Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 10:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/per Thorstein Raunholm. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Ved møtestart vil det være orienteringer fra: Arbeidsgruppen for Attraktiv ungdomskommune. Politistasjonssjef Håvard Revå ved Kongsberg politistasjon. Rollag kommune, Dag Lislien Ordfører

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: Sakstittel Lukket/åpen PS 62/18 Godkjenning av protokoll fra møte PS 63/18 Meldinger og orienteringer PS 64/18 Handlingsprogram og økonomiplan og budsjettrammer 2019 PS 65/18 Handlingsplan for omstilling PS 66/18 Handlingsprogram kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet og prioritering av spillemidler PS 67/18 Kjøp av næringsarealer ved Veggli næringspark for etablering av nye næringsarealer og utrykningsveg PS 68/18 Overføring av bevilgninger fra 2018 til 2019 PS 69/18 PS 70/18 PS 71/18 Klagebehandling - Egengodkjenning av reguleringsplan for Vegglifjell resort Retningslinjer Husbanken Vennskapsavtale mellom Rollag og Hvalbiar kommune PS 72/18 Møteplan 2019

3 PS 62/18 Godkjenning av protokoll fra møte

4 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2015/666 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl : Per Thorstein Raunholm Meldinger og orienteringer MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyre /18 Ordfører orienterte om følgende:

5 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 150 Saksmappe : 2018/660 Avd. : Rådmann Saksbehandl : Hans Henrik Thune Handlingsprogram og økonomiplan og budsjettrammer 2019 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /18 Kommunestyre /18 Utvalgsleders forslag til vedtak: 1. Rollag kommunes handlingsprogram med økonomiplan for perioden vedtas med hjemmel i kommunelovens 44 og plan- og bygningslovens Driftsbudsjettet for 2019 med de inntekter, utgifter og netto utgiftsrammer per enhet som fremgår av budsjettskjema 1A og 1B i plan- og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr Kommunale avgifter, egenbetalinger og gebyrer for 2019 fastsettes i samsvar med vedlegg til plan- og budsjettdokumentet. Priser på selvkostbaserte tjenester er beregnet i forhold budsjettbalanse (utgifter = inntekter) for tjenesteområdene feiing, vann, avløp, renovasjon, slam, kart og geodata, plan og byggesak. 4. I henhold til statsbudsjettet benyttes høyeste skattøre ved beregning av formues- og inntektsskatten for forskuddspliktige skatteytere for år For eiendomsskatteåret 2019 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jf. eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav a Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2019 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar for skatteåret 2019 er 3,5 promille, jf. esktl. 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger Rollag kommune benytter ikke bunnfradrag for sjølvstendige bustaddeler.

6 Takstvedtekter for eiendomsskatt i Rollag kommune vedtatt i kommunestyret (sak 4/13) skal gjelde for eiendomsskatteåret 2019, jf. esktl Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2019 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i år Eiendomsskatten skrives ut i to terminer, jf. esktl. 25 første ledd. Terminforfall er og For skatteåret 2019 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål som ble gitt fritak i kommunestyre sak 58/08 i medhold av esktl. 7, bokstav a. 6. Det foretas låneopptak på kroner i 2019 som nedbetales over 30 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptaket i henhold til kommunens finansreglement. 7. Administrasjonen gis fullmakt til å sette i gang arbeider etter vedtatt budsjett for de prosjekter som er finansiert. 8. Ordførers godtgjørelse settes til 85 pst. av stortingsrepresentanters godtgjørelse, ref. vedtak i kommunestyret sak 91/16 Retningslinjer for godtgjøring for politisk arbeid. Behandling i Formannskapet : Følgende deltok i debatten: Steinar Berthelsen, Gunn-Hege Laugen og Haldis Prestmoen Formannskapet foreslo følgende tillegg og endring til innstilling: 9. Rollag kommunes handlingsprogram med økonomiplan for perioden vedtas med hjemmel i kommunelovens 44 og plan- og bygningslovens Driftsbudsjettet for 2019 med de inntekter, utgifter og netto utgiftsrammer per enhet som fremgår av budsjettskjema 1A og 1B i plan- og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr Kommunale avgifter, egenbetalinger og gebyrer for 2019 fastsettes i samsvar med vedlegg til plan- og budsjettdokumentet. Priser på selvkostbaserte tjenester er beregnet i forhold budsjettbalanse (utgifter = inntekter) for tjenesteområdene feiing, vann, avløp, renovasjon, slam, kart og geodata, plan og byggesak. 12. I henhold til statsbudsjettet benyttes høyeste skattøre ved beregning av formues- og inntektsskatten for forskuddspliktige skatteytere for år For eiendomsskatteåret 2019 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jf. eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav a Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2019 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar for skatteåret 2019 er 3,5 promille, jf. esktl. 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger Det skrives ut skatt på et særskilte skattegrunnlag som følge av at produksjonsutstyr og installasjoner ikke skal medtas i takstgrunnlaget når de tidligere verk og bruk skal

7 takseres og regnes som næringseiendom fra Det særskilte skattegrunnlaget er differansen mellom ny takst for objektene fra 2019 og skattegrunnlaget i Grunnlaget skal i 2019 være redusert med én syvendedel (overgangsregel til 3 og 4 første punktum). Skattesatsen på det særskilte skattegrunnlaget skal være 7 promille Rollag kommune benytter ikke bunnfradrag for sjølvstendige bustaddeler Takstvedtekter for eiendomsskatt i Rollag kommune vedtatt i kommunestyret (sak 4/13) skal gjelde for eiendomsskatteåret 2019, jf. esktl Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2019 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført med virkning fra i år I henhold til vedtak i kommunestyret sak 47/18 kontorjusteres takstene med 10 % fra 2019, jf. esktl 8 A Eiendomsskatten skrives ut i to terminer, jf. esktl. 25 første ledd. Terminforfall er og For skatteåret 2019 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål som ble gitt fritak i kommunestyre sak 58/08 i medhold av esktl. 7, bokstav a. 14. Det foretas låneopptak på kroner i 2019 som nedbetales over 30 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptaket i henhold til kommunens finansreglement. 15. Administrasjonen gis fullmakt til å sette i gang arbeider etter vedtatt budsjett for de prosjekter som er finansiert. 16. Ordførers godtgjørelse settes til 85 pst. av stortingsrepresentanters godtgjørelse, ref. vedtak i kommunestyret sak 91/16 Retningslinjer for godtgjøring for politisk arbeid. 17. Det settes i gang en prosess snarest mulig i 2019 jfr. rådmannens anbefaling i plandokumentets innledning, for å utrede nødvendige tiltak for å oppnå balanse i fremtidige budsjett, handlingsplan og økonomiplan. Dette innarbeides i møteplan for Innstillingen med de foreslåtte tilleggene og endringene ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : 1. Rollag kommunes handlingsprogram med økonomiplan for perioden vedtas med hjemmel i kommunelovens 44 og plan- og bygningslovens Driftsbudsjettet for 2019 med de inntekter, utgifter og netto utgiftsrammer per enhet som fremgår av budsjettskjema 1A og 1B i plan- og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr Kommunale avgifter, egenbetalinger og gebyrer for 2019 fastsettes i samsvar med vedlegg til plan- og budsjettdokumentet. Priser på selvkostbaserte tjenester er beregnet i forhold budsjettbalanse (utgifter = inntekter) for tjenesteområdene feiing, vann, avløp, renovasjon, slam, kart og geodata, plan og byggesak. 4. I henhold til statsbudsjettet benyttes høyeste skattøre ved beregning av formues- og inntektsskatten for forskuddspliktige skatteytere for år 2019.

8 5. For eiendomsskatteåret 2019 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jf. eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav a Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2019 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar for skatteåret 2019 er 3,5 promille, jf. esktl. 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger Det skrives ut skatt på et særskilte skattegrunnlag som følge av at produksjonsutstyr og installasjoner ikke skal medtas i takstgrunnlaget når de tidligere verk og bruk skal takseres og regnes som næringseiendom fra Det særskilte skattegrunnlaget er differansen mellom ny takst for objektene fra 2019 og skattegrunnlaget i Grunnlaget skal i 2019 være redusert med én syvendedel (overgangsregel til 3 og 4 første punktum). Skattesatsen på det særskilte skattegrunnlaget skal være 7 promille Rollag kommune benytter ikke bunnfradrag for sjølvstendige bustaddeler Takstvedtekter for eiendomsskatt i Rollag kommune vedtatt i kommunestyret (sak 4/13) skal gjelde for eiendomsskatteåret 2019, jf. esktl Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2019 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført med virkning fra år I henhold til vedtak i kommunestyret sak 47/18 kontorjusteres takstene med 10 % fra 2019, jf. esktl 8 A Eiendomsskatten skrives ut i to terminer, jf. esktl. 25 første ledd. Terminforfall er og For skatteåret 2019 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål som ble gitt fritak i kommunestyre sak 58/08 i medhold av esktl. 7, bokstav a. 6. Det foretas låneopptak på kroner i 2019 som nedbetales over 30 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptaket i henhold til kommunens finansreglement. 7. Administrasjonen gis fullmakt til å sette i gang arbeider etter vedtatt budsjett for de prosjekter som er finansiert. 8. Ordførers godtgjørelse settes til 85 pst. av stortingsrepresentanters godtgjørelse, ref. vedtak i kommunestyret sak 91/16 Retningslinjer for godtgjøring for politisk arbeid. 9. Det settes i gang en prosess snarest mulig i 2019 jfr. rådmannens anbefaling i plandokumentets innledning, for å utrede nødvendige tiltak for å oppnå balanse i fremtidige budsjett, handlingsplan og økonomiplan. Dette innarbeides i møteplan for 2019.

9 Fakta: Rådmannen presenterte sitt forslag til Handlingsprogram og økonomiplan og budsjettrammer 2019 i kommunestyremøte Formannskapet skal vedta sitt forslag til Handlingsprogram og økonomiplan og budsjettrammer 2019 i møte Formannskapets forslag til Handlingsprogram og økonomiplan og budsjettrammer 2019 legges deretter ut til alminnelig ettersyn. Kommunestyret får Handlingsprogram og økonomiplan og budsjettrammer 2019 til behandling i møte Vurdering: Rådmannens forslag til budsjett for 2019 legges fram med et negativt netto driftsresultat på nærmere 3,1 millioner kroner. Dette foreslås finansiert ved bruk av fond i For resten av økonomiplanperioden er det forutsatt igangsatt omstillingstiltak i 2019 som skal bidra til å redusere netto utgiftsramme med minimum 3 millioner kroner. Det vises for øvrig til rådmannens innledning i forslaget til handlingsprogram og økonomiplan for for ytterligere vurderinger. WEB versjon: Konklusjon: 1. Rollag kommunes handlingsprogram med økonomiplan for perioden vedtas med hjemmel i kommunelovens 44 og plan- og bygningslovens Driftsbudsjettet for 2019 med de inntekter, utgifter og netto utgiftsrammer per enhet som fremgår av budsjettskjema 1A og 1B i plan- og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr Kommunale avgifter, egenbetalinger og gebyrer for 2019 fastsettes i samsvar med vedlegg til plan- og budsjettdokumentet. Priser på selvkostbaserte tjenester er beregnet i forhold budsjettbalanse (utgifter = inntekter) for tjenesteområdene feiing, vann, avløp, renovasjon, slam, kart og geodata, plan og byggesak. 4. I henhold til statsbudsjettet benyttes høyeste skattøre ved beregning av formues- og inntektsskatten for forskuddspliktige skatteytere for år For eiendomsskatteåret 2019 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jf. eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav a Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2019 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar for skatteåret 2019 er 3,5 promille, jf. esktl. 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger Rollag kommune benytter ikke bunnfradrag for sjølvstendige bustaddeler.

10 Takstvedtekter for eiendomsskatt i Rollag kommune vedtatt i kommunestyret (sak 4/13) skal gjelde for eiendomsskatteåret 2019, jf. esktl Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2019 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i år Eiendomsskatten skrives ut i to terminer, jf. esktl. 25 første ledd. Terminforfall er og For skatteåret 2019 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål som ble gitt fritak i kommunestyre sak 58/08 i medhold av esktl. 7, bokstav a. 6. Det foretas låneopptak på kroner i 2019 som nedbetales over 30 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptaket i henhold til kommunens finansreglement. 7. Administrasjonen gis fullmakt til å sette i gang arbeider etter vedtatt budsjett for de prosjekter som er finansiert. 8. Ordførers godtgjørelse settes til 85 pst. av stortingsrepresentanters godtgjørelse, ref. vedtak i kommunestyret sak 91/16 Retningslinjer for godtgjøring for politisk arbeid.

11 Handlingsprogram og økonomiplan for Rollag kommune

12 Økonomiplan for Rådmannens innledning Handlingsprogram og budsjett/økonomiplan Rådmannen legger med dette fram forslag til kommuneplanens handlingsdel samt budsjett og økonomiplan for årene I henhold til plan- og bygningslovens 11-1 skal kommuneplanen ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Økonomiplanen etter kommunelovens 44, kan inngå i handlingsdelen. I rådmannens forslag her, er kommuneplanens handlingsdel koblet sammen med økonomiplanen og budsjettet. Dette bidrar til en bedre sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan ved at planlagte handlinger/tiltak og økonomiske prioriteringer blir knyttet sammen. Det første året i økonomiplanen utgjør årsbudsjett for 2019 i tråd med kommunelovens 45. Økonomi Drift Årene siden 2015 har vært preget av omstilling, effektivisering og tilpassing av kommunens samlede virksomhet til lavere inntekter. Hovedårsaken har vært reduserte rammeoverføringer fra staten samt reduksjon i inntektene fra eiendomsskatt på verker og bruk. Målet har vært i størst mulig grad å videreføre kvalitet og omfang på tjenestene med mindre penger. I forslag til statsbudsjett for 2019 fremgår det at kommunen får en nominell vekst i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) på kun 2,2 prosent. Anslått pris- og lønnsvekst (kommunal deflator) i statsbudsjett er på 2,8 prosent. Veksten i frie inntekter i statsbudsjettet for Rollag kommune dekker med andre ord ikke opp lønns- og prisstigningen i kommunens budsjett for Kommunen har effekt av flere innbyggere fra 2017 til 2018, men reduksjon i inntekter som følge av effekten av nytt inntektssystem, bidrar til at man ikke opplever en styrking av økonomien. Endringene av inntektssystemet gjør at kommunen mister inntekter hvert år i perioden. Budsjettet for 2019 og de tre påfølgende årene viser at kommunen ikke kommer utenom å redusere utgiftene ytterligere og/eller øke inntektene. Forventede utgifter er klart høyere enn inntektene i alle år i planperioden. Dette er ingen varig løsning. Rådmannens forslag til budsjett for 2019 har et negativt netto driftsresultat på nærmere 3,1 millioner kroner. Dette dekkes i budsjettet opp med bruk av oppsparte midler. Slik det økonomiske bildet er pr. nå, vil netto driftsresultat være negativt i hele økonomiplanperioden. Kommunen har ikke nok oppsparte midler til å kunne dekke opp dette avviket. Erfaringer fra driften i budsjettet for 2018 viser at årets budsjettrammer ikke er robuste nok til å tåle økte brukerbehov i tjenestene i løpet av året. Særlig gjelder dette innenfor Helse og omsorg hvor kommunen opplever et betydelig merforbruk som følge av endret og økt brukerbehov. Dette må hensynstas i budsjettet for 2019 og perioden framover. Side 2 av 101

13 Økonomiplan for Det konstateres samtidig at en stadig større del av kommunenes inntekter bindes opp som følge av økt rettighetslovning og statlige føringer som for eksempel økt pedagogtett og bemanning i skole og barnehage. Samhandlingsreformen ble innført i somatikken fra 2012 og fra 2019 innføres også de samme prinsippene i psykiatrien som igjen betyr enda flere oppgaver til kommunene. I en liten kommune kan det derfor knyttes usikkerhet og sårbarhet i henhold til både tilstrekkelig kompetanse, personalressurser og økonomi. Det er ikke lagt opp til økning i driftsrammene i 2019 utover konsekvensjusteringer som følge av blant annet lønns- og prisstigning, tidligere kommunestyrevedtak og som følge av statlige føringer. Eneste unntakene er at det foreslås en økning i driftsrammene for enhetene Helse og omsorg og Plan og utvikling. Den største økningen gjelder Helse og omsorg hvor det blant annet foreslås en økning i grunnbemanningen på Rollag bygdeheim og i hjemmetjenesten. I tråd med kommunestyrevedtak i 2018 legges det opp at eiendomskattegrunnlaget kontorjusteres med 10 % av det opprinnelige grunnlaget (2009) fra og med skatteåret Rådmannen har ikke foreslått økning i eiendomskattepromillen i 2019 eller i resten av økonomiplanperioden. I regjeringens forslag til statsbudsjett skal skatteetatens formuesgrunnlag gjøres obligatorisk som grunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boligeiendommer fra Formuesgrunnlag kan ikke benyttes på våningshus (gårdsbruk) og fritidseiendommer. Disse må fortsatt takseres. Det opplyses videre at det pågår et arbeid for å forberede verdsettelsesmetoden for fritidseiendommer. Hvis forslaget til endringer til verdifastsetting vedtas, må Rollag kommune gjennomføre ny alminnelig taksering i 2019 og som da vil gjelde fra budsjettåret Sett bort i fra eiendomsskatt og øvrige kraftinntekter bestemmes nivået på kommunens inntekter i realiteten gjennom statsbudsjettet. Systemet med inntektsutjevning mellom «rike» og «fattige» kommuner innebærer dessuten at inntektsnivået for den enkelte kommune langt på vei er gitt på kort og mellomlang sikt og at nasjonal skatteinngang har større betydning for våre inntekter enn kommunens egen skatteinngang. En merkbar og varig økning i kommunens skatteinntekter i forhold til resten av landet kan derfor bare oppnås ved at en vesentlig del av befolkningen i kommunen over tid har høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet for landet. Det er urealistisk på kort og mellomlang sikt og derfor ikke et realistisk svar på de utfordringer kommunen står overfor i planperioden. Kommunen har over flere år gjort grep for å tilpasse utgiftene nye inntektsrammer. Dreiningen siste årene har vært økt fokus på hvordan tjenestene er innrettet og hvordan tjeneste kan utformes på nye og mer brukerorientert og effektiv måte. Det som kjennetegner denne type omstilling er at effekten mht. eventuelle kostnadsreduksjoner ofte ligger litt lenger fram i tid. Det er imidlertid nødvendig å ta ytterligere grep i 2019 for å sikre et budsjett fra 2020 i økonomisk balanse. Slik rådmannen ser det står kommunen overfor fire alternativer for igjen å oppnå balanse i økonomien: Reduksjon i kvalitet og omfang på tjenester Øke inntektene fra eiendomsskatt Omstilling, strukturendringer, ytterligere interkommunalt samarbeid Kommunesammenslåing De to første alternativene vil kunne ha effekt allerede fra 2020, mens de to siste alternativene har noe lenger tidshorisont. Sistnevnte tema har tidligere vært oppe som egne saker i kommunestyret, uten at det har vært politisk flertall for videre utredning/gjennomføring. Etter rådmannens vurdering må ett Side 3 av 101

