MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post:

Transkript

1 Lillehammer kommune Kommunestyret MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00 - Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post: kristen.rusaanes@lillehammer.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Etter at dagens saker er ferdigbehandlet, inviteres det til et julemåltid for kommunestyret i kantina. SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 109/15 KOMMUNEDELPLAN FOR MILJØ MED HOVEDTEMA KLIMA OG ENERGI SLUTTBEHANDLING 110/15 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I /15 REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 23B, TINGHUSKVARTALET SLUTTBEHANDLING ENDRING AV REGULERINGSPLANEN FOR LILLEHAMMER SENTRUM 112/15 E6 - FORBIKJØRINGSSTREKNING MELLOM ROLIGHETEN OG VINGROM KIRKE - REGULERINGSPLAN TIL GODKJENNING 113/15 KONSOLIDERING AV FILMFONDENE FILMINVEST MIDT NORGE AS OG FILM3 - ETABLERING AV NYTT AKSJESELSKAP 114/15 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2016

2 Lillehammer, 3. desember 2015 Espen Granberg Johnsen ordfører

3 Sak 109/15 KOMMUNEDELPLAN FOR MILJØ MED HOVEDTEMA KLIMA OG ENERGI SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: 144 K0 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 95/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg: 1. Kommunedelplan for miljø med hovedtema klima og energi Sammendrag av høringsuttalelser med kommentar 3. Kunnskapsgrunnlag med faktaark og klimaregnskap 2013 Sammendrag: Det er gjennom en bred medvirkningsprosess utarbeidet ny miljøplan med hovedtema klima og energi. Planen er utarbeidet i et samspill mellom fagmiljøer; lag, foreninger og organisasjoner og innspill fra regionale myndigheter. Planforslaget har vært på høring og ligget ute til offentlig ettersyn i perioden Det har kommet inn 10 høringsuttalelser. Planen er utarbeidet i 2 deler; del I): Kommunedelplan for miljø - med hovedtema klima og energi og del II) som er en kunnskaps- og faktadel. Selve kommunedelplanen (del I) som nå legges frem for sluttbehandling i kommunestyret har tre hovedkapitler: 1. Klima og energi 2. Miljø 3. Handlingsprogram Handlingsprogram konkretiserer og viser hvilke tiltak som skal prioriteres i perioden. Her finner vi tiltak/prosjekter som skal følges opp, hvem som har ansvar for gjennomføring, tidsperspektiv og ressursbehov. Dette arbeidet er knyttet til Økonomi- og handlingsplan og det årlige budsjettarbeidet. Bakgrunn: Gjeldende nasjonale miljømål for Norge er gjort greie for i stortingsproposisjon Prop. 1 s ( ). Miljømålene er fordelt mellom følgende seks resultatområder:

4 Sak 109/15 1. Naturmangfold 2. Kulturminner og kulturmiljø 3. Friluftsliv 4. Forurensing 5. Klima 6. Polarområdene For klimaområdet har Norge sluttet seg til Kyoto- avtalen og målet om å overoppfylle forpliktelsene med ti prosentpoeng, det vil si 30 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2020 i forhold til 1990 nivå. Lillehammer kommune har vedtatt å bidra til å nå dette målet i kommuneplanens samfunnsdel I ettertid har imidlertid regjeringen endret målene til 40 prosent innen Det er usikkert hva den faktiske forskjellen blir, men det forventes at kommunene bidrar til å nå de nasjonale målene innenfor de sektorene kommunene besitter virkemidler. Videre pålegges kommunene i Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene å drive klima- og energiplanlegging. En revisjon av gjeldende Kommunedelplan for klima og energi 2007 er også forankret i kommunal planstrategi vedtok kommuneplanutvalget at det skulle utarbeides en ny miljøplan for Lillehammer med klima og energi som hovedtema. Planen skulle være en tematisk kommunedelplan, og følge plan- og bygningslovens krav til prosess, medvirkning og innhold. Den vedtok kommunestyret planprogram for Miljøplanen. Fakta: En bredt sammensatt administrativ arbeidsgruppe har utarbeidet planen og styringsgruppa bestående av ordfører, rådmann, sektorsjef for by- og samfunnsutvikling, leder for planutvalget og leder fagutvalg for by- og samfunnsutvikling har sikret styring og fremdrift for planarbeidet. Om plandokumentene Dette er 3.generasjon plan med klima- og energimål i Lillehammer. Den første ble vedtatt i 2000, den andre i 2007 og tok særlig for seg Lillehammer kommune som organisasjon. I planen som nå foreligger er tematikken utvidet til miljø generelt, men med hovedfokus på klima og energi. Planen skal gjelde for hele Lillehammer både Lillehammer som geografisk område og Lillehammer kommune som organisasjon. Planen er utarbeidet i to deler: - Del I: Kommunedelplan for miljø - med hovedtema klima og energi Del II: Kunnskaps- og faktadel Kommunedelplanen (del I) som nå legges frem for sluttbehandling i kommunestyret har tre hovedkapitler: 1. Klima og energi 2. Miljø 3. Handlingsprogram med prioriterte tiltak for perioden Kapittel 1 og 2 viser status, mål, utfordringer og tiltak for følgende tema: Klima og energi Miljø Side 4

5 Sak 109/15 Energi Bygg og utbygging Areal- og transportplanlegging Transport Avfall og gjenvinning Landbruk Innkjøp Bymiljø Forurenset grunn Vann, avløp og vassdrag Friluftsliv Kulturminner og kulturmiljøer Naturmangfold Kunnskapsformidling, forbruk og holdninger Arrangementer Klimatilpasning Kapittel 3 er Handlingsprogram som gir en sammenstilling av prioriterte tiltak. Del II Kunnskaps- og faktadel består av faktaark som beskriver tilstand, påvirkninger og aktuelle tiltak for viktige miljøområder, samt et energi- og klimaregnskap for kommuneorganisasjonens drift i Faktaarkene og energi- og klimaregnskapet danner blant annet grunnlaget for de mål og tiltak som beskrives i kommunedelplanen. Kunnskapsgrunnlaget skal publiseres på kommunens nettsider og fortløpende oppdateres. Medvirkning Planen slik den nå foreligger, er et resultat av tverrfaglig samarbeid internt, samt en bred prosess med åpne møter, dialogmøter med inviterte referansegrupper, høring og offentlig ettersyn. Her gis en kort oversikt over politisk medvirkning i prosessen: Regionalt planforum Ungdomsrådet Planutvalget Rådet for funksjonshemmede Fagutvalg for samfunnsutvikling og Fagutvalg for oppvekst og utdanning Rådene og utvalgene fikk planen for informasjon og drøfting med mulighet for å komme med innspill før høring. Innspill fra de ulike møtene ble innarbeidet i planen der dette var relevant vedtok kommuneplanutvalget å sende planutkastet på høring og å legge det ut til offentlig ettersyn med frist for uttalelse Høringsutkastet ble sendt til over 70 offentlige instanser, grender, lag, foreninger, samt lagt ut på kommunens hjemmesider. I løpet av høringen kom det i alt 10 høringsuttalelser. Disse innspillene samt arbeidsgruppas kommentarer og vurderinger er oppsummert i vedlegg 2. I tillegg til høringen arrangerte arbeidsgruppa et informasjonsmøte 3. juni for innbyggerne med presentasjon av høringsutkastet. På dette møtet, som på forhånd var varslet i lokal presse, møtte 10 engasjerte innbyggere. Vurdering: Planprogram Arbeidsprosessen med planen har i hovedsak fulgt de rammer som ble gitt i planprogrammet. Planforslaget (del I) omhandler imidlertid noen flere miljøtemaer enn foreslått i planprogrammet. Planprogrammets intensjon om en plan med klima og energi som hovedtema er ivaretatt slik at dokumentet er todelt: - Klima og energi - Miljø Side 5

