Søndre Land. Situasjonsanalyse. omdømmestrategi og tiltaksplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søndre Land. Situasjonsanalyse. omdømmestrategi og tiltaksplan"

Transkript

1 Søndre Land Situasjonsanalyse omdømmestrategi og tiltaksplan

2 Innledning Omdømmearbeidet i Søndre Land er del av «Opptur Søndre Land» med et overordnet mål om å bidra til befolkningsvekst og økt næringsutviklingen i kommunen. Omdømmearbeidet må sees i sammenheng med andre tiltak som er, og vil bli, satt i verk for å nå de overordnede målsetningene for Søndre land. Det er viktig å være oppmerksom på at når vi i vårt arbeid snakker om Søndre Land, snakker vi om hele kommunen «Søndre Land som lokalsamfunn». Det vil likevel være slik at er en tett sammenheng mellom SL som lokalsamfunn og SL sin kommuneorganisasjon. 2

3 Forankring Arbeidet med omdømmestrategien er forankret i kommuneplanens samfunnsdel. I kommunal planstrategi som for tiden er ute på høring, er denne foreslått revidert. Vi ønsker at vårt arbeid skal være et bidrag inn i denne politiske prosessen! Fra kommuneplanen: Visjon: Trivsel, tilhørighet og trygghet Hovedmål: 1. Øke innbyggertallet, og stimulere til en stabil befolkningsutvikling i alle deler av kommunen 2. Gode oppvekst vilkår for barn og unge 3. Fremme Folkehelsen og sikre innbyggerne gode helse-, omsorgs- og velferdstjenester 4. Utvikle en attraktiv arbeids- og bokommune 5. Videreutvikle et aktivt kultur og fritidstilbud 6. Utvikle lokaldemokratiet 3

4 Forankring Prosjektgruppen for omdømmearbeidet har vært bredt sammensatt av personer fra næringsliv, kommune og lag og organisasjoner i Søndre Land. Gruppen har i løpet av forstudiet og forprosjektet gjennomført fem møter. Deltagerne har i tillegg arbeidet individuelt for å skaffe en oversikt over stedskvaliteter, mulighetsområder, viktige målgrupper og kritiske suksessfaktorer for det videre identitets- og omdømmearbeidet. Viktige veivalg og premisser for arbeidet med omdømmestrategien er forankret i omstillingsstyret gjennom presentasjon av forstudierapport for styret, samt representanter for innovasjon Norge og Oppland fylkeskommune i møte den 23. oktober Det er svært viktig å søke en bredest mulig forankring og engasjement rundt det videre arbeide, iverksetting av handlingsplan. Ikke minst vil dette være viktig overfor kommunestyret i Søndre Land, og hos innbyggerne i kommunen gjennom f. eks. folkemøte eller grendemøter. 4

5 Samfunnsanalyse Tre spørsmål som er viktig å ha svar på: 1. Hvilke kritiske suksessfaktorer er Søndre Land avhengig av for å sikre ønsket utvikling? 2. Hvilke utviklingstrekk i samfunnet (regionalt, nasjonalt og internasjonalt) vil påvirke oss? 3. Hvilke utviklingstrekk kan det være gunstig for Søndre Land å posisjonere seg inn mot?

6 1 Kritiske suksessfaktorer Vi må kunne tilby jobb i Søndre Land, eller innenfor akseptabel pendleravstand Vi må være i stand til å skaffe relevante boliger til de som kommer hit Vi må ha et tilstrekkelig, og relevant skole og barnehagetilbud Vi bør ha et kultur og fritidstilbud som appellerer til innbyggerne Vi må klare å mobilisere næringslivet i Søndre Land Kommuneorganisasjonen må være i stand til å bidra til å «leve opp til» valgt posisjon Vi bør identifisere eksisterende, evt. motivere til å skape nye gode nettverk på tvers av privat og offentlig sektor

7 2 Viktige utviklingstrekk i samfunnet Søndre Land tilhører Gjøvikregionen, en svært spennende regioner med tanke på regional utviklingskraft. Særlig interessant ansees det potensialet som ligger i en tettere tilknytning til kompetansemiljøet i Raufoss. NCE Raufoss: Over hundre års erfaring med internasjonal industriutvikling danner bakteppet for næringsklyngen på Raufoss, (..), og målet er å utvikle et nasjonalt kompetansesenter. Industriklyngen rundt Raufoss består i dag av over 40 bedrifter med mer enn 2200 ansatte. Samlet omsetning er ca. 5 milliarder, med en eksportandel på omlag 85 %. (Kilde: raufossindustripark.no) Vi anser det mulighetsbildet som tegnes gjennom å se omdømmearbeidet i Søndre Land i et regionalt perspektiv som svært spennende. Det hersker liten tvil om at en slik tilnærming vil gi oss langt større handlingsrom i forhold til våre resultatmål. 7

8 3 Samfunnet og valg av posisjon Det er særlig fem samfunnstrekk det er viktig for Søndre Land å posisjonere seg i forhold til: 1. Økende tomtepriser i Gjøvik og andre deler av regionen 2. En stadig tiltagende sentralisering der særlig ungdom trekkes mot de større befolkningssentra 3. Økende grad av regionale samarbeidskonstellasjoner nasjonalt 4. Større konkurranse om den rette kompetansen (tilgang på relevant arbeidskraft) 5. En fremtidig sammenslåing av norske kommuner 8

