Detaljregulering Stølsvegen, Vestlia Geilo, Hol kommune. Planbeskrivelse. Utgave: 1

Transkript

1 Planbeskrivelse Utgave: 1

2 Planbeskrivelse 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Sveingårdstølen byggetrinn II AS Planbeskrivelse Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: rapport Sveingårdstølen, Geilo Detaljregulering Reguleringsplan med tilhørende prosess Eirik Øen Plan og urbanisme Reguleringsplan Reguleringsplan med tilhørende dokumentasjon Skrevet av: Kvalitetskontroll: Rannveig Brattegard Eirik Øen Asplan Viak AS

3 Planbeskrivelse 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Sveingårdstølen byggetrinn II AS til å utarbeide detaljregulering for Stølsvegen i Vestlia på Geilo, Hol kommune. Guttorm E. Jørgensen har vært Hol kommunes kontaktperson for oppdraget. Detaljreguleringen tar utgangspunkt i reguleringsplanforslag utarbeidet av siv ark Tanja Vardund AS ved Tanja Vardund. Eirik Øen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ål, Eirik Øen Oppdragsleder

4 Planbeskrivelse 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Formål Oppdragsgiver og eiendomsforhold Planlegger 5 2 Planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet og størrelse Registrering av områdets innhold og forhold til omgivelsene Registrering og topografi, geologi, vegetasjon, klima Forhold til gjeldene planer 8 3 Planprosessen Historikk Innkomne merknader Utredningskrav i forhold til «Forskrift om konsekvensutredninger» 13 4 Planforslag Planløsning Vann, avløp, el. kabler og teleanlegg Trafikale forhold Grunnforhold T-2/o8 barn og planlegging Landskap og estetikk Friluftsliv Klima og energi Støy Kulturminner Biologisk mangfold Naturmangfoldloven ROS-analyse 19

5 Planbeskrivelse 4 Vedlegg Plankart Reguleringsbestemmelser VA-plan Kopi innkomne merknader til oppstartsvarsling Plan og profil skiløype

6 Planbeskrivelse 5 1 INNLEDNING 1.1 Formål Formålet med planarbeidet er å omregulere deler av Tb4 i detaljregulering «Vestlia Geilo del 2» til fritidsformål tilrettelagt for utleie. Planområdet utgjør nordre del av Tb 4 i reguleringsplan for Vestlia Geilo. Søndre del er tidligere regulert gjennom detaljregulering Sveingårdstølen Geilo, og utviklet av planfremmer for denne planen. Området avsatt til fritidsbebyggelse tilrettelagt for utleie skal reguleres i tråd med kommunestyresakene 5/14 prinsippvedtak for kalde og varme senger- og 29/14 - retningslinjer for bebyggelse tilrettelagt for utleie. Figur 1: Kartutsnittet viser planområdets beliggenhet på Geilo. Planområdet ligger innenfor den røde sirkelen. 1.2 Oppdragsgiver og eiendomsforhold Oppdragsgiver Sveingårdstølen byggetrinn II AS. Planområdet består av to eiendommer; 65/310 og 65/33. Eiendommen 65/310 «omkranser» 65/33, og det finnes tre eksisterende utleiehytter vest på tomten. På eiendommen 65/33 står det i dag et våningshus og to uthus. 65/310 er eiet av Per Bermingrud, mens eiendommen 65/33 er eiet av Ove Gunnar Gauteplass. 1.3 Planlegger Asplan Vika AS er et av Norges største rådgivende konsulentfirma med ca. 900 tilsatte fordelt på over 30 kontorer spredt utover hele landet. Asplan Viak eies av en stiftelse med formål om å utvikle selskapet og medarbeiderne. Internasjonalt jobber Asplan Viak gjennom Norplan. Besøk for å lese mer om selskapet. Lokalt i Hallingdal er Asplan Viak lokalisert på Ål og har 9 tilsatte. Arealplanlegger er Asplan Viak AS ved cand.agric Eirik Øen. Andre medarbeidere som har bidratt er Vidar Diseth (teknisk tegning), Magnus Skrindo (VA) og Rannveig Brattegard (plan medarbeider). Planmaterialet bygger på et planforslag utarbeidet siv ark Tanja Vardund AS, ved Tanja Vardund. Tanja Vardund utarbeidet forslag til detaljregulering for Stølsvegen for tidligere eier av eiendom 65/310; Stølsvegen 3 AS. Utarbeidet planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser (av Varund AS) er kun justert og tilpasset nytt plankart.

