ELDRE OG PSYKISK HELSE

Transkript

1 ELDRE OG PSYKISK HELSE Kenneth Ledang Seksjonsleder, Seksjon alderspsykiatri ved Sykehuset Namsos Faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

2 Disposisjon Utelatt og glemt av helsemyndighetene Omfang av psykiske lidelser blant eldre Den alderspsykiatriske pasient hvem er det? Faglig innhold i alderspsykiatrien Psykisk helsearbeid og eldre Personsentrert omsorg Nye nasjonale føringer for tjenester til eldre i det psykiske helsevernet nasjonal veileder. Utredning og diagnostikk praktiske øvelser

3 Alderspsykiatri - et fagfelt båret frem av ildsjeler Fremveksten av den alderspsykiatriske spesialisthelsetjenesten har ikke vært styrt av politikere, helseadministratorer eller fagfolk for den sags skyld

4 Helsetilsynet Fremdeles ser vi at eldre med psykiske lidelser i altfor stor grad blir sittende hjemme alene, mange får ikke god nok kontroll med sin medikamentbehandling, noen får overdosering med beroligende medikamenter Det slår meg at det ikke er særlig stor faglig interesse for disse problemstillingene (Assisterende helsedirektør i Helsetilsynet, Geir Sverre Braut)

5

6 Norsk psykiatrisk forening Alderspsykiatri er et forsømt område på mange måter, sier medlem av foreningen, psykiater dr.med. Mina Bergem.

7

8

9 Opptrappingsplanen for psykisk helse Fullstendig utelatelse av de eldre!!

10 Utelatt og glemt

11

12 Opptrappingsplanen for psykisk helse Kan forklaringen på helsemyndighetenes fravær av engasjement, visjoner og mål for eldre med psykiske lidelser, skyldes at de tror at psykiske lidelser hos eldre presenterer seg på samme måte som i den voksne befolkningen for øvrig? (Kronikk i Dagens Medisin Engedal/Ledang)

13 Nasjonal arbeidsgruppe i regi av Helsedirektoratet 2011 Innhente en samlet oversikt over tilbudet til eldre innen psykisk helsevern i hele landet Utarbeide nasjonale anbefalinger for innhold og organisering av tilbudet til eldre i det psykiske helsevernet

14 Nasjonal veileder

15 Norsk psykiatrisk forening

16 Endimensjonal fremstilling av helse i eldre år Helse hos eldre assosieres oftest på bakgrunn av graden av fysisk helse, det være seg god eller dårlig Gammel og sprek 90-åring hoppet i fallskjerm 100 år og steller i eget hjem

17 Gammel og sprek vs gammel og syk

18 Endimensjonal fremstilling av helse i eldre år Vi blendes av det sjarmerende over god fysisk helse i eldre år Kamuflerer indre smerte for eksempel TAP

19 Vanlige antakelser om eldre.. De fleste eldre - er like hverandre (utgjør en homogen gruppe) Fakta: De er like ulik hverandre som andre aldersgrupper - er alene og ensomme Fakta: de fleste har nær kontakt med familien - er sykelige, skjøre og avhengig av andre Fakta: de fleste er uavhengige av andre lenge - er kognitivt svekket Fakta: mange opplever endringer i intellektuelle ferdigheter med økende alder men for de fleste er ikke dette alvorlig nok til å medføre problemer med daglig fungering.

20 Vanlige antakelser om eldre. De fleste eldre - er deprimerte. Fakta: eldre har generelt sett lavere prevalens av alvorlige depressiv lidelse enn yngre. - blir vanskeligere og mer rigide med økende alder. Fakta: personligheten er relativt konsistent gjennom livsløpet. - Klarer så vidt å håndtere den uunngåelige svikten som er assosiert med økende alder. Fakta: de fleste tilpasser seg utfordringene på en adekvat måte