9 SWOT - analyse Styrker Beliggenheten mellom store befolkningssentra i sør og øst Beliggende i en sterk industri og næringsregion, - Gjøvikregionen Gode bo- og oppvekst vilkår God tilgang på bolig- og hyttetomter med der tilhørende gunstige priser Nærheten til Randsfjorden Lange tradisjoner og kompetanse i skog- og landbruk Nærhet til naturen med de gode rekreasjonsmuligheter dette byr på God tilgang på ledige næringsareal Levende debatter og engasjerte innbyggere Svakheter Få private arbeidsplasser og lite allsidig næringsliv Lavt utdanningsnivå Mangel på risikokapital Stor handelslekkasje Liten felles identitetsfølelse knyttet til Søndre Land Søndre Land er lite kjent 9

10 SWOT - analyse Muligheter Stort uutnyttet potensiale rundt bruk av Randsfjorden og områdene rundt Skape tettere assosiasjoner mellom Gjøvikregionen og Søndre Land Søndre land som attraktiv bokommune OPPTUR Søndre Land som prosjekt Større potensiale som rekreasjonskommune for hele østlandsregionen (utvalgte målgrupper) God tilgang på arbeidskraft for fremtidig næringsutvikling i de som i dag pendler ut av kommunen Omsorgsindustri (omsorg, helse og velvære) Potensial i utviklingen av Hov sentrum for å demme opp for handelslekkasjen Trusler Sterk mistillit mellom kommunen og befolkning Geografiske og sosiale motsetninger En oppfatning av beslutningsvegring hos de folkevalgte i kommunen Mange negative presseoppslag Sterk konkurranse fra handelssenter utenfor kommunen, utstrakt handelslekkasje vanskeliggjør vekst i Hov Lav omsetning pr. innbygger i egen kommune Stor andel av befolkningen pendler ut av kommunen på jobb Lav standard på viktige pendlerveier, spesielt RV 247 Utsatt dersom det blir nedbemanning i offentlig sektor og institusjoner Nedleggelse av arbeidsplasser i Raufoss industrien Offentlig regelverk som begrenser ny bruk av arealer i inn og utmark 10

11 Situasjonsanalyse - oppsummert Faktisk situasjon: 1. Negativ befolkningsutvikling med påfølgende skjev aldersfordeling, - stor andel eldre 2. Nedgang i sysselsetting og tap av arbeidsplasser 3. Innbyggernes identitet er i stor grad knyttet til ulike grender og bygdesamfunn 4. Mange negative presseoppslag sliter på kommunens omdømme Ønsket situasjon: 1. Søndre Land har en positiv befolkningsutvikling, og er et interessant alternativ for familier i etableringsfasen 2. Gjennom tett samarbeid mellom offentlig og privat sektor og offensiv tilrettelegging fra kommunen, opplever man vekst i sysselsettingen og økt interesse for å etablere næring i SL. 3. Innbyggerne i SL har en sterk felles identitet, og er stolt av så vel grenda de bor i som det å komme fra Søndre Land 4. Mange positive presseoppslag og en målrettet markedsføring av gode stedskvaliteter har gjort SL til en attraktiv kommune i Gjøvikregionen 11

12 Omdømmestrategien

13 Resultatmål for identitets- og omdømmearbeidet Følgende resultatmål for fokusområdet er definert i omstillingsprogrammet: En felles tilhørighet og identitet som bidrar til kollektiv optimisme, stolthet og begeistring hos innbyggerne En holdningsendring og vilje til forandring Et positivt omdømme 13

14 Hovedmål Prosjektgruppen for Identitets- og omdømmearbeidet har definert følgende hovedmål for arbeidet: Søndre Land skal, innen 2025 være den foretrukne bostedskommunen i Gjøvikregionen for unge mennesker i etableringsfasen 14

15 Viktige milepæler Innen utgangen av 2012 skal det være utarbeidet en handlingsplan med konkrete tiltak for det videre identitets- og omdømmearbeidet i Søndre Land I løpet av første kvartal 2013 skal vi ha gjennomført minimum ett folkemøte hvor identitet og omdømme for Søndre Land skal være tema Innen første halvdel av 2013 skal det være iverksatt konkrete tiltak, forankret i valgt posisjon, med henblikk på måloppnåelse Innen utgangen av 2014 skal vi ha bidratt til å tiltrekke oss 60 nye innbyggere til Søndre Land, i.h.h.t. prosjektplan «opptur Søndre Land» 15

16 Kartlegging av stedskvaliteter Det har vært gjort et omfattende arbeid i å kartlegge alle stedskvaliteter i Søndre Land. I tillegg til at gruppen har jobbet med dette i plenum, har man også arbeidet individuelt. Det er avdekket et bredt spekter av kvaliteter ved Sønder Land, egenskaper ved lokalsamfunnet som kan ha positiv påvirkning på menneskenes livskvalitet: 16

17 Viktige stedskvaliteter Næringsliv, Jobb/utdanning og handel: Stor arbeidsregion (ca mennesker) Nærhet til Innovativt kompetansemiljø i, og rundt Raufoss / Gjøvik Nærhet til Handel og opplevelse Gjøvik, Dokka og Hov og Gran Nærhet til vg. skoler og høyskole Kort vei ut i verden, ca. 1,5 timer til Gardermoen Kort vei til Oslo, ca. 2 timer Tulipaner fra Søndre Land Berthas bakerier Sterkt fagmiljø innen omsorg og rehabilitering Ledige næringseiendommer Bolig: Ca. 40 attraktive, prisgunstige byggeklare boligtomter rundt om i kommunen, mange med utsikt til Randsfjorden Noen private tomter i tillegg Gunstige priser på boliger og tomter Ledig areal som kan reguleres til boligbygging 17

