STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen IKOMM AS en orientering ved daglig leder Morten Rønning. - Prosjekt «Bolig for unge i Gausdal» ved prosjektleder Jo-Inge Sævik. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 44/13 Sak 45/13 Sak 46/13 Sak 47/13 Sak 48/13 Sak 49/13 Sak 50/13 JUSTERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET FOR OVERFØRING AV UBENYTTEDE MIDLER I 2012 SAMT BUDSJETTJUSTERING DESEMBER 2012 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL GAUSDAL KOMMUNE OM MEKKEVERKSTED REGULERINGSPLAN FOR HOLESETRA HYTTEGREND - 2. GANGS BEHANDLING UTBYGGINGSAVTALE I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR HOLESETRA UTBYGGINGSAVTALE MUSPELHEIM I FOLLEBU SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - SUPPLERINGSVALG GUNN AINA SØNSTEBY Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 13/477 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 66/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb JUSTERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET FOR OVERFØRING AV UBENYTTEDE MIDLER I 2012 SAMT BUDSJETTJUSTERING DESEMBER 2012 Vedlegg: 1. Oversikt over ubenyttede investeringsmidler som skal overføres fra 2012 til budsjettet samt midler som må rebudsjetteres jmf Ksak 75/ Oppsett vedrørende kostnadsoverslag, finansiering og gjenværende midler per Gausdal Arena. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at ubenyttede investeringsmidler fra 2012 overføres til 2013 samt at det foretas en rebudsjettering av midler som ble redusert i investeringsbudsjettet i Ksak 75/12 som følge av periodisering mellom årene. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret har hvert år blitt seg forelagt en sak der ubenyttede investeringsmidler (framgår av avlagt regnskap for 2012) fra året før blir lagt inn i budsjettet. Ettersom det i 2012 ble vedtatt en budsjettjustering i desember for å tilpasse budsjettet til den faktiske aktiviteten (periodisering mellom år), må også disse midlene legges inn i budsjettet for Det er lagt ved et eget regneark til saken der begge disse elementene vises og hvilket beløp som dermed foreslås lagt inn i investeringsbudsjettet for Som det framgår av vedlegg 1 til saken foreslås det å legge inn bruk av lån i 2013-budsjettet med kr. Per var det kr i ubrukte lånemidler til investeringer. Det innebærer at nytt låneopptak knyttet til denne saken vil være kr. Gausdal Arena (jmf vedlegg 2). Det er laget et oppsett for Gausdal Arena som viser hvilke utgifter og inntekter som har påløpt prosjektet per 2012 sammenholdt med kostnadsrammen. Når det gjelder spillemidler til dette prosjektet er det i saken anslått at kommunen vil kunne få 12 mill. kr i tilskudd. Etter politisk behandling i Oppland fylkeskommune i vår viser det seg at kommunen per nå har fått avslag på spillemidler vedrørende klubbrom og rehabilitering av eksisterende hall. Årsaken til avslaget er mange søknader og for få midler til utdeling. Dersom kommunen ikke får Side 2 av 32

3 Sak 44/13 gjennomslag ved fornyet søknad vedrørende dette, vil det være en inntektssvikt knyttet til spillemidlene på vel 2,8 mill. kr. Når det gjelder spillemidler til ny hall, har kommunen i år fått tilsagn om 2,8 mill. kr, videre tildeling vil skje kommende år. Som følge av at tilskuddene kommer senere enn først antatt, vil dette i stedet måtte finansieres med lån i påvente av at de resterende spillemidlene utbetales. Når de resterende spillemidlene til ny hall utbetales i 2014 eventuelt også 2015, vil dette medføre mindre låneopptak da. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Innstilling: 1. Investeringsbudsjettet for 2013 økes med kr, herav kr i utlån startlån. 2. De økte investeringene finansieres slik: Beløp i hele tusen kr Bruk av lån utlån startlån Tilbakeført momskompensasjon investering vedr Gausdal Arena, 244 overføring fra drift til inv. redusert budsjett Spillemidler vedrørende Gausdal Arena redusert budsjett Bruk av fond avsatt tilskuddsmidler 2012: Ombygging -442 administrasjonshuset vedr. knutepunkt Langsua Sum Bruk av lån til investeringer Sum finansiering Det godkjennes økt låneopptak til investeringer i 2013 med kr kr. Lånet tas opp som serielån og avdras over 25 år. 4. Budsjettet justeres tilsvarende vedlegg 1 til saken. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 66/13 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 3. Investeringsbudsjettet for 2013 økes med kr, herav kr i utlån startlån. 4. De økte investeringene finansieres slik: Beløp i hele tusen kr Bruk av lån utlån startlån Tilbakeført momskompensasjon investering vedr Gausdal Arena, 244 Side 3 av 32

4 Sak 44/13 overføring fra drift til inv. redusert budsjett Spillemidler vedrørende Gausdal Arena redusert budsjett Bruk av fond avsatt tilskuddsmidler 2012: Ombygging -442 administrasjonshuset vedr. knutepunkt Langsua Sum Bruk av lån til investeringer Sum finansiering Det godkjennes økt låneopptak til investeringer i 2013 med kr kr. Lånet tas opp som serielån og avdras over 25 år. 6. Budsjettet justeres tilsvarende vedlegg 1 til saken. Side 4 av 32

5 Gausdal kommune 5 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/1074 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 45/13 Kommunestyret Saksbehandler: Øivind Nyhus PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Plan for selskapskontroll i Gausdal kommune. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Notat fra revisjonen «Videreføring av selskapskontroll i Eidsiva Energi AS» av med vedlegg. SAMMENDRAG: Plan for selskapskontroll legges fram for vedtak i kommunestyret, som delegerer til kontrollutvalget å prioritere mellom de aktuelle selskapene, om det skal gjennomføres eierskapskontroll og/eller forvaltningsrevisjon og gjøre eventuelle endringer i planperioden. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: I kommuneloven (KL) 77 nr. 5 framgår det at Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Som det videre går fram av forskrift for kontrollutvalg 13, 2. ledd skal kontrollutvalget lage en plan for selskapskontroll. Denne planen skal legges fram for kommunestyret minst en gang i løpet av valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert. Kommunestyret kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen i Gausdal er utsatt i denne perioden ettersom kommunen via kontrollutvalget har deltatt i selskapskontrollen i Eidsiva Energi AS. I mai 2013 var denne rapporten ferdig og nye planer kan legges. I kommunal og fylkeskommunal sektor er det blitt mer og mer vanlig å organisere deler av virksomheten i fristilte selskap. Denne utviklingen har ført til en mer kompleks og fragmentert organisering av den kommunale virksomheten. Dette kan igjen gi styringsmessige utfordringer for kommunestyret. Selv om kommunen organiserer deler av virksomheten i selskapsform, innebærer ikke dette at kommunens kontroll med virksomheten skal bli svekket. Formålet med selskapskontrollen er således å ivareta kommunens kontroll med selskapene. Kontrollutvalget er en viktig del av denne tilsynsfunksjonen. Som kommunestyrets kontrollorgan skal kontrollutvalget utøve sitt arbeid i henhold til kommuneloven og forskrift for kontrollutvalg. Side 5 av 32