21 Aktuelle pasientgrupper som bør behandles i alderspsykiatrien Pasienter med alvorlig psykiatrisk lidelse som debuterer etter 65 år Pasienter med demens og betydelige atferdsproblemer og/eller betydelige psykiatriske symptomer. Alder er av mindre betydning Pasienter med en uavklart demensdiagnose eller mistanke om kognitiv svikt på nevrodegenerativt grunnlag Pasienter over 65 år med en alvorlig psykiatrisk lidelse fra tidligere, men ingen etablert kontakt i voksenpsykiatrien, eller når samtidige sykdommer og/eller høy alder gjør alderspsykiatrien hensiktsmessig

22 Allmennpsykiatriens oppgaver Allmennpsykiatrien må fortsatt utrede og behandle eldre Pasienter med en kronisk alvorlig sinnslidelse som blir eldre, bør fortrinnsvis følges opp ved det DPS som har hatt oppfølgingen over tid og tas i mot ved den allmennpsykiatriske post hvor hun/han er kjent Eldre med funksjonelle psykiske lidelser av moderat alvorlighetsgrad, eller hvor dette er mest praktisk grunnet geografiske forhold, bør få et tilbud i form av poliklinisk utredning og behandling eller innleggelse i DPS

23 Alderspsykiatri - et komplekst fagfelt Kompleksiteten/komorbiditeten i sykdomsbildet utløser et særlig behov for nært samarbeid med andre spesialiteter, slik som akutt-/allmennpsykiatri, geriatri, nevrologi, nevropsykologi, nevrorøntgen og laboratoriemedisin

24 Faglig innhold Alderspsykiatri er en spesialisert del av psykiatrien Driftsformen vektlegger korte utrednings- og behandlingsoppgaver Utstrakt ambulant virksomhet Veiledning og undervisning overfor primærhelsetjenesten

25 Grunnprinsipper i alderspsykiatrisk praksis Helhetlig perspektiv på tjenesten Individualisert behandling og personsentrert omsorg Familie/nærmiljø skal inkluderes i alle faser av behandlingen Tverrfaglig tilnærming Systematisk tilnærming samhandling med andre sentrale spesialfelt Tett samhandling med helse- og omsorgstjenesten i kommunene Vektlegger ambulant virksomhet

26 Alderspsykiatri i Norge Arbeidsformer (likt det man finner innen andre psykiatriske fagområder): psykoterapi medisinsk behandling miljøterapi samarbeid / rådgivning Pasient Pårørende Annet hjelpeapparat (i kommunen, inkl. på sykehjem I Norge: Kognitiv svikt uten psykiske lidelser eller atferdsproblemer henvises geriatrien.

27 Alderspsykiatrisk enhet Alderspsykiatrisk poliklinikk med stor vekt på ambulante tjenester Nærhet til somatikken Døgnbehandling differensierte plasser (skjermingsplasser) En forsknings- og fagutviklingsenhet som også inkluderer en undervisningsenhet Konsultasjonspsykiatriske (CL) tjenester tilgjengelig for somatiske avdelinger

28 Status Mange eldre får ikke adekvat utredning, diagnostikk og behandling Mye unødig lidelse Stor mangel på kompetanse om aldring og psykisk helse Spesielt for eldre er eksistensielle problemer knyttet til aldring og død Tap av nære personer og tap av helse, funksjonsevne og selvstendighet er vanlig hos eldre Psykologisk behandling er like virkningsfullt for eldre som for yngre

29 Forekomst Antall eldre (over 67 år) vil øke til det dobbelte de neste 30 årene Fremtidens behov for helsetjenester vil bli preget av en stadig eldre befolkning og av deres sykdomspanorama Den medisinske utviklingen bidrar til økt overlevelse ved alvorlig somatisk sykdom Alvorlig rusproblematikk i den eldre del av befolkningen

30 Forekomst Transkulturell psykiatri Ca har per dags dato en demens sykdom Antall personer med demens vil dobles til innen år Ca eldre har per dags dato en eller annen form for depresjon Mellom og har en alvorlig depresjon Forekomst av angstlidelser er omtrent på samme nivå som depresjon Stor grad av underdiagnostisering når det gjelder angst og depresjon Bare en brøkdel kommer i kontakt med alderspsykiatrien

