Saksliste styremøte 3. september 2015

Transkript

1 Saksliste styremøte 3. september 2015 Saksbehandler: Øyvind Juell Vår dato: 26. august 2015 Arkivnummer: 012 Bodø Daglig leder i Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten ANS) kaller inn til styremøte 3. september på Evenes. Saksliste: Sak Godkjenning av innkalling Sak Godkjenning av saksliste Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 16. juni Sak Økonomisk status Sak Strategi 2019 Sak Kvalitet og miljø Sak Anskaffelse av ambulansehelikoptertjenester Sak Budsjett 2016 Sak Lønnsoppgjør for ansatte med individuelle arbeidsavtaler Sak Orienteringssaker a. Ny finansieringsmodell for Luftambulansetjenesten ANS b. Støtte til politiet c. Status personell d. Digital landingsplassoversikt e. Utbedring av landingsplasser for nye redningshelikoptre ved sykehus f. Nettverk felleseide selskap g. Lufttransport AS h. Norsk Luftambulanse AS Sak Eventuelt

2 Med vennlig hilsen Øyvind Juell

3 Luftambulansetjenesten ANS Postboks Bodø Tlf PROTOKOLL Vår dato: 17. juni2015 Arkivnr.: 012 STYREMØTE 16 JUNI 2015 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 16. juni 2015 på Gardermoen Til stede Tor Arne Haug (nestleder) Ingvill Skogseth Randi Nordtorp Mølmen Arild Østergaard Fra administrasjonen Øyvind Juell (daglig leder) Mariann Hunstad (rådgiver) Pål Madsen (rådgiver) Roy Inge Jenssen (rådgiver) Ikke tilstede Daniel Haga (styreleder) STYRESAK Styrets vedtak GODKJENNING AV INNKALLING Innkalling til styremøte 16. juni 2015 er godkjent. STYRESAK GODKJENNING AV SAKSLISTE Sak Godkjenning av innkalling Sak Sak Sak Sak Sak Sak Sak Sak Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra styremøte 21. mai Økonomisk status Anskaffelse av ambulansehelikoptertjenester Strategi 2019 Luftambulansetjenesten ANS Selskapets kvalitets og miljøstyringssystem Kvalitets og sikkerhetsrevisjoner Orienteringssaker a. Styreseminar Helse Fonna HF b. Lufttransport AS

4 c. Norsk Luftambulanse AS d. Rapport om luftfartsulykke ved Sollihøgda Sak Eventuelt Styrets vedtak Sakslisten er godkjent med tillegg av sak 45d STYRESAK Styrets vedtak GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 21. MAI 2015 Styret godkjenner protokoll fra styremøte 21. mai STYRESAK Styrets vedtak ØKONOMISK STATUS Styret tar økonomisk status pr. 31. mai 2015 til orientering og ber daglig leder kvalitetssikre periodisering av budsjettet. STYRESAK ANSKAFFELSE AV AMBULANSEHELIKOPTERTJENESTER Styret tar status for prosjekt anskaffelse av nye ambulansehelikopterkontrakter til etterretning. Styret ber daglig leder innarbeide i strategidokumentet de endringer som fremkom i møtet. Styret ber daglig leder presentere en revidert versjon av dokumentet på neste styremøte. STYRESAK STRATEGI 2019 Saken utsettes til styremøte 3. september STYRESAK Styret tar saken til etterretning. SELSKAPETS KVALITETS OG MILJØSTYRINGSSYSTEM Styret ber daglig leder følge opp avvik og forbedringsforslag etter oppfølgingsrevisjon fra NEMKO AS. Styret ber daglig leder følge opp resultatet av ledelsen gjennomgang og sette opp en handlingsplan knyttet til de aktivitetene som er identifisert som forbedringsområder. STYRESAK Styret tar saken til orientering. KVALITETS OG SIKKERHETSREVISJONER

5 Styret ber daglig leder orientere styret om resultat av funn som avdekkes i kvalitets og sikkerhetsrevisjoner i Styret ber daglig leder vurdere å legge inn sanksjonsmuligheter i forhold til brudd på kontraktskrav (utover krav til beredskap) i nye avtaler. STYRESAK ORIENTERINGSSAKER a. Styreseminar Helse Fonna HF Selskapet var sammen med Helse Vest RHF representert på styreseminar i Helse Fonna HF 27. mai Formålet var å bidra til informasjon om ambulansehelikoptertjenesten til området. Presentasjonene ble godt mottatt. b. Lufttransport AS Konverteringsverktøy norsk hinderdatabase moving map. Denne er fremdeles ikke i tråd med kravene til våre operatører, de har nå hatt flere møter med leverandøren (Euronav) og følger opp tett. Dette gjelder også Norsk Luftambulanse AS. Tilgjengelighet i mai 2015 lå på 97,3 % for alle baser. For perioden januar mai 2015 var tilgjengeligheten for alle baser: 95,6 %. En lokal stiftelse jobber for å realisere en ny permanent ambulanseflybase (bygning) i Brønnøysund. c. Norsk Luftambulanse AS Tilgjengelighet i mai 2015 lå på 98,3 % for alle baser. For perioden januar mai 2015 var tilgjengeligheten for alle baser: 96,8 %. Luftambulansetjenesten ANS finansierer en forsøksordning med bakvakt på Lørenskog i fire uker i sommer. Hensikten er å bedre tilgjengeligheten ved at mannskaper som flyr seg ut på «duty» kan erstattes, og en reduserer utmeldinger. d. Havarikommisjonens rapport om luftfartsulykken ved Sollihøgda Rapporten blir offentlig 17. juni Rapporten inneholder tre sikkerhetstilrådninger: Forhåndsdefinerte landingsplasser. Økt bruk av forhåndsdefinerte landingsplasser, fremfor landing på ukjent plass i terrenget, vil kunne bidra til økt sikkerhet. Tilrettelagte havarilommer og rasteplasser kan være godt egnet som forhåndsdefinerte landingsplasser. Havarikommisjonen tilrår at Statens Vegvesen innlemmer vurdering av hinderfrihet og øvrige relevante faktorer i standarden som gjelder for utforming av slike. Utvikling av hinderdatabasen. Dagens database over luftfartshindre (NRL) er både mangelfull og teknisk sett lite tilpasset GPS baserte varslingssystemer. En satsning på å utvikle hinderdatabasen kan forebygge kollisjoner og dermed gi sikkerhetsgevinst for luftambulanser så vel som andre luftfartsaktører. Havarikommisjonen tilrår at Samferdselsdepartementet tar ansvar for å koordinere arbeidet med å videreutvikle dagens hinderdatabase med sikte på å utnytte den sikkerhetsgevinsten som kan hentes ut av moderne GPS baserte varslingssystemer. Kartlegging og håndtering av risiko ved landing på ukjent landingsplass. Havarikommisjonen tilrår at Norsk Luftambulanse AS revitaliserer arbeidet med å kartlegge og håndtere risiko forbundet med landing på ukjent landingsplass.

