1. INNLEDNING. vedlegg 1. a Krav til forbedring og vesentlig forbedring av av stabilitet er definert i figur 3.1 i NVE retningslinje ,

Transkript

1

2 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet Heggstad Søndre områdestabilitet omfatter dokumentasjon av områdestabilitet for reguleringsområdet Heggstad Søndre og for Heggstadmoen avfallsanlegg, dvs. kvikkleiresonene Heggstad og Heggstadrønningen. Området Heggstad Søndre ligger innenfor kvikkleiresonene 435 Heggstadrønningen og 436 Heggstad, som begge er klassifisert i middels faregradsklasse på NVEs kvikkleirekart. Utstrekning av reguleringsområdet Heggstad Søndre er vist med stiplet strek på tegning 502. Store deler av avfallsfyllinga ligger innenfor Heggstad kvikkleiresone. I forbindelse med regulering og utbygging må det dokumenteres at begge kvikkleiresoner har tilstrekkelig sikkerhet mot kvikkleireskred til at Heggstad Søndre og den avslutta avfallsfyllinga kan benyttes til næringsformål. Kravene til skredsikkerhet er gitt i NVE retningslinje , ref. /1/. Rambøll Norge AS har gjort omfattende geotekniske vurderinger for avslutning av Heggstadmoen avfallsanlegg og for nødvendige sikringstiltak i Heggstaddalen, ref. /2/ og /3/. Rambøll Norge as hadde ikke som oppgave å vurdere områdestabilitet for kvikkleiresonene eller å vurdere om ras i Heggstadrønningen kvikkleiresone kunne påvirke avfallsfyllingen. I etterkant av Rambøll-prosjektet er det fremmet planer om å bygge gjenbruksstasjon eller å etablere annen næringsvirksomhet på den eldre delen av avfallsfyllingen innenfor kvikleiresonen Heggstad. Gjenvinningsstasjonen er et tiltak i kategori K3. De nye planene er ikke i tråd med forutsetningene for Rambølls utredninger for avslutning av fyllingen (et tiltak i kategori K2). I løpet av prosjektet er det imidlertid gjort en revurdering av faregradsklasse for Heggstad kvikkleiresone, ref. /6/. Hvis Heggstadbekken og Søra erosjonssikres og den høye jernbaneskjæringen nedplaneres med 2 meter i skråningstoppen mot øst, kan Heggstad kvikkleiresone klassifiseres i faregradsklasse lav. Det medfører at tiltak i tiltakskategori K3 også kan tillates i Heggstad kvikkleiresone etter at stabiliserende tiltak i kvikkleiresonen er utført, uten at Rambølls vurderinger må oppdateres. Vurdering av områdestabilitet og mulige stabilitetsforbedrende tiltak skal gi grunnlag for å bestemme hvilket formål arealene på Heggstad Søndre og Heggstadmoen avfallsanlegg kan brukes til i fremtiden. 1.2 Oppdrag Geoteknisk faggruppe fikk i oppdrag av Ole Ivar Folstad å gjøre en vurdering av områdestabilitet for Heggstad og Heggstadrønningen kvikkleiresoner. Det skal også vurderes hvilke tiltak som er nødvendig for å oppnå forbedring eller vesentlig forbedring a av stabilitet i hht NVEs retningslinje, og om det er realistisk å få gjennomført disse tiltakene. I rapport R ble det dokumentert at de to kvikkleiresonene ikke har tilstrekkelig stabilitet til å kunne tillate tiltak som stiller krav til materialfaktor (sikkerhet) 1,4 eller bedre. I denne rapporten vurderes de stabiliserende tiltak som må gjennomføres for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot kvikkleireskred for nye tiltak. I henhold til NVE retningslinje, er det nødvendig med uavhengig kontroll av geoteknisk beregningsgrunnlaget og stabilitetsutredning for de to kvikkleiresonene. NGI har utført 3. partskontroll, ref. /9/, av denne rapporten. a Krav til forbedring og vesentlig forbedring av av stabilitet er definert i figur 3.1 i NVE retningslinje , vedlegg 1