6 Sak 45/13 Bestemmelsene om selskapskontroll er utdypet i et eget kapittel kapittel 6 i forskrift om kontrollutvalg. Her framgår det i 14 at selskapskontrollen deles inn i en obligatorisk del som benevnes eierskapskontroll, og en valgfri del som kan omfatte forvaltningsrevisjon; Selskapskontroll Kommuneloven 77 nr. 5 (hjemmel) og 80 (innsynsrett) Forskrift om kontrollutvalg kap. 6 Eierskapskontroll Obligatorisk Kan utføres av: Kontrollutvalgssekretariatet, revisjonen eller andre Forvaltningsrevisjon Frivillig Kan utføres av: Kvalifisert og uavhengig revisor Selskapskontrollen omfatter kommunalt eierskap i: Aksjeselskaper og interkommunale selskaper og samarbeid som er egne rettssubjekter. MEN innsynsretten i 80 kan kun benyttes overfor selskaper som fullt ut direkte eller indirekte er eid av kommuner/fylkeskommuner. Vedlagte plan gir en mer utførlig beskrivelse av hva selskapskontroll innebærer og det vises til denne. Eierskapsforvaltning i Gausdal kommune: I møte sak 77/07 vedtok kommunestyret Plan for selskapskontroll 2007 i Gausdal kommune herunder forvaltningsrevisjon i GLØR IKS. Kommunestyret ba samtidig rådmannen påbegynne arbeidet med strategi for eierskapsforvaltningen i kommunen. Tilsvarende vedtak ble fattet i kommunestyrene i Lillehammer og Øyer På oppdrag fra kontrollutvalgene i de tre kommunene ble det i 2007 gjennomført selskapskontroll av GLØR IKS. I 2010 ble det dessuten på oppdrag fra de tre kontrollutvalgene gjennomført en nærmere undersøkelse av om GLØR iks etterlevde regelverket for offentlige anskaffelser. I påvente av strategi for eierskapsforvaltning/eierskapspolitikk og eierskapsmelding for kommunen, ble det ikke utarbeidet ny plan for selskapskontroll i forrige kommunestyreperiode. I kontrollutvalgets møte foreslo sekretariatet at kontrollutvalget i Lillehammer kommune i samarbeid med kontrollutvalgene i Øyer og Lillehammer kommuner, skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot IKOMM AS. Kontrollutvalget vedtok å utsette et eventuelt forvaltningsrevisjonsprosjekt til det forelå en avklaring om det fremtidige eierskapet i IKOMM AS. Tilsvarende vedtak ble fattet i kontrollutvalgene i Lillehammer og Øyer. Side 6 av 32

7 Sak 45/13 I møte sak 73/10, Eierskapspolitikk for Gausdal kommune, fattet kommunestyret slikt vedtak: 1. Forslag til Eierskapspolitikk for Gausdal kommune vedtas. 2. Eierskapspolitikk for Gausdal kommune legges til grunn for videre arbeid med Eierskapsmeldinger for Gausdal kommune. 3. Formannskapet tillegges funksjon å gi uttalelse til selskapers valgkomiteer som ønsker innspill på aktuelle styrekandidater i selskaper hvor Gausdal kommune har eierskap. 4. Dersom det ikke er mulig å legge fram innkalling til generalforsamling/representantskap for kommunestyret skal innkallingen i stedet legges fram for formannskapet. I sak 42/13 den behandlet kommunestyret rapporten om selskapskontroll i Eidsiva Energi AS. Vedtakets punkt 4 lyder således: «Kommunestyret ber rådmannen utarbeide årlige eierskapsmeldinger til kommunestyret, jf. revisjonsrapportens anbefaling.» Kontrollutvalget behandlet forslag til plan for selskapskontroll i sak 018/13 den og vedtok følgende: 1. Kontrollutvalget ønsker en eventuell videreføring av selskapskontroll i Eidsiva Energi AS rettet mot temaet roller og habilitet. Revisjonen oppsummerer i et notat som blir framlagt på neste møte. 2. Sekretariatet innhenter ytterligere opplysninger til neste møte om selskapene a. IKOMM AS b. Gausdal Eiendom AS c. Gausdal Næringstorg AS d. Lillehammer Kunnskapspark AS e. Lipro AS Ifølge formannskapets sak 56/13 den er aksjene i Gausdal Eiendom AS vedtatt solgt og derfor er ikke dette selskapet tatt med i det videre arbeidet med saken. VURDERING: Sekretariatet mener kontrollutvalget ved sin mulighet for selskapskontroll bør være en pådriver og bidragsyter for en aktiv eierskapsforvaltning i Gausdal kommune. Den delen av selskapskontrollen som kalles eierskapskontroll, er obligatorisk. Dette kan gjennomføres overfor det enkelte selskap eller samlet overfor flere selskap. Kommunens struktur på eierskapsforvaltningen og bl.a. rådmannens oppfølging av vedtaket i kommunestyrets sak 42/13, punkt 4, vil være med å påvirke omfanget og vinklingen av eierskapskontroller. Den obligatoriske eierskapskontroll vil bli fokusert, men det foreslås at kommunestyret overlater til kontrollutvalget å velge om det er mest hensiktsmessig med eierskapskontroll eller forvaltningsrevisjon eller en kombinasjon av disse. Ofte vil en forvaltningsrevisjon ha med seg elementer fra eierskapskontroll særlig i innledningen til en slik undersøkelse noe som vil kunne gi svar på om kommunens eierskapsforvaltning og rutiner i den forbindelse er på plass. Side 7 av 32

