Askvoll. stedskvaliteter, identitet og omdømme Prosjektrapport forstudie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Askvoll. stedskvaliteter, identitet og omdømme Prosjektrapport forstudie"

Transkript

1 Askvoll stedskvaliteter, identitet og omdømme Prosjektrapport forstudie

2 Innledning Omdømmearbeidet i Askvoll er del av et større omstillingsarbeid med et overordnet mål om å øke næringsutviklingen, og skape befolkningsvekst i kommunen. Omdømmearbeidet må sees i sammenheng med andre tiltak som er, og vil bli, satt i verk for å nå de overordnede målsetningene i omstillingsprosessen og i kommuneplanens samfunnsdel. 2

3 Forankring av omdømmearbeidet Visjon - fra kommuneplanens samfunnsdel: «Askvoll kommune Livskvalitet og vekst med rom for eventyr» 3

4 Forankring av omdømmearbeidet Mål for omstillingsarbeidet: Innan 2015 skal ein ha bidrege til etablering av minst 30 nye arbeidsplassar Innan 2015 skal ein ha bidrege til innflytting av minst 60 nye innbyggjarar 4

5 Definisjon omdømme Det bildet folk får på netthinnen når de ser eller hører navnet på ei kommune / en region (TIBE PR. Omdømmeskolen)

6 Hvorfor omdømmebygging? For å nå overordnede mål Eks: Positiv befolkningsutvikling Nyetableringer i næringslivet Bli lyttet til hos sentrale myndigheter Bedre rustet for å tåle en evt. «krise» Det er viktig å hele tiden være bevisste på at hovedhensikten med omdømmebyggingen er å nå de overordnede mål. Omdømmebygging må aldri sees på som et enkeltstående prosjekt, men er en langsiktig og kontinuerlig prosess som stiller store krav til så vel tålmodighet som gjennomføringsevne.

7 Identitet og omdømme Identitetsbygging Hvordan vi ser på oss selv Omdømmebygging Hvordan vi blir oppfattet av andre Parallelle prosesser

8 Identitets- og omdømmebygging Dreier seg om å synliggjøre ekte/reelle stedskvaliteter Stedskvalitet som begrep har ingen klar og entydig definisjon Eks: Kulturskoletilbud Mennesker / nettverk Tilgang til natur Historie Stedskvaliteter kan altså best beskrives som: Egenskaper ved et sted som påvirker menneskenes livskvalitet (Telemarkforskning 2007) 8

9 Effektiv kommunikasjon De tre hovedkomponentene i omdømmearbeidet: 1. Ønsket situasjon: Hvordan ønsker Askvoll å bli oppfattet? 2. Identitet: Hvordan ser vi på oss selv? 3. Omdømme: Hvordan blir Askvoll oppfattet av omverdenen, viktige målgrupper? 9

10 Strategisk kommunikasjon Med utgangspunkt i ønsket situasjon skal vi tette det gap og utnytte evt. overlapp som finnes mellom de ulike komponentene 10

11 Identitets- og omdømmebygging som virkemiddel Gjennom å jobbe målrettet med å synliggjøre og å bidra til å utvikle gode stedskvaliteter skal vi: 1. Identitetsbygging Bygge stolthet, og skape entusiasme og en sterkere felles identitet rundt tilhørigheten til Askvoll 2. Omdømmearbeidet Gjennom tydelig og målrettet kommunikasjon knytte ønskede assosiasjoner til Askvoll 11

12 1 Identitetsbygging Vi ønsker at det å bo i, og komme fra Askvoll, skal være noe man kjenner at man er stolt av. Altså noe som er med å bidra positivt til innbyggernes identitet. Identitet og selvbilde henger svært tett sammen. Særlig for unge mennesker vil en slik stolthet over eget hjemsted kunne være ett element for å bygge selvtillit, som i sin tur kan være en positiv faktor å ta med seg videre i livet Det er viktig å presisere at det her ikke er selve kommunegrensene som er det sentrale. Når vi bruker benevnelsen Askvoll er dette et samlende begrep på et geografisk område hvor mennesker føler en felles tilhørighet til historie, stedskvaliteter, symboler og fremtidig utvikling. 12

13 2 Omdømme «Det bildet folk får på netthinnen når de blir eksponert for; Askvoll Vi skal jobbe for å påvirke dette bildet. Gjennom vårt arbeid skal vi bidra til å gi de utvalgte målgrupper et ønsket bilde av Askvoll. Det kan ikke understrekes sterkt nok at dette bildet må være sannferdig. Vi skal jobbe for å utvikle og synliggjøre positive, reelle stedskvaliteter. 13