3 Kommentarer fra NGIs kontroll av revisjon A er innarbeidet i denne revisjonen av rapporten (Rev.B). NGIs kontroll er oppsummert i notat TN rev.03, ref. /9/ REVIDERT UTSTREKKNING OG FAREGRADSKLASSE FOR KVIKKLEIRESONEN 2.1 Reviderte grenser for kvikkleiresonen Heggstad Søndre og Heggstadrønningen. I forbindelse med stabilitetsberegninger for dagens situasjon er det laget en oversikt over utbredelse av kvikkleire i området, tegning 499 i rapport R (ref/4/). Det er viktig å merke seg at utstrekning av kvikkleiresone er avhengig av flere faktorer enn bare kvikkleireforekomst, jf NGIs metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, ref. /7/. Kvikkleireforekomst og utstrekninga av kvikkleiresoner trenger derfor ikke være sammenfallende. Basert på NGIs metode for kartlegging og klassifisering av faresoner er det foreslått følgende endringer i utstrekning av de to kvikkleiresonene: Heggstad kvikkleiresone reduseres i sør mot Bekkenget kvikkleiresone. Østgrensen for Heggstadrønningen kvikkleiresone blir trukket mot vest på grunn av 1:15 regelen. En del av reguleringsområdet ligger dermed utenfor kvikkleiresonen. Grensen mellom Heggstad og Heggstadrønningen kvikkleiresone er flyttet til ravinen nord for ryggen hvor grense går på NVEs kart. Dolpa er et naturlig topografisk skille mellom sonene. De reviderte kvikkleiresoner er lagt til grunn for områdestabilitetsvurderingen. De reviderte grensene er vist på tegning Heggstad kvikkleiresone. Nedklassifisering fra faregradsklasse middels til lav Rambøll Norge AS har gjort en ny evaluering av faregrad for Heggstad kvikkleiresone, ref. /5/. Rambøll har gått gjennom faregradsvurderingen som NGI gjorde i 2002 og revurdert den på grunnlag av bedre kunnskap om Heggstadområdet. Ifølge Rambølls vurdering får sonen faregrad lav hvis følgende tiltak gjennomføres: Heggstadbekken og Søra erosjonssikres. Jernbaneskjæringa, ved profil A, østre skjæringstopp nedplaneres med minst 2 meter. Videre i rapporten tas det utgangspunkt i at Heggstad kvikkleiresone er nedklassifisert fra middels til lav faregrad. Dette brukes som utgangspunkt for å bestemmes hvor store stabiliserende tiltak som trenges for å oppnå den forbedringen som er nødvendig for å etablere virksomhet i tiltakskategori K3 innenfor kvikkleiresonen. 3. STABILISERENDE TILTAK 3.1 Generelt Dagens tilstand tilfredsstiller ikke kravene til materialfaktor som stilles i NVE retningslinje For å tilfredsstille kravene i retningslinjen er det nødvendig å gjennomføre stabiliserende tiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot kvikkleireskred. 3.2 Krav til sikkerhet mot kvikkleireskred NVE retningslinje stiller krav til sikkerhet mot kvikkleireskred i forbindelse med tiltak innenfor eller nedenfor en kvikkleiresone. Kommunen ønsker å benytte område til virksomhet som faller i tiltakskategori K3. Sikkerhet mot kvikkleireskred angis ved en materialfaktor γ m. Hvis materialfaktor γ m =1.4, ikke kan oppnås, må man se på hva som er mulig å få til av stabiliserende tiltak og dermed hvilken bruk området kan ha i fremtiden.