7 Planbeskrivelse 6 2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet og størrelse Planområdet ligger i Vestlia på Geilo, sør for Geilo sentrum med adkomst fra Stølsvegen. Planområdet avgrenses av Bakkestølsvegen mot nord. Nord for Bakkestølsvegen ligger det i dag hytter i småskala. I sør avgrenses planområdet av eiendom 64/729. Denne eiendommen omfattes av detaljregulering Sveingårdstølen. Mot øst avgrenses planområdet av Stølsvegen, og mot vest avgrenses planområdet av et friområdet. Planområdet er på ca. 12,1 dekar, og omfatter hele eiendommen gnr/bnr 65/33, og deler av eiendommen 65/310. Figur 2: Utsnittet viser planområdets avgrensing. 2.2 Registrering av områdets innhold og forhold til omgivelsene. Planområdet ligger nær Geilo sentrum, med blant annet jernbanestasjon, bussforbindelse, butikker, serveringssteder og alpinanlegg. Det er også gode turmuligheter hele året og kort vei til løyper, stier og fiskeplasser. Fra krysset mellom RV. 40 og Stølsvegen er avstanden til RV. 7 ca. 750 meter og til Geilo stasjon ca meter. Eiendommen 65/33 er bebygget med et våningshus og to uthus. Foruten de tre eksisterende hyttene mot vest på 65/310 er eiendommen ubebygd. Planområdet er omgitt av friområde mot vest, og hytteeiendommer mot syd og nord. På neste side følger noen bilder av planområdet og omkringliggende områder.

8 Planbeskrivelse 7 Figur 3: Bildene over viser deler av planområdet og omkringliggende områder.

9 Planbeskrivelse Registrering og topografi, geologi, vegetasjon, klima. Landskapet i Vestlia og Geilo er typisk for sør-norske daler, med bred elveflate i bunn omkranset av lavere vegetasjonskledde fjellsider. Vestlia ligger nordvendt til en relativt bratt dalside. Planområdet ligger delvis på en flate med slak helning, og grenser mot Bakkestølsveien. Planområdet strekker seg fra kote +771 i nord til kote ca i sør. Planområdet har flere vegetasjonstyper, hvorav fjellbjørkskogen, furuskog, blandingsskog, og det er også noe område med myr. På planområdets nordvestre side ligger en skogkledd kolle. Det går en mindre bekk gjennom planområdet. Bekken ligger åpent, og går fra syd, gjennom den nylig regulerte eiendommen i syd (Sveingårdstølen) og videre mot nord langs eksisterende bebyggelse, og munner ut i Veslefjorden. I beskrivelsen til VA-plan utarbeidet av Asplan Viak , er bekken beskrevet som liten bekk, og vil blir ført gjennom området med 2 stikkrenner. Området ligger åpent til, og har gode lysforhold. 2.4 Forhold til gjeldene planer Planområdet ligger innenfor kommunedelplan for Geilo (vedtatt ), og Reguleringsplan for Vestlia Geilo, Del 2 (vedtatt ). Området er i Kommunedelplan for Geilo avsatt til Fritidsbebyggelse. I gjeldende Bebyggelsesplan for Tb4, Vestlia Geilo (vedtatt ) er området regulert til «Turistbedrifter felt Tb4 og Tb22». Figur 4Kartutsnitt fra kommunedelplan for Geilo. Planområdet vist med rosa sirkel.