31 Forekomst Andelen innvandrere i Norge forventes mer enn å fordobles frem til 2050 Det er i dag registrert ca innvandrere i Norge Transkulturell psykiatri vil stille særlige utfordringer mht helse- og omsorgstjenester Stiller nye krav til kompetanse i hjelpeapparatet, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten

32 Forekomst En regner med at personer med demens bor hjemme. Bare halvparten av disse er utredet og har fått diagnose kommunale sykeheimsplasser i Norge De som tilbys sykeheimsplass blir stadig sykere Terskelen for å tildeles sykeheimsplass blir stadig høgere 80 % av de som bor i sykeheim har demens

33 Forekomst av demens i årene som kommer

34 Befolkningsutvikling i Norge fokus på demens > prevalens økning + 3,4 % + 5 % + 10 % + 51 % + 99 %

35 ALDERSFORDELING - DEMENS

36 Forekomst Psykosesymptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger er relativt vanlig blant de eldste Psykosesymptomene forekommer ofte som ledd i andre tilstander, slik som demens, alvorlig depresjon, Parkinson sykdom eller delirium God behandling krever erfaring og høg kompetanse, da behandling av slike psykosesymptomer ofte er annerledes enn ved psykosesymptomer hos yngre eller pasienter med schizofreni

37 Forekomst Flere eldre har mange sykdommer og bruker mange legemidler Dette øker sjansen for unødvendig bruk og uheldige kombinasjoner Eldre er mer sårbare for bivirkninger Grundig somatisk utredning Legemiddelgjennomganger Oppdaterte legemiddellister God oppfølging

38 Forekomst Rus Dagens eldre drikker oftere alkohol enn tidligere generasjoner og de konsumerer ofte mer når de drikker Forbruk av sovemidler og beroligende medikamenter er 2 3 ganger høyere blant eldre, enn blant gjennomsnittet av befolkningen

39 Depresjon hos eldre Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lengre enn hos yngre, dersom ubehandlet Stor tendens til tilbakefall Høy grad av uførhet Like god behandlingsrespons som hos yngre Stor suicidalfare Økt dødelighet Krever en aktiv holdning til behandling

40 Vanskelig å diagnostisere Eldre sier i mindre grad fra om psykiske vansker Symptomatologien på angst og depresjon kan arte seg annerledes enn hos yngre Depresjon overses kan arte seg atypisk

41 Vanskelig å diagnostisere Maskerte depresjoner Uten spesiell senking av stemningsleiet Domineres av: Somatiske symptomer Smerter Hypokondre ideer

42 Årsaksfaktorer Ofte flere faktorer samtidig som gir økt risiko Tap: livsledsager, venner forsvinner, posisjon i samfunnet, arbeid, sosial status, identitetsfølelse, ensomhet, isolasjon, redusert syn og hørsel, redusert yte- og mestringsevne, redusert egenomsorg, prisgitt andre. Dårlig ernæring: Gir svekket fysisk og psykisk motstandskraft. Multifarmasi Som følge av normale aldersforandringer i hjernen (biologiske faktorer) demens, hormonelle lidelser.

43 Risikofaktorer Kjønn Kvinner mer utsatt (diagnostiseres i alle fall oftere) Sivilstatus Enslige mer utsatt Tapsopplevelser Enke/enkemann Rolleforandringer Lite sosialt nettverk/lite opplevd sosial støtte Somatisk sykdom Hjernesykdommer (demens, hjerneslag og Parkinsons sykdom) Funksjonssvikt og avhengighet Tap av mestringsevner Institusjonalisering Stor omsorgbelastning

44 Behandling Medisinsk: SSRI førstevalg Minst 4 uker, deretter vedlikehold etter symptomfri Kombinasjonsbehandling ECT Psykoterapi: Samtaler med vanlig terapeutisk innhold Andre: Fysisk aktivitet Sosialisering Tilrettelegging/veiledning av omgivelsene Evt høyere omsorgsnivå CBT/IPT Psykoedukasjon Støttesamtaler