4 For at man skal kunne benytte områder innenfor en kvikkleiresone med middels faregrad til tiltak i tiltakskategori K3, må alle profiler i kvikkleiresonen enten ha en materialkoeffisient lik eller høyere enn 1,4. Alternativt må det gjøres topografiske endringer for å oppnå vesentlig forbedring av materialkoeffisienten for kvikkleiresoner med middels faregrad eller forbedring av materialkoeffisient for kvikkleiresoner med lav faregrad. Med en beregnet materialkoeffisient i størrelsesorden m = 1,0-1,4, vil det medføre et krav om gjennomføring av tiltak som gir en prosentvis forbedring av materialfaktoren i størrelsesorden 0-10 % for faregradsklasse lav og 0-15% for faregradsklasse middels. Prosentvis forbedring skal gjelde for alle glideflater hvor tilfredsstillende m ikke oppnås. Tabellen nedenfor oppsummerer resultater fra stabilitetsberegninger for dagens situasjon, rapport R , ref. /4/, og hvilke krav NVEs kvikkleireveileder stiller til forbedring og vesentlig forbedring der stabiliteten ikke er tilstrekkelig. Profilenes beliggenhet er vist på tegning 502. For profiler i Heggstad kvikkleiresone kreves forbedring av stabilitet, mens det for profiler i Heggstadrønningen kreves vesentlig forbedring av stabilitet. Tabell 1: Krav til stabilitetsforbedring etter NVEs retningslinje, totalspenningsanalyse. Profilenes beliggenhet er vist på tegning 502. Profil Høyre side Krav forbedring Totalspenningsanalyse Krav Venstre vesentlig side forbedring Krav forbedring A, del 1 1,42 A, del 2 1,08 1,17 1,21 1,21 trinn 1* A, del 2 1,23 1,28 1,31 trinn 2** B 1,28 1,32 1,34 C 1,36 1,37 1,38 1,27 1,31 1,33 D 1,37 1,38 1,39 1,30 1,33 1,35 E 1,50 F, del 1 1,10 1,18 1,22 F, del 2 1,68 G 1,54 K9 1,00 1,10 1,15 K11 1,03 1,13 1,17 K12 1,00 1,10 1,15 K13 1,14 1,21 1,25 K14 1,01 1,11 1,16 K18 1,45 K22 1,07 1,16 1,20 K23 1,00 1,10 1,15 Krav vesentlig forbedring *trinn 1: nedplanering som kreves for å nedklassifisere Heggstad kvikkleiresone til lav faregrad etter Rambølls notat, ref. /5/. **trinn 2: ytterligere nedplanering som kreves for å oppnå forbedring av stabilitet med trinn 1 som utgangspunkt. 4

5 Tabell 2: Krav til stabilitetsforbedring etter NVEs retningslinje, effektivspenningsanalyse. Profilenes beliggenhet er vist på tegning Profil Høyre side Krav forbedring Effektivspenningsanalyse Krav Venstre vesentlig side forbedring A, del 1 1,83 A, del 2 1,61 1,51 B 1,73 C 2,15 2,11 D 2,15 1,96 E 1,99 F, del 1 1,63 F, del 2 3,33 G 2,81 K9 1,71 K11 2,50 K12 1,27 1,31 1,33 K13 1,69 K14 1,26 1,30 1,33 K18 1,60 K22 1,52 K23 1,57 Krav forbedring Krav vesentlig forbedring 3.3 Gjennomgang av stabilitetsanalyser og foreslåtte tiltak for de enkelte profilene Der stabiliteten ikke er tilstrekkelig for dagens tilstand foreslås det stabiliserende tiltak for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet etter tabell 1 og 2. Der Statens vegvesen har planlagt ny G/Sveg eller foreslått stabiliserende tiltak, ref. /6/, er tiltakene lagt inn i beregningsprofilene. Profilenes beliggenhet er vist på tegning 502. Det er tatt hensyn til NVEs kvikkleireveileder som stiller krav til at alle potensielle bruddflater, og ikke bare den kritiske, må oppnå tilstrekkelig materialfaktor. Det er i tillegg undersøkt og funnet ut at det er oppnådd tilstrekkelig forbedring