18 Fritids- og kulturtilbud Randsfjorden Tilrettelagte brygger / båtplasser Tilrettelagte rekreasjonsområder, badeplasser Vakker, og tilgjengelig natur Oppkjørte skiløyper / tilrettelagt turterreng Bredt spekter av kultur- og fritidstilbud i de ulike grender (frivillighet) Stort mangfold av lag og foreninger Randsfjorden Golfpark Lokalhistoriske steder Kino Oppvekst, barn og ungdom: Gode barnehager Ny skole under bygging på Vestsida God kulturskole «Fysak» - Søndre Land Ungdomsskole Stor bredde innen fysiske aktiviteter Sluket, Søndre land Ungdomsklubb Bredt mangfold av kultur og fritidstilbud for unge i de ulike grender Sterk frivillighetskultur i grendene / Sterkt engasjement for egne bygder 18

19 Stedskvaliteter, posisjon og muligheter Det er særlig fem stedskvaliteter vi vurderer som spesielt spennende i et regionalt perspektiv: 1. Boligtomter 2. Randsfjorden med eksisterende, og mulige kvaliteter 3. Sentral beliggenhet 4. Ledig næringsareal 5. Kompetanse innen rehabilitering og omsorg 19

20 1. Boligtomter Bolig og tomteprisene er stigende både i Gjøvikområdet, og i enda større grad på østre Toten. Næringslivet i regionen har et stort behov for å tiltrekke seg seg den rette kompetansen, for å ivareta fremtidig innovasjonskraft. Med dette som bakteppe vil SL med sine, tomtepriser og tilhørende stedskvaliteter med stor grad av sannsynlighet kunne utgjøre en forskjell i «kampen om de kloke hodene» 20

21 2. Randsfjorden Etter vår vurdering en uutnyttet «perle». Kvalitetene knyttet til fjorden, med de muligheter dette gir for både eksisterende og mulig nye innbyggere, må videreutvikles og løftes frem. Dette, sammen med gunstige tomte- og boligpriser, vil kunne virke differensierende, og få flere til å ville velge oss. 21

22 3. Sentral beliggenhet Bo i søndre land, - litt lenger mellom husa, kort vei til folk. Med utgangspunkt i Søndre land, er man en del av en arbeidsregion på mennesker, og et stort utvalg av spennende jobber. Kort vei til det meste, og en del av «Stor Oslo nord» 22

23 4. Ledige næringsarealer Med bl. a. et svært spennende industricluster, i Raufoss, hvor vi vet at man har svært sterke vekstambisjoner, vil det være svært interessant å kartlegge mulighetene i forhold til lokalisering av service- og leverandørfunksjoner for noen av disse i Søndre land. Kan dette være et alternativ til å bygge nytt? Kan dette være et alternativ til å kjøpe tjenester utenfor regionen? Etc. 23

24 5. Rehabilitering og omsorg Det finnes gode fagmiljøer på dette området i Søndre Land. Finnes det muligheter for at SL. kan ta en enda tydeligere regional posisjon innenfor dette fagfeltet? 24

25 Søndre Land i bilder Bilder er kun ment som illustrasjon. Disse kan være rettighetsbelagt og må ikke distribueres eller på annen måte benyttes uten samtykke fra evt. rettighetshavere 25

26 Fra symbolverdi til merverdi Litt lengre mellom husa, - men kort vei til folk Søndre land ligger sentralt i Gjøvikregionen, en arbeidsregion med over mennesker. Kommunesenteret Hov ligger en halv time fra Gjøvik, ca. 1,5 timer fra Gardermoen og 2 timer fra Oslo. Fjordutsikt og innlandsklima Søndre land ligger ved Randsfjorden, Norges fjerde største innsjø. I søndre Land kan man derfor kombinerer innlandsklima og fjordutsikt. Kommunen er kjent for et sterkt fagmiljø og lange tradisjoner innen helse og omsorg. Halvparten av alle tulipaner i Norge kommer fra Søndre land. 26

27 Strategisk kommunikasjon Med utgangspunkt i ønsket situasjon skal vi tette det gap og utnytte evt. overlapp som finnes mellom de ulike komponentene Hvordan ønsker vi å bli oppfattet? Hvilke assosiasjoner har omgivelsene til Søndre Land i dag? Hvordan ser egne innbyggere på Søndre Land? 27

28 Noen kommunikasjonsutfordringer Sterk tilhørighet / identitet knyttet til enkelte bygdesamfunn, mindre til Søndre Land Vi har ikke kunnet Identifisere en enkeltstående faktor som er unik for Søndre Land og samtidig relevant i forhold til måloppnåelse. Dette er imidlertid slett ikke ensbetydende med at vi ikke kan klare å fremstå differensiert på bakgrunn av våre stedskvaliteter (motivasjonsfaktorer) 28

29 Identitets- og omdømmebygging som virkemiddel 1. Omdømmearbeidet Gjennom tydelig og målrettet kommunikasjon skal vi knytte ønskede assosiasjoner til Søndre Land 2. Identitetsbygging Så vel gjennom vårt arbeid, som gjennom identitetskartleggingen, har vi avdekket at det eksisterer sterk identitet knyttet til de ulike grender i Søndre Land. Dette «sterke» grendefellesskapet har sågar til nå virket som en motkraft til å skape en felles identitet knyttet til Søndre Land som begrep. Dette vil måtte ha konsekvenser for vår tilnærming. Vi ønsker å skape en felles identitet, uten å undergrave de kvaliteter som er skapt gjennom felles grendetilhørighet. 29