8 Sak 45/13 I henhold til kontrollutvalgets vedtak den har sekretariatet innhentet noen ytterligere overordnede opplysninger om noen aktuelle selskaper og foretatt en enkel vurdering av de utvalgte selskapene. Ettersom Gausdal kommune ikke har utarbeidet eiermelding er det gjengitt vurderinger om de aktuelle selskapene i eiermeldingen i Lillehammer kommune. Dette er innarbeidet i vedlagte plan. Det er foreslått momenter som kan belyses i en selskapskontroll, men det er nødvendig at kontrollutvalget senere i prosessen vurderer en foranalyse for å belyse endelig vinkling av hovedprosjektet særlig i forbindelse med eventuelle forvaltningsrevisjoner. Først og fremst bør det nå tas stilling til om og hvordan en videreføring av selskapskontrollen i Eidsiva Energi AS ønskes gjennomført jf. tidligere vedtak i kontrollutvalget den I forrige selskapskontroll i Eidsiva revisjonsrapporten ble behandlet av kommunestyret var følgende tema belyst: a) Hvilke mål og strategier har eierne satt for sitt engasjement i Eidsiva? b) Ivaretar generalforsamlingen, bedriftsforsamlingen og konsernstyret sine oppgaver i henhold til lovverket? I forbindelse med kontrollutvalgets behandling av foreløpig plan for selskapskontroll i sitt møte hadde revisjonen laget et notat der det ble henvist til de fem temaene fra foranalysen fra februar 2012 som ikke var omfattet av den nylig gjennomførte selskapskontrollen. - Har styret sørget for å etablere tilstrekkelig styringssystemer? - Hvordan praktiseres reglene for habilitet og rollekonflikter? - Vurdering av økonomi og resultater. - Har konsernet etablert rutiner for etterlevelse av lover og regelverk? - Hvordan forvalter selskapet sin regionale samfunnsrolle? Kontrollutvalget i Gausdal kommune vedtok som kjent at det «ønsker en eventuell videreføring av selskapskontroll i Eidsiva Energi AS rettet mot temaet roller og habilitet». Tilsvarende vedtak og/eller signaler på at de ønsker å videreføre selskapskontrollen i Eidsiva Energi AS er gitt av de øvrige 6 aktuelle kontrollutvalgene. Temaet roller og habilitet var det temaet som utpekte seg som mest naturlig å videreføre i en ny selskapskontroll. Via dette temaet er det dessuten mulig å komme innom noen av de tema som flere kontrollutvalg mente i for liten grad framkom i den nylig behandlede revisjonsrapporten. I revisjonens tidligere foranalyse var det skissert følgende problemstillinger knyttet til temaet habilitet og rollekonflikter; Hvilke intern regler og rutiner er fastsatt for å ivareta reglene for habilitet? Er de interne reglene i henhold til lovverk og anbefalinger? Kartlegging av konsernledelsen og styre med hensyn til eventuelle dobbeltroller? Fungerer dette/følges regler og rutiner i praksis? Hvordan følges habilitetsproblematikken opp i de ulike selskapsorganer? I notatet fra revisjonen av og vedleggene til dette viser revisjonen til at de har vurdert og/eller innhentet opplysninger som omhandler de tre første av ovennevnte problemstillinger. Side 8 av 32

9 Sak 45/13 Det er ikke gjort ytterligere undersøkelser vedrørende de to siste kulepunktene. Derfor anbefaler revisjonen at det gjøres undersøkelser som i hovedsak retter seg mot hvordan regelverket etterleves i praksis. Etter at kontrollutvalget/kommunestyret har tatt stilling til om man ønsker å gå inn for/prioritere selskapskontroll i Eidsiva Energi AS, vil kontrollutvalget så snart som mulig vedta endelig innhold, omfang og framdrift i kontrollen - i samarbeid med de øvrige kontrollutvalgene og revisjonen. Dette inkluderer bl.a. kostnadsfordelingen mellom kontrollutvalgene. Revisjonen antyder i sitt notat at selskapskontrollen vil koste ca. kr ,-. Sekretariatet antar at kostnadene vil bli fordelt iht. eierandel slik som ved forrige selskapskontroll i selskapet, dvs. at Gausdal kommunes andel vil utgjøre i overkant av kr ,-. Dvs. ca. 25 timer med dagens timepriser i revisjonen. Kontrollutvalgets utgangspunkt er dagens timer som er avsatt til selskapskontroll i oppdragsavtalen med revisjonen (70 timer) noe som betyr at det ikke er midler til å bestille prosjekter alene årlig. Gjennomføringen av selskapskontroll særlig forvaltningsrevisjon - betinger derfor i praksis at det samarbeides med andre eiere. Det antas at eierskapskontroll som oftest kan gjennomføres med mindre ressurser enn forvaltningsrevisjon. Midler avsatt til selskapskontroll kan dessuten ses i sammenheng med midler avsatt til ordinær forvaltningsrevisjon og mindre undersøkelser (til sammen 335 timer). Sekretariatet mener det bør være tilstrekkelig at plan for selskapskontroll kun utarbeides en gang i planperioden og at planperioden følger valgperioden. En slik planperiode betinger imidlertid årlige revurderinger av planen. Kommunestyret bør delegere til kontrollutvalget myndighet til å foreta denne revurderingen og eventuelle endringer i planen i løpet av planperioden. Endringer vil bli rapportert til kommunestyret via kontrollutvalgets årsrapport. Kommunestyret vil uansett til enhver tid ha instruksjonsmyndighet overfor kontrollutvalget hvis det er noe det ønsker utført. 15 i forskrift for kontrollutvalg pålegger kontrollutvalget å rapportere til kommunestyret hvilke kontroller som er gjennomført samt om resultatene av disse. Revisjonsrapporter sendes derfor videre til behandling i kommunestyret. Hvis endringer medfører behov for økte økonomiske bevilgninger, må dette tas opp med kommunestyret. Sekretariatet foreslår at det gjøres følgende vedtak: Kontrollutvalget legger saken fram for kommunestyret med følgende INNSTILLING: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for Gausdal kommune for Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta prioritering mellom følgende selskaper med sikte på gjennomføring av eierskapskontroll og/eller forvaltningsrevisjon i ; a. Eidsiva Energi AS tema roller og habilitet b. Ikomm AS vurderes utsatt inntil egenregispørsmålet er nærmere avklart c. Gausdal Næringstorg AS d. Lillehammer Kunnskapspark AS Side 9 av 32

