Møteinnkalling. Rollag kommune, Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 2, Rollag Kommunehus Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 2, Rollag Kommunehus Dato: Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/per Thorstein Raunholm. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Rollag kommune, Dag Lislien Ordfører

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: Sakstittel Lukket/åpen PS 58/18 Godkjenning av protokoll fra møte PS 59/18 PS 60/18 Meldinger og orienteringer Handlingsprogram og økonomiplan og budsjettrammer 2019

3 PS 58/18 Godkjenning av protokoll fra møte

4 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2017/709 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl : Lene Marie Koppangen Meldinger og orienteringer MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /18 Ordfører orienterte om følgende:

5 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 150 Saksmappe : 2018/660 Avd. : Rådmann Saksbehandl : Hans Henrik Thune Handlingsprogram og økonomiplan og budsjettrammer 2019 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /18 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: 1. Rollag kommunes handlingsprogram med økonomiplan for perioden vedtas med hjemmel i kommunelovens 44 og plan- og bygningslovens Driftsbudsjettet for 2019 med de inntekter, utgifter og netto utgiftsrammer per enhet som fremgår av budsjettskjema 1A og 1B i plan- og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr Kommunale avgifter, egenbetalinger og gebyrer for 2019 fastsettes i samsvar med vedlegg til plan- og budsjettdokumentet. Priser på selvkostbaserte tjenester er beregnet i forhold budsjettbalanse (utgifter = inntekter) for tjenesteområdene feiing, vann, avløp, renovasjon, slam, kart og geodata, plan og byggesak. 4. I henhold til statsbudsjettet benyttes høyeste skattøre ved beregning av formues- og inntektsskatten for forskuddspliktige skatteytere for år For eiendomsskatteåret 2019 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jf. eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav a Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2019 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar for skatteåret 2019 er 3,5 promille, jf. esktl. 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger Rollag kommune benytter ikke bunnfradrag for sjølvstendige bustaddeler.

6 Takstvedtekter for eiendomsskatt i Rollag kommune vedtatt i kommunestyret (sak 4/13) skal gjelde for eiendomsskatteåret 2019, jf. esktl Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2019 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i år Eiendomsskatten skrives ut i to terminer, jf. esktl. 25 første ledd. Terminforfall er og For skatteåret 2019 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål som ble gitt fritak i kommunestyre sak 58/08 i medhold av esktl. 7, bokstav a. 6. Det foretas låneopptak på kroner i 2019 som nedbetales over 30 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptaket i henhold til kommunens finansreglement. 7. Administrasjonen gis fullmakt til å sette i gang arbeider etter vedtatt budsjett for de prosjekter som er finansiert. 8. Ordførers godtgjørelse settes til 85 pst. av stortingsrepresentanters godtgjørelse, ref. vedtak i kommunestyret sak 91/16 Retningslinjer for godtgjøring for politisk arbeid. Fakta: Rådmannen presenterte sitt forslag til Handlingsprogram og økonomiplan og budsjettrammer 2019 i kommunestyremøte Formannskapet skal vedta sitt forslag til Handlingsprogram og økonomiplan og budsjettrammer 2019 i møte Formannskapets forslag til Handlingsprogram og økonomiplan og budsjettrammer 2019 legges deretter ut til alminnelig ettersyn. Kommunestyret får Handlingsprogram og økonomiplan og budsjettrammer 2019 til behandling i møte Vurdering: Rådmannens forslag til budsjett for 2019 legges fram med et negativt netto driftsresultat på nærmere 3,1 millioner kroner. Dette foreslås finansiert ved bruk av fond i For resten av økonomiplanperioden er det forutsatt igangsatt omstillingstiltak i 2019 som skal bidra til å redusere netto utgiftsramme med minimum 3 millioner kroner. Det vises for øvrig til rådmannens innledning i forslaget til handlingsprogram og økonomiplan for for ytterligere vurderinger. WEB versjon:

7 Konklusjon: 1. Rollag kommunes handlingsprogram med økonomiplan for perioden vedtas med hjemmel i kommunelovens 44 og plan- og bygningslovens Driftsbudsjettet for 2019 med de inntekter, utgifter og netto utgiftsrammer per enhet som fremgår av budsjettskjema 1A og 1B i plan- og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr Kommunale avgifter, egenbetalinger og gebyrer for 2019 fastsettes i samsvar med vedlegg til plan- og budsjettdokumentet. Priser på selvkostbaserte tjenester er beregnet i forhold budsjettbalanse (utgifter = inntekter) for tjenesteområdene feiing, vann, avløp, renovasjon, slam, kart og geodata, plan og byggesak. 4. I henhold til statsbudsjettet benyttes høyeste skattøre ved beregning av formues- og inntektsskatten for forskuddspliktige skatteytere for år For eiendomsskatteåret 2019 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jf. eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav a Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2019 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar for skatteåret 2019 er 3,5 promille, jf. esktl. 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger Rollag kommune benytter ikke bunnfradrag for sjølvstendige bustaddeler Takstvedtekter for eiendomsskatt i Rollag kommune vedtatt i kommunestyret (sak 4/13) skal gjelde for eiendomsskatteåret 2019, jf. esktl Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2019 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i år Eiendomsskatten skrives ut i to terminer, jf. esktl. 25 første ledd. Terminforfall er og For skatteåret 2019 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål som ble gitt fritak i kommunestyre sak 58/08 i medhold av esktl. 7, bokstav a. 6. Det foretas låneopptak på kroner i 2019 som nedbetales over 30 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptaket i henhold til kommunens finansreglement. 7. Administrasjonen gis fullmakt til å sette i gang arbeider etter vedtatt budsjett for de prosjekter som er finansiert. 8. Ordførers godtgjørelse settes til 85 pst. av stortingsrepresentanters godtgjørelse, ref. vedtak i kommunestyret sak 91/16 Retningslinjer for godtgjøring for politisk arbeid.

8 Handlingsprogram og økonomiplan for Rollag kommune

9 Rådmannens innledning Handlingsprogram og budsjett/økonomiplan Rådmannen legger med dette fram forslag til kommuneplanens handlingsdel samt budsjett og økonomiplan for årene I henhold til plan- og bygningslovens 11-1 skal kommuneplanen ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Økonomiplanen etter kommunelovens 44, kan inngå i handlingsdelen. I rådmannens forslag her, er kommuneplanens handlingsdel koblet sammen med økonomiplanen og budsjettet. Dette bidrar til en bedre sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan ved at planlagte handlinger/tiltak og økonomiske prioriteringer blir knyttet sammen. Det første året i økonomiplanen utgjør årsbudsjett for 2019 i tråd med kommunelovens 45. Økonomi Drift Årene siden 2015 har vært preget av omstilling, effektivisering og tilpassing av kommunens samlede virksomhet til lavere inntekter. Hovedårsaken har vært reduserte rammeoverføringer fra staten samt reduksjon i inntektene fra eiendomsskatt på verker og bruk. Målet har vært i størst mulig grad å videreføre kvalitet og omfang på tjenestene med mindre penger. I forslag til statsbudsjett for 2019 fremgår det at kommunen får en nominell vekst i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) på kun 2,2 prosent. Anslått pris- og lønnsvekst (kommunal deflator) i statsbudsjett er på 2,8 prosent. Veksten i frie inntekter i statsbudsjettet for Rollag kommune dekker med andre ord ikke opp lønns- og prisstigningen i kommunens budsjett for Kommunen har effekt av flere innbyggere fra 2017 til 2018, men reduksjon i inntekter som følge av effekten av nytt inntektssystem, bidrar til at man ikke opplever en styrking av økonomien. Endringene av inntektssystemet gjør at kommunen mister inntekter hvert år i perioden. Budsjettet for 2019 og de tre påfølgende årene viser at kommunen ikke kommer utenom å redusere utgiftene ytterligere og/eller øke inntektene. Forventede utgifter er klart høyere enn inntektene i alle år i planperioden. Dette er ingen varig løsning. Rådmannens forslag til budsjett for 2019 har et negativt netto driftsresultat på nærmere 3,1 millioner kroner. Dette dekkes i budsjettet opp med bruk av oppsparte midler. Slik det økonomiske bildet er pr. nå, vil netto driftsresultat være negativt i hele økonomiplanperioden. Kommunen har ikke nok oppsparte midler til å kunne dekke opp dette avviket. Erfaringer fra driften i budsjettet for 2018 viser at årets budsjettrammer ikke er robuste nok til å tåle økte brukerbehov i tjenestene i løpet av året. Særlig gjelder dette innenfor Helse og omsorg hvor kommunen opplever et betydelig merforbruk som følge av endret og økt brukerbehov. Dette må hensynstas i budsjettet for 2019 og perioden framover. Side 2 av 101

10 Det konstateres samtidig at en stadig større del av kommunenes inntekter bindes opp som følge av økt rettighetslovning og statlige føringer som for eksempel økt pedagogtett og bemanning i skole og barnehage. Samhandlingsreformen ble innført i somatikken fra 2012 og fra 2019 innføres også de samme prinsippene i psykiatrien som igjen betyr enda flere oppgaver til kommunene. I en liten kommune kan det derfor knyttes usikkerhet og sårbarhet i henhold til både tilstrekkelig kompetanse, personalressurser og økonomi. Det er ikke lagt opp til økning i driftsrammene i 2019 utover konsekvensjusteringer som følge av blant annet lønns- og prisstigning, tidligere kommunestyrevedtak og som følge av statlige føringer. Eneste unntakene er at det foreslås en økning i driftsrammene for enhetene Helse og omsorg og Plan og utvikling. Den største økningen gjelder Helse og omsorg hvor det blant annet foreslås en økning i grunnbemanningen på Rollag bygdeheim og i hjemmetjenesten. I tråd med kommunestyrevedtak i 2018 legges det opp at eiendomskattegrunnlaget kontorjusteres med 10 % av det opprinnelige grunnlaget (2009) fra og med skatteåret Rådmannen har ikke foreslått økning i eiendomskattepromillen i 2019 eller i resten av økonomiplanperioden. I regjeringens forslag til statsbudsjett skal skatteetatens formuesgrunnlag gjøres obligatorisk som grunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boligeiendommer fra Formuesgrunnlag kan ikke benyttes på våningshus (gårdsbruk) og fritidseiendommer. Disse må fortsatt takseres. Det opplyses videre at det pågår et arbeid for å forberede verdsettelsesmetoden for fritidseiendommer. Hvis forslaget til endringer til verdifastsetting vedtas, må Rollag kommune gjennomføre ny alminnelig taksering i 2019 og som da vil gjelde fra budsjettåret Sett bort i fra eiendomsskatt og øvrige kraftinntekter bestemmes nivået på kommunens inntekter i realiteten gjennom statsbudsjettet. Systemet med inntektsutjevning mellom «rike» og «fattige» kommuner innebærer dessuten at inntektsnivået for den enkelte kommune langt på vei er gitt på kort og mellomlang sikt og at nasjonal skatteinngang har større betydning for våre inntekter enn kommunens egen skatteinngang. En merkbar og varig økning i kommunens skatteinntekter i forhold til resten av landet kan derfor bare oppnås ved at en vesentlig del av befolkningen i kommunen over tid har høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet for landet. Det er urealistisk på kort og mellomlang sikt og derfor ikke et realistisk svar på de utfordringer kommunen står overfor i planperioden. Kommunen har over flere år gjort grep for å tilpasse utgiftene nye inntektsrammer. Dreiningen siste årene har vært økt fokus på hvordan tjenestene er innrettet og hvordan tjeneste kan utformes på nye og mer brukerorientert og effektiv måte. Det som kjennetegner denne type omstilling er at effekten mht. eventuelle kostnadsreduksjoner ofte ligger litt lenger fram i tid. Det er imidlertid nødvendig å ta ytterligere grep i 2019 for å sikre et budsjett fra 2020 i økonomisk balanse. Slik rådmannen ser det står kommunen overfor fire alternativer for igjen å oppnå balanse i økonomien: Reduksjon i kvalitet og omfang på tjenester Øke inntektene fra eiendomsskatt Omstilling, strukturendringer, ytterligere interkommunalt samarbeid Kommunesammenslåing De to første alternativene vil kunne ha effekt allerede fra 2020, mens de to siste alternativene har noe lenger tidshorisont. Sistnevnte tema har tidligere vært oppe som egne saker i kommunestyret, uten at det har vært politisk flertall for videre utredning/gjennomføring. Etter rådmannens vurdering må ett Side 3 av 101

11 eller flere av disse temaene vurderes allerede i 2019 for å kunne legge fram et budsjett i balanse fra Rådmannen har valgt å ikke foreslå alternativ, men adressere denne spesielle utfordringen til en særskilt gjennomgang der man legger opp til en egen kommunestyresamling med ledere og tillitsvalgte for å vurdere noen veivalg. Det oppleves ikke riktig at en så vidt stor, og ekstraordinær utfordring, fordeles som sparetiltak i sektorene uten at det er undergitt en grundig politisk vurdering og beslutning. Investeringer Det er lagt opp til beskjedne investeringer i økonomiplanen for Slik kommunens driftsbudsjett er pr. nå, er det ikke rom for å finansiere større investeringer. Dette må også sees i sammenheng med at kommunen i 2016 og 2017 har gjennomført store investeringer, bl.a. med bygging av boliger for vanskeligstilte og nye boliger til åpen omsorg. Det er samlet foreslått nye investeringer i planperioden på til sammen 10,8 millioner kroner inklusive moms. Investeringene finansieres med 6,4 millioner i låneopptak. Det er i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan foreslått investeringer innenfor vann, avløp og renovasjon, kommunale veier, kommunale bygg samt innen brann og redning. I tillegg er det i budsjettet tatt høyde for anskaffelse av nye digitale løsninger i tråd med gjeldende digitaliseringsplan for kommunene i Kongsbergregionen. I 2018 har en gjennomført en overordnet kartlegging av bygningsmassen til Veggli skole og Rollag bygdeheim. På Veggli skole er det utfordringer knyttet til personalavdelingen, mangel på grupperom og tilpassing av klasserom ved evt. fjerning av skolemodulen. Det er utarbeidet et forslag fra et arkitektfirma som inneholder ny personalavdeling og ombygging av eksisterende bygningsmasse for å få nok grupperom og klasserom. Bygningsmassen Helse og omsorg disponerer er lokalisert på ulike steder og gir liten mulighet til et tettere samarbeid og bedre ressursutnyttelse. Rollag bygdeheim er dessuten gammel, utdatert og lite rustet for framtida. Det er i 2018 gjennomført en overordnet vurdering av byggets tilstand slik det fremstår i dag opp imot å bygge et nytt helsehus. En realisering av disse to byggeprosjektene vil være svært utfordrende for Rollag kommune slik det økonomiske handlingsrommet er pr. nå. Rådmannen foreslår likevel at det settes i gang et forprosjekt for begge prosjektene for videre planlegging. En ytterligere konkretisering av behov, omfang, innhold og gjennomføring vil være nødvendig, også for å avklare det endelige investeringsbehovet. Dette vil gi kommunestyret et reelt beslutningsgrunnlag for nødvendige prioriteringer og veivalg i neste fase. Omstilling, digitalisering og effektivisering Det er store forventninger til innovasjon og digitalisering i kommunesektoren. Samarbeidet i Kongsbergregionen gir kommunen muligheter til å delta i utviklingsarbeid på flere områder som kommunen selv ikke ville klart å gjennomføre på egenhånd. Utvikling av digitale løsninger for bedre og mer effektive tjenester overfor innbyggere, næringsliv og andre er et viktig satsingsområde i regionsamarbeidet. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode kommunale digitale tjenester. Slike digitale tjenester kan være alt fra enkle selvbetjeningsløsninger til mer omfattende og kritisk viktige løsninger innen helse og omsorg som f.eks. trygghets- og overvåkingsteknologi. Digitaliseringsstrategien for Kongsbergregionen slår fast at digital kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialog mellom innbyggere og næringsliv på den ene siden og regionens kommuner på den andre siden. Kommunene skal også i størst mulig grad benytte digital kommunikasjon i dialog med andre offentlige instanser. Side 4 av 101

12 Selv om det fortsatt er på et tidlig stadium, så er mye godt arbeid allerede på gang, for eksempel i form av felles responssenter (trygghetsalarmer mv.) og felles sak/arkiv-løsning. Tilsvarende satsninger må til i alle sektorer, og alle endringer vi gjør i kommuneorganisasjonen og i interkommunalt samarbeid må ha dette for øye som en viktig premissgiver. Et annet prioritert området er å dreie ressursbruken og tjenestene mot tidlig innsats og økt fokus på forebygging. Som eksempel nevnes helse og omsorg med tidlig inn med forebyggende tiltak i alle aldre. Fokuset skal dreies fra pleie til hverdagsmestring og muligheter, samt iverksette flere tiltak på lavest mulig nivå i tjenestetrappa for å forebygge og utsette behov for omfattende tjenester. Et annet eksempel er økt kompetanseheving for ansatte i skole og barnehage som er i kontakt med risikoutsatte barn og unge for tidlig å kunne identifisere og hjelpe barn og familier som har behov for det (BIR-prosjektet). Dette er tiltak hvor effekten vanskelig kan måles på kort sikt, men over noe tid vil kunne bidra positivt på utgiftssiden i budsjettet. Rollag kommune samarbeider i dag med nabokommunene på mange tjenesteområder. Kommunen er avhengig av samarbeid med andre kommuner både av hensyn til økonomi, og av hensyn til å ha tilstrekkelig kompetanse på alle områder. Små fagmiljøer på mange områder gjør tjenestene sårbare. Et sterkere regionalt samarbeid vil på flere og flere områder være svaret på de utfordringer vi som en liten kommune vil møte fremover. Kongsbergregionen er den arenaen som vi formelt inngår i, og er mest aktive i. Aktiviteten her er økende, og ved siden av interkommunalt samarbeid på tjenestenivå, så øker også Kongsbergregionens betydning som strategisk samhandlingsarena for både kommuner og næringsliv. Handlingsprogrammet Den overordnede målsettingen i kommuneplanen er å øke folketallet i Rollag til 1500 innbyggere i 2020 og til 1600 i Kommuneplanen innehar seks hovedsatsningsområder med tiltaksområder for å nå målsettingen. Disse satsningsområdene er: Omdømmebygging Folkehelse Næringsutvikling Steds- og områdeutvikling Barn og unge Infrastruktur og kommunikasjon Det foreslåtte handlingsprogrammet innehar tiltak som skal bidra til måloppnåelse av satsningsområdene i kommuneplanen. Det planlegges med et høyt ambisjonsnivå og aktivitetsnivå i perioden. Utfordringen med tilpasning mellom aktivitet og rammer vil i aller høyeste grad prege perioden. Innenfor alle områder vil det være nødvendig med kontinuerlig vurdering mht. prioriteringer og tilgjengelige ressurser for gjennomføring. Rådmannen velger her å trekke fram noen av de prosjekter og satsninger som pågår. Omstillingsprogrammet; Rådmannen viser til vedtatt omstillingsplan for med handlingsprogram for Omstillingsstyret legger fra forslag til handlingsprogram som egen sak til kommunestyret. Handlingsprogrammet for omstillingsarbeidet vil dermed ikke være en del av rådmannens samlede handlingsprogram her. Dette er bl.a. gjort for å få ytterligere oppmerksomhet om omstillingsprogrammet og de innsatsområder og tiltak som skal gjennomføres i perioden. Side 5 av 101

