Saksmappe: Arkiv: Dato: DETALJREGULERING FOR RV23 DAGSLET - LINNES IVARETAKELSE AV BARN- OG UNGES INTERESSER I FORBINDELSE MED DETALJREGULERINGEN

Transkript

1 Notat Lier kommune Saksmappe: Arkiv: Dato: 2011/1084/9517/2014 L12/09/GU Fra: Eldbjørg Henriksen DETALJREGULERING FOR RV23 DAGSLET - LINNES IVARETAKELSE AV BARN- OG UNGES INTERESSER I FORBINDELSE MED DETALJREGULERINGEN 1.Detaljregulering for Rv. 23 Linnes - Dagslet Fylkesmannen har i forbindelse med klagebehandlingen, fattet vedtak i klagesaken i brev datert og opphevet kommunestyret sine vedtak , og Saken er returnert til Lier kommunestyre for ny behandling. Fylkesmannen ber om at kommunestyret, kommunens planavdeling og Statens vegvesen gjør en ny grundig vurdering av om forholdet til barn og unge, er tilstrekkelig vurdert og om dette fremkommer på en klar og tydelig måte, både overfor berørte naboer og kommunestyret. 2.Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR Barn og unge) Kommunens ansvar i forhold til RPR Barn og unge, følger av punkt 3c i retningslinjen: Kommunene skal sikre at pkt. 4 og 5 i retningslinjene blir ivaretatt og klargjøre hvor i kommunen ansvaret med å følge opp retningslinjene skal ligge. Videre stilles det krav til den kommunale planleggingsprosessen i punkt 4: Kommunen skal: a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet. c. Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. d. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta. I punkt 5 stilles det krav til fysisk utforming: Følgende skal vies spesiell oppmerksomhet: a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette

2 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 2 av 17 forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. c. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. d. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt. Denne saken er en detaljregulering, der det ikke skal etableres nye arealer for barn- og unge, men ivareta eksisterende arealer som i dag benyttes av barn og unge. De punktene i RPR for barn og unge og som er relevante å sjekke ut i denne saken er derfor: Punkt 3c, 4a, 4d, 5a og 5d. 3.Rådmannens vurderinger av tiltaket (Rv.23) i forhold til RPR for barnog unge Nedenfor følger rådmannens gjennomgang av retningslinjen og en redegjørelse for hvordan barn- og unges interesser er blitt ivaretatt i forbindelse med planlegging av Rv. 23 fra Dagslet til Linnes. 3.1.RPR for barn- og unge, Pkt 3c) Ansvarsforhold Kommunen har oppnevnt egen barnetalsperson/barnetalsrepresentant, slik som krevd i pbl 9-1. Barnetalspersonen har sitt arbeidssted på planseksjonen. Stillingen er delt mellom planseksjonen og helsesektoren (miljørettet helsevern). Rådmannen mener barnetalsrepresentanten innfrir på en god måte til kriteriene som fremkommer i veiledningsmaterialet til pbl 9-1, pkt 1, om hvem som bør utpekes til å ivareta barn og unges interesser. 3.2.RPR for barn- og unge, Pkt 4a) Krav til den kommunale planleggingsprosessen Kommunen skal vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. For Rv. 23 er det utarbeidet konsekvensutredning (KU) 2 ganger. Den første fra 2002 ble utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for ny Rv. 23, gjennom Røyken til Lier. Før oppstart av KUen, ble det utarbeidet en verdi- og sårbarhetsanalyse, datert nov (se vedlegg 1 og 2). Verdi- og sårbarhetsanalysen var grunnlag for KUen som ble utarbeidet i Reguleringsplanen som ble vedtatt etter dette ( ), er den som pr. dags dato er gjeldende for Rv. 23 Dagslet - Linnes. Trasèen for vegen ble fastsatt ved vedtak av denne planen. Trasèen for Rv. 23 Dagslet Linnes ble senere innlemmet i kommunedelplanen for nytt hovedvegsystem i ytre Lier. I den forbindelse ble det utarbeidet ny KU i Kommunedelplanen ble vedtatt 20. nov I vedtaket ble det forutsatt at fjelltunnelen skulle forlenges med betongtunnel og krysset på Linnes skulle være planskilt. Vegtrasèen fra Dagslet fram til tunnelpåslaget følger eksisterende reguleringsplan fra Denne delen av vegtrasèen er konsekvensutredet i KUen fra 2007 omfatter de ulike trasèene inn i Lier og til Drammen, etter tunnelinnslaget. KUen fra 2007 er gjennomført i

3 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 3 av 17 samsvar med reglene i plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning, fastsatt planprogram, samt retningslinjer i Statens vegvesens Håndbok 140, konsekvensanalyser, Etter vedtaket av kommunedelplanen har Vegvesenet sett på ulike utforminger av krysset på Linnes i et forprosjekt. Premissene for utforming av kryssområdet på Linnes ble fastsatt i vedtak av forprosjektet i Lier kommunestyre 8. mars Barn- og unges interesser fremstår ikke som eget utredningstema i verdi- og sårbarhetsvurderingen og KU-rapportene, men inngår i temaene for Nærmiljø, friluftsliv, myke trafikanter/sykkeltrafikkens framkommelighet og konsekvenser i anleggsperioden. Utredningene om barn og unges interesser fremkommer derfor noe spredt i de ulike rapportene VERDI- OG SÅRBARHETSVURDERING (1999), Nærmiljø og friluftsliv Før oppstart av KUen i 2002 ble det utarbeidet en verdi- og sårbarhetsanalyse (datert november 1999, se vedlegg 2). I rapporten som omhandler nærmiljø, er det i: Kapittel side 3 omtalt mål fra Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen fastsatt 1. september Kapittel er målene fra gjeldende kommuneplan som er relevante i forhold til nærmiljø gjengitt. Kapittel 2 redegjort for metodene feltregistrering, beregninger og intervjuer I kapittel 3 er registreringene omtalt. Her finnes blant annet omtale av: o alle boligområdene innenfor registreringsområdet (kap 3.1) o offentlige og private servicefunksjoner (kap. 3.2) o lekeområder, grøntstruktur og ferdselslinjer (kap 3.4) o beboernes oppfatning av nærmiljøet (kap 3.6) o barrierevirkning langs riks- og fylkesveger (kap ) o støy og lokal luftforurensning fra vegtrafikk (kap ) Som vedlegg til rapporten ligger det kart som viser registreringer, verdivurderinger og sårbarhetsvurderinger for nærmiljøet innenfor registreringsområdet. I rapporten som omhandler friluftsliv, er det i: Kapittel 1.2 gjengitt nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Kapittel 2 redegjort for metoden I kapittel 3 er registreringene omtalt. Her finnes blant annet omtale av: o Fiske (kap. 3.1) o Fottur (kap. 3.2) o Skitur (kap. 3.3) o Bading/soling (kap. 3.4) o Naturobservasjon (kap. 3.5) o Sykling (kap. 3.6) o Jakt (kap. 3.7)