14 Lokalsamfunn og kommuneorganisasjon Det er viktig å være oppmerksom på at når vi i vårt arbeid snakker om Askvoll, snakker vi om hele kommunen «Askvoll som lokalsamfunn». Det vil likevel være slik at det i mange tilfeller, og da særlig innenfor området omdømme, er en tett sammenheng mellom Askvoll som lokalsamfunn, Askvoll sentrum og Askvoll sin kommuneorganisasjon. 14

15 Forstudiet

16 Prosjektgruppen / styringsgruppen Prosjektgruppen for Omdømmebygging er bredt sammensatt av personer fra næringsliv, kommune og lag og organisasjoner i Askvoll. Prosjektgruppen har i løpet av forstudiet gjennomført to møter, og har også arbeidet individuelt for å skaffe oss en oversikt over mulighetsområder, viktige målgrupper og kritiske suksessfaktorer for det videre omdømmearbeidet

17 Prosjektgruppen / styringsgruppen Prosjektgruppen består av følgende personer: Sigrid Lunde Formannskapet Maria Loftheim Ungdomsrådet (Ikke møtt) Svein Festervoll Rådmann Synne Alsaker Næring (Stongfjorden) Herfinn Takle Næring (Askvoll sentrum) Håvard Helle Lag/org (Helle & Vårdal) Kurt Rutledal Lag/org (Øyane) Linda Landøy Lag/org (Øyane) Stian Madsen Tilflyttar Anne-K. Misje Omstillingsorganisasjonen Kåre S. Nøstdal TIBE PR

18 Viktige milepæler Innen utgangen av 2012 skal det være utarbeidet en handlingsplan med konkrete tiltak for det videre omdømmearbeidet Innen utgangen av 2012 skal vi ha tatt initiativet overfor ANU til et formelt samarbeid om et nettverk av næringsdrivende /gründere fra hele Askvoll Innen utgangen av 2013 skal dette nettverket kunne fungere som en ressursgruppe for mennesker som ønsker å etablere næringsvirksomhet i kommunen Innen utgangen av 2013 skal vi ha bidratt til å stabilisere befolkningsutviklingen i Askvoll 18

19 Mediegjennomgang Media er en sterk kommunikasjonskanal, som er med på å påvirke både vårt omdømme og vår identitet. Som første del av kartleggingsarbeidet har vi gått gjennom det totale mediebildet for «Askvoll» fra juli 2010 til juli Resultat med vurderinger er vedlagt i egen rapport.

20 Kartlegging av viktige stedskvaliteter Arbeidet med å kartlegge viktige stedskvaliteter i Askvoll har stått sentralt i det innledende arbeidet i forstudiet. Dette har først vert jobbet med individuelt, og deretter gjennomgått i gruppen. Målet med en slik tilnærming er å først skaffe oss en oversikt over alle (tenkelige og utenkelige) stedskvaliteter, for så å spisse disse i forhold til relevans for de ulike målgrupper og viktige utviklingstrekk i samfunnet førøvrig.

21 Noen viktige stedskvaliteter i Askvoll Fiskeindustri og krabbefabrikk Askvoll delikatesser Helle knivfabrikk Brurastakken Bakke gardsmat Sunnfjord Geosenter Gründerkultur Barnas turlag idrettsanlegg Kort vei til mye Sjøfuglsenteret Handelstilbud Vinmonopol Småbåthavner Variert natur Alden Tett link til island Industrihistorie Vrakklinkers og Øya Møya Aluminiumsverk i Stongfjorden Gode forbindelser Festivaler Badestrender Historien om Ingolfr Arnarson Temaparken i Bulandet

22 Strategisk tilnærming Vi skal synliggjøre eksisterende, og jobbe for å utvikle nye positive stedskvaliteter i Askvoll For å skape økt entusiasme, bygge stolthet, og skape en sterkere felles identitet hos innbyggerne i Askvoll Gjennom å ta en tydelig posisjon i vår region Slik at flere blir oppmerksom på at Askvoll er en offensiv kommune med mange gode stedskvaliteter, som gjør det attraktivt å bo her, og/eller starte næringsvirksomhet her 22

23 Situasjonsanalyse - oppsummert Faktisk situasjon: 1. Askvoll har de 10 siste årene hatt den størst befolkningsnedgangen i HAFS regionen 2. Det er særlig unge voksne år, og da spesielt kvinner, som flytter fra kommunen 3. Antallet sysselsatte i Askvoll har vært synkende Ønsket situasjon: 1. Askvoll har snudd den negative trenden, folk flytter til Askvoll, og vi har de siste årene opplevd en jevn økning i folketallet 2. Særlig unge voksne med familie ser på Askvoll som et godt sted å etablere seg 3. Stadig flere velger å flytte til Askvoll fordi de ser spennende jobbmuligheter her 4. Innbyggerne føler en sterk tilhørighet til de ulike grendene, men liten tilhørighet til «storsamfunnet» Askvoll 4. Folk fra Askvoll forteller med stolthet om kommunen og om grenda de kommer fra, eks: «jeg kommer fra Stongfjorden i Askvoll» 23

