Førstelinjetjenesten i møte med eldre med psykiske lidelser

Transkript

1 Førstelinjetjenesten i møte med eldre med psykiske lidelser Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri,- alderspsykiatrisk avdeling, UNN

2

3

4

5 Kommunen sitter med nøkkelen til god psykisk helse Hva kan være en viktigere oppgave for en ordfører enn å legge til rette for befolkningens livskvalitet?, spør Arne Holte, divisjonsdirektør for psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Holte mener for eksempel at alle kommuner burde gjennomføre enkle undersøkelser av befolkningens psykiske helse, trivsel og velvære. Alle kommuner bør også kunne tilby kurs i belastningsmestring (KIB) eller depresjonsmestring (KID).

6

7

8 Psykisk helsearbeid i kommunene Verdens helseorganisasjon vurderer at psykiske lidelser i 2020 vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land. Denne utviklingen stiller store krav til våre velferdstjenester En hovedutfordring er å redusere forekomsten av angst og depresjon i befolkningen.

9 Samhandlingsreformen... gir en klar retning på innsatsen, vi må komme tidligere til og yte hjelp, og slik redusere behovet for spesialisthelsetjeneste. I kommunene utføres om lag årsverk psykisk helsearbeid, og om lag en tredel har særskilt utdanning innen psykiske helse.

10 Det kommunale tjenestetilbudet Det er viktig å etablere et godt samarbeid mellom kommunalt tilsatt personell som jobber med psykisk helsearbeid og fastlegene som har det medisinskfaglige ansvaret. Forsking viser at samhandling om faglige og organisatoriske tiltak ved behandling av mennesker med bl.a alvorlig depresjon og angstlidelse har en positiv effekt. Samhandling om pasienter med alvorlige psykiske problemer i allmennpraksis, rapport fra Kunnskapssenteret nr

11 Et fremmed land Når en passerer 80 år, blir dårligere ressurser, sårbarhet og helseproblemer tydeligere enn før. De fleste må leve langsommere. Det kan være nedslående for den som har vært vant til å utføre arbeidsoppgaver raskt og effektivt. Noen forteller at de får skyldfølelse for sin skrøpelighet

12 Hva trenger pasienten? Hjelp til å dekke grunnleggende behov At vi tar plager på alvor støtte, forståelse At vi motiverer for håp Forebygge komplikasjoner av passivitet Økning av positive aktiviteter og opplevelser, sosial kontakt

13 Depresjon - hva kan vi gjøre? Kartlegge daglig aktivitet Interessekartlegging Gi råd om økt aktivitet til pasient og familie (særlig sosiale aktiviteter) Gi råd om hvordan senke terskelen for å komme i aktivitet Bidra til kontaktetablering med dagsenter, hobby, forening etc redusere passivitet!

14 Fysisk aktivitet

15 Livsglede for Eldre Det hele startet med at sykepleierstudenten Annette Skeie Jakobsen i Kristiansand fikk et sjokk i møte med virkeligheten i norsk eldreomsorg. Gamle som satt alene på rommene sine, men som lengtet etter å kjenne frisk luft, høre ståket fra byen og se mennesker rundt seg.

16 Gule engler fikk Livsvernprisen Takk for at dere har gitt eldre muligheten til å leve meningsfullt livet ut. Det sa helse- og omsorgsminister Bent Høie til vinnerne av Livsvernprisen 2015 Stiftelsen har i dag 34 lokalforeninger, elever fra mer enn hundre skoler er med i utdanningsprogrammet, og det er utarbeidet en sertifiseringsordning der 55 sykehjem er med

17 Forebygger slik praksis alderisme? Alderisme er et begrep som både handler om holdningene til eldre og til den diskriminerende praksisen overfor eldre. Er det egentlig helt greit at de som har gått ut på dato har litt mindre rettigheter enn andre? Eldre og alder har dårligere vern i lovverket vårt, enn for eksempel kjønn og etnisitet.

18 Hvordan forebygge tilbakefall? Opprettholde vanlige rutiner Sosial kontakt med andre Øke aktiviteter man liker å gjøre Informasjon til pasient og pårørende om depresjon Fysisk aktivitet

19 Eldrepsykolog? Eldre glipper unna psykiske helsetjenester. Det ville Askøy kommune utenfor Bergen gjøre noe med, og har ansatt eldrepsykolog for å gi befolkningen i det øvre alderssjiktet et fullverdig helsetilbud. Forventet resultat: Bedre livskvalitet og flere eldre som kan bo lenger i eget hjem.