4 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 4 av 17 o Orientering (kap. 3.8) o Båtutfart (kap. 3.9) o Bærplukking/soppsanking (kap 3.10) Som vedlegg til rapporten ligger det kart som viser registreringer, verdivurderinger og sårbarhetsvurderinger for friluftsliv innenfor registreringsområdet. Med denne verdi- og sårbarhetsanalysen som grunnlag ble det utført en KU i KONSEKVENSUTRENDNING 2002, for gjeldende reguleringsplan for Rv. 23 Linnes Dagslet I rapporten for konsekvensutredningen (datert juni 2002) er det redegjort for omfanget (endringer som den nye vegen gir i forhold til dagens situasjon) og hvilken konsekvens dette omfanget gir for nærmiljøet. Relevante kapitler i forhold til barn og unge er: 5.1 Nærmiljø, 5.2 Friluftsliv 5.10 sykkeltrafikkens fremkommelighet 7. konsekvenser i anleggsperioden NÆRMILJØ (Kap 5.1) I KU-rapporten fra 2002 (s ) tar verdivurderingen for nærmiljø utgangspunkt i hvilken betydning områdene har for dem som bor der. Nærmiljøets verdi fastsettes ut fra områdenes funksjon i forhold til det nærmiljøet de betjener og følgende vurderes: VERDI: - Boligområde - Offentlig og privat service - Ferdselslinjer - Leke- og rekreasjonsarealer - Andre områder som gir området identitet. Videre fremgår det at vegen og trafikken kan påvirke nærmiljøområder som følge av vegens fysiske arealbeslag, oppdeling av enhetlige områder, luftforurensning, støy og vibrasjoner. I tillegg vil en sterkt trafikkert veg medføre barrierer ved at den begrenser forbindelser både fysisk og visuelt mellom områder. Omfanget av vegens barrierevirkning er knyttet til hvorvidt den hindrer eller innskrenker bruken av et område. Tiltakets omfang vurderes opp mot: OMFANG: - Om miljøet i et sammenhengende boligområde forringes som følge av arealbeslag, oppdeling/barrierer og/eller endrede lokalklimatiske forhold - Om uteområder som benyttes til lek og/eller rekreasjon ikke blir fragmentert eller ødelagt som følge av arealbeslag og/eller forringes pga luftforurensning, støv, støy og vibrasjoner - Om grønnstrukturen i nærmiljøet forringes som struktur/helhet - Om grønne korridorer og/eller ferdselslinjer ikke brytes på en slik måte at sammenhengen forringes - Om opplevelsen av karakteristiske områder/elementer i nærmiljøet ikke forringes

5 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 5 av 17 I KU-rapporten (s. 60) er Linnes-området vurdert som: VERDI: - boligområder med godt fysisk miljø og rikelig tilgang til grønne omgivelser. Området har meget god tilgjengelighet (gang/sykkelavstand) til skole og privat service (stor verdi). - Gården Linnes søndre er et landemerke med stor betydning for identiteten til området (stor verdi). - Jordet ved Linnes gård er registrert som vinterlekområde for barn, i tillegg til akebakken ved Sollivegen (stor verdi). - Ferdselslinjene med g/s-veger, boligveier og stier er viktige forbindelseslinjer mellom sentrale nærmiljøfunksjoner og ferdselsårer ut til de større grønne områdene (stor verdi). OMFANG: - Tunnelpåhugget blir (med løsningen i gjeldende reguleringsplan) liggende i vinterlekområdet på jordet nedenfor Linneslia. Lek i dette området ville bli farligere og mer støyutsatt pga. nærheten til vegen. Lekeområdet er så spesielt at det vil bli vanskelig å erstatte. Det finnes andre lekeområder i nærheten, men ikke av denne typen. - Opplevelsen av gården Linnes søndre som identitetsskapende element i nærmiljøet blir stort sett ikke forringet. - Akebakken ved Sollivegen bevares og antas stort sett ikke å bli forringet. - Vegetasjon som blir berørt i nedre del av Linneslia og ved kroksjøen reetableres og grøntstrukturen som helhet blir stort sett ikke forringet - Nye g/s-vegsystemer blir utformet på en god måte, slik at det vil oppleves som lyst, åpent og trygt å krysse under vegen. Sammenhengen mellom nærmiljøfunksjonene blir stort sett ikke endret - Nødvendig med støyskjerming av boliger og skolen. Støyskjermingen kan oppfattes som en viss barriere. Ved skolen vil skjermen danne en viss barriere mellom utearealene ved skolen og Lierelva. KU-rapportens konklusjon for Linnes-området: Vinterlekområdet i underkant av Linneslia endres sterkt og vil trolig i fremtiden ikke være et aktuelt lekeområde pga nærheten til vegen. I området finnes flere helårslekeområder både i overkant av Linneslia og langs Lierelva og Gilhusodden, men disse har imidlertid ikke de samme kvalitetene. Akebakken kan med stor sannsynlighet også i fremtiden ha dagens funksjon. Vegen vil som et fremmedartet element medføre en viss endring av det viktigste identitesskapende elementet i området, gården Linnes søndre, uten at dette forringer områdets identitet. Støytiltakene ved boligene i Linneslia og ved skolen vil gi en viss barrierevirning.(konsekvens Linnes: Liten negativ) I KU-rapporten (s. 60) er Dagslet-området vurdert som: Området er vurdert mest i forhold til boligområdene i Røyken. Kommunegrensen mot Lier ligger langs bekken i Daueruddalen. Her krysser ny Rv.23 i bru over Daueruddalen og tunnelpåslaget ligger i LNF-område, med spredt gårdsbebyggelse. Det er ikke registrert viktige nærområder på Liers side i Dagslet-området. VERDI: - Vurdering av boligfeltene og jordbrukslandskapet i Røyken kommune - G/s-veg, boligveier og stier er viktige forbindelseslinjer mellom sentrale nærmiljøfunksjoner, samt som viktige ferdselsårer ut til de grønne områdene (stor verdi). OMFANG:

6 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 6 av 17 - Ulike påvirkninger for boligfeltene i Røyken kommune - Grønne randsoner inn mot krysset vil bli redusert, men vegetasjon blir reetablert i nytt kryss og i området rundt for å opprettholde dagens grønnstruktur - Ferdselslinjer for gående og syklende er stort sett ivaretatt på en god måte, slik at sammenhengen mellom ulike nærmiljøfunksjoner stort sett ikke svekkes KU-rapportens konklusjon for Dagslet-området: Rapporten konkluderer i forhold til boligområdene i Røyken kommune FRILUFTSLIV (Kap. 5.2) KU-rapporten (s. 66) vurderer temaet for friluftsliv. Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes ut fra forbruk av verdifulle friluftsarealer, oppsplitting av friluftsområder og grønne ferdselsårer, forurensning og fysisk utforming. Det skal gjøres undersøkelser i forhold til fare for grunnvannsenkning og eventuelle konsekvenser av dette for friluftslivet. VERDI: - Er området mye brukt som friluftsformål i dag - Har området et stort mangfold av aktivitetsmuligheter for friluftsliv - Er området godt egnet for enkeltaktiviteter som drives i et visst omfang, og som det regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde samme kvalitet - Fungerer området som en viktig ledelseskorridor mellom eller adkomst til friluftsområder av stor verdi. OMFANG: - Blir friluftslivsaktiviteten endret som følge av arealbeslag, oppdeling, luftforurensning og støy - Blir opplevelseskvaliteter som har betydning for utøvelse av friluftslivsaktiviteter endret, som følge av arealbeslag, oppdeling, luftforurensning og støy - Blir mangfoldet av friluftslivsaktiviteter redusert - Blir grønne korridorer, ferdselslinjer og/eller viktige friluftsområder brutt på en slik måte at sammenhengen forringes eller tilgjengeligheten reduseres. I KU-rapporten (s. 67) er Linnes-området vurdert som: VERDI: - Lierelva og dens kantsone, som har viktige kvaliteter for fiske og kanopadling. Regionalt finnes det få alternative områder av noenlunde samme kvalitet for disse aktivitetene (stor verdi) - Linnesstranda naturreservat er et viktig område for friluftsliv, botanisering og turgåing. Regionalt finnes det få alternative områder av samme kvalitet for fuglekikking (stor verdi). OMFANG: - Trafikkøkningen vil gi noe økning i støy. Opplevelseskvaliteter som har betydning for utøvelse av friluftslivsaktiviteter, vil i liten grad bli redusert. KU-rapportens konklusjon for Linnes-området: Utvidelse og bygging av ny veg ved Linnes vil i liten grad redusere Lierelvas og Linnesstranda naturreservat sin verdi for friluftslivet. (Konsekvens Linnes: Ubetydelig/ingen)

7 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 7 av 17 I KU-rapporten (s. 68) er Dagslet-området vurdert som: VERDI: - Et stort og lite påvirket ravinesystem med frodig skogvegetasjon, som er godt egnet for naturopplevelse. Lokalt finnes det få alternative friluftsområer av noenlunde samme kvalitet og type. Området er lite brukt (middels verdi) - Jordbruksarealer og øvrig løvskog (liten verdi) OMFANG: - Vegtiltaket vil medføre betydelig økt støy i ravinen, langt over støynivåene for bymarker og andre nærområder for friluftsliv. Egnetheten for fotturer og opplevelseskvalitetene i området blir vesentlig redusert. - Tiltaket vil endre omgivelsene og dele opp ravinen på en slik måte at opplevelseskvaliteter som har betydning for utøvelse av friluftsliv blir vesentlig redusert. Egnetheten for fotturer og opplevelseskvalitetene i området blir vesentlig redusert. - Egnetheten for sykkelturer på Drammensbanen, like nord for ravinen, blir noe redusert som følge av støy over grenseverdiene. KU-rapportens konklusjon for Dagslet-området: Anleggelse av veg vil i vesentlig grad redusere kvalitetene til et ravineområde med middels verdi for friluftsliv. Vegen vil gå gjennom velutviklede deler av ravinen som er egnet for fotturer. Området vil bli lite egnet for friluftsliv i fremtiden. (Konsekvens Dagslet: Middels negativ) SYKKELTRAFIKKENS FRAMKOMMELIGHET (Kap. 5.10) I KU-rapporten er sykkelframkommeligheten utredet på s Teamaet knyttes til transportsyklistenes behov, det vil si de som sykler til/fra skole, arbeid m.m. Det planlegges ingen g/s-veger på Liers side av Dauerudbekken, i Dagslet-området. For avlastet veg vil en vesentlig reduksjon av trafikken gi middels positiv konsekvens for sykkeltrafikkens framkommelighet i Dagsletområdet KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN (Kap. 7) I KU-rapporten er konsekvensen for anleggsperioden utredet på s Vurdering av konsekvenser i anleggsperioden bør gjøres ift: - Utslipp til vassdrag og grunn - Sikkerhet - Støy/støv ift nærmiljø, institusjoner, friluftsområder, m.m - Anleggstrafikk ift. skoleveger, mye brukte fotgjengeroverganger, lokaltrafikk, etc. - Konflikt med nærmiljø, friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø, landskapsbilde og landbruk Riggområder og anleggsveier er utredet på s. 127 i KU-rapporten. Det må bygges anleggsveg til anleggsområdene i Daueruddalen. Denne bygges fra Kovestad i nord, med videre tilførsel til Gullaugkleiva og Rv. 23. Bakgrunnen for å velge denne vegen fremfor adkomstveg om Lahell/Hval, har vært kortere transportavstand, bedre vegstandard, flere alternative ruter og mindre belastning på nærmiljøene.