13 Det er svært gledelig å konstatere at kommunen har opplevd en jevn økning i folketallet de siste årene. Pr. 1. juli 2018 var det 1435 innbyggere i Rollag kommune, en økning på 2,0 % (29 innbyggere) i løpet av siste året. Stedsutvikling; Rollag og Veggli skal videreutvikles som tettsteder. Rollag kommune tar på seg koordineringsansvaret for stedsutviklingsprosessene, i et nært og forpliktende samarbeid med lokale interesser. Folkehelseprosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse i Numedal» ble startet opp i 2016 og har hatt et treårig perspektiv. Gjennom folkehelseprosjektet har kommunen gått i dialog med innbyggere på ulike nye måter. Prosjektet har fokusert på medvirkning med en større bredde av innbyggere i Rollag kommune. Dialogen og medvirkningsprosesser har skapt økt engasjement, herunder også fra grupper som man ikke har fokusert på tidligere. Dette engasjementet må opprettholdes og videreutvikles fremover for å sikre videre engasjement, deltagelse og utvikling i lokalsamfunnet i samspill med kommunen. Samarbeid med frivillige, lag og organisasjoner er sentralt, bl.a. for å lykkes med å utvikle gode nærmiljø. Frivilligheten skaper gjennom et mangfold av aktiviteter unike verdier i lokalsamfunnet som bidrar til både bolyst, tillit, inkludering, felleskap, lokal tilhørighet, trivsel og bedre folkehelse. Det er startet opp et arbeid med å utvikle en frivillighetspolitikk i kommunen. Dette arbeidet skjer i tett dialog med lag og foreninger. Frivillighetspolitikk handler om hvordan kommunen kan legge til rette for bedre samhandling mellom kommunen og frivilligheten, herunder å stimulere for vekst og utvikling i frivillig sektor. Frivillighetspolitikken legges fram som egen sak i kommunestyret i I tillegg til å samarbeide med frivilligheten, arbeider folkehelsekoordinator tett sammen med omstillingsleder, stedsutvikler, kulturkonsulent, flyktningtjenesten osv. for på den måten å samordne satsninger og ressursbruk på en mest mulig effektiv måte. Eksempel på konkrete tiltak som er startet opp eller som er i oppstart, nevnes etablering av Kafèriet og Skaperiet, badeanlegg i Veggli, utforming og tilrettelegging av friluftsområder, opparbeiding av kulturstier osv. Barnevennlig kommune; Rollag kommune har valgt å gå videre i et samarbeid med UNICEF Norge med mål om å bli «sertifisert» som Norges første barnevennlig kommune. Med bakgrunn i føringene i Barnekonvensjonen er det i samarbeid med UNICEF gjort en kartlegging av status i kommunen innenfor de ulike temaområdene i barnekonvensjonen. Det er videre utarbeidet en handlingsplan med tiltak som er nødvendige for å nå målsettingen. Dette arbeidet starter i Planarbeid Her nevnes noen av de overordnede planene som er under arbeid/rullering i planperioden: Kommunedelplan for Vegglifjell, kommunedelplan for randsonen til Trillemarka (verneområdet), kommuneplanens arealdel og samfunnsdel, trafikksikkerhetsplan og kulturminneplan. Tidspunkt for ferdigstillelse er noe forskjellig for de ulike planene. Utfordringsbilde Budsjettet for 2019 og de tre påfølgende årene viser at kommunen ikke kommer utenom å fortsette arbeidet med å tilpasse kommunens samlede virksomhet til endrede inntektsforutsetninger. I tillegg må det foretas omprioriteringer innenfor de midler som kommunen til enhver tid har til disposisjon som følge av økte utgifter på enkeltområder. Side 6 av 101

14 Utfordringsbildet i fireårsperioden for kommunens økonomi og tjenester kan oppsummeres slik: Forventede utgifter i fireårsperioden er betydelige høyere enn inntektene for hvert år i planperioden. En voksende del av kommunenes inntekter bindes opp som følge av økt rettighetslovgivning og statlige føringer. En befolkning fram i tid med relativt mange eldre og få yngre i forhold til landet for øvrig. Kommunen har på enkelte områder utfordringer med å tiltrekke seg ansatte med riktig kompetanse, men også nok «hender» for å løse oppgaver innenfor helse og omsorg. Små fagmiljøer på mange områder gjør tjenestene sårbare. Rollag blir en del av Viken fylke med 1,2 mill. innbyggere. Kommunens innflytelse på viktige beslutninger på regionsnivå kan bli svekket, selv som del av Kongsbergregionen. Innbyggere og andre vil i fremtiden både ha andre forventninger til kommunens tjenester og et annet utgangspunkt for å ta i bruk ny teknologi. For eksempel må vi forvente at et økt antall friske eldre vil ønske å bo i egen bolig lengst mulig og samtidig stille andre krav til kommunens tjenester enn dagens eldre. Fremtiden er digital. Kommunens evne til innovasjon og bruk av ny teknologi vil være avgjørende for å kunne opprettholde og utvikle enda bedre tjenester. Rollag, 1. november 2018 Hans Henrik Thune rådmann Det kommunale styringssystem Formannskapet har også rollen som administrasjonsutvalg, da utvidet med to representanter fra arbeidstakerorganisasjonene. Møtene i kommunestyret, formannskapet, NMR og eldrerådet er åpne for publikum. Etter nyvalg i 2015 ble utvalg for Folk lagt ned. Oppgavene ble overført formannskapet. I denne perioden er mandatfordelingen i kommunestyret slik: Senterpartiet 8 medlemmer, Høyre 2 medlemmer og Arbeiderpartiet 7 medlemmer. Senterpartiet har ordfører og varaordfører. Arbeiderpartiet har leder i utvalget NMR. Side 7 av 101

15 Plansystemet Det helhetlige plansystemet kan skjematisk presenteres slik: Side 8 av 101

16 Planstrategi, kommuneplan og sektorplaner Langsiktig styring av kommunen gjøres gjennom et omfattende planhierarki. Lovverket rundt de kommunale planene er forankret i Plan og bygningsloven i et eget kapittel. Den nye Plan og bygningsloven som trådte i kraft i 2009, har utvidet planhierarkiet ved å pålegge kommunene å vedta en planstrategi i løpet av første året etter at nytt kommunestyre er konstituert. Planstrategien skal gi en retning for arbeidet i inneværende periode og skissere hvilke planer som bør revideres eller lages for å sørge for at kommunens planer går i samme retning som kommunestyret angir i planstrategien. Planstrategien skal i første omgang vurdere behovet for å rullere kommuneplanen. Den kan imidlertid også si noe om behov for rullering av sektorplaner og/eller kommunedelplaner i tillegg. Kommuneplanen med en samfunnsdel og en arealdel skal gi hovedretning for all kommunal drift i den perioden den gjelder for. Handlingsprogram og økonomiplan De strategiske valgene og satsingsområdene i samfunnsdelen må føles opp og synliggjøres i handlingsdel/økonomiplan. Det må være mulig å se hvordan samfunnsdelen følges opp når en leser handlingsdel/økonomiplan. Side 9 av 101

17 Det er et mål at kommunens handlingsdel/handlingsprogram og økonomiplan speiler allerede vedtatte målsetninger i kommuneplan og sektorplaner. I tillegg skal økonomiplanen skissere de økonomiske mulighetene / konsekvensene av gjennomføring av tiltak. Handlingsprogrammet skisserer også hvilke andre aktiviteter som planlegges i perioden, både administrativt og i forhold til politiske vedtak. Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Demografi åringer Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Total Prognose type : Middels nasjonal vekst Prognose periode : 10 Middels nasjonal vekst er lagt til grunn for utarbeidelse av befolkningsutvikling. Side 10 av 101

18 Kilde: SSB 0 - åringer år Total Barnehage (1-5 år) Side 11 av 101

19 år år år Total Grunnskole (6-15 år) år år år Total Videregående (16-19 år) Side 12 av 101

20 år år år Total Voksne (20-66 år) år år år år år år år Side 13 av 101

21 år Total Eldre (67-79 år) år Total Eldre (80-89 år) Side 14 av 101

22 år Total Eldre (90 år og eldre) år eller eldre Total Budsjettvedtak Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet (Framsikt) Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Økonomiplan budsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt Annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Eiendomsskatt Verker og bruk Andre generelle statstilskudd Salg av konsesjonskraft Sum Frie disponible inntekter Sentrale utgifter Amortisering premieavvik Lønnsoppgjør i året Premieavvik Reguleringspremie Omstilling Sum Sentrale utgifter Finansinntekter/-utgifter Side 15 av 101

23 Regnskap Oppr. Økonomiplan budsjett Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Sum Finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Sum Avsetninger og bruk av avsetninger Sum Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Sum Merforbruk/mindreforbruk Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet (Framsikt) Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Økonomiplan budsjett Annet Skolen Rollag kirkelig fellesråd Omstilling Helse og omsorg Rollag kommunale barnehage NAV Numedal sosial og barnevern Fellestjenesten Plan og utvikling Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Side 16 av 101

24 Budsjettskjema 2A Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Ekstern finansiering Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Intern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum intern finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B per område Beløp i 1000 Tjenesteområde Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum Ikke-avgiftsfinansierte investeringer Helse og omsorg Fellestjenesten Plan og utvikling Sum Avgiftsfinansierte investeringer Plan og utvikling Sum Sum investeringer Side 17 av 101

25 Budsjettskjema 3 Oversikt Drift Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger Sum avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investering Side 18 av 101

26 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk (+)/mindreforbruk (-) Side 19 av 101

27 Budsjettskjema 4 Oversikt Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Investeringsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Side 20 av 101

28 Handlingsprogram for perioden Kommuneplanens overordnede målsetting Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret i Den overordnede utfordringen for Rollag kommune er å snu folketallsutviklingen. Det er i kommuneplanen et mål om å øke folketallet i Rollag til 1500 innbyggere i 2020 og 1600 i Satsningsområder For å møte den overordnede utfordringen om å oppnå en positiv folketallsutvikling vil Rollag prioritere disse hovedsatsingsområdene: 1. Omdømmebygging 2. Folkehelse 3. Næringsutvikling 4. Steds- og områdeutvikling 5. Barn og unge 6. Infrastruktur og kommunikasjon Omdømmebygging, folkehelse og barn og unge er overordnede satsingsområder som skal inngå i de andre satsingsområdene. Ved siden av satsingsområdene skal Rollag kommune være en god leverandør av alle tjenester, alene eller i samarbeid med nabokommuner og andre offentlige myndigheter. Den lokale utviklingen skal være bærekraftig. En gjennomgående strategi for å løse kommunens oppgaver er gjennom samarbeid med nabokommuner, andre offentlige myndigheter, næringsliv, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Nedenfor følger forslag til handlingsprogram for de enkelte satsningsområdene. Tiltakene er sortert i forhold til tiltaksområdene innenfor den enkelte satsningsområdet. Omdømmebygging Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Rollag skal gjennom bevisst omdømmebygging bli kjent som et positivt og attraktivt lokalsamfunn som folk ønsker å være en del av. 1.1 Tiltaksområde: Møte med kommunale tjenester og bygdas næringsliv og innbyggere skal være en positiv opplevelse ( ) Alle: Side 21 av 101

29 Jfr. kommunes etiske retningslinjer; Rollag kommune legger vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Dette gjelder både folkevalgte og ansatte. Medarbeiderne skal være seg bevisste på at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. o jevnlig tema på personalmøter i kommunens enheter o temaet inngår som del av opplæringen for nyansatt 1.2 Tiltaksområde: God informasjon til alle brukere om kommunens tjenester og tilbud. Kommunal informasjon om Rollag skal bygge på et definert verdi- og informasjonsgrunnlag. Utarbeide informasjonsstrategi for kommunen (2019) Informasjon fra Rollag kommune skal utformes slik at den er lett å forstå, saklig og korrekt ( ) Digital kommunikasjon skal være kommunens primære kanal ( ) Presentere av kommunale tjenester og relevant informasjon i magasinet Under Varden og Sommermagasinet ( ) 1.3 Tiltaksområde: Bevisst bruk av media for å informere om Rollag ( ) Økt bevissthet i å kontakte media mht. forslag til positive nyheter og hendelser (henviser gjerne til informasjon på egen nettside). 1.4 Tiltaksområde: Fornøyde innbyggere og fornøyde brukere av kommunens tjenester er de beste ambassadører for å bygge et godt omdømme (= framsnakking) Gjennomføre innbyggerundersøkelse (2019) Bruker- og innbyggerinvolvering i tjenesteutformingen ( ) Gjennomføre brukerundersøkelser. Alle tjenesteområder skal gjennomføre relevante brukerundersøkelser minimum hvert 4. år ( ) 1.5 Tiltaksområde: Barn og unge skal være et prioritert tema innen omdømmebygging Mål om å sertifisere kommunen som «Barnevennlig kommune» i samarbeid med UNICEF Norge ( ) Folkehelse Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Rollag skal være en foregangskommune når det gjelder forebyggende folkehelse Barn og unge skal være fysisk aktive minst en time hver dag 2.1 Tiltaksområde: Det skal være et godt tilbud av organiserte og uorganiserte fysiske aktiviteter for alle aldersgrupper slik at terskelen for å være aktiv er lav ( ) Side 22 av 101

30 Helse og omsorg: Stimulere og motivere til å opprettholde igangsatte aktivitetsgrupper og lavterskeltilbud sammen med frivillige, lag og foreninger. I tillegg økt fokus på formelt samarbeid rettet mot flere aktivitetstilbud som for eksempel «Sykling uten alder» og «Sterk og stødig». Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet, skal være med på å sikre tilgjengelighet til friluftsområder og anlegg. Denne danner grunnlag for søknad om tippemidler. Handlingsplan rulleres hvert år. 2.2 Tiltaksområde: Utvikle uteområde ved skole og barnehager og innføre aktivitetstilbud i skole og SFO. Utvikle skolestua ute med nærområdet og skogen som læringsarena Utrede muligheten for å fullføre uteområdet på skolen med en liten parkour-/klatrepark for de eldste elevene ( ) Tidligere prosjekt «Aktiv SFO» har gitt god effekt i form av et styrket tverrfaglig samarbeid mellom skole og helsetjenesten ved kommunefysioterapeutene. Tiltaket bør implementeres og etableres i driften ( ) 2.3 Tiltaksområde: Rollag vil arbeide aktivt for å styrke psykisk helse i befolkningen gjennom inkludering og å skape sosial tilhørighet og trivsel. Det vil stimuleres til frivillig innsats på feltet Plan for helhetlig frivillighetspolitikk er under utarbeidelse og skal til politisk behandling i Planen vil synliggjøre helsefremmende tilbud og samarbeidsmuligheter blant frivillige og de kommunale tjenestene generelt ( ) I tråd med nasjonale retninger implementeres pakkeforløp psykisk helse og rus voksne. Lavterskeltilbud og tidlig innsats, interkommunalt samarbeid og styrket samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommune er viktige tiltak ( ) Enheten har utarbeidet metoder og rutiner for endringsfokusert livsstilsendring som spesielt retter seg mot overvekt, røykeslutt, fysisk og psykisk helse. Samarbeid med fastleger og NAV skal etableres ( ) Helsefremmende frisklivstilbud til barn og unge med god breddedeltakelse oppnås gjennom tverrfaglig samarbeid med kultur og oppvekst. Dette skal ha økt fokus ( ) Inngå partnerskapsavtaler med lag og foreninger rettet mot enkelte tilbud som f.eks. «Sykling uten alder» ( ) 2.4 Tiltaksområde: Folkehelseaspektet skal vurderes i alle sektorplaner og kommunal virksomhet ( ) Som grunnlag i videre planarbeid: Analysere og konkretisere tiltak fremkommet i Prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse». Her har det vært en bred kartlegging og brukermedvirkning blant innbyggerne. Dataene og alle innspill er samlet i en «tankefangstrapport». Analysere og konkretisere tiltak som er fremkommet i Ungdataundersøkelsen og kartlegging i forbindelse med Barnevennlig kommune. Tiltakene er sektorovergipende. 2.5 Tiltaksområde: Bygge ut mellomleddene i omsorgskjeden og utvikle et tilbud av hjemmetjenester slik at eldre kan bo hjemme lengst mulig ( ) Tiltaksområdet er en del av arbeidet med framtidens helse- og omsorgstjeneste og prosjektet Nye Rollag. Her inngår bl.a. følgende fokusområder: Side 23 av 101

31 Etablere rutiner og møtearena for innbyggere og kommunehelsetjenesten med fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak. Økt fokus på mestring og selvstendighet i eget hjem. «Hva er viktig for deg?» Informasjon ut til innbyggerne om muligheter for tilrettelegging i eget hjem og hvilke tjenester kommunen kan tilby ved ulike funksjonsnedsettelser fysisk og/eller psykisk Øke kartleggingskompetansen, vurdere risikoutsatte områder Fortløpende ta i bruk velferdsteknologiske løsninger som er med på å gi økt trygghet til hjemmeboende Etablering av felles responssenter for trygghetsalarmer og andre velferdsteknologiske løsninger. 2.6 Tiltaksområde: Vurdere nye og mer ressursbesparende løsninger for bygningsmasse i pleie og omsorg ( ) Det skal utredes muligheten for å bygge et «helsehus» hvor tjenester innenfor helse og omsorg samlokaliseres Næringsutvikling Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Det skal skapes mange nok attraktive og lønnsomme arbeidsplasser til at mål for folketallsutvikling kan nås. Mål om 1500 innbyggere i 2020 (+ 120 nye innbyggere) forutsetter ca 40 nye arbeidsplasser og en ringvirkningseffekt på ca. 20 sysselsatte. Mål om ytterligere 100 nye innbyggere innen 2030 forutsetter 35 nye arbeidsplasser. Det forutsettes at nye pendlere erstatter bortfall av eksisterende arbeidsplasser. Arbeidsplassene bør fordele seg på ulike bransjer som gjør bygda robust i forhold til konjunkturer. Mange av arbeidsplassene bør være i bedrifter som er eid og styrt lokalt. Rådmannen velger her å vise til pågående prosess for revidering av omstillingsplan for med handlingsprogram for Omstillingsstyret vil legge fram omstillingsplanen og handlingsprogrammet som egen sak til kommunestyret. Handlingsprogrammet for omstillingsarbeidet vil dermed ikke være en del av rådmannens samlede handlingsprogram her. Dette er bl.a. gjort for å få økt oppmerksomhet om omstillingsprogrammet og de innsatsområder og tiltak som skal gjennomføres i perioden. Steds- og områdeutvikling Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Rollag skal tilby varierte og attraktive botilbud som gjør det mulig å nå målsettingen for folketallsutvikling. Bosettingsmønsteret i kommunen skal opprettholdes, men hovedtyngden av ny bosetting ønskes i tilknytning til tettstedene Side 24 av 101

32 Rollag vil skape gode tettsteder som gir grunnlag for servicefunksjoner, næringsutvikling og trivsel for både fastboende og tilreisende Det skal tas hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne (universell utforming) i alle aktuelle saker Rollag skal ha et attraktivt og variert kultur- og fritidstilbud som underbygger bolyst. 4.1 Tettstedsutvikling Tiltaksområde: Rollag og Veggli utvikles som tettsteder. Begge tettstedene utvikler sitt eget særpreg i skjæring mellom tradisjon/historie og nyskaping og på sine egne premisser. Rollag kommune vil ta på seg koordineringsansvaret for stedsutviklingsprosessene, i et nært og forpliktende samarbeid med lokale interesser. Planlegge, prioritere og gjennomføre i tråd med oppnådd finansiering/ dugnadsvilje. Dette skal skje gjennom åpne og inkluderende prosesser der det jobbes systematisk med tema som transport og trafikk, grønnstruktur, byggeskikk og kulturmiljø, møtesteder samt næringsutvikling ( ) Implementering av godkjent skiltplan ( ) Tiltaksområde: Veggli sentrum utvikles med handels- og servicetilbud rettet mot gjennomgangstrafikk (hyttegjester og turister), samt fastboende Etablere plan for og søke gjennomføring av nye trafikkerhetstiltak og forskjønning i strekningen fra Nørsteåe (kommunens p-plass, golfbanen, inngang til Normannsslepa) til Veggli stasjon (i en forlengelse av det gjennomførte Miljøgate Veggli-arbeidet). Dette må skje i samarbeid Buskerud fylkeskommune, innbyggere og næringsliv mv. Koordineres med arbeidet og eksisterende plan for ny gangbru over Nørdsteåe ( ) Fortsatt søke muligheter for/stimulere fylkeskommunen mv. til finansiering av ny gangbru over Nørdsteåe ( ) Tiltaksområde: Rollag sentrum videreutvikles rundt industrivirksomhet, landbruk, offentlig virksomhet, pendling til Kongsberg og som innfallsport til Trillemarka Rollagsfjell Tiltak jf. Omstillingsprogrammet ( ) 4.2 Boområder Tiltaksområde: Det legges til rette for spredt boligbygging for å opprettholde bosetting i grendene. Det skal arbeides for at alle gårdsbruk er bebodd og at kulturlandskapet skal holdes i hevd Stimulere til tiltak i privat regi og formidle de tilgjengelige mulighetene for både å bygge spredt, samt å leie ut eller selge eksisterende (tomme) boliger, herunder på gårdsbruk ( ) Søke og å ha tilgjengelig tilstrekkelig Startlån (NAV) for aktuelle målgrupper. Markedsføre/formidle tilbudet ( ) Annonsere og formidle tilgjengelige virkemidler knyttet til landbruket ( ) Tiltaksområde: Botilbudet nær tettstedene skal bestå av leiligheter og varierte boligtomter. Kommunen vil samarbeide med private aktører for å utvikle boligområder herunder utleieboliger Side 25 av 101