24 Noen kritiske suksessfaktorer Vi må være i stand til å bygge en sterk identitet hos egne innbyggere til Askvoll, og samtidig ytterligere bidra til å forsterke stolthet rundt egen grend Kan vi skaffe boliger til de som ønsker å komme hit? Har vi et tilstrekkelig skole og barnehagetilbud? Finnes det jobbmuligheter i Askvoll, eller innenfor akseptabel pendleravstand? Er vi i stand til å få Gründere / etablerere fra hele kommunen til å snakke sammen, og bygge et godt gründernettverk? Er kommuneorganisasjonen i stand til å leve opp til valgt posisjon? 24

25 Noen kommunikasjonsutfordringer Mange av kommunene i vår region fremstår som relativt like De fleste distriktskommuner ønsker vekst Vi har ikke kunnet identifisere noen enkeltstående faktor som er unik for Askvoll, og samtidig relevant i forhold til måloppnåelse og målgrupper Sterk tilhørighet / identitet knyttet til de enkelte bygdesamfunn, mindre til Askvoll som «storsamfunn». 25

26 Samfunn Det er særlig fire viktige samfunnstrekk det er viktig for Askvoll å posisjonere seg i forhold til: En stadig tiltagende sentralisering der særlig ungdom trekkes mot de større befolkningssentra Større konkurranse om den rette kompetansen (tilgang på kompetent arbeidskraft) Bedret kommunikasjon inn og ut av Askvoll bl. annet gjennom ferdigstillelsen av Dalsfjordbrua i 2013 En fremtidig frivillig, eller tvungen sammenslåing av norske kommuner 26

27 Om valg av posisjon Vi skal posisjonere oss i forhold til fremtidige beslutninger hos våre målgrupper. Målgrupper som er viktige for at vi skal nå våre mål Posisjonen må være sannferdig, og ta utgangspunkt i noe innbyggerne i Askvoll ønsker å identifisere seg med, og kan være stolte av Den bygger på de muligheter, og tar hensyn til de begrensninger som avdekkes gjennom arbeidet med stedskvaliteter og i situasjonsanalysen. Gjennom å sette klare avgrensninger for hva man skal vektlegge, skape kommunikasjon som er tydelig og lett kommuniserbar. NB! Posisjon må ikke forveksles med slagord 27

28 Posisjonens viktigste virkeområder Posisjonen skal være styrende for vår kommunikasjon og for vårt videre arbeid. Den må gi noen tydelige løfter som er relevante for våre målgrupper og virker differensierende i forhold til andre kommuner (våre «konkurrenter»). Posisjonen vil også måtte være styrende for viktige valg i forhold til kommunens satsingsområder, og for omstillingsarbeidet som sådan. 28

29 Bakgrunn for valg av posisjon Det blir hevdet å være en utbredt etablererkultur i Askvoll Kommunen har pt. 753 enkeltmannsforetak, 637 dersom man ser bort fra jordbruk Der finnes mange gode historier rundt mennesker som har lykkes «på egen hånd» i Askvoll 29

30 Posisjon Askvoll- for mennesker med Gründertanker og skapertrang; «Eventyret ditt kan starte i Askvoll» 30

31 Målgrupper egen kommune Målgruppebeskrivelse Innbyggerne i Askvoll Barn og ungdom i Askvoll Politikerne og kommuneadministrasjonen i Askvoll Gründere i Askvoll Øvrig næringsliv i Askvoll Lag og organisasjoner i Askvoll Lokale media; lokalavis og Firda Hvorfor er denne målgruppen viktig Vi ønsker å skape en sterkere identitet knyttet til Askvoll, snakke positivt om Askvoll kommune som lokalsamfunn, og være gode ambassadører for nye tilflyttere. Disse representerer fremtiden, og bør vies ekstra oppmerksomhet. Vi ønsker at disse skal bli værende / komme tilbake etter endt utdannelse, og bosette seg i Askvoll kommune Sentrale aktører og premissgivere for vårt videre arbeid Dette er viktige ressurspersoner, og vil være sentrale i vårt videre arbeid Viktige samarbeidspartnere og pådrivere i den videre prosessen Vi ønsker å ha disse med på laget, viktige ambassadører og omdømmebyggere Viktig opinion danner 31