8 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 8 av 17 Avbøtende tiltak i forbindelse med massetransport er sikkerhetstiltak som anleggsgjerder, sikring av høye skjæringer, fyllinger og tunnel/kulvertåpninger, samt informasjon om anleggsarbeidene og anleggstrafkken. Riggområdene vil bli spesielt sikret, med skilt og stengsler KU-RAPPORTENS KONKLUSJON FOR ALTERNATIV 0 (REFERANSEALTERNATIVET) Alternativ 0 (referansealternativet) er en beskrivelse og vurdering av hvordan forholdene på, og langs eksisterende veg vil være i sammenligningsåret (i rapporten 2005), dersom det ikke bygges ny veg. Allerede vedtatte tiltak som vil bli gjennomført uavhengig av ny Rv. 23 Linnes Dagslet, er lagt inn i alternativ 0. s. 59 Nærmiljøet langs eksisterende veg vil få økt støybelastning, som følge av økt trafikk, dersom ny veg ikke bygges. Dette vil trolig gi visuell barrierevirkning som følge av støytiltak, samt økt barrierevirkning og utrygghet i forhold til kryssing av vegen VERDI- OG SÅRBARHETSVURDERING (2003) Som grunnlag for konsekvensutredningen i 2007 ble det også den gangen gjennomført en verdi- og sårbarhetsanalyse, datert november Denne overlapper til dels verdi- og sårbarhetsanalysen fra november 1999, men dekker i større grad planområdet for kommunedelplanen for ytre Lier. I rapportens del som omhandler nærmiljø og friluftsliv er det i: Kapittel 1.2 side 8 omtalt mål fra Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1992). Kapittel 3.4 er undersøkelsesområdet beskrevet med følgende temaer: boligområder, nærmiljøsentra, skoler og barnehager, arealer tilrettelagt for lek og idrett, ferdselslinjer. Friluftsliv, identitetsskapende elementer og næringsvirksomhet. I kapittel 4.3 er vurdering av hvert enkelt delområde presentert. Vedlagt rapporten ligger kart som viser registreringer, verdivurderinger og sårbarhetsvurderinger TEMARAPPORT for nærmiljø og friluftsliv (juni 2007) I forbindelse med KU-arbeidet, ble det utarbeidet en egen fagrapport for nærmiljø og friluftsliv: Temarapport: Nærmiljø og friluftsliv, juni 2007 (vedlegg 2) Kapitler i Temarapporten for nærmiljø og friluftsliv som er relevante for vurdering av barn og unges interesser i planleggingen er: Generelt: Kapittel 2.1. avgrensing av fagområdet Kapittel 2.2 mål og retningslinjer Kapittel 2.3 planprogrammets krav Kapittel 2.4 metode Kapittel 2.5 bakgrunnsmateriale

9 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 9 av 17 Kapittel 2.6 avgrensning av undersøkelsesområde I kapittel 3 Tilstand, verdivurdering og konsekvens er følgende kapitler relevante: Kapittel 3.1 støyvurderinger Kapittel 3.2 undersøkelsesområde Kapittel 3.3 overordnede karakteristiske trekk Kapittel 3.4 referansesituasjonen Kapittel delområde 8, boligbebyggelse langs Husebygata/Smetten Kapittel Delområde 8, varianter av kryssløsninger Kapittel Delområde 9, boligbebyggelse langs Linnesstranda Kapittel Delområde 10, boligområde i Linneslia Kapittel Delområde 11, Sørumlia boligområde Kapittel Delområde 12, Boligområde Gullaug, Gullauglia Kapittel Delområde 19, boligområde på Engersand Kapittel Delområde 20, boligområde på Lahell Kapittel Delomårde 21, Boligområde i Brøholtlia, Dagslet og Torsrud Kapittel Delområde 26, Friområde Fjordparken Kapittel Delområde 27, Friområde på Gilhusodden Kapittel Delområde 28, Lierelva Kapittel Delområde 29, Naturreservat på Linnesstranda Kapittel Delområde 30, Turveg langs gamle Drammensbanen Kapittel Delområde 33, Linnes Søndre Kapittel Delområde 33, varianter av kryssutforming Kapittel 3.6 Konsekvensvurdering av hovedalternativene Kapittel 3.7 Samlet vurdering av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv KONSEKVENSUTRENDNING 2007, kommunedelplan for nytt hovedvegsystem i ytre Lier Planprogram ble lagt ut til høring/offentlig ettersyn i perioden og ble fastsatt av vegdirektoratet KU ble utarbeidet på bakgrunn av fastsatt planprogram, verdi- og sårbarhetsanalyse og de ulike temarapportene. I KU-rapporten (juni 2007) redegjøres det for barn- og unges interesser i følgende kapitler: RPR for barn og unges interesser i planleggingen 5.2 Nærmiljø og friluftsliv 5.9 Myke trafikanter Konsekvenser i anleggsfasen. Kommunedelplan for nytt hovedvegsystem i ytre Lier, alternativ 1a, ble vedtatt av kommunestyret