33 Stimulere privatpersoner og utbyggere til å utvikle attraktive boligtilbud, herunder seniorboliger i tettstedene. Gi bistand / kompetanse omkring tilrettelegging for og bruk av velferdsteknologi ( ) Ekstra markedsføringsinnsats av det byggeklare tomtetilbudet i Rollag og Veggli tettsteder. Herunder også formidle muligheter for spredt boligbygging på privat eiendom (2019) Tilrettelegge for og bidra til gode nærlekeplasser og møteplasser innen og i tilknytning til boligområdene. Tiltaket bør skje i samarbeid med beboere, velforeninger mv ( ) Vurdere behov for nye reguleringsplaner og evt. omreguleringer i eksisterende (, især de ubebygde) tomteområder, for best mulig tilpasning til behovet i markedet ( ) Tiltaksområde: Rollag kommune vil fortløpende vurdere sin boligpolitikk og sin rolle som aktør i boligmarkedet Revidere handlingsplan og iverksette tiltak jf. vedtatt samlet plan for kommunal boligmasse ( ) 4.3 Kultur- og fritidstilbud Tiltaksområde: Rollag kommune vil samarbeide med frivillige organisasjoner og nabokommuner for å oppnå et godt og variert kultur- og fritidstilbud, det skal tilbys både organiserte og uorganiserte aktiviteter. Det skal arbeides for å stimulere til aktive og inkluderende tilbud, særlig rettet mot barn og unge Utarbeide en samlet frivillighetspolitikk i Rollag kommune i form av et eget dokument som er utarbeidet i dialog med den lokale frivilligheten og politisk behandlet (2019) Det gis årlig økonomisk støtte til drift av lag og foreninger ( ) Tiltaksområde: Det skal arbeides for å utvikle flere anlegg for idrett og fysisk aktivitet som fremmer folkehelse ( ) Det er utarbeidet plan for idrett- og fysisk aktivitet som grunnlag for bl.a. tippemiddelsøknader, handlingsplanen rulleres hvert år Det ytes kommunalt bidrag/økonomisk støtte til nyanlegg Tiltaksområde: Rollag kommune vil stimulere frivillige lag og foreninger til å avholde større arrangementer ( ) Deler av kulturmidlene brukes til arrangementsstøtte Barn og unge Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Barn og unge er bygdas framtid. Rollag vil derfor tilby barn og unge det beste oppvekst-miljøet, med en trygg og god barnehage, en framtidsrettet skole og et aktivt og variert fritidstilbud med Side 26 av 101

34 fravær av negative påvirkningsfaktorer. Rollag skal være best på aktivt oppvekstmiljø og ha glade barn som er fysisk aktive minst en time hver dag Rollag vil legge til rette for at barnefamilier ønsker å flytte til bygda 5.1 Tiltaksområder for barnehage Tiltaksområde: Rollag kommune skal ha et godt barnehagetilbud som ivaretar både barnas og foreldrenes behov. Kommunen skal ha full barnehagedekning ( ) Alle som søker ved hovedopptak får plass. Bemanningen justeres etter antall barn, etter hovedopptak Tiltaksområde: Barnehagen skal ha være helsefremmende og forebyggende og bidra til å utjevne sosiale forskjeller ( ) Barnehagetilbudet drives etter Lov om barnehager med forskrifter som bygger på bl.a. Barnekonvensjonen. Dette tiltaksområdet er et viktig område i Rammeplan for barnehagen og er en del av barnehage hverdagen. Prosjektet BIR (barn i risiko) hadde oppstart i 2018 og er et 2-årig prosjekt. Prosjektet Tilpasset opplæring skal ha oppstart høsten 2019 for barnehage. Se tiltaksområdet for tverrfaglig samarbeid under Tiltaksområde: Barnehagetilbudet skal være fleksibelt og tilpasset brukernes behov bl.a. for å legge til rette for pendling. Det er et mål å opprettholde barnehage i begge tettstedene ( ) Barnehagetilbudet i Rollag er fleksibelt og tilpasset brukernes behov 5.2 Tiltaksområder for skole Tiltaksområde: I skolen skal alle elever bli sett og undervisninga skal tilpasses den enkelte elev ( ) Delta i Kongsbergregionens fellesprosjekt «Tilpassa opplæring» Gjennomføre nettbasert etterutdanning for skoleledere, lærere og fagarbeidere/assistenter Identifisere og analysere problemområder innenfor skolens praksis som hindrer tilpassa opplæring, og følge opp med adekvate og forskningsbaserte tiltak i klasserommet. Verktøy: Kartleggingsundersøkelse og pedagogisk analyse Tiltaksområde: Skolen skal være framtidsretta ved å ha høy kvalitet på undervisninga, ha gode faglige resultater og fortsatt være en foregangsskole innen IKT ( ) Delta i Kongsbergregionens fellesprosjekt «Tilpassa opplæring» (se over) Utarbeide en strategiplan for å videreutdanne lærerne i tråd med nye kompetansekrav. Innføre ny læringsplattform og nytt skoleadministrativt system Rullere «Kvalitetsutviklingsplanen for skolene i Numedal» ( ) Tiltaksområde: Skolen skal ha et SFO-tilbud som er tilpasset foreldrenes behov (2020) Side 27 av 101

35 Rullere «Plan for skolefritidsordningen » Tiltaksområde: Skolens IKT-utstyr må oppgraderes jevnlig, lærernes kompetanse må vedlikeholdes og skolen må ha IKT-veiledere som drifter systemet Som et minimum opprettholde dagens nivå på budsjett og veilederressurs ( ) Tiltaksområde: Det skal arbeides systematisk med elevenes psykososiale arbeidsmiljø for å fremme helse, trivsel og læring. Vi vil ta vare på hverandre og la oss begeistre På skolen skal vi jobbe forebyggende: Delta i Kongsbergregionens fellesprosjekt «Tilpassa opplæring» (se over)( ) Ha fokus på økt medvirkning fra foreldre og elever ( ) Personalet gis kompetanseheving gjennom det tverrfaglige prosjektet BIR (se under) (2018/2019) Implementere metodene for hele personalgruppa for hvordan vi kan oppdage og hjelpe barn som er risikoutsatt (BIR-fase 2) (2018/2019) Tiltaksområde: Rollag kommune skal bidra til at Numedal videregående skole opprettholdes og videreutvikles slik at ungdom kan fullføre videregående skole i nærmiljøet. Veggli skole vil opprettholde og videreutvikle samarbeidet med Numedal videregående skole Samarbeide med Numedal videregående skole om praksisplasser og fremtidig rekruttering til helse- og omsorgsyrker ( ) Samarbeide med Numedal videregående skole i faget arbeidslivsfag. Veggli skoles elever på 10. trinn utplasseres i en periode av året på NVS ( ) 5.3 Tiltaksområder for fritid Tiltaksområde: I samarbeid med frivillige organisasjoner og nabokommuner vil Rollag kommune oppnå et attraktivt, utviklende og variert fritidstilbud for barn og unge. Det skal legges bedre til rette for ikke-organiserte aktiviteter Utarbeide en samlet frivillighetspolitikk i Rollag kommune i form av et eget dokument som er utarbeidet i dialog med den lokale frivilligheten og politisk behandlet (2019) Tiltaksområde: Tilbudet i kulturskolen utvikles i samarbeid med nabokommuner og Idrettsskolen Kulturskole tilbys i samarbeid med Nore og Uvdal kommune. Alle barn som søker plass skal få tilbud om plass ( ) Tiltaksområde: Utvidet tilbud på bibliotek (2019) Veggli bibliotek skal gjøres om til et selvbetjent/meråpnet bibliotek Rollag bibliotek skal fortsatt være vanlig bibliotek filial med åpningstid en dag i uken. Side 28 av 101

36 5.4 Andre tiltaksområder for barn og unge Tiltaksområde: Rollag ønsker at barn og unge i kommunen får et så positivt forhold til bygda at de ønsker å bosette seg i kommunen som voksne ( ) Elevene blir kjent med kommunens næringsliv og mulige utdanningsveier gjennom fagene Utdanningsvalg og Arbeidslivsfag. Bevisstgjøre lærerne i forhold til å ta i bruk kommunen som læringsarena i alle fag. Utvikle entreprenørskapstanken Tiltaksområde: Hensyn til barn og unge skal vektlegges i alle aktuelle planer og saker, blant annet i forbindelse med utvikling av tettstedene og boligområder Barn og unge skal involveres på et tidlig tidspunkt i all planlegging som direkte og indirekte påvirker deres hverdag ( ) Alle nye og revidering av planer skal sendes til barnerepresentanten til uttalelse ( ) Styrket helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Kommunen har et pågående prosjekt som er finansiert av Helsedirektoratet. Erfaringer hittil tilsier behov for en styrket helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Det søkes en permanent økning av stilling innenfor fagområdet (2019) Tiltaksområde: Ungdomsrådet og elevrådet ved Veggli skole skal brukes aktivt for å gi råd om saker som angår barn og unge Økt bevisstgjøring og innarbeide rutiner for involvering av barn og unge i planlegging og utforming av saker og tiltak som angår barn og unge ( ) Reetablere ungdomsrådet eller etablere annen tilsvarende arena (2019) Tiltaksområde: Det skal arbeides for god trafikksikkerhet og trygg skolevei Oppfølging av rutiner og tiltak i tråd med føringer gitt i godkjenningen som Trafikksikker kommune (2019) Søke årlige trafikksikkerhetsmidler fra fylkeskommunen i tråd med tiltak i kommunens trafikksikkerhetsplan (2019) 5.5 Tiltaksområde for tverrfaglig samarbeid Kommuneplanen inneholder ikke tiltaksområder under dette temaet Tiltaksområde: Felles prosjekt for skole og barnehage: Bedre tilpassa opplæring. Aktiv deltaker i fellesprosjektet sammen med Kongsbergregionen/Øvre Eiker/PPT-OT/ SEPU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark) ( ) Fase 1 og fase 2 omfatter skoleledere og barnehageledere Kartlegge skolens og barnehagens ståsted i forhold til tilpassa opplæring Gjennomføre nettbasert moduler og samlinger for grupper på tvers av skoler/barnehager med tema: Ledelse av forbedringsarbeid og anvendelse av kvalitativ data. Utarbeide prosjektplan for prosjektet med lokale innsatsområder Side 29 av 101

37 Fase 3: Kompetanseheving for lærere, barnehagelærere og andre medarbeidere Gjennomføre nettbaserte moduler i grupper med tema: Læringsmiljø (2018) Skolen/barnehagen velger faglige tema med utgangspunkt i analysen av egen skole/barnehage (2019) Tiltaksområde: Kompetanseheving for ansatte som er i kontakt med risikoutsatte barn og unge for tidlig å kunne identifisere og hjelpe barn og familier som har behov for det (2019) Oppstart av tverrfaglig programmet «Barn i risikogruppen/bir» med deltakere fra skole, barnehage, helsestasjon, barnevern og PPT-OT i regi av Borgestadklinikken. Toårig prosjekt Programmet BIR skal gi opplæring og veiledning i hvordan ansatte i kommunen på et tidlig tidspunkt kan oppdage og identifisere barn som lever i risikoutsatte livs- og familiesituasjoner. Kompetanseheving av ressurspersoner fra alle involverte enheter Implementering av metoder som skal brukes i samtaler med barn og foreldre i enhetene Tiltaksområde: Barnevennlig kommune (UNICEF) ( ) UNICEF Norge og Rollag kommune har inngått ev avtale om et pilotprosjekt i Norge hvor Rollag skal sertifisere seg som Norges første Barnevennlig kommune. Hensikten er å imøtekomme Barnekonvensjonen føringer. Det er utarbeidet en tiltaksplan på forbedringsområder som legges til grunn for det videre arbeidet. Prosjektet har en tidsperiode på to år Infrastruktur og kommunikasjon Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Rollag skal ha en framtidsrettet og velfungerende infrastruktur som ivaretar innbyggernes, næringslivets og gjestenes behov på en god måte. Mangelfull infrastruktur skal ikke være en begrensende faktor for utvikling i bygda. 6.1 Tiltaksområde: Økt standard på fylkesveg 40 for å redusere reisetid og øke trafikksikkerhet, standard på fylkesveg 107 skal heves primært for å øke trafikksikkerhet Prioritere tiltak i tråd med kommunens trafikksikkerhetsplan innenfor økonomisk ramme Samordne og prioritere tiltak i samarbeid med Nore og Uvdal kommune og Flesberg kommune (FV 40) ( ) 6.2 Tiltaksområde: Infrastruktur som kommunale veger, skoleskyss, el-forsyning, telefoni og bredbånd skal opprettholdes og videreutvikles for å opprettholde bosettingsmønsteret i bygda Plan og utvikling: Utbedring veg; Glaimsmogen boligfelt (2019) Kartlegge utbedring/vedlikeholdsbehov av hengebro Rollag sentrum og ved Bygdetunet (2019) Side 30 av 101

38 Prioritere tiltak i tråd med kommunenens trafikksikkerhetsplan som grunnlag for søknad om trafikksikkerhetsmidler hos fylkeskommunen ( ) 6.3 Tiltaksområde: I samarbeid med Tinn kommune og private utbyggere arbeides det for helårsveg mellom Veggli og Tinn for å øke mulighetene for lokal utvikling (pendling, turisme, handel osv.) Politiske avklaringer for videre framdrift nødvendig (Buskerud og Telemark fylkeskommuner) Tiltaket gjennomføres/videreføres i regi av Kongsbergregionen ( ) 6.4 Tiltaksområde: Kollektivtilbudet må opprettholdes og helst styrkes. Bussen er spesielt viktig for barn og unge og for pendlere Fortsette arbeidet med å påvirke fylkeskommunens prioriteringer gjennom dialog og innspill til planer og handlingsprogram ( ) 6.5 Tiltaksområde: Kommunal infrastruktur som vannforsyning, avløp, renovasjon og brannvern utvikles i henhold til handlingsplaner som rulleres ved behov (2019) Etablere ny miljøstasjon/kildesorteringsanlegg Rehabilitere vann- og avløpsnett, Rollag boligfelt Avklare fremtidig løsning for håndtering av avløpsslam 6.6 Tiltaksområde: Infrastruktur i hytteområdene utvikles for å fremme økt trafikk og lokal verdiskaping Navnsetting av veier, gi adresser og sette opp fysiske skilt (2019) 6.7 Tiltaksområde: Blålys-sentral i Veggli, med brannstasjon og ambulansetjeneste videreutvikles Opparbeiding av egen «Blålysveg» ved næringsparken, jfr. vedtatt reguleringsplan, jf. rekkefølgebestemmelser og evt. salg av tomter som krever slikt flomvern ( ) Opprusting av utstyr, brann- og redning (2019) 6.8 Tiltaksområde: Det skal arbeides for å tilrettelegge for sikker skolevei Prioritere tiltak i tråd med kommunens trafikksikkerhetsplan innenfor økonomisk ramme ( ) Tjenesteutvikling - generelt Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Rollag kommune skal levere kvalifiserte tjenester innen alle tjenesteområder. Alle ansatte skal ha relevant kompetanse, og det skal vektlegges videreutdanning og oppdatering av kompetanse ved behov. Kommuneplanen inneholder ikke tiltaksområder under dette temaet. 7.1 Tiltaksområde: Videreutvikle IKT samarbeidsløsninger Side 31 av 101

39 Kongsbergregionen; anskaffelse av fellesprogramvare innenfor ulike fagområderbidra til realisering av digitaliseringsstrategien og tiltaksplan for digitalisering 2019 for Kongsbergregionen (se annet sted i handlingsprogrammet for ytterligere innhold). Tiltaksplanen inneholder tiltak innenfor områdene: Digital dialog (digitale selvbetjeningsløsninger) Strategisk ledelse og IKT Digital kompetanse Arkiv og dokumenthåndtering Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet Arkitektur og standardisering Helse og velferd Opplæring og utdanning Plan, bygg og geodata Digital administrasjon 7.2 Tiltaksområde: Felles oppvekstsamarbeid i Numedal Det skal utarbeides en strategisk plan for barn og unges oppvekst i Numedal (forankret i samsvarende vedtak i kommunestyrene i alle tre numedalskommunen) (2019) 7.3 Tiltaksområde: Økt kompetanse blant medarbeidere Revidere alle kompetanseplaner i egen organisasjon (2019) 7.4 Tiltaksområde: Nødvendig vedlikehold og utbedring av kommunale bygg og anlegg Bygdeheimen: anskaffe ny heis (2020) Renovering av ventilasjonsanlegg, nordre fløy på kommunehuset (2019) Forstudie/forprosjekt fremtidens sykehjem/helsehus (2019) 7.5 Tiltaksområde: Ivareta ny personvernlovgivning og etablering av personvernforordning(gdpr) Videreutvikle rutiner og dokumentasjon samt internkontroll i tråd med nytt lovverk Det er ansatt felles personvernombud i Kongsbergregionen (2019) 7.6 Tiltaksområde: Nye Rollag kommune for framtiden Helhetlig omstilling i kommuneorganisasjonen med fokus på å tilpasse tjenestenivået nye rammebetingelser ( ) 7.7 Tiltaksområde: Eiendomsskatt kontorjustering/ny alminnelig taksering Gjennomføre kontorjustering av eiendomsskatten (gjeldende fra 2019) (2019) Gjennomføre ny alminnelig taksering (ikke endelig konkludert med når)( ) Side 32 av 101

