Saksframlegg. Saksb: Øyvind Nyfløt Arkiv: PLAN 2014p 14/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Vedlegg 1 til kommunens brev om godkjent reg.plan for kvartal 23B Saksframlegg Saksb: Øyvind Nyfløt Arkiv: PLAN 2014p 14/ Dato: KVARTAL 23B, TINGHUSKVARTALET REGULERINGSPLAN TIL GODKJENNING Vedlegg 1. Reguleringskart sist revidert Reguleringsbestemmelser sist revidert Planbeskrivelse sist revidert med blant annet - redegjørelse for konsekvenser, - sammendrag av og forslagsstillers kommentarer til meknader ved varsel om planoppstart november og illustrasjoner. 4. Støyutredning datert Sol-/skygge-studier datert Skissert utbygging av Tomtegata 5. To figurer fra illustrasjonsprosjekt datert Andre dokumenter i saken kan sees ved henvendelse til administrasjonen. Blant disse er: 7. Risiko- og sårbarhetsanalyse vedr. Brubakken 2 datert Skisseprosjekt Brubakken 2 datert med illustrasjon, illustrasjonsplan, tverrsnitt og etasjeplaner 9. Uttalelser ved offentlig ettersyn i uavkortet form, herunder illustrasjonsprosjekt for Tomtegata 5 datert Sammendrag: Et privat forslag til Reguleringsplan for kvartal 23B, Tinghus-kvartalet, har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden og legges her fram med forslag om godkjenning. Hovedinnholdet er endring av bestemmelene om byggehøyder slik at en ny, relativt høy boligblokk kan bygges inne i kvartalet. Se illustrasjon nedenfor. Bakgrunn:

2 Reguleringsplan for kvartal 23B ble godkjent Denne ble utarbeidd på privat initiativ i forbindelse med konkrete byggeplaner. Disse gikk ut på å bygge på eiendommen Brubakken 2 inne i kvartalet, som dekker parkeringsplassen mellom høyblokka/folkets hus og boligblokka i Tomtegata 1. Byggeplanene ble ikke gjennomført, men kvartalsreguleringen ble stort sett uendret tatt inn i reguleringsplanen for sentrum, som ble godkjent Byggeplanene er nå tatt opp igjen. Et nytt forslag til reguleringsplan for kvartalet har ligget ute til offentlig ettersyn. Beskrivelse av planforslaget Forslagsstiller er Lillehammer Taarn AS v/ Kristoffer Ringerud. Som fagkyndig er engasjert Code Arkitektur as, Oslo, v/ Gaute Stensrud Illustrasjon av skisseprosjekt Formålet med ny regulering for kvartal 23B er å muliggjøre ei høyere boligblokk i det indre gårdsrommet enn gjeldende plan tillater. Etter samråd med kommunen har grunneieren inkludert hele kvartalet i sitt forslag til reguleringsplan. Endring av bestemmelsene om byggehøyder på naboeiendommen opp mot Jul Pettersens gate, Tomtegata 5, har vært vurdert i samråd med grunneieren der. Imidlertid trakk denne grunneieren seg etter hvert fra samarbeidet. Se nedenfor under «Uttalelser ved offentlig ettersyn». Tallene nedenfor gjelder ny skissert boligblokk innenfor planområdet B2. Dette ligger i indre kvartal og er en del av Brubakken 2. Tallene er antakelser i henhold til et uforpliktende skisseprosjekt, som ikke er til behandling nå. Arealstørrelser: Boligareal: 1760 m 2 BRA

3 Næringsareal: 100 m 2 BRA Parkering: 1000 m 2 BRA Leilighetsfordeling: Antall leiligheter totalt: 24 2-roms: 50 % 3 og 4-roms: 50 % Planforslagets byggehøyder og utearealer Ifølge planbeskrivelsen beholder planforslaget eksisterende tomteutnyttelse (forstått som antall brutto golv-kvadratmeter som er tillatt oppført på den enkelte eiendom). Det foreslås å bygge høyere enn tillatt i gjeldende plan på et avgrenset område i kvartalets indre gårdsrom. På andre arealer foreslås lavere byggehøyder enn tillatt i dag. Å bygge i høyden med redusert fotavtrykk gir mulighet for å øke boligtettheten i deler av sentrum uten at sentrumsplanens krav om utearealer reduseres. For å vise hvordan kravene til private og felles utearealer løses, forutsettes det i bestemmelsene at det utarbeides detaljert