eller vesentlig forbedring, avhengig av faregradsklassen, for kritiske bruddflater som er flyttet betydelig etter tiltak. Profil A, del 2 For at faregraden for Heggstad kvikkleiresone skal klassifiseres fra middels til lav forutsettes det at skjæringstoppen nedplaneres med 2 meter på østsida av jernbanen. Nedplaneringen fører til at materialkoeffisienten som legges til grunn for å beregne hvor store tiltak som kreves for å oppnå forbedring av stabilitet er m =1,23. For å få oppnå den forbedring av stabilitet som kreves for lav faregradsklasse, må nedplaneringen utvides bakover i tillegg til at det nedplaneres med ytterligere 1 meter. Trinnvis nedplanering er illustrert i tegninger 512 og 514, men i praksis utføres nedplaneringen i en omgang. Etter supplerende nedplanering oppnås materialkoeffisient m =1,28 for totalspenningsanalyse. For effektivspenningsanalyse oppnås materialkoeffisient m =1,78. Nedplanering på toppen av en skråning medfører med tiden fasthetsreduksjon på grunn av avlastning. Av den grunnen ble det gjort en beregning med skjærfasthet beregnet etter ref. /10/ for nedplaneringsområde. Konklusjonen var at nedplanering fører til en ubetydelig reduksjon av sikkerhetsfaktoren. Krav for sikkerhetsnivå etter NVEs retningslinjer oppnås uansett om det tas

6 hensyn til en slik reduksjon eller ikke. 6 Profil B Profil B ligger i grensen mellom Heggstad og Heggstadrønningen kvikkleiresoner. Stabiliserende tiltak må derfor vurderes på grunnlag av middels faregrad. For å få vesentlig forbedring av stabilitet foreslås 2 meter nedplanering på toppen av skråningen, tegning 515 og 516. Motfyllingen har ikke noen betydning for stabiliteten i denne retningen men foreslås som tiltak for profil C, se nedenfor. Etter tiltaket oppnås materialkoeffisient m =1,35 for totalspenningsanalyse. For effektivspenningsanalyse oppnås materialkoeffisient m =1,76. Profil C For å få vesentlig forbedring av stabilitet som kreves for middels faregradsklasse, foreslås en 3 meter høy motfylling i bunnen av skråningen, tegning 517 og 518. For å redusere faren for setning av jernbanefyllinga bygges motfyllingen med gradvis avtrapping i terrasser. Lengdesnitt er vist i tegning 515. For at andre potensielle bruddflater på venstre side også skal oppnå vesentlig forbedring foreslås nedplanering på toppen av skråningen med 2 meter. Etter tiltaket oppnås materialkoeffisient m =1,44 og 1,47 for totalspenningsanalyse. For effektivspenningsanalyse oppnås materialkoeffisient m =2,31 og 2,41. Profil D For å få vesentlig forbedring av stabilitet som kreves for middels faregradsklasse foreslås nedplanering på toppen av skråningen med 2 meter, tegning 519 og 520. Etter tiltaket oppnås materialkoeffisient m =1,41 og 1,52 for totalspenningsanalyse. For effektivspenningsanalyse oppnås materialkoeffisient m =2,06 og 2,23. Profil F, del 1 For å få vesentlig forbedring av stabilitet som kreves for middels faregradsklasse foreslås nedplanering på toppen av skråningen med 2 meter. Det er også en forutsetning at vegfyllingen bygges, tegning 523 og 525. Etter tiltaket oppnås materialkoeffisient m =1,24 for totalspenningsanalyse. For effektivspenningsanalyse oppnås materialkoeffisient m =1,72. Profil K9 Det forutsettes at tiltaket som Statens vegvesen foreslår bygges. For