10 Sak 45/13 e. Lipro AS 3. Kontrollutvalget gis myndighet til selv å vurdere om det skal utføres eierskapskontroll og/eller forvaltningsrevisjon. 4. Kontrollutvalget gis myndighet til å revurdere plan for selskapskontroll årlig og foreta eventuelle endringer. 5. Rapporter fra gjennomførte selskapskontroller legges fram løpende for kommunestyret. Kontrollutvalget behandlet saken på møtet den saknr. 021/13: Møtebehandling: Kontrollutvalget fattet følgende enstemmige VEDTAK: 1. Kontrollutvalget har blitt forelagt revisjonens forarbeid og vedtar at videreføring av selskapskontrollen i Eidsiva Energi AS innen temaet roller og habilitet kan igangsettes så snart som mulig etter at kommunestyret har gitt sin tilslutning. Revisjonen tar med seg innspill som framkom i møtet den og legger fram en prosjektplan på neste møte i kontrollutvalget. 2. Kostnader til revisjonens forarbeid og eventuell videreføring av selskapskontroll i Eidsiva Energi AS belastes det enkelte kontrollutvalg i henhold til samme fordelingsnøkkel som ble benyttet mellom deltakerne i den nylig gjennomførte selskapskontrollen. 3. Kontrollutvalget forutsetter at de øvrige aktuelle kommunene/fylkeskommunene også vedtar videreføring av selskapskontrollen i Eidsiva Energi AS. 4. Kontrollutvalget bestiller en foranalyse for å avdekke aktuelle tema for forvaltningsrevisjon knyttet til gjennomføring av selskapskontroll i Ikomm AS. Vedtaket forutsetter likelydende vedtak i Lillehammer og Øyer kontrollutvalg. Kontrollutvalget foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1) Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for Gausdal kommune for ) Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta prioritering mellom følgende selskaper med sikte på gjennomføring av selskapskontroll i ; a. Eidsiva Energi AS tema roller og habilitet b. Ikomm AS c. Gausdal Næringstorg AS d. Lillehammer Kunnskapspark AS e. Lipro AS 3) Kontrollutvalget gis myndighet til selv å vurdere om det skal utføres eierskapskontroll og/eller forvaltningsrevisjon. 4) Kontrollutvalget gis myndighet til å revurdere plan for selskapskontroll årlig og foreta eventuelle endringer. 5) Rapporter fra gjennomførte selskapskontroller legges fram løpende for kommunestyret. Side 10 av 32

11 Gausdal kommune 11 Ark.: C11 Arkivsaksnr.: 13/508 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 59/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren OM MEKKEVERKSTED Vedlegg: 1. Graff bygg consult AS om «Olstadbygget» vurdering av eventuell bruksendring 2. Graff bygg consult AS om «Olstadbygget» overordnet branntekninsk vurdering Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Sammendrag: Rådmannen foreslår at Gausdal kommune pr nå ikke arbeider videre med denne saken. På grunn av omstilling som følge av reduserte økonomiske rammer vil ikke rådmannen tilrå at det blir opprettet et nytt tilbud av denne art. Gausdal kommune bør holde fokus på den omfattende innsatsen vi har knyttet til forebyggende, holdningsskapende arbeidet og allerede etablerte tilbud og tiltak for barn og unge. Bakgrunn for saken: I forbindelse med behandling av strategiplan med årsbudsjett 2013 vedtok Gausdal kommunestyre følgende: «Kommunestyret ber rådmannen utrede muligheten for et aktivitetstilbud for ungdom, - type «mekkeverksted». Utredningen skal inneholde alternative lokaliseringsmuligheter og kostnader knyttet til investeringer og drift. Ungdomsrådet brukes som referansegruppe i utredningen. Saken legges fram for formannskapet og kommunestyret innen september 2013.» Saksopplysninger: For å utrede saken har det vært en tverrfaglig, kommunal arbeidsgruppe i sving. Tuva Eiklid, leder for arbeidsgruppen Marie Lovise Steffens, SLT koordinator SLT = Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. Karin Bjørnødegaard, daglig leder frivilligsentralen Øyvind Selnes, ungdomskonsulent Side 11 av 32

12 Sak 46/13 Her følger noen innspill fra arbeidsgruppen: Behovet i Gausdal: Det er grunn til å tro at et mekkeverksted i Gausdal vil kunne være et positivt, nytt aktivitetstilbud for ungdom som ikke er opptatt av idrett og andre «vanlige fritidsaktiviteter». Som ressurspersoner i tilbudet kan en bruke frivillige som er interessert i å mekke bil, og som har noe å bidra med til ungdom som trenger voksenkontakt og gode forbilder. Det er viktig at et mekkeverksted er plassert sentralt i bygda, som Segalstad bru eller Forset (fordi ungdomskolen er der). Arbeidsgruppen har innhentet erfaringer fra Ringebu kommune, som har hatt mekkeverksted i noen år: I Ringebu er det medlemmer i aldersgruppa år Det er vel så mange jenter som er med og «henger» på mekkeverkstedet, så det er tydelig at det også er en sosial arena for flere enn «mekkegutta». Alle som bruker verkstedet i Ringebu får opplæring, og det er strenge ordensregler Ungdommene har ansvaret for å vaske og holde det i orden. Organisering og åpningstid: I Ringebu kan brukerne når som helst på døgnet hente nøkkel på den døgnåpne Statoil-stasjonen i nærheten. Personen som kvitterer ut nøkkelen er ansvarlig for lokalene inntil de blir låst igjen og nøkkel levert tilbake. Dette har gjennom flere år vist seg å være en god praksis som har ansvarliggjort brukerne. I Ringebu er det også et driftsstyre for virksomheten, og det består av voksne bilinteresserte. Det er ikke noen øvre eller nedre aldersgrense for deltakerne ellers. Mekkeverkstedet blir brukt fast av ungdomsskolen i Ringebu. Lærere tar med seg enkeltelever som trenger alternativ til ordinær opplæring. Der mekker de på sykler, mopeder og andre små kjøretøy. Mekkeverksted i Gausdal, vurdering av tilbudets innhold: Formål: Målet med mekkeverksted er å ha et sted for bilinteresserte der de kan få benytte oppvarmede lokaler til bruk for oppussing og enklere reparasjoner på egen moped, bil eller annet. Krav til utstyr: Fast utstyr /tyngre verktøy som bør være tilgjengelig: Halvautomatisk dekkgass- sveiseapparat (myntautomat) 3 tonns heve- bukk for oppheising av bil som muliggjør reparasjoner under bil Varmtvannssteamer for rengjøring av lokalet, biler og utstyr. Benkesliper Solide arbeidsbenker Retur-fat for oppsamling av brukt motorolje Verkstedet bør baseres på at småverktøy som fastnøkler, tenger, skrutrekkere og eventuelt spesialverktøy osv. holdes av den enkelte bruker. Erfaringene fra mekkeverksted i Ringebu kommune viser at disse tingene lett forsvinner. Side 12 av 32