utomhusplan/illustrasjonsplan som del av rammesøknad. Det er utarbeidd en foreløpig illustrasjonsplan. Denne er vist på side 25 i planbeskrivelsen. En bearbeidd utgave der eierne av Tomtegata 5 har tegna inn ideer for sin eiendom, inngår i vedlegg 3. Som del av boligprosjektet i Brubakken 2 skal det etableres felles nærlekeplass. På illustrasjonsplanen er denne plassert på takareal sørvest for den planlagte boligblokka. Det skal dessuten anlegges offentlig passasje (gutu) gjennom kvartalet. Denne er innarbeidd i reguleringsplanen. Mulige byggevolumer i hht. gjeldende regulering og forslag til ny er vist med illustrasjoner på hhv. side 6 og 8 i planbeskrivelsen. I planbeskrivelsens kapittel «Forslagsstillers faglige begrunnelse» står blant annet følgende om økte tillatte byggehøyder: «Ikke alle områder av Lillehammer sentrum egner seg for boligfortetting i høyden. Kirkegata / Tinghuskvartalet er derimot et område av byen hvor vi mener det er tilrådelig å bygge høyere enn ellers i byen av flere grunner: - Kirkegata er plassert lavt i det naturlige landskapsamfiet Lillehammer ligger i, dermed vil et høyt bygg ikke framstå dominerende i byens siluett. - Langs Kirkegata ligger flere av byens høyeste bygninger; Mølla og YK-bygget og Høyblokka - Tinghuskvartalets bygningsmessige kontekst er ikke ensartet men består av bygninger i ulike høyder og med vesensforskjellig arkitektoniske uttrykk.» Sol- og skyggeforhold Det er utarbeidet sol-/skyggestudier. Disse følger som vedlegg 5. Studiene viser at deler av uteoppholdsareal, herunder nærlekeplass, får solinnfall i min. 3 timer i tidsrommet 09:00 17:00 ved vårjevndøgn. Jf. bestemmelsene som er gjengitt

4 nedenfor. Eksisterende boliger beholder ifølge planbeskrivelsen gode solforhold gjennom store deler av dagen gjennom ulike årstider. På side 9 i vedlegg 10 er gammel og ny reguleringsplan sammenlignet når det gjelder skyggevirkning for den eksisterende boligblokka i Tomtegata 1. Her ser vi at at den skisserte blokka vil skygge for Tomtegata Borettslag på formiddagen, men ikke etter kl. 14: i gjeldende reguleringsplan for sentrum lyder slik: «Solinnfall Deler av uteoppholdsareal, herunder nærlekeplass, skal ha solinnfall i min. 3 timer i tidsrommet mellom kl. 09:00 og 17:00 ved vårjevndøgn. Ved nye prosjekter skal konskevensene for solforholdene for eksisterende boliger vurderes.» Fordeling av leilighetene etter størrelse Hovedmålgrupper for boligprosjektet er unge etablerere og voksne over 50 år. De illustrerende skissene er basert på en jevn fordeling av 2, 3 og 4-roms leiligheter fra 40 til 110 m 2. Fordeling av leilighetene etter størrelse er imidlertid ikke bundet opp i forslaget til bestemmelser. Følgende bestemmelse i reguleringsplanen for sentrum skal imidlertid fortsatt gjelde: «I planer og prosjekter som inneholder mer enn 6 boenheter, skal andelen små leiligheter, det vil her si maks. 2 rom, utgjøre minst 1/3 av det samlede antall nye boenheter.» Parkering Reguleringsforslaget inneholder slik bestemmelse om parkering for boliger: For boliger skal følgende antall parkeringsplasser anlegges, verken flere eller færre: Leiligheter med 1 rom: 0,3 plass pr. leilighet Leiligheter med 2 rom: 0,5 plass pr. leilighet Leiligheter med 3 eller flere rom: 1,0 plass pr. leilighet Dette er færre plasser enn det som kreves i kommuneplanens bestemmelser av 2012, men i samsvar med reguleringsplanen for Mesnasenteret, som ble godkjent av kommunestyret Bestemmelser om absolutt antall parkeringsplasser for boligene er nytt i forhold til gjeldende parkeringsbestemmelser i Lillehammer, som alle setter minimumskrav. Videre krever bestemmelsene i forslaget delvis overdekket sykkelparkering. Støy Det er utarbeidet en egen støyutredning. Den følger som vedlegg 04.

