Reguleringsplan for Oredalen

Transkript

1 Reguleringsplan for Oredalen Høringsinnspill fra offentlig ettersyn tiltakshavers kommentarer Skrevet av: Lindum Oredalen v/gorm Thune Dato: Bakgrunn Forslag til reguleringsplan for Oredalen ble gjennom vedtak i Planutvalget i Hurum kommune den vedtatt sendt ut på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Fristen for å gi høringsinnspill ble satt til Det kom inn til sammen ni høringsinnspill til planforslaget, fra følgende avsendere: 1. Buskerud fylkeskommune 2. Fylkesmannen i Buskerud 3. Norges vassdrags- og energidirektorat 4. Statens vegvesen 5. Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen 6. Landbrukskontoret i Drammen, Lier, Røyken og Hurum 7. Steinerskolen i Hurum 8. FAU Steinerskolen i Hurum 9. Askeladden Steinerbarnehage I det følgende er det gitt en oppsummering av hvert enkelt høringsinnspill, samt gitt en kommentar fra tiltakshaver Lindum Oredalen. 1 Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune (BFK) har gitt en kulturminnefaglig uttalelse til planforslaget. BFK viser til at det er utført kulturminneregistreringer i planområdet uten at det er funnet automatiske fredede kulturminner der. Videre mener BFK at planforslaget tar tilstrekkelige hensyn til automatisk fredede kulturminner gjennom planens reguleringsbestemmelser. BFK kjenner heller ikke til fredede og vernede bygninger eller andre etterreformatoriske kulturminner innenfor eller like utenfor planområdet. BFK har derfor ingen merknader til planforslaget. BFK sin høringsuttalelse medfører ikke behov for å gjøre endringer i planforslaget. Uttalelsen tas til etterretning.

2 2 Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud har i tidligere uttalelser bedt om at konsekvenser for natur, friluftsliv, landskap, støy, klima og energi samt avfall og forurensning skulle bli vurdert og ivaretatt i planforslaget. Fylkesmannen anser planarbeidet som godt gjennomarbeidet og at det ivaretar Fylkesmannens interesser i stor grad. Fylkesmannen er spesielt positiv til at det er utarbeidet bestemmelse som sikrer at driften av avfallsdeponiet skal skje på de vilkår som blir gitt i tillatelse fra Fylkesmannen. Fylkesmannens høringsuttalelse medfører ikke behov for å gjøre endringer i planforslaget. Uttalelsen tas til etterretning. 3 Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til sine innspill gitt tidligere i reguleringsprosessen. NVE fremhever som positivt av bekken blir lagt utenom deponiområdet i stedet for i lukket løsning under deponiet. Slik planene er fremlagt vurderer NVE at tiltaket ikke trenger ytterligere behandling etter vannressursloven. NVEs høringsuttalelse medfører ikke behov for å gjøre endringer i planforslaget. Uttalelsen tas til etterretning. 4 Statens vegvesen Statens vegvesen (SVV) viser til at det i plandokumentene framgår at: «Det er ikke antatt at årlig mottak vil øke. Økning av deponivolumet er derfor ikke forventet å gi økt trafikk, men en forlengelse av levetiden til deponiet. Eventuell ny næringsvirksomhet (industri- og avfallsrelatert næring) vil kunne gi økt trafikk fra området», men er ikke vurdert/dokumentert i planforslaget, og må ev. behandles senere. SVV har ikke innsigelse mot planforslaget. Som en del av konsekvensutredningen tilknyttet planforslaget er det utarbeidet en trafikkvurdering, som vedlegg til planforslaget. I trafikkvurderingen er det gjort en vurdering av