13 Sak 46/13 Økonomi Arbeidsgruppa anbefaler at kommunen har hovedansvaret for et mekkeverksted. Årlige kostnader for Ringebu kommune i tillegg til medlemsavgiften er oppgitt til kr ,- pr. år. For å få tilgang til verkstedet, må brukerne betale en kontingent på kr. 250,- pr. halvår. For langtidsplass betaler brukerne kr 100. pr. mnd for å ha bil stående inne i hallen. Inntektene bruker driftsstyret til innkjøp av verktøy og utstyr. Lokalisering og lokaler Det er viktig å ta hensyn til hvor ungdommene er og oppholder seg i dag. Hvor møtes de? Og hvor kan et mekkeverksted lokaliseres for å rekruttere flest mulig ungdom? En bør også tenke på synlighet for å motvirke uønsket aktivitet. Arbeidsgruppa har vurdert tre mulige lokaler som kan være egnet til et mekkeverksted. Verkstedlokalene ved Gausdal Arena («Olstadbygget») Lokalene er ved hovedinngangen til Gausdal Arena. Gausdal kommune eier bygget i dag. Egen byggeteknisk rapport er utarbeidet av Graff Bygg Consult AS. Se vedlegg. Bygget er i utgangspunktet tenkt revet, pga. plassering tett inntil Gausdal arena. Driftsmessig kan nærheten til Gausdal Arena og den øvrige ungdomsaktiviteten der, være positiv. Problemet i forhold til dette bygget er at del ligger så nært inntil Gausdal Arena, og at det er slik utformet at det trekker ned helhetsinntrykket av det fine nybygget. Arbeidsgruppens konklusjon er at lokalene er meget godt egnet, men peker på at tiltaket krever meget strenge krav til orden utenfor bygget. Underetasjen på Statoil i Forset Dette er i dag verkstedlokaler der man i prinsippet kan flytte rett inn. Lokalet er for øyeblikket lagt ut for salg (april 2013), slik at forholdene er litt usikre. Hvilke planer har evt. ny eier for lokalet? Bør kommunen kjøpe lokalene? Arbeidsgruppens konklusjon: Meget godt egnet, men stor usikkerhet knyttet til realismen i alternativet. «Pretre lageret» Lokalene ligger ved brannstasjonen, og eies av kommunen. Kommunen har i dag hjelpemiddelsentralen der, og leier ut plass til Statens naturoppsyn (SNO) og Q-meieriet. En evt ombygging av den ene halvdelen til mekkeverksted vil medføre betydelige ekstrakostnader for å oppgradere til dagens byggetekniske krav. Lageret er i utgangspunktet et tomt skall. Arbeidsgruppens konklusjon: En fremtid som mekkeverksted i disse lokalene byr på vesentlige kostnader til oppgradering. Anbefaling fra arbeidsgruppen: Arbeidsgruppa har konkludert med at forholdene ligger best til rette i verkstedet ved Gausdal Arena. Både sett i forhold til plassering og økonomi ved oppgradering og drift. Side 13 av 32

14 Sak 46/13 Andre alternativer i kommunens egen bygningsmasse er vanskelig å se for seg. Dersom kommunen velger å etablere «mekke-klubb» i leide lokaler, må det annonseres/avholdes anbudskonkurranse. Dersom kommunen ser for seg å kunne inngå avtale om lokaler, slik de står i dag, uten vesentlige ombygginger eller tilpassinger, kan leieavtale etableres på bakgrunn av en enkel annonsering. Dersom man derimot ser for seg at utleier må bygge om et lokale etter kommunens anvisning, beveger man seg i retning av en bygge- og anleggskontrakt, og Lov om offentlig anskaffelser gjøres gjeldende. Dette medfører at det må avholdes en ordinær anbudsrunde, forutsatt at det er kommunen som er avtalepart. I dette tilfellet synes det naturlig å forsøke leie lokaler «as is», og dermed kunne ha bare en enkel annonsering. Ungdomsrådet: Som en del av arbeidsgruppens arbeid har ungdomsrådet vært involvert. Ungdomskonsulent Øyvind Selnes formidler dette fra ungdomsrådet: Ønske om et mekkeverksted har ved jevne mellomrom kommet opp som tema i ungdomsrådet. At muligheten nå blir utredet synes de er bra og Gausdal ungdomsråd stiller seg udelt positive til mekkeverksted. For å få litt mer innsikt, besluttet de å ta en tur til Ringebu mekkeverksted den 18. mars 2013, der de fikk en befaring og informasjon av Helge Kvernes, en av ildsjelene bak tilbudet i Ringebu. Ungdomsrådet har noe penger på fond og besluttet og støtte et eventuelt mekkeverksted med kr til innkjøp av løftebukk. Ungdomsrådet har blitt informert om aktuelle lokasjoner og stiller seg åpent til dette, men presiserer at det bør ligge sentralt Vurdering: Arbeidsgruppen har levert et innspill i saken. De ble ikke helt ferdige med sitt arbeid, men for at saken skal bli lagt fram innen fristen, har rådmannen vurdert det slik at det foreligger et godt nok grunnlag for at kommunestyret skal kunne ta stilling til om, og eventuelt hvordan, det skal arbeides videre med saken. For rådmannen blir spørsmålet om vi i den fasen vi er i skal opprette et nytt tilbud som pådrar oss nye utgifter til ombygging og årlige driftskostnader. Det er ikke snakk om store summer i det store og det hele, men i og med at vi skal ned i drift, så er spørsmålene planområdene nå arbeider med hvilke tiltak og tilbud som kan reduseres eller tas bort. Med nye tilbud forsterkes utfordringene planområdene har. Arbeidsgruppen har ikke beregnet økonomien i prosjektet, men pekt på noen element. Selv om ikke dette er et kvalitetssikret regnestykke kan en ta utgangspunkt i disse elementene ved at kommunen skal drive tilbudet: - Opprusting av bygg, jfr bygg- og brannforskrifter - Innkjøp av fast utstyr /tyngre verktøy - Faste løpende utgifter som strøm og vann - Arbeidstid til organisering, koordinering og oppfølging Side 14 av 32