10 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 10 av NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV I KU-RAPPORTEN 2007 (Kap 5.2) s.168 Utdrag fra planprogrammet, fastsatt oktober 2006: Nærmiljø og friluftsliv handler om bruken av et område. Konsekvensene av et vegtiltak omfatter endring av utearealenes kvalitet på grunn av arealbeslag, endret tilgjengelighet, lokal luftforurensning og støynivå/-tiltak. Omfang og konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv skal vurderes i forhold til om vegtiltaket medfører: arealbeslag eller terrengendringer i verdifulle nærmiljøområder oppdeling eller barrierevirkning som gir redusert framkommelighet i nærmiljøet eller til friluftsområder konsekvenser for barn og unges oppvekstvilkår ved arealbeslag eller annen påvirkning nærføring som medfører utrygghet, støv, støy og luftforurensning*. Temaet nærmiljø og friluftsliv defineres her som opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, friluftsområder, samt byrom og parker. Viktige nærmiljøområder og områder for friluftsliv er registrert på kart i KU-rapporten (vedlegg 2 s. 170). Verdiene av områdene fremkommer på kart s Dagens situasjon og referansesituasjonen er beskrevet i kap og Områder som har stor eller middels betydning for nærmiljø og friluftsliv og som blir berørt av veganlegget er registrert (s ): Husebygata/Smetten, Linnesstranda, Linneslia, Gullauglia, Engersand, Lierelva, Naturreservatet på Linnesstranda, Turveg langs gamle Drammensbanen, Linnes søndre (gårdsbygningene og jordet). Samlet vurdering av konsekvenser i forhold til nærmiljø og friluftsliv fremkommer på s Området ved Linnes: En nærmere beskrivelse av konsekvensene er også gjort på s Støytiltak mot Gullaug skole og boligene i Gullauglia vil gi redusert støy i forhold til referansealternativet. Linnes søndre som identitetsskapende element vil bli noe redusert. Veganlegget vil redusere bruksmuligheten til lek på jordet. Området ved Amtmannsvingen mot Linnes: Egen trasè for gang- og sykkeltrafikk gjennom krysset i Amtmannsvingen og videre østover til Linnes, reduserer vegen som barriere for ferdsel i området. Ved Husebygata Smetten vil støyskjerming og planskilt kryssing for fotgjengere under vegen, samt stenging av direkte utkjøring på rv. 23, gjøre området mer skjermet og tilgjengeligheten for myke trafikanter bedre enn i referansesituasjonen (s. 176). Området langs avlastet veg: Sterkt redusert trafikk langs Røykenvegen vil bedre miljøet for alle boligområdene på strekningen pga. redusert barrierevirkning, forurensning og støy for utearealene (s. 176). Alt. Ia, samlet konsekvens for nærmiljø og friluftsliv: Liten til middels positiv konsekvens (+/++) s Samlet vurdering av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv er gjengitt på s. 181.

11 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 11 av MYKE TRAFIKANTER (kap.5.9) I KU-rapporten fra 2007 er Myke trafikanter utredet på s Dagens og framtidas tilbud for syklister og gående gjennom det aktuelle planområdet beskrives. Konfliktpunktene mellom gang- og sykkelruter og den nye vegen skal belyses. Framtidig tilbud til syklende og gående beskrives ut fra sammenheng og kontinuitet i det fysiske tilbudet, samt brukervennlighet. Trafikksikkerheten for gang- og sykkeltrafikken skal vurderes. Det skal legges spesiell vekt på trafikksikre skoleveger for barn og unge (s. 276). Dagens sykkelruter er beskrevet på s. 276 og er vist på kart, s Konsekvensene er vurdert på s Samlet vurdering for alternativene er på s. 279: - Bedring i forhold til referansealternativet når det gjelder sammenheng og kontinuitet for gjennomgående gang- og sykkelruter, gjelder i hovedsak etablering av manglende lenke fra Amtmannsvingen over jernbanen og bygging av ny gangog sykkelveg langs ny veg fram til Linnes. - Bedring i forhold til referansealternativet når det gjelder forholdene for gående og syklende i kryssområdene, gjelder etablering av planskilte kryssinger for gående og syklende i kryssområdene. Dette gjelder i hovedsak i Amtmannsvingen, der en ikke har planskilte krysninger i dag. - Bedring i forhold til referansealternativet når det gjelder konfliktområder mellom gående/syklende og motorisert trafikk, gjelder i hovedsak avlastet veg mellom Dagslet og Linnes og mellom Amtmannsvingen og Kjellstad. Tiltakene vil bedre situasjonen for myke trafikanter ved kryssing av vegen. Forskjellene i bedømmelsen mellom alternativene har sin årsak i grad av avlastning. Rutene på Tuverudvegen og Sankt Hallvards veg, der en har blandet trafikk, vil få vesentlig redusert biltrafikk i alle vegsystemene. På strekningen fra Dagslet til Linnes vil vegsystem III gi betydelig mindre avlastning enn de andre alternativene KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN (kap ) I KU-rapporten fra 2007 er Konsekvenser for anleggsperioden utredet i Kap (s ) Trafikksikkerhet og trafikkavvikling Der det skal etableres nye veger som krysser eller går langs eksisterende veger, må det foretas trafikkomlegginger. Generelt vil dette omfatte tiltak som planlegges i anleggsfasen, som arbeidsskilting mv. Trafikksikkerhet vil være en del av HMS-planen i denne fasen. Massetransport mv. langs og over trafikkert vegnett vil stedvis kunne gi problemer for trafikkavvikling og trafikksikkerhet hvis ikke transportruter og kryssinger planlegges godt (s. 299). Trafikkavvikling ved bygging i/langs eksisterende veger De fleste vegelementene er vurdert til å kunne bygges uten alvorlige problemer. Omkjøringsveger og beredskap bør imidlertid vurderes i regulerings- og byggefasen (s. 299). Nytt kryss på Linnes