6 Styrets vedtak Styret tar sakene til orientering. STYRESAK Intet. EVENTUELT Daniel Haga Tor Arne Haug Randi Nordtorp Mølmen Ingvill Skogseth Arild Østergaard Kommende styremøter Xxxxx, telefonmøte 3. september 2015, Evenes oktober 2015, Helsinki, Finland 3. desember 2015, sted bestemmes senere.

7 Besøksadresse: Torvgata 2, 8006 Bodø Postadresse: Luftambulansetjenesten ANS, Postboks 235, 8001 Bodø Tlf: Styresak Strategi Saksbehandler: Øyvind Juell, Vår dato: Møtedato: Bakgrunn/fakta Vedlagt følger endelig versjon av strategidokument for Luftambulansetjenesten ANS. Endringene fra versjon 1 er i siste kulepunkt under punkt 4, og er en konsekvens av at prosessen i selskapet har kommet lenger uavhengig av et godkjent strategidokument. De siste innspillene fra høringsinstansene er mottatt og medførte ingen endringer i dokumentet. Vedlegg 1 til dokumentet er justert etter de siste innspillene fra høringsinstansene. 2. Vurdering Daglig leder har økt stillingsandelen til operativ rådgiver helikopter til 100 % midlertidig i ett år. Operativ rådgiver FW tilsettes fast i full stilling ved månedsskifte september/oktober. Videre er det lyst ut stillinger som kommunikasjonsrådgiver og spesialsykepleier med erfaring fra ambulanseflytjenesten. 3. Anbefaling Styret for Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak: Styret godkjenner strategidokumentet med de endringer som fremkom under møtet. Styret ber daglig leder oversende strategidokumentet til AD møtet til informasjon. Øyvind Juell daglig leder Vedlegg: Strategidokument med to vedlegg

8 Strategidokument 2019 Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS

9 Strategidokument Dok. id.: Versjon: 2.00 Side: 2 av 8 Ansvarlig: ØJ Verifisert: Godkjent: Styret Dato: TBD Innhold 1. Bakgrunn og formål Selskapets hovedoppgave Bakgrunn Formål Målbilde for Overordnet strategi Visjon Strategiske hovedmål Selskapet Innledning Kommunikasjonsstrategi Øvrige områder Utvikling Ambulansehelikoptertjenesten Ambulanseflytjenesten Implementering av strategien... 8

10 Strategidokument Dok. id.: Versjon: 2.00 Side: 3 av 8 Ansvarlig: ØJ Verifisert: Godkjent: Styret Dato: TBD 1. Bakgrunn og formål 1.1 Selskapets hovedoppgave Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten ANS) er eiet av de fire regionale helseforetakene og ivaretar den operative delen av luftambulansetjenesten i Norge på vegne av eierne. Det medisinske ansvaret ivaretas av de aktuelle helseforetakene. 1.2 Bakgrunn Selskapet startet en strategiprosess i januar Prosessen har pågått gjennom hele 2014 og frem til i dag. Prosessen har tatt for seg både selskapets strategi og strategiske spørsmål knyttet til tjenesten som sådan. Resultatene av den omfattende forankringsprosessen følger som vedlegg 1 til strategidokumentet. 1.3 Formål Formålet med dokumentet er å beskrive selskapets strategi fram mot Strategi for anskaffelse av ambulansehelikoptertjenester og ambulanseflytjenester vil bli dekket gjennom egne strategi /strukturdokumenter. Grunnlaget ligger likevel i dette dokumentet. 1.4 Målbilde for 2019 Følgende målbilde for 2019 er fremkommet som en del av strategiprosessen: I 2019 er Luftambulansetjenesten ANS Norges ledende miljø innenfor luftambulansetjenester. Vi har en tydelig nasjonal rolle og våre tjenester er godt integrert i den akuttmedisinske kjede. Gjennom trygg og sikker flyoperativ drift, høy faglig kompetanse, samt gode og robuste kvalitets og miljøstyringssystem, sikrer vi gode rammebetingelser for trygg og adekvat pasientbehandling. Vi leverer effektive og fremtidsrettede tjenester med god kvalitet. Sterkt pasient, og samarbeidsfokus, relevant etatskompetanse og en god forståelse for samfunnets behov gjør oss i stand til å oversette disse til gode luftambulansetjenester. Gjennom kompetansedeling med andre viktige aktører i det prehospitale miljøet og de akuttmedisinske miljøene og gjennom god forskning og utvikling bidrar vi til å sette samfunnet i stand til å gi riktig respons, med riktig kvalitet, til rett hendelse. Vi forstår både dagens og morgendagens behov som stilles oss fra eiere, brukere og myndigheter og vi bidrar til å levere landsdekkende likeverdige tjenester. Vi er innovative, har et godt omdømme og bidrar til å sette agendaen i det offentlige rom. Gjennom våre veivalg fremstår vi som kompetente medarbeidere som innehar en solid erfaring innenfor vårt fagfelt. Våre medarbeidere er serviceinnstilte, har god kompetanse, er effektive og imøtekommende. Dette bidrar til å gjøre oss til en attraktiv arbeidsplass både for eksiterende og nye arbeidstakere. Dette er konkretisert gjennom en ny visjon og fire strategiske hovedmål (se pkt. 2).

11 Dok. id.: Strategidokument Versjon: 2.00 Side: 4 av 8 Ansvarlig: ØJ Verifisert: Godkjent: Styret Dato: TBD 2. Overordnet strategi 2.1 Visjon Trygg luftambulanse, vårt ansvar! 2.2 Strategiske hovedmål Våre strategiske hovedmål er beskrevet under. Ledende kompetansemiljø Høy kvalitet Effektiv og sikker drift God samarbeidspartner Ledende kompetansemiljø Vi skal være synlige og bidra til forskning og utvikling innenfor luftambulanse på en måte som understøtter gode og innovative løsninger Høy kvalitet Vi skal sikre høy kvalitet gjennom gode anskaffelser og oppfølging av kontrakter. Våre erfaringer bidrar til kontinuerlig forbedring Effektiv og sikker drift Vi skal ha effektiv og sikker drift av vår operative virksomhet som tilbyr befolkningen likeverdige tjenester døgnet rundt God samarbeidspartner Vi skal være en løsningsorientert og god partner i den akuttmedisinske kjeden. Vi bidrar til nasjonalt samarbeid for å få en best mulig utnyttelse av tjenesten. 3. Selskapet 3.1 Innledning Luftambulansetjenesten ANS har siden oppstarten vært et lite og effektivt selskap med få ansatte og flere deltidsstillinger. Hovedfokus har vært å ha riktig og oppdatert kompetanse i selskapet på bekostning av kapasitet. I 2014 økte medisinsk teknisk avdeling fra to til tre medarbeidere. En av de ansatte er tilsatt som stedlig leder. Selskapet har over tid vært under press fra flere hold i helsetjenesten og fra samarbeidspartnere for økt tilstedeværelse, samt behov for økt nasjonal koordinering og samordning innen flere felter. Årsakene til det er nok flere, men tjenestens natur, vår nasjonale rolle og måten selskapet har markert seg på over tid er medvirkende. Styret har godkjent en økning av stillingsrammen i 2015 med tre medarbeidere.