32 Målgrupper eksternt Målgruppebeskrivelse Hvorfor er denne målgruppen viktig Utflytta Askvollinger (Bør segmenteres ytterligere) Kommunen i HAFS- regionen Næringslivet i HAFS- regionen Sogn og Fjordane fylkeskommune Utlendinger med den rette kompetansen, som ser til Norge for jobbmuligheter Innbyggerne i Sogn og Fjordane Regionale medier Vi ønsker at disse skal se mulighetene ved å flytte «HJEM» lavterskel Viktige samarbeidspartnere Vi ønsker at disse skal se på Askvoll som et godt sted å drive næringsvirksomhet, og som bostedskommune for ansatte Vi ønsker å bli pilotkommune i Sogn og Fjordane på tilrettelegging for etablerere Noen av disse søker ofte det som er litt annerledes når de først skal flytte til Norge. Noe som er litt mer «eksotisk» enn livet i storbyen Vi ønsker å nå potensielle etablerere Disse er viktig i forhold til vårt omdømme i regionen. Vi vil at disse skal snakke pent om oss 32

33 Noen historier Vi skal bruke sanne historier for å underbygge at vi er en kommune hvor gründervirksomhet og entreprenørskap har lange tradisjoner: Historien om Ingolfr Arnasson Scandinavias første aluminiumsverk i Stongfjorden Folketurbinen Sub Aqua tech Geologisenteret i Stongfjorden Askvoll sjømat og delikatesse Søm Beam Værlandet garnmontering Askvoll skiltgravering Mobilt musikkstudio Unge Innovative bønder med fellesfjøsdrift Etc. «I Askvoll kan du få råd fra mennesker som har lykkes!» 33

34 Det videre arbeidet (forprosjektet) Vi har gjennom forstudiet, med innspill fra en bredt sammensatt gruppe, avdekket et spennende mulighetsområde for det videre omdømmearbeidet i Askvoll. Vi vil i startfasen av forprosjektet foreta en ytterligere kvalitetssikring av om dette er en posisjon vi har forutsetning for å kunne ta. Vi vil gjennom dette arbeidet, samt en omdømme og identitetskartlegging blant annet ha svar på 34

35 Kritiske spørsmål for valg av posisjon Medfører det riktighet at her finnes mange etablerere / gründere i Askvoll, slik at vi kan ha troverdighet rundt en slik posisjon? Eller finnes det vilje/ressurser til å gjøre de nødvendige grep for å kunne ta en slik fremtidig posisjon? Kan vi klare å etablere et nettverk av gründere / næringsdrivende, og få disse til fungere som en ressurs for mennesker som ønsker å etablere egen virksomhet i Askvoll? Er kommunen villig til å bruke tilstrekkelig med ressurser for å kunne ta en slik posisjon? Identitets- og omdømmekartlegging: Hvordan ser innbyggerne i Askvoll på seg selv, og vil en slik posisjon kunne bidra til å bygge stolthet til egen kommune? Hvordan ser omverdenen på Askvoll i forhold til sentrale punkter ved en slik posisjon? I tillegg vil vi i forprosjektet gjennomføre flere folkemøter, samt gjøre nødvendige tiltak for en bredest mulig forankring av den videre prosessen. 35

36 Noen mulighetsområder for posisjonen Vi kan tiltrekke oss mennesker med gode ideer og skapertrang. Mennesker som er i stand til å skape arbeidsplasser for seg selv, og på sikt kanskje også for andre Disse utgjør ofte også en betydelig ressurs på andre samfunnsområder Askvoll kan bli en pilotkommune for etablerere og gründervirksomhet i Sogn og Fjordane Askvoll kan bli den kommunen resten av Fylket ser til for å lære; «se hva de har klart å skape i Askvoll» 36

37 Vedlegg: Mediegjennomgang:

38 ASKVOLL SETT GJENNOM MEDIA juli 2010 juli 2012

39 Totalt 5581 saker hvor Askvoll eller Askvoll kommune er nevnt i faste spalter, notiser og artikler. Firda, papirutgaven har flest saker Kilde: Opoint Mediestatistikk

40 Nordic Mining

41 Nordic Mining forts.

42 Omdømmesaker I vår videre mediegjennomgang har vi tatt for oss noen saker som har eller kan ha betydning for kommunens omdømme.

43 VANN

44

45 VEI

46

47 Omstillingstreig kommune

48 Fra ris til ros

49 Økonomistyring?