14 Økonomiplan for eller flere av disse temaene vurderes allerede i 2019 for å kunne legge fram et budsjett i balanse fra Rådmannen har valgt å ikke foreslå alternativ, men adressere denne spesielle utfordringen til en særskilt gjennomgang der man legger opp til en egen kommunestyresamling med ledere og tillitsvalgte for å vurdere noen veivalg. Det oppleves ikke riktig at en så vidt stor, og ekstraordinær utfordring, fordeles som sparetiltak i sektorene uten at det er undergitt en grundig politisk vurdering og beslutning. Investeringer Det er lagt opp til beskjedne investeringer i økonomiplanen for Slik kommunens driftsbudsjett er pr. nå, er det ikke rom for å finansiere større investeringer. Dette må også sees i sammenheng med at kommunen i 2016 og 2017 har gjennomført store investeringer, bl.a. med bygging av boliger for vanskeligstilte og nye boliger til åpen omsorg. Det er samlet foreslått nye investeringer i planperioden på til sammen 10,8 millioner kroner inklusive moms. Investeringene finansieres med 6,4 millioner i låneopptak. Det er i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan foreslått investeringer innenfor vann, avløp og renovasjon, kommunale veier, kommunale bygg samt innen brann og redning. I tillegg er det i budsjettet tatt høyde for anskaffelse av nye digitale løsninger i tråd med gjeldende digitaliseringsplan for kommunene i Kongsbergregionen. I 2018 har en gjennomført en overordnet kartlegging av bygningsmassen til Veggli skole og Rollag bygdeheim. På Veggli skole er det utfordringer knyttet til personalavdelingen, mangel på grupperom og tilpassing av klasserom ved evt. fjerning av skolemodulen. Det er utarbeidet et forslag fra et arkitektfirma som inneholder ny personalavdeling og ombygging av eksisterende bygningsmasse for å få nok grupperom og klasserom. Bygningsmassen Helse og omsorg disponerer er lokalisert på ulike steder og gir liten mulighet til et tettere samarbeid og bedre ressursutnyttelse. Rollag bygdeheim er dessuten gammel, utdatert og lite rustet for framtida. Det er i 2018 gjennomført en overordnet vurdering av byggets tilstand slik det fremstår i dag opp imot å bygge et nytt helsehus. En realisering av disse to byggeprosjektene vil være svært utfordrende for Rollag kommune slik det økonomiske handlingsrommet er pr. nå. Rådmannen foreslår likevel at det settes i gang et forprosjekt for begge prosjektene for videre planlegging. En ytterligere konkretisering av behov, omfang, innhold og gjennomføring vil være nødvendig, også for å avklare det endelige investeringsbehovet. Dette vil gi kommunestyret et reelt beslutningsgrunnlag for nødvendige prioriteringer og veivalg i neste fase. Omstilling, digitalisering og effektivisering Det er store forventninger til innovasjon og digitalisering i kommunesektoren. Samarbeidet i Kongsbergregionen gir kommunen muligheter til å delta i utviklingsarbeid på flere områder som kommunen selv ikke ville klart å gjennomføre på egenhånd. Utvikling av digitale løsninger for bedre og mer effektive tjenester overfor innbyggere, næringsliv og andre er et viktig satsingsområde i regionsamarbeidet. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode kommunale digitale tjenester. Slike digitale tjenester kan være alt fra enkle selvbetjeningsløsninger til mer omfattende og kritisk viktige løsninger innen helse og omsorg som f.eks. trygghets- og overvåkingsteknologi. Digitaliseringsstrategien for Kongsbergregionen slår fast at digital kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialog mellom innbyggere og næringsliv på den ene siden og regionens kommuner på den andre siden. Kommunene skal også i størst mulig grad benytte digital kommunikasjon i dialog med andre offentlige instanser. Side 4 av 101

15 Økonomiplan for Selv om det fortsatt er på et tidlig stadium, så er mye godt arbeid allerede på gang, for eksempel i form av felles responssenter (trygghetsalarmer mv.) og felles sak/arkiv-løsning. Tilsvarende satsninger må til i alle sektorer, og alle endringer vi gjør i kommuneorganisasjonen og i interkommunalt samarbeid må ha dette for øye som en viktig premissgiver. Et annet prioritert området er å dreie ressursbruken og tjenestene mot tidlig innsats og økt fokus på forebygging. Som eksempel nevnes helse og omsorg med tidlig inn med forebyggende tiltak i alle aldre. Fokuset skal dreies fra pleie til hverdagsmestring og muligheter, samt iverksette flere tiltak på lavest mulig nivå i tjenestetrappa for å forebygge og utsette behov for omfattende tjenester. Et annet eksempel er økt kompetanseheving for ansatte i skole og barnehage som er i kontakt med risikoutsatte barn og unge for tidlig å kunne identifisere og hjelpe barn og familier som har behov for det (BIR-prosjektet). Dette er tiltak hvor effekten vanskelig kan måles på kort sikt, men over noe tid vil kunne bidra positivt på utgiftssiden i budsjettet. Rollag kommune samarbeider i dag med nabokommunene på mange tjenesteområder. Kommunen er avhengig av samarbeid med andre kommuner både av hensyn til økonomi, og av hensyn til å ha tilstrekkelig kompetanse på alle områder. Små fagmiljøer på mange områder gjør tjenestene sårbare. Et sterkere regionalt samarbeid vil på flere og flere områder være svaret på de utfordringer vi som en liten kommune vil møte fremover. Kongsbergregionen er den arenaen som vi formelt inngår i, og er mest aktive i. Aktiviteten her er økende, og ved siden av interkommunalt samarbeid på tjenestenivå, så øker også Kongsbergregionens betydning som strategisk samhandlingsarena for både kommuner og næringsliv. Handlingsprogrammet Den overordnede målsettingen i kommuneplanen er å øke folketallet i Rollag til 1500 innbyggere i 2020 og til 1600 i Kommuneplanen innehar seks hovedsatsningsområder med tiltaksområder for å nå målsettingen. Disse satsningsområdene er: Omdømmebygging Folkehelse Næringsutvikling Steds- og områdeutvikling Barn og unge Infrastruktur og kommunikasjon Det foreslåtte handlingsprogrammet innehar tiltak som skal bidra til måloppnåelse av satsningsområdene i kommuneplanen. Det planlegges med et høyt ambisjonsnivå og aktivitetsnivå i perioden. Utfordringen med tilpasning mellom aktivitet og rammer vil i aller høyeste grad prege perioden. Innenfor alle områder vil det være nødvendig med kontinuerlig vurdering mht. prioriteringer og tilgjengelige ressurser for gjennomføring. Rådmannen velger her å trekke fram noen av de prosjekter og satsninger som pågår. Omstillingsprogrammet; Rådmannen viser til vedtatt omstillingsplan for med handlingsprogram for Omstillingsstyret legger fra forslag til handlingsprogram som egen sak til kommunestyret. Handlingsprogrammet for omstillingsarbeidet vil dermed ikke være en del av rådmannens samlede handlingsprogram her. Dette er bl.a. gjort for å få ytterligere oppmerksomhet om omstillingsprogrammet og de innsatsområder og tiltak som skal gjennomføres i perioden. Side 5 av 101

16 Økonomiplan for Det er svært gledelig å konstatere at kommunen har opplevd en jevn økning i folketallet de siste årene. Pr. 1. juli 2018 var det 1435 innbyggere i Rollag kommune, en økning på 2,0 % (29 innbyggere) i løpet av siste året. Stedsutvikling; Rollag og Veggli skal videreutvikles som tettsteder. Rollag kommune tar på seg koordineringsansvaret for stedsutviklingsprosessene, i et nært og forpliktende samarbeid med lokale interesser. Folkehelseprosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse i Numedal» ble startet opp i 2016 og har hatt et treårig perspektiv. Gjennom folkehelseprosjektet har kommunen gått i dialog med innbyggere på ulike nye måter. Prosjektet har fokusert på medvirkning med en større bredde av innbyggere i Rollag kommune. Dialogen og medvirkningsprosesser har skapt økt engasjement, herunder også fra grupper som man ikke har fokusert på tidligere. Dette engasjementet må opprettholdes og videreutvikles fremover for å sikre videre engasjement, deltagelse og utvikling i lokalsamfunnet i samspill med kommunen. Samarbeid med frivillige, lag og organisasjoner er sentralt, bl.a. for å lykkes med å utvikle gode nærmiljø. Frivilligheten skaper gjennom et mangfold av aktiviteter unike verdier i lokalsamfunnet som bidrar til både bolyst, tillit, inkludering, felleskap, lokal tilhørighet, trivsel og bedre folkehelse. Det er startet opp et arbeid med å utvikle en frivillighetspolitikk i kommunen. Dette arbeidet skjer i tett dialog med lag og foreninger. Frivillighetspolitikk handler om hvordan kommunen kan legge til rette for bedre samhandling mellom kommunen og frivilligheten, herunder å stimulere for vekst og utvikling i frivillig sektor. Frivillighetspolitikken legges fram som egen sak i kommunestyret i I tillegg til å samarbeide med frivilligheten, arbeider folkehelsekoordinator tett sammen med omstillingsleder, stedsutvikler, kulturkonsulent, flyktningtjenesten osv. for på den måten å samordne satsninger og ressursbruk på en mest mulig effektiv måte. Eksempel på konkrete tiltak som er startet opp eller som er i oppstart, nevnes etablering av Kafèriet og Skaperiet, badeanlegg i Veggli, utforming og tilrettelegging av friluftsområder, opparbeiding av kulturstier osv. Barnevennlig kommune; Rollag kommune har valgt å gå videre i et samarbeid med UNICEF Norge med mål om å bli «sertifisert» som Norges første barnevennlig kommune. Med bakgrunn i føringene i Barnekonvensjonen er det i samarbeid med UNICEF gjort en kartlegging av status i kommunen innenfor de ulike temaområdene i barnekonvensjonen. Det er videre utarbeidet en handlingsplan med tiltak som er nødvendige for å nå målsettingen. Dette arbeidet starter i Planarbeid Her nevnes noen av de overordnede planene som er under arbeid/rullering i planperioden: Kommunedelplan for Vegglifjell, kommunedelplan for randsonen til Trillemarka (verneområdet), kommuneplanens arealdel og samfunnsdel, trafikksikkerhetsplan og kulturminneplan. Tidspunkt for ferdigstillelse er noe forskjellig for de ulike planene. Utfordringsbilde Budsjettet for 2019 og de tre påfølgende årene viser at kommunen ikke kommer utenom å fortsette arbeidet med å tilpasse kommunens samlede virksomhet til endrede inntektsforutsetninger. I tillegg må det foretas omprioriteringer innenfor de midler som kommunen til enhver tid har til disposisjon som følge av økte utgifter på enkeltområder. Side 6 av 101

17 Økonomiplan for Utfordringsbildet i fireårsperioden for kommunens økonomi og tjenester kan oppsummeres slik: Forventede utgifter i fireårsperioden er betydelige høyere enn inntektene for hvert år i planperioden. En voksende del av kommunenes inntekter bindes opp som følge av økt rettighetslovgivning og statlige føringer. En befolkning fram i tid med relativt mange eldre og få yngre i forhold til landet for øvrig. Kommunen har på enkelte områder utfordringer med å tiltrekke seg ansatte med riktig kompetanse, men også nok «hender» for å løse oppgaver innenfor helse og omsorg. Små fagmiljøer på mange områder gjør tjenestene sårbare. Rollag blir en del av Viken fylke med 1,2 mill. innbyggere. Kommunens innflytelse på viktige beslutninger på regionsnivå kan bli svekket, selv som del av Kongsbergregionen. Innbyggere og andre vil i fremtiden både ha andre forventninger til kommunens tjenester og et annet utgangspunkt for å ta i bruk ny teknologi. For eksempel må vi forvente at et økt antall friske eldre vil ønske å bo i egen bolig lengst mulig og samtidig stille andre krav til kommunens tjenester enn dagens eldre. Fremtiden er digital. Kommunens evne til innovasjon og bruk av ny teknologi vil være avgjørende for å kunne opprettholde og utvikle enda bedre tjenester. Rollag, 1. november 2018 Hans Henrik Thune rådmann Det kommunale styringssystem Formannskapet har også rollen som administrasjonsutvalg, da utvidet med to representanter fra arbeidstakerorganisasjonene. Møtene i kommunestyret, formannskapet, NMR og eldrerådet er åpne for publikum. Etter nyvalg i 2015 ble utvalg for Folk lagt ned. Oppgavene ble overført formannskapet. I denne perioden er mandatfordelingen i kommunestyret slik: Senterpartiet 8 medlemmer, Høyre 2 medlemmer og Arbeiderpartiet 7 medlemmer. Senterpartiet har ordfører og varaordfører. Arbeiderpartiet har leder i utvalget NMR. Side 7 av 101

18 Økonomiplan for Plansystemet Det helhetlige plansystemet kan skjematisk presenteres slik: Side 8 av 101

19 Økonomiplan for Planstrategi, kommuneplan og sektorplaner Langsiktig styring av kommunen gjøres gjennom et omfattende planhierarki. Lovverket rundt de kommunale planene er forankret i Plan og bygningsloven i et eget kapittel. Den nye Plan og bygningsloven som trådte i kraft i 2009, har utvidet planhierarkiet ved å pålegge kommunene å vedta en planstrategi i løpet av første året etter at nytt kommunestyre er konstituert. Planstrategien skal gi en retning for arbeidet i inneværende periode og skissere hvilke planer som bør revideres eller lages for å sørge for at kommunens planer går i samme retning som kommunestyret angir i planstrategien. Planstrategien skal i første omgang vurdere behovet for å rullere kommuneplanen. Den kan imidlertid også si noe om behov for rullering av sektorplaner og/eller kommunedelplaner i tillegg. Kommuneplanen med en samfunnsdel og en arealdel skal gi hovedretning for all kommunal drift i den perioden den gjelder for. Handlingsprogram og økonomiplan De strategiske valgene og satsingsområdene i samfunnsdelen må føles opp og synliggjøres i handlingsdel/økonomiplan. Det må være mulig å se hvordan samfunnsdelen følges opp når en leser handlingsdel/økonomiplan. Side 9 av 101

20 Økonomiplan for Det er et mål at kommunens handlingsdel/handlingsprogram og økonomiplan speiler allerede vedtatte målsetninger i kommuneplan og sektorplaner. I tillegg skal økonomiplanen skissere de økonomiske mulighetene / konsekvensene av gjennomføring av tiltak. Handlingsprogrammet skisserer også hvilke andre aktiviteter som planlegges i perioden, både administrativt og i forhold til politiske vedtak. Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Demografi åringer Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Total Prognose type : Middels nasjonal vekst Prognose periode : 10 Middels nasjonal vekst er lagt til grunn for utarbeidelse av befolkningsutvikling. Side 10 av 101

21 Økonomiplan for Kilde: SSB 0 - åringer år Total Barnehage (1-5 år) Side 11 av 101

22 Økonomiplan for år år år Total Grunnskole (6-15 år) år år år Total Videregående (16-19 år) Side 12 av 101

23 Økonomiplan for år år år Total Voksne (20-66 år) år år år år år år år Side 13 av 101

24 Økonomiplan for år Total Eldre (67-79 år) år Total Eldre (80-89 år) Side 14 av 101

25 Økonomiplan for år Total Eldre (90 år og eldre) år eller eldre Total Budsjettvedtak Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet (Framsikt) Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Økonomiplan budsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt Annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Eiendomsskatt Verker og bruk Andre generelle statstilskudd Salg av konsesjonskraft Sum Frie disponible inntekter Sentrale utgifter Amortisering premieavvik Lønnsoppgjør i året Premieavvik Reguleringspremie Omstilling Sum Sentrale utgifter Finansinntekter/-utgifter Side 15 av 101

26 Økonomiplan for Regnskap Oppr. Økonomiplan budsjett Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Sum Finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Sum Avsetninger og bruk av avsetninger Sum Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Sum Merforbruk/mindreforbruk Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet (Framsikt) Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Økonomiplan budsjett Annet Skolen Rollag kirkelig fellesråd Omstilling Helse og omsorg Rollag kommunale barnehage NAV Numedal sosial og barnevern Fellestjenesten Plan og utvikling Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Side 16 av 101

27 Økonomiplan for Budsjettskjema 2A Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Ekstern finansiering Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Intern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum intern finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B per område Beløp i 1000 Tjenesteområde Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum Ikke-avgiftsfinansierte investeringer Helse og omsorg Fellestjenesten Plan og utvikling Sum Avgiftsfinansierte investeringer Plan og utvikling Sum Sum investeringer Side 17 av 101

