For «fylling nord-vest» må nedplanering av sideterreng utføres før innfylling av eksterne masser i deponiet. Fylling i Badstudalen kan starte når fylling i Sunndalen er sluttført. Ved masseutskifting av eksempelvis fylling, humusholdig og organisk materiale, må en sørge for at stabiliteten og sikkerheten til enhver tid er ivaretatt og ikke forverres. Dersom det registreres denne typen løsmasser i skråningene, og da spesielt ved skråningsfot, må geotekniker kontaktes for en vurdering av konsekvens og risiko. Rambøll Norge AS NO MVA

27 Det må påregnes forholdsvis store setninger som forløper over lang tid. Disse oppstår som følge av den tilleggslasten fyllinga utgjør mot underliggende, jomfruelige løsmasser, men også som følge av egensetninger i løsmassen i fyllinga. Setningenes størrelse vil være avhengig av fyllingas mektighet og man må som følge av lokale variasjoner både mht. mektighet og fyllingssammensetning, forvente skjevsetninger, spesielt på de overflater som planeres for framtidig utnyttelse til utearealer etc. Rambøll Norge AS NO MVA

28 REFERANSER 1. NVEs retningslinjer 2/2011 med vedlagte NVEs veileder 7/2014. kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging 2. Rambøll, G-rap-001, "Sørborgen massedeponi. Datarapport fra grunnundersøkelser." 3. Rambøll, G-rap , "Granmo gård. Datarapport fra grunnundersøkelser." 4. Rambøll, G-rap , "Kvikkleiresone 1100 Litjugla. Datarapport fra grunnundersøkelser." 5. Rambøll, G-rap , "Kvikkleirekartlegging sone 1100 Litjugla. Datarapport fra grunnundersøkelser." 6. Rambøll, G-rap , " Stabilitetsvurdering for reguleringsplan boligfelt Granmo gård i Klæbu." 7. Rambøll, G-rap , " Samlerapport-geoteknisk vurdering/utredning av kvikkleiresone 1100 Litjugla-Klæbu kommune." 8. Rambøll, G-rap , " Detaljprosjektering av sikringstiltak for Sunndalen og ravina sør for Sørborgen skole innenfor kvikkleiresone 1100 Litjugla." 9. Rambøll, G-rap , " Risiko for kvikkleireskred, Klæbu kommune Sone: 1100 Litjugla." 10. Karlsrud et al, CPTU correlations for clays ICSMGE 2005, Osaka, Japan 11. Lunne et al, Karlsrud et al, Improved CPTU correlations based. Nordisk Geoteknikermøte, Reykjavik, Island. 13. NIFS rapport 14/ Rambøll, G-rap , " Risiko for kvikkleireskred, Klæbu kommune Sone: 1100 Litjugla." Rambøll Norge AS NO MVA

29 Ñ ¼ ¹ ² æ ð ïîòðèòîðïê λª Ü ± ÔÛÌÔ ÐßÉ ÐßÉ Ì»µ Ë ¾ Õ±² Ù±¼µ ïíëððïðçèð Ó;» ±µµæ ïæëð ððð Í «æ Ó»¼» ±² Í( ¾± ¹»² Î ³ ± Í ²¼ µ ßÍ Î ³¾( ßÍ ó λ¹ ±² Ó ¼ óò± ¹» Ðò¾ò çìîð Í ² Ó» ±³ éçô Òóéìçí Ì ±²¼» ³ Ѫ» µ µ Ì»¹² ²¹ ² æ ËÌÓ øûº èçô ±²» íî îðï λªæ

30 Nye profiler og tillegg forklaring LETL PAW PAW Nye profiler LETL PAW PAW PAW PAW DATO LETL ENDRING SITUASJONSPLAN Totalsondering Poretrykksmåler Prøvetaking Trykksondering (CPTU) 1:2000 (A1) 202 2

31 Nye profiler LETL Nye profiler LETL DATO ENDRING PAW PAW PAW PAW LETL PAW PAW Sit.plan med indikasjon av sprøbruddmateriale Angivelse antatt/påvst sprøbruddmateriale Plassering av profiler 1:2000 (A1) 203 2