30 Gjennom å føre grendene sammen om felles tiltak i handlingsplanen ønsker vi å bidra til fellesopplevelser, felles seire, og felles stolthet over å skape noe sammen. Vårt mål er at man gjennom dette kan skape tilhørighet på tvers av grendene. Sammen bygge nye tradisjoner, som i sin tur vil være et bidrag til en felles identitet og stolthet knyttet til Søndre Land, og det å være en bidragsyter i Gjøvikregionen. Noen eksempler på andre tiltak, i tillegg til felles aktiviteter/arrangementer, som over tid kan bidra til felles identitet kan være: Redaksjonell medieomtale Positive saker fra Søndre Land Annonsekampanjer Annonser som synliggjør stedskvaliteter i SL Slagord Et slagord for lokalsamfunnet kan i noen tilfeller bidra til økt stolthet og entusiasme. Det er imidlertid helt avgjørende at dette er noe alle innbyggerne kjenner seg igjen i. Erfaringsmessig er slagord enten alt for pompøse, eller helt meningsløse resultat av slagordkonkurranser ol. Særlig i kommuner som i utgangspunktet ikke har noen sterk fellesskapsfølelse vil slike slagord ofte virke mot sinn hensikt, og snarere være gjenstand for latterliggjøring og harselas. 30

31 Målgrupper Målgruppebeskrivelse Innbyggerne i Søndre Land Spesiell fokus på; Ungdomsskoleelevene i SL Utflyttere fra Søndre Land Mennesker i Gjøvikregionen på Boligjakt Mennesker som skal flytte til regionen Lag og organisasjoner i Søndre Land (grendelag) Sentrale regionale næringsaktører De andre kommunene i Regionen Hvorfor er denne målgruppen viktig Vi ønsker at disse skal trives, bli boende, snakke positivt om sitt eget lokalsamfunn, og være gode ambassadører for Søndre Land Vi ønsker at disse skal bo i SL når de blir voksne. Dette er de eneste tre årene hvor all ungdom i kommunen er samlet. Mulighet for å styrke fellesskap og felles identitet knyttet til SL. Disse har ofte et etablert nettverk her, og der gjennom også lavere terskel for å flytte «hjem» Vi ønsker at disse skal se på oss som et aktuelt bostedsalternativ Vi vil at disse skal bli oppmerksom på Søndre Land som sentralt beliggende i regionen, og et godt bostedsalternativ med mange kvaliteter Vi ønsker å ha disse med på laget, viktige ambassadører Vi ønsker å bidra til regional utviklingskraft Vi ønsker å samarbeide enda tettere med dem 31

32 Målgrupper eksternt Målgruppebeskrivelse Hvorfor er denne målgruppen viktig Premissgivere: Søndre Land kommune Politikerne og administrasjonen Viktige næringsaktører i Søndre Land Media, Lokalt og regionalt Disse må ha et eierskap til vårt arbeid, og valgt posisjon må forankres hos disse Viktige alliansepartnere Viktige informasjonskanaler, meningsbærere og opinion danner 32

33 Om valg av posisjon Posisjon handler om et overordnet strategisk veivalg, og vil i stor grad være styrende for vårt videre arbeid, valg av tiltak og kommunikasjon Posisjonens viktigste virkeområde er å påvirke fremtidige beslutninger hos utvalgte målgrupper, målgrupper som er avgjørende for at vi skal nå våre mål Posisjonen må være sannferdig, og ta utgangspunkt i noe innbyggerne i Søndre Land ønsker å identifisere seg med, og kan være stolte av Den må bygge på de muligheter, og ta hensyn til de begrensninger som er avdekket gjennom forstudiet. Posisjonen må også være i samsvar med viktige valg I forhold til kommunens satsingsområder, og mål og visjoner i kommuneplanens samfunnsdel NB! Posisjon må ikke forveksles med slagord 33

34 Posisjon «Søndre Land; Merverdi til regional utviklingskraft, - del i regional verdiskaping. 34

35 Kommunikasjonsmål Målgrupper Kjennskap Holdning Ønsket effekt Innbyggerne i Søndre Land Spesiell fokus på; Ungdomsskoleelevene i SL Kjenne til positive ting som skjer Dette er spennende, og bra for oss Engasjert, entusiastisk og litt mer stolt av å komme fra SL Kjenne til positive ting som skjer Dette har vi lyst å være med på fordi det er gøy Engasjert, entusiastisk og litt mer stolt av å komme fra SL Utflyttere fra Søndre Land Kjenne til muligheter, og det som skjer i SL. Følge med Nå skjer det mye bra i SL Hjemlengsel Mennesker i Gjøvikregionen på Boligjakt Sentral beliggenhet og mye for pengene SL er et spennende alternativ Velge SL Mennesker som skal flytte til regionen Sentral beliggenhet og mye for pengene SL er et spennende alternativ Velge SL Lag og organisasjoner i Søndre Land. (Grendelag) Kjenne til vårt arbeid, og vite at vi ønsker å ha dem med Dette er kjekt Ønske å engasjere seg Sentrale regionale næringsaktører Kjenne stedskvalitetene i SL Søndre land har mye å by på, og kan tilføre regionen merverdi gi økt utviklingskraft Alternativt bosted for ansatte, og for mulig næringsdrift De andre kommunene i Regionen Vite at vi ønsker å være mer synlig i det regionale samarbeidet Søndre Land kommune er en offensiv regional aktør Tettere samarbeid 35