28 Økonomiplan for Budsjettskjema 3 Oversikt Drift Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger Sum avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investering Side 18 av 101

29 Økonomiplan for Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk (+)/mindreforbruk (-) Side 19 av 101

30 Økonomiplan for Budsjettskjema 4 Oversikt Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Investeringsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Side 20 av 101

31 Økonomiplan for Handlingsprogram for perioden Kommuneplanens overordnede målsetting Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret i Den overordnede utfordringen for Rollag kommune er å snu folketallsutviklingen. Det er i kommuneplanen et mål om å øke folketallet i Rollag til 1500 innbyggere i 2020 og 1600 i Satsningsområder For å møte den overordnede utfordringen om å oppnå en positiv folketallsutvikling vil Rollag prioritere disse hovedsatsingsområdene: 1. Omdømmebygging 2. Folkehelse 3. Næringsutvikling 4. Steds- og områdeutvikling 5. Barn og unge 6. Infrastruktur og kommunikasjon Omdømmebygging, folkehelse og barn og unge er overordnede satsingsområder som skal inngå i de andre satsingsområdene. Ved siden av satsingsområdene skal Rollag kommune være en god leverandør av alle tjenester, alene eller i samarbeid med nabokommuner og andre offentlige myndigheter. Den lokale utviklingen skal være bærekraftig. En gjennomgående strategi for å løse kommunens oppgaver er gjennom samarbeid med nabokommuner, andre offentlige myndigheter, næringsliv, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Nedenfor følger forslag til handlingsprogram for de enkelte satsningsområdene. Tiltakene er sortert i forhold til tiltaksområdene innenfor den enkelte satsningsområdet. Omdømmebygging Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Rollag skal gjennom bevisst omdømmebygging bli kjent som et positivt og attraktivt lokalsamfunn som folk ønsker å være en del av. 1.1 Tiltaksområde: Møte med kommunale tjenester og bygdas næringsliv og innbyggere skal være en positiv opplevelse ( ) Alle: Side 21 av 101

32 Økonomiplan for Jfr. kommunes etiske retningslinjer; Rollag kommune legger vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Dette gjelder både folkevalgte og ansatte. Medarbeiderne skal være seg bevisste på at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. o jevnlig tema på personalmøter i kommunens enheter o temaet inngår som del av opplæringen for nyansatt 1.2 Tiltaksområde: God informasjon til alle brukere om kommunens tjenester og tilbud. Kommunal informasjon om Rollag skal bygge på et definert verdi- og informasjonsgrunnlag. Utarbeide informasjonsstrategi for kommunen (2019) Informasjon fra Rollag kommune skal utformes slik at den er lett å forstå, saklig og korrekt ( ) Digital kommunikasjon skal være kommunens primære kanal ( ) Presentere av kommunale tjenester og relevant informasjon i magasinet Under Varden og Sommermagasinet ( ) 1.3 Tiltaksområde: Bevisst bruk av media for å informere om Rollag ( ) Økt bevissthet i å kontakte media mht. forslag til positive nyheter og hendelser (henviser gjerne til informasjon på egen nettside). 1.4 Tiltaksområde: Fornøyde innbyggere og fornøyde brukere av kommunens tjenester er de beste ambassadører for å bygge et godt omdømme (= framsnakking) Gjennomføre innbyggerundersøkelse (2019) Bruker- og innbyggerinvolvering i tjenesteutformingen ( ) Gjennomføre brukerundersøkelser. Alle tjenesteområder skal gjennomføre relevante brukerundersøkelser minimum hvert 4. år ( ) 1.5 Tiltaksområde: Barn og unge skal være et prioritert tema innen omdømmebygging Mål om å sertifisere kommunen som «Barnevennlig kommune» i samarbeid med UNICEF Norge ( ) Folkehelse Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Rollag skal være en foregangskommune når det gjelder forebyggende folkehelse Barn og unge skal være fysisk aktive minst en time hver dag 2.1 Tiltaksområde: Det skal være et godt tilbud av organiserte og uorganiserte fysiske aktiviteter for alle aldersgrupper slik at terskelen for å være aktiv er lav ( ) Side 22 av 101

33 Økonomiplan for Helse og omsorg: Stimulere og motivere til å opprettholde igangsatte aktivitetsgrupper og lavterskeltilbud sammen med frivillige, lag og foreninger. I tillegg økt fokus på formelt samarbeid rettet mot flere aktivitetstilbud som for eksempel «Sykling uten alder» og «Sterk og stødig». Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet, skal være med på å sikre tilgjengelighet til friluftsområder og anlegg. Denne danner grunnlag for søknad om tippemidler. Handlingsplan rulleres hvert år. 2.2 Tiltaksområde: Utvikle uteområde ved skole og barnehager og innføre aktivitetstilbud i skole og SFO. Utvikle skolestua ute med nærområdet og skogen som læringsarena Utrede muligheten for å fullføre uteområdet på skolen med en liten parkour-/klatrepark for de eldste elevene ( ) Tidligere prosjekt «Aktiv SFO» har gitt god effekt i form av et styrket tverrfaglig samarbeid mellom skole og helsetjenesten ved kommunefysioterapeutene. Tiltaket bør implementeres og etableres i driften ( ) 2.3 Tiltaksområde: Rollag vil arbeide aktivt for å styrke psykisk helse i befolkningen gjennom inkludering og å skape sosial tilhørighet og trivsel. Det vil stimuleres til frivillig innsats på feltet Plan for helhetlig frivillighetspolitikk er under utarbeidelse og skal til politisk behandling i Planen vil synliggjøre helsefremmende tilbud og samarbeidsmuligheter blant frivillige og de kommunale tjenestene generelt ( ) I tråd med nasjonale retninger implementeres pakkeforløp psykisk helse og rus voksne. Lavterskeltilbud og tidlig innsats, interkommunalt samarbeid og styrket samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommune er viktige tiltak ( ) Enheten har utarbeidet metoder og rutiner for endringsfokusert livsstilsendring som spesielt retter seg mot overvekt, røykeslutt, fysisk og psykisk helse. Samarbeid med fastleger og NAV skal etableres ( ) Helsefremmende frisklivstilbud til barn og unge med god breddedeltakelse oppnås gjennom tverrfaglig samarbeid med kultur og oppvekst. Dette skal ha økt fokus ( ) Inngå partnerskapsavtaler med lag og foreninger rettet mot enkelte tilbud som f.eks. «Sykling uten alder» ( ) 2.4 Tiltaksområde: Folkehelseaspektet skal vurderes i alle sektorplaner og kommunal virksomhet ( ) Som grunnlag i videre planarbeid: Analysere og konkretisere tiltak fremkommet i Prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse». Her har det vært en bred kartlegging og brukermedvirkning blant innbyggerne. Dataene og alle innspill er samlet i en «tankefangstrapport». Analysere og konkretisere tiltak som er fremkommet i Ungdataundersøkelsen og kartlegging i forbindelse med Barnevennlig kommune. Tiltakene er sektorovergipende. 2.5 Tiltaksområde: Bygge ut mellomleddene i omsorgskjeden og utvikle et tilbud av hjemmetjenester slik at eldre kan bo hjemme lengst mulig ( ) Tiltaksområdet er en del av arbeidet med framtidens helse- og omsorgstjeneste og prosjektet Nye Rollag. Her inngår bl.a. følgende fokusområder: Side 23 av 101

34 Økonomiplan for Etablere rutiner og møtearena for innbyggere og kommunehelsetjenesten med fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak. Økt fokus på mestring og selvstendighet i eget hjem. «Hva er viktig for deg?» Informasjon ut til innbyggerne om muligheter for tilrettelegging i eget hjem og hvilke tjenester kommunen kan tilby ved ulike funksjonsnedsettelser fysisk og/eller psykisk Øke kartleggingskompetansen, vurdere risikoutsatte områder Fortløpende ta i bruk velferdsteknologiske løsninger som er med på å gi økt trygghet til hjemmeboende Etablering av felles responssenter for trygghetsalarmer og andre velferdsteknologiske løsninger. 2.6 Tiltaksområde: Vurdere nye og mer ressursbesparende løsninger for bygningsmasse i pleie og omsorg ( ) Det skal utredes muligheten for å bygge et «helsehus» hvor tjenester innenfor helse og omsorg samlokaliseres Næringsutvikling Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Det skal skapes mange nok attraktive og lønnsomme arbeidsplasser til at mål for folketallsutvikling kan nås. Mål om 1500 innbyggere i 2020 (+ 120 nye innbyggere) forutsetter ca 40 nye arbeidsplasser og en ringvirkningseffekt på ca. 20 sysselsatte. Mål om ytterligere 100 nye innbyggere innen 2030 forutsetter 35 nye arbeidsplasser. Det forutsettes at nye pendlere erstatter bortfall av eksisterende arbeidsplasser. Arbeidsplassene bør fordele seg på ulike bransjer som gjør bygda robust i forhold til konjunkturer. Mange av arbeidsplassene bør være i bedrifter som er eid og styrt lokalt. Rådmannen velger her å vise til pågående prosess for revidering av omstillingsplan for med handlingsprogram for Omstillingsstyret vil legge fram omstillingsplanen og handlingsprogrammet som egen sak til kommunestyret. Handlingsprogrammet for omstillingsarbeidet vil dermed ikke være en del av rådmannens samlede handlingsprogram her. Dette er bl.a. gjort for å få økt oppmerksomhet om omstillingsprogrammet og de innsatsområder og tiltak som skal gjennomføres i perioden. Steds- og områdeutvikling Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Rollag skal tilby varierte og attraktive botilbud som gjør det mulig å nå målsettingen for folketallsutvikling. Bosettingsmønsteret i kommunen skal opprettholdes, men hovedtyngden av ny bosetting ønskes i tilknytning til tettstedene Side 24 av 101

35 Økonomiplan for Rollag vil skape gode tettsteder som gir grunnlag for servicefunksjoner, næringsutvikling og trivsel for både fastboende og tilreisende Det skal tas hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne (universell utforming) i alle aktuelle saker Rollag skal ha et attraktivt og variert kultur- og fritidstilbud som underbygger bolyst. 4.1 Tettstedsutvikling Tiltaksområde: Rollag og Veggli utvikles som tettsteder. Begge tettstedene utvikler sitt eget særpreg i skjæring mellom tradisjon/historie og nyskaping og på sine egne premisser. Rollag kommune vil ta på seg koordineringsansvaret for stedsutviklingsprosessene, i et nært og forpliktende samarbeid med lokale interesser. Planlegge, prioritere og gjennomføre i tråd med oppnådd finansiering/ dugnadsvilje. Dette skal skje gjennom åpne og inkluderende prosesser der det jobbes systematisk med tema som transport og trafikk, grønnstruktur, byggeskikk og kulturmiljø, møtesteder samt næringsutvikling ( ) Implementering av godkjent skiltplan ( ) Tiltaksområde: Veggli sentrum utvikles med handels- og servicetilbud rettet mot gjennomgangstrafikk (hyttegjester og turister), samt fastboende Etablere plan for og søke gjennomføring av nye trafikkerhetstiltak og forskjønning i strekningen fra Nørsteåe (kommunens p-plass, golfbanen, inngang til Normannsslepa) til Veggli stasjon (i en forlengelse av det gjennomførte Miljøgate Veggli-arbeidet). Dette må skje i samarbeid Buskerud fylkeskommune, innbyggere og næringsliv mv. Koordineres med arbeidet og eksisterende plan for ny gangbru over Nørdsteåe ( ) Fortsatt søke muligheter for/stimulere fylkeskommunen mv. til finansiering av ny gangbru over Nørdsteåe ( ) Tiltaksområde: Rollag sentrum videreutvikles rundt industrivirksomhet, landbruk, offentlig virksomhet, pendling til Kongsberg og som innfallsport til Trillemarka Rollagsfjell Tiltak jf. Omstillingsprogrammet ( ) 4.2 Boområder Tiltaksområde: Det legges til rette for spredt boligbygging for å opprettholde bosetting i grendene. Det skal arbeides for at alle gårdsbruk er bebodd og at kulturlandskapet skal holdes i hevd Stimulere til tiltak i privat regi og formidle de tilgjengelige mulighetene for både å bygge spredt, samt å leie ut eller selge eksisterende (tomme) boliger, herunder på gårdsbruk ( ) Søke og å ha tilgjengelig tilstrekkelig Startlån (NAV) for aktuelle målgrupper. Markedsføre/formidle tilbudet ( ) Annonsere og formidle tilgjengelige virkemidler knyttet til landbruket ( ) Tiltaksområde: Botilbudet nær tettstedene skal bestå av leiligheter og varierte boligtomter. Kommunen vil samarbeide med private aktører for å utvikle boligområder herunder utleieboliger Side 25 av 101

36 Økonomiplan for Stimulere privatpersoner og utbyggere til å utvikle attraktive boligtilbud, herunder seniorboliger i tettstedene. Gi bistand / kompetanse omkring tilrettelegging for og bruk av velferdsteknologi ( ) Ekstra markedsføringsinnsats av det byggeklare tomtetilbudet i Rollag og Veggli tettsteder. Herunder også formidle muligheter for spredt boligbygging på privat eiendom (2019) Tilrettelegge for og bidra til gode nærlekeplasser og møteplasser innen og i tilknytning til boligområdene. Tiltaket bør skje i samarbeid med beboere, velforeninger mv ( ) Vurdere behov for nye reguleringsplaner og evt. omreguleringer i eksisterende (, især de ubebygde) tomteområder, for best mulig tilpasning til behovet i markedet ( ) Tiltaksområde: Rollag kommune vil fortløpende vurdere sin boligpolitikk og sin rolle som aktør i boligmarkedet Revidere handlingsplan og iverksette tiltak jf. vedtatt samlet plan for kommunal boligmasse ( ) 4.3 Kultur- og fritidstilbud Tiltaksområde: Rollag kommune vil samarbeide med frivillige organisasjoner og nabokommuner for å oppnå et godt og variert kultur- og fritidstilbud, det skal tilbys både organiserte og uorganiserte aktiviteter. Det skal arbeides for å stimulere til aktive og inkluderende tilbud, særlig rettet mot barn og unge Utarbeide en samlet frivillighetspolitikk i Rollag kommune i form av et eget dokument som er utarbeidet i dialog med den lokale frivilligheten og politisk behandlet (2019) Det gis årlig økonomisk støtte til drift av lag og foreninger ( ) Tiltaksområde: Det skal arbeides for å utvikle flere anlegg for idrett og fysisk aktivitet som fremmer folkehelse ( ) Det er utarbeidet plan for idrett- og fysisk aktivitet som grunnlag for bl.a. tippemiddelsøknader, handlingsplanen rulleres hvert år Det ytes kommunalt bidrag/økonomisk støtte til nyanlegg Tiltaksområde: Rollag kommune vil stimulere frivillige lag og foreninger til å avholde større arrangementer ( ) Deler av kulturmidlene brukes til arrangementsstøtte Barn og unge Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Barn og unge er bygdas framtid. Rollag vil derfor tilby barn og unge det beste oppvekst-miljøet, med en trygg og god barnehage, en framtidsrettet skole og et aktivt og variert fritidstilbud med Side 26 av 101

37 Økonomiplan for fravær av negative påvirkningsfaktorer. Rollag skal være best på aktivt oppvekstmiljø og ha glade barn som er fysisk aktive minst en time hver dag Rollag vil legge til rette for at barnefamilier ønsker å flytte til bygda 5.1 Tiltaksområder for barnehage Tiltaksområde: Rollag kommune skal ha et godt barnehagetilbud som ivaretar både barnas og foreldrenes behov. Kommunen skal ha full barnehagedekning ( ) Alle som søker ved hovedopptak får plass. Bemanningen justeres etter antall barn, etter hovedopptak Tiltaksområde: Barnehagen skal ha være helsefremmende og forebyggende og bidra til å utjevne sosiale forskjeller ( ) Barnehagetilbudet drives etter Lov om barnehager med forskrifter som bygger på bl.a. Barnekonvensjonen. Dette tiltaksområdet er et viktig område i Rammeplan for barnehagen og er en del av barnehage hverdagen. Prosjektet BIR (barn i risiko) hadde oppstart i 2018 og er et 2-årig prosjekt. Prosjektet Tilpasset opplæring skal ha oppstart høsten 2019 for barnehage. Se tiltaksområdet for tverrfaglig samarbeid under Tiltaksområde: Barnehagetilbudet skal være fleksibelt og tilpasset brukernes behov bl.a. for å legge til rette for pendling. Det er et mål å opprettholde barnehage i begge tettstedene ( ) Barnehagetilbudet i Rollag er fleksibelt og tilpasset brukernes behov 5.2 Tiltaksområder for skole Tiltaksområde: I skolen skal alle elever bli sett og undervisninga skal tilpasses den enkelte elev ( ) Delta i Kongsbergregionens fellesprosjekt «Tilpassa opplæring» Gjennomføre nettbasert etterutdanning for skoleledere, lærere og fagarbeidere/assistenter Identifisere og analysere problemområder innenfor skolens praksis som hindrer tilpassa opplæring, og følge opp med adekvate og forskningsbaserte tiltak i klasserommet. Verktøy: Kartleggingsundersøkelse og pedagogisk analyse Tiltaksområde: Skolen skal være framtidsretta ved å ha høy kvalitet på undervisninga, ha gode faglige resultater og fortsatt være en foregangsskole innen IKT ( ) Delta i Kongsbergregionens fellesprosjekt «Tilpassa opplæring» (se over) Utarbeide en strategiplan for å videreutdanne lærerne i tråd med nye kompetansekrav. Innføre ny læringsplattform og nytt skoleadministrativt system Rullere «Kvalitetsutviklingsplanen for skolene i Numedal» ( ) Tiltaksområde: Skolen skal ha et SFO-tilbud som er tilpasset foreldrenes behov (2020) Side 27 av 101