32 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL A Totalspenningsanalyse Dagens situasjon 204 1:400

33 Nedplanering og endret fylling LETL PAW PAW LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL A Totalspenningsanalyse (ADP) Situasjon med tiltak :400

34 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL B Totalspenningsanalyse Dagens situasjon 206 1:400

35 Nedplanering og endret fylling LETL PAW PAW LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL B Totalspenningsanalyse (ADP) Situasjon med tiltak :400

36 Endret vannstand LETL PAW PAW LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL C Totalspenningsanalyse Dagens situasjon :400

37 Endret vannstand LETL PAW PAW Nedplanering og endret fylling LETL PAW PAW LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL C Totalspenningsanalyse Situasjon med tiltak :400

38 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL D Totalspenningsanalyse Dagens situasjon 210 1:400

39 Endret fylling LETL PAW PAW LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL D Totalspenningsanalyse (ADP) Situasjon med tiltak :400

40 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 380 Totalspenningsanalyse Dagens situasjon 212 1:400

41 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 380 Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon 213 1:400

42 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 380 Totalspenningsanalyse Situasjon med tiltak 214 1:400

43 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 380 Effektivspenningsanalyse Situasjon med tiltak 215 1:400

44 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 450 Totalspenningsanalyse Dagens situasjon 216 1:400

45 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 450 Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon 217 1:400

46 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 450 Totalspenningsanalyse Situasjon med tiltak 218 1:400

47 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 450 Effektivspenningsanalyse Situasjon med tiltak 219 1:400

48 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 510 Totalspenningsanalyse Dagens situasjon 220 1:400

49 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 510 Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon 221 1:400

50 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 510 Totalspenningsanalyse Situasjon med tiltak 222 1:400

51 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 510 Effektivspenningsanalyse Situasjon med tiltak 223 1:400

52 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 620 Totalspenningsanalyse Dagens situasjon 224 1:400

53 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 620 Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon 225 1:400

54 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 620 Totalspenningsanalyse Situasjon med tiltak 226 1:400

55 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 620 Effektivspenningsanalyse Situasjon med tiltak 227 1:400

56 Endret lagdeling ved borpunkt L6 LETL PAW PAW LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 860 Totalspenningsanalyse Dagens situasjon :400

57 Endret lagdeling ved borpunkt L6 LETL PAW PAW LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 860 Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon :400

58 Endret lagdeling ved borpunkt L6 LETL PAW PAW Endret utforming på fylling LETL PAW PAW LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 860 Totalspenningsanalyse (ADP) Situasjon med tiltak :400

59 Endret lagdeling ved borpunkt L6 LETL PAW PAW Endret utforming på fylling LETL PAW PAW LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 860 Effektivspenningsanalyse Situasjon med tiltak :400

60 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 900 Totalspenningsanalyse Dagens situasjon 232 1:400

61 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 900 Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon 233 1:400

62 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 900 Totalspenningsanalyse Situasjon med tiltak 234 1:400

63 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 900 Effektivspenningsanalyse Situasjon med tiltak 235 1:400

64 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 970 Totalspenningsanalyse Dagens situasjon 236 1:400

65 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 970 Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon 237 1:400

66 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 970 Totalspenningsanalyse Situasjon med tiltak 238 1:400

67 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 970 Effektivspenningsanalyse Situasjon med tiltak 239 1:400

68 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 1010 Totalspenningsanalyse Dagens situasjon 240 1:400

69 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 1010 Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon 241 1:400

70 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 1010 Totalspenningsanalyse Situasjon med tiltak 242 1:400

71 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 1010 Effektivspenningsanalyse Situasjon med tiltak 243 1:400

72 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL A Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon :400

73 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL A Effektivspenningsanalyse Situasjon med tiltak :400

74 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL B Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon :400

75 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL B Effektivspenningsanalyse Situasjon med tiltak :400

76 Endret vannstand LETL PAW PAW LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL C Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon :400

77 Endret vannstand og fyllingsutforming LETL PAW PAW LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL C Effektivspenningsanalyse Situasjon med tiltak :400