5 Rød støysone angir områder som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og hvor etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul støysone (vurderingssone) angir områder hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Store deler av kvartal 23B ligger innenfor gul støysone. I prosjektskissene er dette tatt hensyn til gjennom avbøtende tiltak i form av støyskjerming som integrert del av bebyggelsen. I bestemmelsene er det krevd at statens retningslinjer om støy i arealplanleggingen skal følges. Uttalelser ved offentlig ettersyn Reguleringsforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn fra Vi har mottatt følgende uttalelser: Eidsiva Nett AS Brev Sammendrag: Plass for ny transformator, som er vist på illustrasjonsplanen, bør innarbeides i reguleringsplanen. Rådmannens kommentarer: Vi har innarbeidd plass for ny transformator i plankart og bestemmelser. Dette har vi gjort etter offentlig ettersyn i samråd med forslagsstiller. Arealet for dette formålet ligger på forslagsstillers grunn opp mot Jul Pettersens gate. Kari og Ole-Johan Skaarnæs, Brubakken 2 Brev (De bor i den eksisterende høyblokka sør for det planlagte bygget.) De ser positive trekk ved planforslaget, blant at det legges til rette for gode, bilfrie uteoppholdsarealer. De mener at aralutnyttelsen er for høy. De ser en klar overvekt av negative konsekvenser for eksisterende bo- og arbeidsplassmiljø mht. dagslysforhold, sol, utsyn og tilgjengelighet. Betingelsene for nåværende høyblokk vil bli fjernet. De hevder at illustrasjonene viser en arkitektur som er svært forskjellig fra omgivelsene. De tviler derfor på at tilpasning har vært vesentlig. Rådmannens kommentarer: Fortetting vil ha negative konsekvenser for de som bor i nærheten. Fortetting er likevel nødvendig i et helhetlig byutviklingsperspektiv. Illustrasjonene viser en måte å gjøre det på. Konkrete arkitektoniske løsninger vil bli besluttet i byggesaksbehandlingen. Torstein Rødseth og Live Vangen Rødseth, Brubakken 2 To brev, og (De bor i den eksisterende høyblokka sør for det planlagte bygget. De sendte det siste brevet til kommunen etter at Lillehammer Taarn AS hadde kommentert det første.) Rådmannens sammendrag: De mister parkeringsplasser og ser ikke hvordan disse blir erstattet i planforslaget. Lillehammer Taarn AS er ikke villige til å garantere at det blir ledige parkeringsplasser for Brubakken 2. De er videre bekymret for innsyn fra den planlagte boligblokka, for verdiforringelse av sin leilighet og for sjenanse under anleggsperioden.