at andre potensielle bruddflater også skal oppnå forbedring foreslås nedplanering på toppen av skråningen med 3 meter. Nedplaneringsområde stemmer godt med området foreslått nedplanert i Rambølls rapport, ref /3/. Det medfører at forbedring av stabiliteten oppnås, tegning 529 og 530. Etter tiltaket oppnås materialkoeffisient m =1,22 for totalspenningsanalyse. For effektivspenningsanalyse oppnås materialkoeffisient m =1,87. Profil K11 Det forutsettes at tiltaket som Statens vegvesen foreslår bygges. For at andre potensielle bruddflater også skal oppnå forbedring foreslås nedplanering på toppen av skråningen med 3 meter. Det medfører at forbedring av stabiliteten oppnås, tegning 531 og 532. Etter tiltaket oppnås materialkoeffisient m =1,32 for totalspenningsanalyse. For effektivspenningsanalyse oppnås materialkoeffisient m =3,16. Profil K12 Det forutsettes at tiltaket som Statens vegvesen foreslår bygges. For at andre potensielle bruddflater også skal oppnå forbedring foreslås nedplanering på toppen av skråningen med 2 meter. Det medfører at forbedring av stabiliteten oppnås, tegning 533 og 534. Etter tiltaket oppnås materialkoeffisient m =1,43 for totalspenningsanalyse. for effektivspenningsanalyse oppnås materialkoeffisient m =1,59.

7 7 Profil K13 Det forutsettes at tiltaket som Statens vegvesen foreslår bygges. Det medfører at forbedring av stabiliteten oppnås uten at det kreves ytterligere tiltak, tegning 535 og 536. Etter tiltaket oppnås materialkoeffisient m =1,39 for totalspenningsanalyse. For effektivspenningsanalyse oppnås materialkoeffisient m =2,43. Profil K14 Det forutsettes at tiltaket som Statens vegvesen foreslår bygges. Det medfører at forbedring av stabiliteten oppnås uten at det kreves ytterligere tiltak, tegning 537 og 538. Etter tiltaket oppnås materialkoeffisient m =1,24 for totalspenningsanalyse. For effektivspenningsanalyse oppnås materialkoeffisient m =1,69. Profil K22 Det forutsettes at tiltaket som Statens vegvesen foreslår bygges. Statens vegvesen anser stabiliteten som tilfredsstillende, men datagrunnlaget vårt medfører at ytterligere stabiliserende tiltak må gjennomføres for å oppnå vesentlig forbedring. Det foreslås en 4 meter høy motfylling, tegning 541 og 542. Etter tiltaket oppnås materialkoeffisient m =1,21 for totalspenningsanalyse. For effektivspenningsanalyse oppnås materialkoeffisient m =1,94. Profil K23 Det forutsettes at tiltaket som Statens vegvesen foreslår bygges. Statens vegvesen anser stabiliteten som tilfredsstillende men datagrunnlaget vårt medfører at stabiliserende tiltak må gjennomføres for å oppnå vesentlig forbedring. Det foreslås en 7 meter høy motfylling slik den er vist i tegninger 541 og 542. Etter tiltaket oppnås materialkoeffisient m =1,19 for totalspenningsanalyse. For effektivspenningsanalyse oppnås materialkoeffisient m =2,26. Oppsummering av stabiliserende tiltak Oppnådd materialfaktor for foreslåtte tiltak er oppsummert i tabell 3. Tabell 3: Oppnådd stabilitet for foreslåtte tiltak. Profilenes beliggenhet og foreslåtte tiltak, inkludert oppfyllinger foreslått av Statens vegvesen, er vist på tegning 502. I tillegg er oversikt over alle foreslåtte tiltak i området vist på tegning 598. Profil Totalspenningsanalyse Tiltak Effektivspenningsanalyse Høyre side Venstre side Høyre side Venstre side A, del 2 1,28 Til sammen 3 meter nedplanering på toppen av østre jernbaneskjæring B 1,35 2 meter nedplanering på toppen av skråningen C* 1,47 1,44 Motfylling i bunnen av dolpa + 2 meter nedplanering på venstre side D 1,52 1,41 2 meter nedplanering på skråningstoppen F, del 1 1,24 2 meter nedplanering av skråningstopp + SVV-fylling ved Søra. 1,78 1,76 Hevet grunnvan nstand 2,41 2,31 2,23 2,06 1,72