36 Målgrupper Kjennskap Holdning Ønsket effekt Premissgivere: Kommunikasjonsmål Søndre Land kommune Politikerne og administrasjonen Kjenne til omdømmearbeidet; Mål og virkemidler Dette er veldig viktig for oss Ønske å engasjere seg Viktige næringsaktører i Søndre Land Kjenne til omdømmearbeidet; Mål og virkemidler Dette er veldig viktig for oss Ønske å engasjere seg Media, Lokalt / regionalt Kjenne til at vi tar regionalt ansvar, for å gjøre dette til et enda bedre sted å bo Dette er spennende, og av almen interesse Ønske å skrive om vårt arbeid, heie litt på oss 36

37 Forslag til Virkemidler Målgrupper Hovedbudskap (Budskap på kreativt behandles) Tilpasset Virkemidler Innbyggerne i Søndre Land Spesiell fokus på; Ungdomsskoleelevene i SL Nå skjer det mye bra i Søndre Land Web Videreutvikling og økt kjennskap rundt Viktig mot alle målgrupper! Folkemøte / Grendemøter Mobilisere grendene til felles arrangement Redaksjonell omtale Enda kjekkere å gå på ungdomsskolen La skoleungdommen få sette sitt preg på Hov 1 uke på høsten Legge til rette for at ungdomsskole elevene i SL kan invitere skolene i resten av regionen til «Fysak arrangement» på våren Utflyttere fra Søndre Land Flytte hjem? Web Søndre Land på facebook Mennesker i Gjøvikregionen på Boligjakt Mennesker som skal flytte til regionen Lag og organisasjoner i Søndre Land - Grendelag I SL. får du mye for pengene - Fjordutsikt og Kort vei til mye I SL. får du mye for pengene - Fjordutsikt og Kort vei til mye Vi kan sammen gjøre SL til et enda bedre sted å bo Web Annonsekampanjer i OA ledige tomter Samarbeid med bedrifter og næringslivet i regionen om å gjøre kjent det SL har å by på tilføre merverdi i rekruttering Spre kunnskapen om SL i regionale kanaler f. eks. gjovikregionen.no Nyhetsbrev Mobilisere grendelagene til felles arrangement Redaksjonell omtale Sentrale regionale næringsaktører SL kan tilføre merverdier til dere Møter med sentrale aktører Redaksjonell omtale De andre kommunene i Regionen Vi vil regionalt samarbeid, og har mye å by på Gjennom regionale samarbeid Møter, formelle og uformelle 37

38 Målgrupper Hovedbudskap Tilpasset Virkemidler Premissgivere: Forslag til Virkemidler Søndre Land kommune Politikerne og administrasjonen Viktige næringsaktører i Søndre Land Vi har felles mål Vi har felles mål God forankring av omdømmearbeidet gjennom Formelle og uformelle møter Media God forankring av omdømmearbeidet gjennom Formelle og uformelle møter Media Media, Lokalt / regionalt Generell info og aktuelle hendelser Gode presseinfoer oppfulgt av tlf. ved aktuelle anledninger (defineres i nyhets- / omdømmegruppe 38

39 Handlingsplanen

40 Omdømmekartleggingen og tiltaksplan Hovedkonklusjoner identitets- og omdømmekartlegging: Randsfjorden, vakker natur og Hov er langt fremme når det kommer til assosiasjoner rundt Søndre Land. Tiltak knyttet til fjorden vil måtte stå sentralt i handlingsplanen Vi ser også tegn til at den uro som har vært i kommunen de siste årene har vært med på å prege folks oppfatning av SL. Dette gjør seg gjeldende både i identitets- og omdømmekartleggingen. Det vil nok være mye å hente på en mer proaktiv mediehåndtering Det er likevel klart at i den grad noen har en bestemt oppfatning av SL, ser denne ut til å komme relativt positivt ut (44% identitet, 42% omdømme). Antallet som på spørsmål 2. gir score 3, gir oss grunn til å tro at det kan ligge et betydelig potensiale til forbedring gjennom å kommunisere det positive vi allerede har å by på. Godt bomiljø og svært vakker natur (også Randsfjorden) er nok stedskvaliteter vi kan ha stor troverdighet rundt. Dette underbygges også av svarene i spørsmål 9. Når det gjelder interessante jobber i SL, er nok bildet noe mer bekymringsfullt! Bildet ser noe bedre ut når det kommer til akseptabel pendleravstand, men det er liten tvil om at å tilrettelegge for næringsutvikling, og å synliggjøre jobbmuligheter må ha høy prioritet i det videre arbeidet også kommunikasjons strategisk. Mange fremholder SL sin beliggenhet som et viktig konkurransefortrinn. Dette kan være noe vi bør ta tak i.

41 Sammenhengen mellom manglende jobbmuligheter og Søndre Land som sted for næringsetablering er nok stor. Vårt valg av strategisk overordnet posisjon «merverdi til regional utvikling», der SL i større grad ønsker å assosieres med Gjøvikregionen vil kunne bidra positivt til å endre dette bildet. Det er viktig å merke seg at valg av posisjon ikke er det sentrale her, men valg av tiltak som resultat av valgt posisjon. Med hensyn til kultur og fritidstilbud kunne scorene vært noe bedre. Det er imidlertid svært mange som scorer 3 på dette spørsmålet. Et viktig tiltak vil være å kommunisere enda tydeligere tilbud som allerede finnes i kommunen. Når det kommer til handelstilbud i Hov og kommunale tjenestetilbud, er det svært få som tilkjennegir direkte misnøye. Scorer her er å anse som tilfredsstillende, men med forbedringspotensiale.