12 Dok. id.: Strategidokument Versjon: 2.00 Side: 5 av 8 Ansvarlig: ØJ Verifisert: Godkjent: Styret Dato: TBD Forankringen av strategiprosessen har gitt oss verdifulle tilbakemeldinger som på flere områder er retningsgivende for videre utvikling av selskapet. 3.2 Kommunikasjonsstrategi Luftambulansetjenesten ANS har gjennom et eget prosjekt utarbeidet og vedtatt en kommunikasjonsstrategi fram til Strategidokumentet ligger som vedlegg 2. Implementeringen av denne delen av strategien starter i Det må blant annet vurderes om det skal gis prioritet til å ansette en kommunikasjonsrådgiver i selskapet. Et slikt tiltak støttes av innspill fra flere. 3.3 Øvrige områder Fagkompetanse Forskning og utvikling Forskning og utvikling bør ivaretas i samarbeid med universitetene i landet. Luftambulansetjenesten ANS bør begrense sin FOU aktivitet til eventuelt å anmode om forskning innen visse emner, avholde kurs, og gi økonomisk støtte til kursarrangører som arrangerer relevante kurs. Kompetanse framover Se punkt 4 under Operativ drift Sikkerhet Det skal jobbes målrettet for en kontinuerlig vurdering og forbedring av sikkerheten i tjenesten. Det skal tas tilbørlig hensyn til sikkerhetstilrådninger fra myndighetsorganer som Statens havarikommisjon for transport og Luftfartstilsynet. Sikkerhet skal alltid være et viktig fokusområde i selskapet. Kvalitets og sikkerhetsrevisjoner av operatørene i tjenesten skal fortsatt være en viktig aktivitet. De som har uttalt seg konkret om sikkerhet er enig i at dette har prioritet. Kvalitet og miljø Selskapet skal videreføre sertifiseringene etter nye standarder (ISO 9001:15 og ISO 14001:2015). Kvalitetssystemet danner også grunnlaget for hvordan selskapet skal drive kontinuerlige forbedringsprosesser internt, samt å videreutvikle tjenesten. ISO sertifisering er et pålegg til hele spesialisthelsetjenesten. Selskapet vil ha stor oppmerksomhet knyttet til kvalitet, og vil sannsynligvis kreve ISO 9000 sertifisering for operatørene ved oppstart av nye kontrakter. I dagens avtaler ligger det et krav om at operatørene skal ha et etablert kvalitetssystem som ivaretar den høyest mulige sikkerhetsmessige standard tilsvarende NS ISO 9000:2000 serien og NS ISO 19011:2002. Krav om sertifisering vil derfor være en naturlig utvikling av tjenesten. Effektivitet Selskapet skal fortsatt være lite, effektivt og sammensatt med riktig kompetanse. Selskapet skal bidra til at ressursene som anskaffes blir utnyttet effektivt, blant annet gjennom dialog med luftambulansemiljøene og utvikling av retningslinjene for bruk av luftambulanse. Dette er en spesielt tydelig tilbakemelding fra RHFene.

13 Dok. id.: Strategidokument Versjon: 2.00 Side: 6 av 8 Ansvarlig: ØJ Verifisert: Godkjent: Styret Dato: TBD Meningsbærer Synlighet idet offentlige rom Selskapet skal delta aktivt i den offentlige debatt innen de fagområdene som er naturlig. En økt synbarhet og kommunikasjonsaktivitet er etterlyst av flere i forankringsprosessen. Dette krever både økt kapasitet og mer kommunikasjonsfaglig kompetanse. Profil Selskapet er heleid av de regionale helseforetakene og er deres forlengede arm inn i luftambulansetjenesten. Vår profil skal gjenspeile dette. Nettverksbygger Selskapet skal være en nettverksbygger blant annet mellom helseforetakene. Vår nasjonale rolle gir positive bidrag til nasjonal standardisering der det er riktig. Dette arbeidet bør intensiveres. Det medisinske fagmiljøet har blant annet etterlyst en tettere tilknytning og bedre informasjonsflyt med selskapet. Flere har også ytret ønske om tettere samarbeid med AMK sentralene. 4. Utvikling blir et år med fokus på helikopteranskaffelsen. Det er derfor begrensede ressurser til å iverksette nye aktiviteter. Implementering av kommunikasjonsstrategien bør starte i Fagområder som vil kunne styrke selskapet framover: Kommunikasjonskompetanse. Kommunikasjonsstrategien og et gjennomgående budskap i forankringsprosessen tilsier at ansettelse av en kommunikasjonsrådgiver bør prioriteres. Økt kapasitet innen det flyoperative fagfeltet (fly og helikopter). Deltidsstillinger er til dels en begrensende faktor for videreutvikling av selskapet og tjenesten. En økning av stillingsandelen til noen av de operative rådgiverne bør forsøkes. Alternativt bør ny operativ rådgiver vurderes. Økt kompetanse innen ambulanseflytjenesten gjennom f. eks. en pilot eller flysykepleier. Selskapet har ikke personell med erfaring fra ambulanseflytjenesten. En videreutvikling av denne delen av tjenesten fordrer god innsikt i tjenesten. Intern drift stabsfunksjon/administrativ støtte. Selskapet er lite, men har vokst kraftig siden oppstart. Og vi skal vokse videre. Selskapet har i dag en flat organisering med to avdelinger, FKS og Medtek. Alle rådgivere for øvrig er direkte underlagt daglig leder. Arbeidsoppgavene innen f. eks. personal og administrasjon blir ikke mindre ettersom selskapet vokser. En styrking av kapasiteten innen intern drift stabsfunksjon/administrativ støtte er aktuelt å vurdere. Helsetjeneste og helseforetak. Flere innspill i forankringsprosessen går på at selskapet bør ta en større rolle gjennom sin nasjonale rolle og ansvar. Dette fordrer god kompetanse på og innsikt i spesialisthelsetjenesten.