6 Sak 109/15 Høringsinnspillene Kommunen mottok gode og konstruktive innspill i høringen. Flere innspill gikk generelt på konkretisering av mål og ønske om sterkere forpliktelser for kommunen og andre ansvarlige myndigheter. Mange savnet også gode tallfestede mål og indikatorer for å få oversikt over måloppnåelse. Flere av forslagene er imøtekommet og er innarbeidet i planen som nå foreligger. Ellers er innspillene og arbeidsgruppas vurdering av disse referert i vedlegg 2. Planens formål og virketid Planen blir et sentralt dokument og en premiss for miljøarbeidet generelt og spesielt for innsatsen på klima og energi for både Lillehammersamfunnet og Lillehammer kommune som organisasjon. Den skal legges til grunn for plan- og utviklingsarbeid i planperioden. Planen har et 10-års perspektiv for måloppnåelse, det vil si Handlingsprogrammet har 4- års perspektiv og skal rulleres årlig. Flere tema i planen er også omtalt i andre kommunedelplaner, blant andre; Hovedplan for vann og avløp, Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse og Kommunedelplan for Landbruk. Miljøplanen har ikke som mål å erstatte disse. Planens intensjon er å sørge for at overordnede klima- energi- og miljømål er samordnet og kan danne grunnlag for en tydelig og tverrfaglig miljøpolitikk. Handlingsprogram I planens klima- og energidel og miljødel (kap 1 og 2) er det foreslått en rekke tiltak for å nå planens mål. Her skilles det mellom tiltak rettet mot Lillehammersamfunnet og tiltak rettet mot kommunen som organisasjon. For tiltak som gjelder Lillehammersamfunnet kan andre enn kommunen stå som ansvarlig og for andre tiltak står kommunen enten alene eller sammen med andre aktører som ansvarlig. Det understrekes at kommunedelplanen ikke er forpliktende for andre enn kommunen, men intensjonen med delt ansvar er at kommunens rolle også defineres som koordinerende og pådrivende med tanke på å sette tiltak/prosjekter i gang. Tiltak som går direkte på kommunens forvaltning og drift vil være forpliktende for kommunen selv. Handlingsprogrammet (kap 3) inneholder tiltak fra planen klima- og energidel og miljødel, men kun de tiltak der kommunen har en sentral rolle eller der kommunen har et klart definert ansvar. Her konkretiseres tiltakene, de prioriteres i tid og det beskrives hvilke ressursbehov som er knyttet til gjennomføring av tiltakene. Forpliktelse for kommunen styrkes ytterligere ved at alle tiltakene knyttes direkte til ansvarlige tjenesteområder/enheter i kommunen. Tiltak som omhandler Lillehammer kommune som organisasjon og driften av denne er naturlig lagt til de politiske styringsorganene formannskap og kommunestyre. Handlingsprogrammet skal være et «levende» dokument som rulleres hvert år og må sees i sammenheng med arbeidet med Økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett med tanke på prioritering av tiltak. Økonomiske konsekvenser Planens Handlingsprogram synliggjør en gjennomføring av flere tiltak som vil ha konsekvenser for kommunens økonomiske prioriteringer. Samtidig vil en stor del av oppfølgingsarbeidet foregå innenfor budsjettrammen, med egen bemanning og kompetanse. Dette inkluderer også tiltak som går på innføring av nye rutiner, atferdsendringer og generelt holdningsarbeid. Side 6

7 Sak 109/15 Det foreslås å prioritere ca. 60 tiltak i 2016, dette omfatter tiltak som påbegynnes og sluttføres i 2016 og tiltak som påbegynnes i 2016 som videreføres i hele eller deler av planperioden. Hoveddelen av tiltakene prioritert i 2016 er innarbeidet i budsjett 2016 og med dette ivaretatt i rådmannens forslag til årsbudsjett for Det er imidlertid noen tiltak som rådmannen ikke har funnet mulighet til å prioritere innenfor stramme budsjettrammer i Dette omfatter bl.a. kjøp av klimakvoter, utarbeidelse av klimaregnskap for kommuneorganisasjonens utslipp og innføring av tilskuddordning til private for utskifting til rentbrennende ovner. Totalt utgjør tiltak i prioritert handlingsprogram for 2016, som ikke er ivaretatt i rådmannens forslag til årsbudsjett, en kostnadsramme på kr ,-. Som det framgår av planens handlingsprogram (kap. 3) vil tiltak som det ikke bevilges midler til over ordinært budsjett og som ikke finansieres på annen måte, skyves ut i tid. Konklusjon: Planen blir et sentralt dokument og en premiss for miljøarbeidet generelt og spesielt for innsats innenfor tema klima og energi for både Lillehammer-samfunnet og Lillehammer kommune som organisasjon. Planens intensjon er å sørge for at overordnede klima- og miljømål er samordnet og kan danne grunnlag for en tydelig og tverrfaglig miljøpolitikk. Planen skal legges til grunn for kommunens plan- og utviklingsarbeid i planperioden. Rådmannen anbefaler at kommunedelplanen legges frem for kommunestyret til sluttbehandling. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret vedtar Kommunedelplan for Miljø med hovedtema klima og energi Planens handlingsprogram skal rulleres årlig og sees i sammenheng med økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett. Side 7

8 Sak 109/15 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 95/15 Behandling: Sektorsjef Lars Rudi og miljøvernrådgiver Mikkel Kvasnes svarte på spørsmål fra formannskapet. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret vedtar Kommunedelplan for Miljø med hovedtema klima og energi Planens handlingsprogram skal rulleres årlig og sees i sammenheng med økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett. Side 8

9 Sak 110/15 Sak 110/15 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2016 Saksbehandler: John Amundsen Arkiv: F31 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 100/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg: Lillehammer kommune - justert anmodning om bosetting av flyktninger Sammendrag Med bakgrunn i de store nasjonale utfordringene knyttet til flyktningsituasjonen i Norge, foreslår rådmannen i denne saken å bosette til sammen 95 flyktninger i Lillehammer i 2016, hvorav 25 er enslige mindreårige og fem av disse igjen er under 15. år. Rådmannen forslår videre å øke investeringsbudsjettet med 12 millioner kroner for å kjøpe tre boliger til enslige mindreårige flyktninger. Det foreslås også å utarbeide en egen sak om bosetting for perioden som legges frem til politisk behandling innen utgangen av første kvartal Bakgrunn Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sendte en anmodning til kommunene i Norge om bosetting av flyktninger i Lillehammer kommune ble bedt om å bosette 65 flyktninger i 2016, hvorav seks enslige barn og unge. Etter at bosettingsbehovet har økt vesentlig, oppgraderes anmodningen for I brev til kommunene datert skriver IMDi: «Flyktningkrisen og det store antallet asylsøkere som ankommer Norge, medfører økt behov for bosetting av flyktninger generelt og enslige barn og unge flyktninger spesielt. Derfor må det bosettes langt flere flyktninger enn det antallet IMDi tidligere har anmodet kommunene om.» I brev til kommunene datert skriver statsminister Erna Solberg: «Vi oppfordrer hver enkelt kommune til å gjøre sitt ytterste for å kunne imøtekomme den konkrete anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), både når det gjelder voksne og enslige mindreårige flyktninger, og slik hjelpe den enkelte flyktning til en god start». Det er flere forhold som må tas i betraktning ved økt bosetting. Boligutfordringer, økt behov for kommunale tjenester, etableringskostnader, introduksjonslønn, kvalifisert bemanning og hjelpebehov fra NAV er de viktigste. Ekstra bosetting i både 2014, 2015, 2016 og 2017 vil få følger for antall deltakere i introduksjonsprogrammet fram til og med Kommunen får introduksjonstilskudd for fem år. Tilskuddet trappes gradvis ned de siste tre årene og kommunenes egenandel øker. Etter fem år mottar ikke kommunen lenger noe øremerket tilskudd. Fakta Side 9