45 Depresjon vs Demens Depresjon Redusert stemning først Kontinuerlig nedstemt Ingen språkproblemer Ingen visuospatiell svikt Kan ikke glede seg Demens Kognitiv svikt først Stemningsleie svinger Språkproblemer Visuospatiell svikt Kan glede seg

46 Elektrostimulasjonsbehandling (ECT) Benyttes hovedsakelig ved alvorlig depresjon, der det er selvmordsfare, realitetsbrist eller næringsvegring Når medisiner og annen behandling ikke har ført frem Dokumentert effekt opptil 90 % Studier viser at ECT er den beste behandlingsformen ved alvorlig depresjon med realitetsbrist Pasienten må gi sitt samtykke og pårørende informeres Pasienten får en lettere narkose under behandlingen Behandlingen er smertefri

47 Elektrostimulasjonsbehandling (ECT) Vanligvis gis to behandlinger pr. uke, gjennomsnittlig 8-10 behandlinger i alt Etterpå viktig med antidepressiva for å hindre tilbakefall Ved tilbakefall kan ECT gis som vedlikeholdsbehandling (poliklinisk), f.eks en gang pr måned Ved ECT normaliseres den kjemiske ubalansen i hjernen (økt signalstoffomsetning) Den vanligste bivirkningen er forbigående hukommelsesreduksjon ECT regnes som en skånsom og trygg behandlingsmetode

48 Selvmord blant eldre i Norge Mellom eldre tar sitt liv hvert år i Norge Selvmord blant eldre menn er ca tre ganger så hyppig som hos eldre kvinner Tap av kontroll over egen livssituasjon går igjen som en felles faktor hos eldre som tar sitt liv Tidlig diagnostisering og behandling av depresjon er det viktigste tiltaket for å hindre selvmord blant eldre Det er urovekkende høy selvmordsrate etter korte akuttinnleggelser, slik at god og tett oppfølging er viktig

49 Selvmord blant eldre i Norge Depresjon er den hyppigste sykdommen hos eldre som fører til selvmord. De færreste har fått behandling for sin depresjon. ¾ av eldre som tar sitt eget liv har konsultert lege siste måned. 1/3 har konsultert lege den siste uken. Ofte har de presentert kroppslige plager og smerter som sitt problem. Langvarige innsovningsvansker uken før suicidet (90 %) Vekttap (75 %) Skyldfølelse (50 %) Kroppslige plager (%0 %)

50 Risikofaktorer ved selvmord Tap Kroppslig sykdom Kroniske smerter Trussel om uavhengighet (sykehjem) Pensjonering (tap av rolle/status) Depresjon og annen psykisk lidelse Alkohol- og medisinavhengighet Søvnproblemer Ensomhet og isolasjon

51 Pårørende Pasientens viktigste ressurs Utsatt for enorme belastninger I mange tilfeller like mye rammet av svikten som pasient Hvor hver demente gj.snitt 3 pårørende som preges av stor omsorgsbyrde. Risiko for psykisk og fysisk sykdom Depresjon 70% Atferdsforstyrrelser mer belastende enn kognitive symptomer Tiltak: Informasjon om sykdom (symptomer, utvikling, prognose) Opplæring i kommunikasjon og praktisk tilrettelegging av hverdagen Avlastningsordninger dagsenter etc. Støtte

52 Psykisk helsearbeid - eldre Hva kjenner vi til av tilbud i kommunene? Fint lite!

53 Kommunen og eldres psykiske helse Samhandlingsreformen innebærer at kommunene fremover vil ivareta flere oppgaver enn i dag når det gjelder helsetjenester til den eldre befolkningen Forutsetter at utredning og diagnostikk gjøres så tidlig som mulig Krever en vesentlig kompetanseøkning om aldring og helse i kommunene Spesialisthelsetjenesten må i langt større grad enn i dag legge til rette for å bistå kommunene i deres arbeid Dette skaper nye utfordringer til organisering av spesialisthelsetjenesten