50 Fire rådmenn på fem år

51 MS STANGFJORD

52 TOMTEPRIS

53 BOSETTING

54 POSITIVE SAKER OM UNGDOM

55

56 IDOL-VEGARD

57 SMÅ OG STORE SEIRE

58 Oord

59 Kvinner

60 Askvoll sett gjennom media Gruvesaka, Nordic Mining og fjorddeponi (lysbilde3 og 4) er den saken som i størst grad har preget nyhetsbildet de to siste årene. En sak med så sterke motstridende interesser vil uunngåelig medføre mye støy. I en oppsummering av saken skriver Firda at administrasjonene i kommunene synes å ha gjort en grundig jobb, men er ikke like imponert over den politiske prosessen. Firda mener de store kritiske spørsmålene og refleksjonene til prosjektet har vært fraværende hos politikerne, og at politikerne har vært mer advokater for næringslivet enn miljøet. I vår mediegjennomgang (lysbilde 5) har vi hatt et spesielt blikk på saker som har eller kan ha betydning for kommunens omdømme: VANN: Det er flere oppslag (lysbilde 6 og 7) om problemer med vann, kvalitet, forsyning og lukt. De fleste mennesker forventer i dag å kunne drikke vann fra springen og ha en stabil vannforsyning. I vårt omdømmearbeid er dette faktorer som omtales som hygienefaktorer faktorer og kommunale tilbud som folk forventer å finne i enhver kommune. Hvis de ikke gjør det, virker det negativt inn på folks lyst til å bosette seg der. Firda har en sak om barn ved Gjelsvik skole som har ventet ni år på rent vann, et renseanlegg som kollapset, et kritisk mattilsyn og en ordfører som legger seg flat. Også mange oppslag om vannproblemene på Bulandet er negative for kommunens omdømme. VEG: En rekke oppslag (lysbilde 8 og 9) om rasfarlig pendlerveg fv.609 mellom Førde og Askvoll. Å ferdes der omtales som å spille rulett (Firda ). I 2011 gikk det hele 28 ras på fv 609. I en leder mener Firda at politikerne er for passive og ikke legger nok press på fylket for å fjøre noe med veien. Askvoll ordfører er på banen i Firda

61 OMSTILLING: Det har vært flere svært uheldige oppslag i media (lysbilde 10) om Askvoll som omstillingskommune og prosessen det første året. I NRK refses Askvoll av fylkesdirektør Næring, Jan Heggheim for å mangle engasjement. I et oppslag i Firda må Askvoll tåle krass kritikk fra det fylkeskommunale næringsutvalget. I en leder stiller Firda spørsmålet om kommunen mangler evne og vilje til å drive omstillingsarbeid. Kommunen (lysbilde 11) har rettet opp mye av inntrykket gjennom senere oppslag som Får ros i medvind Firda.no ØKONOMI: Vi har også festet oss ved noen enkeltsaker (lysbilde 12) som neppe har vært spesielt heldige for kommunen. I et oppslag i Firda 22.juni 2011 handler det om antatt millionunderskudd som ble til millionoverskudd. Saken gir et klart inntrykk av dårlig kontroll og styring med økonomien i kommunen. RÅDMENN: Askvoll kommune (lysbilde 13) har hatt fire rådmenn på fem år. Den vanlige leser vil tolke dette som at det er problemer i kommuneadministrasjonen, eller at det er spesielt vanskelig å være rådmann i en kommune som Askvoll. Om så ikke er tilfelle, bør kommunen kommunisere det på en klarere måte enn hva som blir gjort av ordfører i Firda Svaret virker noe vagt og unnvikende.

62 MS STANGFJORD: De mange mediesaker rundt MS Stangfjord (lysbilde 14) fremstår for oss som utenforstående lesere som et noe merkelig og uryddig fenomen i kommunen. Det uheldige med saker som denne er at den med rette eller urette kan bli brukt mot kommunen i alle spørsmål om prioriteringer og hva man skal bruke penger på. TOMTEPRIS: Det er vanskelig å se rådmannens motiv og begrunnelse for å øke tomteprisene fra 1 krone til kroner (lysbilde 15). Rådmannens begrunnelse er at det neppe betyr noe for en familie om de må betale en krone eller kroner for en tomt når de skal investere i bolig. I vårt omdømmearbeid mener vi det i utgangspunktet er uheldig å gi bort eller selge tomter til en krone. Mange vil oppfatte det som et signal om at området ikke er spesielt attraktivt og at en verdistigning på en bolig - som er den største sparekassen for de fleste av oss - neppe vil bli særlig stor i dette området. BOSETTING: Slike saker er (lysbilde 16) svært uheldige i en periode med omstilling og det å skape bolyst.