10 Sak 110/15 IMDi ber om at Lillehammer kommune i 2016 bosetter 95 flyktninger, hvorav 25 er enslige mindreårige; fem av disse er under 15 år. For 2017 anslår IMDi tallet å være 120 flyktninger, hvorav 40 er enslige mindreårige og ti av disse er under 15 år. Kommunestyret vedtok i sak 68/13 å motta 135 flyktninger i tidsrommet , dvs. gjennomsnittlig 45 flyktninger per år. I sak 15/2236 vedtok kommunestyret å øke mottaket av flyktninger for perioden til 175. Når IMDi nå ber Lillehammer kommune om å øke bosettingen til 95personer i 2016, betyr det at kommunen, dersom rådmannens innstilling vedtas, totalt vil ha bosatt 225 flyktninger i treårsperioden. IMDi har et eget beregningsutvalg som hvert år beregner kommunens utgifter til flyktninger. Beregningen brukes bl.a. til å justere introduksjonstilskuddet. Med utgangspunkt i beregningsutvalgets tall for 2013, vil kommunenes gjennomsnittlige egenandel i 2016 være ca. kr per flyktning over fem år. Boformer - enslige mindreårige Lillehammer kommune har bosatt 21 enslig mindreårige de siste seks årene. I 2016 er kommunen anmodet om å bosette 25, hvorav fem er under 15 år. For 2017 er tallene 40 enslige mindreårige, der ti er under 15 år. Enslige mindreårige bosettes vanligvis i bokollektiv. De under 15 år bosettes i fosterhjem. Fosterhjem år 1-5 Pr. barn - (helårsvirkning) År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Utgifter: Lønn og utgiftsdekning fosterhjem Inntekter: Integreringstilskudd Enslig mindreårigtilskudd Refusjon fra Bufetat Engangstilskudd Sum inntekter: Netto utgift: Integreringstilskuddet gis de fem første årene. Det er en økning fra det første til det andre året, deretter minker tilskuddet hvert år. Enslig mindreårigtilskudd gis til de fyller 20 år. Refusjonen fra Bufetat vil bli redusert i takt med at utgiftene til frikjøp av fosterhjem går ned, og engangstilskuddet gis bare i De tre første årene vil det være et mindreforbruk pr barn (se tabellen). Mindreforbruket bør overføres til et flyktningefond, slik at resultatet jevnes ut over tid. Fra det andre året og fram til barnet fyller 20 år vil merutgiftene tilsvare utgifter til saksbehandler. Bofellesskap år 1-5 (15/16-20 år) De øvrige ungdommene vil måtte bosettes i bofellesskap. Kostnadene ved å drifte et bofellesskap avhenger av størrelse. Det trengs fire bofellesskap med plass til fem-seks unge i hvert. Det tas utgangspunkt i plasser i fire bofellesskap med utgifter tilsvarende dagens Busmoen bofellesskap med seks plasser. Ett hus er allerede innkjøpt på Vingnes med plass til maksimalt seks ungdommer. Side 10

11 Sak 110/15 Beregningen av utgifter er gjort med mange variabler som det knytter seg stor usikkerhet til. Refusjonen fra Bufetat avhenger av utgiftene. Utgifter og inntekter til Busmoen bofellesskap er ikke med i beregningen. Rådmannen mener imidlertid at følgende oppsett gir et rimelig godt bilde av situasjonen Fire bofellesskap 22 pl. År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Utgifter: Lønns- og driftsutgifter pr år Side Inntekter: Integreringstilskudd Enslig mindreårigtilskudd Refusjon fra Bufetat Engangstilskudd Sum inntekter: Netto utgift: Kan ikke beregnes i detalj, se kommentar under Kommentar til tabellen: Det første året vil inntektene være noe større enn utgiftene (kr ) pga. engangstilskuddet på totalt 2,2 mill. En kan ikke regne med at det i statsbudsjettet for 2017 legges inn et tilsvarende engangstilskudd som for Integreringstilskuddet reduseres for hvert år. Utgiftene for de neste fire årene vil være omtrent de samme. Kommunens egenandel vil fra år 2-5 være i størrelsesorden 0,6 4,3 mill. I tillegg kommer utgifter til eksisterende bofellesskap på Busmoen og utgifter til prosjektstilling knyttet til etablering av fire nye bofellesskap - helårsvirkning kr Øvrige tjenester til flyktninger Helsetjenester til flyktninger. Lillehammer helsestasjon skal gi helsetjenester til alle flyktninger som bosetter seg i kommunen. Flyktningehelsetjenesten består av lege, helsesøstre, og psykiatrisk sykepleier. Alle nyankomne flyktninger og familiegjenforente skal med utgangspunkt i statlige retningslinjer kartlegges for smittsomme sykdommer, tuberkulose og fysisk og psykisk helse. Dette er lovpålagte oppgaver som må gjøres umiddelbart etter at flyktningene har ankommet kommunen, og før de kan starte på skoler og i arbeidsliv. Det vil videre bli gitt oppfølging i samarbeid med fastleger, tannhelsetjenesten, DPS og andre helse- og hjelpetjenester ved behov. Oppfølgingen fra flyktningehelseteamet varer fra to til fem år. Antallet bosettinger i kommunen har økt i 2014 og Kapasiteten til flyktningehelseteamet er derfor allerede utnyttet maksimalt. Utdanning og arbeid Lillehammer Læringssenter (LLS) har ansvaret for kommunens toårige introduksjonsprogram for flyktninger. Det har som nevnt vært en gradvis økning i antallet bosatte flyktninger de siste to årene. Personellressursene strekker ikke til for å ta hånd om en ytterligere økning. LLS har dessuten utnyttet sine lokaler maksimalt. Det er derfor behov for fire til seks nye klasserom, til tross for at en god del av norskopplæringen foregår ute på ulike arbeidsplasser i regionen. Hvor mange som lykkes i å kvalifisere seg for arbeid eller utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram er viktig. Lillehammer kommune har en målsetting om at 70 % skal kvalifisere seg. Resultatene vil variere en del fra år til år, det er derfor nødvendig å bruke gjennomsnittstall. Tall fra IMDi viser at i Lillehammer kommune har i gjennomsnitt

12 Sak 110/15 61,25 % av bosatte kvalifisert seg de siste fem årene. Dette betyr i praksis at omtrent fire av ti vil være uten arbeid eller utdanning og helt avhengig av ulike ytelser fra NAV tre år etter bosetting. Også flyktninger som er i utdanning vil ofte ha behov for økonomisk bistand over kortere eller lengre perioder. Den eneste måten kommunen kan redusere disse utgiftene på er ved å bistå flere flyktninger til å kvalifisere seg for arbeidsmarkedet. LLS er i samarbeid med NAV i gang med et større utviklingsarbeid for å få flere deltakere over i arbeid og/eller utdanning. Dette arbeidet har høstet oppmerksomhet både i andre kommuner og hos sentrale myndigheter. Stikkordet er arbeidsrettet opplæring og sentrale samarbeidspartnere er Lillehammer Helsehus, Lipro, Gjenbruket, Innlandsvaskeriet på Biri og Quality Hotel & Resort Hafjell. Samarbeidet mellom LLS og NAV fungerer godt, og det legges til rette for kvalifiseringsløp som forventes å gi resultater i løpet av perioden Bolig Etter at det ble åpnet for selvbosetting siste år, er erfaringen at de aller fleste nå bosetter seg selv direkte fra asylmottak. Det betyr at de på eget initiativ inngår en leieavtale med en privat utleier. Avtalen må godkjennes av bosettingsansvarlig ved LLS, og må være innenfor den kvoten IMDi har inngått avtale med kommunen om. De fleste som bosetter seg på egen hånd er enslige. I 2015 har Lillehammer kommune tatt i mot 62 personer; av disse er 50 selvbosatte. Tilbudet på det private utleiemarkedet i Lillehammer har blitt større i 2015 grunnet etableringen av nye studentboliger i Olympiaparken. Dette har gjort det enklere for flyktninger å leie bolig. Lillehammer kommune har de senere årene hatt mange på venteliste til kommunale boliger. Antallet er stabilt mellom personer. For å redusere køen og øke gjennomstrømningen i de kommunale boligene er det viktig å få flere til å søke startlån til kjøp av egen bolig. Det er for tiden kort saksbehandlingstid, og kommunen kan bistå med det praktiske rundt boligkjøp. Sammen med et utvidet og godt samarbeid med private aktører er dette avgjørende grep for en vellykket bosetting. Integreringstilskuddet. Det utbetales integreringstilskudd til kommunene for hver bosatte person for å dekke utgifter til bosetting og integrering. Integreringstilskuddet utbetales årlig over fem år. Enslige, mindreårige flyktninger utløser ekstra tilskudd. Det gjør også flyktninger med alvorlige funksjonshemminger og atferdsvansker. I statsbudsjettet er det to økninger for For hver enslig mindreårig som bosettes utløses et ekstratilskudd på pr barn/unge. Videre gis det et ekstratilskudd på kr per flyktning ut over det antallet kommunen opprinnelig ble anmodet om å ta imot i brev fra IMDi datert (65 personer). Å bosette 95 personer i 2016 gir dermed en inntektsøkning på minimum kr 7 mill. Akuttmottak. Det er ikke foretatt noen vurdering av behov for mulige framtidige tjenester til asylsøkere som langvarig oppholder seg i akuttmottak i Lillehammer kommune. Vurdering: Side 12