54 Kommunen og eldres psykiske helse De aller fleste eldre med psykiske lidelser/plager skal utredes og behandles i kommunen Tiltak som motvirker ensomhet og isolasjon og som legger til rette for økt aktivitet og deltakelse blir kanskje den viktigste faktoren for å forebygge psykiske plager og lidelser hos eldre Samarbeid med frivillige organisasjoner Gruppeaktiviteter med fokus på: fysisk aktivitet, sosialt fellesskap, opptrening for å mestre dagliglivet og delta i nærmiljøet

55 Kommunen og eldres psykiske helse Eldre er mer sårbare for flytting (psykisk lidelse og demens) Løsningene må i størst mulig grad finnes i omgivelsene rundt den eldre pasienten Individuelt tilpasset personsentrert omsorg Sentrale kommunale aktører i utredning og behandling er: Fastlege Pleie- og omsorgstjenesten Psykisk helsearbeid Ansatte i sykehjem Demensteam

56 Kommunale utfordringer Kartlegge hvilke tilbud som fins til eldre med psykiske plager i primærhelsetjenesten Utvikle og implementere nye tjenester for bedre utredning og behandling av eldre med psykiske plager Hva skjer med pasienter etter utskrivning fra en alderspsykiatrisk avdeling? Kan et demensteam utvides til å bli et demens og alderspsykiatrisk team? Utvikle modeller for hvorledes alderspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste kan veilede personell i primærhelsetjenesten Utvikle, validere og implementere enkle screeningsinstrumenter for å oppdage psykisk sykdom hos eldre (f.eks blant tjenestemottakere som mottar hjemmebaserte tjenester)

57 Forbedringsstrategier Etablering av tverrsektorielle fagnettverk mellom kommuner, geriatrisk- og og alderspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste Felles fagdager kurs og konferanser med fokus på utredning og behandling, herunder bruk av standariserte utredningsverktøy Hospiteringsordninger Interkommunale utrednings- og behandlingsteam

58 Bedre kommunal samordning av kompetanse Utredning og Fra sololøp til pardans i kommunal utredning og behandling behandling av eldre med psykiske lidelser og/eller kognitiv svikt Pasientgruppens sykdomspanorama forutsetter bedre samordning av fagressursene FASTLEGE DEMENSTEAM PSYKISK HELSEARBEID

59 Norsk kompetansesenter for Aldring og Helse NKAH har fått ansvar for kompetanseoppbygging om alderspsykiatri og det skal spesielt satses på dyktiggjøring av helsepersonell som arbeider i primærhelsetjenesten Tilby kurs Lage en ny alderspsykiatriens ABC Spre kunnskap og få implementert Marte Meo, DCM og VIPS Utføre utviklingsprosjekter for å validere enkle instrumenter for å fange opp depresjon, angst, rus og legemiddelmissbruk Prøve ut om demensteam kan utvides til å bli team for demens og alderspsykiatri

60 Mer personsentrert omsorg Den praktiske regelstyringen i institusjonene (sovepute?) Stor forskjell på sykehjemmene De usynlige tingene avgjør ofte om det er god kvalitet på omsorgen Det er for lite respekt for den enkelte respekt er en slik usynlig ting Helselovene understreker pasientenes rett til medbestemmelse hvordan sjekker vi om dette fungerer? Den enkelte er ofte prisgitt pleiekulturen

61 Mer personsentrert omsorg Bli bedre kjent med den som skal motta hjelpen For mye konsentrert rundt praktisk hjelp (gi mat, vask etc) Det handler ikke bare om ressurser får å få dette til også forståelse og holdninger Et ledelsesansvar

62 Mer personsentrert omsorg Den omsorgen personalet yter har avgjørende innflytelse på hvordan det enkelte menneske opplever å leve med demens Kitwood 1997

63 Mer personsentrert omsorg Målsettingen om personsentrert omsorg krever forankring i hele organisasjonen Sentral ledelse må sette standard for verdigrunnlaget som skal være rådende Individuell tilnærming må gjenspeiles i prosedyrer og arbeidsmetoder For å ivareta brukernes perspektiv og skape et godt psykososialt miljø må daglig leder ta ansvar og gå foran som modell og tilrettelegger

64 Noen grunnprinsipper for personsentrert omsorg Menneskesyn Nærvær Ydmykhet Humor Tid

65 MENNESKESYN Menneskeverdet er knyttet til èn eneste ting: Det å være menneske. Ikke til alder, kjønn, hudfarge, inntekt, utdanning, prestasjoner Det handler om å se enkeltmennesket ikke den eldre eller de eldre Eldrebølge og Eldretsunami et stigmatiserende skrekkscenario!