38 Økonomiplan for Rullere «Plan for skolefritidsordningen » Tiltaksområde: Skolens IKT-utstyr må oppgraderes jevnlig, lærernes kompetanse må vedlikeholdes og skolen må ha IKT-veiledere som drifter systemet Som et minimum opprettholde dagens nivå på budsjett og veilederressurs ( ) Tiltaksområde: Det skal arbeides systematisk med elevenes psykososiale arbeidsmiljø for å fremme helse, trivsel og læring. Vi vil ta vare på hverandre og la oss begeistre På skolen skal vi jobbe forebyggende: Delta i Kongsbergregionens fellesprosjekt «Tilpassa opplæring» (se over)( ) Ha fokus på økt medvirkning fra foreldre og elever ( ) Personalet gis kompetanseheving gjennom det tverrfaglige prosjektet BIR (se under) (2018/2019) Implementere metodene for hele personalgruppa for hvordan vi kan oppdage og hjelpe barn som er risikoutsatt (BIR-fase 2) (2018/2019) Tiltaksområde: Rollag kommune skal bidra til at Numedal videregående skole opprettholdes og videreutvikles slik at ungdom kan fullføre videregående skole i nærmiljøet. Veggli skole vil opprettholde og videreutvikle samarbeidet med Numedal videregående skole Samarbeide med Numedal videregående skole om praksisplasser og fremtidig rekruttering til helse- og omsorgsyrker ( ) Samarbeide med Numedal videregående skole i faget arbeidslivsfag. Veggli skoles elever på 10. trinn utplasseres i en periode av året på NVS ( ) 5.3 Tiltaksområder for fritid Tiltaksområde: I samarbeid med frivillige organisasjoner og nabokommuner vil Rollag kommune oppnå et attraktivt, utviklende og variert fritidstilbud for barn og unge. Det skal legges bedre til rette for ikke-organiserte aktiviteter Utarbeide en samlet frivillighetspolitikk i Rollag kommune i form av et eget dokument som er utarbeidet i dialog med den lokale frivilligheten og politisk behandlet (2019) Tiltaksområde: Tilbudet i kulturskolen utvikles i samarbeid med nabokommuner og Idrettsskolen Kulturskole tilbys i samarbeid med Nore og Uvdal kommune. Alle barn som søker plass skal få tilbud om plass ( ) Tiltaksområde: Utvidet tilbud på bibliotek (2019) Veggli bibliotek skal gjøres om til et selvbetjent/meråpnet bibliotek Rollag bibliotek skal fortsatt være vanlig bibliotek filial med åpningstid en dag i uken. Side 28 av 101

39 Økonomiplan for Andre tiltaksområder for barn og unge Tiltaksområde: Rollag ønsker at barn og unge i kommunen får et så positivt forhold til bygda at de ønsker å bosette seg i kommunen som voksne ( ) Elevene blir kjent med kommunens næringsliv og mulige utdanningsveier gjennom fagene Utdanningsvalg og Arbeidslivsfag. Bevisstgjøre lærerne i forhold til å ta i bruk kommunen som læringsarena i alle fag. Utvikle entreprenørskapstanken Tiltaksområde: Hensyn til barn og unge skal vektlegges i alle aktuelle planer og saker, blant annet i forbindelse med utvikling av tettstedene og boligområder Barn og unge skal involveres på et tidlig tidspunkt i all planlegging som direkte og indirekte påvirker deres hverdag ( ) Alle nye og revidering av planer skal sendes til barnerepresentanten til uttalelse ( ) Styrket helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Kommunen har et pågående prosjekt som er finansiert av Helsedirektoratet. Erfaringer hittil tilsier behov for en styrket helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Det søkes en permanent økning av stilling innenfor fagområdet (2019) Tiltaksområde: Ungdomsrådet og elevrådet ved Veggli skole skal brukes aktivt for å gi råd om saker som angår barn og unge Økt bevisstgjøring og innarbeide rutiner for involvering av barn og unge i planlegging og utforming av saker og tiltak som angår barn og unge ( ) Reetablere ungdomsrådet eller etablere annen tilsvarende arena (2019) Tiltaksområde: Det skal arbeides for god trafikksikkerhet og trygg skolevei Oppfølging av rutiner og tiltak i tråd med føringer gitt i godkjenningen som Trafikksikker kommune (2019) Søke årlige trafikksikkerhetsmidler fra fylkeskommunen i tråd med tiltak i kommunens trafikksikkerhetsplan (2019) 5.5 Tiltaksområde for tverrfaglig samarbeid Kommuneplanen inneholder ikke tiltaksområder under dette temaet Tiltaksområde: Felles prosjekt for skole og barnehage: Bedre tilpassa opplæring. Aktiv deltaker i fellesprosjektet sammen med Kongsbergregionen/Øvre Eiker/PPT-OT/ SEPU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark) ( ) Fase 1 og fase 2 omfatter skoleledere og barnehageledere Kartlegge skolens og barnehagens ståsted i forhold til tilpassa opplæring Gjennomføre nettbasert moduler og samlinger for grupper på tvers av skoler/barnehager med tema: Ledelse av forbedringsarbeid og anvendelse av kvalitativ data. Utarbeide prosjektplan for prosjektet med lokale innsatsområder Side 29 av 101

40 Økonomiplan for Fase 3: Kompetanseheving for lærere, barnehagelærere og andre medarbeidere Gjennomføre nettbaserte moduler i grupper med tema: Læringsmiljø (2018) Skolen/barnehagen velger faglige tema med utgangspunkt i analysen av egen skole/barnehage (2019) Tiltaksområde: Kompetanseheving for ansatte som er i kontakt med risikoutsatte barn og unge for tidlig å kunne identifisere og hjelpe barn og familier som har behov for det (2019) Oppstart av tverrfaglig programmet «Barn i risikogruppen/bir» med deltakere fra skole, barnehage, helsestasjon, barnevern og PPT-OT i regi av Borgestadklinikken. Toårig prosjekt Programmet BIR skal gi opplæring og veiledning i hvordan ansatte i kommunen på et tidlig tidspunkt kan oppdage og identifisere barn som lever i risikoutsatte livs- og familiesituasjoner. Kompetanseheving av ressurspersoner fra alle involverte enheter Implementering av metoder som skal brukes i samtaler med barn og foreldre i enhetene Tiltaksområde: Barnevennlig kommune (UNICEF) ( ) UNICEF Norge og Rollag kommune har inngått ev avtale om et pilotprosjekt i Norge hvor Rollag skal sertifisere seg som Norges første Barnevennlig kommune. Hensikten er å imøtekomme Barnekonvensjonen føringer. Det er utarbeidet en tiltaksplan på forbedringsområder som legges til grunn for det videre arbeidet. Prosjektet har en tidsperiode på to år Infrastruktur og kommunikasjon Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Rollag skal ha en framtidsrettet og velfungerende infrastruktur som ivaretar innbyggernes, næringslivets og gjestenes behov på en god måte. Mangelfull infrastruktur skal ikke være en begrensende faktor for utvikling i bygda. 6.1 Tiltaksområde: Økt standard på fylkesveg 40 for å redusere reisetid og øke trafikksikkerhet, standard på fylkesveg 107 skal heves primært for å øke trafikksikkerhet Prioritere tiltak i tråd med kommunens trafikksikkerhetsplan innenfor økonomisk ramme Samordne og prioritere tiltak i samarbeid med Nore og Uvdal kommune og Flesberg kommune (FV 40) ( ) 6.2 Tiltaksområde: Infrastruktur som kommunale veger, skoleskyss, el-forsyning, telefoni og bredbånd skal opprettholdes og videreutvikles for å opprettholde bosettingsmønsteret i bygda Plan og utvikling: Utbedring veg; Glaimsmogen boligfelt (2019) Kartlegge utbedring/vedlikeholdsbehov av hengebro Rollag sentrum og ved Bygdetunet (2019) Side 30 av 101

41 Økonomiplan for Prioritere tiltak i tråd med kommunenens trafikksikkerhetsplan som grunnlag for søknad om trafikksikkerhetsmidler hos fylkeskommunen ( ) 6.3 Tiltaksområde: I samarbeid med Tinn kommune og private utbyggere arbeides det for helårsveg mellom Veggli og Tinn for å øke mulighetene for lokal utvikling (pendling, turisme, handel osv.) Politiske avklaringer for videre framdrift nødvendig (Buskerud og Telemark fylkeskommuner) Tiltaket gjennomføres/videreføres i regi av Kongsbergregionen ( ) 6.4 Tiltaksområde: Kollektivtilbudet må opprettholdes og helst styrkes. Bussen er spesielt viktig for barn og unge og for pendlere Fortsette arbeidet med å påvirke fylkeskommunens prioriteringer gjennom dialog og innspill til planer og handlingsprogram ( ) 6.5 Tiltaksområde: Kommunal infrastruktur som vannforsyning, avløp, renovasjon og brannvern utvikles i henhold til handlingsplaner som rulleres ved behov (2019) Etablere ny miljøstasjon/kildesorteringsanlegg Rehabilitere vann- og avløpsnett, Rollag boligfelt Avklare fremtidig løsning for håndtering av avløpsslam 6.6 Tiltaksområde: Infrastruktur i hytteområdene utvikles for å fremme økt trafikk og lokal verdiskaping Navnsetting av veier, gi adresser og sette opp fysiske skilt (2019) 6.7 Tiltaksområde: Blålys-sentral i Veggli, med brannstasjon og ambulansetjeneste videreutvikles Opparbeiding av egen «Blålysveg» ved næringsparken, jfr. vedtatt reguleringsplan, jf. rekkefølgebestemmelser og evt. salg av tomter som krever slikt flomvern ( ) Opprusting av utstyr, brann- og redning (2019) 6.8 Tiltaksområde: Det skal arbeides for å tilrettelegge for sikker skolevei Prioritere tiltak i tråd med kommunens trafikksikkerhetsplan innenfor økonomisk ramme ( ) Tjenesteutvikling - generelt Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Rollag kommune skal levere kvalifiserte tjenester innen alle tjenesteområder. Alle ansatte skal ha relevant kompetanse, og det skal vektlegges videreutdanning og oppdatering av kompetanse ved behov. Kommuneplanen inneholder ikke tiltaksområder under dette temaet. 7.1 Tiltaksområde: Videreutvikle IKT samarbeidsløsninger Side 31 av 101

42 Økonomiplan for Kongsbergregionen; anskaffelse av fellesprogramvare innenfor ulike fagområderbidra til realisering av digitaliseringsstrategien og tiltaksplan for digitalisering 2019 for Kongsbergregionen (se annet sted i handlingsprogrammet for ytterligere innhold). Tiltaksplanen inneholder tiltak innenfor områdene: Digital dialog (digitale selvbetjeningsløsninger) Strategisk ledelse og IKT Digital kompetanse Arkiv og dokumenthåndtering Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet Arkitektur og standardisering Helse og velferd Opplæring og utdanning Plan, bygg og geodata Digital administrasjon 7.2 Tiltaksområde: Felles oppvekstsamarbeid i Numedal Det skal utarbeides en strategisk plan for barn og unges oppvekst i Numedal (forankret i samsvarende vedtak i kommunestyrene i alle tre numedalskommunen) (2019) 7.3 Tiltaksområde: Økt kompetanse blant medarbeidere Revidere alle kompetanseplaner i egen organisasjon (2019) 7.4 Tiltaksområde: Nødvendig vedlikehold og utbedring av kommunale bygg og anlegg Bygdeheimen: anskaffe ny heis (2020) Renovering av ventilasjonsanlegg, nordre fløy på kommunehuset (2019) Forstudie/forprosjekt fremtidens sykehjem/helsehus (2019) 7.5 Tiltaksområde: Ivareta ny personvernlovgivning og etablering av personvernforordning(gdpr) Videreutvikle rutiner og dokumentasjon samt internkontroll i tråd med nytt lovverk Det er ansatt felles personvernombud i Kongsbergregionen (2019) 7.6 Tiltaksområde: Nye Rollag kommune for framtiden Helhetlig omstilling i kommuneorganisasjonen med fokus på å tilpasse tjenestenivået nye rammebetingelser ( ) 7.7 Tiltaksområde: Eiendomsskatt kontorjustering/ny alminnelig taksering Gjennomføre kontorjustering av eiendomsskatten (gjeldende fra 2019) (2019) Gjennomføre ny alminnelig taksering (ikke endelig konkludert med når)( ) Side 32 av 101

43 Økonomiplan for Bærekraftig utvikling Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Rollag skal være en kommune hvor dagens innbyggere og kommende generasjoner er sikret et helsefremmende og godt miljø. Vi skal tenke globalt og handle lokalt. 8.1 Tiltaksområde: Rollag vil følge opp kommunens oppgaver når det gjelder å ivareta hensyn til natur, miljø og en bærekraftig utvikling. Det skal arbeides for å finne lokale løsninger på overordnede utfordringer. Ingen konkrete forslag til ekstraordinære tiltak. Oppgavene ivaretas i løpende drift/prosjekter Hensynstas i arbeidet med revidering kommuneplanens arealdel (2019) 8.2 Tiltaksområde: Alle aktuelle saker i Rollag kommune skal vurderes i forhold til bærekraft og miljø Innarbeidet i prosedyremal for saksbehandlingen Ivaretas i kommunens føringer i innkjøpsprosesser (2019) 8.3 Tiltaksområde: Rollag skal arbeide for å bevare det biologiske mangfoldet i kommunen og bidra til å sikre grunnlaget for villreinstammene på Hardangervidda og Blefjell. Kommunedelplan for Vegglifjell har innarbeidet villreinkorridor mot bebyggelse Gjennom dialog på ulike samarbeidsarenaer og innspill til planer og handlingsprogrammer, arbeide for tunell gjennom Vegglifjell bidra til å sikre grunnlaget for villreinstammen ( ) 8.4 Tiltaksområde: Rollag ønsker å bli en foregangskommune på ren energi og bruk av alternative energi-kilder. Kommunen vil bidra til å redusere energibruk og utslipp som følge av transport. Plan og utvikling: Kommunens klima- og energiplan skal rulleres (2019) 8.5 Tiltaksområde: Rollag vil sikre vassdragene, og i særlig grad Numedalslågen, som viktige rekreasjonsområder Pågående prosess vedrørende revidering av konsesjon og minstevannføring for Mykstufoss ( ) 8.6 Tiltaksområde: Rollag vil bidra til å redusere avfallsmengder og stimulere til sortering og gjenvinning av ressurser Det skal bygges nytt miljøstasjon/kildesorteringsanlegg i tilknytning til Veggli næringspark. (2019) 8.7 Tiltaksområde: Rollag vil bidra til å bevare freda og verneverdige bygninger og verdifulle kulturminner Side 33 av 101

44 Økonomiplan for Det skal utarbeides en kulturminneplan. Kulturminneplan utarbeides i et samarbeid med Nore og Uvdal kommune og Flesberg kommune ( ) 8.8 Tiltaksområde: Rollag vil opprettholde vassdrag med tilnærmet naturlig vannkvalitet og arbeide for minstevann-føring på regulerte strekninger for å fremme fiske og gi bedre opplevelseskvalitet. Overvåking av vannkvalitet (Grønn Dal samarbeidet) Aktiv deltaker i arbeidet med regional prioritering av konsesjoner i vannregion Vest-Viken herunder Numedalslågen og Mykstufoss Samfunnssikkerhet Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Rollag vil arbeide for å sikre innbyggernes liv, helse, miljø og materielle verdier ved å forebygge farlige situasjoner og ved å ha en god og operativ beredskap. Det er et mål å opprettholde eget lensmannskontor i Rollag kommune 9.1 Tiltaksområde: Rollag kommune vil gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for å kartlegge uønskede hendelser som kan inntreffe i lokalsamfunnet, herunder også sannsynligheten for at disse hendelsene kan inntreffe og på hvilken måte de vil kunne påvirke lokalsamfunnet. Analysen må vurdere om klimaendringer kan gi økt risiko for naturbaserte hendelser. Det skal videre utarbeides en beredskapsplan for kommunen som også skal øves. Rollag kommune har gjennomført en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i 2014 (revidert 2016). ROS-analysen avdekket at risikoen for uønskede hendelser var størst innen smittespredning (epidemi/pandemi) samt skogbrann. o ROS-analysen skal gjenomgås og oppdateres mht. mulig endringer i risikobildet (2019) 9.2 Tiltaksområde: Kommunens arealplanlegging skal sikre liv, helse, miljø og materielle verdier mot naturbaserte hendelser som flom, erosjon og skred, samt fare for større kriser og sikkerhetsutfordringer. Av særlig betydning for kommunen er å verne kraftproduksjon, herunder linjenett, damanlegg og kraftverk mot ulike former for uønskede hendelser Plan og utvikling. Arbeidet med ny arealplan er startet og vil være avsluttet i 2019 (2019). 9.3 Tiltaksområde: Rollag kommune skal til enhver tid ha en operativ kriseplan for kommunens ledelse. På bakgrunn helhetlig ROS er overordnet «Plan for beredskap i Rollag kommune» utarbeidet i 2014 og revideres årlig. Planen omtaler bl.a. kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon. Planen benyttes ved alvorlige hendelser som ikke håndteres som en del av vanlig drift. Planen som øves annethvert år. Ved alvorlige ulykker og hendelser som rammer enkeltpersoner kan kommunen sette inn et Side 34 av 101