10 Planbeskrivelse 9 Figur 5 Utsnitt gjeldende reguleringsplan for Vestlia Geilo, Tb4 Sveingårdstølen I sør grenser planområdet til detaljregulering Sveingårdstølen. Området utgjør nordre del av TB 4 i reguleringsplanen for Vestlia Geilo del 2. Figur 6 Utsnitt detaljregulering Sveingårdstølen.

11 Planbeskrivelse 10 Kommunestyrets prinsippvedtak (5/14) «Prinsipp vedtak varme-kalde senger» og retningslinjer K- 29/14 «Retningslinjer for bebyggelse tilrettelagt for utleie». Bakgrunnen for formålet fritidsbebyggelse tilrettelagt for utleie finner man i prinsippvedtak for fritidsbebyggelse tilrettelagt for utleie 5/14 vedtatt av Hol kommunestyre , og videre i Retningslinjer for fritidsbebyggelse tilrettelagt for utleie. Ved å åpne for fritidsbebyggelse tilrettelagt for utleie ønsket man å frigjøre en del områder og bebyggelse som er regulert eller avsatt til turistformål/utleieformål til en mer frivillig utleievirksomhet. Et av hovedmålene er at «fritidsformål tilrettelagt for utleie» skal framstå som utleieenheter. Dette for at fritidsenhetene i størst mulig grad skal være en del av det kommersielle utleiemarkedet. Det kommer av retningslinjene fram at felt avsatt til fritidsformål tilrettelagt for utleie bør framstå som ensartet både med tanke på type bygg og utforming, slik at bebyggelse best mulig kan tilpasses terreng og omgivelser. Videre kommer det fram at størrelsen på enhetene må tilpasses et bredest mulig marked hvor hovedandelen av boenhetene (80%) bør ha en størrelse på mellom m 2. Hovedforskjellen fra tradisjonelle utleieenheter er at enheten kan selges som private fritidsenheter. Det skal framgå av reguleringsbestemmelsene at fritidsenhetene skal være tilrettelagt for utleie og enhetene skal være tilpasset selvhushold, og være av en slik størrelse at de henvender seg til en bred målgruppe med tanke på både salg og kommersiell utleie. I k-sak 29/14 er følgende vedtatt: Det er i Hol kommune definert kjerneområde for fritidsformål tilrettelagt for utleie, jf. utsnittet under. Som man kan se av utsnittet ligger planområdet innenfor det området som er definert som kjerneområde for fritidsbebyggelse tilrettelagt for utleie.

12 Planbeskrivelse 11 Figur 7: Utsnittet er hentet Hol kommune og viser kjerneområder for turistbedrifter med blå skravur og kjerneområde for fritidsformål tilrettelagt for utleie med rød skravur. Planområdet ligger innenfor kjerneområdet for turistbedrifter. Pågående planarbeid «Områdeplan for Vestlia reiselivsområde» er under utarbeidelse og denne omhandler også krysset Stølsvegen/Bakkestølsvegen. Det pågår planarbeid i forbindelse med Områdeplan for Vestlia sørvest for planområdet. Som følge av områdeplanen ventes det omlegging av Bakkestølvegen, kryss Fv. 40 og skiløype langs Bakkestølsvegen og Fv. 40. Deler av planområdet ligger innenfor planavgrensningen til områdeplanen.