66 NÆRVÆR Det handler om å være til stede der vi er når vi er der Den populære legen Kaare Nygaard takket sine pasienter for at de ble friske. Det ryktes at han alltid hadde så god tid Tidsbruken per pasient ble målt. Han brukte ikke lengre tid enn de andre legene, men pasientene følte det slik, fordi han var så nærværende

67 YDMYKHET Viktigere enn å vite hvilken sykdom et mennesket har, er det å vite hvilket menneske som har sykdommen (Hippokrates)

68 HUMOR Dess mer humor, dess bedre! Latterens livgivende virkning kan bare fungere i et godt miljø. Vi spøker aldri i et utrygt miljø. Humor forutsetter fantasi, tillit og trygghet

69 TID Jeg dør så fort jeg kan, sa en eldre kvinne på et sykehus i midt-norge for en tid tilbake Hun hadde fått med seg at effektivisering var noe hun også hadde ansvar for Effektivitet i betydningen å gjøre stadig flere ting på stadig kortere tid, er ikke nødvendigvis det samme som kvalitet i helsevesenet

70 TID Papirer kan nok flyttes raskere. Korridorer og rom kan rengjøres fortere. Men du kan ikke samtale fortere med mennesker, ikke vaske dem fortere, ikke stryke dem hurtigere over kinnet uten at det går ut over kvaliteten Det er forskjell på å være i gode hender og å bli håndtert

71 Nye nasjonale føringer Faglig veileder som omfatter tjenester til eldre i det psykiske helsevernet Anbefalinger

72 Nasjonal veileder Antallet eldre totalt som behandles i psykisk helsevern er redusert de senere år, til tross for at andelen eldre i befolkningen har økt i tråd med økt levealder Forskningsrådets evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse tydet på at både kommunene og psykiatrien i liten grad behandler mennesker med psykiske lidelser Rapporten pekte på at det er en stor utfordring å sikre et adekvat tilbud til eldre med psykiske lidelser i årene som kommer

73 Formålet med veilederen Å bidra til at det utvikles kvalitative gode og tilgjengelige tjenester gjennom å tydeliggjøre ansvars- og oppgavefordeling innen psykisk helsevern og mellom psykisk helsevern og kommunene Å bidra til økt samhandling og helhetlige tjenestetilbud gjennom tydelige anbefalinger for hvordan samhandling kan ivaretas

74 Veilederens status Veilederen inneholder krav til tjenesten slik det fremkommer i lov og forskrifter Veilederen inneholder også helsepolitiske mål og føringer og faglig råd ut fra kunnskap om faget og erfaringer fra praksisfeltet Veilederen avspeiler helsedirektoratets tre ulike roller; fagorgan, regelverksforvalter og iverksetter av helsepolitikk

75 Utredning og behandling Det er nødvendig å øke fokus og kompetanse på diagnostisering og behandling av eldre med depresjon i kommunehelsetjenesten, for å gi disse pasientene god og nødvendig behandling Psykisk helsearbeid i kommunen har en sentral rolle i dette arbeidet Psykisk hjemmetjeneste har i liten grad gitt tilbud til eldre og har oftest vært en tjeneste forbehold yngre voksne Oppfølging av psykisk hjemmetjeneste individuelt eller i grupper må prioriteres av kommunene

76 Kjerneoppgaver i psykisk helsevern til eldre Hvilken enhet i psykisk helsevern som pasienten trenger tjenester fra er avhengig av sykdommens art og alvorlighetsgrad og tilgjengelig kompetanse Eldre mennesker vil kunne ha behov for tilbud fra flere ulike avdelinger i psykisk helsevern og fra privatpraktiserende avtalespesialister