14 Strategidokument Dok. id.: Versjon: 2.00 Side: 7 av 8 Ansvarlig: ØJ Verifisert: Godkjent: Styret Dato: TBD Anskaffelse og juridisk kompetanse. Selskapet foretar en rekke anskaffelser over tid. De største er selvfølgelig anskaffelsene av fly og helikoptertjenestene. Men også en rekke andre anskaffelser blir gjennomført. Flere innspill går på at Luftambulansetjenesten ANS må være mer pågående i forhold til anskaffelser spesielt av medisinsk teknisk utstyr., Vi benytter HINAS som samarbeidspartner i flere av anskaffelsene. Alternativet er å vurdere ansettelse en person med kompetanse innen offentlig anskaffelse. Beredskap. Beredskap er sentralt i selskapets tenkning, og samfunnet for øvrig har stor fokus på beredskap. Luftambulansetjenesten ANS har god kompetanse på området. Kapasiteten må ses i sammenheng med andre fagområder. Medisinsk. Selskapet har i dag en lege i full stilling. Flere ansatte har medisinskfaglig bakgrunn (sykepleier). En eventuell styrking av det medisinske fagområdet bør ses i sammenheng med behovet for økt kompetanse på ambulanseflytjenesten (se over). En med kunnskap om ambulanseflytjenesten (f. eks. en flysykepleier) vil kunne avlaste dagens medisinske rådgiver med flere arbeidsoppgaver. Økt kapasitet ved mmedisinteknisk verksted. Høsten 2013 ble virksomheten på medisinsk teknisk verksted gjennomgått og analysert i et eget prosjekt. Prosjektgruppens rapport og anbefalinger ble presentert for styret 5. desember 2013 i styresak Her ble daglig leder bedt om å utvide staben ved verkstedet med et årsverk. I samme styresak ga styret daglig leder fullmakt til å utvide staben ved verkstedet med ytterligere en ansatt. Det er gjennomgående stor enighet blant høringspartnerne om at legebiltjenesten skal overtas av det offentlige. Det innebærer en stor økning av den medisinsk tekniske utstyrsparken. Det vil sannsynligvis betyvil bety en økning i bemanningen på medisinsk teknisk verksted. Daglig leder ser på mulighetenhar jobbet for å øke stillingsandelen til deltidsansatte operative rådgivere. Så langt er rådgiver helikopter i full stilling i et år i forbindelse med helikopteranbudet. Som en konsekvens av økning i antall ansatte vil det bli foretatt en gjennomgang av den interne organiseringen av selskapet. 5. Ambulansehelikoptertjenesten Utviklingen i ambulansehelikoptertjenesten ivaretas gjennom anskaffelsesprosjektet. Forprosjektet til anskaffelsen er en ren strategiprosess for å se på fremtidens struktur og innhold fram til Overordnet struktur og innhold vil bli beskrevet i et eget strategidokument for ambulansehelikoptertjenesten. Her vil også innspill etter forankringsprosessen bli tatt hensyn til. 6. Ambulanseflytjenesten Utviklingen av ambulanseflytjenesten vil bli ivaretatt igjennom et eget anskaffelsesprosjekt på linje med anskaffelsen av helikoptertjenester. Forprosjektet til flyanskaffelsen vil være en egen strategiprosess for å se på fremtidens struktur og innhold fram til 2027/2029. Overordnet struktur og innhold vil bli beskrevet i et eget strategidokument for ambulanseflytjenesten. Her vil også innspill etter forankringsprosessen bli tatt hensyn til.

15 Strategidokument Dok. id.: Versjon: 2.00 Side: 8 av 8 Ansvarlig: ØJ Verifisert: Godkjent: Styret Dato: TBD 7. Implementering av strategien Implementeringen av strategien framover vil avhenge av gode handlingsplaner. Det er ekstra utfordrende at strategiimplementeringen sammenfaller med de større anskaffelsene på helikopterog flytjenester. Det må utvikles handlingsplaner innenfor hvert strategisk mål. De strategiske målene sammenholdt med skriftlige og muntlige innspill i prosessen vil være et godt grunnlag for dette arbeidet. Vedlegg: 1. Bakgrunnsmateriale 2. Kommunikasjonsstrategi

16 Vedlegg 1 Strategisk plan 2019 Bakgrunnsmateriale 1. Omverdenanalyse Det er en rekke faktorer i samfunnet som påvirker utviklingen i luftambulansetjenesten. Faktorene som er vurdert og lagt til grunn i prosessen er delt inn i seks områder: Politiske forhold Økonomiske forhold Sosiokulturelle forhold Teknologiske forhold Juridiske forhold Miljømessige forhold. 1.1 Politiske forhold Regjeringen har varslet en justering av helseforetaksmodellen. Vår strategiske prosess forholder seg til den enhver tid gjeldende og vedtatte styringsmodellen. Samhandlingsreformen legger mer ansvar for pasientforløpet fra spesialisthelsetjenesten over på kommunene. Pasienter som skal tidlig tilbake til sin hjemkommune kan føre til økt press på luftambulanseressursene. Den prehospitale tjeneste er under utvikling. Spesielt den medisinske utviklingen må følges nøye, og konsekvenser og tiltak må vurderes i lys av dette. I tillegg ser vi en utvikling i retning av større legevaktsdistrikter, og en sterk nedgang i utrykning av legevakt som etter hvert har fått betydning for vår tjeneste. Nordisk helseberedskapsavtale setter fokus på økt samarbeid mellom de nordiske landene. Luftambulansetjenesten ANS har allerede jobbet fram en samarbeidsavtale med Sverige om gjensidig støtte med luftambulanseressurser (helikopter). Nasjonal transportplan kan føre til endringer i flyplasstrukturen. Endringer i flyplasstrukturen kan føre til et redusert behov for fly med kortbaneegenskaper i framtiden. Det kan åpne for en mer differensiert flyflåte i den kommende flyanskaffelsen med oppstart av nye kontrakter 1. juli Politiske signaler tilsier at beredskap vil ha en høy prioritet i fremtiden. Luftambulansetjenesten ANS vil sørge for en god robusthet i beredskapen i kommende anskaffelser.