45 Økonomiplan for psykososialt kriseteam som kan bistå enkeltmennesker eller grupper av personer.arbeide tiltakskort for hver uønsket hendelse i eget krisestøttesystem CIM) o Kommunens overordnede beredskapsplan skal gjennomgås og kompletteres mht. eventuelle svakheter/mangler o Sektorenes beredskapsplaner skal gjennomgås og kompletteres mht. eventuelle svakheter/mangler o Utarbeide tiltakskort for hver uønsket hendelse i eget krisestøttesystem CIM) 9.4 Tiltaksområde: Rollag vil bedre framkommeligheten i beredskapsøyemed ved bl.a. skilting og vurdere bruken av vegbommer Vegnavn og skilting i bygda er sluttført. Arbeidet er påbegynt på fjellet og antas sluttført i Rullering av planer, øvelser og rapportering ROS-analyse og beredskapsplaner skal rulleres/oppdateres årlig (2019) Beredskapsplanen skal øves hvert 2. år (2020) Det skal gis årlig statusmelding til kommunestyret i rådmannens årsrapport (2019) ROS-analyse og beredskapsplan gis særskilt oppmerksomhet for kommunestyret i løpet av første år etter nyvalg (ny valgperiode) (2020) Arealbruk arealplanlegging Kommuneplanen har definert følgende målsetting for satsningsområdet: Mål Rollag ønsker en arealbruk som samordner utbyggingsinteresser og transportbehov med vern av dyrket mark, viktige forekomster av natur, viktige kulturminner og kulturmiljø, og som forebygger uønskede hendelser. Kommunen vil legge til rette for næringsutvikling og utvikling av det gode bosted med attraktive nærmiljøer hvor universell utforming og trafikksikkerhet vektlegges. Rollag kommune vil følge nasjonale mål for å forhindre nedbygging av dyrket areal Tiltaksområde: Arbeidet med kommunedelplan for Trillemarka Rollagsfjell sluttføres Innarbeides i arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel se punktet nedenfor (2019) 10.2 Tiltaksområde: De enkelte satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel gir en rekke føringer for rullering av kommuneplanens arealdel, utarbeidelse av nye reguleringsplaner og vurdering av dispensasjonssøknader når det gjelder avveining av hensyn til bruk og vern. Kapitlene om næringsutvikling, steds- og områdeutvikling, barn og unge, folkehelse, infrastruktur og kommunikasjon, bærekraftig utvikling og samfunnssikkerhet inneholder alle konkrete føringer for arealbruk Rullering av kommuneplanens arealdel (2019) Rullering kommunedelplanen for Vegglifjell (2019) Side 35 av 101

46 Økonomiplan for Digitalisering Det er store forventninger til innovasjon og digitalisering i kommunesektoren. Samarbeidet i Kongsbergregionen gir kommunen muligheter til å delta i utviklingsarbeid på flere områder som kommunen selv ikke ville klart å gjennomføre på egenhånd. Utvikling av digitale løsninger for bedre og mer effektive tjenester overfor innbyggere, næringsliv og andre er et viktig satsingsområde i regionsamarbeidet. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode kommunale digitale tjenester. Slike digitale tjenester kan være alt fra enkle selvbetjeningsløsninger til mer omfattende og kritiske løsninger innen helse og omsorg som f.eks. trygghets- og overvåkingsteknologi. Digitaliseringsstrategien for Kongsbergregionen slår fast at digital kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialog mellom innbyggere og næringsliv på den ene siden og regionens kommuner på den andre siden. Kommunene skal også i størst mulig grad benytte digital kommunikasjon i dialog med andre offentlige instanser. Med bakgrunn i digitaliseringsstrategien er det utarbeidet er tiltaksplan for digitalisering for Side 36 av 101

47 Digitaliseringsstrategi

48 Tiltaksplan digitalisering 2019 Tiltaksplan digitalisering 2019 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan har utarbeidet tiltaksplaner for hvert år i perioden og har også hatt ansvar for at tiltakene har blitt gjennomført. I utgangspunktet skulle arbeidet med tiltaksplan for 2019 starte etter at ny digitaliseringsstrategi for var etablert. Arbeidet med strategien har imidlertid blitt utsatt pga utsettelse av arbeidet med ny strategi for Kongsbergregionssamarbeidet. SuksIT legger derfor fram tiltaksplan for 2019 etter samme layout og med samme satsningsområder som tidligere år. Dette inkluderer også budsjett pr. satningsområde, men også synliggjøring av vedtatt budsjett for de 2 foregående år slik det har blitt gjort tidligere. Rådmannsutvalget besluttet å styrke den faste bemanningen av SuksIT med 2 årsverk i tillegg til stillingen som koordinator. Økningen i lønnskostnader som en følge av dette finansieres av tiltakene i årlige tiltaksplaner fra og med Hovedsatsningene i 2019 vil være å planlegge og etablere digitale løsninger som forenkler og forbedrer kommunikasjonen med innbyggere, og se nærmere på /eventuelt etablere løsninger som kan automatisere og effektivisere kommunal tjenesteproduksjon. 1. Digital dialog For å lykkes med god digital forvaltning skal kommunene etablere digitale selvbetjeningsløsninger som er forståelige og enkle å ta i bruk. Kommunene skal tilby digitale kanaler tilrettelagt for dialog med innbyggere og næringsliv og ha et bevisst forhold til hvilke digitale kanaler som brukes til hvilke formål. Det er sjelden bare en løsning ved valg av digitale kanaler, ofte utfyller de hverandre. Tiltak 2019: Utnytte teknologien knyttet til innføring av chat-roboter, utvikle nye konsepter for kommunalenettsider (portaler) og innhold til portalene. Tilrettelegge for og skifte ut eller modifisere portalløsning, for de kommuner som har behov for dette Etablere moderne plattform for felles telefoniløsning (til erstatning for eksisterende fellesplattform som er utdatert) Implementere nye digitale tjenester (også automatiserte) for innbyggere og næringsliv 2. Strategisk ledelse og IKT IKT er et verktøy for å jobbe mer effektivt og understøtte de tjenestene kommunene leverer. Det betyr at IKT-investeringer og bruk blir en sentral del av de strategiske beslutningene som tas. Gevinster kan både være kvalitative og kvantitative. Ledelsen bør derfor også avgjøre hvordan de ønskede gevinstene skal håndteres. Tiltak 2019: Se neste satsningsområde 3. Digital kompetanse 3. Digital kompetanse Kompetanse er viktig for utvikling av moderne digital forvaltning. Bruk av IKT krever ny kompetanse på

49 Økonomiplan for alle nivå i kommunene. Politisk og administrativ ledelse trenger kompetanse for å kunne ta gode strategiske valg. De ansattes kompetanse i bruk av IKT er avgjørende for utvikling av en moderne digital forvaltning. Kommunene skal være krevende kunder i sine anskaffelser og har dermed også behov for god bestillerkompetanse. Tiltak 2019: Planlegge og gjennomføre digitaliseringskonferansen 2019 Gjennomføre tiltak for å øke kompetanse om digitalisering for ledere Utvikle elæringsmoduler for ansatte 4. Arkiv og dokumenthåndtering Behovet for å dokumentere hva kommunene faktisk har gjort er gjennomgående for alle sektorer og tjenesteområder uavhengig av type system eller teknologi. For at innsynsretten for parter og publikum skal oppfylles, må arkivene være innrettet slik at dokumentene alltid er sikret som informasjonskilder. Digitale arkiv er både en forutsetning for og et resultat av en elektronisk kommunikasjon og saksbehandling. Tiltak 2019: Gjennomføre implementering av ny løsning i 6 kommuner Realisere gevinster ifb med ny løsning Utrede og eventuelt etablere felles arkivfunksjon 5. Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet Teknologi med økt kompleksitet stiller høye krav til informasjonssikkerhet i kommunesektoren. Økende digitalisering av informasjonsbehandling og et trusselbilde i rask utvikling fordrer at kommunene ivaretar nødvendig grad av sikkerhet. Personopplysninger skal vernes på en slik måte at de ikke kommer i feil hender eller utilsiktet endres, og sensitive personopplysninger skal skjermes spesielt. God informasjonssikkerhet og god internkontroll bidrar til å sikre at kommunene behandler personopplysninger lovlig, sikkert og forsvarlig. Tiltak 2019: Kommunene har etablert felles personvernombud fra Viktige oppgaver for ombudet blir å planlegge og etablere tiltak som sikrer godt personvern og god informasjonssikkerhet. Stillingen som felles personvernombud er etablert som et fast stilling og inngår i Kongsbergregionens driftsbudsjett. 6. Arkitektur og standardisering For at innbyggere og næringsliv skal oppleve de digitale tjenestene som gode, må de interne systemene kommunisere seg i mellom, og utveksle informasjon på tvers av forvaltningsnivå. For å få dette til, må det utvikles en IKT-arkitektur som beskriver sammenhengen mellom de strategiske målene og de teknologiske behovene. Bruk av standarder og gjenbruk av nasjonale og kommunale felleskomponenter er viktige elementer i en slik IKT-arkitektur. Tiltak 2019: Gjenbruke nasjonale digitale løsninger som kan gi gevinst Tilrettelegge for automatisering av arbeidsprosesser Etablere virksomhetsarkitektur for tekniske tjenester Videreutvikle løsningen «Orden i eget hus i praksis» slik at den ivaretar kravene i GDPR Side 39 av 101

50 Økonomiplan for Bistand til oppfølging av regional bredbåndstrategi herunder kartlegging, samordning av tiltak, utarbeiding av felles retningslinjer og utforming av søknader om statlig støtte til utbyggingstiltak 7. Helse og velferd Kommunene har ansvar for at innbyggerne får gode helse- og omsorgstjenester. En helhetlig satsning på IKT vurderes av mange som det mest virkningsfulle tiltaket for styrket kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgssektoren. Det overordnede målet for digitialisering av disse tjenestene er å understøtte målet om et helhetlig pasientforløp Det er derfor behov for verktøy og systemer som understøtter informasjon og kommunikasjon mellom kommuner og eksterne parter. Velferdsteknologi bidrar til en sikrere og bedre hverdag for brukere og helse- og omsorgspersonell. Tiltak 2019: Etablere løsning for digitalisering av søknadsbehandlingsprosesser i sosialtjenestene (DIGISOS) 8. Oppvekst og utdanning Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter i skolen og skal være integrert i alle fag. Digitale læremidler er digitale ressurser utviklet for læringsformål. Bruk av IKT i skolen omhandler også digitale verktøy/ressurser som ikke nødvendigvis er utviklet til læringsformål. Skoleeiere bør ha planer for planer for innkjøp og forvaltning av digitale læremidler samt planer for kompetanseutvikling av lærere. Skoleeiere må også tilrettelegge for digital vurdering og egenstyrt læring. Tiltak 2019: Øke felles stillingsressurs til brukerstøtte/opplæring ifb med implementering av nye digitaleløsninger i skolene høsten 2018 (fra 10 % til 30 % stillling) 9. Plan, bygg og geodata Innbyggere og næringsliv forventer at kommunene legger til rette for en utvikling som sikrer en optimalisert arealbruk og bebyggelse. Kommuner har ansvar for at plan- og byggesaksprosesser bygger på grundige analyser, at saksbehandlingen er åpen og at det er tilrettelagt for innsyn og medvirkning i prosessene. Kommunene bør utnytte de mulighetene som ligger i digitale planregistre. Tiltak 2019: Implementere ebyggesak i de 6 resterende kommuner Jobbe videre med grunndata koordinert med prosjektet «Orden i eget hus i praksis» Forberede og planlegge prosess for digitalisering av kommunale planprosesser 10. Digital administrasjon Tiltak 2019: Etablere midlertidig ressurs som regional ehandel-koordinator for å bistå kommunene i utrulling av ehandel i stor skala Planlegge utrulling av Office-365 for alle ansatte i regionen f.eks. etablere felles kjøreregler/rutiner, tilrettelegge opplæring mm. Side 40 av 101

51 Økonomiplan for Organisasjon og medarbeidere Arbeidsmiljø og medarbeiderutvikling Rollag kommune skal levere tjenester av god kvalitet innen alle tjenesteområder og ansatte skal ha relevant kompetanse. Organiseringen av kommuneorganisasjonen må hele tiden vurderes og tilpasses nye oppgaver og utfordringer med hensyn på optimal tjenesteproduksjon. Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS) er forankret i lov og forskrifter, og er viktig med sikte på at ansatte skal trives, utvikles og settes i stand til å gjøre en god jobb for kommunen. Arbeidsmiljøkartleging, medarbeiderundersøkelser, medarbeidersamtaler, personalmøter m.m. er alle en del av det systematiske HMS arbeid. De er med å kaste lys over den enkeltes arbeidssituasjon, gi ansatte påvirkningsmuligheter og gi ledere grunnlag for å lage handlingsplaner. Gjennom arbeidet med personalforvaltning og ledelsesutvikling gir administrasjonen faglig støtte og rådgivning på områder som ansettelser og oppsigelser, lønn og tariff, omstilling, oppfølging, attføring, forebygging og inkludering. Administrasjonen er med og legger til rette for leders egenutvikling gjennom workshops, veiledning og internopplæring. Vi informerer om e-læringsmuligheter og bistår ved revidering av kompetanseplaner i enhetene. Samarbeid med vernetjeneste og tillitsvalgte står sentralt i arbeidet med personalpolitiske retningslinjer og kommunens arbeidsgiverpolitikk. Årsverk Fordeling av antall årsverk på kommunens enheter (hvor Rollag kommune er arbeidsgiver). Interkommunalt samarbeid hvor arbeidsgiveransvaret ligger til andre kommuner, inngår ikke i oversikten. Enhet 2019 Fellestjenesten (inkludert folkevalgte og tillitsvalgte) 9,8 Plan og utvikling 15,8 Rollag kommunale barnehage 20,0 Veggli skole pr (skoleåret 2018/19) 26,0 Helse og omsorg 63,6 NAV (kommunalt ansatte Rollag/Flesberg/Nore og Uvdal) 4,0 NAV (flyktningtjenesten Rollag/Flesberg) 4,4 Sum 143,6 Endringskompetanse og innovasjon De utfordringer kommunen står overfor som følge av knappere økonomiske rammer og ny teknologi krever en omstillingsdyktig og fleksibel organisasjon. Bruk av ny teknologi forutsetter endringer i hvordan tjenester både organiseres og ytes. Dette setter store krav til både arbeidsgiver, arbeidstakerne, deres tillitsvalgte og vernetjenesten. Gjennom Kongsbergregionens digitaliseringsstrategi er det slått fast at digital kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialog mellom innbyggere og næringsliv på den ene siden og regionens kommuner på den andre siden. Endringskompetanse er en strategisk kompetanse som øker organisasjonens mulighet til omstilling og nyskaping. Det er behov for å videreutvikle kompetansen systematisk i planperioden. Det kan skje Side 41 av 101

52 Økonomiplan for gjennom å etablere innovasjonsarenaer og utvikling av en kultur for kontinuerlig forbedring. Det nettverkssamarbeid som skjer på ulike områder i Kongsbergregionen er eksempel på slike arenaer. KS Læring KS Læring er en nasjonal løsning for deling av kunnskap og kompetanseheving for ansatte i kommuner. Alle ansatte i kommunene i Kongsbergregionen har tilgang til KS Læring og kan ta nettkurs innenfor en rekke temaer og fagfelt. I tillegg ligger det korte opplæringsmoduler i kommunens fagsystemer på Kompetanseportalen, som er knyttet sammen med KS Læring. Internkontroll/kvalitet Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksomheten planlegger, organiserer, utfører og vedlikeholder sine aktiviteter i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Kommunen skal ha god internkontroll og arbeide systematisk for å sikre innbyggerne forsvarlige tjenester innenfor rammen av lov og forskrift. Kommunen benytter Compilo som IKT-basert verktøy i kommunens internkontroll. Systemet inneholder moduler for rutinedokumentasjon, avvikshåndtering, risiko- og sårbarhetsvurdering og varsling. For å utvikle en lærende organisasjon med fokus på kvalitet i tjenestene, må Compilo bli en viktig og naturlig del av det daglige arbeidet med internkontrollen i alle deler av organisasjonen. Compilo må inngå som et fast tema i avdelings- og ledermøter med tanke på refleksjon, læring og videreutvikling av selve internkontrollsystemet og kvaliteten i tjenestene. Ny personvernlovgivning, som trådte i kraft i 2018 skjerper kravene til behandling av personopplysninger. Kompetanse og kapasitet for å støtte kommunene i innføring av nytt regelverk er etablert innenfor Kongsbergregionsamarbeidet. Handlingsprogram Tiltak Hensikt Periode Ansvar Systematisk HMS arbeid og intern Sikre ytre miljø og gi trygghet revisjon for dem som gjør jobben Vernerunder 1. februar - 15.mars HMS handlingsplan innen 1. april Intern revisjon innen utgangen av året. Enhetsleder i samarbeid med verneombud Personal i samarbeid med bedriftshelse-tjenes og vernetjeneste Oppfølging av sykemeldte, tilrettelegging og utprøving. Senioravtale Reduksjon av sykefravær, inkluderende arbeidsliv og forlenget yrkesaktivitet Løpende etter frister fastsatt i arbeidsmiljølov og folketrygdlov Nærmeste leder i samarbeid med NAV arbeidslivssenter og BHT Grunnkurs i HMS Sikre leder og verneombud har Løpende oppfølging av leder Personal i samarbeid med kunnskap om grunnprinsippene i HMS og arbeidsmiljølov og verneombud bedriftshelsetjeneste Medarbeiderundersøkelse Legge til rette for et godt arbeidsmiljø 2019 Personal i samarbeid med enhetsleder Side 42 av 101