78 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL D Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon 250 1:400

79 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL D Effektivspenningsanalyse Situasjon med tiltak 251 1:400

80 Endret utforming på fylling DATO ENDRING LETL PAW PAW LETL PAW PAW SITUASJONSPLAN Med nedplanering ved fylling nordvest skissert 1:2000 (A1) 252 1

81 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 300 Totalspenningsanalyse (ADP) Dagens situasjon :400

82 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 300 Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon :400

83 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 300 Totalspenningsanalyse (ADP) Endret tiltak :400

84 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 300 Effektivspenningsanalyse Endret tiltak :400

85 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 380 Totalspenningsanalyse (ADP) Endret tiltak :400

86 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 380 Effektivspenningsanalyse Endret tiltak :400

87 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 450 Totalspenningsanalyse (ADP) Endret tiltak :400

88 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 450 Effektivspenningsanalyse Endret tiltak :400

89 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 510 Totalspenningsanalyse (ADP) Endret tiltak :400

90 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 510 Effektivspenningsanalyse Endret tiltak :400

91 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 600 Totalspenningsanalyse (ADP) Dagens situasjon :400

92 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 600 Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon :400

93 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 600 Totalspenningsanalyse (ADP) Endret tiltak :400

94 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 600 Effektivspenningsanalyse Endret tiltak :400

95 Endret utforming på fylling LETL PAW PAW LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 620 Totalspenningsanalyse (ADP) Endret tiltak :400

96 Endret utforming på fylling LETL PAW PAW LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 620 Effektivspenningsanalyse Endret tiltak :400

97 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 640 Totalspenningsanalyse (ADP) Dagens situasjon :400

98 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 640 Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon :400

99 Endret utforming på fylling LETL PAW PAW LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 640 Totalspenningsanalyse (ADP) Endret tiltak :400

100 Endret utforming på fylling LETL PAW PAW LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 640 Effektivspenningsanalyse Endret tiltak :400

101 LETL PAW PAW DATO ENDRING SITUASJONSPLAN Med omriss av flatt platå :2000

102 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 700 Totalspenningsanalyse (ADP) Dagens situasjon :400

103 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 700 Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon :400

104 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 700 Totalspenningsanalyse (ADP) Situasjon fylling badstudalen :400

105 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 700 Effektivspenningsanalyse Situasjon fylling badstudalen :400

106 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 840 Totalspenningsanalyse (ADP) Dagens situasjon :400

107 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 840 Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon :400

108 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 840 Totalspenningsanalyse (ADP) Situasjon med tiltak :400

109 LETL PAW PAW DATO ENDRING STABILITETSBEREGNING PROFIL 840 Effektivspenningsanalyse Situasjon med tiltak :400

110 Tiltak NVE, nedplanering og motfylling Maksimal høyde på fylling LETL PAW PAW DATO ENDRING Rambøll i Norge AS Kobbes gate 2, 7042 Trondheim Pb Torgarden, 7493 Trondheim TLF: Situasjonsplan Med profiler og omriss deponi :

111 Sørborgen Massedeponi VEDLEGG 1 G-rap-002 ØDOMETERFORSØK (10 sider inkl. forside)

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121 Sørborgen Massedeponi VEDLEGG 2 G-rap-002 TOLKNING CPTU (14 sider inkl. forside)

122 112 Udrenert skjærfasthet, cua [ kn/m2 ] 112 Bq [ - ], OCR [ - ] K O T E N I V Å Ndu=4+4.5*Bq Ndu= *logOCR+0.07*Ip - St<15 Nkt= *logOCR+0.082*Ip - St<15 Ndu= *log(OCR) - St>15 Nkt= *logOCR - St>15 CAUA - treaksialforsøk Designlinje KL - øvre grense KL - nedre grense Konus Enaks SHANSEP SuA=0.40*po' Poretrykksparameter Bq OCR benyttet ved tolking av udrenert skjærstyrke OCR f(q,st<15) OCR f(q,st>15) OCR - ødometerforsøk (CRS) ,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0 180,0 200,0 220,0 240,0 260,0 280,0 300,0 320,0 340,0 360,0 380,0 400, ,00 2,00 4,00 6,00 8,00 10,00 12,00 14,00 16,00 18,00 20,00 Sørborgen massedeponi Tegn./kontr. Borpunkt: 5 Terrengkote: 113 LETL/EHL Tolking/presentasjon av CPTU Dato Udrenert skjærfasthet og OCR Oppdrag Vedlegg 2.1 Tegn. Nr -