13 Sak 110/15 Det er mange utfordringer knyttet til å ta imot et økt antall flyktninger; det dreier seg om boliger, bemanning, etableringskostnader, introduksjonslønn og langsiktige behov for støtte gjennom NAV. Antall ekstra bosettinger i årene 2016 og 2017 må sees i sammenheng med boligsituasjonen og arbeidsmarkedet i Lillehammer. Ekstra bosettinger påvirker også det totale behovet for kommunale tjenester. Tjenesteområder som LLS, grunnskole, barnehage, NAV, helsestasjon og barneverntjeneste påvirkes av at det bosettes mange nye flyktninger. Boformer enslige mindreårige Fosterhjem: For å kunne ta i mot noen av de yngste må de bosettes i fosterhjem. Rådmannen vurderer det slik at det i 2016 vil være aktuelt å bosette tre til fem barn i fosterhjem. Barneverntjenesten må styrkes med en saksbehandlerstilling dersom flere enn tre barn skal bosettes i fosterhjem. Forutsetningen er at det finnes tilgjengelige fosterhjem. Bofellesskap: Etter rådmannens vurdering er det nødvendig at barneverntjenesten styrkes med en prosjektstilling som kan jobbe med etablering av fire nye bofellesskap. Andre tjenester til flyktninger Helsetjenester: Antallet bosettinger i kommunen har økt i 2014 og Kapasiteten til flyktningehelseteamet er derfor allerede utnyttet maksimalt. For å kunne møte økningen i antall bosettinger, vurderer rådmannen det som nødvendig å styrke denne tjenesten med helsesøster, psykiatrisk sykepleier, jordmor og kontorhjelp med tilsammen 2-2,5 stilling innenfor rammen av økningen i integreringstilskuddet for Utdanning og arbeid: Det er rådmannens vurdering at en ytterligere økning i mottaket av flyktninger må løses ved å tilføre LLS nødvendig ressurser til utbetaling av introduksjonslønn, tilsetting av programrådgiver, bosettingsansvarlige, lærere og merkantilt personell innenfor rammen av økningen i integreringstilskuddet for Dette dreier seg om 2-2,5 stilling totalt. Det er også behov for fire til seks nye klasserom, til tross for at en god del av norskopplæringen foregår ute på ulike arbeidsplasser i regionen. Ulike innleieløsninger eller omdisponering av andre kommunale bygg er det mest aktuelle. Dette må skje i løpet av våren Arbeid er nøkkelen til inkludering av flyktninger. Økt deltakelse i arbeidslivet er viktig for å sikre en god og bærekraftig samfunnsutvikling og forebygge barnefattigdom. Kommunens egenandel ved å bosette blir lavere jo flere en lykkes med å kvalifisere for utdanning og varig arbeid. Det er derfor avgjørende å videreutvikle ulike måter å kvalifisere på. Dette må skje i et nært samarbeid mellom LSS, NAV og eksterne aktører. Kommunens nettokostnader vil øke med antall flyktninger som bosettes. Kostnadene ved ekstra bosetting i 2016 og 2017 vil først og fremst gjøre seg gjeldende i 2019 og Det er særlig NAV som vil bli berørt. Introduksjonstilskuddet tildeles i fem år. Flyktninger som ikke greier seg selv etter den tid vil ha de samme rettighetene til sosialhjelp som andre innbyggere. Samtidig er det slik at flyktningene i sum betyr en verdiskapning for kommunen i form av skatteinntekter, nødvendig arbeidskraft, kompetanse, etablering av næringsvirksomhet m.m. Bolig: Skal Lillehammer kommune kunne ta i mot 25 enslige, mindreårige flyktninger i 2016 er det rådmannens vurdering at kommunen må kjøpe tre romslige boliger til en beregnet Side 13

14 Sak 110/15 investeringskostnad på kr 12 mill.. For 2017 og fremover må det bygges boliger. Dette legges fram som del av egen sak til kommunestyret innen utgangen av 1. kvartal. Det er nødvendig å ha med seg at det reelle antallet personer som vil komme til Lillehammer kan være betraktelig høyere enn de 95 som foreslås bosatt, fordi familiegjenforeninger kommer i tillegg. Erfaringene fra de siste fem årene tilsier en økning på ca. 40 % utover det som blir vedtatt. Bemanning: Som vist i saken vil ekstra mottak av flyktninger i 2016 og 2017 medføre økt behov for kommunale tjenester. Det vil være nødvendig å styrke bemanningen innenfor de tjenestene som bli mest berørt. Behovet øker ikke nødvendigvis forholdsvis med antall flyktninger som bosettes, men den økte bosettingen i 2014 og 2015 er gjennomført uten en reell styrking av budsjettet til de aktuelle tjenesteområder. Å bosette 95 personer i 2016 gir en inntektsøkning på minimum kr 7 mill. Rådmannens vurdering er at dette i all hovedsak vil måtte brukes til å dekke merutgifter ved helsestasjonen, barnevernet, LLS, NAV og skole. Barnehagene tilføres et eget engangstilskudd. Konklusjon: Anmodningene fra IMDi, brevet fra statsminister Erna Solberg og alminnelig kunnskap om den økte flyktningstrømmen kan ikke forstås som annet enn en oppfordring til dugnad for å bidra i en akutt situasjon. Lillehammer kommune tar ved dette en del av dette ansvaret. Rådmannen foreslår derfor at det i 2016 bosettes 95 flyktninger, hvorav 25 er enslige mindreårige og fem av disse er under 15. år. Det totale antallet bosettinger for perioden vil dermed bli 225. I tillegg kommer eventuell familiegjenforening. Nivået på kommunale tjenester må justeres i forhold til det økte behovet bosettingen vil medføre. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Lillehammer kommune vil i 2016 bosette 95 flyktninger, hvorav 25 er enslige mindreårige og fem av disse er under 15 år. 2. Investeringsbudsjettet 2016 økes med kr 12 mill. for kjøp av boliger til enslige mindreårige. Investeringen finansieres via økt låneopptak. 3. Rådmannen får fullmakt til å justere nivået på kommunale tjenester som konsekvens av økt bosetting og de meroppgaver som dermed må løses. Dette skal skje innenfor rammen av utbetalte tilskudd i Budsjett 2016 vil bli justert for å ta hensyn til disse endringene i forbindelse med første kvartalsrapport. 4. Det skal utarbeides egen sak om bosetting for perioden Saken søkes lagt fram til politisk behandling innen utgangen av 1. kvartal Side 14

15 Sak 110/15 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 100/15 Behandling: Rådmann Tord Buer Olsen orienterte først om saken og svarte på spørsmål fra formannskapet. Astrid Gaassand (Frp) fremmet følgende alternative forslag til innstillingens punkt Lillehammer kommune vil i 2016 bosette det antall flyktninger som allerede er vedtatt. Votering: Innstillingens punkt 1 satt opp mot forslag fra Gaassand: Forslaget fikk 1 stemme og falt. Innstillingens punkt 2-4: Enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Lillehammer kommune vil i 2016 bosette 95 flyktninger, hvorav 25 er enslige mindreårige og fem av disse er under 15 år. 2. Investeringsbudsjettet 2016 økes med kr 12 mill. for kjøp av boliger til enslige mindreårige. Investeringen finansieres via økt låneopptak. 3. Rådmannen får fullmakt til å justere nivået på kommunale tjenester som konsekvens av økt bosetting og de meroppgaver som dermed må løses. Dette skal skje innenfor rammen av utbetalte tilskudd i Budsjett 2016 vil bli justert for å ta hensyn til disse endringene i forbindelse med første kvartalsrapport. 4. Det skal utarbeides egen sak om bosetting for perioden Saken søkes lagt fram til politisk behandling innen utgangen av 1. kvartal Side 15