77 Hvilke pasienter hvor? DPS: Personer over 65 år med allmenne psykiske lidelser og problemstillinger, der det ikke er mistanke om at pasienten har demens eller kompliserende somatisk sykdom Personer over 65 år med tidligere kjent psykisk lidelse, dersom ikke andre forhold tilsier overføring til alderspsykiatrien Uavklarte tilstander

78 Øyeblikkelig hjelp plikt Ved behov for akutte innleggelser vil dette i all hovedsak skje ved akuttpsykiatriske avdelinger eller ved døgnposter i DPS, der de er bygd opp for å håndtere dette. Pasienter med tilstander preget av særlig utfordrende uro og utagering, bør innlegges i akuttpsykiatriske avdelinger med eget skjermningsavsnitt. Ved øyeblikkelig hjelp innleggelser i DPS eller akuttavdeling av pasienter med klar eller mistenkt alderspsykiatrisk problemstilling, bør en snarest vurdere overføring til alderspsykiatrisk avdeling.

79 Anbefalinger for veiledning og undervisning til samarbeidspartnere i kommunehelsetjenesten DPS har ansvar for å tilby veiledning og undervisning til samarbeidspartnere i kommunehelsetjenesten når det gjelder allmenne psykiske lidelser og problemstillinger. DPS og alderspsykiatriske avdelinger bør tilby organisert undervisning for leger og andre ansatte i kommunehelsetjenesten, i tillegg til veiledning knyttet til konkrete pasienter Alderspsykiatriske avdelinger bør tilby hospitering for ansatte i kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten bør bistå kommunene med veiledning og undervisning for å styrke kommunehelsetjenestens kompetanse på utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre, med spesielt fokus på depresjon og demens

80 Anbefalinger for organisering av tjenestetilbudet Alderspsykiatriske avdelinger bør ha polikliniske og ambulante tjenester samt døgnposter for utredning og behandling av alderspsykiatriske lidelser Det bør det opprettes ambulante alderspsykiatriske team som nære samarbeidspartnere for fastlege og kommune, og som samarbeider med DPS og den øvrige spesialisthelsetjeneste om å gi helhetlige tilbud

81 Anbefalinger for samarbeid med kommunehelsetjenesten Kompetanse på diagnostisering og behandling av eldre med psykiske lidelser bør styrkes i kommunehelsetjenesten, med særlig fokus på depresjon og tidlig oppdagelse av alderspsykiatriske problemstillinger Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å bistå kommunene med veiledning og kompetanseoverføring og det bør etableres faste strukturer for å ivareta dette

82 Anbefalinger for samarbeid med kommunehelsetjenesten DPS bør i sin systematiske veiledning og kompetanseoverføring til fastleger og øvrig kommunehelsetjeneste, inkludere psykiske lidelser hos eldre Alderspsykiatriske avdelinger bør tilby systematisk veiledning og kompetanseoverføring til sykehjem og øvrig kommunehelsetjenester når det gjelder alderspsykiatriske lidelser og problemstillinger

83 Kompetanse, forskning og fagutvikling I følge kartleggingen er det stor variasjon i egenvurdert kompetanse på eldre og psykiske lidelse i DPS DPS bør ha kompetanse på normale aldringsfenomener. De bør ha kompetanse på depresjon og angstlidelser hos eldre, spesielt knyttet til eksistensielle tema som aldring, tap og død DPS bør ha grunnleggende kompetanse om demens og beherske grunnleggende screeningverktøy for utredning av demens, inkludert strukturert intervju av pårørende

84 Kompetanse, forskning og fagutvikling Alderspsykiatriske avdelinger skal ha egne undervisningsenheter eller i det minste to personer med eget ansvar for undervisning Undervisningsansvarlige er kontakter overfor det regionale kompetansesenteret og planlegger og organiserer intern og ekstern undervisning og hospitering Undervisningsansvarlige samarbeider med sykehusets FOU avdeling