6 Angående parkering har Lillehammer Taarn AS i brev til kommunen kommentert brevet datert slik: «Noe forenklet vil antall parkeringsplasser beholdes. Plassene leies i dag ut, og det vil være anledning til å fortsette leie for de som ønsker forutsatt at det er plasser ledig.» «Det foreligger ingen særskilte rettigheter for de som har leilighet i høyblokka på den aktuelle plassen det skal bygges, men noen leier som nevnt plasser.» Rådmannens kommentarer: Da kommunen ga dispensasjon for å endre bruken av høyblokka fra kontor til bolig, ble det vist til en pågående reguleringsprosess hvor parkering ville bli påaktet. Da den eiendommen som skal bebygges, i 2009 ble delt fra den eiendommen som den eksisterende høyblokka ligger på, ble det forutsatt at gjeldende reguleringsbestemmelser skulle følges. Reguleringsbestemmelsene som nå skal sluttbehandles, vil gjelde for hele kvartalet. Hvis eksisterende parkeringsplasser som er nødvendige for å oppfylle parkeringsbestemmelsene for eksisterende bebyggelse, fjernes, må de erstattes med nye plasser. Tiltakshaver har med e-post sluttet seg til denne vurderingen. Lillehammer Region Brannvesen E-post Sammendrag: Brannvesenet reiser spørsmål om branntekniske forhold som rømningsveier og areal for utrykningskjøring. Rådmannens kommentarer: Med utgangspunkt i Byggteknisk forskrift (TEK 10) skal slike forhold ivaretas i byggesøknad. I reguleringsbestemmelsene er det derfor ikke gått nærmere inn på dette enn følgende tekst i 4.18 om utrykningskjøretøy: «I utomhusplan skal tilfredsstillende tilgjengelighet for brannvesenets utrykningskjøretøy (snorkelbil) sikres.» Fylkesmannen i Oppland Brev Sammendrag: (Vår punkt-inndeling) 1) Det er positivt at planen bidrar til fortetting. 2) Det bør gis en samlet oversikt over eksisterende og planlagte parkeringsplasser som grunnlag for å vurdere parkeringsdekningen. 3) Støyforhold er omtalt i forslaget til bestemmelser bare ved at det i 4.9 er vist til den statlige retningslinjen T-1442 om behandling av støy i arealplanlegging. Bestemmelsene bør utformes mer konkret ved at det støygrensene konkretiseres. 4) Klima / energi / oppvarming er omtalt i bestemmelsene bare ved at det i 4.14 er stilt krav om tilknytning til fjernvarmeanlegg. I Økonomi- og handlingsplan er det uttrykt som ambisjon at Lillehammer bør bli Norges første klimanøytrale by. Planforslaget er for lite offensivt i forhold til denne ambisjonen. Klimavennlige energiløsninger innebærer bruk av kjent og tilgjengelig teknologi for lokal energiproduksjon, energieffektivisering, integrert planlegging av energiløsninger, bevisst valg av byggemateriale osv. Rådmannens kommentarer:

7 Om 2) Uklarheten som kommer til uttrykk med brevet fra Torstein Rødseth og Live Vangen Rødseth ovenfor viser at planforslaget kunne vært tydeligere når det gjelder parkeringsdekning. Reguleringsbestemmelsene innebærer imidlertid at eksisterende parkeringsplasser som fjernes, må erstattes. Tiltakshaver har bekreftet at han innser dette. Jf. vår kommentar til uttalelsen fra Rødseth ovenfor. Rådmannen mener at reguleirngsplanen gir tilfredsstillende sikkerhet for at parkeringsbehovet blir løst. Om 3) Vi har nå lagt inn konkrete støygrenser i bestemmelsenes 4.9. Om 4) Ambisjonen om å bli Norges første klimanøytrale by ble lagt inn i økonomiog handlingsplanen av kommunestyret ved sluttbehandlingen Dette var i samsvar med formannskapets innstilling I kommunens Klima- og miljøplan, høringsutkastet til handlingsprogram datert er denne ambisjonen omtalt: «Dette vil være et ambisiøst mål, men