63 Så noen eksempler på en del positive saker for kommunen: UNGDOMMEN: Det har vært mange positive medieoppslag med ungdom fra Askvoll. Elevrådet Gjelsvik Skule tok saken om farlig skoleveg helt til topps i kommunen og fikk gjennomslag (lysbilde 17) Det er viktig å få fokus på det er vitale, kreative og flinke ungdommer i kommunen. Man har også klart å få god positive oppmerksomhet (lysbilde 18) rundt kulturskolen i Askvoll. IDOL: Idol-Vegard (lysbilde 19) har fått mange oppslag og fremstått som en god ambassadør for kommunen. Man kan mene hva man vil om Idol, men det skaper en medieinteresse som bør brukes og som kommunen bør ha et bevisst og strategisk forhold til. Ordfører var betimelig tilstede under finalen og ble viet oppmerksomheten og foto av NRK.no. GODE OPPSLAG: Slike oppslag som i Firda (lysbilde 20) gull verdt for kommunen og gjør noe med vanlige leseres omdømme av en fraflyttingskommune. Også Nationens helgebilag har hatt en sak på tilflyttingen i kommunen. Omdømmebygging er en lang prosess og det er viktig at kommunen er proaktive og kreative i forhold til media for å få fokus på alle små og store seire underveis. ORDFØRER: En sak som (lysbilde 21) denne hvor ordføreren selv svinger vaskekluten skaper positiv oppmerksomhet rundt kommunen. I vår gjennomgang av mediedekningen av kommunen er det påfallende mange notiser om kommunen. Får å få litt større oppmerksomhet, mener vi, som tidligere nevnt, at det er viktig at kommunen er proaktive og kreative i forhold til omtale i media. KVINNER: At nær halvparten (lysbilde 22) av kommunestyrrepresentantene er kvinner, er positivt for kommunens omdømme. I omstillingskommuner og kommuner som sliter med fraflytting er ofte kvinner i sin beste alder et underskuddsfenomen.

Agenda. 1. Hva er omdømme? 2. Hvorfor omdømmebygging? 3. Hva er omdømmebygging? 4. Hvordan bygge omdømme?

Agenda. 1. Hva er omdømme? 2. Hvorfor omdømmebygging? 3. Hva er omdømmebygging? 4. Hvordan bygge omdømme? Agenda 1. Hva er omdømme? 2. Hvorfor omdømmebygging? 3. Hva er omdømmebygging? 4. Hvordan bygge omdømme? Mål Gi økt lyst til å bruke omdømmebygging som virkemiddel for å nå overordnede mål Hva er omdømme?

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

Bildet på netthinnen har det noen betydning?

Bildet på netthinnen har det noen betydning? Omdømmebygging for kommuner/lokalsamfunn: Harald Espeland Daglig leder og senior rådgiver i TIBE PR Bildet på netthinnen har det noen betydning? Omdømmebygging er et verktøy for å nå kommunens mål. Gjennom

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Søndre Land. Situasjonsanalyse. omdømmestrategi og tiltaksplan

Søndre Land. Situasjonsanalyse. omdømmestrategi og tiltaksplan Søndre Land Situasjonsanalyse omdømmestrategi og tiltaksplan Innledning Omdømmearbeidet i Søndre Land er del av «Opptur Søndre Land» med et overordnet mål om å bidra til befolkningsvekst og økt næringsutviklingen

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Askvoll. Identitets- og omdømmekartlegging. Gjennomført uke 42/43 2012

Askvoll. Identitets- og omdømmekartlegging. Gjennomført uke 42/43 2012 Askvoll s- og omdømmekartlegging Gjennomført uke 2/ 2 s- og omdømmekartlegging for Askvoll som lokalsamfunn Bakgrunnsvariabler: Kjønn Alder Utdanning Bosted respondenter skartleggingen resp. I Askvoll

Detaljer

Til: KRD Fra: Snåsa kommune Dato: 25.juni 2012

Til: KRD Fra: Snåsa kommune Dato: 25.juni 2012 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Snåsa kommune Dato: 25.juni 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Snåsa GNEST Godt Nyskapende Engasjement Skaper Trivsel i Snåsa

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

Prosjektbeskrivelse forstudie

Prosjektbeskrivelse forstudie Prosjektbeskrivelse forstudie Planlagt startdato: 01.02.13 Planlagt sluttdato: 30.06.13 Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Versjon 1.5 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Utvikling av attraktivitet og omdømme...