13 Planbeskrivelse 12 3 PLANPROSESSEN 3.1 Historikk Oppstartsmøte med Hol kommune ble avholdt Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt ut til berørte grunneiere, naboer og offentlige instanser med brev datert På samme tid ble det satt annonse i lokalavisen «Hallingdølen» den Det ble også varslet oppstart på kommunens hjemmeside. Frist for merknader var Innkomne merknader Avsender Resymé av innhold Vurdering Fylkesmannen i Buskerud, datert Statens vegvesen, Datert Norges vassdragsog energidirektorat, Datert Mattilsynet avd. Nordre Buskerud, Hadeland og Valdres Datert Buskerud Fylkeskommune Utviklingsavdelingen datert Fylkesmannen ber om at forhold knyttet til friluftsliv, grøntstruktur, naturmangfold, vassdrag og landskap blir tilstrekkelig ivaretatt i tråd med nasjonale føringer. Fylkesmannen ber om at ROS-analyse følger planforslaget ved offentlig ettersyn og at eventuelle nødvendige tiltak mot uønskede hendelser blir innarbeidet i planen. Planområdet berører ikke riks- eller fylkesvei direkte. Planområdet har i dag atkomst via Stølsvegen til Fv 40. Statens vegvesen anbefaler at støy avklares nærmere med Fylkesmannen. NVE har lagt ved link til NVEs sjekkliste. Dersom planområdet berører temaene i sjekklisten skal NVE ha planen på høring. Antar at det ikke har noen betydning mht. drikkevannsforsyning og at det er av en størrelse som gjør at den ikke er godkjenningspliktig. Område er registrert i Det ble registrert ei kullgrop like utenfor planområdet. Kullgropa ser ikke ut til å komme i direkte konflikt med tiltak innenfor plangrensa. Det bes om at det tas hensyn til kullgropa. Det bes også om at det i reguleringsbestemmelsene innarbeides en bestemmelse som sier at det dersom det under anleggsarbeidet skulle framkomme automatisk freda kulturminner, må arbeidet straks stoppes og utviklingsavdelinga i fylkeskommunen varsles, jmf. kulturminnelova 8.2. ledd. Kort redegjørelse knyttet til temaene framgår i eget kapittel i planbeskrivelsen. ROS-analyse følger i eget kapittel i planbeskrivelsen. Avkjørselsforholdene blir ikke endret. Se for øvrig punkt 2.5 Støy. Planområdet berører ikke temaene i sjekklisten for reguleringsplaner. Størrelsen på planen tilsier at omfanget ikke er godkjenningspliktig. Kolgropa ligger utenfor planområdet og vil ikke bli berørt. Reguleringsbestemmelsen er innarbeidet.

14 Planbeskrivelse Utredningskrav i forhold til «Forskrift om konsekvensutredninger» Plangrepet og utviklingspotensialet i planområdet er vurdert i henhold til «Forskrift om konsekvensutredninger FOR ». Foreslått arealbruk er vurdert å være i tråd med overordna plan, og omfattes derfor ikke av omfangskriteriene etter forskriften. Det er gjennom prosessen blitt gjort planfaglige vurderinger og det er utarbeidet planmateriale m/ros-analyse. 4 PLANFORSLAG 4.1 Planløsning Planområdet består av to eiendommer; 65/310 og 65/33 regulert til fritidsbebyggelse tilrettelagt for utleie. Området avsatt til fritidsbebyggelse tilrettelagt for utleie omfatter oppføring av 10 nye 2- mannsboliger (totalt 20 enheter), inkl. etablering av interne atkomstveier og p-plasser, felles lekeareal, skiin/ski out traséer. Eiendommen 65/310 «omkranser» 65/33, og det finnes tre eksisterende hytter vest på tomten. På eiendommen 65/33 står det i dag et våningshus og to uthus. KONSEPT FRITIDSBEBYGGELSE TILRETTELAGT FOR UTLEIE H&K ark. skriver følgende om konseptet: «Bebyggelsen er utformet med utgangspunkt i tradisjonell fritidsbebyggelse i området, med tilpasning til dagens krav fra brukerne. Det skal benyttes panel med markeringer tilsv. rammekonstruksjon. Det skal brukes torv på taket. Byggene vil få en rustikk detaljering. Fargebruken vil ligge i skalaen brun/ grå. Vindusutforming er med horisontale sprosser i soverom og småvinduer. Vinduer i stue/oppholdsrom er oppdelt i større glassfelt. Hver bygning utgjør et bebygd areal på ca. 143 m2 BYA, og hvor hver boenhet har et BRA litt under 100m2. Bebyggelsen er vestvendt gruppert rundt fellesadkomstvei med hovedatkomst fra eksisterende adkomst i nord-øst. Veien deler seg inne på området. Parkering er anlagt med en plass for hver enhet, og fellesparkering langs internveiene. Bebyggelsen er lagt på planerte områder som trapper ned mot nord, og bebyggelsen er lagt slik at det er hovedutsyn mot vest for å sikre gode sol og lysforhold. Gangtrafikk er dels på egne smalere veier/stier, også ut til omkringliggende friarealer.