40 Bærekraftig utvikling Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Rollag skal være en kommune hvor dagens innbyggere og kommende generasjoner er sikret et helsefremmende og godt miljø. Vi skal tenke globalt og handle lokalt. 8.1 Tiltaksområde: Rollag vil følge opp kommunens oppgaver når det gjelder å ivareta hensyn til natur, miljø og en bærekraftig utvikling. Det skal arbeides for å finne lokale løsninger på overordnede utfordringer. Ingen konkrete forslag til ekstraordinære tiltak. Oppgavene ivaretas i løpende drift/prosjekter Hensynstas i arbeidet med revidering kommuneplanens arealdel (2019) 8.2 Tiltaksområde: Alle aktuelle saker i Rollag kommune skal vurderes i forhold til bærekraft og miljø Innarbeidet i prosedyremal for saksbehandlingen Ivaretas i kommunens føringer i innkjøpsprosesser (2019) 8.3 Tiltaksområde: Rollag skal arbeide for å bevare det biologiske mangfoldet i kommunen og bidra til å sikre grunnlaget for villreinstammene på Hardangervidda og Blefjell. Kommunedelplan for Vegglifjell har innarbeidet villreinkorridor mot bebyggelse Gjennom dialog på ulike samarbeidsarenaer og innspill til planer og handlingsprogrammer, arbeide for tunell gjennom Vegglifjell bidra til å sikre grunnlaget for villreinstammen ( ) 8.4 Tiltaksområde: Rollag ønsker å bli en foregangskommune på ren energi og bruk av alternative energi-kilder. Kommunen vil bidra til å redusere energibruk og utslipp som følge av transport. Plan og utvikling: Kommunens klima- og energiplan skal rulleres (2019) 8.5 Tiltaksområde: Rollag vil sikre vassdragene, og i særlig grad Numedalslågen, som viktige rekreasjonsområder Pågående prosess vedrørende revidering av konsesjon og minstevannføring for Mykstufoss ( ) 8.6 Tiltaksområde: Rollag vil bidra til å redusere avfallsmengder og stimulere til sortering og gjenvinning av ressurser Det skal bygges nytt miljøstasjon/kildesorteringsanlegg i tilknytning til Veggli næringspark. (2019) 8.7 Tiltaksområde: Rollag vil bidra til å bevare freda og verneverdige bygninger og verdifulle kulturminner Side 33 av 101

41 Det skal utarbeides en kulturminneplan. Kulturminneplan utarbeides i et samarbeid med Nore og Uvdal kommune og Flesberg kommune ( ) 8.8 Tiltaksområde: Rollag vil opprettholde vassdrag med tilnærmet naturlig vannkvalitet og arbeide for minstevann-føring på regulerte strekninger for å fremme fiske og gi bedre opplevelseskvalitet. Overvåking av vannkvalitet (Grønn Dal samarbeidet) Aktiv deltaker i arbeidet med regional prioritering av konsesjoner i vannregion Vest-Viken herunder Numedalslågen og Mykstufoss Samfunnssikkerhet Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Rollag vil arbeide for å sikre innbyggernes liv, helse, miljø og materielle verdier ved å forebygge farlige situasjoner og ved å ha en god og operativ beredskap. Det er et mål å opprettholde eget lensmannskontor i Rollag kommune 9.1 Tiltaksområde: Rollag kommune vil gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for å kartlegge uønskede hendelser som kan inntreffe i lokalsamfunnet, herunder også sannsynligheten for at disse hendelsene kan inntreffe og på hvilken måte de vil kunne påvirke lokalsamfunnet. Analysen må vurdere om klimaendringer kan gi økt risiko for naturbaserte hendelser. Det skal videre utarbeides en beredskapsplan for kommunen som også skal øves. Rollag kommune har gjennomført en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i 2014 (revidert 2016). ROS-analysen avdekket at risikoen for uønskede hendelser var størst innen smittespredning (epidemi/pandemi) samt skogbrann. o ROS-analysen skal gjenomgås og oppdateres mht. mulig endringer i risikobildet (2019) 9.2 Tiltaksområde: Kommunens arealplanlegging skal sikre liv, helse, miljø og materielle verdier mot naturbaserte hendelser som flom, erosjon og skred, samt fare for større kriser og sikkerhetsutfordringer. Av særlig betydning for kommunen er å verne kraftproduksjon, herunder linjenett, damanlegg og kraftverk mot ulike former for uønskede hendelser Plan og utvikling. Arbeidet med ny arealplan er startet og vil være avsluttet i 2019 (2019). 9.3 Tiltaksområde: Rollag kommune skal til enhver tid ha en operativ kriseplan for kommunens ledelse. På bakgrunn helhetlig ROS er overordnet «Plan for beredskap i Rollag kommune» utarbeidet i 2014 og revideres årlig. Planen omtaler bl.a. kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon. Planen benyttes ved alvorlige hendelser som ikke håndteres som en del av vanlig drift. Planen som øves annethvert år. Ved alvorlige ulykker og hendelser som rammer enkeltpersoner kan kommunen sette inn et Side 34 av 101

42 psykososialt kriseteam som kan bistå enkeltmennesker eller grupper av personer.arbeide tiltakskort for hver uønsket hendelse i eget krisestøttesystem CIM) o Kommunens overordnede beredskapsplan skal gjennomgås og kompletteres mht. eventuelle svakheter/mangler o Sektorenes beredskapsplaner skal gjennomgås og kompletteres mht. eventuelle svakheter/mangler o Utarbeide tiltakskort for hver uønsket hendelse i eget krisestøttesystem CIM) 9.4 Tiltaksområde: Rollag vil bedre framkommeligheten i beredskapsøyemed ved bl.a. skilting og vurdere bruken av vegbommer Vegnavn og skilting i bygda er sluttført. Arbeidet er påbegynt på fjellet og antas sluttført i Rullering av planer, øvelser og rapportering ROS-analyse og beredskapsplaner skal rulleres/oppdateres årlig (2019) Beredskapsplanen skal øves hvert 2. år (2020) Det skal gis årlig statusmelding til kommunestyret i rådmannens årsrapport (2019) ROS-analyse og beredskapsplan gis særskilt oppmerksomhet for kommunestyret i løpet av første år etter nyvalg (ny valgperiode) (2020) Arealbruk arealplanlegging Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Rollag ønsker en arealbruk som samordner utbyggingsinteresser og transportbehov med vern av dyrket mark, viktige forekomster av natur, viktige kulturminner og kulturmiljø, og som forebygger uønskede hendelser. Kommunen vil legge til rette for næringsutvikling og utvikling av det gode bosted med attraktive nærmiljøer hvor universell utforming og trafikksikkerhet vektlegges. Rollag kommune vil følge nasjonale mål for å forhindre nedbygging av dyrket areal Tiltaksområde: Arbeidet med kommunedelplan for Trillemarka Rollagsfjell sluttføres Innarbeides i arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel se punktet nedenfor (2019) 10.2 Tiltaksområde: De enkelte satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel gir en rekke føringer for rullering av kommuneplanens arealdel, utarbeidelse av nye reguleringsplaner og vurdering av dispensasjonssøknader når det gjelder avveining av hensyn til bruk og vern. Kapitlene om næringsutvikling, steds- og områdeutvikling, barn og unge, folkehelse, infrastruktur og kommunikasjon, bærekraftig utvikling og samfunnssikkerhet inneholder alle konkrete føringer for arealbruk Rullering av kommuneplanens arealdel (2019) Rullering kommunedelplanen for Vegglifjell (2019) Side 35 av 101

43 Digitalisering Det er store forventninger til innovasjon og digitalisering i kommunesektoren. Samarbeidet i Kongsbergregionen gir kommunen muligheter til å delta i utviklingsarbeid på flere områder som kommunen selv ikke ville klart å gjennomføre på egenhånd. Utvikling av digitale løsninger for bedre og mer effektive tjenester overfor innbyggere, næringsliv og andre er et viktig satsingsområde i regionsamarbeidet. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode kommunale digitale tjenester. Slike digitale tjenester kan være alt fra enkle selvbetjeningsløsninger til mer omfattende og kritiske løsninger innen helse og omsorg som f.eks. trygghets- og overvåkingsteknologi. Digitaliseringsstrategien for Kongsbergregionen slår fast at digital kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialog mellom innbyggere og næringsliv på den ene siden og regionens kommuner på den andre siden. Kommunene skal også i størst mulig grad benytte digital kommunikasjon i dialog med andre offentlige instanser. Med bakgrunn i digitaliseringsstrategien er det utarbeidet er tiltaksplan for digitalisering for Side 36 av 101

44 Digitaliseringsstrategi

45 Tiltaksplan digitalisering 2019 Tiltaksplan digitalisering 2019 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan har utarbeidet tiltaksplaner for hvert år i perioden og har også hatt ansvar for at tiltakene har blitt gjennomført. I utgangspunktet skulle arbeidet med tiltaksplan for 2019 starte etter at ny digitaliseringsstrategi for var etablert. Arbeidet med strategien har imidlertid blitt utsatt pga utsettelse av arbeidet med ny strategi for Kongsbergregionssamarbeidet. SuksIT legger derfor fram tiltaksplan for 2019 etter samme layout og med samme satsningsområder som tidligere år. Dette inkluderer også budsjett pr. satningsområde, men også synliggjøring av vedtatt budsjett for de 2 foregående år slik det har blitt gjort tidligere. Rådmannsutvalget besluttet å styrke den faste bemanningen av SuksIT med 2 årsverk i tillegg til stillingen som koordinator. Økningen i lønnskostnader som en følge av dette finansieres av tiltakene i årlige tiltaksplaner fra og med Hovedsatsningene i 2019 vil være å planlegge og etablere digitale løsninger som forenkler og forbedrer kommunikasjonen med innbyggere, og se nærmere på /eventuelt etablere løsninger som kan automatisere og effektivisere kommunal tjenesteproduksjon. 1. Digital dialog For å lykkes med god digital forvaltning skal kommunene etablere digitale selvbetjeningsløsninger som er forståelige og enkle å ta i bruk. Kommunene skal tilby digitale kanaler tilrettelagt for dialog med innbyggere og næringsliv og ha et bevisst forhold til hvilke digitale kanaler som brukes til hvilke formål. Det er sjelden bare en løsning ved valg av digitale kanaler, ofte utfyller de hverandre. Tiltak 2019: Utnytte teknologien knyttet til innføring av chat-roboter, utvikle nye konsepter for kommunalenettsider (portaler) og innhold til portalene. Tilrettelegge for og skifte ut eller modifisere portalløsning, for de kommuner som har behov for dette Etablere moderne plattform for felles telefoniløsning (til erstatning for eksisterende fellesplattform som er utdatert) Implementere nye digitale tjenester (også automatiserte) for innbyggere og næringsliv 2. Strategisk ledelse og IKT IKT er et verktøy for å jobbe mer effektivt og understøtte de tjenestene kommunene leverer. Det betyr at IKT-investeringer og bruk blir en sentral del av de strategiske beslutningene som tas. Gevinster kan både være kvalitative og kvantitative. Ledelsen bør derfor også avgjøre hvordan de ønskede gevinstene skal håndteres. Tiltak 2019: Se neste satsningsområde 3. Digital kompetanse 3. Digital kompetanse Kompetanse er viktig for utvikling av moderne digital forvaltning. Bruk av IKT krever ny kompetanse på

46 alle nivå i kommunene. Politisk og administrativ ledelse trenger kompetanse for å kunne ta gode strategiske valg. De ansattes kompetanse i bruk av IKT er avgjørende for utvikling av en moderne digital forvaltning. Kommunene skal være krevende kunder i sine anskaffelser og har dermed også behov for god bestillerkompetanse. Tiltak 2019: Planlegge og gjennomføre digitaliseringskonferansen 2019 Gjennomføre tiltak for å øke kompetanse om digitalisering for ledere Utvikle elæringsmoduler for ansatte 4. Arkiv og dokumenthåndtering Behovet for å dokumentere hva kommunene faktisk har gjort er gjennomgående for alle sektorer og tjenesteområder uavhengig av type system eller teknologi. For at innsynsretten for parter og publikum skal oppfylles, må arkivene være innrettet slik at dokumentene alltid er sikret som informasjonskilder. Digitale arkiv er både en forutsetning for og et resultat av en elektronisk kommunikasjon og saksbehandling. Tiltak 2019: Gjennomføre implementering av ny løsning i 6 kommuner Realisere gevinster ifb med ny løsning Utrede og eventuelt etablere felles arkivfunksjon 5. Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet Teknologi med økt kompleksitet stiller høye krav til informasjonssikkerhet i kommunesektoren. Økende digitalisering av informasjonsbehandling og et trusselbilde i rask utvikling fordrer at kommunene ivaretar nødvendig grad av sikkerhet. Personopplysninger skal vernes på en slik måte at de ikke kommer i feil hender eller utilsiktet endres, og sensitive personopplysninger skal skjermes spesielt. God informasjonssikkerhet og god internkontroll bidrar til å sikre at kommunene behandler personopplysninger lovlig, sikkert og forsvarlig. Tiltak 2019: Kommunene har etablert felles personvernombud fra Viktige oppgaver for ombudet blir å planlegge og etablere tiltak som sikrer godt personvern og god informasjonssikkerhet. Stillingen som felles personvernombud er etablert som et fast stilling og inngår i Kongsbergregionens driftsbudsjett. 6. Arkitektur og standardisering For at innbyggere og næringsliv skal oppleve de digitale tjenestene som gode, må de interne systemene kommunisere seg i mellom, og utveksle informasjon på tvers av forvaltningsnivå. For å få dette til, må det utvikles en IKT-arkitektur som beskriver sammenhengen mellom de strategiske målene og de teknologiske behovene. Bruk av standarder og gjenbruk av nasjonale og kommunale felleskomponenter er viktige elementer i en slik IKT-arkitektur. Tiltak 2019: Gjenbruke nasjonale digitale løsninger som kan gi gevinst Tilrettelegge for automatisering av arbeidsprosesser Etablere virksomhetsarkitektur for tekniske tjenester Videreutvikle løsningen «Orden i eget hus i praksis» slik at den ivaretar kravene i GDPR Side 39 av 101

47 Bistand til oppfølging av regional bredbåndstrategi herunder kartlegging, samordning av tiltak, utarbeiding av felles retningslinjer og utforming av søknader om statlig støtte til utbyggingstiltak 7. Helse og velferd Kommunene har ansvar for at innbyggerne får gode helse- og omsorgstjenester. En helhetlig satsning på IKT vurderes av mange som det mest virkningsfulle tiltaket for styrket kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgssektoren. Det overordnede målet for digitialisering av disse tjenestene er å understøtte målet om et helhetlig pasientforløp Det er derfor behov for verktøy og systemer som understøtter informasjon og kommunikasjon mellom kommuner og eksterne parter. Velferdsteknologi bidrar til en sikrere og bedre hverdag for brukere og helse- og omsorgspersonell. Tiltak 2019: Etablere løsning for digitalisering av søknadsbehandlingsprosesser i sosialtjenestene (DIGISOS) 8. Oppvekst og utdanning Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter i skolen og skal være integrert i alle fag. Digitale læremidler er digitale ressurser utviklet for læringsformål. Bruk av IKT i skolen omhandler også digitale verktøy/ressurser som ikke nødvendigvis er utviklet til læringsformål. Skoleeiere bør ha planer for planer for innkjøp og forvaltning av digitale læremidler samt planer for kompetanseutvikling av lærere. Skoleeiere må også tilrettelegge for digital vurdering og egenstyrt læring. Tiltak 2019: Øke felles stillingsressurs til brukerstøtte/opplæring ifb med implementering av nye digitaleløsninger i skolene høsten 2018 (fra 10 % til 30 % stillling) 9. Plan, bygg og geodata Innbyggere og næringsliv forventer at kommunene legger til rette for en utvikling som sikrer en optimalisert arealbruk og bebyggelse. Kommuner har ansvar for at plan- og byggesaksprosesser bygger på grundige analyser, at saksbehandlingen er åpen og at det er tilrettelagt for innsyn og medvirkning i prosessene. Kommunene bør utnytte de mulighetene som ligger i digitale planregistre. Tiltak 2019: Implementere ebyggesak i de 6 resterende kommuner Jobbe videre med grunndata koordinert med prosjektet «Orden i eget hus i praksis» Forberede og planlegge prosess for digitalisering av kommunale planprosesser 10. Digital administrasjon Tiltak 2019: Etablere midlertidig ressurs som regional ehandel-koordinator for å bistå kommunene i utrulling av ehandel i stor skala Planlegge utrulling av Office-365 for alle ansatte i regionen f.eks. etablere felles kjøreregler/rutiner, tilrettelegge opplæring mm. Side 40 av 101

48 Organisasjon og medarbeidere Arbeidsmiljø og medarbeiderutvikling Rollag kommune skal levere tjenester av god kvalitet innen alle tjenesteområder og ansatte skal ha relevant kompetanse. Organiseringen av kommuneorganisasjonen må hele tiden vurderes og tilpasses nye oppgaver og utfordringer med hensyn på optimal tjenesteproduksjon. Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS) er forankret i lov og forskrifter, og er viktig med sikte på at ansatte skal trives, utvikles og settes i stand til å gjøre en god jobb for kommunen. Arbeidsmiljøkartleging, medarbeiderundersøkelser, medarbeidersamtaler, personalmøter m.m. er alle en del av det systematiske HMS arbeid. De er med å kaste lys over den enkeltes arbeidssituasjon, gi ansatte påvirkningsmuligheter og gi ledere grunnlag for å lage handlingsplaner. Gjennom arbeidet med personalforvaltning og ledelsesutvikling gir administrasjonen faglig støtte og rådgivning på områder som ansettelser og oppsigelser, lønn og tariff, omstilling, oppfølging, attføring, forebygging og inkludering. Administrasjonen er med og legger til rette for leders egenutvikling gjennom workshops, veiledning og internopplæring. Vi informerer om e-læringsmuligheter og bistår ved revidering av kompetanseplaner i enhetene. Samarbeid med vernetjeneste og tillitsvalgte står sentralt i arbeidet med personalpolitiske retningslinjer og kommunens arbeidsgiverpolitikk. Årsverk Fordeling av antall årsverk på kommunens enheter (hvor Rollag kommune er arbeidsgiver). Interkommunalt samarbeid hvor arbeidsgiveransvaret ligger til andre kommuner, inngår ikke i oversikten. Enhet 2019 Fellestjenesten (inkludert folkevalgte og tillitsvalgte) 9,8 Plan og utvikling 15,8 Rollag kommunale barnehage 20,0 Veggli skole pr (skoleåret 2018/19) 26,0 Helse og omsorg 63,6 NAV (kommunalt ansatte Rollag/Flesberg/Nore og Uvdal) 4,0 NAV (flyktningtjenesten Rollag/Flesberg) 4,4 Sum 143,6 Endringskompetanse og innovasjon De utfordringer kommunen står overfor som følge av knappere økonomiske rammer og ny teknologi krever en omstillingsdyktig og fleksibel organisasjon. Bruk av ny teknologi forutsetter endringer i hvordan tjenester både organiseres og ytes. Dette setter store krav til både arbeidsgiver, arbeidstakerne, deres tillitsvalgte og vernetjenesten. Gjennom Kongsbergregionens digitaliseringsstrategi er det slått fast at digital kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialog mellom innbyggere og næringsliv på den ene siden og regionens kommuner på den andre siden. Endringskompetanse er en strategisk kompetanse som øker organisasjonens mulighet til omstilling og nyskaping. Det er behov for å videreutvikle kompetansen systematisk i planperioden. Det kan skje Side 41 av 101