tiltakets turgenerering samt konsekvenser for veisystemet i området med tanke på kapasitet og trafikksikkerhet. Det er også gjort en vurdering med ytterligere en fordobling av turgenerering enn det som antas å være et sannsynlig nivå. Som det går fram av planforslaget og trafikkvurderingen så vil ikke reguleringen og økningen av deponivolumet i seg selv medføre vesentlig økt trafikk, men vil gi rom for en forlenget levetid/driftstid for deponiet. Som SVV påpeker i sin uttalelse legger planforslaget også til rette for en

3 utvikling i retning av industri/avfallsrelatert næringsvirksomhet. Det er ikke grunnlag for å angi spesifikt hvilken trafikk en slik utvikling vil generere i framtida, da de konkrete aktivitetene ikke er fastlagt. Nettopp for å ta høyde for en fremtidig næringsutvikling i Oredalen, så er det i trafikkvurderingen lagt til grunn en trafikkvekst på 5 % pr. år de neste ti årene, og en noe lavere vekst tilsvarende generell befolkningsvekst i de påfølgende ti årene. Trafikken til og fra Oredalen vil i så fall utgjøre ca. 160 kjøretøy pr døgn av en total trafikkmengde på FV 281 på kjøretøy pr døgn, dvs. omtrent 5 % av den samlede trafikken. Trafikken vil så fordele seg med ca. 10 % i retning Tofte og resten i retning Klokkarstua. Det er vurdert at reguleringsendringen og den potensielle trafikkveksten ved Oredalen ikke vil medføre behov for ombygging av krysset mellom Tofteveien og atkomstveien til Oredalen. Det er også vurdert at den trafikkveksten som er tilknyttet Oredalen ikke vil påføre fylkesveiene en økning i trafikkbelastning som medfører behov for tiltak. Det er i reguleringsplanarbeidet ikke gjort konkrete vurderinger av trafikksikkerheten på spesifikke punkter langs fylkesveiene, da dette er utenfor det en reguleringsplan med konsekvensutredning normalt skal omfatte og utenfor varslet planområde. Basert på de vurderinger som er gjort i trafikkvurderingen, så er Lindum Oredalen uenig i SVV sin uttalelse om at trafikkvekst knyttet til evt. ny næringsvirksomhet ikke er vurdert/dokumentert i planforslaget. Lindum Oredalen mener det er gjort en robust vurdering av potensiell trafikkvekst som følge av reguleringsforslaget. Det er også gjort en vurdering av situasjonen med ytterligere en fordobling av trafikkveksten fra 160 kj.t./døgn til ca. 300 kj.t./døgn. Dette er ikke vurdert som et sannsynlig scenario, men er gjort for å dekke opp for en situasjon der det eventuelt etableres næringsvirksomhet som medfører vesentlig større trafikkøkning enn det som er lagt til grunn i den opprinnelige vurderingen. Lindum Oredalen vurderer at dette gir en tilstrekkelig robust trafikkvurdering. Lindum Oredalen kan ikke se at SVVs høringsuttalelse medfører behov for å gjøre endringer i planforslaget. Dette gjelder også i forhold til en eventuell etablering av tiltak og virksomhet som medfører større økning i trafikk enn det som er vurdert som sannsynlig. Uttalelsen tas til etterretning. 5 Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen presiserer at den eksisterende avløpsløsningen i Oredalen med tett tank for avløpet fra personal- og sanitæranlegg ikke vil bli tillatt videreført etter at eksisterende midlertidige utslippstillatelse utløper Lindum Oredalen må derfor søke om ny utslippstillatelse. Lindum Oredalen vil søke om ny utslippstillatelse i tråd med gjeldende retningslinjer gitt av Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen.