15 Planbeskrivelse 14 Hytte utarbeidet av H&K ark. Det er avsatt et område til miljøstasjon ved inngangen til feltet. Uteoppholdsarealene er felles til leik og annen atspredelse. Området knytter seg på eksisterende ledningsnett i området. Ski in/ski out korridorer mot planlagt løypenett i vest er sikret. Øvrig tilkomst til omkringliggende tur- /løypenett og alpinanlegg via regulerte veger, og tilgjengelige felles utomhusarealer. Figur 8 Planforslag Stølsvegen

16 Planbeskrivelse 15 Skissen under viser konseptet for Sveingårdstølen I, som videreføres i dette planarbeidet. Skisse Sveingårdstølen I, utarbeidet av ark. H&K. 4.2 Vann, avløp, el. kabler og teleanlegg Det ligger offentlig ledningsnett langs Rv. 40. Det går en kommunal spillvannsledning og en privat spillvannsledning over tomtens østre del, mellom eksisterende bebyggelse. For ytterliggere forhold knyttet til vann og avløp vises det til vedlagt vann- og avløpsplan. Det ligger en høyspentledning på nordsiden av tomten, som ligger langs og over Bekkestølsvegen. Denne ligger utenfor planområdet. Fra Stølsvegen går det en lavspentkabel til eksisterende bebyggelse i planområdet. Ledningstraséer og eventuell ny trafo vil vurderes i dialog med energileverandør før slutt behandling av planen. 4.3 Trafikale forhold Planområdet har i dag adkomst fra Stølsvegen. Da «Områdeplan Vestlia reiselivsområde» er under utarbeidelse og denne også omhandler krysset Stølsvegen/Bakkestølsvegen, beholdes adkomsten til planområdet uendret. Stølsvegen tar av fra RV. 40 ca. 150 meter sør fra Geilobrua. Bakkestølsvegen tar av fra Stølsvegen umiddelbart etter RV. 40. Veien fører til Vestlia Alpinanlegg m.m. Stølsvegen omfatter deler av den gamle traseen for RV. 40, og er nå hovedsamlevei for områdene på begge sider av veien. Stølsvegen har en stigning på opp til 1:10 på delen mellom Bakkestølsvegen og avkjøring til planområdet.