12 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 12 av 17 På Linnes er det relativt god plass, slik at bygging av nytt vegsystem skulle kunne gjennomføres med liten konsekvens for trafikkavvikling og trafikksikkerhet (s. 299). Linnes - Amtmannsvingen Utvidelse av dagens veg til fire kjørefelt medfører at dagens veg må gjøres smalere for å plassere rekkverk mot byggegropen. Hastigheten bør skiltes ned, noe som har liten konsekvens for trafikkavvikling (s. 299). Gullaug skole I anleggsperioden vil bygging av nytt kryss på Linnes gripe inn i barns skoleveger til Gullaug skole. De permanente planskilte kryssingene forutsettes bygget, og gang- og sykkelvegene lagt om som en første anleggsfase, slik at skolevegen ikke kommer i direkte konflikt med byggingen (s. 302). STATENS VEGVESENS KOMMENTAR TIL PUNKTET: Hvordan disse anleggsveiene skal legges om/sikres er enda ikke avklart, dette blir planlagt nærmere i byggeplanleggingen. Da skal det i henhold til rekkefølgebestemmelsene til planen 4.1b) utarbeides en plan for anleggsfasen (anleggsgjennomføring og faseplaner for omlegging og sikringstiltak langs skolevegene). Dette skal gjøres i tett samarbeid med kommunen, skolen og FAU. jmf også planbestemmelsene. Det blir derfor for tidlig å konkludere med at de permanente planskilte kryssingene forutsettes bygget som en første anleggsfase. Anleggstøy Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442, utgitt av Miljøverndepartementet, setter begrensninger for støyende anleggsvirksomhet. Støykravene nattestid skjerpes. Arbeidstid for støyende arbeider må avklares med de lokale myndigheter i forbindelse medutarbeidelse av konkurransegrunnlag (s. 304). Støv Utenfor tettbebyggelse vurderes ulempene med støv som moderate, da det er relativt lite friluftsaktivitet i området i dag. I tettbebyggelse vil støvproblematikken forsterkes i de områdene der det foregår anleggsarbeider. Støvproblemer i anleggsfasen tas hånd om med nødvendige tiltak som vanning m.v. der dette er nødvendig (s. 304). Helse, miljø og sikkerhet Helse, miljø og sikkerhet i anleggsfasen blir ivaretatt etter gjeldende forskrifter (s. 305). Konflikt med miljøet - Nærmiljø og friluftsliv Anleggsperioden vil være en forbigående ulempe for de som bor i nærheten av anlegget grunnet støy, forstyrrelser og begrenset fremkommelighet. En bør i minst mulig grad skape barrierer i anleggsperioden. Skoleveger må sikres spesielt. Informasjon til de som er berørt er viktig (305). Arbeidstid for støyende arbeider må avklares med de lokale myndigheter i forbindelse med utarbeidelse av anbudsdokumentene FORPROSJEKT Kryss på Linnes (2011) Etter vedtaket av kommunedelplanen har Vegvesenet sett på ulike utforminger av krysset på Linnes i et forprosjekt.

13 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 13 av 17 Det ble utredet 4 alternative kryssløsninger og utarbeidet forprosjektrapport som var ute på høring. Forprosjektet belyste konsekvensene for: trafikk, støy, gående og syklende, landbruk, naturmiljø, landskapsbilde, kulturminner og kulturmiljø og kostnader. Etter dialog med formannskapet under høringen ble det utredet enda 3 ulike alternativer. Premissene for utforming av kryssområdet på Linnes ble fastsatt i enstemmig vedtak av forprosjektet i Lier kommunestyre 8. mars 2011: Alternativ 2A med lang tunnel legges til grunn for reguleringsplan for nytt kryss på Linnes. Nødvendig utvidelse av veibredde fra Linnes til Amtmannsvingen, skal skje nord for dagens vei. Alternativ 2A i forprosjektet er samme kryssløsning som utforming 4 i konsekvensutredningen fra 2007 (se s. 179, utforming 4, Linnes, alt Ia, Ib og II) og er løsningen som ligger til grunn for reguleringsplanen som ble utarbeidet i REGULERINGSPLAN (2013) Utdrag fra varsel om oppstart, datert 17. mars 2011: Hva skal reguleres på nytt? Kryssløsningen for nytt kryss med rv. 23 på Linnes, vedtatt i kommunedelplanen for ytre Lier i 2007, er ikke i samsvar med kryssløsningen i reguleringsplanen fra Det må derfor utarbeides ny reguleringsplan for kryssområdet og tilknytningen til eksisterende rv. 23 etter kryssområdet. For resten av strekningen må det gjennomføres en revisjon av den eksisterende planen fra 2003 slik at den tilfredsstiller dagens krav og retningslinjer. For kryssområdet på Dagslet er det ventet endringer som vil kreve ny reguleringsplan. I planmaterialet til revidert plan er det utarbeidet oppdaterte konsekvenser for en rekke fagtema. I følgende dokumenter beskrives konsekvenser som påvirker barn og unge: Fagrapport trafikk (vedlegg 4) Fagrapport støy (vedlegg 5) Fagrapport luftkvalitet (vedlegg 6) Trafikksikkerhetsvurdering rv. 23 Dagslett Linnes (vedlegg 7) Planbeskrivelsen, kap 4.5 Nærmiljø og friluftsliv, inkludert barn og unges interesser (vedlegg 8) Rådmannens vurdering Nærmiljø, friluftsliv og skoleveier Barnetråkkregistreringer Det er gjennomført barnetråkkregistreringer på Gullaug skole i 2012 (se vedlegg 8). I følge barnetalspersonen har flere av barna fått med seg at det er planer om å bygge ny vei i området. Elevene gav uttrykk for at de ønsket trygg skoleveg når vegen bygges, både i anleggsfasen og i etterkant. Områdene som er registrert og utredet i KU 2002 og i 2007 som nærområder og friluftsområder, er sammenfallende med de områdene barna registrerte i barnetråkkregistreringen fra 2012.