8 Profil Totalspenningsanalyse Tiltak Effektivspenningsanalyse K9* 1,22 3 meter nedplanering 1,87 1,87 av skråningstopp + SVV fylling K11* 1,32 4 meter nedplanering 3,16 2,71 av skråningstopp + SVV fylling K12* 1,43 2 meter nedplanering 1,59 1,35 av skråningstopp + SVV fylling K13 1,39 SVV fylling gir 2,43 2,23 tilstrekkelig forbedring K14 1,24 Som for K13 1,69 1,62 K22 1,21 Stabilisering i tillegg 1,94 1,80 til SVV vegfylling K23* 1,19 Som for K22 2,26 2,10 8 * Kritiske bruddflater flyttet betydelig etter tiltak. m er kontrollert i forhold til dagens tilstand. 3.4 Effekt av grunnvannstandheving under bekkene Både langs Heimdalsvegen og i Heggstaddalen må bekkeløpet heves. Det er en forutsetning for stabilitetsberegningen på effektivspenningsbasis at heving av bekken ikke skal føre til hevet grunnvannsstand. Dette kan unngås ved å legge et drenerende lag mellom opprinnelig grunn og fyllmassene og tette bekkebunnen. For å få en permanent tett bekk er det imidlertid en fordel at det ikke legges drenering mellom fyllingen og original grunn, men dette gir hevet grunnvannsstand. Det kan også tenkes at dreneringen under fyllmassene går tett. Det er derfor undersøkt hvilken effekt en eventuell heving av grunnvannstanden i motfyllingen har på beregnet stabilitet for effektivspenningstilstand, se tabell 3. Beregningene viser at heving av grunnvannstanden fører til en viss forverring av stabiliteten, men materialfaktoren er fremdeles tilstrekkelig høy. 3.5 Ca volum av nedplanerte masser Situasjonskartet, tegning 502, viser tiltak som er foreslått for å oppnå tilfredsstillende stabilitet i området. Statens vegvesens tiltak, som er omtalt i rapport Ud867Ar2, ref/6/, vises også på situasjonskartet. Tiltakene som er foreslått i denne rapporten betyr at grovt regnet m 3 må nedplaneres ved jernbaneskjæringa, rundt dolpa, og langs Søra. Av disse massene kan ca m 3 brukes til å bygge motfyllinger sentralt på område i dolpa og i nord langs Heimdalsvegen. Ca m 3 er overskuddsmasser som kan brukes til motfyllingen som er foreslått sør ved pumpestasjonen, langs Heimdalsvegen i nord, eller til motfyllingene langs Heggstadbekken. Det må imidlertid gjøres en vurdering av om massene er egnet til de forskjellige fyllingene og om det er hensiktmessige å transportere massene til de aktuelle fyllingene. 3.6 Endring av tiltak foreslått i rapport R1500-5, rev.0 Foreslått stabiliserende tiltak er endret som følge i forhold til rev.0: Profil C: I tillegg til motfyllingen foreslåss 2 m nedplanering av skråningstopp på venstre side. Profil K9: I tillegg til motfyllingen foreslåss 3 m nedplanering av skråningstopp. Profil K11: I tillegg til motfyllingen foreslåss 4 m nedplanering av skråningstopp Profil K12: I tillegg til motfyllingen foreslåss 2 m nedplanering av skråningstopp Profil K23: Fyllings høyden er økt med 1 meter.