85 Samhandling løser ikke alle utfordringene I dagens helse-norge er samhandling blitt det nye sesam-ordet, men samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten kan ikke løse alle utfordringer. Det må finnes mange nok faglig dyktige helsearbeidere som skal samhandle. Det finnes ikke i dag. (Professor dr. med. i alderspsykiatri, Knut Engedal)

86 HUSK AT : Eldre mennesker er verdifulle! Vi er mer verdifulle enn den yngre generasjon: Vi har sølv i vårt hår. Vi har gull i våre tenner. Vi har stein i våre nyrer. Vi har bly i våre føtter og Vi er ladet med naturgass!

87 Alderspsykiatrisk utredning Gode og gyldige verktøy til rådighet for ansatte i kommunehelsetjenesten, slik at eldre med demens og/eller psykisk lidelse og rusproblematikk kan fanges opp og gis et egnet tilbud.

88 Alderspsykiatrisk utredning - screening Geriatrisk Depresjon Skala (GDS) Et selvevalueringsinstrument Brukes oftest som intervju Pasienter med kognitiv svikt gir ikke pålitelige svar og GDS er da ikke anvendelig Lett å utføre På spørsmålene gis enten null eller ett poeng

89 Alderspsykiatrisk utredning - screening Geriatrisk depresjonsskala JA på spørsmålene 2, 3, 4, 6, 8, 10, 11, 12, 13, 14, 16, 17, 18, 20, 22, 23, 24, 25, 26, 28 gir en skår på 1. NEI på spørsmålene 1, 5, 7, 9, 15, 19, 21, 27, 29, 30 gir en skår på 1. En skår på 11 eller mer indikerer depresjon.

90 Alderspsykiatrisk utredning - screening Hospital Anxiety and Depression Scale Selvutfylling på sju angst- og depresjonsspørsmål SUM A eller SUM D: En skår på 11 eller mer regnes for å være et tilfelle av angst eller depresjon som vil trenge nærmere utredning. En skår på 8-10 anses som et mulig tilfelle. (A-spørsmålene: ) (B-spørsmålene: ) SUM A og SUM D: Du legger sammen summen av A og summen av D. Dersom summen av A og D blir 19 eller mer, indikerer det en tilstand av både angst og depresjon. Et mulig tilfelle vil ha en skår på Skår på over 15 vil trenge oppfølging og eventuelt behandling.

91 Alderspsykiatrisk utredning - screening Minimal mental status (MMSE) Utredning av kognitiv svikt (oppmerksomhet/bevissthetsnivå) MMSE er det hyppigst anvendte kognitive screeningsinstrument og inngår som rutineundersøkelse ved demensudredning Reglerne for administrasjon og scoring er enkle og MMSE kan anvendes med et minimum af øvelse Består av 20 spørsmål Hvert spørsmål skåres med ett poeng Utføres som intervju

92 MMSE Orientering: tid og sted Episodisk hukommelse: umiddelbar og forsinket gjenkallelse av 3 ord Konsentrasjonsevne: seriell subtraksjon (100-7) Språkfunksjon: benevnelse og gjentakelse Praksis: bretting av et ark papir etter instruksjon Leseferdighet: skriftlig kommando Skriveferdighet: setning etter eget valg Visuell konstruksjon: kopiering av figur Prestasjonene skåres og summeres i en råscore som går fra 0-30, hvor 30 utgjør en feilfri besvarelse

93 Validering MMSE Samlet skåre på 28 eller høyere er en indikasjon på normal kognitiv aktivitet Samlet skåre på mellom poeng kan være indikasjon på kognitiv svikt foreligger og flere psykologiske undersøkelser bør foretas, helst i spesialisthelsetjenesten Skåre på 24 eller lavere indikerer: At det foreligger kognitiv svikt og at videre undersøkelser er nødvenig At andre forhold som sansesvikt, lese- og skrivevansker, manglende motivasjon eller lignende kan ha påvirket testresultatene negativt i betydelig grad

94 Takk for oppmerksomheten.