det avhenger noe av hvilket nivå kommunen legger seg på - -» «Så vidt vi vet er det ingen kommuner i Norge som har vedtatt at hele kommunesamfunnet skal bli klimanøytrale.» «Det må utredes nærmere hva klimanøytral by skal bety for Lillehammer kommune, men inntil videre vil det være et stort skritt i riktig retning mot klimanøytralitet om kommunens egen drift blir klimanøytral. I Klima- og miljøplanen legges det derfor opp til at Lillehammer kommune som virksomhet skal bli klimanøytral, - -» Byggeforskriften TEK 10 er under revisjon. Ny utgave vil trolig inneholde skjerpede krav til energibruk. Hvor vidt Lillehammer kommune skal gå foran i denne utviklingen med energikrav i reguleringsbestemmelsene, bør først utredes på kommuneplannivå. Vi foreslår derfor ikke å endre forslaget til bestemmelser vedrørende dette. Oppland fylkeskommune, Regionalenheten E-post Sammendrag: Høy utnyttelse er positivt. Planforslaget er gjennomarbeidet og vurdering av konsekvensene er godt dokumentert. Det er synliggjort at stor byggehøyde kan aksepteres i forhold til både områdets topografi og omkringliggende bebyggelse. Etter dialog med Maihaugen i 2006 ble det vurdert som aktuelt å flytte bygningen i Tomtegata 5 til museet. Det er fortsatt ønskelig at bygningen blir tatt vare på. Rådmannens kommentarer: Tomtegata 5 er vist som bevaringsverdig i kommunedelplanen for det sentrale byområdet, Byplanen, av I gjeldende reguleringsplan for sentrum er bygningen i Tomtegata 5 ikke regulert til bevaring, men i bestemmelsene står følgende: «Bevaring av Tomtegata 5 Eksisterende hus på eiendommen 200/205 kan ikke rives før rammetillatelse for nybygg er gitt, og det gamle huset er flyttet og gjenreist på egnet sted, godkjent av antikvariske myndigheter.» Formuleringen var med i et privat utkast til kvartalsbestemmelser av På grunn av en feiltakelse i kommunens administrasjon ble den tatt ut. Vi foreslår at en tilsvarende formulering nå tas inn igjen. Det er juridisk sett ingenting i vegen for å gjøre en slik endring etter offentlig ettersyn, da den går ut på å beholde gjeldende plan.

8 Statens vegvesen Brev datert Sammendrag: (Vår punkt-inndeling) 1) Det er positivt at det legges opp til høy utnytting av arealet. 2) Symboler som viser at eksisterende avkjørsler fra Tomtegata skal stenges, bes tegna inn på plankartet. 3) Bestemmelsene om støy bør være mer konkrete med tallfesta støygrenser. Gjennomføring av støytiltak må sikres gjennom rekkefølgebestemmelser. Rådmannens kommentarer: Om 2) Symboler som viser at eksisterende avkjørsler fra Tomtegata skal stenges, er nå tegna inn på plankartet. Dette kan først gjennomføres når annen avkjørsel er anlagt. Nåværende brukere av disse avkjørslene vil ikke bli belasta med kostnader for dette. Dette har sammenheng med at krav i bestemmelsenes 4.13 om at parkeringsanlegget i tilknytning til det planlagte boligbygget må anlegges slik at eiendommene mot Tomtegata kan få atkomst fra Brubakken via dette anlegget. Om 3) Det er nå lagt inn konkrete støygrenser i bestemmelsenes 4.9. I bestemmelsenes 4.12 er det lagt inn krav om at støytiltak må gjennomføres før nye boliger tas i bruk. A38 Arkitekter as på vegne av eier av Tomtegata 5 Brev datert og Sammendrag: De har valgt å trekke seg fra samarbeidet om regulering av kvartalet fordi det forslaget som ble sendt kommunen, reduserte byggemulighetene på Tomtegata 5 i forhold til gjeldende regulering. Med brevet datert leverte de en uttalelse ved offentlig ettersyn i form av et illustrasjonsprosjekt. (Figurer derfra følger som vedlegg til