9 4 OPPSUMMERING OG FORSLAG TIL VIDERE ARBEID Oppsummering Heggstad kvikkleiresone er klassifisert i faregradsklasse lav mens Heggstadrønningen kvikkleiresone fremdeles er klassifisert i faregradsklasse middels. Rambøll har gjort en utredning av stabilitet for deler av Heggstad kvikkleiresone, ref. /2/ og ref. /3/. Rambøll basert seg på NVEs kvikkleireveileder, men middels faregrad og tiltakskategori K2 var lagt til grunn for utredningen. I etterkant av Rambøll-prosjektet er det imidlertid fremmet planer om å bruke området til formål og tiltak som klassifiseres i tiltakskategorikategori K3. Siden Heggstad kvikkleiresone er nedklassifisert til faregradsklasse lav er det likevel ikke nødvendig å revurdere Rambølls utredninger. Dette fordi det skilles samme krav til materialkoeffisient for tiltakskategori K3 og lav faregradsklasse som for tiltakskategori K2 og middels faregradsklasse. Som nevnt over forutsetter nedklassifisering av Heggstad kvikkleiresoner at Heggstadbekken og Søra erosjonssikres og den høye jernbaneskjæringen nord for pumpestasjonen nedplaneres med 2 meter. Grensen mellom de to kvikkleiresonene er flyttet til dolpa nord for grensen som er vist på NGI kartet. Bedre kunnskap om kvikkleireutbredelse og dybde av kvikkleirelagene har også gitt grunnlag for å revidere østre grense for Heggstadrønningen kvikkleiresone og søndre grense for Heggstad kvikkleiresone mot Bekkenget kvikkleiresone. Justeringen er basert på prinsippene i NGIs metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, ref. /7/. Sikkerhet mot kvikkleireskred er ikke tilstrekkelig i dag. For å oppnå tilstrekkelig sikkerhet eller materialfaktor, må det utføres stabiliserende tiltak både i Heggstad og Heggstadrønningen kvikkleiresoner. Stabiliserende tiltak i Heggstad kvikkleiresone Tiltakene som Statens vegvesen har planlagt for ny gang- og sykkelveg langs Heimdalsvegen er ikke tilstrekkelig til å oppnå forbedring av stabilitet i alle skråningene langs Søra. I tillegg foreslås nedplanering for en skråning langs Søra og nedplanering og/eller motfylling for enkelte skåninger innenfor kvikkleiresonen. Tiltakene er beskrevet i avsnitt 3 i denne rapporten, i Rambølls rapporter, ref. /2/ og ref. /3/, og i Swecos rapport, ref. /13/. I tillegg til de foreslåtte tiltakene må Søra og Heggstadbekken erosjonssikres. Stabiliserende tiltak i Heggstadrønningen kvikkleiresone Nord i sonen kreves egne motfyllinger mellom boligene og vegen for å oppnå vesentlig forbedring av stabilitet. Bygging av gang- og sykkelvegen gir her for liten stabiliserende effekt. I tillegg må det gjennomføres stabiliserende tiltak ved dolpa på grensen mellom de reviderte kvikkleiresonene; både i form av motfylling og nedplanering. I tillegg til de foreslåtte tiltakene må Søra erosjonssikres. Før det kan utføres tiltak i kategori K2 eller K3 i de to kvikkleiresoner må stabiliserende tiltak i den aktuelle sone være utført. De nødvendige stabiliserende tiltakene er illustrert i tegning Detaljprosjektering av tiltak. De stabiliserende tiltak som blir foreslått i denne rapporten må detaljprosjekteres. Det forutsettes at det legges opp en detaljert plan for gjennomføring av de arbeidene. Det anbefales at poretrykksoppbygging og setninger overvåkes i anleggsfasen, spesielt der det er foreslått høye motfyllinger. Poretrykksoppbygging kan føre til at motfyllingen må bygges opp over tid.