49 gjennom å etablere innovasjonsarenaer og utvikling av en kultur for kontinuerlig forbedring. Det nettverkssamarbeid som skjer på ulike områder i Kongsbergregionen er eksempel på slike arenaer. KS Læring KS Læring er en nasjonal løsning for deling av kunnskap og kompetanseheving for ansatte i kommuner. Alle ansatte i kommunene i Kongsbergregionen har tilgang til KS Læring og kan ta nettkurs innenfor en rekke temaer og fagfelt. I tillegg ligger det korte opplæringsmoduler i kommunens fagsystemer på Kompetanseportalen, som er knyttet sammen med KS Læring. Internkontroll/kvalitet Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksomheten planlegger, organiserer, utfører og vedlikeholder sine aktiviteter i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Kommunen skal ha god internkontroll og arbeide systematisk for å sikre innbyggerne forsvarlige tjenester innenfor rammen av lov og forskrift. Kommunen benytter Compilo som IKT-basert verktøy i kommunens internkontroll. Systemet inneholder moduler for rutinedokumentasjon, avvikshåndtering, risiko- og sårbarhetsvurdering og varsling. For å utvikle en lærende organisasjon med fokus på kvalitet i tjenestene, må Compilo bli en viktig og naturlig del av det daglige arbeidet med internkontrollen i alle deler av organisasjonen. Compilo må inngå som et fast tema i avdelings- og ledermøter med tanke på refleksjon, læring og videreutvikling av selve internkontrollsystemet og kvaliteten i tjenestene. Ny personvernlovgivning, som trådte i kraft i 2018 skjerper kravene til behandling av personopplysninger. Kompetanse og kapasitet for å støtte kommunene i innføring av nytt regelverk er etablert innenfor Kongsbergregionsamarbeidet. Handlingsprogram Tiltak Hensikt Periode Ansvar Systematisk HMS arbeid og intern Sikre ytre miljø og gi trygghet revisjon for dem som gjør jobben Vernerunder 1. februar - 15.mars HMS handlingsplan innen 1. april Intern revisjon innen utgangen av året. Enhetsleder i samarbeid med verneombud Personal i samarbeid med bedriftshelse-tjenes og vernetjeneste Oppfølging av sykemeldte, tilrettelegging og utprøving. Senioravtale Reduksjon av sykefravær, inkluderende arbeidsliv og forlenget yrkesaktivitet Løpende etter frister fastsatt i arbeidsmiljølov og folketrygdlov Nærmeste leder i samarbeid med NAV arbeidslivssenter og BHT Grunnkurs i HMS Sikre leder og verneombud har Løpende oppfølging av leder Personal i samarbeid med kunnskap om grunnprinsippene i HMS og arbeidsmiljølov og verneombud bedriftshelsetjeneste Medarbeiderundersøkelse Legge til rette for et godt arbeidsmiljø 2019 Personal i samarbeid med enhetsleder Side 42 av 101

50 Tiltak Hensikt Periode Ansvar Rullering av kompetanseplaner Ansatte og ledere skal ha relevant kompetanse for å levere tjenester av god kvalitet Rulleres og oppdateres årlig Enhetsleder i samarbeid med personal Medarbeidersamtaler Oversette overordnede mål og strategier til konkrete oppgaver. 1-2 samtaler årlig Nærmeste leder Vurdere innsats og kompetansebehov Spesielt om sykefravær Aktivitetene i handlingsprogrammet skal bidra til å nå mål om et lavest mulig sykefravær i organisasjonen herunder mål som er i tråd med IA handlingsplanen. Mål Samlede sykefravær 5,6 5,6 5,6 5,6 Likestilling og mangfold Rollag kommune er sterkt kvinnedominert med tradisjonelle delinger ved at det er mange kvinner som jobber i pleie og omsorg, barnehage og undervisning, mens det er flere menn som jobber i Plan og utviklingsenheten. Ca. 85 % av de ansatte i Rollag kommune kvinner. Øverste administrativt ledernivå består av rådmann, seks enhetsledere og økonomisjef. Fordelingen mellom disse er 2 menn og 6 kvinner. I rapporteringsplikten til kommunene, jfr. 48 i kommuneloven, pålegges kommunene å redegjøre for planlagte tiltak for å fremme likestilling, sikre like muligheter og hindre diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Følgende mål og tiltak legges til grunn for Rollag kommune: Kjønnsbalanse Mål Tiltak Ansvar Øke andelen av menn ansatt i kommunen Oppfordre menn til å søke når ledige stillinger lyses ut. Enhetsledere og ansettelsesutvalg Personalpolitiske retningslinjer sier Ansette det kjønn som er underrepresentert når søkerne står likt. Enhetsledere og ansettelsesutvalg Personalpolitiske retningslinjer sier For å få best mulig sammensetning av personalgruppa kan også alder og kjønn vurderes i tillegg til faglige kvalifikasjoner Enhetsledere og ansettelsesutvalg Få rekruttert menn til barnehagene Gå aktivt ut, oppfordre menn til å søke. Fokus på informasjon til unge om jobbmuligheter. Enhetsleder Side 43 av 101

51 Etnisitet og nedsatt funksjonsevne Mål Tiltak Ansvar Få arbeidstakere med annen etnisk Ekstra fokus på introduksjon og opplæring Leder og arbeidstakere bakgrunn integrert i arbeidstokken IA bedrift. Oppfølging av sykemeldte, tilrettelegging, hindre utstøting. Nødvendig utstyr og tekniske hjelpemidler Leder og arbeidstakere må være tilgjengelig, bistand fra arbeidslivssenter og bedriftshelsetjenesten Tilrettelegge arbeidsplassene Nødvendig utstyr og tekniske hjelpemidler Leder og arbeidstakere må være tilgjengelig Status og rammebetingelser Utvalgte nøkkeltall Hovedtall i budsjettet Totale driftsinntekter Totale driftsutgifter Netto driftsresultat Driftsresultat i prosent av driftsinntekter -1,7 0,6 Antall innbyggere Renteutgifter Avdrag Eiendomsskatt Utvikling i økonomiske nøkkeltall Rollag 2016 Rollag Flesberg 2017 Nore og Uvdal Landet uten Oslo Kostragruppe 06 Framsikt Frie inntekter i kroner per innbygger(b) Netto driftsresultat i prosent av brutto 3,6 % 2,4 % 5,6 % 4,6 % 3,7 % 3,0 % driftsinntekter(b) Netto lånegjeld i kroner per innbygger(b) Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter(b) 38,5 % 41,0 % 45,8 % 32,7 % 84,5 % 69,3 % Side 44 av 101

52 Investeringer i økonomiplanen Ikke-avgiftsfinansierte investeringer Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto prosjekt utgift Ørem. fin Annet Sum Annet Helse og omsorg Digitale utstyr Helse og omsorg Sum Helse og omsorg Fellestjenesten IKT i Kongsbergregionen, programvare Infrastruktur/utstyr kommunale bygg K-IKT investering i infrastruktur sentralt Oppgradering økonomisystem Sum Fellestjenesten Plan og utvikling Boligfelt Veggli, Glaimsmogen Hengebro Rollag sentrum Inventar og utstyr Veggli samfunnshus Kjøling/renovering ventilasjonsanlegg nordre fløy kommunehuset Kjøp av plasthall til lager Kommunale veger Næringsparken Rollag barnehage, uteområde Rollag bygdeheim, ny heis Skoler, inventar 1-4 trinn, kunst og handtverksavdeling Utskifting av armaturer gatelys kommunale veger Utstyr brannvesenet Vaktbil med blålysanlegg og slukkeaggregat Sum Plan og utvikling Sum Side 45 av 101

53 Avgiftsfinansierte investeringer Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto prosjekt utgift Ørem. fin Plan og utvikling Renseanlegg Veggli UV-behandling Rollag vannverk Vann og avløpsnett, boligfelt Rollag Sum Plan og utvikling Sum Ikke-avgiftsfinansierte investeringer Helse og omsorg Digitale utstyr Helse og omsorg Anskaffelse av ulik velferdsteknologi/sensorteknologi tilknyttet Responssenteret. Fellestjenesten IKT i Kongsbergregionen, programvare Kommunens andel av investeringer i tråd med digitaliseringsplanen i Kongsbergregionen Infrastruktur/utstyr kommunale bygg Nødvendig utskifting av lokal nettverksinfrastruktur i egne formålsbygg, herunder bytte/oppgradering av nettverkskomponenter. Utskifting av gammelt utstyr. K-IKT investering i infrastruktur sentralt Kommunens andel av K-IKT sine investeringer knyttet til nødvendige endringer og bytte av dagens IT infrastruktur i datasenter. Vi har servere og lagringsenheter som er 5 år eller blir det i En infrastruktur plattform i datasenter har en 5 års syklus i levertid, etter dette så blir vedlikeholdskostnadene så store at reinvestering i nytt utstyr er lønnsomt. Oppgradering økonomisystem Oppgradering av økonomisystem, interkommnalt prosjekt. Plan og utvikling Boligfelt Veggli, Glaimsmogen Veg og infrastruktur for å videreutvikle Glaimsmogen boligfelt. Side 46 av 101

54 Hengebro Rollag sentrum Kartlegge status og vedlikeholdsbehov på hengebroa i Rollag sentrum. Det knytter seg noe usikkerhet til omfang og kostnader til dette prosjektet. Denne kartleggingen må gjøres av ekstern ekspertise. Det foreslås en felles kartlegging av hengebrua ved bygdetunet samtidig. Inventar og utstyr Veggli samfunnshus Det meste av inventarte i kunst og håndverksavdelingen er år gammelt. Inventaret på trinn ble kjøpt inn i 1995; behovet for fornyelse er stort. Kjøling/renovering ventilasjonsanlegg nordre fløy kommunehuset Oppgradering av gammelt ventilasjonanlegg Kjøp av plasthall til lager Anskaffelse av plasthall for nødvendig lagerplass av utstyr og biler/traktor osv for plan og utvikling. Mer permanent løsning vurderes/utredes på noe sikt. Kommunale veger For gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak. Midlene inngår som kommunens egenandel ved søknad om trafikksikkerhetsmidler fra Buskerud fylkeskommune. Næringsparken Utvendig reparasjoner og maling av fasadeelementer Rollag barnehage, uteområde Det er store utfordringer i forhold til skygge på uteområdet til barnehagen i Rollag. Det er nødvendig å plante og se på løsninger med lekeapparater som kan gi naturlig skygge på området. Det er krav til utforming av uteområder til barnehager og skygge er et av disse kravene. Rollag bygdeheim, ny heis Heisen som er i dag er overhalt og fungerer tilfredsstillende. Grunnet usikkerhet rundt driftsstabilitet foreslås det å anskaffe ny heis. Må dog sees i sammenheng med prosjektet "fremtidig helsehus". Skoler, inventar 1-4 trinn, kunst og handtverksavdeling Det meste av inventaret i kunst og håndverksavdelingen er år gammelt. Inventaret på trinn ble kjøpt inn i 1995; behovet for fornyelse er stort. Utskifting av armaturer gatelys kommunale veger Imøtekomme krav om leddbelysning medfører utskiftning av hel armatur, dette vil i tillegg gi besparing på strømutgifter. Foreslås at utskiftingen skjer over to år. Utstyr brannvesenet Lovpålagt utstyr for skogbrann Vaktbil med blålysanlegg og slukkeaggregat Gjelder omregistrering av vaktbil til personbil og salg. (Rulleres i tråd med gjeldende økonomiplan) Side 47 av 101

55 Avgiftsfinansierte investeringer Plan og utvikling Renseanlegg Veggli Iht gjeldende lovverk må anlegget gjerdes inn. Store mengder "fremmedlegemer" gjør at skruer og pumper tetter seg og skader anlegget. Det må monteres rist foran pumpestasjonen for å sikre drift av anlegget. UV-behandling Rollag vannverk Vannet inneholder for store mengder jern og det må installeres UV-behandlingutstyr Vann og avløpsnett, boligfelt Rollag Vann og avløpsnettet er svært gammelt og vil trenger rehabilitering Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Rollag 26,2 % 26,7 % 38,5 % 41,0 % 48,0 % 47,3 % 45,1 % 42,1 % 38,9 % Side 48 av 101

56 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Rollag Hovedtallene i budsjettforslaget Sentrale inntekter Budsjett Økonomiplan Beløp i Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt Annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Eiendomsskatt Verker og bruk Andre generelle statstilskudd Salg av konsesjonskraft Sum sentrale inntekter Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd omtales vanligvis som kommunens frie inntekter. Enkeltelementene i rammetilskuddet for 2019 og i økonomiplanperioden framkommer av tabellen på under. Tallene er hentet fra prognosemodellen til KS av med bakgrunn i Regjeringens forslag til statsbudsjett for Side 49 av 101

57 Kommentarer til enkeltelementer i rammetilskuddet: Innbyggertilskuddet utgjør kroner pr innbygger i Folketallet pr på innbyggere er lagt til grunn i denne beregningen. Samlet innbyggertilskudd for Rollag utgjør 35,4 mill. kroner. Utgiftsutjevning: Gjennom utgiftsutjevningen reduseres de lettdrevne kommuners rammetilskudd, og de relativt sett tungdrevne kommunene får ekstra midler. Denne omfordelingen gjennom inntektssystemet gjennomføres ved hjelp av kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter som fanger opp kommunens utgiftsbehov. Rollag kommunes utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet utgjør 23,3 mill. kr, eller kr pr. innbygger. Kommunens utgiftsbehov er 1,3011 i forhold til landsgjennomsnittet som er 1. Dvs. at Rollag kommune har et beregnet utgiftsbehov som er 30,1 % høyere enn gjennomsnittet for landet. Dette er en økning fra i fjor og utgjør 3 mill. kroner som i stor grad har sammenheng med økning i antall barn 0-5 år. Overgangsordning INGAR (inntektsgaranti) Inntektsgaranti er et sikkerhetsnett i inntektssystemet som måles som endring i rammetilskuddet per innbygger. Ingen kommuner skal ligge mer enn 400 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. Sikkerhetsnettet medfører at små endringer i inntektssystemet kan gjennomføres umiddelbart, store endringer innføres over tid. Inntektsgarantien finansieres av alle kommunene i fellesskap. Rollag kommune får tilført 0,9 mill. kroner i 2019 gjennom inntektsgaranti. Beløpene utover i perioden reduseres i tråd med nedtrappingen. Inntektsutjevning. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Basert på anslaget for skatteinntekter i 2019, ligger Rollags skatteinngang på 90,2 % av landsgjennomsnittet og vil motta 2 mill. kr i inntektsutjevning. Eiendomsskatt Eiendomsskatten skrives ut med 7 promille på verker, bruk og næring og med 3,5 promille på annen eiendom av taksert verdi. Utviklingen de siste årene og i perioden fremkommer i tabellen nedenfor. Side 50 av 101

58 Det er avsatt inntil 2 mill. kroner til å gjennomføre ny alminnelig taksering i Konsesjonskraftsinntekter Kommunens konsesjonskraft/ fall og gjeldsbrevkraft (14,8 GWh) er solgt på 1-årskontrakt for 2019 for 31,8 øre pr kwh. Dette ligger til grunn i budsjettforslaget og øker kraftinntektene fra 2018 med 0,65 mill. kroner. Det er forutsatt samme nivå på kraftprisen i hele perioden. Sentrale utgifter Budsjett Økonomiplan Beløp i Premieavvik Amortisering premieavvik Lønnsoppgjør i året Reguleringspremie Omstilling Sum sentrale utgifter Premieavvik og amortisering av premieavvik. Kommunen betaler årlig inn pensjonspremie til sine pensjonsleverandører. Samtidig beregnes netto pensjonskostnader på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Den beregnede pensjonskostnaden har frem til nå vært lavere enn hva kommunen betaler i pensjonspremie. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntektsføres i regnskapet. Premieavviket er innført for at kommunene skal få jevnere utvikling av pensjonskostnader ført i regnskapet. Premieavviket det enkelte år fordeles over de neste 10 år, fra 2014 over de neste 7 år. For 2019 er premieavviket beregnet til 2,5 mill. kr og det er beregnet tilbakeføring av tidligere premieavvik (amortisering) med 1,5 mill. kr. Reguleringspremie KLP Forsikringstaker skal hvert år betale reguleringspremie til dekning av oppregulering (i tråd med lønnsoppgjør) i løpet av året av opptjente pensjonsrettigheter og løpende pensjoner. Pensjonspremien budsjetteres på tjenesteområdene mens reguleringspremien budsjetteres sentralt. I budsjettforslaget er følgende satser lagt til grunn: KLP 20,5 % av brutto lønnsutgift inkl. reguleringspremie og ansattes andel. STP 13,5 % av brutto lønnsutgift inkl. ansattes andel Lønnsoppgjør i året til fordeling gjelder avsatte midler til lønnsoppgjør i 2019 og lokalt lønnsoppgjør høsten 2018 som foreløpig ikke er fordelt. Midlene fordeles på tjenesteområdene når lønnsoppgjør er gjennomført. Omstilling. Det er lagt inn et minimums omstillingsbehov fra 2020 på 3 mill. kr. Dette kun for å opprettholde budsjettbalanse. Side 51 av 101

59 Finansinntekter og -utgifter Budsjett Økonomiplan Beløp i Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/finansutgifter Finansutgifter i tjenesteområdene Totale finansutgifter Renter Norges Bank har for tiden en styringsrente på 0,75 pst. Den flytende renten som kommunen har som lånebetingelse ligger normalt ca. 1,0 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Norges bank varsler renteøkninger i tiden framover. Rådmannen har brukt følgende rentesatser i den nye fireårsperioden på lån med flytende rente: Dersom renten skulle gå opp med 0,5 prosentpoeng utover anslag som vist over, vil dette utgjøre ekstra utgifter på ca. 0,5 millioner kroner i året. Renteutgifter belastes driftsregnskapet. Endring i avdrag og låneopptak i perioden: Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Budsjett Økonomiplan Beløp i Til ubundne avsetninger Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Netto avsetninger Netto avsetninger i tjenesteområdene Totale avsetninger Til disposisjon for tjenesteområdene Beløp i 1000 Budsjett Økonomiplan Oppsummering sentrale poster Frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Side 52 av 101

60 Beløp i 1000 Budsjett Økonomiplan Oppsummering sentrale poster Avsetninger og bruk av avsetninger Overført til investering Sum sentrale inntekter og utgifter - Til fordeling tjenesteområdene Sum fordelt tjenesteområdene Merforbruk/mindreforbruk Økonomisk utvikling i planperioden Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Rollag 4,4 % 3,3 % 3,6 % 2,4 % 0,1 % -1,7 % 0,6 % 0,0 % 0,6 % Side 53 av 101

61 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Rollag 3,5 % 5,0 % 6,9 % 7,0 % 7,0 % 4,5 % 4,8 % 4,0 % 4,0 % Vurdering av den økonomiske utviklingen Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum inntekter Sum utgifter Brutto resultat Netto finansutgifter og inntekter Netto resultat Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Overført til investeringer Årsresultat Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF Spesifisering av overføringer mellom Idrettsskolen og kommunen: Kommentarer: Side 54 av 101

62 1. Rollag kommune overtok Idrettsskolen i Siden overtakelsen har kommunen bevilget tilskudd til Idrettsskolen på kroner hvert år, fom 2012 er denne øket til kroner pr. år. 2. I 2004 ble det innført en ny ordning med momskompensasjon for tjenester i kommunal sektor. Ordningen ble finansiert fra staten ved at rammetilskuddet til kommunesektoren ble redusert tilsvarende beregnet kompensasjon for kommunene. Dette vil si at for staten skulle det være et null sluttspill. Kompensasjonen som Idrettsskolen fikk ( kroner) ble medregnet i kommunens kompensasjon og var en del av grunnlaget for kommunens trekk i rammetilskuddet. Dette gjør at KF Idrettsskolen tilbakefører kroner til kommunekassa hvert år. Netto overføring fra Rollag kommune til KF Idrettsskolen er kr 3. KF Idrettsskolen gjennomførte Enøk tiltak i gammel bygning i Dette tiltaket ble delvis kompensert gjennom tilskudd til Idrettsskolen. Kommunen tok opp lån på 1,5 mill. kr til dekning av utgiftene. Idrettskolen tilbakefører renter og avdrag til kommunekassa. 4. Det ble skiftet tak på stabburet høsten Kostnaden ble lånefinansiert med kroner. Idrettskolen tilbakefører renter og avdrag til kommunekassa. Idrettsskolen Numedal folkehøgskole (hjemmeside) Side 55 av 101

63 Kommunens tjenesteområder Skolen Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Skolen Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Hovedmål og visjon for skolen i Rollag: Visjon for skolen i Rollag: Trivsel, mestring og læring i et inkluderende miljø. Trivsel: På skolen vår skal alle kjenne seg trygge, bli sett og respektert. Mestring: På skolen vår skal alle få oppleve å være gode i noe. Læring: På skolen vår skal alle rustes til å møte livet med god faglig og sosial kompetanse. Hovedmål i kvalitetsutviklingsplanen for skolene i Numedal : Alle elever i skolen skal oppleve mestring og trivsel En skal etterstrebe et høyt læringsutbytte og at alle elever skal ha ferdigheter til å fullføre det 13-årige løpet. Tjenesteproduksjon: Skolen har ansvaret for følgende tjenester: Tjeneste (pr ) Antall barn Målgruppe Side 56 av 101