123

124

125

126 Aktiv udrenert skjærstyrke fra CPTU - pkt k O T E H Ø Y D E Ndu=4+4.5*Bq Ndu= *logOCR+0.07*Ip - St<15 Nkt= *logOCR+0.082*Ip - St<15 Ndu= *log(OCR) - St>15 Nkt= *logOCR - St>15 Sanshep Konus Enaks Design Sanshep: Antatt tidligere terreng: +155 alfa=0.35 Beta= ,0 25,0 50,0 75,0 100,0 125,0 150,0 175,0 200,0 225,0 250,0 275,0 300,0 325,0 350,0 375,0 400,0 NVE Region Midt-Norge KL-sone 1100 Litjugla Borpunkt:12 Aktiv udrenert skjærstyrke, Su A Tolket fra CPTU inkl Sanshep Terrenghøyde: Tegn./kontr. LBG/ Dato Oppdrag Bilag Tegn. Nr. -

127

128

129

130 Aktiv udrenert skjærstyrke fra CPTU - pkt k O T E H Ø Y D E Ndu=4+4.5*Bq Ndu= *logOCR+0.07*Ip - St<15 Nkt= *logOCR+0.082*Ip - St<15 Ndu= *log(OCR) - St>15 Nkt= *logOCR - St>15 Sanshep Konus Enaks Design 94 Sanshep: Antatt tidligere terreng: +155 alfa=0.30 Beta= ,0 25,0 50,0 75,0 100,0 125,0 150,0 175,0 200,0 225,0 250,0 275,0 300,0 325,0 350,0 375,0 400,0 NVE Region Midt-Norge Supplerende grunnundersøkelser KL-sone 1100 Borpunkt: 42 Aktiv udrenert skjærstyrke, Su A Tolket fra CPTU inkl Sanshep Terrenghøyde: Tegn./kontr. LBG/ Dato Oppdrag Bilag Tegn. Nr. -

131 136 Udrenert skjærstyrke, SuA [ kn/m2 ] 136 Bq [ - ], OCR [ - ] Ndu=4+4.5*Bq Ndu= *logOCR+0.07*Ip - St<15 Nkt= *logOCR+0.082*Ip - St<15 Ndu= *log(OCR) - St>15 Nkt= *logOCR - St>15 CAUA - treaksialforsøk Designlinje OCR - ødometerforsøk (CRS); 1, Shansep: Konus Enaks SHANSEP SuA=0.40*po' = 0,35 = 0,55 Tidligere terreng kt OCR - ødometerforsøk (CRS); 1, K O T E N I V Å Poretrykksparameter Bq OCR benyttet ved tolking av udrenert skjærstyrke OCR f(q,st<15) OCR f(q,st>15) OCR - ødometerforsøk (CRS) ,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160, ,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80 2,00 2,20 2,40 2,60 2,80 3,00 3,20 3,40 3,60 3,80 4,00

132 119 Udrenert skjærstyrke, SuA [ kn/m2 ] 119 Bq [ - ], OCR [ - ] Ndu=4+4.5*Bq Ndu= *logOCR+0.07*Ip - St<15 Nkt= *logOCR+0.082*Ip - St<15 Ndu= *log(OCR) - St>15 Nkt= *logOCR - St>15 CAUA - treaksialforsøk Designlinje Konus Enaks SHANSEP SuA=0.40*po' Shansep: = 0,35 = 0,55 Tidligere terreng kt Poretrykksparameter Bq K O T E N I V Å OCR benyttet ved tolking av udrenert skjærstyrke OCR f(q,st<15) OCR f(q,st>15) OCR - ødometerforsøk (CRS) ,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160, ,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 5,50 6,00 6,50 7,00 7,50 8,00 8,50 9,00 9,50 10,00