53 Økonomiplan for Tiltak Hensikt Periode Ansvar Rullering av kompetanseplaner Ansatte og ledere skal ha relevant kompetanse for å levere tjenester av god kvalitet Rulleres og oppdateres årlig Enhetsleder i samarbeid med personal Medarbeidersamtaler Oversette overordnede mål og strategier til konkrete oppgaver. 1-2 samtaler årlig Nærmeste leder Vurdere innsats og kompetansebehov Spesielt om sykefravær Aktivitetene i handlingsprogrammet skal bidra til å nå mål om et lavest mulig sykefravær i organisasjonen herunder mål som er i tråd med IA handlingsplanen. Mål Samlede sykefravær 5,6 5,6 5,6 5,6 Likestilling og mangfold Rollag kommune er sterkt kvinnedominert med tradisjonelle delinger ved at det er mange kvinner som jobber i pleie og omsorg, barnehage og undervisning, mens det er flere menn som jobber i Plan og utviklingsenheten. Ca. 85 % av de ansatte i Rollag kommune kvinner. Øverste administrativt ledernivå består av rådmann, seks enhetsledere og økonomisjef. Fordelingen mellom disse er 2 menn og 6 kvinner. I rapporteringsplikten til kommunene, jfr. 48 i kommuneloven, pålegges kommunene å redegjøre for planlagte tiltak for å fremme likestilling, sikre like muligheter og hindre diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Følgende mål og tiltak legges til grunn for Rollag kommune: Kjønnsbalanse Mål Tiltak Ansvar Øke andelen av menn ansatt i kommunen Oppfordre menn til å søke når ledige stillinger lyses ut. Enhetsledere og ansettelsesutvalg Personalpolitiske retningslinjer sier Ansette det kjønn som er underrepresentert når søkerne står likt. Enhetsledere og ansettelsesutvalg Personalpolitiske retningslinjer sier For å få best mulig sammensetning av personalgruppa kan også alder og kjønn vurderes i tillegg til faglige kvalifikasjoner Enhetsledere og ansettelsesutvalg Få rekruttert menn til barnehagene Gå aktivt ut, oppfordre menn til å søke. Fokus på informasjon til unge om jobbmuligheter. Enhetsleder Side 43 av 101

54 Økonomiplan for Etnisitet og nedsatt funksjonsevne Mål Tiltak Ansvar Få arbeidstakere med annen etnisk Ekstra fokus på introduksjon og opplæring Leder og arbeidstakere bakgrunn integrert i arbeidstokken IA bedrift. Oppfølging av sykemeldte, tilrettelegging, hindre utstøting. Nødvendig utstyr og tekniske hjelpemidler Leder og arbeidstakere må være tilgjengelig, bistand fra arbeidslivssenter og bedriftshelsetjenesten Tilrettelegge arbeidsplassene Nødvendig utstyr og tekniske hjelpemidler Leder og arbeidstakere må være tilgjengelig Status og rammebetingelser Utvalgte nøkkeltall Hovedtall i budsjettet Totale driftsinntekter Totale driftsutgifter Netto driftsresultat Driftsresultat i prosent av driftsinntekter -1,7 0,6 Antall innbyggere Renteutgifter Avdrag Eiendomsskatt Utvikling i økonomiske nøkkeltall Rollag 2016 Rollag Flesberg 2017 Nore og Uvdal Landet uten Oslo Kostragruppe 06 Framsikt Frie inntekter i kroner per innbygger(b) Netto driftsresultat i prosent av brutto 3,6 % 2,4 % 5,6 % 4,6 % 3,7 % 3,0 % driftsinntekter(b) Netto lånegjeld i kroner per innbygger(b) Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter(b) 38,5 % 41,0 % 45,8 % 32,7 % 84,5 % 69,3 % Side 44 av 101

55 Økonomiplan for Investeringer i økonomiplanen Ikke-avgiftsfinansierte investeringer Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto prosjekt utgift Ørem. fin Annet Sum Annet Helse og omsorg Digitale utstyr Helse og omsorg Sum Helse og omsorg Fellestjenesten IKT i Kongsbergregionen, programvare Infrastruktur/utstyr kommunale bygg K-IKT investering i infrastruktur sentralt Oppgradering økonomisystem Sum Fellestjenesten Plan og utvikling Boligfelt Veggli, Glaimsmogen Hengebro Rollag sentrum Inventar og utstyr Veggli samfunnshus Kjøling/renovering ventilasjonsanlegg nordre fløy kommunehuset Kjøp av plasthall til lager Kommunale veger Næringsparken Rollag barnehage, uteområde Rollag bygdeheim, ny heis Skoler, inventar 1-4 trinn, kunst og handtverksavdeling Utskifting av armaturer gatelys kommunale veger Utstyr brannvesenet Vaktbil med blålysanlegg og slukkeaggregat Sum Plan og utvikling Sum Side 45 av 101

56 Økonomiplan for Avgiftsfinansierte investeringer Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Brutto prosjekt utgift Ørem. fin Plan og utvikling Renseanlegg Veggli UV-behandling Rollag vannverk Vann og avløpsnett, boligfelt Rollag Sum Plan og utvikling Sum Ikke-avgiftsfinansierte investeringer Helse og omsorg Digitale utstyr Helse og omsorg Anskaffelse av ulik velferdsteknologi/sensorteknologi tilknyttet Responssenteret. Fellestjenesten IKT i Kongsbergregionen, programvare Kommunens andel av investeringer i tråd med digitaliseringsplanen i Kongsbergregionen Infrastruktur/utstyr kommunale bygg Nødvendig utskifting av lokal nettverksinfrastruktur i egne formålsbygg, herunder bytte/oppgradering av nettverkskomponenter. Utskifting av gammelt utstyr. K-IKT investering i infrastruktur sentralt Kommunens andel av K-IKT sine investeringer knyttet til nødvendige endringer og bytte av dagens IT infrastruktur i datasenter. Vi har servere og lagringsenheter som er 5 år eller blir det i En infrastruktur plattform i datasenter har en 5 års syklus i levertid, etter dette så blir vedlikeholdskostnadene så store at reinvestering i nytt utstyr er lønnsomt. Oppgradering økonomisystem Oppgradering av økonomisystem, interkommnalt prosjekt. Plan og utvikling Boligfelt Veggli, Glaimsmogen Veg og infrastruktur for å videreutvikle Glaimsmogen boligfelt. Side 46 av 101

57 Økonomiplan for Hengebro Rollag sentrum Kartlegge status og vedlikeholdsbehov på hengebroa i Rollag sentrum. Det knytter seg noe usikkerhet til omfang og kostnader til dette prosjektet. Denne kartleggingen må gjøres av ekstern ekspertise. Det foreslås en felles kartlegging av hengebrua ved bygdetunet samtidig. Inventar og utstyr Veggli samfunnshus Det meste av inventarte i kunst og håndverksavdelingen er år gammelt. Inventaret på trinn ble kjøpt inn i 1995; behovet for fornyelse er stort. Kjøling/renovering ventilasjonsanlegg nordre fløy kommunehuset Oppgradering av gammelt ventilasjonanlegg Kjøp av plasthall til lager Anskaffelse av plasthall for nødvendig lagerplass av utstyr og biler/traktor osv for plan og utvikling. Mer permanent løsning vurderes/utredes på noe sikt. Kommunale veger For gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak. Midlene inngår som kommunens egenandel ved søknad om trafikksikkerhetsmidler fra Buskerud fylkeskommune. Næringsparken Utvendig reparasjoner og maling av fasadeelementer Rollag barnehage, uteområde Det er store utfordringer i forhold til skygge på uteområdet til barnehagen i Rollag. Det er nødvendig å plante og se på løsninger med lekeapparater som kan gi naturlig skygge på området. Det er krav til utforming av uteområder til barnehager og skygge er et av disse kravene. Rollag bygdeheim, ny heis Heisen som er i dag er overhalt og fungerer tilfredsstillende. Grunnet usikkerhet rundt driftsstabilitet foreslås det å anskaffe ny heis. Må dog sees i sammenheng med prosjektet "fremtidig helsehus". Skoler, inventar 1-4 trinn, kunst og handtverksavdeling Det meste av inventaret i kunst og håndverksavdelingen er år gammelt. Inventaret på trinn ble kjøpt inn i 1995; behovet for fornyelse er stort. Utskifting av armaturer gatelys kommunale veger Imøtekomme krav om leddbelysning medfører utskiftning av hel armatur, dette vil i tillegg gi besparing på strømutgifter. Foreslås at utskiftingen skjer over to år. Utstyr brannvesenet Lovpålagt utstyr for skogbrann Vaktbil med blålysanlegg og slukkeaggregat Gjelder omregistrering av vaktbil til personbil og salg. (Rulleres i tråd med gjeldende økonomiplan) Side 47 av 101

58 Økonomiplan for Avgiftsfinansierte investeringer Plan og utvikling Renseanlegg Veggli Iht gjeldende lovverk må anlegget gjerdes inn. Store mengder "fremmedlegemer" gjør at skruer og pumper tetter seg og skader anlegget. Det må monteres rist foran pumpestasjonen for å sikre drift av anlegget. UV-behandling Rollag vannverk Vannet inneholder for store mengder jern og det må installeres UV-behandlingutstyr Vann og avløpsnett, boligfelt Rollag Vann og avløpsnettet er svært gammelt og vil trenger rehabilitering Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Rollag 26,2 % 26,7 % 38,5 % 41,0 % 48,0 % 47,3 % 45,1 % 42,1 % 38,9 % Side 48 av 101

59 Økonomiplan for Netto lånegjeld i kroner per innbygger Rollag Hovedtallene i budsjettforslaget Sentrale inntekter Budsjett Økonomiplan Beløp i Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt Annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Eiendomsskatt Verker og bruk Andre generelle statstilskudd Salg av konsesjonskraft Sum sentrale inntekter Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd omtales vanligvis som kommunens frie inntekter. Enkeltelementene i rammetilskuddet for 2019 og i økonomiplanperioden framkommer av tabellen på under. Tallene er hentet fra prognosemodellen til KS av med bakgrunn i Regjeringens forslag til statsbudsjett for Side 49 av 101

60 Økonomiplan for Kommentarer til enkeltelementer i rammetilskuddet: Innbyggertilskuddet utgjør kroner pr innbygger i Folketallet pr på innbyggere er lagt til grunn i denne beregningen. Samlet innbyggertilskudd for Rollag utgjør 35,4 mill. kroner. Utgiftsutjevning: Gjennom utgiftsutjevningen reduseres de lettdrevne kommuners rammetilskudd, og de relativt sett tungdrevne kommunene får ekstra midler. Denne omfordelingen gjennom inntektssystemet gjennomføres ved hjelp av kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter som fanger opp kommunens utgiftsbehov. Rollag kommunes utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet utgjør 23,3 mill. kr, eller kr pr. innbygger. Kommunens utgiftsbehov er 1,3011 i forhold til landsgjennomsnittet som er 1. Dvs. at Rollag kommune har et beregnet utgiftsbehov som er 30,1 % høyere enn gjennomsnittet for landet. Dette er en økning fra i fjor og utgjør 3 mill. kroner som i stor grad har sammenheng med økning i antall barn 0-5 år. Overgangsordning INGAR (inntektsgaranti) Inntektsgaranti er et sikkerhetsnett i inntektssystemet som måles som endring i rammetilskuddet per innbygger. Ingen kommuner skal ligge mer enn 400 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. Sikkerhetsnettet medfører at små endringer i inntektssystemet kan gjennomføres umiddelbart, store endringer innføres over tid. Inntektsgarantien finansieres av alle kommunene i fellesskap. Rollag kommune får tilført 0,9 mill. kroner i 2019 gjennom inntektsgaranti. Beløpene utover i perioden reduseres i tråd med nedtrappingen. Inntektsutjevning. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Basert på anslaget for skatteinntekter i 2019, ligger Rollags skatteinngang på 90,2 % av landsgjennomsnittet og vil motta 2 mill. kr i inntektsutjevning. Eiendomsskatt Eiendomsskatten skrives ut med 7 promille på verker, bruk og næring og med 3,5 promille på annen eiendom av taksert verdi. Utviklingen de siste årene og i perioden fremkommer i tabellen nedenfor. Side 50 av 101

61 Økonomiplan for Det er avsatt inntil 2 mill. kroner til å gjennomføre ny alminnelig taksering i Konsesjonskraftsinntekter Kommunens konsesjonskraft/ fall og gjeldsbrevkraft (14,8 GWh) er solgt på 1-årskontrakt for 2019 for 31,8 øre pr kwh. Dette ligger til grunn i budsjettforslaget og øker kraftinntektene fra 2018 med 0,65 mill. kroner. Det er forutsatt samme nivå på kraftprisen i hele perioden. Sentrale utgifter Budsjett Økonomiplan Beløp i Premieavvik Amortisering premieavvik Lønnsoppgjør i året Reguleringspremie Omstilling Sum sentrale utgifter Premieavvik og amortisering av premieavvik. Kommunen betaler årlig inn pensjonspremie til sine pensjonsleverandører. Samtidig beregnes netto pensjonskostnader på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Den beregnede pensjonskostnaden har frem til nå vært lavere enn hva kommunen betaler i pensjonspremie. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntektsføres i regnskapet. Premieavviket er innført for at kommunene skal få jevnere utvikling av pensjonskostnader ført i regnskapet. Premieavviket det enkelte år fordeles over de neste 10 år, fra 2014 over de neste 7 år. For 2019 er premieavviket beregnet til 2,5 mill. kr og det er beregnet tilbakeføring av tidligere premieavvik (amortisering) med 1,5 mill. kr. Reguleringspremie KLP Forsikringstaker skal hvert år betale reguleringspremie til dekning av oppregulering (i tråd med lønnsoppgjør) i løpet av året av opptjente pensjonsrettigheter og løpende pensjoner. Pensjonspremien budsjetteres på tjenesteområdene mens reguleringspremien budsjetteres sentralt. I budsjettforslaget er følgende satser lagt til grunn: KLP 20,5 % av brutto lønnsutgift inkl. reguleringspremie og ansattes andel. STP 13,5 % av brutto lønnsutgift inkl. ansattes andel Lønnsoppgjør i året til fordeling gjelder avsatte midler til lønnsoppgjør i 2019 og lokalt lønnsoppgjør høsten 2018 som foreløpig ikke er fordelt. Midlene fordeles på tjenesteområdene når lønnsoppgjør er gjennomført. Omstilling. Det er lagt inn et minimums omstillingsbehov fra 2020 på 3 mill. kr. Dette kun for å opprettholde budsjettbalanse. Side 51 av 101

62 Økonomiplan for Finansinntekter og -utgifter Budsjett Økonomiplan Beløp i Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/finansutgifter Finansutgifter i tjenesteområdene Totale finansutgifter Renter Norges Bank har for tiden en styringsrente på 0,75 pst. Den flytende renten som kommunen har som lånebetingelse ligger normalt ca. 1,0 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Norges bank varsler renteøkninger i tiden framover. Rådmannen har brukt følgende rentesatser i den nye fireårsperioden på lån med flytende rente: Dersom renten skulle gå opp med 0,5 prosentpoeng utover anslag som vist over, vil dette utgjøre ekstra utgifter på ca. 0,5 millioner kroner i året. Renteutgifter belastes driftsregnskapet. Endring i avdrag og låneopptak i perioden: Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Budsjett Økonomiplan Beløp i Til ubundne avsetninger Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Netto avsetninger Netto avsetninger i tjenesteområdene Totale avsetninger Til disposisjon for tjenesteområdene Beløp i 1000 Budsjett Økonomiplan Oppsummering sentrale poster Frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Side 52 av 101

63 Økonomiplan for Beløp i 1000 Budsjett Økonomiplan Oppsummering sentrale poster Avsetninger og bruk av avsetninger Overført til investering Sum sentrale inntekter og utgifter - Til fordeling tjenesteområdene Sum fordelt tjenesteområdene Merforbruk/mindreforbruk Økonomisk utvikling i planperioden Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Rollag 4,4 % 3,3 % 3,6 % 2,4 % 0,1 % -1,7 % 0,6 % 0,0 % 0,6 % Side 53 av 101

64 Økonomiplan for Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Rollag 3,5 % 5,0 % 6,9 % 7,0 % 7,0 % 4,5 % 4,8 % 4,0 % 4,0 % Vurdering av den økonomiske utviklingen Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum inntekter Sum utgifter Brutto resultat Netto finansutgifter og inntekter Netto resultat Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Overført til investeringer Årsresultat Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF Spesifisering av overføringer mellom Idrettsskolen og kommunen: Kommentarer: Side 54 av 101

65 Økonomiplan for Rollag kommune overtok Idrettsskolen i Siden overtakelsen har kommunen bevilget tilskudd til Idrettsskolen på kroner hvert år, fom 2012 er denne øket til kroner pr. år. 2. I 2004 ble det innført en ny ordning med momskompensasjon for tjenester i kommunal sektor. Ordningen ble finansiert fra staten ved at rammetilskuddet til kommunesektoren ble redusert tilsvarende beregnet kompensasjon for kommunene. Dette vil si at for staten skulle det være et null sluttspill. Kompensasjonen som Idrettsskolen fikk ( kroner) ble medregnet i kommunens kompensasjon og var en del av grunnlaget for kommunens trekk i rammetilskuddet. Dette gjør at KF Idrettsskolen tilbakefører kroner til kommunekassa hvert år. Netto overføring fra Rollag kommune til KF Idrettsskolen er kr 3. KF Idrettsskolen gjennomførte Enøk tiltak i gammel bygning i Dette tiltaket ble delvis kompensert gjennom tilskudd til Idrettsskolen. Kommunen tok opp lån på 1,5 mill. kr til dekning av utgiftene. Idrettskolen tilbakefører renter og avdrag til kommunekassa. 4. Det ble skiftet tak på stabburet høsten Kostnaden ble lånefinansiert med kroner. Idrettskolen tilbakefører renter og avdrag til kommunekassa. Idrettsskolen Numedal folkehøgskole (hjemmeside) Side 55 av 101

66 Økonomiplan for Kommunens tjenesteområder Skolen Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Skolen Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Hovedmål og visjon for skolen i Rollag: Visjon for skolen i Rollag: Trivsel, mestring og læring i et inkluderende miljø. Trivsel: På skolen vår skal alle kjenne seg trygge, bli sett og respektert. Mestring: På skolen vår skal alle få oppleve å være gode i noe. Læring: På skolen vår skal alle rustes til å møte livet med god faglig og sosial kompetanse. Hovedmål i kvalitetsutviklingsplanen for skolene i Numedal : Alle elever i skolen skal oppleve mestring og trivsel En skal etterstrebe et høyt læringsutbytte og at alle elever skal ha ferdigheter til å fullføre det 13-årige løpet. Tjenesteproduksjon: Skolen har ansvaret for følgende tjenester: Tjeneste (pr ) Antall barn Målgruppe Side 56 av 101