denne saksframstillingen.) Dette viser en bebyggelse langs Jul Pettersens gate oppdelt i to volumer; ei høyblokk ved det nordre kvartalshjørnet med samme kote-høyde som «Lillehammer Taarn» og ei lavere blokk lenger sør langs Jul Pettersens gate med samme kotehøyde som Tinghuset. (Foreliggende planforslag opprettholder gjeldende regulering for Tomtegata 5, det vil si delområde FKB 1 på plankartet. Dermed tillates ikke bygg høyere enn Tinghuset på dette arealet.) Vedrørende framdrift ser de de for seg tre alternativer: Alt. 1 Dispensasjon fra den kvartalsplanen som nå er klar for sluttbehandling. Alt. 2 Nytt offentlig ettersyn av kvartalsplanen. Alt. 3 Ny reguleringsprosess for delområdet FKB 1. I brevet datert ber de kommunen ta initiativ til et møte for å komme fram til en omforent løsning. Med brev datert har Lillehammer Taarn as kommentert brevet datert fra A38 Arkitekter as med illustrasjonsprosjektet. Sammendrag: De har allerede utsatt prosjektet for å ta med Tomtegata 5 i reguleringen. Da eierne her trakk seg, måtte de omarbeide planforslaget. Det er nå viktig å unngå ytterligere forsinkelser. Byggestart er planlagt våren/sommeren Rådmannens kommentarer:

9 Det er beklagelig at eieren av Tomtegata 5 fant å måtte trekke seg fra samarbeidet istedenfor å presentere disse ideene i planleggingsfasen før offentlig ettersyn. De byggehøydene det her er snakk om, bør ikke vedtas gjennom dispensasjonsbehandling. Til det er betydningen for byen generelt og de nære omgivelsene spesielt, for stor. Det vil etter rådmannens mening også være uheldig om prosjektet «Lillehammer Taarn» skal bli belastet med forsinkelse fordi en nabo trakk seg fra samarbeidet. Rådmannen vil derfor ikke foreslå nytt offentlig ettersyn. Eieren av Tomtegata 5 bør arbeide videre med sine ideer i form av et eget reguleringsforslag. De vil da trolig måtte akseptere de føringer som ligger i at reguleringsplanen med «Lillehammer Taarn» er godkjent på forhånd. I forbindelse med et slikt reguleringsarbeid er vi selvfølgelig åpne for møter med involverte parter. Vurdering: Planbeskrivelsen med illustrasjoner viser at området er nøye analysert ut fra fjernvirkning, eksisterende bebyggelsesstruktur og sol/skyggeforhold. Det er vurdert hvilke kvaliteter som kan oppnås på bakkeplan. Prosjektskissene viser dessuten hvordan bruk av takterrasser kan heve bokvaliteten. Byggehøyder Det har lenge vært et overordnet mål å fortette byen. Fra statens side er nødvendigheten av fortetting på ny understreket i «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging» av Her i byen må vi se byggehøydene i forhold til: - det nasjonalt verneverdige bygningsmiljøet - bylandskapet - byens egenart - og sol og utsikt Planforslaget utfordrer høydebestemmelsene i gjeldende plan på en interessant måte. Rådmannen støtter forslagsstillers faglige begrunnelse, som er gjengitt ovenfor under «Beskrivelse av planforslaget». Sol- og skyggeforhold Når det gjelder ulempene for lys og utsikt for omgivelsene, viser rådmannen til merknadene vedrørende Tomtegata 1, Tomtegata 5 og Brubakken 2. En fortetting vil få konsekvenser for sol og utsikt. Det vil være uheldig både for Tomtegata Borettslag, Sameiet Brubakken 2 og framtidig bebyggelse på Tomtegata 5. Særlig vil det være uheldig for Tomtegata Borettslag, som mister sol på formiddagen. Noen av beboerne der vil imidlertid få beholde mer utsikt enn om kvartalet hadde blitt maksimalt utbygd etter gjeldende reguleringsplan. Det kommer av at forslaget til ny reguleringsplan reduserer byggehøydene nederst i kvartalet.