15 Sak 46/13 Inntektssiden: Selv om vi kan ta høyde for at brukerne av tilbudet skal betale litt for det, slik Ringebu har gjort det, så kan ikke summene være så høye at et slikt lavterskeltilbud blir opplevd som for dyrt for brukerne. I juni 2013 ble mekkeverksted-saken drøftet i lederforum (møteplass for rådmannen og enhetslederne). Møtet var samstemte i konklusjonen om ikke å prioritere opprettelsen av et mekkeverksted nå, fordi det kan gå utover andre etablerte tilbud som idrett, kulturskole, bibliotek, ungdomsklubb, regionale tilbud som UFO og det generelle forebyggende og holdningsskapende arbeidet blant barn og ungdom. Et annet element vi spiller inn er at Gausdal Arena er fortsatt «nytt» og har mange aktiviteter og tilbud. Vi bør se på bruken og utviklingen av den møteplassen før vi etablerer noe nytt. Om «Olstad bygget» Arbeidsgruppen peker på verkstedet utenfor Gausdal arena («Olstad bygget») som den aktuelle løsningen om vi skal bruke kommunal bygningsmasse til formålet. Gausdal videregående skole ved Lisbeth Bodin uttaler at de ikke ønsker mekkeverksted plassert der, og uttaler at «(.) det kan ikke ligge tett opp til hovedinngangen, med bilkjøring, mopeder osv. Her ferdes mange små unger og det skal være bilfritt område.(.)» Det ligger i planene at dette bygget skal rives. I sak 4/10 i kommunestyret ble det i forbindelse med innløsning av Olstad-eiendommen bevilget kr til sanering av bygningen. Således ligger det i saken at verkstedet skulle rives i forbindelse med byggingen av Gausdal Arena. Det var imidlertid glemt å ta med budsjett til dokumentavgift i forbindelse med innløsningen av eiendommen. Bevilgningen på kr ble derfor benyttet til betaling av dokumentavgift. Det ble i vinter innhentet tilbud på riving av bygget. Dette beløper seg til ca I tillegg kommer oppfylling og planering etter fjerning av fundamenter samt frakobling av strøm og VA ledninger. Total rivekostnad antas å ligge mellom Ideelt sett burde bygget vært revet i forbindelse med istandsetting av uteområdet. Med vedtaket om utredning av mekkeverksted ble videre arbeid med rivingssaken utsatt. Hvis det blir vedtatt å ikke etablere mekkeverksted i «Olstad bygget» så bør bygget rives før vinteren. Midlene til dette kan tas / omdisponeres i forbindelse med tertialrapport 2 i Alternativ til mekkeverksted i kommunal regi: Om kommunestyret likevel ønsker å prioritere mekke-verksted kan en se for seg at et alternativ til at kommunen etablerer og driver mekkeverksted i eide eller leide lokaler, kan kommunen gir et årlig tilskudd på kr til en frivillig organisasjon/aktør for at de kan etablere tilbudet mekkeverksted. Det kan inngås en partnerskapsavtale på 3 år som sier noe om tilbudet og andre forhold som er relevante. Disse utgiftene må også dekkes inn, så kommunestyret må avgjøre hvilket planområde som skal ta dem. Øvrig finansieringsmuligheter - Kulturmidler Side 15 av 32

16 Sak 46/13 - Disposisjonsfond tilsvarende det beløp som avviklingsoppgjøret Gausdal A-senter. Dette ble vedtatt i kommunestyrets behandling av tertialrapporten i oktober 2012: «Midler tilsvarende avviklingsoppgjør for Gausdal A-senter as på ,- tas fra kapitalfondet og avsettes til fond for rusforebyggende tiltak, jfr rusmiddelpolitikk handlingsplan.» Midler avsatt i investeringsregnskapet er kun tillatt brukt til investering. Det utelukker å bruke de til drift. - Formannskapets tilleggsbevilgningspost. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommune arbeider ikke videre med å etablere mekkeverksted. 2. «Olstad bygget» rives. Finansiering: Omdisponering av midler i tertialrapport Formannskapet behandlet saken, saksnr. 59/13 den Behandling: Odd Steinar Bækken, Bygdalista fremmet dette forslaget: Gausdal kommune arbeider videre med utredning av mekkeverksted, med frivillige lag og organisasjoner som støttespillere. Som innstillingen. Votering: Punkt 1: 4 stemte for innstillingen, 3 stemte for forslaget til Odd Steinar Bækken Punkt 2: enstemmig tiltrådt. Innstilling: Gausdal kommune arbeider ikke videre med å etablere mekkeverksted. «Olstad bygget» rives. Finansiering: Omdisponering av midler i tertialrapport Side 16 av 32

17 Gausdal kommune 17 Ark.: L Arkivsaksnr.: 11/1183 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 41/13 Planutvalget /13 Kommunestyret Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud REGULERINGSPLAN FOR HOLESETRA HYTTEGREND - 2. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart M 1:2500, datert Reguleringsbestemmelser, sist revidert Planbeskrivelse SAMMENDRAG: Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for nye hytter i tråd med kommunedelplanen for Nyseterkjølen og kjølen i Svatsum, vedtatt Områdene som reguleres er i delplanen benevnt med F3-a (10 hytter), F3-b (45 hytter) og F3-c (25 hytter), samt en fortetting i eksisterende hyttefelt, E2 (5 hytter). Forslag til reguleringsplan for Holeseter hyttegrend med bestemmelser foreslås lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. NYTT SAMMENDRAG: Regionale eller statlige planmyndigheter har ikke frammet innsigelse mot reguleringsplanen. Etablerte hytteeiere har sterke innvendinger mot fortetting i området. Grunneieren hvor disse 5 fortettingstomtene ligger, har kommet med en henvendelse med ønske om at disse blir tatt ut av planen før sluttbehandling. Etter administrasjonens vurdering vil 80 nye tomter innen planområdet gi et tilstrekkelig tomtetilbud. Dette sett i forhold til dagens utbyggingstakt i sammenlignbare områder. De 5 tomtene kan derfor tas ut av planen uten at hovedintensjonen med planen endres. Plankartet endres i samsvar med ønsket fra grunneier og Holeseter hyttegrend. Reguleringsplanen med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser anbefales godkjent. SAKSOPPLYSNINGER: Forslag til reguleringsplan for HOLESETER HYTTEGREND fremmes for 1. gangs behandling i planutvalget. Forslaget fremmes av Areal+ på vegne av 5 grunneiere. Hensikten Side 17 av 32

18 Sak 47/13 med planarbeidet er å legge til rette for fritidsbebyggelse i samsvar med kommunedelplanen for Nyseterkjølen og kjølen i Svatsum, vedtatt Gjeldene bestemmelser om regulering. Reguleringsplaner behandles etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven av 2008 kapitel 12. Det er opptil kommunestyret som øverste planmyndighet i kommunen, å avgjøre hvilke områder som skal reguleres og til hvilket formål områdene skal legges ut til. I henhold til 12-4 er endelig vedtatt reguleringsplan bindende med hensyn til arealbruken. Overordna planstatus. Kommunedelplanen for Nyseterkjølen og kjølen i Svatsum med bestemmelser ble vedtatt den Kommunedelplanen med de juridisk bindende bestemmelsene fastlegger rammene for reguleringsarbeidet. Gjeldende regulering. Deler av arealet det fremmes regulering for ligger innenfor gjeldende reguleringsplan for «Deler av teig 87/4, teig 87/1, Solhaug seter 87/28 og deler av Holeseter» vedtatt Foreliggende forslag til reguleringsplan for Holeseter hyttegrend vil erstatte denne. Planprosessen. Det ble varslet oppstart av reguleringsarbeidet med skriftlig varsel til regionale planmyndigheter og andre berørte parter , og med annonse i lokalavisen GD Planarbeidet ble vurdert til ikke å utløse krav om konsekvensutredning, da administrasjonen mener virkningene er tilfredsstillende vurdert i overordnet plan. Planavgrensningen er senere endret noe jf. sak/dok nr. 11/ referert i planutvalget og jf. sak/dok nr. 11/ , referert i planutvalget Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune befarte området den Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner eller kulturminner fra nyere tid i området. Plandokumentene ble lagt fram i regionalt planforum , jf. sak/dok nr. 11/ For innspill og kommentarer til varsel om oppstart vises det til kapitel 4 i planbeskrivelsen. Beskrivelse av planforslaget. Planområdet er på ca.760 daa og ligger på Holesetra/Lonhaugen, og omhandler områdene som i delplanen for Nyseterkjølen og kjølen i Svatsum er benevnt med F3-a (10 hytter), F3-b (45 hytter) og F3-c (25 hytter), samt en fortetting i eksisterende hyttefelt, E2 (5 hytter). Hytter i parentes angir antall nye tomter, i tillegg er det 16 bebygde eksisterende tomter innenfor planområdet. Tomtestørrelsen er fra 1,2 2,5 daa og de er tenkt som selveiertomter. Hyttene vil bli såkalt «lavstandard» uten innlagt vann og strøm. For nærmere beskrivelse av planforslaget vises det til vedlagte planbeskrivelse og plankart. Side 18 av 32