67 Økonomiplan for Obligatorisk grunnskole Barn 6 16 år 117 Frivillig skolefritidsordning Barn 6 10 år 28 Leksehjelp Barn 9-12 år 18 Utviklingstrekk: Elevtallsutvikling: Totalt elevtall: Elevtall fordelt på trinn 2018/ /25: 2018/19: Født kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10. kl Totalt /20: Født kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10. kl Totalt /21: Født kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10. kl Totalt /22: Født kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10. kl Totalt /23: Født kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10. kl Totalt /24: Født 2017 Side 57 av 101

68 Økonomiplan for kl* 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10. kl Totalt 19? /25: Født kl 2. kl 3. kl 4. kl 5. kl 6. kl 7. kl 8. kl 9. kl 10. kl Totalt 13* 19? * Hittil i 2018 Kommentar: Prognosene viser at elevtallet fortsatt går ned, men det er i ferd med å stabilisere seg, og tabellen viser en oppgang framover i perioden. Vi ser også at elevtallet pr. klasse varierer. Naboklasser innenfor samme trinn (småtrinn og mellomtrinn) kan slås sammen i fag dersom elevtallet ikke overstiger 23 elever til sammen. Det er vanskeligere å slå sammen klasser i fag over hovedtrinn og på ungdomstrinnet da timetallet i fagene er ulikt og kompetansemålene vesentlig forskjellige. Det er likevel lite innsparingspotensial i dette da Stortinget har vedtatt en ny lærenorm i grunnskolen. Denne trådde i kraft 1. august Målet er at det høsten 2018 skal være én lærer per 16 elever i klasse og én lærer per 21 elever i klasse. Fra høsten 2019 er målet at det skal være én lærer per 15 elever i klasse og én lærer per 20 elever i klasse. Årsverksutvikling: Årsverk / personell: Pr Pr Pr Pr Lærere 19,48 19,44 19,15 19,14 Assistenter inkl. SFO-leder 4,95 4,75 4,35 3,57 Ledelse 1,8 1,8 1,8 1,8 Merkantil ressurs 0,8 0,8 0,8 0,8 IKT-veileder 1,0 1,0 0,7 0,7 Total 28,03 27,79 26,80 26,01 Kommentar: Årsverkene er fordelt slik på ulike formål: Vanlig undervisning, leksehjelp og ledelse/merkantil/ikt: Ca. 19, 5 årsverk SFO: 1,1 årsverk Øvrige årsverk brukes til: Enkeltvedtak om spesialundervisning ( 5-1 i opplæringslova): Elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett på spesialundervisning. Hver enkelt elev dette gjelder har enkeltvedtak som beskriver omfanget av og innhold i spesialundervisninga. Omfanget av spesialundervisning vil i stor grad påvirke antall lærerårsverk og antall assistentårsverk ved skolen. Side 58 av 101

69 Økonomiplan for Pr Pr Pr Pr Pr Antall elever Antall årsverk (ca. 16 % av årsverkene) brukt til spesialundervisning er fortsatt forholdsvis høyt på Veggli skole. Pr har skolen en nedgang i antall elever som har spesialundervisning. 5-1 timer gis i svært ulikt omfang, alt fra 1 time pr. uke til oppdekking på fulltid. Norskopplæring for flyktninger ( 2-8 i opplæringslova): Pr Pr Pr Antall elever Fra brukes 0,85 årsverk til formålet. Pedagogisk utviklingsarbeid: Hovedsatsningsområdet i perioden er fellesprosjektet for skole og barnehage: «Bedre tilpassa opplæring». Mål og tiltak beskrives nærmere i handlingsprogrammet. Skolen deltar også i tverrfaglige prosjekter: Kompetanseheving for ansatte som er i kontakt med risikoutsatte barn og unge for tidlig å kunne identifisere og hjelpe barn og familier som har behov for det (BIR), og i UNICEF-prosjektet med å bli godkjent «Barnevennlig kommune». Skoleåret skal det tas i bruk nye digitale systemer i skolene i Kongsbergregionen. Etter planen skulle opplæring av ansatte vært gjennomført i perioden jan-juni 2018 slik at systemet var klart til skolestart i august Prosessen er forsinket. Forhåpentligvis er nye systemer på plass fra januar Læringsresultater: Elevene på Veggli skole har gjennomgående over år oppnådd gode faglige resultater. Dette tyder på at det gjøres mye riktig på skolen. Skolens ambisjon er å opprettholde gode resultater på nasjonale prøver, eksamen og grunnskolepoeng. Mål og tiltak beskrives nærmere i handlingsprogrammet. Læringsmiljø: Læringsmiljøet er generelt bra. Skolen brukte skoleåret 2017/18 til å systematisere arbeidet med elevenes psykososialt miljø. Rutinene er på plass, men godt miljø er ferskvare. Dette må alltid ha hovedfokus for skolens ansatte. Mål og tiltak beskrives nærmere i handlingsprogrammet. Utfordringer og strategi Utfordringsbildet/satsningsområder for skolen i økonomiplanperioden: Målet for Rollag kommune er å kunne opprettholde gode tjenester med mindre ressursbruk. Skolen har pr greid å redusere sin ramme tilsvarende ca. 0,8 årsverk fra forrige skoleår. Skolen tilstreber å opprettholde den gode kvaliteten på opplæringa. Det er høy kompetanse i personalet. Dette er det viktig å bevare. I kvalitetsmeldinga for skoleåret 2018/19 er følgende mål satt for videre utvikling av skolen i Rollag: Side 59 av 101

70 Økonomiplan for Opprettholde «nullprosenten» i elevundersøkelsen i antall elever som opplever krenkelser. 2. Spesialundervisningen skal ned på et nivå som nærmer seg landsgjennomsnittet.* 3. Elevene fra Rollag skal settes i stand til å gjennomføre det 13-årige skoleløpet. 4. Elevenes motivasjon for skolearbeidet skal økes slik at flere presterer over gjennomsnittet faglig. 5. Forske på hva som må til for at elevene på 5. trinn skal oppnå bedre resultater på de nasjonale prøvene. Hovedtiltaket for å nå disse 5 målene er Rollag kommunes deltakelse i Kongsbergregionens storsatsning på «Tilpassa opplæring», et samarbeidsprosjekt med Høyskolen i innlandet (SEPU). *Spesialundervisning I 2017/18 var andel elever som fikk spesialundervisning 12 %. Pr er dette redusert til 9 %. Antall årsverk brukt til formålet et også redusert fra 24 % skoleåret 2017/18 til 16 % skoleåret 2018/19. Dette er en gledelig utvikling. Skolens hovedsatsningsområde i økonomiplanperioden er «Tilpassa opplæring». Skolen har et mål om å dreie ressursbruken slik at den kommer flere elever til gode. Opplæringa skal tilpasses alle elvene i et inkluderende fellesskap. Forskning viser at læringsutbyttet til de fleste elevene øker hvis en greier dette. Det vil ikke nødvendigvis bety en innsparing, men at en styrker klassen med flere voksne. Og det vil alltid være elever som har behov for 1:1 oppfølging fra lærer. Andre utfordringer: Elevtallsutvikling: Elevtallsutviklinga viser at vi om få år får et ungdomstrinn med svært få elever før elevtallet igjen stiger på trinnet. Både romforhold og behovet for kompetanse i lærergruppa påvirkes av dette. Skolebygningen: Forprosjekt for ominnredning/ombygging av skolen er igangsatt. Det er utfordringer knyttet til personalavdelingen, mangel på grupperom og evt. fjerning av modulen. Det er utarbeidet et forslag fra et arkitektfirma som inneholder ny personalavdeling og ombygging av eksisterende bygningsmasse for å få nok klasserom. Å se på felles ungdomsskole med nabokommunen kan være en alternativ strategi. Kompetanseheving lærere Det er krav i lovverket at lærere på ungdomstrinnet skal ha minst 60 sp i fagene engelsk, matematikk og norsk og lærere på barnetrinnet 30 sp i de samme fagene. Dispensasjonsretten er fjernet. Det vil bli en utfordring både økonomisk og praktisk å gjennomføre videreutdanningsløftet. Svømmeopplæring: Det er ikke funnet rom for å kunne utvide tilbudet om svømmeopplæring til elevene. Fra gjelder en ny forskrift som beskriver svømmeferdighetene elevene skal ha etter 4. trinn. Elever som ikke er i svømmehallen utenfor skoletiden, greier ikke denne prøva. Kunnskapsløftet har også kompetansemål etter 7. og 10. trinn som elevene ikke får opplæring i. Side 60 av 101

71 Økonomiplan for Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Sum Budsjettendring i år Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Ramme Sammendrag budsjett Skolen får videreført sin ramme fra Ingen nye tiltak er tatt inn i budsjettet. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Plan og utvikling Skoler, inventar 1-4 trinn, kunst og handtverksavdeling Sum Plan og utvikling Sum investeringsprosjekter Side 61 av 101

72 Økonomiplan for Helse og omsorg Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Helse og omsorg Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Kommunen skal sørge for at personer som bor eller oppholder seg midlertidig i kommunen, tilbys nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder alle som trenger det, uansett alder og diagnose. Enheten består av totalt 63,5 årsverk som skal ivareta følgende tjenesteområder: Administrasjon Helse og omsorg, saksbehandling og tjenestetildeling (2 årsverk) Helsestasjon, skolehelsetjeneste, andre tjenester til barn og unge (1,5 årsverk) Fysioterapi, friskliv, forebyggende helsetjenester, folkehelsekoordinator (1,5 årsverk) Psykisk helse og rus voksne (2,6 årsverk) Kommunale legeoppgaver; helsestasjon barn og unge, sykehjemslege (0,3 årsverk) Hjemmetjenester, forebyggende team og dagtilbud for personer med demens (14,8 årsverk) Tjenester til funksjonshemmede, Åpen omsorg og personlig assistent (14,1 årsverk) Rollag Bygdeheim, sykehjem (21 årsverk) Rollag Bygdeheim fellestjenester; kjøkken, renhold og vaskeri (5,7 årsverk) Ut over enhetens totale antall årsverk tilkommer kjøp av kommuneoverlegefunksjon og interkommunale stillinger som kommunepsykolog og jordmor (ansatt i Flesberg kommune). I tillegg er kommunen en del av Kongsberg interkommunale legevakt og kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Rollag har felles fastlegeordning sammen med Flesberg. Fastlegene er privatpraktiserende. Utfordringer og strategi Utfordringer Det knytter seg flere utfordringer til helse- og omsorgstjenestene fremover i tid. Kommunene pålegges stadig flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, noe som igjen stiller store krav til økt kompetanse Side 62 av 101

73 Økonomiplan for innenfor både somatikk (fysisk sykdom) og psykisk helse. Samhandlingsreformen ble innført i somatikken fra 2012 og fra 2019 innføres også de samme prinsippene i psykiatrien som igjen betyr enda flere oppgaver til kommunene. I en liten kommune kan det derfor knyttes usikkerhet og sårbarhet i henhold til både tilstrekkelig kompetanse, personalressurser og økonomi. Behov for helse- og omsorgstjenester er ikke alltid forutsigbart og det kan ofte inntreffe akutte behov som krever spesiell kompetanse for å ivareta lovens krav om nødvendige og forsvarlige tjenester. For å være i stand til å møte framtidens utfordringer i tjenesten, handler det om å arbeide med systematiske forebyggingstiltak som styrker mestring i eget liv og dermed kan utsette behov for omfattende tjenester i alle aldre. Det siste året har spesielt hjemmesykepleien og pleieavdelingen hatt stort sykefravær, noe som må ses i sammenheng med den økte belastningen generelt i disse tjenestene. Erfaringer fra driften de senere årene viser et økende sprik mellom lønnskostnader og behov for tjenester. I budsjettet legges det derfor opp til økt grunnbemanning i hjemmesykepleien og i pleieavdelingen slik at helsepersonellet settes bedre i stand til å ta hånd om behov på en forsvarlig måte. Målet er også at økt grunnbemanning gir mindre belastning og mer tid til den enkelte bruker og dermed få ned sykefraværet. Bygningsmassen Helse og omsorg disponerer er lokalisert på ulike steder og gir liten mulighet til et tettere samarbeid og bedre ressursutnyttelse. Rollag Bygdeheim er dessuten gammel, utdatert og lite rigget for framtida. Det er i den senere tid gjennomført en overordnet vurdering av byggets tilstand slik det fremstår i dag opp imot å bygge et nytt helsehus. Rapporten er så langt fremlagt for Formannskapet. Strategi Enheten fortsetter å utvikle helse- og omsorgstjenestene i Rollag i retning av forebygging, tidlig innsats, og en mer aktiv bruker- og pårørenderolle. Tjenestene skal tilpasses framtidas behov og ha et tverrfaglig perspektiv. Viktige mål er at innbyggerne skal ha innflytelse over egen livssituasjon, bo i eget hjem lengst mulig og dermed utsette behovet for omfattende og ressurskrevende tjenester. Responssenteret i Kongsbergregionen er bindeleddet som knytter ny teknologi sammen med den medmenneskelige omsorgstjenesten som igjen skal bidra til å levere bedre og mer effektive helse- og omsorgstjenester, samt bidra til økt trygghet, selvstendighet og mestring. Kortsiktige tiltak Felles drift Responssenteret i Kongsbergregionen, ta i bruk velferdsteknologiske løsninger, tilpasse og etablere nye arbeidsrutiner, spesielt i hjemmebaserte tjenester. Velferdsteknologiske løsninger er ikke ment å erstatte helsepersonell men være et godt bidrag til opplevd trygghet både for bruker og ansatte. Forebyggende helsetjenester hele livet og folkehelsekoordinator styrkes Helsestasjon barn og unge styrkes Utvikle kompetanseplanene i tråd med pålagte oppgaver og behov Økt grunnbemanning i hjemmesykepleie og sykehjem Forbedringsarbeid etter Fylkesmannens systemrevisjon med tjenesten til utviklingshemmede, Åpen omsorg Ta i bruk styringsdata for bemanning og tjenester. Utrede felles anskaffelse i Kongsbergregionen Videreføre prosjekt Styrk for ledergruppen. Målene er styrket lederskap, økt nærvær, et styrket arbeidsmiljø og økt mestringstro hos alle medarbeidere Utrede en felles samfunnsmedisinsk enhet i samarbeid med Øvre Eiker, Kongsberg og Numedalskommunene Side 63 av 101

74 Økonomiplan for Langsiktige tiltak Videre arbeid med samlokalisering av helse- og omsorgstjenestene i et nytt bygg og helsehus Interkommunalt samarbeid i Numedal. Utrede felles organisering og drift av tjenesteområder for å bli mer robuste ved å få et større og utviklende fagmiljø Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Sum Budsjettendring i år Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Økt grunnbemanning sjukeheimen 2,7 årsverk i Økt grunnbemanning hjemmetjenesten med 1,5 årsverk i Folkehelsekoordinator 50 % stilling Kommunale legeoppgaver økes fra 19 % til 30 % stilling Ergoterapeut 50 % stilling Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Sammendrag budsjett I budsjettet legges det opp til en styrket tjeneste til barn og unge (0,5 årsverk), systematisk folkehelsearbeid (0,5 årsverk), økt grunnbemanning hjemmesykepleie (1,5 årsverk) og pleieavdelingen ved Rollag Bygdeheim (2,7 årsverk). Budsjettendring i år Botiltak i Kongsberg Avtale er sagt opp med virkning fra Nye tiltak Økt grunnbemanning sjukeheimen 2,7 årsverk i 2019 Økt grunnbemanning skal føre til en forsvarlig tjeneste til beboerne som har store sammensatte behov og redusere belastning og sykefravær blant ansatte. Skjermet avdeling med 5 plasser trenger 6 årsverk av den totale bemanningen. Økt grunnbemanning hjemmetjenesten med 1,5 årsverk i 2019 Økningen betyr en ekstra pleier på dagtid hele uka. Dette skal bidra til at sykepleier kan gå på topp for å ivareta nødvendige sykepleieroppgaver, sørge for faglig forsvarlighet, følge opp uforutsette behov og hendelser samt redusere belastning og sykefravær blant ansatte. Side 64 av 101

75 Økonomiplan for Folkehelsekoordinator 50 % stilling Ivareta Folkehelselovens krav til et systematisk folkehelsearbeid og videreføre intensjonene i folkehelseprosjektet i Numedal som avsluttes Kommunale legeoppgaver økes fra 19 % til 30 % stilling Styrket legetjeneste helsestasjon og skolehelsetjenestem er i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom opp til 20 år. Økning fra 5 til 10 %. Styrket legetjeneste i sykehjem er nødvendig på bakgrunn av registrering tidsbruk og behovsvurderinger. Økning fra 13 til 20 %. Ergoterapeut 50 % stilling Fra 2020 er det lovkrav til å ha ergoterapeut som en del av kommunehelsetjenesten. Vurdere muligheten til en interkommunal stilling. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Helse og omsorg Digitale utstyr Helse og omsorg Sum Helse og omsorg Sum investeringsprosjekter Side 65 av 101