16 Sak 111/15 Sak 111/15 REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 23B, TINGHUSKVARTALET SLUTTBEHANDLING ENDRING AV REGULERINGSPLANEN FOR LILLEHAMMER SENTRUM Saksbehandler: Øyvind Nyfløt Arkiv: PLAN 2014p 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 46/15 Utvalg for plan og samfunnsutvikling /15 Utvalg for plan og samfunnsutvikling /15 Kommunestyret Vedlegg 1. Reguleringskart sist revidert Reguleringsbestemmelser sist revidert Planbeskrivelse sist revidert med blant annet - redegjørelse for konsekvenser, - sammendrag av og forslagsstillers kommentarer til meknader ved varsel om planoppstart november og illustrasjoner. 4. Støyutredning datert Sol-/skygge-studier datert Skissert utbygging av Tomtegata 5. To figurer fra illustrasjonsprosjekt datert Andre dokumenter i saken kan sees ved henvendelse til administrasjonen. Blant disse er: 7. Risiko- og sårbarhetsanalyse vedr. Brubakken 2 datert Skisseprosjekt Brubakken 2 datert med illustrasjon, illustrasjonsplan, tverrsnitt og etasjeplaner 9. Uttalelser ved offentlig ettersyn i uavkortet form, herunder illustrasjonsprosjekt for Tomtegata 5 datert Sammendrag: Et privat forslag til Reguleringsplan for kvartal 23B, Tinghus-kvartalet, har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden og legges her fram med forslag om godkjenning. Hovedinnholdet er endring av bestemmelene om byggehøyder slik at en ny, relativt høy boligblokk kan bygges inne i kvartalet. Se illustrasjon nedenfor. Bakgrunn: Side 16

17 Sak 111/15 Reguleringsplan for kvartal 23B ble godkjent Denne ble utarbeidd på privat initiativ i forbindelse med konkrete byggeplaner. Disse gikk ut på å bygge på eiendommen Brubakken 2 inne i kvartalet, som dekker parkeringsplassen mellom høyblokka/folkets hus og boligblokka i Tomtegata 1. Byggeplanene ble ikke gjennomført, men kvartalsreguleringen ble stort sett uendret tatt inn i reguleringsplanen for sentrum, som ble godkjent Byggeplanene er nå tatt opp igjen. Et nytt forslag til reguleringsplan for kvartalet har ligget ute til offentlig ettersyn. Beskrivelse av planforslaget Forslagsstiller er Lillehammer Taarn AS v/ Kristoffer Ringerud. Som fagkyndig er engasjert Code Arkitektur as, Oslo, v/ Gaute Stensrud Illustrasjon av skisseprosjekt Formålet med ny regulering for kvartal 23B er å muliggjøre ei høyere boligblokk i det indre gårdsrommet enn gjeldende plan tillater. Etter samråd med kommunen har grunneieren inkludert hele kvartalet i sitt forslag til reguleringsplan. Endring av bestemmelsene om byggehøyder på naboeiendommen opp mot Jul Pettersens gate, Tomtegata 5, har vært vurdert i samråd med grunneieren der. Imidlertid trakk denne grunneieren seg etter hvert fra samarbeidet. Se nedenfor under «Uttalelser ved offentlig ettersyn». Tallene nedenfor gjelder ny skissert boligblokk innenfor planområdet B2. Dette ligger i indre kvartal og er en del av Brubakken 2. Tallene er antakelser i henhold til et uforpliktende skisseprosjekt, som ikke er til behandling nå. Side 17

18 Sak 111/15 Arealstørrelser: Boligareal: 1760 m 2 BRA Næringsareal: 100 m 2 BRA Parkering: 1000 m 2 BRA Leilighetsfordeling: Antall leiligheter totalt: 24 2-roms: 50 % 3 og 4-roms: 50 % Planforslagets byggehøyder og utearealer Ifølge planbeskrivelsen beholder planforslaget eksisterende tomteutnyttelse (forstått som antall brutto golv-kvadratmeter som er tillatt oppført på den enkelte eiendom). Det foreslås å bygge høyere enn tillatt i gjeldende plan på et avgrenset område i kvartalets indre gårdsrom. På andre arealer foreslås lavere byggehøyder enn tillatt i dag. Å bygge i høyden med redusert fotavtrykk gir mulighet for å øke boligtettheten i deler av sentrum uten at sentrumsplanens krav om utearealer reduseres. For å vise hvordan kravene til private og felles utearealer løses, forutsettes det i bestemmelsene at det utarbeides detaljert utomhusplan/illustrasjonsplan som del av rammesøknad. Det er utarbeidd en foreløpig illustrasjonsplan. Denne er vist på side 25 i planbeskrivelsen. En bearbeidd utgave der eierne av Tomtegata 5 har tegna inn ideer for sin eiendom, inngår i vedlegg 3. Som del av boligprosjektet i Brubakken 2 skal det etableres felles nærlekeplass. På illustrasjonsplanen er denne plassert på takareal sørvest for den planlagte boligblokka. Det skal dessuten anlegges offentlig passasje (gutu) gjennom kvartalet. Denne er innarbeidd i reguleringsplanen. Mulige byggevolumer i hht. gjeldende regulering og forslag til ny er vist med illustrasjoner på hhv. side 6 og 8 i planbeskrivelsen. I planbeskrivelsens kapittel «Forslagsstillers faglige begrunnelse» står blant annet følgende om økte tillatte byggehøyder: «Ikke alle områder av Lillehammer sentrum egner seg for boligfortetting i høyden. Kirkegata / Tinghuskvartalet er derimot et område av byen hvor vi mener det er tilrådelig å bygge høyere enn ellers i byen av flere grunner: - Kirkegata er plassert lavt i det naturlige landskapsamfiet Lillehammer ligger i, dermed vil et høyt bygg ikke framstå dominerende i byens siluett. - Langs Kirkegata ligger flere av byens høyeste bygninger; Mølla og YK-bygget og Høyblokka - Tinghuskvartalets bygningsmessige kontekst er ikke ensartet men består av bygninger i ulike høyder og med vesensforskjellig arkitektoniske uttrykk.» Sol- og skyggeforhold Det er utarbeidet sol-/skyggestudier. Disse følger som vedlegg 5. Side 18

19 Sak 111/15 Studiene viser at deler av uteoppholdsareal, herunder nærlekeplass, får solinnfall i min. 3 timer i tidsrommet 09:00 17:00 ved vårjevndøgn. Jf. bestemmelsene som er gjengitt nedenfor. Eksisterende boliger beholder ifølge planbeskrivelsen gode solforhold gjennom store deler av dagen gjennom ulike årstider. På side 9 i vedlegg 10 er gammel og ny reguleringsplan sammenlignet når det gjelder skyggevirkning for den eksisterende boligblokka i Tomtegata 1. Her ser vi at at den skisserte blokka vil skygge for Tomtegata Borettslag på formiddagen, men ikke etter kl. 14: i gjeldende reguleringsplan for sentrum lyder slik: «Solinnfall Deler av uteoppholdsareal, herunder nærlekeplass, skal ha solinnfall i min. 3 timer i tidsrommet mellom kl. 09:00 og 17:00 ved vårjevndøgn. Ved nye prosjekter skal konskevensene for solforholdene for eksisterende boliger vurderes.» Fordeling av leilighetene etter størrelse Hovedmålgrupper for boligprosjektet er unge etablerere og voksne over 50 år. De illustrerende skissene er basert på en jevn fordeling av 2, 3 og 4-roms leiligheter fra 40 til 110 m 2. Fordeling av leilighetene etter størrelse er imidlertid ikke bundet opp i forslaget til bestemmelser. Følgende bestemmelse i reguleringsplanen for sentrum skal imidlertid fortsatt gjelde: «I planer og prosjekter som inneholder mer enn 6 boenheter, skal andelen små leiligheter, det vil her si maks. 2 rom, utgjøre minst 1/3 av det samlede antall nye boenheter.» Parkering Reguleringsforslaget inneholder slik bestemmelse om parkering for boliger: For boliger skal følgende antall parkeringsplasser anlegges, verken flere eller færre: Leiligheter med 1 rom: 0,3 plass pr. leilighet Leiligheter med 2 rom: 0,5 plass pr. leilighet Leiligheter med 3 eller flere rom: 1,0 plass pr. leilighet Dette er færre plasser enn det som kreves i kommuneplanens bestemmelser av 2012, men i samsvar med reguleringsplanen for Mesnasenteret, som ble godkjent av kommunestyret Bestemmelser om absolutt antall parkeringsplasser for boligene er nytt i forhold til gjeldende parkeringsbestemmelser i Lillehammer, som alle setter minimumskrav. Videre krever bestemmelsene i forslaget delvis overdekket sykkelparkering. Side 19