4 6 Landbrukskontoret i Drammen, Lier, Røyken og Hurum Landbrukskontoret fremhever hensynet til hjortevilt i området, og at behovet for å gjerde inn deponiområdet vurderes. I tillegg nevner Landbrukskontoret at det nylig er gitt tilskudd fra staten til utbedring av skogsbilveien som vil berøres av deponiutbygging nordover på området, og at landbrukskontoret vil gi rask tilbakemelding dersom en flytting av veien vil medføre krav om tilbakebetaling av tilskuddet. Det er allerede planlagt at de aktive delen av driftsområdet skal gjerdes inn, ref 3.9 i reguleringsbestemmelsene. Dette vil også ivareta hensynet til inngjerding mht. hjortevilt. Når det gjelder tilskuddet til utbedring av skogsbilveien, så er dette tilskuddet gitt til grunneier. Et evt krav om tilbakebetaling vil ikke berøre Lindum Oredalen som tiltakshaver for reguleringsplanen. Evt. konsekvenser mellom Lindum Oredalen og grunneier blir en privatrettslig sak partene imellom. Det presiseres imidlertid at det trolig vil bli nokså mange år fram til det blir aktuelt å flytte den veien. Som beskrevet i planforslaget så vil denne veien så langt mulig også benyttes av Lindum Oredalen som driftsvei, og deponering vil skje etappevis på en slik måte at flytting av veien vil ligge lenger fram i tid. Når veitraséen må flyttes vil Lindum Oredalen bekoste dette, og sørge for at ny veitrasé skjøtes sammen med skogsbilveien nord for deponiområdet slik at fremkommeligheten ivaretas. Dette er også ivaretatt i planbestemmelsene. 7 Steinerskolen i Hurum Steinerskolen i Hurum uttrykker en bekymring knyttet til trafikken på FV289 forbi skolen. Skolen fremholder at de i de senere årene har merket økning i tungtrafikken tydelig. Det nevnes flere næringsaktører i tillegg til Lindum Oredalen som genererer trafikk på FV289 forbi skolen. Skolen reagerer på at det i konsekvensutredningen hevdes at utvidelsen av Oredalen ikke vil ha konsekvenser for barn og unge. Steinerskolen uttrykker en forventning om at Hurum kommune tar hensyn til skolens elever i denne saken, og gjør nødvendige tiltak hvis en utvidelse ikke kan unngås. Videre har skolen kommet med konkrete forslag til tiltak som skolen mener vi øke trafikksikkerheten tilknyttet skolen. Det uttrykkes også en forventning til at kommunen gjør en grundig utredning av konsekvensene den planlagte utvidelsen av Oredalen vil få mht. støy og trafikksikkerhet for skolebarna ved Steinerskolen i Hurum. Konsekvensene av reguleringsforslaget når det gjelder trafikk er beskrevet i planbeskrivelsen kap 5.1. Dette er en oppsummering av en egen trafikkvurdering som er utført og vedlagt planbeskrivelsen. I denne trafikkvurderingen er det gjort vurderinger av en potensiell trafikkøkning basert på reguleringsplanforslaget, og sett på hvilke konsekvenser en slik trafikkøkning vil ha for vegsystemet i området med tanke på kapasitet og trafikksikkerhet. Det er i trafikkvurderingen konkludert med at trafikkveksten som knyttes til utviklingen i Oredalen blir relativt liten i forhold til den totale trafikken på FV281 Tofteveien. Med det nivået som er benyttet for å framskrive trafikken, er det benyttet et

5 tilsvarende nivå som de siste årene har vært veksten til/fra Oredalen. Med en tilsvarende vekst framover vil det være en samlet trafikk til/fra Oredalen om år på ca. 160 kj.t./døgn. Det meste av denne trafikken vil gå i retning Klokkarstua og Sætre, dvs. på FV289. Kun en mindre andel vil gå i retning mot Tofte og i retning mot Drammen. Med 90 % av trafikkmengden i retning Sætre vil det være en trafikk til/fra Oredalen på ca kj.t./døgn langs FV289 nordøst for Klokkarstua. Dette tilsvarer en trafikkvekst på denne vegen med ca. 4-5 %. Det er i trafikkvurderingen ikke gjort spesifikke vurderinger av forholdene langs FV289 og området ved Steinerskolen. Det gjøres normalt ikke konkrete vurderinger av spesifikke områder så langt ut i riks- eller fylkesveinettet som dette i forbindelse med reguleringsplanlegging. Formelt sett er fylkesveiene fylkeskommunens ansvar som veieier, mens kommunen også har et ansvar for å vurdere trafikksikkerheten på veinettet i egen kommune. Lindum Oredalen forstår og har respekt for de ulempene som trafikk, spesielt tungtrafikk, medfører for de som bor og har sin virksomhet langs de trafikkbelastede veiene. Vi forstår også at en virksomhet som en skole (og barnehage) har større følsomhet overfor trafikk enn mange andre typer virksomhet. Beliggenheten til skolen er