42 Oppsummert Søndre land vil ha høy troverdighet rundt vakker natur, gode bomiljø sentral beliggenhet i Gjøvikregionen. Kartleggingen gir samtidig klare indikasjoner på at det viktigste forbedringspotensialet nok handler om bedret infrastruktur og å legge til rette for næringsutvikling og flere jobbmuligheter for de som bor i Søndre Land.

43 Tiltaksplan Generelt: Nyhets- / omdømmegruppe møtes månedlig med tema; proaktiv mediehåndtering og omdømme. Hva kan komme i media og hva ønsker vi å nå ut med, neste måned? Koordinerende rolle på tiltak og aktiviteter slik at disse kan virke sammen, og forsterke hverandre Markedsføring av Søndre Land som bosted mot resten av Gjøvikregionen. Felles markedsføring av attraktive boligtomter i Søndre land på web og i andre kanaler ytterligere oppgradering av webside og markedsføring av denne Ledige tomter Ledige jobber Års- kalender; hva skjer i Søndre Land, kultur, idrett, Grendearrangementer, sosiale arrangementer, Når skjer det? Hvor skjer det? Etc. Rutetider buss Turløyper, fiskemuligheter, skiløyper hytter.. Etc. 43

44 Møter / arrangementer: Skape entusiasme hos innbyggerne gjennom folkemøte Tema F. eks. «Hvordan ser resten av verden på oss?» Møter med sentrale næringsaktører i søndre Land Mobilisere næringslivet i Søndre Land. Senke næringslivets terskel for å utfordre kommunen på næringspolitiske tiltak, og sammen tilnærme oss Gjøvikregionen for et utvidet samarbeid og tettere integrering. Møter med sentrale regionale aktører Jobbe regionalt for et bedret kollektivtilbud, spesielt mot Gjøvik Fysiske tiltak: Skilting langs riksvegen av severdigheter, stoppunkt og «attraksjoner» Merking av turløyper Fyrlykter ved bryggene i Søndre Land Jobbe for realisering av storbrygge i Lyngstrand Oppgradering og profilering i Hov (eget prosjekt) Restaurering av prestegarden i Fluberg 44

45 Aktiviteter / arrangement: Randsfjordfestivalen Samarbeid mellom grendelagene i Søndre Land Alle innbyggerne i Gjøvikregionen inviteres til sommerfestival ved Randsfjorden Fysak i søndre Land Ungdomsskolen i SL. inviterer de andre ungdomsskolene i regionen til aktivitetsdag (vår) Skolestartarrangementer for ungdomsskolen i Hov «Talent Søndre Land» Talentkonkurranse m/ finale og markedsdag i Hov Kulturdager i SL Kjente norske kulturpersonligheter inviterer til treff i SL Kafe konserter Tematurer: Gutteturer Fuglekikking Orkide tur Felles båttur (gjenta arr. Fra sommeren 2012) Bondens marked 45

46 «Den gylden tulipan» En nasjonal pris til noen som har vist ekstra omsorg for, og betydd noe spesielt for andre mennesker. Det blir sagt om tulipanen at den er vakrest i flokk, - sammen med andre Hvorfor en sånn pris fra Søndre Land? Landets største produsent av tulipaner Et sterkt fagmiljø innen rehabilitering / omsorg 46

«I e Frening» Identitet, stedsutvikling og omdømme for Fræna som lokalsamfunn

«I e Frening» Identitet, stedsutvikling og omdømme for Fræna som lokalsamfunn «I e Frening» Identitet, stedsutvikling og omdømme for Fræna som lokalsamfunn Innledning Fræna fyller 50 år i 2014, en milepæl for ei relativt ung kommune. Etter en periode med nedgang i folketallet har

Detaljer

Agenda. 1. Hva er omdømme? 2. Hvorfor omdømmebygging? 3. Hva er omdømmebygging? 4. Hvordan bygge omdømme?

Agenda. 1. Hva er omdømme? 2. Hvorfor omdømmebygging? 3. Hva er omdømmebygging? 4. Hvordan bygge omdømme? Agenda 1. Hva er omdømme? 2. Hvorfor omdømmebygging? 3. Hva er omdømmebygging? 4. Hvordan bygge omdømme? Mål Gi økt lyst til å bruke omdømmebygging som virkemiddel for å nå overordnede mål Hva er omdømme?

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Framtid i Land SØNDRE LAND BYGDELISTE PROGRAM

Framtid i Land SØNDRE LAND BYGDELISTE PROGRAM Framtid i Land SØNDRE LAND BYGDELISTE PROGRAM 2019 2023 Vi sier ja til: Styrking av skolen Vi vil styrke grunnskolen og sørge for tidlig innsats og godt innhold i utdanningen i kommunen Full barnehagedekning

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 28.september 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013.

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune

Samfunnsplan Porsanger kommune Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger

Detaljer

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram Senterpartiet ønsker at Nore og Uvdal skal være en levende, klimasmart og framtidsretta kommune preget av optimisme og arbeidsglede. Kommunen har et mangfold av ressurser og mye å by på; fantastisk natur,

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Askvoll. Identitets- og omdømmekartlegging. Gjennomført uke 42/43 2012

Askvoll. Identitets- og omdømmekartlegging. Gjennomført uke 42/43 2012 Askvoll s- og omdømmekartlegging Gjennomført uke 2/ 2 s- og omdømmekartlegging for Askvoll som lokalsamfunn Bakgrunnsvariabler: Kjønn Alder Utdanning Bosted respondenter skartleggingen resp. I Askvoll

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Opptur Søndre Land. Handlingsplan 2013