20 Sak 111/15 Støy Det er utarbeidet en egen støyutredning. Den følger som vedlegg 04. Rød støysone angir områder som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og hvor etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul støysone (vurderingssone) angir områder hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Store deler av kvartal 23B ligger innenfor gul støysone. I prosjektskissene er dette tatt hensyn til gjennom avbøtende tiltak i form av støyskjerming som integrert del av bebyggelsen. I bestemmelsene er det krevd at statens retningslinjer om støy i arealplanleggingen skal følges. Uttalelser ved offentlig ettersyn Reguleringsforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn fra Vi har mottatt følgende uttalelser: Eidsiva Nett AS Brev Sammendrag: Plass for ny transformator, som er vist på illustrasjonsplanen, bør innarbeides i reguleringsplanen. Rådmannens kommentarer: Vi har innarbeidd plass for ny transformator i plankart og bestemmelser. Dette har vi gjort etter offentlig ettersyn i samråd med forslagsstiller. Arealet for dette formålet ligger på forslagsstillers grunn opp mot Jul Pettersens gate. Kari og Ole-Johan Skaarnæs, Brubakken 2 Brev (De bor i den eksisterende høyblokka sør for det planlagte bygget.) De ser positive trekk ved planforslaget, blant at det legges til rette for gode, bilfrie uteoppholdsarealer. De mener at aralutnyttelsen er for høy. De ser en klar overvekt av negative konsekvenser for eksisterende bo- og arbeidsplassmiljø mht. dagslysforhold, sol, utsyn og tilgjengelighet. Betingelsene for nåværende høyblokk vil bli fjernet. De hevder at illustrasjonene viser en arkitektur som er svært forskjellig fra omgivelsene. De tviler derfor på at tilpasning har vært vesentlig. Rådmannens kommentarer: Fortetting vil ha negative konsekvenser for de som bor i nærheten. Fortetting er likevel nødvendig i et helhetlig byutviklingsperspektiv. Illustrasjonene viser en måte å gjøre det på. Konkrete arkitektoniske løsninger vil bli besluttet i byggesaksbehandlingen. Torstein Rødseth og Live Vangen Rødseth, Brubakken 2 To brev, og (De bor i den eksisterende høyblokka sør for det planlagte bygget. De sendte det siste brevet til kommunen etter at Lillehammer Taarn AS hadde kommentert det første.) Rådmannens sammendrag: De mister parkeringsplasser og ser ikke hvordan disse blir erstattet i planforslaget. Lillehammer Taarn AS er ikke villige til å garantere at det blir ledige parkeringsplasser for Brubakken 2. Side 20

21 Sak 111/15 De er videre bekymret for innsyn fra den planlagte boligblokka, for verdiforringelse av sin leilighet og for sjenanse under anleggsperioden. Angående parkering har Lillehammer Taarn AS i brev til kommunen kommentert brevet datert slik: «Noe forenklet vil antall parkeringsplasser beholdes. Plassene leies i dag ut, og det vil være anledning til å fortsette leie for de som ønsker forutsatt at det er plasser ledig.» «Det foreligger ingen særskilte rettigheter for de som har leilighet i høyblokka på den aktuelle plassen det skal bygges, men noen leier som nevnt plasser.» Rådmannens kommentarer: Da kommunen ga dispensasjon for å endre bruken av høyblokka fra kontor til bolig, ble det vist til en pågående reguleringsprosess hvor parkering ville bli påaktet. Da den eiendommen som skal bebygges, i 2009 ble delt fra den eiendommen som den eksisterende høyblokka ligger på, ble det forutsatt at gjeldende reguleringsbestemmelser skulle følges. Reguleringsbestemmelsene som nå skal sluttbehandles, vil gjelde for hele kvartalet. Hvis eksisterende parkeringsplasser som er nødvendige for å oppfylle parkeringsbestemmelsene for eksisterende bebyggelse, fjernes, må de erstattes med nye plasser. Tiltakshaver har med e-post sluttet seg til denne vurderingen. Lillehammer Region Brannvesen E-post Sammendrag: Brannvesenet reiser spørsmål om branntekniske forhold som rømningsveier og areal for utrykningskjøring. Rådmannens kommentarer: Med utgangspunkt i Byggteknisk forskrift (TEK 10) skal slike forhold ivaretas i byggesøknad. I reguleringsbestemmelsene er det derfor ikke gått nærmere inn på dette enn følgende tekst i 4.18 om utrykningskjøretøy: «I utomhusplan skal tilfredsstillende tilgjengelighet for brannvesenets utrykningskjøretøy (snorkelbil) sikres.» Fylkesmannen i Oppland Brev Sammendrag: (Vår punkt-inndeling) 1) Det er positivt at planen bidrar til fortetting. 2) Det bør gis en samlet oversikt over eksisterende og planlagte parkeringsplasser som grunnlag for å vurdere parkeringsdekningen. 3) Støyforhold er omtalt i forslaget til bestemmelser bare ved at det i 4.9 er vist til den statlige retningslinjen T-1442 om behandling av støy i arealplanlegging. Bestemmelsene bør utformes mer konkret ved at det støygrensene konkretiseres. 4) Klima / energi / oppvarming er omtalt i bestemmelsene bare ved at det i 4.14 er stilt krav om tilknytning til fjernvarmeanlegg. I Økonomi- og handlingsplan er det uttrykt som ambisjon at Lillehammer bør bli Norges første klimanøytrale by. Planforslaget er for lite offensivt i forhold til denne ambisjonen. Klimavennlige energiløsninger innebærer bruk av kjent og tilgjengelig teknologi for lokal energiproduksjon, energieffektivisering, integrert planlegging av energiløsninger, bevisst valg av byggemateriale osv. Rådmannens kommentarer: Side 21

22 Sak 111/15 Om 2) Uklarheten som kommer til uttrykk med brevet fra Torstein Rødseth og Live Vangen Rødseth ovenfor viser at planforslaget kunne vært tydeligere når det gjelder parkeringsdekning. Reguleringsbestemmelsene innebærer imidlertid at eksisterende parkeringsplasser som fjernes, må erstattes. Tiltakshaver har bekreftet at han innser dette. Jf. vår kommentar til uttalelsen fra Rødseth ovenfor. Rådmannen mener at reguleirngsplanen gir tilfredsstillende sikkerhet for at parkeringsbehovet blir løst. Om 3) Vi har nå lagt inn konkrete støygrenser i bestemmelsenes 4.9. Om 4) Ambisjonen om å bli Norges første klimanøytrale by ble lagt inn i økonomi- og handlingsplanen av kommunestyret ved sluttbehandlingen Dette var i samsvar med formannskapets innstilling I kommunens Klima- og miljøplan, høringsutkastet til handlingsprogram datert er denne ambisjonen omtalt: «Dette vil være et ambisiøst mål, men det avhenger noe av hvilket nivå kommunen legger seg på - -» «Så vidt vi vet er det ingen kommuner i Norge som har vedtatt at hele kommunesamfunnet skal bli klimanøytrale.» «Det må utredes nærmere hva klimanøytral by skal bety for Lillehammer kommune, men inntil videre vil det være et stort skritt i riktig retning mot klimanøytralitet om kommunens egen drift blir klimanøytral. I Klima- og miljøplanen legges det derfor opp til at Lillehammer kommune som virksomhet skal bli klimanøytral, - -» Byggeforskriften TEK 10 er under revisjon. Ny utgave vil trolig inneholde skjerpede krav til energibruk. Hvor vidt Lillehammer kommune skal gå foran i denne utviklingen med energikrav i reguleringsbestemmelsene, bør først utredes på kommuneplannivå. Vi foreslår derfor ikke å endre forslaget til bestemmelser vedrørende dette. Oppland fylkeskommune, Regionalenheten E-post Sammendrag: Høy utnyttelse er positivt. Planforslaget er gjennomarbeidet og vurdering av konsekvensene er godt dokumentert. Det er synliggjort at stor byggehøyde kan aksepteres i forhold til både områdets topografi og omkringliggende bebyggelse. Etter dialog med Maihaugen i 2006 ble det vurdert som aktuelt å flytte bygningen i Tomtegata 5 til museet. Det er fortsatt ønskelig at bygningen blir tatt vare på. Rådmannens kommentarer: Tomtegata 5 er vist som bevaringsverdig i kommunedelplanen for det sentrale byområdet, Byplanen, av I gjeldende reguleringsplan for sentrum er bygningen i Tomtegata 5 ikke regulert til bevaring, men i bestemmelsene står følgende: «Bevaring av Tomtegata 5 Eksisterende hus på eiendommen 200/205 kan ikke rives før rammetillatelse for nybygg er gitt, og det gamle huset er flyttet og gjenreist på egnet sted, godkjent av antikvariske myndigheter.» Formuleringen var med i et privat utkast til kvartalsbestemmelser av På grunn av en feiltakelse i kommunens administrasjon ble den tatt ut. Vi foreslår at en tilsvarende formulering nå tas inn igjen. Det er juridisk sett ingenting i vegen for å gjøre en slik endring etter offentlig ettersyn, da den går ut på å beholde gjeldende plan. Side 22