14 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 14 av 17 Viktige nærområder som skolens uteområder, Linnesjordet, akebakken (ved Solliveien), Dyno-banen, fugletittertårnet (reservatet), og Gilhusodden er registrert og vurdert i KUrapportene. Uteområde på Gullaug skole Uteområde på Gullaug skole er møtested for barn og unge i skoletid og på fritiden, der de driver med ballspill og annen lek. Det er det leke-og oppholdsområdet med flest registreringer i barnetråkkregistreringen. Ny veg med tilhørende støytiltak vil gi en bedre støysituasjon ved Gullaug skole, enn om vegtiltaket ikke blir bygget. Se vedlegg 10 støykart som viser differansen mellom ny og gammel rv. 23 i De grønne områdene på kartet vil få redusert støy ved å bygge ny rv. 23. Det vil bli utført støyskjermingstiltak for skolen og uteområdene, både ved støykilden og som lokale støyskjermingstiltak. Tiltakene mot støy skal være i henhold til MDs støyretningslinje T1442/2012. Dette ivaretas i reguleringsbestemmelsene 4.1b (plan for ytre miljø) og 4.8. Trygg og trafikksikre skoleveier sikres gjennom nye løsninger for fotgjengerunderganger, ved Gilhusveien (fra Husebygata under Rv. 23 til Smetten), under avlastet vei (eksisterende Rv. 23) og under Linnesstranda, mot skolen. Det legges ikke opp til kryssing av g/s-veger i plan. Skoleveiene blir liggende omtrent liggende som i dag, men oppgradering av kryss og unerganger gjør at de blir tryggere å ferdes på. Linnesjordet og akebakken Linnesjordet blir benyttet som turområde, aking, og annen aktivitet både av skolen og på fritiden. KU-rapportene konkluderer at det ville bli vanskelig å finne erstatningsareal til dette området. Tidligere forslag og vedtak av kryssløsninger ville ført til at Linnesjordet ble redusert og i mindre grad egnet til vinterlek. I nytt forslag til Rv. 23, vil situasjonen i forhold til Linnesjordet og akebakken bli bedre. Forlengelsen av tunnelen i kulvert (300m) og tilbakeføring av masser over tunnelen til nytt jorde, vil sikre dette vinteraktivitetsområdet for barn- og unge også i fremtiden. Området grenser imidlertid til tunnelåpningen, og vil bli berørt i anleggsfasen. I den perioden Linnesjordet ikke kan benyttes til lek, bør det vurderes nærmere om det finnes andre mulige midlertidige erstatningsløsninger i området, under anleggsfasen. Dette vil være en del av planleggingen i neste fase (anleggsfasen). Det er knyttet rekkefølgekrav til utarbeidelse av plan for anleggsfasen ( 4.1.b) og hva den skal inneholde. Det bør tas inn ny bestemmelse om at det også skal sees nærmere på alternativer til områder hvor barn kan drive med vinteraktiviteter i anleggsperioden. For å avbøte støy fra tunnelmunningen og ut på jordet, skal det settes opp støyskjerm over tunnelmunningen (reguleringsbestemmelsenes 4.1b). Trygg adkomst til jordet og akebakken sikres via nytt g/s-vegsystem. Dyno-banen I barnetråkkregistreringen (vedlegg 9) har barna avmerket Dyno-banen (idrettsplass/balløkke) som et sted de liker å være. Dyno-banen ligger utenfor planområdet. Det er g/s-veg langs eksisterende Rv. 23 fram til banen, men vegen må krysses for å komme til banen. Barna har registrert banen som et område de ønsker å gjøre noe med, ved å gjøre det tryggere å krysse veien (dagens Rv. 23).

15 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 15 av 17 Planforslaget legger opp til at g/s-vegsystemet som fører mot Dyno-banen opprettholdes på en god måte. Dersom ny Rv. 23 bygges, vil det bli langt mindre trafikk på avlastet vei. I følge planbeskrivelsen (s. 46 i vedlegg 8) vil det i det videre arbeid med vurdering av tiltak langs avlastet veg, bli vurdert tiltak for å sikre trygge kryssingspunkter for gående og syklende. Fugletittertårnet (reservatet) I følge barnetråkkregistrering og utredningene av aktuelle nærområder, er fugletittertårnet registrert som et attraktivt område å oppholde seg på. Fugletittertårnet ligger utenfor planområdet og støysituasjonen i forhold til ny rv. 23, vil bli tilnærmet uendret (ikke økt støy). Se støysituasjon for nærområdene i vedlegg 12. Her vises differansen mellom dagens rv. 23 og ny rv. 23, med støytiltak. Beregningsår er Adkomst til tårnet er fra Linnestranda og videre ned på en sti/traktorvei. Adkomsten blir ikke berørt at planforslaget. Gilhusodden (badeplass/friområde) I følge barnetråkkregistrering og utredningene av aktuelle nærområder, er badeplassen på Gilhusodden registrert som et attraktivt område. Badeplassen ligger utenfor planområde og støysituasjonen i forhold til ny rv. 23, vil bli tilnærmet uendret (ikke økt støy). Se støysituasjon for nærområdene i vedlegg 12. Adkomst til badeplassen er langs Linnesstranda og videre på privat veg. Adkomsten blir ikke berørt at planforslaget. Nedlagte jernbanelinja (turveg) Opparbeidet som en sammenhengende g/s-veg gjennom hele området fra Røyken til Drammen. En populær turvei, både vinter og sommer. Turvegen ligger utenfor planområdet, men på Dagsletsiden vil ny rv. 23 føre til økt støy i forhold til i dag. Det er derfor foreslått å sette opp støyskjerm på brua over Daueruddalen. Konsekvenser i anleggsperioden Det vil bli konflikter i anleggsperioden i forhold til trafikksikkerhet, trafikkavvikling, støy, støv m.m. KU-rapportene viser til at dette arbeidet må avklares i ulike faser: reguleringsplannivå, anleggsfasen og byggesaksnivå. I reguleringsplanen er dette fulgt opp ved å stille rekkefølgekrav i bestemmelsene om utarbeidelse av plan for anleggsfasen og plan for ytre miljø ( 4.1b). Konklusjon vurdering av konsekvenser for barn og unge I følge retningslinjen og veileder til denne, skal nærområdene som barn og unge benytter registreres i forhold til nåtid, det enkelte uteareal, fremtid og trafikkforhold. Rådmannen mener at en slik kartlegging er tilstrekkelig gjennomført i vedlagte materiale. Rådmannen anser at RPR for barn og unge punkt 4a, om at kommunen skal vurdere konsekvensene for barn- og unge i planbehandlingen, er tilstrekkelig belyst i vedlagte dokumenter. I tillegg er utredningene i forhold til barn og unge hentet ut fra KU-rapportene samlet og nedfelt i dette dokumentet. I tillegg har rådmannen foretatt en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø i det aktuelle utbyggingsområdet.