Opptur Søndre Land. Handlingsplan 2013 Opptur Søndre Land Handlingsplan 2013 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Mål... 3 3.0 Innsatsområde 1: Bo og service kommunen... 3 3.1 Strategi: Rekruttere nye innbyggere... 4 3.2 Strategi: Engasjere egne

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Strategi for forankring og kommunikasjon

Strategi for forankring og kommunikasjon Strategi for forankring og kommunikasjon Omstilling og nyskaping i Fyresdal «Gjer draumen levande gjennom handlekraft, fleksibilitet og utradisjonelle løysingar» Kommunikasjonsstrategi for Omstillingsprogrammet

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2015-2020 Innledning Hver eneste dag kommuniserer Haugesund kommune med virksomheter, grupper og enkeltpersoner. Kommunen er tilgjengelig både fysisk og i digitale medier, og dagsorden

Detaljer

Gjerdrums identitet. Kommunestyret 19. april 2017

Gjerdrums identitet. Kommunestyret 19. april 2017 Gjerdrums identitet Hvordan kan vi bruke vår kunnskap og forståelse av hva som er Gjerdrums mest attraktive særpreg til å styrke kvaliteten i kommuneplanens strategiske samfunnsdel? Kommunestyret 19. april

Detaljer

Viken fylkeskommune fra 2020

Viken fylkeskommune fra 2020 Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid

Detaljer

Andre innspill: (gule lapper)

Andre innspill: (gule lapper) 1 Innspillene fra folkemøtene Ramsund og Evenskjer GJESTEBUD Ramsund, mandag, 08.10.18 1. Hva har vi som er bra i dag? Statlige arbeidsplasser Frivillighet Kultur og idrett Andre innspill: (gule lapper)

Detaljer

Forslag til Kommunikasjonsplan for Næringsriket Østfold

Forslag til Kommunikasjonsplan for Næringsriket Østfold Forslag til Kommunikasjonsplan for 1 1. s formål, mål og hensikt er et partnerskap som skal fremme og inspirere til vekst i næringslivet i Østfold. Dette skal gjøres gjennom å satse på prosjekter som har

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Det gode liv på dei grøne øyane

Det gode liv på dei grøne øyane Det gode liv på dei grøne øyane Hvordan skal vi sammen skape framtidens Rennesøy? Bli med! Si din mening. for Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Prosess Foto: Siv Hansen Rennesøy kommune

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

MØTE MED LUNNER KOMMUNE 22. SEPTEMBER 2016

MØTE MED LUNNER KOMMUNE 22. SEPTEMBER 2016 MØTE MED LUNNER KOMMUNE 22. SEPTEMBER 2016 Ringsaker kommune Areal på 1.280 kvadratkilometer 33.700 innbyggere i kommunen Brumunddal: 10.000 innbyggere Moelv: 4.500 innbyggere Halvparten av innbyggerne

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Bildet på netthinnen har det noen betydning?

Bildet på netthinnen har det noen betydning? Omdømmebygging for kommuner/lokalsamfunn: Harald Espeland Daglig leder og senior rådgiver i TIBE PR Bildet på netthinnen har det noen betydning? Omdømmebygging er et verktøy for å nå kommunens mål. Gjennom

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Nordre Follo kommune Kommunikasjonsstrategi Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 MÅL... 5 2.1 Økt kunnskap om prosessen og den nye kommunen... 5 2.2 Dialog og medvirkning...

Detaljer

Strategisk plattform Vedtatt Revidert des. 2013

Strategisk plattform Vedtatt Revidert des. 2013 Strategisk plattform 2012-2015 Vedtatt 11. 6. 2012. Revidert des. 2013 Kompetansesenter for distriktsutvikling - KDU Forankring og hensikt Kompetansesenter for distriktsutvikling (KDU) et er en faglig

Detaljer

Rapport fra politisk arbeidsmøte

Rapport fra politisk arbeidsmøte Rapport fra politisk arbeidsmøte 14.03.19 Tema: Kommuneplanens satsingsområder Rapport politisk arbeidsmøte I forbindelse med planarbeidet for kommuneplanens samfunnsdel ble det arrangert et politisk arbeidsmøte.

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Strategisk plan for Fjellregionen

Strategisk plan for Fjellregionen Strategisk plan for Fjellregionen 2017 2021 Vedtatt av Regionrådet for Fjellregionen - 0 - Innledning Rolle- og ansvarsfordeling regionråd og kommuner Regionrådet for Fjellregionen er et samarbeidsorgan

Detaljer

Strategisk utviklingsanalyse for Rauma

Strategisk utviklingsanalyse for Rauma Strategisk utviklingsanalyse for Rauma Program for strategiseminar 2 1400-1410 Åpning av seminaret. 1410-1440 Statusrapport fra parallelle studier 1440-1520 Oppsummering av arbeidet: 1.seminar, SWOT, intervjuer

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Sammendrag PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Innhold Prosess Sensemaking: Prosjektmål Innsikt [ikke inkludert i denne versjonen]

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 10.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef Slik jobber vi med kommunikasjon Per Tøien Kommunikasjonssjef Jeg har tenkt å si noe om premissene for vår jobbing med kommunikasjon Premissene for det daglige arbeidet ligger i hva vi har bestemt oss

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen

Detaljer

Dokumentet skal være et verktøy for ansatte i alle virksomheter i kommunen og legger føringer for kommunikasjon og informasjonsarbeid.