23 Sak 111/15 Statens vegvesen Brev datert Sammendrag: (Vår punkt-inndeling) 1) Det er positivt at det legges opp til høy utnytting av arealet. 2) Symboler som viser at eksisterende avkjørsler fra Tomtegata skal stenges, bes tegna inn på plankartet. 3) Bestemmelsene om støy bør være mer konkrete med tallfesta støygrenser. Gjennomføring av støytiltak må sikres gjennom rekkefølgebestemmelser. Rådmannens kommentarer: Om 2) Symboler som viser at eksisterende avkjørsler fra Tomtegata skal stenges, er nå tegna inn på plankartet. Dette kan først gjennomføres når annen avkjørsel er anlagt. Nåværende brukere av disse avkjørslene vil ikke bli belasta med kostnader for dette. Dette har sammenheng med at krav i bestemmelsenes 4.13 om at parkeringsanlegget i tilknytning til det planlagte boligbygget må anlegges slik at eiendommene mot Tomtegata kan få atkomst fra Brubakken via dette anlegget. Om 3) Det er nå lagt inn konkrete støygrenser i bestemmelsenes 4.9. I bestemmelsenes 4.12 er det lagt inn krav om at støytiltak må gjennomføres før nye boliger tas i bruk. A38 Arkitekter as på vegne av eier av Tomtegata 5 Brev datert og Sammendrag: De har valgt å trekke seg fra samarbeidet om regulering av kvartalet fordi det forslaget som ble sendt kommunen, reduserte byggemulighetene på Tomtegata 5 i forhold til gjeldende regulering. Med brevet datert leverte de en uttalelse ved offentlig ettersyn i form av et illustrasjonsprosjekt. (Figurer derfra følger som vedlegg til denne saksframstillingen.) Dette viser en bebyggelse langs Jul Pettersens gate oppdelt i to volumer; ei høyblokk ved det nordre kvartalshjørnet med samme kote-høyde som «Lillehammer Taarn» og ei lavere blokk lenger sør langs Jul Pettersens gate med samme kotehøyde som Tinghuset. (Foreliggende planforslag opprettholder gjeldende regulering for Tomtegata 5, det vil si delområde FKB 1 på plankartet. Dermed tillates ikke bygg høyere enn Tinghuset på dette arealet.) Vedrørende framdrift ser de de for seg tre alternativer: Alt. 1 Dispensasjon fra den kvartalsplanen som nå er klar for sluttbehandling. Alt. 2 Nytt offentlig ettersyn av kvartalsplanen. Alt. 3 Ny reguleringsprosess for delområdet FKB 1. I brevet datert ber de kommunen ta initiativ til et møte for å komme fram til en omforent løsning. Med brev datert har Lillehammer Taarn as kommentert brevet datert fra A38 Arkitekter as med illustrasjonsprosjektet. Sammendrag: De har allerede utsatt prosjektet for å ta med Tomtegata 5 i reguleringen. Da eierne her trakk seg, måtte de omarbeide planforslaget. Det er nå viktig å unngå ytterligere forsinkelser. Byggestart er planlagt våren/sommeren Rådmannens kommentarer: Side 23

24 Sak 111/15 Det er beklagelig at eieren av Tomtegata 5 fant å måtte trekke seg fra samarbeidet istedenfor å presentere disse ideene i planleggingsfasen før offentlig ettersyn. De byggehøydene det her er snakk om, bør ikke vedtas gjennom dispensasjonsbehandling. Til det er betydningen for byen generelt og de nære omgivelsene spesielt, for stor. Det vil etter rådmannens mening også være uheldig om prosjektet «Lillehammer Taarn» skal bli belastet med forsinkelse fordi en nabo trakk seg fra samarbeidet. Rådmannen vil derfor ikke foreslå nytt offentlig ettersyn. Eieren av Tomtegata 5 bør arbeide videre med sine ideer i form av et eget reguleringsforslag. De vil da trolig måtte akseptere de føringer som ligger i at reguleringsplanen med «Lillehammer Taarn» er godkjent på forhånd. I forbindelse med et slikt reguleringsarbeid er vi selvfølgelig åpne for møter med involverte parter. Vurdering: Planbeskrivelsen med illustrasjoner viser at området er nøye analysert ut fra fjernvirkning, eksisterende bebyggelsesstruktur og sol/skyggeforhold. Det er vurdert hvilke kvaliteter som kan oppnås på bakkeplan. Prosjektskissene viser dessuten hvordan bruk av takterrasser kan heve bokvaliteten. Byggehøyder Det har lenge vært et overordnet mål å fortette byen. Fra statens side er nødvendigheten av fortetting på ny understreket i «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging» av Her i byen må vi se byggehøydene i forhold til: - det nasjonalt verneverdige bygningsmiljøet - bylandskapet - byens egenart - og sol og utsikt Planforslaget utfordrer høydebestemmelsene i gjeldende plan på en interessant måte. Rådmannen støtter forslagsstillers faglige begrunnelse, som er gjengitt ovenfor under «Beskrivelse av planforslaget». Sol- og skyggeforhold Når det gjelder ulempene for lys og utsikt for omgivelsene, viser rådmannen til merknadene vedrørende Tomtegata 1, Tomtegata 5 og Brubakken 2. En fortetting vil få konsekvenser for sol og utsikt. Det vil være uheldig både for Tomtegata Borettslag, Sameiet Brubakken 2 og framtidig bebyggelse på Tomtegata 5. Særlig vil det være uheldig for Tomtegata Borettslag, som mister sol på formiddagen. Noen av beboerne der vil imidlertid få beholde mer utsikt enn om kvartalet hadde blitt maksimalt utbygd etter gjeldende reguleringsplan. Det kommer av at forslaget til ny reguleringsplan reduserer byggehøydene nederst i kvartalet. Side 24