17 1.2 Økonomiske forhold Avtakende BNP vekst i Norge kan medføre økte krav til kostnadseffektivisering. Fokus på kostnader er alltid sentralt i det vi gjør. Mulighetsrommet i kommende anskaffelser må uansett ses i lys av kostnadseffektivitet. En kraftig økning i antall eldre vil innebære økte behandlingskostnader for RHF ene og kan fremtvinge krav om omprioriteringer innen helsesektoren. Endringer i alderssammensetningen i befolkningen vil også kunne få konsekvenser for aktiviteten i luftambulansetjenesten. Prioriteringer mot andre helsetilbud er et RHF ansvar. Konsolidering i det nordiske markedet endrer markedsdynamikken. «Luftambulansemarkedet» er allerede nordisk. Det viser de siste anbudsutlysningene som har omfattet helikoptertjenestene i Finland, Danmark og på Evenes. Alle anbudene har hatt interessenter fra flere nordiske land. En lignende utvikling forventes også i neste ambulanseflyanskaffelse, særlig hvis det blir aktuelt med en differensiert flyflåte. Vi ser også at større internasjonale konsern/selskaper nå viser interesse for HEMS/luftambulansemarkedet, i en tid hvor den tradisjonelt sterke offshore helikopternæringen har en klar nedgang. Neste anbudsrunde kan også utvikle seg videre til å omfatte tilbydere fra andre europeiske land. Det forventes en endret kostnadsutvikling grunnet nytt EASA regelverk (beskrives nærmere under juridisk). 1.3 Sosiokulturelle forhold Den pågående urbaniseringstrenden vil kunne medføre et annet behov for transport av pasienter. Flere eldre i samfunnet vil kunne medføre endringer knyttet til både volum og tjenestebehov i den akuttmedisinske kjede. Fremvekst av ekstremsport kan endre behovet for luftambulansetjenester. Dette er tre mulige utviklingstrekk som må følges løpende. Prognoser og forskning som sier noe om konsekvensene må hensyntas i anskaffelsene framover. 1.4 Teknologiske forhold Det utvikles nye flymodeller som kan være godt egnet til ambulanseflyvning ved at de har stor kapasitet, lang rekkevidde, høy hastighet og samtidig promoteres med utpreget gode kortbaneegenskaper. Det er allikevel usikkert hvorvidt flytypen vil kunne operere på de korteste banene i landet (799 meter). Utviklingen innen navigasjon og innflyvningshjelpemidler går mot en gradvis utfasing av tradisjonelle bakkebaserte hjelpemidler basert på radiosignaler. Satellittbaserte system tar mer og mer over. Det innføres også krav til kommunikasjon over datalink i angitte luftrom i tillegg til radiokommunikasjon. Dette vil kunne endre utstyrsnivået i fremtidens flypark. Anskaffelsen av nye redningshelikoptre vil kunne endre luftambulansetjenestens bruksområder. Konsekvensene av nye redningshelikoptre vil etter all sannsynlighet ikke avdekkes før tidligst i Da er avtale om ambulansehelikoptertjenester med oppstart 1. juni 2018 signert. Anbudspapirene må derfor i tilstrekkelig grad ta hensyn til mulige konsekvenser, primært gjennom opsjoner.

18 Den teknologiske utviklingen innenfor fartøysbasert MTU kan gi nye muligheter i kommende anskaffelser. Dette er en driver som kan få konsekvenser blant annet for størrelse på helikopter i luftambulansetjenesten. Mer utstyr kan bety at dagens helikoptre er uegnet, eller mindre egnet i framtiden. 1.5 Juridiske forhold Ny Forskrift for akuttmedisinske tjenester legger deler av ansvaret for kompetansekrav over på Luftambulansetjenesten ANS. Våre standarder (helikopterlege og flysykepleier) blir viktige instrumenter framover. Nytt EASA regelverk gir nye føringer for lufttransport. Arbeids og hviletidsbestemmelser for helikopter er under bearbeidelse. Regelverket trår sannsynligvis i kraft i 2017, med en forventet implementeringsperiode på to år. Endringene kan i verste fall føre til et kostnadshopp i tjenesten med opp til 45 %. EASA har også signalisert at et eget regelverk for ambulansefly skal utvikles, men arbeidet er foreløpig ikke kommet i gang. Luftambulansetjenesten ANS følger utviklingen av nytt regelverk tett. 1.6 Miljømessige forhold Miljø og støykrav vil kunne ha en konsekvens ved neste anskaffelsesrunde. Dette elementet hadde selskapet fokus på allerede i forrige kontraktsrunde. Nye krav kan få konsekvenser for eventuelt gjenbruk av eksisterende fly og helikopterflåte.

19 2. Forankringsprosess innspill og tilbakemeldinger Luftambulansetjenesten ANS har i tillegg til flere styremøter og ansattesamlinger gjennomført diskusjons og forankringsmøter med følgende instanser: Helse Nord RHF med tilhørende helseforetak. Helse Midt Norge RHF med tilhørende helseforetak. Helse Sør Øst RHF med tilhørende helseforetak. Helse Vest RHF med tilhørende helseforetak. Helse og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet. Fagdirektørene i de regionale helseforetakene. Medisinsk nettverk (de medisinske legene ved alle luftambulansebasene, helikopter, fly og redningshelikopter). Justis og beredskapsdepartementet og Hovedredningssentralen Sør Norge. I tillegg er de regionale helseforetakene utfordret skriftlig på en rekke problemstillinger i prosessen. Det enkelte RHF har kjørt egne prosesser på litt forskjellige måter for å kunne svare ut problemstillingene. På samme måte er Justis og beredskapsdepartementet utfordret på noen problemstillinger.

20 2.1 Helse Nord RHF Ambulansehelikoptertjenesten Basestruktur Dagens basestruktur med ambulansehelikopter i Tromsø, Evenes og Brønnøysund fastholdes. I tillegg kommer redningshelikopter i Bodø og på Banak. Operatørstrategi Fagmiljøene ønsker samme operatør innen samme helseforetak. Dette begrunnes med fleksibilitet i prosedyrer bemanning, driftssystem og prosedyrer. Helse Nord RHF legger til grunn at det skal være konkurranse i anskaffelsesprosessen. Dagens løsning med en operatør i regionen kan være sårbart. Luftfartøy Helse Nord RHF mener at størrelsen på luftfartøyet har betydning for oppgaveløsningen i Nord Norge. Ny anskaffelse av helikopter må ivareta krav til god rekkevidde, for å sikre at pasientlogistikk og tidsbruk er mest mulig optimal. Tjenestene vil på sikt måtte kunne ivareta flere og mer kompliserte intensivoppdrag og være rustet for lengre oppdrag. Fagmiljøene i Tromsø og Brønnøysund er fornøyd med størrelse/egenskaper som AW 139 representerer. Nytt helikopter på Evenes H 145 T2 må driftes en periode for å høste erfaringer. Legebil Helse Nord RHF anbefaler at dagens legebilordning (utlån/gave fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse) opphører og konkurranseutsettes på lik linje som helikoptertjenestene. Alternativt drift i egenregi med ambulansebiler. Kostnader Evt. manglende unntak fra EU forskrift vedrørende luftambulansetjeneste kan medføre betydelig kostnadsøkning (bemanning og trening). Luftambulansetjenesten ANS må på vegne av sine eiere være tydelig på tjenestens karakter og behov for å unngå nye kostnader som ikke gir dokumentert helsegevinst eller økt sikkerhet Ambulanseflytjenesten Luftambulansetjenesten ANS bør nedsette en arbeidsgruppe for nærmere utredning av ambulanseflytjenesten. Faktorer som bør drøftes i dette arbeidet er: alternative flytyper, både kort og langdistansefly eventuell lokalisering av langdistansefly dimensjonering kapasitet og prioritering

21 basestruktur herunder antall baser kontra robusthet/kostnader. konsekvenser dersom en eller flere flyplasser blir nedlagt Avinors beredskap på flyplasser eventuelle endringer og konsekvenser Nasjonal sykehusplan konsekvenser ressursstyring kontra rekvireringsrett. Vi har oppfattet det slik at tidsvinduet vedrørende ambulansefly er årsskiftet 2015/16. En arbeidsgruppe med god representasjon fra Helse Nord bør levere en rapport i november for styrebehandling i desember 2015.