17 Planbeskrivelse 16 Det er en relativt komplett gang- og sykkelvei mellom Geilo sentrum og planområdet. Det ligger gang- og sykkelvei langs vestsiden av Rv. 40 frem til Stølsvegen og videre gjennom fotgjengerundergang opp til gang- og sykkelvei langs øst- nordsiden av Stølsvegen. Det er fotgjengerundergang under Stølsvegen ved Geilolie. Det er også gang- og sykkelvei langs de første 70 meterne av Bakkestølsvegen. Fra Stølsvegen er det i dag opparbeidet privat vei som gir adkomst til planområdet. Fra vest kommer det en eksisterende skitrase som går over eiendommen mot nordøst, og løper inn under krysset Stølsvegen/Bakkestølsvegen. Traseen er en del av turløypen «Ustedalsfjorden Rundt». På naboeiendommen mot syd er det regulert inn en privat skiløype som løper vinkelrett på eiendommen sydfra. 4.4 Grunnforhold Området består av i stor grad av løsmasser og til dels også myr. Det er ikke foretatt geotekniske undersøkelser på eiendommen i forbindelse med dette planarbeidet. 4.5 T-2/o8 barn og planlegging Miljøverndepartementets rundskriv T-2/08 presiserer kommunens ansvar for at all plan- og byggesaksbehandling ivaretar hensynet til barn og unges behov for gode oppvekstsvilkår og nærmiljø. Uteoppholdsarealene er felles og sammen med omkringliggende friluftsområde, alpinanlegg, tur- og løypenett vurderes barn og unges interesser som godt ivaretatt. Det bemerkes også at planen omfatter fritidsbebyggelse, ikke boligformål. Krav til minste uteoppholdsareal (MUA) er satt til 25 m2 pr. boenhet iht føringene i kommunedelplanen for Geilo. 4.6 Landskap og estetikk Med føringer innarbeidet i plankartet og reguleringsbestemmelsene er det lagt til rette for en helhetlig planløsning tilpasset terrenget og omkringliggende omgivelser og bebyggelse. Det vil innenfor planområdet være samme utbygger som naboområdet i sør, og planen legger til rette for en løsning som harmonerer godt med planlagt felt Sveingårdstølen. 4.7 Friluftsliv Tilgrensende grøntstruktur gir fleksibel og god tilkomst til omkringliggende lokalt rekreasjonsområde, alpinanlegg, tur- og løypenett. Eksisterende skitrase flyttes noe nordover på eiendommen. Ny løype legges noe nærmere Bakkestølvegen nordvest i området enn hva situasjonen er i dag. Dette sees imidlertid på som

18 Planbeskrivelse 17 uproblematisk da ny løype på størsteparten av strekning vil ha en avstand til gangfeltet langs Bakkestølvegen på 15 meter eller mer. Det vil også være ca. 10 meters avstand til ny bebyggelse. Løypa går i dag i kulvert under Skurdalsvegen noe som gjør at den i den enden ikke vil kunne flyttes lenger fra Bakkestølvegen. Det sees på som uproblematisk at løypen legges noe nærmere Bakkestølvegen i det nordvestre hjørnet også med tanke på forurensning av grus fra brøyting. Traséen vil ligge en del høyere enn vegbanen noe som vil minske faren for grus i løypa. Det er også vegetasjon mellom løype og veg i dette området som vil bli bevart. Ved å fylle opp terrenget noe vil man få en fin løype med en stigning som ikke overstiger 6%. Se vedlagt plan og profil for skiløype. Ny trasé vil ryddes og opparbeides med en bredde som ikke er smalere enn dagens trasé. Figur 9 Eksisterende skiløype Det pågår planarbeid i forbindelse med Områdeplan for Vestlia sørvest for planområdet. Som følge av områdeplanen ventes det omlegging av Bakkestølvegen, kryss Fv 40 og omtalt skiløype langs Bakkestølsvegen. Planområdet ligger sentralt plassert på Geilo, en populær destinasjon med korte avstander til alpinbakker og langrennsløyper på vinterstid og korte avstander til turløyper og stier sommerstid. Det er blant annet kort avstand til det populære turområdet langs Ustedalsfjorden, et viktig tur- og rekreasjonsområde for hele Geilosamfunnet. Ellers er det heller ikke langt til de mange stier og løyper i Kikutområdet og i områdene i tilknytting til Hallingskarvet, Havsdalen, Budalen osv. På eiendommen etableres det en fortsettelse av eksistere skiløype fra Sveingårdstølen og mot nord. 4.8 Klima og energi Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om at utbygger skal utrede energireduserende løsninger, alternative energikilder og vannboren varme før det blir gitt igangsettingstillatelser.

