Mer personsentrert omsorg

Transkript

1 Mer personsentrert omsorg Den omsorgen personalet yter har avgjørende innflytelse på hvordan det enkelte menneske opplever å leve med demens Kitwood 1997

2 Mer personsentrert omsorg Den praktiske regelstyringen i institusjonene (sovepute?) Stor forskjell på sykehjemmene De usynlige tingene avgjør ofte om det er god kvalitet på omsorgen Det er for lite respekt for den enkelte respekt er en slik usynlig ting Helselovene understreker pasientenes rett til medbestemmelse hvordan sjekker vi om dette fungerer? Den enkelte er ofte prisgitt pleiekulturen

3 Mer personsentrert omsorg Bli bedre kjent med den som skal motta hjelpen For mye konsentrert rundt praktisk hjelp (gi mat, vask etc) Det handler ikke bare om ressurser får å få dette til også forståelse og holdninger Et ledelsesansvar

4 Mer personsentrert omsorg Målsettingen om personsentrert omsorg krever forankring i hele organisasjonen Sentral ledelse må sette standard for verdigrunnlaget som skal være rådende Individuell tilnærming må gjenspeiles i prosedyrer og arbeidsmetoder For å ivareta brukernes perspektiv og skape et godt psykososialt miljø må daglig leder ta ansvar og gå foran som modell og tilrettelegger

5 Noen grunnprinsipper for personsentrert omsorg Menneskesyn Nærvær Ydmykhet Humor Tid

6 MENNESKESYN Menneskeverdet er knyttet til èn eneste ting: Det å være menneske. Ikke til alder, kjønn, hudfarge, inntekt, utdanning, prestasjoner Det handler om å se enkeltmennesket ikke den eldre eller de eldre Eldrebølge og Eldretsunami et stigmatiserende skrekkscenario!

7 NÆRVÆR Det handler om å være til stede der vi er når vi er der Den populære legen Kaare Nygaard takket sine pasienter for at de ble friske. Det ryktes at han alltid hadde så god tid Tidsbruken per pasient ble målt. Han brukte ikke lengre tid enn de andre legene, men pasientene følte det slik, fordi han var så nærværende

8 YDMYKHET Viktigere enn å vite hvilken sykdom et mennesket har, er det å vite hvilket menneske som har sykdommen (Hippokrates)

9 HUMOR Dess mer humor, dess bedre! Latterens livgivende virkning kan bare fungere i et godt miljø. Vi spøker aldri i et utrygt miljø. Humor forutsetter fantasi, tillit og trygghet

10 TID Jeg dør så fort jeg kan, sa en eldre kvinne på et sykehus i midt-norge for en tid tilbake Hun hadde fått med seg at effektivisering var noe hun også hadde ansvar for Effektivitet i betydningen å gjøre stadig flere ting på stadig kortere tid, er ikke nødvendigvis det samme som kvalitet i helsevesenet

11 TID Papirer kan nok flyttes raskere. Korridorer og rom kan rengjøres fortere. Men du kan ikke samtale fortere med mennesker, ikke vaske dem fortere, ikke stryke dem hurtigere over kinnet uten at det går ut over kvaliteten Det er forskjell på å være i gode hender og å bli håndtert

12 Nye nasjonale føringer Faglig veileder som omfatter tjenester til eldre i det psykiske helsevernet Anbefalinger

13 Nasjonal veileder Antallet eldre totalt som behandles i psykisk helsevern er redusert de senere år, til tross for at andelen eldre i befolkningen har økt i tråd med økt levealder Forskningsrådets evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse tydet på at både kommunene og psykiatrien i liten grad behandler mennesker med psykiske lidelser Rapporten pekte på at det er en stor utfordring å sikre et adekvat tilbud til eldre med psykiske lidelser i årene som kommer

14 Formålet med veilederen Å bidra til at det utvikles kvalitative gode og tilgjengelige tjenester gjennom å tydeliggjøre ansvars- og oppgavefordeling innen psykisk helsevern og mellom psykisk helsevern og kommunene Å bidra til økt samhandling og helhetlige tjenestetilbud gjennom tydelige anbefalinger for hvordan samhandling kan ivaretas

15 Veilederens status Veilederen inneholder krav til tjenesten slik det fremkommer i lov og forskrifter Veilederen inneholder også helsepolitiske mål og føringer og faglig råd ut fra kunnskap om faget og erfaringer fra praksisfeltet Veilederen avspeiler helsedirektoratets tre ulike roller; fagorgan, regelverksforvalter og iverksetter av helsepolitikk