22 2.2 Helse Midt Norge RHF Helse Midt Norge RHF har hatt en egen arbeidsgruppe til å jobbe med problemstillingene. En 100 siders rapport fra arbeidsgruppen støttes av det regionale helseforetaket i det aller meste. Her gjengis sammendraget i rapporten og som gjenspeiler synet til Helse Midt Norge RHF. Det eneste unntaket er besetningskonseptet på helikopteret i Ålesund. Her vil Helse Midt Norge RHF komme tilbake til endelig beslutning. Sammendrag Midt Norges geografi og sykehusstruktur gjør en velfungerende luftambulansetjeneste til en viktig brikke for å bidra til et mest mulig likeverdig helsetilbud til befolkningen. Det er derfor nødvendig at tjenesten er tilstrekkelig dimensjonert. I denne rapporten er mandatet å svare ut konkrete problemstillinger knyttet til fremtidens luftambulansetjeneste og hvilke momenter som bør tillegges vekt i kommende anbudsrunde for ambulansehelikopter og ambulanseflytjenesten. Rapporten består av to hoveddeler: Generell del og Diskusjonsdel. I den generelle delen beskriver arbeidsgruppen bakgrunnsinformasjon og viktige faktorer som påvirker fremtidig bruk. I diskusjonsdelen vurderer man de ulike opplysningene for konkret å svare ut de stilte spørsmålene fra Luftambulansetjenesten ANS. Om Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS) Arbeidsgruppen etterspør en bedret kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom de fagmedisinske miljøene og LAT ANS. Denne må på plass før selskapet inntar en større rolle innen nasjonal samordning innen tjenesten. Arbeidsgruppen ønsker bedre åpenhet i prosesser, samt økt involvering av de medisinske fagmiljøene i videreutvikling av tjenesten. Gitt en økt fagmedisinsk innflytelse på arbeidsprosesser i LAT ANS, mener arbeidsgruppen at selskapet bør kunne spille en større nasjonal rolle innen flere felt. Arbeidsgruppen mener det er ønskelig at Luftambulansetjenesten ANS kan være en pådriver for økt etablering og samordning av intensiv og spesialtransporter i luft og bilambulansetjeneste. Arbeidsgruppen mener at det medisinske tjenestetilbudet og dets videreutvikling fortsatt bør ivaretas av de medisinske fagmiljøene i de ulike HF/RHF. Arbeidsgruppen mener at LAT ANS skal kunne være et faglig kompetansesenter gitt en koordinerende og rådgivende funksjon, basert på innspill fra blant annet de fagmedisinske miljøene. Dette gjelder flere områder. Arbeidsgruppen mener at Luftambulansetjenesten ANS i samarbeid med tjenestene må sikre et system som kartlegger antall oppdrag som ikke blir gjennomført og tilhørende årsaker. Om Luftambulansetjenesten Fremtidig behov for luftambulanseressurser i Helse Midt Norge avhenger av flere faktorer. Arbeidsgruppen ser at det finnes flere tiltak som kan effektivisere og avlaste tjenesten.

23 Tjenesten har liten reservekapasitet både innenfor ambulansefly og ambulansehelikopter for forventet fremtidig økt behov. Det må i neste anbudsrunde legges inn opsjon for et ekstra helikopter (enten klasse 1 eller 2) lagt til de eksisterende basene. Det må i neste anbudsrunde legges inn opsjon for et ekstra helikopter (både klasse 1 og 2) lagt til en eventuell ny base. Det må i neste anbudsrunde legges inn opsjon for et ekstra ambulansefly i regionen. Dette bør vurderes lagt til en ny base eller eksisterende base. Dersom en skal etablere nye luftambulanseenheter i regionen, kreves en egen utredning for å finne ut best kost nytte forhold med hensyn til fartøytype, crewsammensetning og lokalisering. Om ambulansehelikoptertjenesten Arbeidsgruppen anbefaler at det tas høyde for et ekstra helikopter i regionen, som både kan utføre primæroppdrag og avhjelpe behovet for forventet økt antall overføringstransporter mellom sykehusene. Forutsatt samme basestruktur i omkringliggende regioner finner arbeidsgruppen ikke grunnlag for å flytte noen av dagens helikopterbaser i Midt Norge. Avvik knyttet til teknisk tilgjengelighet oppfattes som innenfor det akseptable. Arbeidsgruppen anbefaler en fortsettelse av hovedprinsippene i dagens standardisering av tjenesten. Arbeidsgruppen støtter fortsatt ordningen med to helikopterklasser hvor noen baser har større maskiner av plassbehov, rekkevidde og forskjell i operasjonsmønster. Arbeidsgruppen mener at det i neste kontraktsperiode kan bli behov for et ekstra helikopter i regionen, som også kan benyttes som overføringshelikopter. Det forutsettes ikke allværskapasitet. Arbeidsgruppen forventer at de nye redningshelikoptrene ivaretar behovet for allværs kapasitet. Ved Luftambulansen i Trondheim er det behov for økt kabinstørrelse, forutsatt nåværende eller bedre ytelse og tilsvarende operasjonsmønster lite klasse 2 helikopter. Ved Luftambulansen i Ålesund er det behov for et helikopter som tilsvarer dagens størrelse, ytelse og ivaretar dagens operasjonsmønster stort klasse 2 helikopter. Arbeidsgruppen anbefaler å videreføre konseptet med 2 behandlere i kabinen ved ambulansehelikopteret i Ålesund. (Dette punktet er ikke støttet av Helse Midt Norge RHF enda.) Arbeidsgruppen er enig om at man skal videreføre beredskap for enkle søk og redningsoppdrag, inklusive underhengene oppdrag, inntil man får erfaring med ny redningshelikopterressurs. Arbeidsgruppen erkjenner at redningshelikopteret er den best egnede og dedikerte enheten til SAR oppdrag og er den enheten som primært skal benyttes. Ved konkret utredning om anskaffelse av nye ambulansehelikopter i regionen, bør en vurdere om man skal opprettholde underhengende kapasitet ved alle baser.