19 Sak 47/13 VURDERING: Administrasjonen har gått igjennom foreliggende planforslag og de merknader som har kommet inn i forbindelse med oppstarten av planarbeidet. Gausdal kommune mottok i mai 2012 forslag til reguleringsplan, administrasjonen gikk gjennom forslaget og kom med noen innspill til endringer til plankartet og bestemmelsene. I februar 2013 mottar kommunen et revidert forslag fra forslagstiller. I dette forslaget er en veg fjernet og to nye lagt til, og som følge av dette er noen av tomtenes plassering endret og tilpasset disse vegene (se vedlegg nr. 4). Bakgrunnen for dette har vi fått oppgitt å være, at en grunneier ønsker å ha vegen til tomtene som ligger på hans grunn på egen eiendom. Administrasjonen er av den oppfatning at dette er en noe uheldig vegløsning, med to avkjørsler med bare 30 meters avstand og at noen hyttetomter får veg på 3 sider av tomtegrensen. Samt at det nå blir 3 vegstubber i stedet for en samleveg for de planlagte tomtene som soknet til denne vegen. Total veglengde er tilnærmet likt fra det første planforslaget vi mottok. Administrasjonen foreslår at vegen legges som opprinnelig tenkt i planforslag mottatt mai I det mottatte planforslaget er maksimal mønehøyde for hytter med oppstue satt til 5,5 meter. Dette avviker fra delplanbestemmelsen, hvor mønehøyden er satt til 5 meter. Endringen i mønehøyden i forhold til kommunedelplanen er marginale, men det er viktig at plasseringen av hytter med oppstue skjer på en god arronderings måte, slik at de ikke blir liggende for eksponert og de bør unngås på bratte tomter.. Fortetting I bestemmelsene til kommunedelplanen for Nyseterkjølen og kjølen i Svatsum står det; «Fortetting av eksisterende hytteområder kan tillates. Yttergrenser og omfang klarlegges gjennom reguleringsplan (Snertingdalen E1) eller revisjon av eksisterende reguleringsplaner». Fortetting av eksisterende områder kan være kilde til konflikter med de som allerede er etablert med hytter i området. Det er kommet inn et innspill fra de etablerte hytteeierne i området (E2) i forbindelse med varsel om oppstart. De ønsker ikke flere hytter i dette området. Administrasjonens vurdering av saken er at en fortetting med 5 tomter er akseptabel med tanke på antall og iht.de føringer som er gitt i kommunedelplanen. Det virker også som om de er plassert på en arronderingsmessig god måte. Naturmangfold innenfor området E2 er det registrert flere rødlista fuglearter, Fylkesmannen har bedt om en vurdering av konsekvensene av utbyggingen for de berørte artene jf. naturmangfoldloven Tiltakshaver ba i den forbindelse om en uttalelse fra Norsk Ornitologisk Forening (NOF), de konkluderer med at hyttefeltet i seg selv ikke utgjør en trussel for de registrerte rødlistede fugleartene. Administrasjonen støtter seg til denne vurderingen. For fullstendig vurdering fra NOF, vises det til planbeskrivelsen. Forholdet til vakuumtoaletter: Det vises til planutvalgets vedtak i saknr. 88/12 hvor det åpnes for at det kan gis tillatelse til bruk av vakuumtoaletter på gitte vilkår i Gausdal kommune. Det presiseres at dette er tiltak som er søknadspliktig i hvert enkelt tilfelle. Side 19 av 32

20 Sak 47/13 Landbruksfaglig vurdering. Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen er bedt om en uttalelse til 1. gangs behandling av reguleringsplan for Holsetra i Gausdal kommune. Planområdet er vist som F3-a, F3-b, F3-c for framtidige fritidsboliger, samt E2 eksisterende fritidsboliger, i kommunedelplan for Nyseterkjølen og Kjølen i Svatsum. Planområdet er av regulanten oppgitt til å være 259 dekar stort. Området det nå legges fram reguleringsplan på er i hovedsak innenfor området avsatt til fritidsbebyggelse i kommunedelplan for Nyseterkjølen og Svatsum, vedtatt i Gausdal kommunestyre. Forslag til reguleringsplan foreslår at 80 dekar dyrkbart areal omreguleres til fritidsbebyggelse og veg. Den nasjonale jordvernpolitikken tilsier en restriktiv forvaltning av dyrka og dyrkbart areal. Samtidig er det en erkjennelse at dette er høytliggende arealer med begrensa produksjonsmuligheter som dyrka arealer. Relativt store arealer er i forslaget til reguleringsbestemmelser regulert til LNF-områder med friluftformål. I hovedsak er dette skogområder. Siden arealene er så omfattende må det være mulig å drive et tilnærmet rasjonelt skogbruk på hoveddelen av arealene. Reguleringsbestemmelse punkt 2 må derfor endres slik at det kan tillates hogst av mindre flater i skogen og gis følgende ordlyd: Eventuell hogst skal utføres skånsomt i henhold til gjeldende vernskogbestemmelser og det skal tas hensyn til utsikt og solgang til hyttene. Det er forslag om at det skal tillates inngjerding av et område på 200 m² for hver hytte. Dersom beitedyr kommer innenfor et inngjerdet område på 200 m² og blir innesperret, kan det føre til en betydelig dyreplage. Ut fra en risiko for dyrs lidelse, er denne reguleringsbestemmelsen uheldig i et område med mye beitedyr. Da er det langt bedre at større arealer gjerdes inn, slik at dyr både har vann og næringstilgang om de havner innenfor gjerdet. Det er tiltakshavers ansvar at så ikke skjer og det vises i den sammenheng til dyrevelfersloven 15 som mellom anna lyder: «Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger skal utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Den som er ansvarlig for bygningen, gjerdet og innretningen, skal føre nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Beholdes bestemmelsen er det viktig at bestemmelsen om materialbruk og at grinder skal vende utover er med. Bestemmelsen bør også endres, til : «Gjerde som ikke vedlikeholdes skal rives» istedenfor «kan kreves revet» for å tydeliggjøre at gjerde som ikke vedlikeholdes utgjør en risiko for dyrelidelser og skal fjernes. Alle hjortevilttrekk i Gausdal er ikke vist på viltkart. Innenfor Holsetra går en viktig del av vintertrekket for elg. For å ivareta viltlovens bestemmelse om bevaring av viltets leveområder bør det derfor holdes igjen en åpen korridor for dette trekket. Med utbyggingen av område F3b stenges området nord for Bakkum seter. Ved å holde igjen en åpen korridor mellom de øverste hyttene i område F3b og F3a blir ikke trekkområdet avstengt. Det kan gjøres ved å ta ut hyttetomtene D14 til D18 og beholde området nordover til tomt E1 som LNF område. Dersom utbygger ønsker utbygging av likt antall hytter, er det mulig å plassere et tilsvarende antall tomter ellers i reguleringsområdet. Av hensyn til hjorteviltet ber landbrukskontoret at denne endringen gjøres. Område F3c og E2 strekker seg langt inn mot LNF-områder utenfor reguleringsplanen som det skal foregå uttransport av trevirke fra. For at det skal foregå rasjonelt må det enten Side 20 av 32