20 Visste du at......eldre profitterer på god psykoterapeutisk behandling...eldre med psykiske lidelser er de største forbrukerne av antidepressiva...dagens nivå på demente omtrent vil dobles i løpet av år

21 Når henvise til spesialisthelsetjenesten? Når medisin mot depresjon ikke hjalp Depresjoner med psykose Ved stor selvmordsfare Alvorlig næringsvegring Depresjon ved bipolar lidelse Tilbakevendende depresjon med korte friske perioder

22 Oppsummering depresjon Depresjon hos eldre er vanlig Kan ha andre symptomer enn hos yngre Viktig å skille fra demens og somatisk lidelse Prøve å bedre nettverket, aktivisering, støttekontakt, dagsenter, frivillig besøkstjeneste Fastlege / tilsynslege bør kontaktes for vurdering og behandling Også deprimerte eldre med hjerneslag eller demens kan ha effekt av behandling mot depresjon

23 Selvmord blant eldre Det er viktig at isolasjon brytes, og at pasienter med flere depresjonsperioder får kontinuerlig behandling eller profylaktisk terapi. Nødvendige sosiale betingelser er å ha tid, kontinuitet i sosial kontakt og mulighet for å gjøre ting sammen. Romslighet og sosial integrasjon er viktig. Det er færre selvmord i land med lavere skilsmissehyppighet, alkoholforbruk og kriminalitet, og der stoffmisbruk er mindre utbredt.

24 Eks på kartleggings verktøy - Cornell Også hos personer med hukommelsessvikt kan en bruke Cornells depresjonstest. Skalaen er følsom for forandringer i symptomer og atferd. Testen baserer seg på observasjon og kan brukes av pårørende eller pleiepersonale.

25 Andre psykiske plager ved høy alder: Angst (eller er det depresjon..?) Søvnvansker (eller er det depresjon?) Psykose (eller er det depresjon?) Mani (primær eller sekundær)

26

27 Risikofaktorer for psykose hos eldre Lite sosial kontakt, isolasjon For lite lys i boligen, mye skygger Svekket syn og/eller hørsel Hjerneorganiske forandringer (f eks ved Lewybody-demens)

28 Tiltak ved hallusinasjoner Bedre lys i boligen, minst mulig skygger Synskontroll, nye briller Hørselskontroll, høreapparat Henvisning til spesialisthelsetjenesten for utredning og medikamentell behandling Svekke forestillingene med gode spørsmål Økt sosial kontakt,- dagsenter, støttekontakt, hjemmetjeneste

29 Generelt er det viktig å tenke på: Drikker pas nok hver dag? Spiser pas nok hver dag? Tilstrekkelig variert? OBS! mangeltilstander Medikamentgjennomgang Bruker pas medikamenter det ikke lenger er indikasjon for? Bivirkninger? Interaksjoner? Riktig bruk?

30 Behandling nær hjemmet I alderspsykiatrien er det et faglig anerkjent prinsipp, at eldre med psykiske lidelser har best nytte av å bli behandlet i sitt nærmiljø. Følgelig må tilbudene hovedsakelig bygges opp lokalt.

31 Noen forutsetninger At kommunene i større grad innlemmer eldre med psykiske lidelser i sitt psykiske helsearbeid At kompetansen om aldring og psykisk helse økes, slik at hjemmesykepleiere og annet helsepersonell som til daglig arbeider tett opp til den eldre, blir bedre i stand til å observere og rapportere tegn på psykisk lidelse til fastlege og samarbeidspartnere på sykehusene.

32 Noen forutsetninger At fastleger, kommunale demensteam og kommunale psykiatriteam samarbeider om utredning og oppfølging. At det etableres felles faglige fora/nettverk mellom kommuner og helseforetak innen alderspsykiatri og geriatri.

33 Noen forutsetninger Vurdering av eventuelle interkommunale tiltak, for eksempel for pasienter med lidelser som resulterer i utfordrende adferd, hvor tilstanden ofte dreier seg om både demens og psykiatri - og som av den grunn krever mye ressurser og et godt kvalifisert personell.

34 Tiden som faktor i hukommelsen: Minner svekkes over tid. Noen svekkes raskt, andre svekkes langsomt, men for alle typer minner gjelder at de blir blekere med tiden. Den generelle glemselskurven viser at det meste av glemselen skjer nokså umiddelbart etter innlæring, og at kurven deretter gradvis flater ut. Dette er det typiske forløp for glemsel når det gjelder de mer dagligdagse hendelser i livet.

35 Eksempel på kompetansehevende materiell Eldreomsorgens ABC Innholdet i permen legger vekt på oppgavene som skisseres for kommunal eldreomsorg i årene framover blant annet i Melding til Stortinget nr. 29 ( )Morgendagens omsorg. Aktiv omsorg, medbestemmelse, respekt og verdighet er sentrale begreper. Deltakerne må reflektere over egen praksis og virksomhetens oppgaver, organisering og ansvar knyttet til det faktum at pasientene skrives tidligere ut fra sykehus og at pårørende og frivillige vil være viktige aktører i praksisfeltet.

36 Takk for oppmerksomheten!