24 Om ambulanseflytjenesten Arbeidsgruppen mener at det også for neste ambulanseflykontakt bør foreligge en opsjon på et dagfly stasjonert på Vigra. Arbeidsgruppen erkjenner at en etablering av økte ambulanseflyressurser i Sør Norge, for eksempel en base i Helse Vest, vil være med å avlaste ambulanseflyet stasjonert i Ålesund. Arbeidsgruppen mener at det ikke er grunnlag for å endre dagens stasjonering av ambulanseflyet i regionen. Det ligger ikke til denne arbeidsgruppens mandat å foreslå flytting av baser utenfor regionen. Den tekniske tilgjengelighet ved ambulanseflybasen Ålesund oppleves som god. Arbeidsgruppen mener det bør vurderes om endringer i dutytids beregningene eller forskyvning av vaktskiftetidspunkt for flygerne kan forbedre tilgjengelighet av tjenesten. Arbeidsgruppen mener man også i samarbeid med Luftambulansetjenesten ANS bør vurdere endring av responstiden på medisinsk personell for å øke tilgjengeligheten ved hasteoppdrag. Arbeidsgruppen finner ikke at det er behov for ny flytype med lengre rekkevidde stasjonert i regionen. Miljøet ved ambulanseflyet i Ålesund finner det formålstjenlig å øke kabinstørrelse for å lette arbeidssituasjon og pasientbehandling. Arbeidsgruppen mener at man bør vurdere én nasjonal ambulansefly ressurs med større dør for spesialtransporter, eventuelt vurdere om disse i fremtiden kan foretas av nye redningshelikoptre. Generelt om tjenesten (utenfor Luftambulansetjenesten ANS sin kontroll) Arbeidsgruppen anbefaler fortsatt kuvøseberedskap ved basene i Ålesund og Trondheim. Arbeidsgruppen finner det essensielt at bilambulansetilbudet må styrkes, særlig med tanke på interhospitaltransport og transport mellom sykehus og flyplasser, dette for å avlaste luftambulansetjenesten. Medisinsk bemanning i sykehustilknyttede bilambulanser må kunne styrkes etter behov (spesialsykepleier/ anestesilege) i egen vaktordning. Arbeidsgruppen mener man må styrke AMK lege funksjonen med en luftambulanseoperativ lege som tilbyr medisinsk beslutningsstøtte og hjelp innen logistikk og ressurs styring. Arbeidsgruppen mener man må styrke koordinering innad i regionen ved å utnytte dagens og fremtidens teknologiske IKT løsninger for å sikre bedre effekt utnyttelse av luftambulansetjenesten. Arbeidsgruppen mener man må vurdere opprettelse av egen vaktlinje med akuttlegebil i Trondheim som både kan håndtere akuttmedisinske hendelser og bidra i intensivtransporter. Arbeidsgruppen er bekymret på grunn av økende antall beredskapsavbrudd grunnet tjenestetid og samtidighetskonflikter i sommerhalvåret (perioden mai til august).

25 2.3 Helse Vest RHF Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten ANS har sin primære rolle i forhold til inngåelse og forvaltning av kontrakter og oppfølging av leverandørenes flyoperative tjeneste. Helse Vest ser gjerne at LAT ANS kan bidra enda mer med koordinering og utvikling på det faglige området. På det operative området må LAT ANS være aktiv innen forskning og utvikling (FOU). Det er av stor betydning at den medisinske delen av luftambulansetjenesten integreres faglig i den offentlige helsetjeneste. LAT ANS bør også legge til rette for at helsetjenestens undervisningsoppgave innen avansert akuttmedisin og transportmedisin kan ivaretas bedre enn i dag. Faglig forankring i sykehusmiljøer er viktig. Samspill mellom aktørene i spesialisthelsetjenesten må skje med felles mål for pasienttilbud, fagutvikling og kapasitet i forhold til behov. Det vil være positivt å styrke Luftambulansetjenesten ANS sin rolle inn mot fag, forskning og utvikling i luftambulansetjenesten. Aktuelle arenaer kan være samarbeidsforum med fagfolk og ledere i helseforetakene, og opplysning informasjonsvirksomhet ut mot befolkningen. Det vil være viktig å forankre samarbeid og aktiviteter med ledelse i helseforetakene. Likhet i navn for de ulike aktørene i luftambulansevirksomhet i Norge bidrar til uklarheter i oppfatning av roller og ansvar hos de som ikke kjenner virksomheten godt. Luftambulansetjenesten ANS må være tydelig på understreking av navnet for å skille selskapet og dens rolle tydeligere fra de andre aktørene. Luftambulansetjenesten Helse Vest RHF har over tid registrert et stort engasjement for å etablere en ny base i Helse Fonna. Saken har aktualisert seg ytterligere i forbindelse med nytt anbud for helikoptertjenester og strategi for framtidig luftambulansetjeneste. Det har vært en omfattende prosess og saken er behandlet som styresak i Helse Fonna HF og i Helse Vest RHF. Det er verken i styresaken til Helse Fonna HF, eller i gjennomgangen fra Luftambulansetjenesten ANS og Helse Vest RHF, kommet fram opplysninger om at luftambulansedekningen i Helse Fonna er utilstrekkelig. Helse Vest RHF ser ikke at det for kommende kontraktsperiode er grunnlag for å etablere ny base i Haugesund. Ved gjennomføring av nytt anbud for luftambulanse på Vestlandet, bør det likevel vurderes en opsjon for å styrke beredskapen med ett ekstra ambulansehelikopter i avtaleperioden. Aktiviteten i Helse Vest samlet og ved den enkelte base har vist en stabil trend de siste årene, både i tallet på henvisninger og tallet på gjennomførte oppdrag. Basene ligger naturlig til ved sykehusene i Førde, Bergen og Stavanger. I tillegg kommer redningshelikopteret på Sola og i Florø. Kapasiteten er vurdert til å være tilstrekkelig. Tjenesten bør likevel arbeide med en mer definert oppgavefordeling mellom basene, der Bergen får et større ansvar for de mest krevende sekundæroppdragene. AMK LA funkjsonen må gjennomgås med sikte på å få en bedre utnyttelse av ressursene. Forutsetning for bedre utnyttelse av ressursene er bedre system for styring og koordinering av oppdrag. Dette bør vurderes å sentraliseres til en AMK sentral som til enhver tid har den fulle oversikten over LA ressursene i hele regionen. Det bør utarbeides felles kriterier og retningslinjer for alarmering og aksept for oppdrag. Dagens basemønster videreføres. Helse Vest legger til grunn at sikkerhetsnivået i tjenesten skal videreføres på minst samme nivå og videreutvikles på anbefalte områder. Størrelse og vektøkning må vurderes opp mot