10 5 REFERANSER 10 1 NVEs retningslinje : Flaum- og skredfare i arealplanar, sist revidert 15. april Rapport Heggstadmoen avfallsfylling. Stabilitetsberegninger og geotekniske vurderinger, fra Rambøll Norge AS datert Rapport A Heggstadmoen avfallsfylling. Stabilitet langs Heggstadbekken. Stabilitetsberegninger og geotekniske vurderinger, fra Rambøll Norge AS datert Rapport R1500-4: Heggstad søndre, områdestabilitet. Stabilitetsberegninger for dagens tilstand, rapport fra Trondheim kommune datert Rambøll oppdrag , notat nr. 18: Kvikkleiresone 436 Heggstad, ny vurdering av faregrad, datert Rapport Ud867Ar2 Vurderingsrapport: Gang- og sykkelveg Heimdalsvegen, fra Statens vegvesen datert Rapport , rev. 3 Program for økt sikkerhet mot leirskred Metode for kartlegging av faresoner, kvikkleire, rapport fra NGI datert 08.oktober Sweco oppdrag , notat nr. GEO-03, rev 2: Heggstadmoen Dimensjonering motfylling, datert Teknisk notat TN rev. 03: Uavhengig kontroll av soneevaluering av sone Heggstad og Heggstadrønningen, datert 25 September Ladd, C.C., R. Foott, K. Ishihara, F. Schlosser and H.G. Poulos (1977) Stress deformations and strength characteristics; SOA report. ICSMFE, 9, Tokyo, Vol. 2, pp TEGNINGSLISTE Tegning Revisjon Tema Oversiktskart, målestokk 1: A Situasjonskart, målestokk 1: A Profil A, del 2. Stabilitet etter tiltak. Totalspenningsanalyse ADP 514 A Profil A, del 2. Stabilitet etter tiltak. Effektivspenningsanalyse 515 A Profil B. Stabilitet etter tiltak. Totalspenningsanalyse ADP 516 A Profil B. Stabilitet etter tiltak. Effektivspenningsanalyse 517 B Profil C. Stabilitet etter tiltak. Totalspenningsanalyse ADP 518 B Profil C. Stabilitet etter tiltak. Effektivspenningsanalyse 519 A Profil D. Stabilitet etter tiltak. Totalspenningsanalyse ADP 520 A Profil D. Stabilitet etter tiltak. Effektivspenningsanalyse 523 B Profil F, del 1. Stabilitet etter tiltak. Totalspenningsanalyse ADP 525 B Profil F, del 1. Stabilitet etter tiltak. Effektivspenningsanalyse 529 B Profil K9. Stabilitet etter tiltak. Totalspenningsanalyse ADP

11 530 B Profil K9. Stabilitet etter tiltak. Effektivspenningsanalyse 531 B Profil K11. Stabilitet etter tiltak. Totalspenningsanalyse ADP 532 B Profil K11. Stabilitet etter tiltak. Effektivspenningsanalyse 533 B Profil K12. Stabilitet etter tiltak. Totalspenningsanalyse ADP 534 B Profil K12. Stabilitet etter tiltak. Effektivspenningsanalyse 535 B Profil K13. Stabilitet etter tiltak. Totalspenningsanalyse ADP 536 B Profil K13. Stabilitet etter tiltak. Effektivspenningsanalyse 537 A Profil K14. Stabilitet etter tiltak. Totalspenningsanalyse ADP 538 A Profil K14. Stabilitet etter tiltak. Effektivspenningsanalyse 541 A Profil K22. Stabilitet etter tiltak. Totalspenningsanalyse ADP 542 A Profil K22. Stabilitet etter tiltak. Effektivspenningsanalyse 543 B Profil K23. Stabilitet etter tiltak. Totalspenningsanalyse ADP 544 B Profil K23. Stabilitet etter tiltak. Effektivspenningsanalyse 598 B Oversikt over foreslåtte stabiliserende tiltak i området Reviderte kvikkleiresoner 11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36