imidlertid langs en hovedvei som fra et trafikkfaglig ståsted er dimensjonert for den trafikken som inntreffer på FV289, også inkludert en framtidig trafikk til/fra Oredalen. Trafikken er imidlertid en ulempe som følger av den typen virksomhet som Lindum Oredalen driver. Selve virksomheten med å motta, behandle og immobilisere forurensninger og miljøgifter har høy samfunnsnytte, men medfører at relativt store mengder masser må transporteres. Lindum Oredalen jobber også aktivt med andre type løsninger for å behandle miljøgifter som vil medføre at mindre mengder masser må transporteres til slike mottak som Oredalen, men i overskuelig fremtid må det påregnes at virksomheten i Oredalen vil generere trafikk omtrent på dagens nivå, og med potensiale for en økning som er lagt til grunn for de vurderingene som er gjennomført. Den trafikkøkningen som er lagt til grunn for vurderingene er høyere enn det Lindum Oredalen tror vil blir reell økning, men man valgte likevel å legge en slik økning til grunn for å få en vurdering med tilstrekkelig robusthet overfor den framtidige situasjonen. Høringsinnspillet fra Steinerskolen henvender seg primært til Hurum kommune når det gjelder vurdering av trafikksikkerhet og evt behov for tiltak. Hurum kommune har vedtatt en trafikksikkerhetsplan for Det er, som Steinerskolen også skriver i sitt høringsinnspill, flere næringsvirksomheter i Hurum enn Lindum Oredalen som hver for seg bidrar til generering av tungtrafikk på FV289 forbi skolen. 8 FAU Steinerskolen i Hurum FAU ved Steinerskolen i Hurum uttrykker bekymring for økning i trafikken, spesielt tungtrafikk, forbi skolen. Situasjonen oppleves allerede i dag som utrygg for barn og voksne. FAU kommer med konkrete forslag til tiltak som de vurderer som egnet til å begrense risikoen for trafikkulykke.

6 FAU sitt høringsinnspill omhandler de samme temaene som innspillet fra Steinerskolen. Lindum Oredalen har forståelse for ulempene knyttet til trafikken forbi skolen. Det vises til kommentaren gitt under Steinerskolens høringsinnspill. I forhold til de konkrete innspillene om sikkerhetstiltak kan ikke Lindum Oredalen vurdere disse. Tiltak langs fylkesvei er ikke innenfor det som tiltakshaver for en reguleringsplan kan vurdere. Det Lindum Oredalen imidlertid kan si noe om, er at nivået på trafikkveksten som reguleringsplanen kan medføre er lavt sammenlignet med øvrig trafikk på strekningen og det fylkesveien er dimensjonert for. Lindum Oredalen tar ikke stilling til om de foreslåtte tiltakene er relevante uavhengig av virksomhetene på Oredalen, dvs opp mot den samlede trafikken på fylkesveien og de fysiske forholdene ved skolen. Når det gjelder tiltak som skilting, automatiske fartsmålinger, nedsetting av hastighet osv. så kan dette vurderes som tiltak uavhengig av en reguleringsplan. Vedrørende støytiltak langs veien, så vil ikke trafikkveksten som følge av Lindum Oredalen medføre merkbart økt støynivå. En trafikkvekst på 4-5 % vil ikke medføre økt støy. For å registrere en endring av et støynivå må det skje en økning på 1,5 2 dba. En fordobling av trafikkbelastningen i et gjennomsnitt kan gi en økning på opp mot 3 dba. 9 Askeladden Steinerbarnehage Askeladden Steinerbarnehage ligger på samme tomt som Steinerskolen. Barnehagen har i likhet med skolen erfart en merkbar økning av tungtrafikk fra oppstarten i Det fremholdes at høy hastighet på fylkesveien foran barnehagen er et problem, og at bilene ikke overholder fartsgrensen på 60 km/t. Dette vanskeliggjør utkjøring og avkjøring til fylkesveien for foreldrene og har skapt trafikkfarlige situasjoner med bl.a. påkjøring bakfra. Det beskrives også at det er utfordrende å krysse fylkesveien med mange barn når de skal på tur ved Stikkvann turområde, og at dette blir farligere ved økning i tungtrafikken. Det beskrives som risikofylt å benytte sykkel som transportmiddel til og fra barnehagen, langs fylkesveien, og at dette vil bli umulig ved en økning i tungtrafikken. Barnehagen ber om at kommunen gjøre en grundig utredning av konsekvensen av en planlagt utvidelse av Oredalen. Det gjøres uttrykk for at sykkelveier og «grønne» verdier er mye viktigere enn mer trafikk på allerede hard belastede veier. Barnehagen sitt høringsinnspill omhandler de samme temaene som innspillet fra Steinerskolen. Lindum Oredalen har forståelse for ulempene knyttet til trafikken forbi skolen. Det vises til kommentaren gitt under Steinerskolens høringsinnspill.