26 ytelse, rekkevidde og hastighet. Det bør gjennomføres en vurdering av hvilke luftambulansebaser som ikke har behov for flytemidler (floats), og dette må ses i sammenheng med bruk av annet sikkerhetsutstyr som redningsvest og tørrdrakt som har om lag samme bruksområde. Et ekstra dedikert overføringshelikopter i Helse Vest vil gi betydelig ekstrakostnader. Ut fra dagens situasjon er det usikkert hva et helikopter med allværsegenskaper vil ha for tjenesten. Fra 2018 blir det nye redningshelikoptre på seks baser i Norge. Disse store helikoptrene vil ha en allværskapasitet med avising, betraktelig økt rekkevidde, forbedret medisinsk kabin med lasterampe og redningskapasitet i forhold til dagens Sea King helikoptre, og vil etter det vi forstår være luftambulansetjenesten sin dårlig vær ressurs. LAT ANS bør arbeide frem avtale med HRS ene for bruk av redningshelikopter til ambulanse. Målet med en slik avtale må være forutsigbarhet, tidsgevinst osv. Som følge av utviklingen av avanserte behandlingstilbud for store pasientgrupper og endringer i sykehusstruktur og oppgavefordeling, må det vurderes om basene ved de største universitetssykehusene skal settes bedre i stand til å utføre mer avanserte oppdrag over lengre avstander. Slike oppdrag krever mer avansert medisinsk utstyr og i enkelte tilfeller flere behandlere. Dette vil kreve mer kabinplass og flere seter. De mest spesialiserte og kompetansekrevende oppdragene bør sentraliseres til færre baser. Helse Vest mener det kan være aktuelt og behov for et mellomstort helikopter ved basen i Bergen. Helse Vest legger til grunn standard oppsatt med 3 crew, 1 pasient/båre + 2 stoler i kabin. Dersom Bergen får mellomstort helikopter og ansvar for mer avansert behandling, kan det i framtiden bli aktuelt med 4 crew (lege + medisinsk assistent). Tjenesten må være basert på samme redningstekniske kapasitet som i dag. Helse Vest ser ikke at det er grunnlag for å prioritere ressurs til lege i bakvakt ved noen av basene. Anskaffelse og drift av legebilene på alle luftambulansebaser bør inkluderes i avtalene med operatørene, og bli en del av den samlede offentlig finansierte helsetjenesten. Legebilen i Helse Fonna ved Haugesund sjukehus må tas med i prosessen for nasjonal legebil anskaffelse slik at også denne blir inkludert i kontrakt når det gjelder bil og utstyr. Helse Vest mener at (krevende) kuvøsetransporter og andre krevende spesialtransporter (ECMO etc.) bør sentraliseres til færre miljøer enn i dag. Det vises her til arbeidsgruppen som (ledet av LAT ANS) arbeider med utkast til en nasjonal standard, der kompetansekrav skal defineres. Det er ønskelig og nødvendig å involvere sykehusenes neonatalmiljøer i slike transporter. Konklusjonene og de faglige tilrådningene som kommer gjennom dette arbeidet kan legges til grunn for ny organisering av kuvøsetransporter. Helse Vest legger foreløpig til grunn at en slik sentralisering skal finne sted i Helse Vest, og at Bergen naturlig vil være den basen som utfører de mest krevende kuvøsetransportene med helikopter, med Stavanger (barneteam med Sea King) og Ålesund som back up. Luftambulansetjenesten er en nasjonal tjeneste og i Helse Vest flys både kuvøse og respiratorpasienter med ambulansefly. Det vises til dagens struktur. Med en oppgradert maskin i Bergen, kan dette behovet dekkes. Det er mer pasientvennlig med dør til dør transport, og bilambulansene blir avlastet transporter mellom sykehus og flyplasser.

27 Det er viktig at også bilambulansetjenesten, i samarbeid med sykehusene, har beredskap for pasienttransporter med behov for medisinsk kompetanse utover vanlig ambulansenivå og over på intensivtransporter. Dette krever et forberedt konsept, der helsepersonell er opplært og trenet i transportmedisin og at medisinsk utstyr er tilpasset ambulansen på forsvarlig måte. For mange sykehus i landet vil bruk av en slik bakkebasert intensivtransport være vel så egnet som bruk av luftambulanse. Det styrker også robustheten i den samlede tjenesten, siden bilambulanse er mindre operativ sårbar enn luftambulanse. I Helse Vest er det påpekt at det må settes i verk tiltak for å sikre standardisering og bedre utnyttelse av luftambulanseressursene. Prosedyrer i forhold til utkalling/bruk av luftambulanse må gjennomgås både i Helse Vest og nasjonalt. Det er enighet om behovet for en bedre overordnet koordinering av helikoptertjenesten. AMK Haugesund ser en utfordring i å måtte forholde seg til to baser med ulik holdning til utrykning. Det ble framhevet at AMK sentralenes IKT verktøy må oppgraderes og at arbeidet er overført til Nasjonal IKT. Arbeidet med «virtuell AMK» i Helse Vest pågår. Her inngår også vurdering av kvaliteten på flight following som har stor betydning for flysikkerheten.

28 2.4 Helse Sør Øst RHF Helse Sør Øst RHF har basert sine innspill på grundige drøftinger med det regionale fagråd for prehospitale tjenester. De mest sentrale tilbakemeldingene er: Om Luftambulansetjenesten ANS Selskapet har sin primære rolle i forhold til kravspesifikasjon, anbudsprosesser, forvaltning av kontrakter og oppfølging av leverandørenes flyoperative forhold. Luftambulansetjenesten ANS bør være et kompetansesenter med ansvar for å fasilitere og koordinerer fora som sikrer fagutvikling Helse Sør Øst RHF foreslår at Luftambulansetjenesten ANS får til en omforent strategi innenfor gjeldende lovverk også i forhold til samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse om forskning og utvikling. Om luftambulansetjenesten Helse Sør Øst har p.t ingen planer om å endre struktur for luftambulansebasene i regionen Helse Sør Øst er i gang med flere tiltak for å effektivisere og standardisere luftambulansetjenesten i regionen. Om ambulansehelikoptertjenesten Relativt små helikoptre med tre besetningsmedlemmer bør videreføres Allværsegenskaper bør vurderes Dagens konsept for gjennomføring av redningsaksjoner bør videreføres Ett overføringshelikopter på Lørenskog videreføres Luftambulanse er en nasjonal ressurs. Dette må være med i vurderingen av baser, kapasitet, type helikopter, oppgavefordeling m.m. Om ambulanseflytjenesten Dagens konsept bør videreføres. Om kuvøsetransporter Det vil være mest hensiktsmessig at kuvøsetransporter med helikopter utføres av basen på Lørenskog.

29 2.5 Fagdirektørene i de regionale helseforetakene Fagdirektørenes innspill i eget møte 19. januar 2015 var slik: Helse Sør Øst ønsker mer støtte fra oss i den offentlige debatt om hvilke kriterier som legges til grunn ved etablering av helikopterbaser. Det kan komme politisk press for etablering av to nye baser. PCI: skal etablere elektiv i Bodø, ikke akuttberedskap ennå. Intet nytt vedr Ålesund. AHUS har etablert elektiv PCI. Hjerneslag: usikkerhet vedr konsekvensen av embolectomi tilbud. Premature: behandling av nyfødt under 26 uker sentraliseres til St. Olav for Helse Midt Norge RHF. Primært transport i mors mage. Kuvøsetransporter: støtte til å sentralisere virksomheten (de mest avanserte). FW: det er ønskelig med bedre plass til intensivbehandling. RW og FW: aktuelt med innslag av lavere omsorgsnivå (ref. «hvite biler» på landeveien)? Legebiler: støtte til å innarbeide dem i RW kontraktene Sykehusstruktur: signaler fra HOD og Høies sykehustale i januar peker mot en kraftig reduksjon av sykehus med kirurgisk akuttberedskap. Pasientgrunnlag > I tillegg må en se på geografi/avstander (f. eks. Kirkenes). Vil gi lengre reisevei for mange akuttpasienter.