16 Utredning og behandling Det er nødvendig å øke fokus og kompetanse på diagnostisering og behandling av eldre med depresjon i kommunehelsetjenesten, for å gi disse pasientene god og nødvendig behandling Psykisk helsearbeid i kommunen har en sentral rolle i dette arbeidet Psykisk hjemmetjeneste har i liten grad gitt tilbud til eldre og har oftest vært en tjeneste forbehold yngre voksne Oppfølging av psykisk hjemmetjeneste individuelt eller i grupper må prioriteres av kommunene

17 Kjerneoppgaver i psykisk helsevern til eldre Hvilken enhet i psykisk helsevern som pasienten trenger tjenester fra er avhengig av sykdommens art og alvorlighetsgrad og tilgjengelig kompetanse Eldre mennesker vil kunne ha behov for tilbud fra flere ulike avdelinger i psykisk helsevern og fra privatpraktiserende avtalespesialister

18 Hvilke pasienter hvor? DPS: Personer over 65 år med allmenne psykiske lidelser og problemstillinger, der det ikke er mistanke om at pasienten har demens eller kompliserende somatisk sykdom Personer over 65 år med tidligere kjent psykisk lidelse, dersom ikke andre forhold tilsier overføring til alderspsykiatrien Uavklarte tilstander

19 Øyeblikkelig hjelp plikt Ved behov for akutte innleggelser vil dette i all hovedsak skje ved akuttpsykiatriske avdelinger eller ved døgnposter i DPS, der de er bygd opp for å håndtere dette. Pasienter med tilstander preget av særlig utfordrende uro og utagering, bør innlegges i akuttpsykiatriske avdelinger med eget skjermningsavsnitt. Ved øyeblikkelig hjelp innleggelser i DPS eller akuttavdeling av pasienter med klar eller mistenkt alderspsykiatrisk problemstilling, bør en snarest vurdere overføring til alderspsykiatrisk avdeling.

20 Anbefalinger for veiledning og undervisning til samarbeidspartnere i kommunehelsetjenesten DPS har ansvar for å tilby veiledning og undervisning til samarbeidspartnere i kommunehelsetjenesten når det gjelder allmenne psykiske lidelser og problemstillinger. DPS og alderspsykiatriske avdelinger bør tilby organisert undervisning for leger og andre ansatte i kommunehelsetjenesten, i tillegg til veiledning knyttet til konkrete pasienter Alderspsykiatriske avdelinger bør tilby hospitering for ansatte i kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten bør bistå kommunene med veiledning og undervisning for å styrke kommunehelsetjenestens kompetanse på utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre, med spesielt fokus på depresjon og demens

21 Anbefalinger for organisering av tjenestetilbudet Alderspsykiatriske avdelinger bør ha polikliniske og ambulante tjenester samt døgnposter for utredning og behandling av alderspsykiatriske lidelser Det bør det opprettes ambulante alderspsykiatriske team som nære samarbeidspartnere for fastlege og kommune, og som samarbeider med DPS og den øvrige spesialisthelsetjeneste om å gi helhetlige tilbud

22 Anbefalinger for samarbeid med kommunehelsetjenesten Kompetanse på diagnostisering og behandling av eldre med psykiske lidelser bør styrkes i kommunehelsetjenesten, med særlig fokus på depresjon og tidlig oppdagelse av alderspsykiatriske problemstillinger Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å bistå kommunene med veiledning og kompetanseoverføring og det bør etableres faste strukturer for å ivareta dette

23 Anbefalinger for samarbeid med kommunehelsetjenesten DPS bør i sin systematiske veiledning og kompetanseoverføring til fastleger og øvrig kommunehelsetjeneste, inkludere psykiske lidelser hos eldre Alderspsykiatriske avdelinger bør tilby systematisk veiledning og kompetanseoverføring til sykehjem og øvrig kommunehelsetjenester når det gjelder alderspsykiatriske lidelser og problemstillinger

24 Kompetanse, forskning og fagutvikling I følge kartleggingen er det stor variasjon i egenvurdert kompetanse på eldre og psykiske lidelse i DPS DPS bør ha kompetanse på normale aldringsfenomener. De bør ha kompetanse på depresjon og angstlidelser hos eldre, spesielt knyttet til eksistensielle tema som aldring, tap og død DPS bør ha grunnleggende kompetanse om demens og beherske grunnleggende screeningverktøy for utredning av demens, inkludert strukturert intervju av pårørende