19 Planbeskrivelse Støy Kommunen har ikke støykart. Det vil være noe trafikk i Stølsvegen og i Bakkestølsvegen. Bakkestølsvegen ligger omtrent 30 meter fra planlagt byggegrense. Mot Stølsvegen ligger det i dag eksisterende hytter. Bakkestølsvegen fører til Vestlia, og er ingen gjennomgangsvei. En utsjekk i støyvarselkart, Hol kommune, utarbeidet av Statens vegvesen viser at planområdet ligger utenfor både rød og gul støysone. Figur 10 Utsnitt fra støyvarselkart i henhold til T-1442, Hol kommune, utarbeidet av Statens vegvesen. Planområdet er markert med rosa ring Kulturminner Innenfor planområdet er det ingen kjente kulturminner. Vest for planområdet er det i reguleringsplan for Vestlia registrert kulturminne R-11. I Riksantikvarens kulturminnesøk står dette oppført som arkeologisk fredet kullfremstillingsanlegg fra middelalderen. Planområdet vil ikke komme i konflikt med kulturminnet Biologisk mangfold Naturmangfoldloven De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet.

20 Planbeskrivelse 19 En utsjekk i tilgjengelige offentlige databaser ( viser at det innenfor planområdet eller i nær tilknytting til planområdet ikke registrert naturtypelokaliteter, arter av særlig stor forvaltningsinteresse o.l. som kan defineres som spesielt viktige for biologisk mangfold ut fra gjeldende kriterier. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven anses for å være ivaretatt ROS-analyse Risiko og sårbarhetsanalysen er gjennomført med sjekkliste basert på veilederen «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet i Analysen er basert på forslaget til detaljregulering. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i en vurdering av relevante farekategorier, konsekvenser en relevant hendelse kan få, og tiltak som er lagt inn i planen for å motvirke eller avbøte fare eller uønskede hendelser. I tråd med tilrådningene i veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet er det vist varsomhet med sannsynlighetsgraderinger. Farekategoriene som er vurdert er delt inn i naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer. Konsekvensene er vurdert i forhold til liv/helse, materielle verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner. Vurderingene er sammenfattet i nedenstående tabell: Farekategori Relevant fare Vurdering av konsekvenser og tiltak Naturfarer 1. Snø eller steinskred 2. Utglidning, geoteknisk ustabilitet 3. Flom i vann, elv/bekk herunder lukket bekk. 4. Er området utsatt for springflo/havnivåstigning? 5. Er områdene spesielt vindutsatt? 6. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup mv) 7. Radon i grunnen Ja Radonaktsomhetsgraden i området er definert som usikker Eventuelle tiltak vurderes i forbindelse med byggesaken. Menneske- og virksomhetsbaserte farer Infrastruktur 8. Vil uttilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (vei, bane, sjø, luft), utgjøre en risiko for området? 9. Vil uttilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på Ingen kjente Ingen kjente

21 Planbeskrivelse 20 nærliggende virksomheter (industri mv) utgjøre en risiko for området? - Utslipp av giftige gasser/væsker - Utslipp eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/væsker 10. Medfører bortfall på følgende tjenester spesielle ulemper for området: Ingen kjente - Elektrisitet - Teletjenester - Vannforsyning - Renovasjon/spillvann 11. Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: - Fare for påvirkning av magnetiske felt. - Spesiell klatrefare i master 12. Spesielle farer med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? - til skole/barnehage Ikke aktuelt for fritidsbebyggelse - til nærmiljøanalegg/nærsenter - til forretning - til busstopp 13. Brannberedskap - Spesielt farlige anlegg i området - Utilstrekkelig brannvannforsyning - Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil. 14. Regulerte vannmagasin med usikker is i nærområdet? Tidligere bruk 15. Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet - Gruver, åpne sjakter, steintipper Ja - Militære anlegg Kun en vegadkomst inn i selve feltet fra Stølsvegen. Mulig adkomst til sørlig plangrense vis eiendom Sveingårdstølen, forutsatt at dette gjennomføres.

22 Planbeskrivelse 21 - Industrianlegg, avfallsdeponi - Annet 16. Sabotasje og terrorhandlinger - Er tiltaket sabotasje/terrormål? - Er det sabotasje/terrormål i nærheten? Den systematiske gjennomgangen av naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer i området viser at området har høg samfunnssikkerhet. De farekategoriene som foreligger i området er enten ivaretatt i planforslaget med bestemmelser eller kan forebygges ved tiltak.