7 Tiltakshavers vurdering og konklusjon Lindum Oredalen som tiltakshaver for reguleringsplanen oppfatter høringsinnspillene fra offentlige etater som positive. Det er ingen etater som har fremmet innsigelser, og vi kan ikke se at det er fremført synspunkter som medfører at det blir behov for å endre reguleringsplanforslaget eller plandokumentene. Det har kommet inn tre innspill fra private parter, som alle sammen gjelder trafikksituasjonen tilknyttet Steinerskolen/barnehagen ved FV289 nordvest for Klokkarstua. Det er viktig for Lindum Oredalen å presisere at selve reguleringsplanen ikke i seg selv vil medføre økning i trafikken i forhold til dagens situasjon. Økningen i deponivolum vil heller ikke i seg selv øke trafikken, da det ikke er planer om å motta mer masser, men å forlenge anleggets levetid. Men en videreutvikling av næringsvirksomheten i Oredalen med nye aktiviteter, kan medføre en økning i trafikk til og fra anlegget. Denne beskrevne videreutviklingen av næringsvirksomheten i Oredalen er en utvikling som ikke kun er ønsket av selskapet Lindum Oredalen, men også av politikerne i Hurum kommune. Dette ble fastslått i den eierstrategien for Lindum Oredalen AS som ble vedtatt i Hurum kommune i Reguleringsplanen legger til rette for at denne eierstrategien skal kunne realiseres i årene fremover. Nettopp for at konsekvensutredningen skulle være tilstrekkelig robust overfor den framtidige utviklingen i Oredalen, så ble det lagt inn en relativt kraftig årlig økning (5 %) av trafikken i 10 år i den trafikkfaglige vurderingen. I tillegg ble denne trafikkmengden doblet som del av trafikkvurderingen, for ytterligere å teste robustheten i de vurderingene som ble gjort. Selv med dette høyeste alternativet, så er det av trafikkyndig firma konkludert med at trafikken ikke skaper for stor trafikkmengde på fylkesveinettet. Fra et rent trafikkfaglig ståsted er med andre ord ikke den beskrevne potensielle økningen i trafikk på fylkesveien så stor at den totale trafikkmengden vil komme opp mot veiens dimensjonerende kapasitet eller øke støynivået vesentlig, og det er ikke hjemmel til å pålegge tiltakshaver å gjennomføre eller bekoste tiltak langs veinettet. I Hurum kommunes Trafikksikkerhetsplan er det fastslått at tiltak langs fylkesveiene skal finansieres av fylkeskommunen, som er veieier. Lindum Oredalen som tiltakshaver kan ikke iverksette eller delfinansiere tiltak på fylkesveinettet, da dette er veieiers ansvarsområde. Samtidig er det slik at Lindum Oredalen har respekt for de ulempene som trafikk utgjør og den bekymring som formidles i innspillene. Selv om vi ikke kan påvirke tiltak langs fylkesveiene, så vil Lindum Oredalen si seg villig til å gå i dialog og å samarbeide med lokale lag og foreninger om gode og hensiktsmessige tiltak som lar seg realisere og som kan medføre en trafikksikkerhetsmessig forbedring, spesielt tilknyttet barn og unge.