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Velkomne til fellessamling for prosjektet. "Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane

Velkomne til fellessamling for prosjektet. Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane Velkomne til fellessamling for prosjektet "Samfunnsansvarleg næringsliv i Sogn og Fjordane 2 Jan Program (1) Kveld 18.april Tema 19.30-19.45 Fordrink og velkomen til samling v/jan Heggheim 19.45-20.15

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 10/1338

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 10/1338 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 10/1338 ØKT BOSETTING - PRIORITERING AV TILTAK INNENFOR VEDTATT BUDSJETT Rådmannens innstilling: 1 Formannskapet slutter seg

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Søknad Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Kort beskrivelse Det treårige prosjektet skal skape et attraktivt lokalsamfunn

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Opptur Søndre Land. Handlingsplan 2013

Opptur Søndre Land. Handlingsplan 2013 Opptur Søndre Land Handlingsplan 2013 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Mål... 3 3.0 Innsatsområde 1: Bo og service kommunen... 3 3.1 Strategi: Rekruttere nye innbyggere... 4 3.2 Strategi: Engasjere egne

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål

Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål Foto: Torbjørn Tandberg Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål Integreringskonferansen på Gjøvik 4. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om samfunnsutvikling

Detaljer

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana Søknad Søknadsnr. 2013-0120 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Tana som vekstkommune Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Rennebu 3000 Engasjerende Optimisme

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Rennebu 3000 Engasjerende Optimisme Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Rennebu 3000 Engasjerende Optimisme Sammen, samtidig i samme retning a) Forprosjekt

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Omdømmebygging i Nord-Troms 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Nord-Troms Regionråd DA org. nr 979470452 3. Søknadsbeløp: 2.577.000 kroner

Detaljer

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Vågan, Vestvågøy, Flakstad,

Detaljer

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid Studentliv - Kurs i Kommunikasjon

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Kysten er Klar programmet i Sør-Trøndelag

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Kysten er Klar programmet i Sør-Trøndelag Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Rekruttering av utenlandsk arbeidskraft som grunnlag for bosetting og næringsutvikling. Utprøving og testing av nye verktøy i 5 kystkommuner i

Detaljer

Forankring og godt samspill gir resultat!

Forankring og godt samspill gir resultat! Forankring og godt samspill gir resultat! God forankring, rett kompetanse og nok tid gir resultat Forankring tar lengre tid enn det en tror, men det er en investering som er helt avgjørende Forankring

Detaljer

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2 Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 09:50 Filnavn: Handlingsplan år 2.doc 09:50:00 a.m. Sider: 10 Filnavn:

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Korte avstander Bruker

Korte avstander Bruker Fokusområder VERDIMATRISE MALVIK KOMMUNE Korte avstander Bruker Åpen Nyskapende Samhandlende Synlig og tilgjengelig Innbyggerne i Malvik og andre brukere kan lett navigere seg fram i kommunens organisasjonskart

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan 2016. Omstilling i Nordkapp 2013-2018. Om Kapp KF. Handlingsplan 2016

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan 2016. Omstilling i Nordkapp 2013-2018. Om Kapp KF. Handlingsplan 2016 Omstilling i Nordkapp 2013-2018 Om Kapp KF Handlingsplan 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Strategisk utviklingsanalyse: oppsummert... 3 1.2 Hva sier omstillingsplanen?... 3 1.3 Status per 2015...

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015. Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune

Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015. Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune Grenseløs Attraktivitet Trysil 21.05.2015 Erfaringer og hva har vi lært av prosjektet Grenseløs Attraktivitet Rendalen kommune 21.5.2015 Fakta om Rendalen 3172 kvkm 2 1887 innbyggere (per 31.3.2015), (0,6

Detaljer

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi Molde kommune Kommunikasjonsstrategi 2015 2022 1. Innledning Molde kommunes kommunikasjonsstrategi er basert på mest mulig åpenhet. Åpenhet er en forutsetning for et velfungerende demokrati, og en åpen

Detaljer

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik Søknad Innovasjonsprisen Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap Utviklingsprogram Narvik Utviklingsprogram Narvik er basert på en samhandlings- og mobiliseringsstrategi. Næringslivet i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 Saken sluttbehandles i Regionrådet BO- OG ETABLERERREGION - HADELAND HOVEDPROSJEKT Rådmannens innstilling: Regionrådet

Detaljer

Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE. Strategi og handlingsplan for 2010

Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE. Strategi og handlingsplan for 2010 Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE Strategi og handlingsplan for 2010 2010 Bakgrunn... 4 Visjon... 4 Hovedmål... 5 2010 Det store investeringsåret... 5 Strategi... 6 Administrasjon... 6 Stedsutvikling...

Detaljer

Resultatseminar Ble det Lys i 100 glas? 13 januar 2012. Distriktssenteret - Dette kan vi bidra med overfor kommunene!

Resultatseminar Ble det Lys i 100 glas? 13 januar 2012. Distriktssenteret - Dette kan vi bidra med overfor kommunene! Resultatseminar Ble det Lys i 100 glas? 13 januar 2012 Distriktssenteret - Dette kan vi bidra med overfor kommunene! Nasjonalt kompetansesenter for distriktsutvikling - Distriktssenteret Kartgrunnlag:

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 AGDENES KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 03.05.2010 i sak 11/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Næringsplanprosessen 3.samling 24.11.14 Hva gjorde vi?