Dokumentet skal være et verktøy for ansatte i alle virksomheter i kommunen og legger føringer for kommunikasjon og informasjonsarbeid. Innhold 1 Innledning... 1 2 Forankring... 2 2.1 Verdiforankring... 2 2.2 Forankring i enhetene... 2 3 Kommunikasjonsmål og prinsipper... 3 3.1 Åpen tilgjengelig troverdig medvirkning... 3 3.2 Målgrupper...

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Meldal kommune

Innbyggerundersøkelse Meldal kommune Meldal kommune Del av Omdømmeprosjektet Prosjektet skal ha som formål å etablere en plattform for videre utvikling og bevisstgjøring av bruken av kommunikasjon Dette er en del av arbeidet med oppfølging

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen Kongsberg 2017

Innbyggerundersøkelsen Kongsberg 2017 Arbeidslag 7 Innbygger og brukerundersøkelser Innbyggerundersøkelsen Kongsberg 2017 De første resultatene Formannskapet 3. mai 2017 Side 1 Innbyggerundersøkelsen 2017 Side 2 Innbyggerundersøkelsen 2017

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 19.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a. Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom

Detaljer

Erfaringer fra Meldal kommune Innlegg på plankonferanse Petter Lindseth, rådmann.

Erfaringer fra Meldal kommune Innlegg på plankonferanse Petter Lindseth, rådmann. Helhetlig planlegging og styring i -i et folkehelseperspektiv. Erfaringer fra Meldal kommune Innlegg på plankonferanse 20.10.2015 Petter Lindseth, rådmann. Nye strategier for kommunen - hva så? Tema: Hvordan

Detaljer

Høringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET

Høringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET Høringsuttalelse Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Sigdal Industriforening V/STYRET Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Generelt om næringsutvikling og verdiskapning... 4 3. Næringsarealer lite

Detaljer

Den svake befolkningsutviklingen i Drangedal skyldes at kommunen har hatt fødselsunderskudd og lavere innvandring enn landsgjennomsnittet.

Den svake befolkningsutviklingen i Drangedal skyldes at kommunen har hatt fødselsunderskudd og lavere innvandring enn landsgjennomsnittet. Drangedal 5. April Åpning av ordfører: Dwight Eisenhower: "planning is everything, the plan is nothing." Presentasjon av ståsted og scenarier for Drangedal av Knut Vareide Drangedal har hatt stabilt folketall

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Medarbeiderne som ambassadører

Medarbeiderne som ambassadører Medarbeiderne som ambassadører Kommunikasjonsstrategi 2018-2021 Innhold 1. Bakgrunn 1.1 Visjon og overordna mål 4 4 2. Kommunikasjonsprinsipper 6 3. Kommunikasjonsmål 10 4. Målgrupper 11 5. Medarbeiderne

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 Strategi 2020 Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 STRATEGI 2020 Strategi 2020 Norsk Orientering har som mål at 1 % av Norges befolkning i 2020 skal være medlemmer av klubber tilsluttet Norges Orienteringsforbund.

Detaljer

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Regionplan Agder 2030 På vei til høring Regionplan Agder 2030 På vei til høring Rådmannsgruppen Agder 2020 Kristiansand, 24. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Rådmannsgruppen som administrativ styringsgruppe for

Detaljer

Kommunevalgprogram Lunner Senterparti

Kommunevalgprogram Lunner Senterparti LUNNER - ET GODT OG LEVENDE BYGDESAMFUNN Kommunevalgprogram 2019-2023 Lunner Senterparti Senterpartiet arbeider for livskraftige lokalsamfunn, et godt nærmiljø og samhold mellom innbyggerne. Kommunen skal

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLINGSPLAN Kommunens ambisjoner og tanker rundt etablering av en «Næringskomite»

STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLINGSPLAN Kommunens ambisjoner og tanker rundt etablering av en «Næringskomite» STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLINGSPLAN Kommunens ambisjoner og tanker rundt etablering av en «Næringskomite» Med fokus på dialog og samarbeid, og for innspill til den nye planen Tore Ulsund Kommunalsjef - SUM

Detaljer

«Hvordan løfte Lillehammerregionens næringsliv mot år 2024?» Om regional næringsplan. Regional formannskapskonferanse, 11.

«Hvordan løfte Lillehammerregionens næringsliv mot år 2024?» Om regional næringsplan. Regional formannskapskonferanse, 11. «Hvordan løfte Lillehammerregionens næringsliv mot år 2024?» Om regional næringsplan Regional formannskapskonferanse, 11.april 2014 Temaer i dag 1 Idrettsbasert næringsutvikling 2 Film-, TV- og spillproduksjon

Detaljer

PROSJEKTPLAN for Etablering av knutepunkt og pilot

PROSJEKTPLAN for Etablering av knutepunkt og pilot PROSJEKTPLAN for Etablering av knutepunkt og pilot Kort beskrivelse av prosjektet: Som et sentralt grep i byggingen av Nye Drammen skal det etableres knutepunkt i 10 kommunedeler, hvorav en av dem som

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Kommunen som planmyndighet rolle og ansvar med fokus på samfunssdelen kobling til økonomiplan og budsjett v/aslaug Dæhlen, rådmann

Detaljer

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678)

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Søknadssum: 150 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestre Toten folkebibliotek

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

Tanker og teori om attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana Søknad Søknadsnr. 2013-0120 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Tana som vekstkommune Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å

Detaljer

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune Retningsplan 2020-2030 Oppvekst, kultur og kunnskap Hustadvika kommune Innhold Innledning... 2 IDAR... 2 Målgrupper... 2 Fra plan til handling... 3 Lovverk, nasjonale og lokale føringer... 3 Særskilte

Detaljer