133 125 Udrenert skjærstyrke, SuA [ kn/m2 ] 125 Bq [ - ], OCR [ - ] Ndu=4+4.5*Bq Ndu= *logOCR+0.07*Ip - St<15 Nkt= *logOCR+0.082*Ip - St<15 Ndu= *log(OCR) - St>15 Nkt= *logOCR - St>15 CAUA - treaksialforsøk Designlinje Konus Enaks Shansep: SHANSEP SuA=0.40*po' = 0,35 = 0,55 Tidligere terreng kt Poretrykksparameter Bq K O T E N I V Å OCR benyttet ved tolking av udrenert skjærstyrke OCR f(q,st<15) OCR f(q,st>15) OCR - ødometerforsøk (CRS) ,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0 99 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00

134 132 Udrenert skjærstyrke, SuA [ kn/m2 ] 132 Bq [ - ], OCR [ - ] Ndu=4+4.5*Bq Ndu= *logOCR+0.07*Ip - St<15 Nkt= *logOCR+0.082*Ip - St<15 Ndu= *log(OCR) - St>15 Nkt= *logOCR - St>15 CAUA - treaksialforsøk Designlinje Konus Enaks Shansep: SHANSEP α = 0,32 β = 0,55 Tidligere terreng kt Poretrykksparameter Bq K O T E N I V Å OCR benyttet ved tolking av udrenert skjærstyrke OCR f(q,st<15) OCR f(q,st>15) OCR - ødometerforsøk (CRS) ,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160, ,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 5,50 6,00 6,50 7,00 7,50 8,00 Stig O. Bakken Granmo gård, Klæbu Tegn./kontr. Borpunkt: 12 Terrengkote: 133,1 MBP/BKN Tolking/presentasjon av CPTU Dato Udrenert skjærstyrke og OCR Oppdrag Bilag nr. 10 Tegn. Nr. -

135 Sørborgen Massedeponi VEDLEGG 3 G-rap-002 TOLKING TREAKS (21 sider inkl. forside)

136 NTNU-plott største skjærspenning, (σ a - σ r )/2 (kpa) ,5 2 1 a= 10, tan φ = 0,58 a= 10, tan φ = 0,5 0, minste hovedspenning, σ' r (kpa) 1 90 mobilisert friksjon, tan ρ 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 skjærspenning, (σ a - σ r )/2 (kpa) aksial tøyning, ε (%) aksial tøyning, ε (%) prøve 1, a = 0 prøve 2, a = 0 Konsolideringsspenninger PRØVE SYMBOL PUNKT LAB DYBDE TYPE w(vekt%) dv (%) de/e 0 p 0 ' (kpa) p a ' (kpa) p r ' (kpa) KOMMENTAR 1 Δ ,65m CAUc 29,7 2,3 0, Leire med enkelte siltlag ,75m CAUc 26,9 2,7 0, Leire med enkelte siltlag Versjon: Oppdrag Tegn./kontr. Vedlegg ESK/LETL 3.1 TREAKSIALFORSØK Dato Tegn. Nr

137 skjærmodul, G (MPa) aksial tøyning, ε (%) poretrykk inkl. baktrykk, u (kpa) aksial tøyning, ε (%) største skjærspenning, (σ a - σ r )/2 (kpa) aksial tøyning, ε (%) Konsolideringsspenninger PRØVE SYMBOL PUNKT LAB DYBDE TYPE w(vekt%) dv (%) de/e 0 p 0 ' (kpa) p a ' (kpa) p r ' (kpa) KOMMENTAR 1 Δ ,65m CAUc 29,7 2,3 0, Leire med enkelte siltlag ,75m CAUc 26,9 2,7 0, Leire med enkelte siltlag Versjon: Oppdrag Tegn./kontr. Vedlegg ESK/LETL 3.1 TREAKSIALFORSØK Dato Tegn. Nr

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149