10 Fortetting i bysentrum er vanskelig å få til uten at noen mister sol og utsikt. I hvert enkelt tilfelle må det likevel vurderes om konsekvensene for omgivelsene er akseptable i forhold til de positive sidene ved fortetting. Parkering Både i forbindelse med regulering av Mesnasenteret og i forbindelse med oppstart av arbeidet med denne reguleringsplanen for Tinghus-kvartalet, har fylkesmanen anbefalt at det settes maksimalgrenser for parkering. Slik styring er etter vår oppfatning mest relevant for butikker og arbeidsplasser. Det er ikke vanlig at de som planlegger nye boliger i sentrum, ønsker flere parkeringsplasser enn kommunens bestemmelser krever. Vi ser likevel at maksimal-grenser for antall parkeringsplasser er et interessant prinsipp i sentrum. Foreløpig vil vi ikke anbefale å gå helt bort fra minimumsgrenser. Antall parkeringsplasser som er angitt i forslaget bestemmelsene er ment absolutt. Det vil si at de skal oppfylles, verken mer eller mindre. Endringer etter offentlig ettersyn I vedlagte forslag til reguleringsplan med kart og bestemmelser sist revidert , er det lagt inn følgende endringer etter offentlig ettersyn: - Areal for transformator. - Tallfesta grenser for støy. - Krav om at støytiltak må gjennomføres før nye boliger tas i bruk. - Bestemmelse om at bygningen i Tomtegata 5 ikke kan rives uten at den gjennoppføres på et annet sted. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Reguleringsplan for kvartal 23B, Tinghuskvartalet, med planbeskrivelse sist revidert og kart og bestemmelser sist revidert , godkjennes. Lillehammer,

11 Tord Buer Olsen Fung. rådmann Lars Rudi Sektorsjef Protokoll Utvalg for plan og samfunnsutviklings behandling i møte sak 46/15: Saken ble trukket fra sakslista. Protokoll Utvalg for plan og samfunnsutviklings behandling i møte sak 55/15: Torbjørn Dahl (MDG) fremmer utsettelsesforslag. Det voteres over utsettelsesforslag før i videre behandling. Torbjørn Dahl (MDG) utsettelsesforslag falt mot en stemme. Som resultat av tidligere orienteringer i saken har Utvalg for plan og samfunnsutvikling følgende endringsforslag: Reguleringsplan for kvartal 23B, Tinghuskvartalet, med planbeskrivelse sist revidert og kart og bestemmelser sist revidert , godkjennes med følgende endring:. 2. setning i 4.13 i bestemmelsene endres til: Ved tiltak på B2 må det legges til rette for at FK,B1 og FKB1 kan få kjøreadkomst til eiendommene via parkeringsanlegg på B2. Votering: Innstilling og tilleggsforslag vedtatt mot en stemme. Utvalg for plan og samfunnsutvikling I N N S T I L L I N G : Reguleringsplan for kvartal 23B, Tinghuskvartalet, med planbeskrivelse sist revidert og kart og bestemmelser sist revidert , godkjennes med følgende endring:. 2. setning i 4.13 i bestemmelsene endres til: Ved tiltak på B2 må det legges til rette for at FK,B1 og FKB1 kan få kjøreadkomst til eiendommene via parkeringsanlegg på B2.

12 Kommunestyrets behandling i møte sak 111/15: Lars Giæver (MDG) fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Kommunestyret ber utbyggingsinteressene i kvartalet samarbeide om ny reguleringsplan. Votering over utsettelsesforslaget: Forslaget om å utsette saken fikk 3 stemmer og falt. Lars Giæver (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: Kommunen oppfordrer utbygger til å bruke miljøvennlige materialer, og se på miljøfremmende løsninger som grønne tak og bruk av solcellepaneler. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fra Giæver fikk 4 stemmer og falt. Kommunestyret V E D T A K: Reguleringsplan for kvartal 23B, Tinghuskvartalet, med planbeskrivelse sist revidert og kart og bestemmelser sist revidert , godkjennes med følgende endring:. 2. setning i 4.13 i bestemmelsene endres til: Ved tiltak på B2 må det legges til rette for at FK, B1 og FKB1 kan få kjøreadkomst til eiendommene via parkeringsanlegg på B2.