64 Obligatorisk grunnskole Barn 6 16 år 117 Frivillig skolefritidsordning Barn 6 10 år 28 Leksehjelp Barn 9-12 år 18 Utviklingstrekk: Elevtallsutvikling: Totalt elevtall: Elevtall fordelt på trinn 2018/ /25: 2018/19: Født kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10. kl Totalt /20: Født kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10. kl Totalt /21: Født kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10. kl Totalt /22: Født kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10. kl Totalt /23: Født kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10. kl Totalt /24: Født 2017 Side 57 av 101

65 1. kl* 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10. kl Totalt 19? /25: Født kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10. kl Totalt 13* 19? * Hittil i 2018 Kommentar: Prognosene viser at elevtallet fortsatt går ned, men det er i ferd med å stabilisere seg, og tabellen viser en oppgang framover i perioden. Vi ser også at elevtallet pr. klasse varierer. Naboklasser innenfor samme trinn (småtrinn og mellomtrinn) kan slås sammen i fag dersom elevtallet ikke overstiger 23 elever til sammen. Det er vanskeligere å slå sammen klasser i fag over hovedtrinn og på ungdomstrinnet da timetallet i fagene er ulikt og kompetansemålene vesentlig forskjellige. Det er likevel lite innsparingspotensial i dette da Stortinget har vedtatt en ny lærenorm i grunnskolen. Denne trådde i kraft 1. august Målet er at det høsten 2018 skal være én lærer per 16 elever i klasse og én lærer per 21 elever i klasse. Fra høsten 2019 er målet at det skal være én lærer per 15 elever i klasse og én lærer per 20 elever i klasse. Årsverksutvikling: Årsverk / personell: Pr Pr Pr Pr Lærere 19,48 19,44 19,15 19,14 Assistenter inkl. SFO-leder 4,95 4,75 4,35 3,57 Ledelse 1,8 1,8 1,8 1,8 Merkantil ressurs 0,8 0,8 0,8 0,8 IKT-veileder 1,0 1,0 0,7 0,7 Total 28,03 27,79 26,80 26,01 Kommentar: Årsverkene er fordelt slik på ulike formål: Vanlig undervisning, leksehjelp og ledelse/merkantil/ikt: Ca. 19, 5 årsverk SFO: 1,1 årsverk Øvrige årsverk brukes til: Enkeltvedtak om spesialundervisning ( 5-1 i opplæringslova): Elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett på spesialundervisning. Hver enkelt elev dette gjelder har enkeltvedtak som beskriver omfanget av og innhold i spesialundervisninga. Omfanget av spesialundervisning vil i stor grad påvirke antall lærerårsverk og antall assistentårsverk ved skolen. Side 58 av 101

66 Pr Pr Pr Pr Pr Antall elever Antall årsverk (ca. 16 % av årsverkene) brukt til spesialundervisning er fortsatt forholdsvis høyt på Veggli skole. Pr har skolen en nedgang i antall elever som har spesialundervisning. 5-1 timer gis i svært ulikt omfang, alt fra 1 time pr. uke til oppdekking på fulltid. Norskopplæring for flyktninger ( 2-8 i opplæringslova): Pr Pr Pr Antall elever Fra brukes 0,85 årsverk til formålet. Pedagogisk utviklingsarbeid: Hovedsatsningsområdet i perioden er fellesprosjektet for skole og barnehage: «Bedre tilpassa opplæring». Mål og tiltak beskrives nærmere i handlingsprogrammet. Skolen deltar også i tverrfaglige prosjekter: Kompetanseheving for ansatte som er i kontakt med risikoutsatte barn og unge for tidlig å kunne identifisere og hjelpe barn og familier som har behov for det (BIR), og i UNICEF-prosjektet med å bli godkjent «Barnevennlig kommune». Skoleåret skal det tas i bruk nye digitale systemer i skolene i Kongsbergregionen. Etter planen skulle opplæring av ansatte vært gjennomført i perioden jan-juni 2018 slik at systemet var klart til skolestart i august Prosessen er forsinket. Forhåpentligvis er nye systemer på plass fra januar Læringsresultater: Elevene på Veggli skole har gjennomgående over år oppnådd gode faglige resultater. Dette tyder på at det gjøres mye riktig på skolen. Skolens ambisjon er å opprettholde gode resultater på nasjonale prøver, eksamen og grunnskolepoeng. Mål og tiltak beskrives nærmere i handlingsprogrammet. Læringsmiljø: Læringsmiljøet er generelt bra. Skolen brukte skoleåret 2017/18 til å systematisere arbeidet med elevenes psykososialt miljø. Rutinene er på plass, men godt miljø er ferskvare. Dette må alltid ha hovedfokus for skolens ansatte. Mål og tiltak beskrives nærmere i handlingsprogrammet. Utfordringer og strategi Utfordringsbildet/satsningsområder for skolen i økonomiplanperioden: Målet for Rollag kommune er å kunne opprettholde gode tjenester med mindre ressursbruk. Skolen har pr greid å redusere sin ramme tilsvarende ca. 0,8 årsverk fra forrige skoleår. Skolen tilstreber å opprettholde den gode kvaliteten på opplæringa. Det er høy kompetanse i personalet. Dette er det viktig å bevare. I kvalitetsmeldinga for skoleåret 2018/19 er følgende mål satt for videre utvikling av skolen i Rollag: Side 59 av 101

67 1. Opprettholde «nullprosenten» i elevundersøkelsen i antall elever som opplever krenkelser. 2. Spesialundervisningen skal ned på et nivå som nærmer seg landsgjennomsnittet.* 3. Elevene fra Rollag skal settes i stand til å gjennomføre det 13-årige skoleløpet. 4. Elevenes motivasjon for skolearbeidet skal økes slik at flere presterer over gjennomsnittet faglig. 5. Forske på hva som må til for at elevene på 5. trinn skal oppnå bedre resultater på de nasjonale prøvene. Hovedtiltaket for å nå disse 5 målene er Rollag kommunes deltakelse i Kongsbergregionens storsatsning på «Tilpassa opplæring», et samarbeidsprosjekt med Høyskolen i innlandet (SEPU). *Spesialundervisning I 2017/18 var andel elever som fikk spesialundervisning 12 %. Pr er dette redusert til 9 %. Antall årsverk brukt til formålet et også redusert fra 24 % skoleåret 2017/18 til 16 % skoleåret 2018/19. Dette er en gledelig utvikling. Skolens hovedsatsningsområde i økonomiplanperioden er «Tilpassa opplæring». Skolen har et mål om å dreie ressursbruken slik at den kommer flere elever til gode. Opplæringa skal tilpasses alle elvene i et inkluderende fellesskap. Forskning viser at læringsutbyttet til de fleste elevene øker hvis en greier dette. Det vil ikke nødvendigvis bety en innsparing, men at en styrker klassen med flere voksne. Og det vil alltid være elever som har behov for 1:1 oppfølging fra lærer. Andre utfordringer: Elevtallsutvikling: Elevtallsutviklinga viser at vi om få år får et ungdomstrinn med svært få elever før elevtallet igjen stiger på trinnet. Både romforhold og behovet for kompetanse i lærergruppa påvirkes av dette. Skolebygningen: Forprosjekt for ominnredning/ombygging av skolen er igangsatt. Det er utfordringer knyttet til personalavdelingen, mangel på grupperom og evt. fjerning av modulen. Det er utarbeidet et forslag fra et arkitektfirma som inneholder ny personalavdeling og ombygging av eksisterende bygningsmasse for å få nok klasserom. Å se på felles ungdomsskole med nabokommunen kan være en alternativ strategi. Kompetanseheving lærere Det er krav i lovverket at lærere på ungdomstrinnet skal ha minst 60 sp i fagene engelsk, matematikk og norsk og lærere på barnetrinnet 30 sp i de samme fagene. Dispensasjonsretten er fjernet. Det vil bli en utfordring både økonomisk og praktisk å gjennomføre videreutdanningsløftet. Svømmeopplæring: Det er ikke funnet rom for å kunne utvide tilbudet om svømmeopplæring til elevene. Fra gjelder en ny forskrift som beskriver svømmeferdighetene elevene skal ha etter 4. trinn. Elever som ikke er i svømmehallen utenfor skoletiden, greier ikke denne prøva. Kunnskapsløftet har også kompetansemål etter 7. og 10. trinn som elevene ikke får opplæring i. Side 60 av 101

68 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Sum Budsjettendring i år Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Ramme Sammendrag budsjett Skolen får videreført sin ramme fra Ingen nye tiltak er tatt inn i budsjettet. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Plan og utvikling Skoler, inventar 1-4 trinn, kunst og handtverksavdeling Sum Plan og utvikling Sum investeringsprosjekter Side 61 av 101

69 Helse og omsorg Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Helse og omsorg Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Kommunen skal sørge for at personer som bor eller oppholder seg midlertidig i kommunen, tilbys nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder alle som trenger det, uansett alder og diagnose. Enheten består av totalt 63,5 årsverk som skal ivareta følgende tjenesteområder: Administrasjon Helse og omsorg, saksbehandling og tjenestetildeling (2 årsverk) Helsestasjon, skolehelsetjeneste, andre tjenester til barn og unge (1,5 årsverk) Fysioterapi, friskliv, forebyggende helsetjenester, folkehelsekoordinator (1,5 årsverk) Psykisk helse og rus voksne (2,6 årsverk) Kommunale legeoppgaver; helsestasjon barn og unge, sykehjemslege (0,3 årsverk) Hjemmetjenester, forebyggende team og dagtilbud for personer med demens (14,8 årsverk) Tjenester til funksjonshemmede, Åpen omsorg og personlig assistent (14,1 årsverk) Rollag Bygdeheim, sykehjem (21 årsverk) Rollag Bygdeheim fellestjenester; kjøkken, renhold og vaskeri (5,7 årsverk) Ut over enhetens totale antall årsverk tilkommer kjøp av kommuneoverlegefunksjon og interkommunale stillinger som kommunepsykolog og jordmor (ansatt i Flesberg kommune). I tillegg er kommunen en del av Kongsberg interkommunale legevakt og kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Rollag har felles fastlegeordning sammen med Flesberg. Fastlegene er privatpraktiserende. Utfordringer og strategi Utfordringer Det knytter seg flere utfordringer til helse- og omsorgstjenestene fremover i tid. Kommunene pålegges stadig flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, noe som igjen stiller store krav til økt kompetanse Side 62 av 101

70 innenfor både somatikk (fysisk sykdom) og psykisk helse. Samhandlingsreformen ble innført i somatikken fra 2012 og fra 2019 innføres også de samme prinsippene i psykiatrien som igjen betyr enda flere oppgaver til kommunene. I en liten kommune kan det derfor knyttes usikkerhet og sårbarhet i henhold til både tilstrekkelig kompetanse, personalressurser og økonomi. Behov for helse- og omsorgstjenester er ikke alltid forutsigbart og det kan ofte inntreffe akutte behov som krever spesiell kompetanse for å ivareta lovens krav om nødvendige og forsvarlige tjenester. For å være i stand til å møte framtidens utfordringer i tjenesten, handler det om å arbeide med systematiske forebyggingstiltak som styrker mestring i eget liv og dermed kan utsette behov for omfattende tjenester i alle aldre. Det siste året har spesielt hjemmesykepleien og pleieavdelingen hatt stort sykefravær, noe som må ses i sammenheng med den økte belastningen generelt i disse tjenestene. Erfaringer fra driften de senere årene viser et økende sprik mellom lønnskostnader og behov for tjenester. I budsjettet legges det derfor opp til økt grunnbemanning i hjemmesykepleien og i pleieavdelingen slik at helsepersonellet settes bedre i stand til å ta hånd om behov på en forsvarlig måte. Målet er også at økt grunnbemanning gir mindre belastning og mer tid til den enkelte bruker og dermed få ned sykefraværet. Bygningsmassen Helse og omsorg disponerer er lokalisert på ulike steder og gir liten mulighet til et tettere samarbeid og bedre ressursutnyttelse. Rollag Bygdeheim er dessuten gammel, utdatert og lite rigget for framtida. Det er i den senere tid gjennomført en overordnet vurdering av byggets tilstand slik det fremstår i dag opp imot å bygge et nytt helsehus. Rapporten er så langt fremlagt for Formannskapet. Strategi Enheten fortsetter å utvikle helse- og omsorgstjenestene i Rollag i retning av forebygging, tidlig innsats, og en mer aktiv bruker- og pårørenderolle. Tjenestene skal tilpasses framtidas behov og ha et tverrfaglig perspektiv. Viktige mål er at innbyggerne skal ha innflytelse over egen livssituasjon, bo i eget hjem lengst mulig og dermed utsette behovet for omfattende og ressurskrevende tjenester. Responssenteret i Kongsbergregionen er bindeleddet som knytter ny teknologi sammen med den medmenneskelige omsorgstjenesten som igjen skal bidra til å levere bedre og mer effektive helse- og omsorgstjenester, samt bidra til økt trygghet, selvstendighet og mestring. Kortsiktige tiltak Felles drift Responssenteret i Kongsbergregionen, ta i bruk velferdsteknologiske løsninger, tilpasse og etablere nye arbeidsrutiner, spesielt i hjemmebaserte tjenester. Velferdsteknologiske løsninger er ikke ment å erstatte helsepersonell men være et godt bidrag til opplevd trygghet både for bruker og ansatte. Forebyggende helsetjenester hele livet og folkehelsekoordinator styrkes Helsestasjon barn og unge styrkes Utvikle kompetanseplanene i tråd med pålagte oppgaver og behov Økt grunnbemanning i hjemmesykepleie og sykehjem Forbedringsarbeid etter Fylkesmannens systemrevisjon med tjenesten til utviklingshemmede, Åpen omsorg Ta i bruk styringsdata for bemanning og tjenester. Utrede felles anskaffelse i Kongsbergregionen Videreføre prosjekt Styrk for ledergruppen. Målene er styrket lederskap, økt nærvær, et styrket arbeidsmiljø og økt mestringstro hos alle medarbeidere Utrede en felles samfunnsmedisinsk enhet i samarbeid med Øvre Eiker, Kongsberg og Numedalskommunene Side 63 av 101

71 Langsiktige tiltak Videre arbeid med samlokalisering av helse- og omsorgstjenestene i et nytt bygg og helsehus Interkommunalt samarbeid i Numedal. Utrede felles organisering og drift av tjenesteområder for å bli mer robuste ved å få et større og utviklende fagmiljø Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Sum Budsjettendring i år Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Økt grunnbemanning sjukeheimen 2,7 årsverk i Økt grunnbemanning hjemmetjenesten med 1,5 årsverk i Folkehelsekoordinator 50 % stilling Kommunale legeoppgaver økes fra 19 % til 30 % stilling Ergoterapeut 50 % stilling Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Sammendrag budsjett I budsjettet legges det opp til en styrket tjeneste til barn og unge (0,5 årsverk), systematisk folkehelsearbeid (0,5 årsverk), økt grunnbemanning hjemmesykepleie (1,5 årsverk) og pleieavdelingen ved Rollag Bygdeheim (2,7 årsverk). Budsjettendring i år Botiltak i Kongsberg Avtale er sagt opp med virkning fra Nye tiltak Økt grunnbemanning sjukeheimen 2,7 årsverk i 2019 Økt grunnbemanning skal føre til en forsvarlig tjeneste til beboerne som har store sammensatte behov og redusere belastning og sykefravær blant ansatte. Skjermet avdeling med 5 plasser trenger 6 årsverk av den totale bemanningen. Økt grunnbemanning hjemmetjenesten med 1,5 årsverk i 2019 Økningen betyr en ekstra pleier på dagtid hele uka. Dette skal bidra til at sykepleier kan gå på topp for å ivareta nødvendige sykepleieroppgaver, sørge for faglig forsvarlighet, følge opp uforutsette behov og hendelser samt redusere belastning og sykefravær blant ansatte. Side 64 av 101

72 Folkehelsekoordinator 50 % stilling Ivareta Folkehelselovens krav til et systematisk folkehelsearbeid og videreføre intensjonene i folkehelseprosjektet i Numedal som avsluttes Kommunale legeoppgaver økes fra 19 % til 30 % stilling Styrket legetjeneste helsestasjon og skolehelsetjenestem er i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom opp til 20 år. Økning fra 5 til 10 %. Styrket legetjeneste i sykehjem er nødvendig på bakgrunn av registrering tidsbruk og behovsvurderinger. Økning fra 13 til 20 %. Ergoterapeut 50 % stilling Fra 2020 er det lovkrav til å ha ergoterapeut som en del av kommunehelsetjenesten. Vurdere muligheten til en interkommunal stilling. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Helse og omsorg Digitale utstyr Helse og omsorg Sum Helse og omsorg Sum investeringsprosjekter Side 65 av 101

73 Rollag kommunale barnehage Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Rollag kommunale barnehage Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Det er en lovpålagt oppgave for kommunen å gi barnehagetilbud til alle som ønsker det. Tilbudet er til barn i alderen 8 måneder til 6 år, og deres foreldre/foresatte. Rollag kommune driver Rollag kommunale barnehage, med en avdeling i Veggli og en avdeling i Rollag. Barnehagen gir heldagstilbud i begge avdelingene. Barnehagens åpningstid er fra kl til hver dag. Avdelingene samarbeider om ferieavvikling. Barnehagen er stengt julaften, nyttårsaften, onsdag før skjærtorsdag og uke 29 og 30 på sommeren. Foreldrebetalingen er på 11 måneder. Alle barna skal ha 5 uker ferie i løpet av barnehageåret. Barnehagene tilbyr fleksible barnehageplasser fra 2 til 5 dager i uka. Utviklingstrekk fra 2013 og frem til i dag. Tabellen under viser antall barn i barnehage i Rollag kommune. Det er blitt en del flere barn i barnehage de to siste årene. Tallene er hentet fra BASIL rapportportal, barnehager rapporterer inn til BASIL pr hvert år. Så tallene i 2018 kolonnen er basert på foreløpig ikke rapporterte tall. Antall barn i barnehage til 6 år til 5 år til 5 år til 2 år år Barn uten barnehageplass født i 2017 og Barna i tabellen over fordelt etter alder: Antall barn etter alder Antall barn 0 år Antall barn 1 år Antall barn 2 år Antall barn 3 år Antall barn 4 år Antall barn 5 år Antall barn 6 år Barn under 3 år teller 2 plasser frem til august det året de fyller 3. I tabellen er det barna som er fra 0 år og 1 til 2 år som teller 2 plasser. Vi ser at det er en endring i antall små og store barn i barnehage, noe som har innvirkning på antall Side 66 av 101

74 plasser i bruk og ressursbruk. Årsverk i Rollag kommunale barnehage Årsverk barnhage totalt 19,0 17,2 13,5 12,2 10,5 11,1 Andre ansatte 0, ,5 0,5 0,5 0,5 Enhetsleder 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Økningen i antall barn har medført en øking i antall årsverk. I barnehagen har vi ulike stillinger, årsverkene over fordelt på stillinger ser slik ut. Stillinger/årsverk Årsverk ledelse /administrasjon 1,6 1,6 1,5 1,5 1,5 1,5 Pedagogisk leder 6,5 6,3 5,4 5,3 4,2 4,2 Pedagogisk leder på dispensasjon 0, ,4 0,3 Fagarbeider 5,4 6,3 3,8 2,7 2,0 2,6 Assistent 5,7 4,0 3,8 2,7 2,0 2,6 Andre ansatte - motivasjonslønn 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,7 Antall årsverk varierer fra år til år ut fra størrelsen på barnegruppa, antall plasser i bruk. Lov om barnehager legger føringer for hvor mange barn som skal være pr. voksen i barnehagen. Fra august 2018 er det også innført en skjerpet pedagognorm. Andre ansatte - motivasjonslønn er i tillegg til ordinær grunnbemanning. Alle er ansatt i Rollag kommune, med tjenestested Rollag kommunale barnehage avdeling Rollag eller Veggli. Utfordringer og strategi "Trygghet, lek, mestring og danning - med hjerte for hverandre og naturen" Rollag kommunale barnehage sin pedagogiske plattform "Trygghet, lek, mestring og danning - med hjerte for hverandre og naturen" Side 67 av 101