25 Sak 111/15 Fortetting i bysentrum er vanskelig å få til uten at noen mister sol og utsikt. I hvert enkelt tilfelle må det likevel vurderes om konsekvensene for omgivelsene er akseptable i forhold til de positive sidene ved fortetting. Parkering Både i forbindelse med regulering av Mesnasenteret og i forbindelse med oppstart av arbeidet med denne reguleringsplanen for Tinghus-kvartalet, har fylkesmanen anbefalt at det settes maksimalgrenser for parkering. Slik styring er etter vår oppfatning mest relevant for butikker og arbeidsplasser. Det er ikke vanlig at de som planlegger nye boliger i sentrum, ønsker flere parkeringsplasser enn kommunens bestemmelser krever. Vi ser likevel at maksimal-grenser for antall parkeringsplasser er et interessant prinsipp i sentrum. Foreløpig vil vi ikke anbefale å gå helt bort fra minimumsgrenser. Antall parkeringsplasser som er angitt i forslaget bestemmelsene er ment absolutt. Det vil si at de skal oppfylles, verken mer eller mindre. Endringer etter offentlig ettersyn I vedlagte forslag til reguleringsplan med kart og bestemmelser sist revidert , er det lagt inn følgende endringer etter offentlig ettersyn: - Areal for transformator. - Tallfesta grenser for støy. - Krav om at støytiltak må gjennomføres før nye boliger tas i bruk. - Bestemmelse om at bygningen i Tomtegata 5 ikke kan rives uten at den gjennoppføres på et annet sted. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Reguleringsplan for kvartal 23B, Tinghuskvartalet, med planbeskrivelse sist revidert og kart og bestemmelser sist revidert , godkjennes. Side 25

26 Sak 111/15 Behandling/vedtak i Utvalg for plan og samfunnsutvikling den sak 46/15 Behandling: Saken ble trukket fra sakslista. Behandling/vedtak i Utvalg for plan og samfunnsutvikling den sak 55/15 Behandling: Torbjørn Dahl (MDG) fremmer utsettelsesforslag. Det voteres over utsettelsesforslag før i videre behandling. Torbjørn Dahl (MDG) utsettelsesforslag falt mot en stemme. Som resultat av tidligere orienteringer i saken har Utvalg for plan og samfunnsutvikling følgende endringsforslag: Reguleringsplan for kvartal 23B, Tinghuskvartalet, med planbeskrivelse sist revidert og kart og bestemmelser sist revidert , godkjennes med følgende endring:. 2. setning i 4.13 i bestemmelsene endres til: Ved tiltak på B2 må det legges til rette for at FK,B1 og FKB1 kan få kjøreadkomst til eiendommene via parkeringsanlegg på B2. Votering: Innstilling og tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : Reguleringsplan for kvartal 23B, Tinghuskvartalet, med planbeskrivelse sist revidert og kart og bestemmelser sist revidert , godkjennes med følgende endring:. 2. setning i 4.13 i bestemmelsene endres til: Ved tiltak på B2 må det legges til rette for at FK,B1 og FKB1 kan få kjøreadkomst til eiendommene via parkeringsanlegg på B2.. Side 26

27 Sak 112/15 Sak 112/15 E6 - FORBIKJØRINGSSTREKNING MELLOM ROLIGHETEN OG VINGROM KIRKE - REGULERINGSPLAN TIL GODKJENNING Saksbehandler: Øyvind Nyfløt Arkiv: PLAN 2015p 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 54/15 Utvalg for plan og samfunnsutvikling /15 Kommunestyret Vedlegg 1. Plankart datert Reguleringsbestemmelser datert Planhefte datert Fra innholdsfortegnelsen: - Overordnede planer og føringer - Beskrivelse av dagens situasjon - Prosess og organisering - Beskrivelse av planforslaget - Konsekvensutredning - Øvrige konsekvenser 4. Oppsummering av merknader ved høring og offentlig ettersyn Notat Tursti og ny strandsone - kart og snitt Følgende dokumenter kan sees ved henvendelse til administrasjonen: 6. Oppsummering av merknader etter varsel om planoppstart Notat Merknader etter varsel om oppstart og under offentlig ettersyn i uavkortet form Sammendrag Statens vegvesen har utarbeidd et forslag til reguleringsplan og lagt den ut til offentlig ettersyn i perioden Planen skal godkjennes av kommunestyret med innstilling fra planutvalget. Rådmannen anbefaler at vegvesenets planforslag godkjennes. Bakgrunn Det er ikke avsatt midler til ny E6 gjennom Lillehammer i Norsk Transportplan (NTP) NTP skal revideres i For å bedre trafikkerheten i påvente av full utbygging av ny E6, er det i handlingsprogrammet for NTP-perioden (2023) foreslått midler til etablering av midtrekkverk og forbikjøringsstrekning på E6 mellom Vingrom og Ensby i Oppland vegkontor undersøker mulighetene for å få budjettmidler til forbikjøringsstrekningen i 2016, selv om reguleringsplanen etter budsjettreglene kommer for seint til det. Vegvesenets budsjettregler er slik at skal det avsettes midler til prosjektet i 2017, Side 27

28 Sak 112/15 må reguleringsplanen være godkjent i Det er altså viktig at kommunestyret får planen til behandling i desember Planprogrammet for E6 på strekningen mellom Vingrom og Ensby ble vedtatt i Lillehammer kommune Det følger av dette planprogrammet at det skal utarbeides bare ett traséalternativ for strekningen mellom Vingrom og Øyresvika. Det er derfor hensiktsmessig å plassere forbikjøringsstrekningen der, slik at den kan inngå i en permanent firefelts E6. Følgende del av kommunestyrets vedtak om planprogrammet er relevant for forbikjøringsstrekningen: Lillehammer kommune slutter seg til at reguleringsplan for delstrekningen Vingrom- Øyresvika utarbeides parallelt med kommunedelplanarbeidet for hele strekningen gjennom kommunen. Det forutsettes at det legges betydelige ressurser i etablering av nytt strandareal her med variert terreng og vegetasjon og gode muligheter for adkomst til - og ferdsel langs stranda. Statens vegvesen har i samarbeid med Lillehammer kommune utarbeidet et forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for forbikjøringsfelt på E6 sør for Vingrom kirke, nærmere bestemt mellom Roligheten og kirka. Strekningen har en samlet lengde på ca. 1,2 km. Statens vegvesen har lagt planforslaget ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningsloven 3-7. Planutvalget avga slik uttalelse ved offentlig ettersyn: 1. Det bør gå fram av bestemmelsene at når det gjelder utforming av strandsona, viser plankartet og planbeskrivelsen et minimum av omfang og kvalitet. Utfylling for ny strandsone og revegetering utover dette bør kunne foretas uten reguleringsmessig behandling, men i samråd med fylkesmannen og kommunen. 2. I konsekvensutredningen bør det tas utgangspunkt i at strandsona har stor og ikke bare middels verdi for landskapsbilde og friluftsliv. Side 28

29 Sak 112/15 Beskrivelse av planforslaget Planområdet som del av hele strekningen Vingrom Ensby Forbikjøringsfeltet skal bygges ut som en del av prosjektet med etablering av midtdeler på strekningen mellom Vingrom i Lillehammer og Ensby i Øyer kommune. Feltet er planlagt slik at det skal inngå i den framtidige løsningen for firefelts E6 og dimensjoneres for 110 km/t på den aktuelle strekningen. Planforslaget forutsetter at E6 skal utvides mot Mjøsa. Lokalvegen langs oversida, Vingromsvegen, vil i hovedsak ikke bli berørt. Tursti og utforming av strandsone Som det går fram i kapitlet «Bakgrunn» ovenfor, er strandsona vist spesiell oppmerksomhet i kommunestyrets vedtak om planprogrammet. Det skal opparbeides en sammenhengende tursti i fyllinga mellom E6 og Mjøsa mellom undergangene ved Roligheten og ved Røyne. Langs deler av strekningen skal det utformes ny strandsone. Av hensyn til grunnforholdene i Mjøsa er det valgt ut to områder som er aktuelle for slike tiltak. Disse arealene er regulert til formålet «grønnstruktur». De er fargelagt lysegrønne på plankartet og merket «o_gn». Noe av den eksisterende vegetasjonen kan bevares. Planen forutsetter at slik vegetasjon skal bevares eller skjøttes. Disse arealene er regulert til hensynssone naturmiljø og merket «H_560» på plankartet. Strandområder hvor planforslaget forutsetter enten utforming av ny strandsone eller skjøtsel av eksisterende vegetasjon, dekker ca. 55 % av strekningen. Forslaget til reguleringsbestemmelser forutsetter at turstien og ny strandsone skal ferdigstilles senest ett år etter åpning av forbikjøringsstrekningen på E6. I konsekvensutredningen er de to kvalitetene «Landskapsbilde» og «Nærmiljø og friluftsliv» begge vurdert til å ha en middels verdi på den aktuelle strekningen. Tiltakets virkning på Side 29