16 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 16 av RPR for barn- og unge, Pkt 4d) Krav til den kommunale planleggingsprosessen I følge RPR barn og unge, punkt 4d), skal kommunen: organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta. I planprosessen har barnetalspersonen vært høringspart under hele planprosessen. Han har gitt uttalelse i forbindelse med intern høring (nov 2012), gitt uttalelse til oppdaterte støyberegninger (jan 2013), i tillegg til å delta på flere interne møter hvor saken om Rv. 23 ble tatt opp. Det ble gjennomført barnetråkkregistreringer i 2012 på Gullaug skole, der flere av barna hadde fått med seg at det var planer om bygging av ny veg i området. I tillegg har FAU ved Gullaug skole fått saken til høring og rektor ved Gullaug skole har vært i kontakt med barnetalspersonen. Fylkesmannen i Buskerud (FMB) har også fått saken til uttalelse i forbindelse med forhåndshøring og offentlig ettersyn. FMB har det overordnede ansvaret for at RPR barn og unge blir fulgt opp av kommunene i plansaker. I forbindelse med offentlig ettersyn har FMB i sitt brev datert uttalt: Fylkesmannen legger til grunn at planforslaget i tilstrekkelig grad sikrer funksjonelle løsninger for myke trafikanter. Vi viser til Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Et trygt og effektivt gang- og sykkelveinett vil også kunne bidra til mindre behov for bilkjøring. Trygge krysningspunkter for gående og syklende og opprusting av bussholdeplasser er i planbeskrivelsen nevnt som aktuelle tiltak på avlastet vei. Vi ber om det vurderes å innarbeide rekkefølgebestemmelser knyttet til gjennomføring av slike tiltak. Når det gjelder anleggsfasen, forutsetter vi at Vegvesenet i samarbeid med kommunen og kommunens representant for ivaretakelse av barn og unges interesser i plansaker, finner gode løsninger som ivaretar trafikksikkerhet. Dette gjelder blant annet ved anleggstrafikk og omkjøringsveier. Vi ber om at fokus rettes spesielt mot skoleveier og andre områder som er i bruk av barn og unge. Rådmannen mener at planprosessen har vært organisert slik at de synspunkter som gjelder barn- og unge, bør ha kommet tilstrekkelig fram, slik det fremgår av RPR barn og unge punkt 4d) 3.4.RPR for barn- og unge, Pkt 5a) Krav til sikkerhet I RPR barn og unge, punkt 5a) skal: arealer og anlegg som brukes av barn være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare I følge rekkefølgebestemmelser til reguleringsplanen 4.1 b), skal det utarbeides en plan for ytre miljø. Planen skal ivareta viktige miljøtemaer som blant annet forurensning av nærmiljøområder. Støy er ivaretatt gjennom å gjøre MDs støyretningslinje gjeldende i bestemmelsene ( 4.8). Nærområder med for høye støyverdier skal støyskjermes (Gullaug skole, Linnesjordet og jernbanelinja/turvegen) som omtalt ovenfor. I planforslaget er det

17 Dato Vår ref. 2011/1084-/L12/09/GU05 17 av 17 redegjort for hvordan oppgradere kryss og underganger for å sikre skoleveier og myke trafikanter. Under anleggsfasen sikrer rekkefølgebestemmelsene at det utarbeides en plan for anleggsfasen som skal sikre trygg skoleveg ( 4.1b). Rådmannen mener at det skal være redegjort for punkt 5a i RPR barn og unge. 3.5.RPR for barn- og unge, Pkt 5d) Erstatningsareal Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i pkt b, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt. Utbyggingen av ny Rv.23 vil ikke føre til at barn- og unges nærområder går tapt. Linnesjordet vil imidlertid i anleggsperioden ikke være tilgjengelig vinterleksområde. Det bør derfor vurdere om alternative områder i området kan benyttes i anleggsperioden og bestemmelsene bør legge opp til at dette skal vurderes nærmere i planen for anleggsfasen. 4.Rådmannens konklusjon Rådmannen viser til punktene ovenfor og mener at tiltakets konsekvenser for barn og unges interesser i plansaken er vurdert og tilstrekkelig utredet, i forhold til aktuelle punkt i RPR for barn og unge. VEDLEGG: 1. Sammendrag Tema barn og unge i planprosessen fra 1999 til Verdi og sårbarhetsvurderinger for nærmiljø og friluftsliv (1999), KU 2002 (uttrekk), Temarapport Nærmiljø og friluftsliv (juni 2007), KU 2007 (uttrekk), Forprosjekt - kryss Linnes (2011) 3. Verdi og sårbarhetsvurderinger for nærmiljø og friluftsliv (2003) med - Kart som viser verdi- og sårbarhetsvurdering Nærmiljø - Kart som viser verdi- og sårbarhetsvurdering Friluftsliv 4. Fagrapport trafikk Fagrapport støy Fagrapport luftkvalitet Fagrapport trafikksikkerhetsvurderinger Planbeskrivelse Barnetråkkregistreringer Differansekart for år Forslag til reguleringsbestemmelser 12. Støysituasjonen for nærområdene