75 Trygghet: I vår barnehage skal barna få oppleve trygghet, likeverd og omsorg fra voksne i alle situasjoner og aktiviteter. Barna skal oppleve og bli sett og hørt. Lek: I vår barnehage har vi fokus på å skape gode arenaer for lek og læring i språkstimulerende miljøer. De ansatte møter barna med tillit og respekt. Leken er barnas arena der voksne er tilstedeværende og støttende. Mestring: I vår barnehage skal barna få oppleve mestring, og å være gode i noe. Vi har fokus på å støtte barna i å utfordre egne grenser for å nå nye mål. Danning: I vår barnehage skal barna bli rustet til å bli selvstendige og utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåte. Vi ønsker å bidra til at barna skal bli den beste utgaven av seg selv. Trygghet, lek, mestring og danning med hjerte for hverandre og naturen Vi i Rollag kommunale barnehage er opptatt av uteliv og å bruke naturen aktivt i vårt arbeid. Vi jobber for at barna skal lære å respektere naturens mangfold, gjennom erfaringer, utforsking og undring for å bidra til bærekraftig utvikling. Vi er opptatt av å bruke nærmiljøet som ressurs og formidle bygdas kulturarv. Vi gir barna opplevelser og erfaringer som bidrar til nysgjerrige og kompetente barn. Barnet skal få mulighet til å utvikle seg ut i fra sine forutsetninger og evner. Vi mener at barna lærer og utvikler seg best i et inkluderende fellesskap gjennom lek og samspill. Vi jobber for å bygge gode relasjoner mellom barn-voksen og barn-barn. Vennskap bygger trygghet og tilhørighet. Humor og glede blant barn og voksne preger hverdagen vår. Vi møter hvert barns nysgjerrighet og engasjement med anerkjennelse og respekt. Vi arbeider for at barna skal utvikle en god selvfølelse ved å oppleve mestring, bli sett og hørt og medvirke til egen hverdag. Utfordinger: Barnehagetilbudet kommunen skal gi er bundet opp til lover og forskrifter som gir oss utfordringer. Stillinger i barnehagen er bestemt gjennom pedagog- og bemanningsnorm. Det er en utfordring å få/beholde kvalifisert personale. Det er en stor utfordring for små kommuner å klare å stå i svingninger i barnetall og opprettholde krav til bemanning. Bestemmelsen om rett til barnehageplass gjør at kommunen må tildele plass til alle som søker til hovedopptaket. Unntak fra bestemmelsen er barn født i desember, men kommunen ønsker å tilby også desemberbarna plass fra fylte 1 år. Det er viktig å legge til rette for småbarns familier for å beholde familiene i kommunen. Side 68 av 101

76 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Sum Budsjettendring i år Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Ramme Sammendrag budsjett Det er ingen nye tiltak i Endringer i budsjettet er i forhold til lønns- og prisjusteringer. Makspris på foreldrebetaling økes i to trinn i Første trinn er fra 1.januar og andre trinn er fra 1.august. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Plan og utvikling Rollag barnehage, uteområde Sum Plan og utvikling Sum investeringsprosjekter Side 69 av 101

77 NAV Numedal sosial og barnevern Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i NAV Numedal sosial og barnevern Sum Beskrivelse av dagens virksomhet NAV Numedal spiller på en bred tjenestemeny for brukere og arbeidsgivere. Hovedarbeidsområdene er: flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad bistand til arbeidsgivere; sykefraværsoppføling, arbeidsinkludering, rekruttering, nedbemanning tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov; på nett, pr tlf og personlig integrering og aktivisering av flyktninger forvaltning av husbankens virkemidle NAV Numedal har tilsammen 14,4 årsverk og 16 ansatte. 6 er statlig ansatt i NAV, mens resten er kommunalt ansatte i Rollag og alle leverer tjenester til de 3 Numedalskommunene. Barneverntjenesten Barneverntjenesteloven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barneverntjenesten har også plikt til å gripe inn med tvang dersom det er nødvendig. Andre offentlige etater og fagpersoner har også et ansvar for at barn, unge og deres foreldre som trenger det kan få hjelp. De har også opplysningsplikt til barneverntjenesten dersom de har en bekymring omkring barnets utvikling, helse eller oppvekstforhold. Tjenesten inkluderer ansvaret for driften av bolig for enslige mindreårige flyktninger. Numedal barneverntjeneste har også i 2018 fått øremerkede tilskudd fra staten til tre 100 % stillinger. Det har i 2017 til tider vært et utfordrende år personalmessig med flere sykemeldinger og permisjoner. Oppfølging av personale er i fokus både på felles samlinger og i individuell oppfølging. De ansatte har fortsatt obligatorisk veiledning en gang pr måned med ekstern veileder. Dette gir både faglig utvikling og styrke til å stå jobb som til tider kan være svært psykisk og følelsesmessig utfordrende. Til tross for at vikariater er besatt har det vært nødvendig med innleie av konsulent. Innleie av sakkyndig bistand har ikke vært nødvendig. Viktig utviklingstrekk: Barnevern Antall registrerte barn Antall undersøkelser Side 70 av 101

78 Hjelpetiltak innen familien/hjemmet Barn under omsorg Tiltak år Utfordringer og strategi Arbeidsinkludering og integrering NAV vil i årene framover har fokus på særlig to grupper: ungdom og innvandrere. En hovedmålsetting er at ungdom i Numedal skal være i jobb eller utdanning. NAV skal derfor bruke sine virkemidler og kompetanse for å jobbe mot det målet. Målet for innvandrere er at de skal være integrert og selvforsørget. Dette innebærer bred jobbing med opplæringsinstitusjonene, alle kommunale enheter og arbeidsgivere som skal nyttiggjøre seg arbeidskraften For å nå disse målene vil NAV og flyktningtjenesten jobbe med arbeidsinkludering som metode, som blant annet innebærer tettere oppfølging av den enkelte bruker óg arbeidsgiver. En stor utfordring knyttet til arbeidet med flyktninger er at inntektsgrunnlaget baseres på mottak av nye flyktninger hvert år. Vi har for 2018 ikke fått tildelt nye flyktninger og vet heller ikke om det vil fortsette. Dermed går inntektene drastisk ned og ikke nødvendigvis i takt med behovet for oppfølging og tjenester. Tilskudd fra IMDI til kommunene Progn 2018 Estim 2019 Rollag Flesberg Nore og Uvdal Et viktig satsningområde er oppfølgingen av sosialmottagere. Økonomisk sosialhjelp er ikke ment å være en langvarig ytelse. I våre kommuner benyttes den ofte som en supplering av annen ytelse, eks integreringsstønad, tiltakspenger, uføretrygd osv Antall sosialhjelpsmottagere Rollag Flesberg Nore og Uvdal Sum Selv om antallet har vært relativt stabilt er det viktig å påpeke at det høye antallet flyktninger som er bosatt, ofte store barnefamilier medfører en økning i utbetalingene. NAV har også fokus på lavinntektsfamilier og jobber også her med målsettingen om at arbeid er veien ut av lavinntekt. Samlet stønadssum økonomisk sosialhjelp Side 71 av 101

79 Rollag Flesberg Nore og Uvdal Satsingsområder : Implementering av ny barnevernlov og nye krav til saksbehandling. Tidlig innsats; fortsette å ha fokus på å komme tidlig inn og jobbe forebyggende for å forhindre bruk av større og mer inngripende tiltak. Det jobbes med å omstrukturere tjenesten for å møte kravene til forsvarlighet på en bedre måte. Denne omstruktureringen innebærer å jobbe mer spesialisert melding/undersøkelse og tiltak/omsorg. Barnevernreformen gir økt ansvar til kommunene (prop 73 L); planlegge og kartlegge hvordan reformen kan gjennomføres i Numedal. Er vi store nok? Barnevernvakt; oppfyller vi lovens krav? Evaluere dagens ordning med ansatte, drøfte endringer eventuelt andre muligheter å løse beredskap på. Følge opp kompetansestrategi for det kommunale barnevernet : «Mer kunnskap bedre barnevern». Utarbeide egen kompetanseplan for lokal barneverntjeneste, som sammen med virksomhetsplan vil tas opp til politisk behandling våren BIR tverrfaglig satsing i alle tre kommunene, barneverntjenesten er representert i alle tre ressursgruppene. Barnevennlig kommune (Rollag), barneverntjenesten er invitert inn til å delta på felles samling, samt gi tilbakemelding på handlingsplan. Informasjon og opplæring til samarbeidende tjenester; barneverntjenesten vil prioritere informasjonsarbeid ut til skoler og barnehager for å nå barn og foreldre. Det vil også gis tilbud til skolene og barnehagene om opplæring til ansatte på områder barneverntjenesten har spesialkompetanse jfr. Kompetansekartlegging i BIR prosjektet. Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Konsekvensjustert ramme Ramme Sammendrag budsjett Rammen innen områdene fordeler seg slik Barnevern Netto utgift NAV / flyktningetjenesten Side 72 av 101

80 Fellestjenesten Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Fellestjenesten Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Målgrupper for Fellestjenesten Kommunens innbyggere, enheten har ansvar for servicetorg, postmottak, informasjon og kultur. Fellestjenesten er derfor som oftest publikums første møte med kommunen. Kommunens kulturengasjement kommer hele kommunens befolkning til gode. Informasjon er en sentral arbeidsoppgave for enheten. Folkevalgte og politiske partier, enheten har ansvar kommunevalg/stortingsvalg, oppfølging av folkevalgte, for utsendelse av sakslister, politisk sekretariat og etterarbeid rundt de fleste politiske møtene i kommunen. Utgifter til politisk drift føres her. Egen organisasjon, enheten fører inn all post som kommer til kommunen og har ansvar for sentralarkivet. I tillegg har enheten overordnet ansvar for personalfunksjonen for alle enheter og har bl.a. ansvar for gjennomføring av alle ansettelser. Kommunens samlede utgifter til drift og investeringer til IKT (K-IKT og Kongsbergregionens digitaliseringsarbeid) er samlet i fellestjenesten, unntatt IKTressursen til skolen. Sentrale styringsmakter m.m., mye av kommunens kontakt med fylkeskommune, fylkesmann og andre statlige enheter skjer gjennom fellestjenesten. Hovedtyngden av enhetens arbeidsfelt er merkantilt og administrativt arbeid ovenfor publikum, politikere og egen organisasjon. I tillegg inngår kommunens kulturtjeneste i enhetens ansvarsområde. Fellestjenestens hovedområder Ordfører og politisk virksomhet politiske utvalg Saksbehandling Sentralarkiv, post og sak, servicetorg Skole/barnehage- fellestjenester Personal - stabsfunksjon Kultur Middelalderuka Ungdomsklubb Bibliotek Kulturskole samarbeid med Nore og Uvdal kommune Side 73 av 101

81 Frivilligsentralen Bevillingssaker m.m. Diverse saksområder etter særlover. Informasjonstjeneste Årsverk Enheten har relativt mange små stillingshjemler, noe som gjenspeiles i oversikten nedenfor: Funksjoner Årsverk 2017 Årsverk 2018 Årsverk 2019 Rådmann 1,0 1,0 1,0 Administrasjon fellestjenesten 3,5 3,2 3,2 Kulturadministrasjon m.m. 0,5 0,5 0,5 Pedagogisk konsulent 1,0 1,0 1,0 Samfunnsutvikler 0,5 0,5 0,5 Bibliotek 0,7 0,7 0,7 Frivilligsentralen 1,0 1,0 1,0 Ungdomsklubb 0,3 0,3 0,3 Sum 8,5 8,2 8,2 I tillegg til oversikten ovenfor inngår også følgende lønnskostnader i enhetens budsjett: Politisk ledelse (ordfører, varaordfører og utvalgsleder) 1,13 1,13 1,13 Frikjøp tillitsvalgte 0,70 0,70 0,70 MOT (frikjøp av ansatte til å arbeide med MOT) 0,20 0,20 0,20 Interkommunalt samarbeid som en del av Fellestjenesten FØNK - Felles Økonomifunksjon for NumedalsKommunene; budsjett, regnskap, fakturering, innfordring, lønn osv. ivaretas gjennom dette samarbeidet. Arbeidsgiverkommune er Nore og Uvdal kommune Skatteinnfordring - Skatteoppkreveren i Kongsbergregionen: Skatteregnskap, skatteinnfordring, arbeidsgiverkontroller osv. ivaretas gjennom dette samarbeidet. Arbeidsgiverkommune er Kongsberg kommune. K-IKT - Kongsbergregionens IKT-drift; drift av kommunens infrastruktur og nettverk, fagsystemer, IKTsikkerhet osv. ivaretas av dette samarbeidet. Arbeidsgiverkommune er Notodden kommune. Felles sentralbord for Numedalskommunene - Numedalskommunene har etablert felles sentralbordtjeneste, denne tjenesten ivaretas av Nore og Uvdal kommune (tre dager) og Flesberg kommune (to dager). Kongsbergregionen - deltakelse i og drift av Kongsbergregionens organer; regionrådet, rådmannsutvalget og SuksIT (regionens digitaliseringsorgan) Side 74 av 101

82 Utfordringer og strategi Rollag kommune er en liten kommune hvor det økonomisk handlingsrommet til stadighet blir utfordret. Dette gjelder også for Fellestjenesten. Kombinert med dette overføres stadig nye oppgaver til kommunesektoren uten at denne oppgaveoverføringen nødvendigvis finansieres fult ut. Fellestjenesten har fokus på flere områder i planperioden: Interkommunalt samarbeid Interkommunal post/sak/arkiv-funksjon i Kongsbergregionen - I samarbeid med kommunene i Kongsbergregionen utredes nå mulighet for å etablere en felles arkivtjenesten. En slik ordning antas å ha gode kvalitative gevinster. Hver for seg sitter kommunene med begrenset kapasitet og kompetanse innenfor arkivtjenesten. En felles arkivtjeneste vil kunne bidra til en større fagmiljø, spesialisering og kvalitet på tjenesten for alle kommunene. Felles Oppvekst i Numedal Kommunestyrene i Numedalskommunene har besluttet at det skal utarbeides en strategisk plan for barn og unges oppvekst i Numedal. Planen forventes framlagt for kommunestyrene i De tre Numedalskommunene har samarbeidet innen oppvekst i mange år, både faglig og administrativt. En ønsker nå å se på et utvidet og mer forpliktende samarbeid - både mellom kommunene og på tvers av tjenesteområder (skole, barnehage, SFO, barnvern, kulturskole, folkehelse, helsetjeneste for barn- og unge. Samarbeidet omfatter også ansvaret på kommunenivå (kommunen som skoleeier, barnehageeier osv.). Felles personalfunksjon i Numedal Det bør utredes muligheten for en felles personaltjeneste i Numedal. Kommunene har hver for seg begrensede ressurser til formålet og en samordning kan i sum bidra til å styrke kompetansen samtidig som en kan få effekt av at rutiner og prosedyrer samordnes. Samordning av arbeidsoppgaver mellom Fellestjenesten og Plan og utvikling på kommunehuset - I hovedsak er det disse to enhetene som har kontorsted på kommunehuset. En ønsker å se på muligheten for ytterligere samordning av arbeidsoppgaver. Fokusområdet er bl.a. mindre sårbarhet i det daglige og ved ferieavvikling. Digitalisering Gjennom samarbeidet i Kongsbergregionen er det vedtatt en digitaliseringstrategi for Det er videre utarbeidet en tiltaksplan for Hovedsatsningene i 2019 vil være å planlegge og etablere digitale løsninger som forenkler og forbedrer kommunikasjonen med innbyggere, og se nærmere på /eventuelt etablere løsninger som kan automatisere og effektivisere kommunal tjenesteproduksjon. Samarbeidet i Kongsbergregionen omkring digitalisering vil være viktig for Fellestjenesten. Å ta i bruk nye løsninger som gir en effekt i mere effektiv arbeidsprosesser internt samtidig som en legger tilrette for økt selvbetjening for ansatte, innbyggere og publikum generelt, vil være et viktig ledd i effektiviseringsarbeidet for enheten fremover. Her trekkes frem to eksempler på planlagte tiltak: Arkiv- og dokumenthåndtering - I 2019 skal det legges til rette for å ta i bruk digitalt arkiv, herunder skal det installeres nytt post/sak/arkiv-system. Dette er en felles anskaffelse for alle kommunene i Kongsbergregionen. Dette gir rom for endrede og mer effektive arbeidsprosesser. Side 75 av 101

83 Nye nettsider - Det skal settes i gang et prosjekt i Kongsbergregionen med mål om å utnytte teknologien knyttet til innføring av chat-roboter, utvikle nye konsepter for kommunale nettsider (portaler) og innhold til portalene. Dette skal bl.a. bidra til digitale selvbetjeningsløsninger som er forståelige og enkle å ta i bruk. Forøvrig vises det til tiltaksplanen for digitalisering 2019 annet sted i handlingsprogrammet. Kompetanse Kompetanse er viktig for utvikling av en moderne digital forvaltning. Bruk av IKT krever ny kompetanse på alle nivå i kommunene. Politisk og administrativ ledelse trenger kompetanse for å kunne ta gode strategiske valg. De ansattes kompetanse i bruk av IKT er avgjørende for utvikling av en moderne digital forvaltning. I regi av Kongsbergregionen planlegges det i 2019 med tiltak for å øke kompetanse om digitalisering for ledere. I tillegg skal det utvikles ytterligere elæringsmoduler for ansatte på kommunenes kompetanseportal. Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Sum Budsjettendring i år Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Videreføring av arbeidet med samfunns og næringsutvikling Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Sammendrag budsjett Det er ikke foreslått nye tiltak i budsjettet/økonomiplanen for Fellestjenesten. Endringene i budsjettrammen er konsekvensjusteringer, bl.a. som følge av lønns- og prisvekst, lisensøkninger og utgifter knyttet til at det er kommunevalg i Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Fellestjenesten IKT i Kongsbergregionen, programvare Infrastruktur/utstyr kommunale bygg K-IKT investering i infrastruktur sentralt Oppgradering økonomisystem Sum Fellestjenesten Side 76 av 101

84 Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Sum investeringsprosjekter Side 77 av 101

85 Plan og utvikling Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Plan og utvikling Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Det er i ,8 årsverk 34 ansatte. Dette inkluderer brannvesen med 13 personer. Flere med lang erfaring er gått av med pensjon og dette krever opplæring av nye. I dette ligger mye kunnskap og historikk som er viktig å videreformidle. Enheten betjener følgende oppgaver og områder: Eiendom oppfølging og vedlikehold av alle kommunale eiendommer Teknisk administrasjon for plan og utvikling, samt skogbruk og landbruk Brann dette inkluderer feiing VARS vann, avløp, renovasjon og slam Vei PBO plansaker, byggesak og oppmåling Eiendom: Administrasjon og vedlikehold av alle kommunale bygninger, slik som vaktmesteroppgaver, renhold, oppfølging av investeringsprosjekter. Leiligheter, skole, barnehager, kommunehus, bygdeheim, omsorgsboliger, flyktningboliger og andre offentlige kommunale bygninger. Teknisk: Ivareta brann- og samfunnssikkerhet, miljø, lov om motorferdsel og merkantile oppgaver for hele planog utvikling for kommunens innbyggere og hytteeiere. 260 eiere av landbrukseiendommer, samt jegere og fiskere. Næringsutvikling nåværende og fremtidige næringsdrivende, herunder også jord og skog. Brann: Ulykkesberedskap og forebyggende tiltak for kommunens innbyggere, fritidsbeboere og gjester i kommunen. Brannvesenet er et frivillig brannvesen med 16 konstabler inkludert brannsjef og brannvakt. Feiervesen: ivaretakelse av forebyggende tiltak for innbyggere og fritidsbeboere. Samarbeid med Flesberg kommune om feiertjenester. Feierne er ansatt i Flesberg kommune men administrerer Rollag og Flesberg Side 78 av 101