Bostedsattraktivitet. Næringsplanprosessen 3.samling 24.11.14 Hva gjorde vi? Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Næringsplanprosessen 3.samling 24.11.14 Hva gjorde vi? 7100 7 100 6980 7010 6 980 7010 6860 6 860 6740 6 740 6620 6577 6 620 6500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD. "MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale?"

SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD. MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale? SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD "MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale?" Sundhaugen skysstasjon, Åmot 11.11.2014 Eli Lundquist By- og stedsutviklinger,

Detaljer

Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15

Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15 MØTEREFERAT! Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15 Sted: Kongsberg Næringsforums selskap Tid: 09:30-12:00 Møteleder: Håvard Fossbakken Referent: Håvard Fossbakken 1 Sak 27/15: Referat Godkjenning av

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Målrettet integrering av flyktninger. d.d. våren 2014

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Målrettet integrering av flyktninger. d.d. våren 2014 Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Målrettet integrering av flyktninger 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Etnedal kommune 3. Søknadsbeløp: 600 000,- 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Framtidsutsikter. For Glåmdalen Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Hand out fra kontaktmøte med næringslivet 14.10.2014

Hand out fra kontaktmøte med næringslivet 14.10.2014 Hand out fra kontaktmøte med næringslivet 14.10.2014 HÆGEBOSTAD KOMMUNE Saman om ei positiv utvikling Skape stolthet, engasjement og resultater «Vivil Hægebostad» skal ha som ambisjon å bli en referanseprosess

Detaljer

Referat fra inspirasjonsseminar i Lebesby og Gamvik

Referat fra inspirasjonsseminar i Lebesby og Gamvik Referat fra inspirasjonsseminar i Lebesby og Gamvik Distriktssenteret hadde en hel dag i Kjøllefjord i sammenheng med inspirasjonsseminar for kommunene Lebesby og Gamvik. Det var Lebesby som hadde førstekontakten,

Detaljer

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle?

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Om målformuleringer Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til avklaring om prosjektets terminologi Mål Noe som er et mål i seg selv Strategimål Et mål for strategien Strategi en

Detaljer

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 1811 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 / Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 13112014

Detaljer

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Sammendrag PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Innhold Prosess Sensemaking: Prosjektmål Innsikt [ikke inkludert i denne versjonen]

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678)

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Søknadssum: 150 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestre Toten folkebibliotek

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

PROSESSPLAN. for. Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune

PROSESSPLAN. for. Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal kommune PROSESSPLAN for Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune Prosessplan vedtatt av: Formannskapet. Prosessplan sist endret den: Endringene

Detaljer

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål INSTRUKS for tildeling av gaver til allmennyttige formål Vedtatt av Forstanderskapet, 26. oktober 2011 1 1. Innledning...3 2. Visjon og målsetting for gavevirksomheten...4 3. Disponering av gavemidlene...4

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål til de folkevalgte politikerne Svaralternativer: 1. Passer svært dårlig 2. Passer ganske dårlig 3. Passer ganske godt 4. Passer svært godt 0.

Detaljer

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi Merkevare- og kommunikasjonsstrategi 2016-2019 Administrativt dokument Vedtatt i rådmannens ledergruppe 11.01.16 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Sørum kommune som identitet... 3 2.1 Innledning...

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Tall fra 2013 Innflytting: 6518 Utflytting: 5574 Fødselsoverskudd: -366 Befolkningsvekst:

Detaljer

1. Innledning. 2. Bakgrunn

1. Innledning. 2. Bakgrunn Dette planprogrammet for Strategisk kommuneplan m/planstrategi er kun en idéskisse til Tana kommune som et del II i prosjektet «Fra plan til handling» hvor Tana kommune er pilotkommune. Skal denne idéskissen

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstillingsprogrammet i Sauda Omstillingsprogrammet i Sauda Handlingsplan 2014 Nettverkstreff på Romjulslaget 27. desember 2013. Sauda Fjord Hotell. Foto: Terje Hodne Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Ståsteds- og mulighetsstudie for

Detaljer

Velkommen til frokostmøte

Velkommen til frokostmøte Velkommen til frokostmøte Fredag 4. november 2011 Strategi & Forankr. Gjennomføringsfasen Avsl. 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Resultat strategi- og forankringsfasen Strategiplan for omstillingsperioden

Detaljer

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 - forholdet mellom kommunen og innbyggerne - omdømme og tillit Aina Simonsen, KS Frogn kommune, 25. august 2014 Svar der forskjellen mellom innbyggerne og de folkevalgte

Detaljer