25 Kompetanse, forskning og fagutvikling Alderspsykiatriske avdelinger skal ha egne undervisningsenheter eller i det minste to personer med eget ansvar for undervisning Undervisningsansvarlige er kontakter overfor det regionale kompetansesenteret og planlegger og organiserer intern og ekstern undervisning og hospitering Undervisningsansvarlige samarbeider med sykehusets FOU avdeling

26 Samhandling løser ikke alle utfordringene I dagens helse-norge er samhandling blitt det nye sesam-ordet, men samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten kan ikke løse alle utfordringer. Det må finnes mange nok faglig dyktige helsearbeidere som skal samhandle. Det finnes ikke i dag. (Professor dr. med. i alderspsykiatri, Knut Engedal)

27 Alderspsykiatrisk utredning Gode og gyldige verktøy til rådighet for ansatte i kommunehelsetjenesten, slik at eldre med demens og/eller psykisk lidelse og rusproblematikk kan fanges opp og gis et egnet tilbud.

28 Alderspsykiatrisk utredning - screening Geriatrisk Depresjon Skala (GDS) Et selvevalueringsinstrument Brukes oftest som intervju Pasienter med kognitiv svikt gir ikke pålitelige svar og GDS er da ikke anvendelig Lett å utføre På spørsmålene gis enten null eller ett poeng

29 Alderspsykiatrisk utredning - screening Geriatrisk depresjonsskala JA på spørsmålene 2, 3, 4, 6, 8, 10, 11, 12, 13, 14, 16, 17, 18, 20, 22, 23, 24, 25, 26, 28 gir en skår på 1. NEI på spørsmålene 1, 5, 7, 9, 15, 19, 21, 27, 29, 30 gir en skår på 1. En skår på 11 eller mer indikerer depresjon.

30 Alderspsykiatrisk utredning - screening Hospital Anxiety and Depression Scale Selvutfylling på sju angst- og depresjonsspørsmål SUM A eller SUM D: En skår på 11 eller mer regnes for å være et tilfelle av angst eller depresjon som vil trenge nærmere utredning. En skår på 8-10 anses som et mulig tilfelle. (A-spørsmålene: ) (B-spørsmålene: ) SUM A og SUM D: Du legger sammen summen av A og summen av D. Dersom summen av A og D blir 19 eller mer, indikerer det en tilstand av både angst og depresjon. Et mulig tilfelle vil ha en skår på Skår på over 15 vil trenge oppfølging og eventuelt behandling.

31 Alderspsykiatrisk utredning - screening Minimal mental status (MMSE) Utredning av kognitiv svikt (oppmerksomhet/bevissthetsnivå) MMSE er det hyppigst anvendte kognitive screeningsinstrument og inngår som rutineundersøkelse ved demensudredning Reglerne for administrasjon og scoring er enkle og MMSE kan anvendes med et minimum af øvelse Består av 20 spørsmål Hvert spørsmål skåres med ett poeng Utføres som intervju

32 MMSE Orientering: tid og sted Episodisk hukommelse: umiddelbar og forsinket gjenkallelse av 3 ord Konsentrasjonsevne: seriell subtraksjon (100-7) Språkfunksjon: benevnelse og gjentakelse Praksis: bretting av et ark papir etter instruksjon Leseferdighet: skriftlig kommando Skriveferdighet: setning etter eget valg Visuell konstruksjon: kopiering av figur Prestasjonene skåres og summeres i en råscore som går fra 0-30, hvor 30 utgjør en feilfri besvarelse

33 Validering MMSE Samlet skåre på 28 eller høyere er en indikasjon på normal kognitiv aktivitet Samlet skåre på mellom poeng kan være indikasjon på kognitiv svikt foreligger og flere psykologiske undersøkelser bør foretas, helst i spesialisthelsetjenesten Skåre på 24 eller lavere indikerer: At det foreligger kognitiv svikt og at videre undersøkelser er nødvenig At andre forhold som sansesvikt, lese- og skrivevansker, manglende motivasjon eller lignende kan ha påvirket testresultatene negativt i betydelig grad

34 HUSK AT : Eldre mennesker er verdifulle! Vi er mer verdifulle enn den yngre generasjon: Vi har sølv i vårt hår. Vi har gull i våre tenner. Vi har stein i våre nyrer. Vi har bly i våre føtter og Vi er ladet med naturgass!

35 Takk for oppmerksomheten.