21 Sak 47/13 reguleres inn en snuplass i henhold til kravene til snuplass for vogntog innenfor regulert område, eller at det reguleres vei gjennom området til mulig snuplass i fortsettelsen av regulert område. Risiko- og sårbarhetsanalyse Tiltakshaver har gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse og det vises til denne forbindelse til planbeskrivelsen hvor denne er innarbeidet. For øvrig har ikke administrasjonen merknader av prinsipiell betydning, men vil foreslå noen endringer og tillegg: Ny rekkefølgebestemmelse: «Før tiltak kan igangsettes, skal skiløype gjennom området legges om slik som den er illustret på plankartet». Det anbefales at reguleringsforslaget blir lagt ut til offentlig ettersyn og sendt berørte parter på høring. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 15/13, den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven av legges foreliggende forslag til reguleringsplan for HOLESETER HYTTEGREND med tilhørende planbeskrivelse og bestemmelser ut til offentlig ettersyn. NYE SAKSOPPLYSNINGER: OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING TIL : Nedenfor følger en oppstilling der de vesentligste momentene er gjengitt fra høringsuttalelsene som er kommet inn til planforslaget med bestemmelser. Ole Simen Finsveen, brev datert , sak/dok.nr. 11/ Klager på at ikke alle ønsker om endringer er kommet fram. Referat etter oppgir bare at grunneier ønsker at veien til tomtene skal ligge på hans grunn. Detter er bare en ubetydelig del av sannheten. Det er heller ingen topografisk grunn til at avstanden mellom de to omtalte vegen ikke kan bli større. Den viktigste grunnen til protesten er byggegrunn, arealutnyttelse og Kommentar Administrasjonen fast holder sitt standpunkt angående veg- og adkomstløsninger. Planens vegløsninger hindrer ikke adkomst til eiendommen. Videre vurderer administrasjonen det som ønskelig med minst mulig adkomstveger og at vegløsningene innen et felt blir sett på uavhengig av eiendomsgrenser for å kunne Side 21 av 32

22 Sak 47/13 adkomst til egen eiendom. Slik tomtene er plasser på gnr. 87 bnr. 4, så vil de to første tomtene komme i et søkk i terrenget. Noe som er veldig uheldig. Byggegrunn vil bli vanskelig og uheldig. En annen ting er at ved å krysse min eiendom med en vei med dype grøfter vil gjøre adkomsten til min egen skog/eiendom vanskelig, uten å måtte gå/kjøre over annens grunn. Derfor blir vedlegg 4, det mest naturlig og praktisk fornuftige. Det er dette som er hovedårsaken til at jeg på det sterkeste motsetter meg planutvalgets konklusjon. Håper planutvalget setter av tid til befaring på området. Holeseter hyttegrend v/ Agnes Hole, brev datert , sak/sok.nr. 11/ Opprettholder tidligere merknader. Merknad til planbeskrivelsen side 27 og vurdering av fortetting med 5 tomter i E2. Hvor det i vurderingen fra forslagstiller står disse er lagt i tilknytning til eksisterende tomter og vegnett, etter blant annet ønsker/innspill fra de som har hytter her i dag. Dette er helt feil. Det er ikke kommet innspill fra hytteeiere som på noen måte kan tolkes slik. Tvert i mot er det stor enighet om å gå imot fortetting i eksisterende hyttefelt. Stiller seg undrende til at plasseringen av de 5 tomtene skjer på en god arronderingsmessig måte. Hvis det er riktig, så må de som regulerte området på 1980-tallet ha vært uvitende om forholdene. Ellers er dagens reguleringsmyndigheter uvitende, eller så har terrenget forandret seg. Når det gjelder veger og drikkevann i områder, mener vi at med en så massiv utbygging må utbygger overta ansvaret for all drift og vedlikehold av disse, også i E2. Vårt forslag er at når de 80 tomtene er solgt og bebygd kan man komme tilbake til en eventuell fortetting i E2. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), e-post datert , sak/dok.nr. 11/ tilpasse vegene best mulig til terreng og i forhold til planlagte tomter. Argumentet om vanskelig og uheldig byggegrunn tillegges ikke vesentlig vekt. I dag er det helt vanlig med utskifting/tilkjøring av gode masser for å kompensere for evt. dårlig byggegrunn. Merknaden tas ikke til følge. Kommentar I e-post mottatt , sak/dok.nr. 11/ , ber grunneier for området E2 at disse 5 fortettingstomtene trekkes ut av planen før sluttbehandling. Etter administrasjonens vurdering vil 80 nye tomter innen planområdet gi et tilstrekkelig tomtetilbud. Dette sett i forhold til dagens utbyggingstakt i sammenlignbare områder. De 5 tomtene kan derfor tas ut av planen uten at hovedintensjonen med planen endres. Plankartet endres i samsvar med ønsket fra grunneier og Holeseter hyttegrend. Ansvaret for vedlikehold av veger og drift av drikkevannskilder er et privatrettsligforhold som ligger utenfor planmyndighetens kompetanseområde. Merknad imøtekommet. Kommentar I planbeskrivelsen heter det at det er to mindre bekker gjennom eksisterende hyttefelt. Disse vil ikke bli berørt av utbyggingen. Overflatevann skal infiltreres lokalt og det skal lages en plan for dimensjonering av grøfter og Side 22 av 32