86 VARS vann, avløp, renovasjon og slam: 250 vann- og avløpsabonnenter samt privat og offentlig virksomhet, ca 90% av alle virksomheter/bedrifter. Renovasjon for alle innbyggere samt ca hytter. Vei: Kommunale veger meter og av disse utgjør 42% asfaltert veg. Vedlikehold og drifting av disse vegene. PBO plansaker, byggesaker og oppmåling: Ivareta og ha tilsyn med all byggevirksomhet, reguleringsplaner, kommunedelplaner og kommuneplaner. Fradeling og oppmåling. Samarbeid med Flesberg på oppmåling, samt noe samarbeid på byggesak. Det ses på samarbeid med Flesberg for å kunne skape større fagmiljøer på små arbeidsområder, samt å kunne ha større spillerom på ressurser. Videre jobbes det med digitalisering, blant annet på byggesak. Utfordringer og strategi Dagens økonomi på teknisk er svært stram, med store utfordringer på blant annet vei, eiendom og brann. Brann og feiing har store utfordringer med økt antall utrykninger. Budsjettet framover vil være en utfordring med tanke på antall utrykninger og kostander med dette. Det er en sterk økning av utrykninger på helse/first Responder. Feiervesenet har en mindreinntekt på gebyrer som følge av fordeling mellom lav og høy standard ikke har blitt som budsjettert. Erfaringene fra første året viser at det er like mye arbeid uavhengig av standard på hyttene og gebyrene bør derfor være like på alle hytter. Eiendom har stort etterslep på vedlikehold. Anbefalt vedlikehold på kommunal eiendomsmasse er gjennomsnittlig 200,- pr m2. Rollag kommune bruker i dag 15,- pr m2. Dette medfører at eiendomsmassen forfaller. På grunn av det lave vedlikeholdet ser vi at det nå vil komme uforutsette og store investeringer på vedlikehold. Det stramme budsjettet medfører ingen ramme for å kunne ivareta naturlige svingninger i for eksempel klima som medfører økte strømutgifter. Det er ikke funnet rom i planprogrammet for økning i budsjettet til å kunne ivareta dette etterslepet. Ca 2000 m² med nye bygg som skal vedlikeholdes med samme stab av vaktmestere. Dette medfører da mindre tid til eksisterende bygningsmasse. Alle grøntområder skal driftes og det er avsatt lite midler til sommerhjelper. Side 79 av 101

87 Vi har i dag meter med kommunale veger i Rollag 42% av disse med asfalt og resten med grusveg. Rammene for vedlikehold av veger er svært små og medfører et merforbruk her hvert år selv om vedlikeholdet er under et minimum. Det trengs ca 30 kr pr meter for å kunne ha et forsvarlig sommervedlikehold. Dette er tall som benyttes i nabokommunene. Og vedlikeholdet er da likevel nede på et minimum. Det er i dag avsatt 3 kr pr meter til dette vedlikeholdet. Dette medfører at vi får store etterslep og at vi får store investeringsbehov snart. I tillegg må vi ta høyde for økt nedbør som medfører behov for større stikkrenner og grøfter. Vintervedlikeholdet skal ut på nytt anbud våren 2019, vi må da påregne økte utgifter til vintervedlikeholdet. Det forventes fremdeles en vekst på fjellet som medfører større mengder oppgaver på PBO plansaker, byggesaker og oppmåling. Stor byggeaktivitet medfører økning i byggesaker, tilsyn og reguleringsplaner. Samt en positiv ringvirkning for lokalsamfunnet og næringslivet. Vi trenger derfor øke vår bemanning og kompetanse for å ivareta denne utviklingen. I tillegg skal kommunedelplan for Vegglifjell og kommuneplanens arealdel ferdigstilles. Det er i dag samarbeid med Flesberg på oppmåling og ses på ytterligere samarbeid innenfor byggesaker. Digitalisering er et viktig steg for å forenkle prosesser og legge til rette for selvbetjening. Digitaliseringen koordineres med Kongsbergregionen. Dette vil også medføre økninger på renovasjon. Det er planlagt bygging av ny gjenvinningsstasjon i 2019, noe som vil bedre dagens løsning betydelig. Dagens bemanning har ikke mulighet til å drifte økte åpningstider. Det jobbes med et samarbeid med NUPRO for å kunne sikre bedre tilgjengelighet, åpningstider og oppfølging av lovpålagte oppgaver i forbindelse med drift. Ny forskrift for brannforbygging og tilsyn har medført økt samarbeid med Flesberg og økt antall stillinger innenfor feiing for å ivareta kravene om feiing av alle hytter. Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Sum Budsjettendring i år Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Øke rammen til brann og redning Øke rammen til vedlikehold kommunale bygg Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Side 80 av 101

88 Sammendrag budsjett Målet er: med stramme midler å likevel kunne gi gode tjenester og yte god service for våre kunder. Dette med høy kompetanse og god kvalitet. Nye tiltak Øke rammen til brann og redning Antall utrykninger har nesten doblet seg siden 2016, det er i tillegg behov for økning i øvelser i henhold til lover og forskrifter. Nyansettelser av brannmannskaper på grunn av naturlige avganger må ivaretas med pålagt vernebekledning, utdanning og kurs. Øke rammen til vedlikehold kommunale bygg Anbefalt vedlikehold på kommunal eiendomsmasse er gjennomsnittlig 200,- pr m2. Rollag kommune bruker i dag 15,- pr m2. Dette medfører at eiendomsmassen forfaller. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Plan og utvikling Boligfelt Veggli, Glaimsmogen Hengebro Rollag sentrum Inventar og utstyr Veggli samfunnshus Kjøling/renovering ventilasjonsanlegg nordre fløy kommunehuset Kjøp av plasthall til lager Kommunale veger Næringsparken Renseanlegg Veggli Rollag bygdeheim, ny heis Utskifting av armaturer gatelys kommunale veger Utstyr brannvesenet UV-behandling Rollag vannverk Vaktbil med blålysanlegg og slukkeaggregat Vann og avløpsnett, boligfelt Rollag Sum Plan og utvikling Sum investeringsprosjekter Side 81 av 101

89 Rollag kirkelig fellesråd Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Rollag kirkelig fellesråd Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Kirkelig fellesråd er et organ innen Den norske kirke. Kirkelig fellesråd betegnes som en del av kommuneforvaltningen, men er ikke en del av kommunens organisasjon ved at det er to separate rettssubjekter og har hver sine folkevalgte organer. Tabellen viser oversikt over kommunens overføring til Rollag kirkelig fellesråd det enkelte år i planperioden. Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Sum Budsjettendring i år Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Male Veggli kirke Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Side 82 av 101

90 Vedlegg Side 83 av 101

91 Vedlegg - Gebyrregulativ Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Barnehage Endring (kr) Endring (%) Makspris på barnehageplass fra 1.januar dagers plass (1/1) ,7 % 4 dagers plass (4/5) ,7 % 3 dagers plass (3/5) ,7 % 1/2 plass ,7 % 2 dagers plass (2/5) ,7 % Makspris på barnehageplass fra 1.august dagers plass (1/1) ,7 % 4 dagers plass (4/5) ,7 % 3 dagers plass (3/5) ,7 % 1/2 plass ,7 % 2 dagers plass (2/5) ,7 % Kostpenger, ingen søskenmoderasjon ,1 % Ekstra dag ,3 % Kostpenger - Ekstra dag ,1 % Søskenmoderasjon, barn nr 2 30%, barn nr 3 50 % reduksjon Betaling for 11 måneder Skolefritidsordning Endring (kr) Endring (%) 5 dager % 4 dager % 3 dager % 2 dager % 1 dag % Ekstra dag i ferien % Ved særskilt behov, en enkelt dag % Gebyr ved for sein henting, pr påbegynte 10 min % Kostpenger SFO 2 dager - ingen søskenmoderasjon 130 Kostpenger SFO 3 dager - ingen søskenmoderasjon 200 Kostpenger ekstra dag ti-on-fr 16

92 Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Det gis 20% søskenmoderasjon Barn med barnehageplass fram til betaler for halv måned i august. Praktisk bistand (hjemmehjelp og utearbeid) Endring (kr) Endring (%) G-gruppe 1. inntil 2G % 2. 2G -3G % 3. 3G -4G % 4. 4G -5G % 5. 5G -6G % 6. 6G -7G % 7. 7G -over % Vask av klær, tilsvarende en hjemmehjelpstime Matsalg ved Rollag Bygdeheim Endring (kr) Endring (%) Middagssalg % Grøtsalg lørdag % Kvelds lørdag % Smootie, salat, andre småretter % Trygghetsalarm Endring (kr) Endring (%) Leie av tryggehetsalarm % Fysioterapi Egenandeler hos fysioterapeut i henhold til forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. (FOR ) Egenbetaling - opphold Egenbetaling for korttidsopphold Egenbetaling for korttidsopphold i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) Egenbetaling for dag-/nattopphold Egenbetaling for dag-/ nattopphold i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) Vann: Endring (kr) Endring (%) Bolig med vannmåler % Boliger m % Side 85 av 101

93 Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Boliger over 150 m % Næring under 500 m % Næring m % Næring over 1000 m % Næring over 2000 m % Mengdeavhengig del % Leie av vannmåler % Arealberegning av vannforbruk Tilknytningsavgift for vann pr m2 bruksareal Tilknytningsavgiften skal fra innkreves samtidig med bygningsgebyret. Gruppe lav % Gruppe % Avløp Endring (kr) Endring (%) Bolig med vannmåler % Boliger m % Boliger over 150 m % Næring under 500 m % Næring m % Næring over 1000 m % Næring over 2000 m % Mengdeavhengig del % Tilknytningsavgift for avløp pr m2 bruksareal Tilknytningsavgiften skal fra innkreves samtidig med bygningsgebyret. Gruppe lav % Gruppe % Renovasjon Endring (kr) Endring (%) Bygderenovasjon Årsavgift 14-dagers tømming vinterhalvåret % Kildesorteringsavgift % Ekstra sekk % Søppelbil til husstander som ikke har offentlig vei eller under 3 stativ på veien 3 3 0% Minstesats (pr. år.) % Side 86 av 101

94 Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Hytterenovasjon Årsavgift % Levering på Miljøstasjonen Endring (kr) Endring (%) Pr.sekk % Stor tilhenger % Personbil, leveranse % Personbil/varebil med tilhenger % Varebil % Dekk på felg % All annen levering etter vekt % Septikktømming Endring (kr) Endring (%) Eiendommer med fast bosetning: Slamavskiller grunnpris for tømming % i tillegg pris pr m % Fettavskillere % Tette tanker, samme som slamavskillere Utrykningsgebyr (i tillegg til m3) % Utrykningsgebyr gjelder nødtømming: utenom kjøreliste/kjørerute, utenom arbeidstid, i helger og høytider Fritidsbebyggelse på fjellet: Slamavskiller grunnpris for tømming % i tillegg pris pr m % Fettavskillere % Tette tanker, samme som slamavskillere Utrykningsgebyr (i tillegg til m3) % Utrykningsgebyr gjelder nødtømming: utenom kjøreliste/kjørerute, utenom arbeidstid, i helger og høytider Tilsyn og feiing Endring (kr) Endring (%) Hytter % Boliger % Tillegg for flere piper, halv pris pr ekstra pipe Side 87 av 101

95 Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Byggesaker, gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven Endring (kr) Endring (%) Nybygg bolig, hytter 20-3, jfr 20-1 a % Tiltak med ansvarsrett: Tilbygg, påbygg, anneks, underbygging, vesentlige endringer, % fasadeendringer 20-3, jfr a,b,c Tiltak uten ansvarsrett: mindre tiltak, alminnelige driftsbygninger, midlertidige tiltak inntil 2 år % og andre mindre tiltak, jfr Søknad om riving 20-3, jfr e % Bruksendring 20-3, jfr d % Bygningtekniske installasjoner (rørinstallasjoner, ventilasjonanlegg, rehabilitering av piper % kuldeablegg med mer) 20-3, jfr f Innhengning mot vei 20-3, jfr h % Plassering av skilt/reklame 20-3, jfr % Vesentlig terrenginngrep 20-3, jfr k % Anlegg av vei, parkeringsplass 20-3, jfr % Igangsettingstillatelse % Behandling av endring i gitt tillatelser, gebyr etter tid min % For behandling av søknader om deling av grunneiendom etter I tillegg kommer % kostnader til oppmåling og behandling i henhold til jordlov Årlig avgift for kontroll og vassdragsovervåkning. Avgiften gjelder også fast bosetning og % kommunale anlegg Gebyr etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) Endring (kr) Endring (%) 1.1 Oppretting av matrikkelenhet Opprettting av grunneiendom og festegrunn Areal fra m % Areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt % Oppretting av punktfeste Dersom merking/måling i terrenget er nødvendig % Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Når det ikke er behov for oppmålingsforretning % Med behov for oppmålingsforretning gebyr i henhold til pkt Oppmåling av uteareal på eierseksjon Side 88 av 101

96 Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² % areal fra m² % areal fra m² % areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da % Oppretting av anleggseiendom Gebyr for oppretting av anleggseiendom faktureres etter medgått tid Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid 1.2 Oppretting av matrikkelenhet med utsatt oppmålingsforretning Det beregnes gebyr i henhold til 1.1.1, 1.1.2, 1.1.3,1.1.5 og Det tilkommer ikke tilleggsgebyr for oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1, 1.2 og Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal fra m % Areal fra m % Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Gebyr for grensejustering av anleggseiendom faktureres etter medgått tid Arealoverføring og tilleggsareal Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Areal fra m % Areal fra m % Side 89 av 101

97 Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Arealoverføring pr.nytt påbegynt 500 m2 (økning av gebyr) % Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Gebyr for arealoverføring av anleggseiendom faktureres etter medgått tid. 1.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter % For overskytende grensepunkter, pr.punkt % 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter Hvis alle grensene for eiendommen skal gåes opp betales gebyr etter pkt For inntil 2 punkter % For overskytende grensepunkter, pr.punkt % Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale Gebyr fastsettes etter medgått tid. 1.8 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmann eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 1.9 Betalingstidpunkt Alle gebyr betales forskuddsvis Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider % Matrikkelbrev over 10 sider % Side 90 av 101

98 Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 1.12 Timepris Gebyr som beregnes ut i fra timepris % 2 Beregning av frist for fullføring av saker Etter forskrift om matrikkelregistrering 18 punkt 3 kan kommunestyret vedta at 16 ukers fristen for fullføring av saker ikke løper i vintermånedene. I Rollag kommune løper ikke 16 ukers fristen i perioden 1.oktober - 30.april. Rabattordning:For regulerte tomter der det foreligger digital vektorisert plan, gis det en rabatt på 20% av gebyret pr tomt fra og med tomt 5 til og med tomt 10. For tomt 11 og oppover gis det en rabatt på 30% utover 10 tomter. Det forutsettes at det er gode GPS og mobilforhold og at tomtene ligger samlet. Dette gjelder pr eiendom Arealplansaker Endring (kr) Endring (%) Reguleringsplaner (detaljregulering) alle kategorier % Nye tomter i hht. Planforslag (pr.tomt over 5 tomter) % Planer som ikke gir nye tomter % Gebyr for reguleringsplaner (detaljregulering) som er i samsvar med kommuneplan og som ikke trenger planprogram med konsekvensjusteringer % Nye tomter i hht. Planforslag (pr.tomt over 5 tomter) % Mindre reguleringsendring av reguleringsplan % Dispensasjon fra plan- eller reguleringsplan 19-2 og 19-3 (kommer i tillegg til byggesak) % Dispensasjon til byggtekniske saker fra lov eller forskrift kommer i tillegg til byggesak % Mindre avløpsanlegg Endring (kr) Endring (%) Søknad om utslippstillatelse Det skal betales et gebyr per anlegg etter følgende satser: Anlegg der utslippet er kalkulert til < 15 pe Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom pe Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom pe Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom pe Kontrollgebyr/tilsynsgebyr Der kommunen gjennomfører kontroll/tilsyn blir det krevd et kontroll-/tilsynsgebyr. Kontrollen omfatter tilsyn med at avløpsanlegget fungerer tilfredsstillende og at krav som Side 91 av 101

99 Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger følger av de til enhver tid gjeldede lover, forskrifter og vedtak blir fulgt. Kontrollen blir gjennomført i samsvar med forurensingslovens 7 4.ledd og Gebyret fastsettes etter medgått tid. Ulovlige utslipp/bygging For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av forurensingsloven og plan- og bygningslovgivningen, her under tiltak som utføres i strid med ramme-og/ eller igangsettingstillatelse, kan det ilegges et: Behandlingsgebyr for merarbeid Minimum Slikt gebyr skal også betales ved evt. søknad om å få godkjent tiltaket i ettertid. I tillegg kan kommunen kreve dekket sine kostnader til sakkyndig bistand. I tillegg kommer et gebyr på kr 2.000,- Ved overtredelse av forurensningsloven kan privatpersoner og virksomheter ilegges tvangsmulkt etter Forurensningsloven 73 krav 560 tvangsmulkt ovenfor private og virksomheter. Tvangsmulkt kan gis ved engangsmulkt eller løpende mulkt (ukentlige bøter) Satser tvangsmulkt privatpersoner Engangsmulkt % Løpende mulkt (uke) % Satser tvangsmulkt bedrifter og virksomheter Engangsmulkt % Løpende mulkt (uke) % Merverdiavgift beregnes ikke i ovenstående gebyr. Konsesjonssaker Endring (kr) Endring (%) a) Administrative vedtak som gjelder ubebygde enkelttomter og andre ubebygde arealer % b)øvrige saker % Jordloven Endring (kr) Endring (%) a) Behandling etter jordloven 12 i regulerte områder % b) Behandling etter jordloven 12 utenfor regulerte områder % Utleiepriser i kommunalelokaler Endring (kr) Endring (%) Leietager utfører generell rydding, vask av bord, benker og kjøkken Kommunens renholder vasker gulv og toaletter. Side 92 av 101

100 Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Ungdomsklubben: % Inkl. toaletter, inngang nede: Samfunnshus: Gymsal + kjøkken + garderobe/wc nede: % Selskap % Barneselskap % Offentlig fest % Skolekjøkken, Veggli skole % Gymnastikksal - kortvarig aktivitet % Kun garderober % Kommersiell utleie gymsal/timepris Kantine/kommunehus: % Selskap % Møter (inkl kjøkken) % Møter (u/ kjøkken) Møterom i kommunehus mandag til fredag fra 08:00-23:00 Toenstugu (bygdetunet): Selskap: % Møte (inkl. kjøkken): % Møte (uten kjøkken): % - Fritak fra leie: o Bygdetunets venner Generell fritak fra leie: o Politisk og kommunal møtevirksomhet o Organiserte aktiviteter for barn og unge o Frivillige organisasjoner bl.a. helselag, pensjonistlag, frivillighetssentralen, musikkorpset, velforeninger Det generelle fritaket gjelder ikke dersom velforening/organisasjon er arrangør av offentlig fest med inngangspenger. Side 93 av 101

101 Vedlegg - Selvkostområde Rollag kommune har utarbeidet prognoser for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, KMD, feb. 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Oversikten under viser kolonne med selvkostfond , Prognose for 2018, hvilke forslag til gebyrendringer som ligger i rådmannens forslag til budsjett for 2019, derav dekningsgrad for 2019 og prognose på selvkostfond pr :