76 Økonomiplan for Rollag kommunale barnehage Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Rollag kommunale barnehage Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Det er en lovpålagt oppgave for kommunen å gi barnehagetilbud til alle som ønsker det. Tilbudet er til barn i alderen 8 måneder til 6 år, og deres foreldre/foresatte. Rollag kommune driver Rollag kommunale barnehage, med en avdeling i Veggli og en avdeling i Rollag. Barnehagen gir heldagstilbud i begge avdelingene. Barnehagens åpningstid er fra kl til hver dag. Avdelingene samarbeider om ferieavvikling. Barnehagen er stengt julaften, nyttårsaften, onsdag før skjærtorsdag og uke 29 og 30 på sommeren. Foreldrebetalingen er på 11 måneder. Alle barna skal ha 5 uker ferie i løpet av barnehageåret. Barnehagene tilbyr fleksible barnehageplasser fra 2 til 5 dager i uka. Utviklingstrekk fra 2013 og frem til i dag. Tabellen under viser antall barn i barnehage i Rollag kommune. Det er blitt en del flere barn i barnehage de to siste årene. Tallene er hentet fra BASIL rapportportal, barnehager rapporterer inn til BASIL pr hvert år. Så tallene i 2018 kolonnen er basert på foreløpig ikke rapporterte tall. Antall barn i barnehage til 6 år til 5 år til 5 år til 2 år år Barn uten barnehageplass født i 2017 og Barna i tabellen over fordelt etter alder: Antall barn etter alder Antall barn 0 år Antall barn 1 år Antall barn 2 år Antall barn 3 år Antall barn 4 år Antall barn 5 år Antall barn 6 år Barn under 3 år teller 2 plasser frem til august det året de fyller 3. I tabellen er det barna som er fra 0 år og 1 til 2 år som teller 2 plasser. Vi ser at det er en endring i antall små og store barn i barnehage, noe som har innvirkning på antall Side 66 av 101

77 Økonomiplan for plasser i bruk og ressursbruk. Årsverk i Rollag kommunale barnehage Årsverk barnhage totalt 19,0 17,2 13,5 12,2 10,5 11,1 Andre ansatte 0, ,5 0,5 0,5 0,5 Enhetsleder 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Økningen i antall barn har medført en øking i antall årsverk. I barnehagen har vi ulike stillinger, årsverkene over fordelt på stillinger ser slik ut. Stillinger/årsverk Årsverk ledelse /administrasjon 1,6 1,6 1,5 1,5 1,5 1,5 Pedagogisk leder 6,5 6,3 5,4 5,3 4,2 4,2 Pedagogisk leder på dispensasjon 0, ,4 0,3 Fagarbeider 5,4 6,3 3,8 2,7 2,0 2,6 Assistent 5,7 4,0 3,8 2,7 2,0 2,6 Andre ansatte - motivasjonslønn 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,7 Antall årsverk varierer fra år til år ut fra størrelsen på barnegruppa, antall plasser i bruk. Lov om barnehager legger føringer for hvor mange barn som skal være pr. voksen i barnehagen. Fra august 2018 er det også innført en skjerpet pedagognorm. Andre ansatte - motivasjonslønn er i tillegg til ordinær grunnbemanning. Alle er ansatt i Rollag kommune, med tjenestested Rollag kommunale barnehage avdeling Rollag eller Veggli. Utfordringer og strategi "Trygghet, lek, mestring og danning - med hjerte for hverandre og naturen" Rollag kommunale barnehage sin pedagogiske plattform "Trygghet, lek, mestring og danning - med hjerte for hverandre og naturen" Side 67 av 101

78 Økonomiplan for Trygghet: I vår barnehage skal barna få oppleve trygghet, likeverd og omsorg fra voksne i alle situasjoner og aktiviteter. Barna skal oppleve og bli sett og hørt. Lek: I vår barnehage har vi fokus på å skape gode arenaer for lek og læring i språkstimulerende miljøer. De ansatte møter barna med tillit og respekt. Leken er barnas arena der voksne er tilstedeværende og støttende. Mestring: I vår barnehage skal barna få oppleve mestring, og å være gode i noe. Vi har fokus på å støtte barna i å utfordre egne grenser for å nå nye mål. Danning: I vår barnehage skal barna bli rustet til å bli selvstendige og utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåte. Vi ønsker å bidra til at barna skal bli den beste utgaven av seg selv. Trygghet, lek, mestring og danning med hjerte for hverandre og naturen Vi i Rollag kommunale barnehage er opptatt av uteliv og å bruke naturen aktivt i vårt arbeid. Vi jobber for at barna skal lære å respektere naturens mangfold, gjennom erfaringer, utforsking og undring for å bidra til bærekraftig utvikling. Vi er opptatt av å bruke nærmiljøet som ressurs og formidle bygdas kulturarv. Vi gir barna opplevelser og erfaringer som bidrar til nysgjerrige og kompetente barn. Barnet skal få mulighet til å utvikle seg ut i fra sine forutsetninger og evner. Vi mener at barna lærer og utvikler seg best i et inkluderende fellesskap gjennom lek og samspill. Vi jobber for å bygge gode relasjoner mellom barn-voksen og barn-barn. Vennskap bygger trygghet og tilhørighet. Humor og glede blant barn og voksne preger hverdagen vår. Vi møter hvert barns nysgjerrighet og engasjement med anerkjennelse og respekt. Vi arbeider for at barna skal utvikle en god selvfølelse ved å oppleve mestring, bli sett og hørt og medvirke til egen hverdag. Utfordinger: Barnehagetilbudet kommunen skal gi er bundet opp til lover og forskrifter som gir oss utfordringer. Stillinger i barnehagen er bestemt gjennom pedagog- og bemanningsnorm. Det er en utfordring å få/beholde kvalifisert personale. Det er en stor utfordring for små kommuner å klare å stå i svingninger i barnetall og opprettholde krav til bemanning. Bestemmelsen om rett til barnehageplass gjør at kommunen må tildele plass til alle som søker til hovedopptaket. Unntak fra bestemmelsen er barn født i desember, men kommunen ønsker å tilby også desemberbarna plass fra fylte 1 år. Det er viktig å legge til rette for småbarns familier for å beholde familiene i kommunen. Side 68 av 101

79 Økonomiplan for Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Sum Budsjettendring i år Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Ramme Sammendrag budsjett Det er ingen nye tiltak i Endringer i budsjettet er i forhold til lønns- og prisjusteringer. Makspris på foreldrebetaling økes i to trinn i Første trinn er fra 1.januar og andre trinn er fra 1.august. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Plan og utvikling Rollag barnehage, uteområde Sum Plan og utvikling Sum investeringsprosjekter Side 69 av 101

80 Økonomiplan for NAV Numedal sosial og barnevern Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i NAV Numedal sosial og barnevern Sum Beskrivelse av dagens virksomhet NAV Numedal spiller på en bred tjenestemeny for brukere og arbeidsgivere. Hovedarbeidsområdene er: flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad bistand til arbeidsgivere; sykefraværsoppføling, arbeidsinkludering, rekruttering, nedbemanning tjenester og informasjon tilpasset brukernes behov; på nett, pr tlf og personlig integrering og aktivisering av flyktninger forvaltning av husbankens virkemidle NAV Numedal har tilsammen 14,4 årsverk og 16 ansatte. 6 er statlig ansatt i NAV, mens resten er kommunalt ansatte i Rollag og alle leverer tjenester til de 3 Numedalskommunene. Barneverntjenesten Barneverntjenesteloven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barneverntjenesten har også plikt til å gripe inn med tvang dersom det er nødvendig. Andre offentlige etater og fagpersoner har også et ansvar for at barn, unge og deres foreldre som trenger det kan få hjelp. De har også opplysningsplikt til barneverntjenesten dersom de har en bekymring omkring barnets utvikling, helse eller oppvekstforhold. Tjenesten inkluderer ansvaret for driften av bolig for enslige mindreårige flyktninger. Numedal barneverntjeneste har også i 2018 fått øremerkede tilskudd fra staten til tre 100 % stillinger. Det har i 2017 til tider vært et utfordrende år personalmessig med flere sykemeldinger og permisjoner. Oppfølging av personale er i fokus både på felles samlinger og i individuell oppfølging. De ansatte har fortsatt obligatorisk veiledning en gang pr måned med ekstern veileder. Dette gir både faglig utvikling og styrke til å stå jobb som til tider kan være svært psykisk og følelsesmessig utfordrende. Til tross for at vikariater er besatt har det vært nødvendig med innleie av konsulent. Innleie av sakkyndig bistand har ikke vært nødvendig. Viktig utviklingstrekk: Barnevern Antall registrerte barn Antall undersøkelser Side 70 av 101

81 Økonomiplan for Hjelpetiltak innen familien/hjemmet Barn under omsorg Tiltak år Utfordringer og strategi Arbeidsinkludering og integrering NAV vil i årene framover har fokus på særlig to grupper: ungdom og innvandrere. En hovedmålsetting er at ungdom i Numedal skal være i jobb eller utdanning. NAV skal derfor bruke sine virkemidler og kompetanse for å jobbe mot det målet. Målet for innvandrere er at de skal være integrert og selvforsørget. Dette innebærer bred jobbing med opplæringsinstitusjonene, alle kommunale enheter og arbeidsgivere som skal nyttiggjøre seg arbeidskraften For å nå disse målene vil NAV og flyktningtjenesten jobbe med arbeidsinkludering som metode, som blant annet innebærer tettere oppfølging av den enkelte bruker óg arbeidsgiver. En stor utfordring knyttet til arbeidet med flyktninger er at inntektsgrunnlaget baseres på mottak av nye flyktninger hvert år. Vi har for 2018 ikke fått tildelt nye flyktninger og vet heller ikke om det vil fortsette. Dermed går inntektene drastisk ned og ikke nødvendigvis i takt med behovet for oppfølging og tjenester. Tilskudd fra IMDI til kommunene Progn 2018 Estim 2019 Rollag Flesberg Nore og Uvdal Et viktig satsningområde er oppfølgingen av sosialmottagere. Økonomisk sosialhjelp er ikke ment å være en langvarig ytelse. I våre kommuner benyttes den ofte som en supplering av annen ytelse, eks integreringsstønad, tiltakspenger, uføretrygd osv Antall sosialhjelpsmottagere Rollag Flesberg Nore og Uvdal Sum Selv om antallet har vært relativt stabilt er det viktig å påpeke at det høye antallet flyktninger som er bosatt, ofte store barnefamilier medfører en økning i utbetalingene. NAV har også fokus på lavinntektsfamilier og jobber også her med målsettingen om at arbeid er veien ut av lavinntekt. Samlet stønadssum økonomisk sosialhjelp Side 71 av 101

82 Økonomiplan for Rollag Flesberg Nore og Uvdal Satsingsområder : Implementering av ny barnevernlov og nye krav til saksbehandling. Tidlig innsats; fortsette å ha fokus på å komme tidlig inn og jobbe forebyggende for å forhindre bruk av større og mer inngripende tiltak. Det jobbes med å omstrukturere tjenesten for å møte kravene til forsvarlighet på en bedre måte. Denne omstruktureringen innebærer å jobbe mer spesialisert melding/undersøkelse og tiltak/omsorg. Barnevernreformen gir økt ansvar til kommunene (prop 73 L); planlegge og kartlegge hvordan reformen kan gjennomføres i Numedal. Er vi store nok? Barnevernvakt; oppfyller vi lovens krav? Evaluere dagens ordning med ansatte, drøfte endringer eventuelt andre muligheter å løse beredskap på. Følge opp kompetansestrategi for det kommunale barnevernet : «Mer kunnskap bedre barnevern». Utarbeide egen kompetanseplan for lokal barneverntjeneste, som sammen med virksomhetsplan vil tas opp til politisk behandling våren BIR tverrfaglig satsing i alle tre kommunene, barneverntjenesten er representert i alle tre ressursgruppene. Barnevennlig kommune (Rollag), barneverntjenesten er invitert inn til å delta på felles samling, samt gi tilbakemelding på handlingsplan. Informasjon og opplæring til samarbeidende tjenester; barneverntjenesten vil prioritere informasjonsarbeid ut til skoler og barnehager for å nå barn og foreldre. Det vil også gis tilbud til skolene og barnehagene om opplæring til ansatte på områder barneverntjenesten har spesialkompetanse jfr. Kompetansekartlegging i BIR prosjektet. Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Konsekvensjustert ramme Ramme Sammendrag budsjett Rammen innen områdene fordeler seg slik Barnevern Netto utgift NAV / flyktningetjenesten Side 72 av 101

83 Økonomiplan for Fellestjenesten Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Fellestjenesten Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Målgrupper for Fellestjenesten Kommunens innbyggere, enheten har ansvar for servicetorg, postmottak, informasjon og kultur. Fellestjenesten er derfor som oftest publikums første møte med kommunen. Kommunens kulturengasjement kommer hele kommunens befolkning til gode. Informasjon er en sentral arbeidsoppgave for enheten. Folkevalgte og politiske partier, enheten har ansvar kommunevalg/stortingsvalg, oppfølging av folkevalgte, for utsendelse av sakslister, politisk sekretariat og etterarbeid rundt de fleste politiske møtene i kommunen. Utgifter til politisk drift føres her. Egen organisasjon, enheten fører inn all post som kommer til kommunen og har ansvar for sentralarkivet. I tillegg har enheten overordnet ansvar for personalfunksjonen for alle enheter og har bl.a. ansvar for gjennomføring av alle ansettelser. Kommunens samlede utgifter til drift og investeringer til IKT (K-IKT og Kongsbergregionens digitaliseringsarbeid) er samlet i fellestjenesten, unntatt IKTressursen til skolen. Sentrale styringsmakter m.m., mye av kommunens kontakt med fylkeskommune, fylkesmann og andre statlige enheter skjer gjennom fellestjenesten. Hovedtyngden av enhetens arbeidsfelt er merkantilt og administrativt arbeid ovenfor publikum, politikere og egen organisasjon. I tillegg inngår kommunens kulturtjeneste i enhetens ansvarsområde. Fellestjenestens hovedområder Ordfører og politisk virksomhet politiske utvalg Saksbehandling Sentralarkiv, post og sak, servicetorg Skole/barnehage- fellestjenester Personal - stabsfunksjon Kultur Middelalderuka Ungdomsklubb Bibliotek Kulturskole samarbeid med Nore og Uvdal kommune Side 73 av 101

84 Økonomiplan for Frivilligsentralen Bevillingssaker m.m. Diverse saksområder etter særlover. Informasjonstjeneste Årsverk Enheten har relativt mange små stillingshjemler, noe som gjenspeiles i oversikten nedenfor: Funksjoner Årsverk 2017 Årsverk 2018 Årsverk 2019 Rådmann 1,0 1,0 1,0 Administrasjon fellestjenesten 3,5 3,2 3,2 Kulturadministrasjon m.m. 0,5 0,5 0,5 Pedagogisk konsulent 1,0 1,0 1,0 Samfunnsutvikler 0,5 0,5 0,5 Bibliotek 0,7 0,7 0,7 Frivilligsentralen 1,0 1,0 1,0 Ungdomsklubb 0,3 0,3 0,3 Sum 8,5 8,2 8,2 I tillegg til oversikten ovenfor inngår også følgende lønnskostnader i enhetens budsjett: Politisk ledelse (ordfører, varaordfører og utvalgsleder) 1,13 1,13 1,13 Frikjøp tillitsvalgte 0,70 0,70 0,70 MOT (frikjøp av ansatte til å arbeide med MOT) 0,20 0,20 0,20 Interkommunalt samarbeid som en del av Fellestjenesten FØNK - Felles Økonomifunksjon for NumedalsKommunene; budsjett, regnskap, fakturering, innfordring, lønn osv. ivaretas gjennom dette samarbeidet. Arbeidsgiverkommune er Nore og Uvdal kommune Skatteinnfordring - Skatteoppkreveren i Kongsbergregionen: Skatteregnskap, skatteinnfordring, arbeidsgiverkontroller osv. ivaretas gjennom dette samarbeidet. Arbeidsgiverkommune er Kongsberg kommune. K-IKT - Kongsbergregionens IKT-drift; drift av kommunens infrastruktur og nettverk, fagsystemer, IKTsikkerhet osv. ivaretas av dette samarbeidet. Arbeidsgiverkommune er Notodden kommune. Felles sentralbord for Numedalskommunene - Numedalskommunene har etablert felles sentralbordtjeneste, denne tjenesten ivaretas av Nore og Uvdal kommune (tre dager) og Flesberg kommune (to dager). Kongsbergregionen - deltakelse i og drift av Kongsbergregionens organer; regionrådet, rådmannsutvalget og SuksIT (regionens digitaliseringsorgan) Side 74 av 101

85 Økonomiplan for Utfordringer og strategi Rollag kommune er en liten kommune hvor det økonomisk handlingsrommet til stadighet blir utfordret. Dette gjelder også for Fellestjenesten. Kombinert med dette overføres stadig nye oppgaver til kommunesektoren uten at denne oppgaveoverføringen nødvendigvis finansieres fult ut. Fellestjenesten har fokus på flere områder i planperioden: Interkommunalt samarbeid Interkommunal post/sak/arkiv-funksjon i Kongsbergregionen - I samarbeid med kommunene i Kongsbergregionen utredes nå mulighet for å etablere en felles arkivtjenesten. En slik ordning antas å ha gode kvalitative gevinster. Hver for seg sitter kommunene med begrenset kapasitet og kompetanse innenfor arkivtjenesten. En felles arkivtjeneste vil kunne bidra til en større fagmiljø, spesialisering og kvalitet på tjenesten for alle kommunene. Felles Oppvekst i Numedal Kommunestyrene i Numedalskommunene har besluttet at det skal utarbeides en strategisk plan for barn og unges oppvekst i Numedal. Planen forventes framlagt for kommunestyrene i De tre Numedalskommunene har samarbeidet innen oppvekst i mange år, både faglig og administrativt. En ønsker nå å se på et utvidet og mer forpliktende samarbeid - både mellom kommunene og på tvers av tjenesteområder (skole, barnehage, SFO, barnvern, kulturskole, folkehelse, helsetjeneste for barn- og unge. Samarbeidet omfatter også ansvaret på kommunenivå (kommunen som skoleeier, barnehageeier osv.). Felles personalfunksjon i Numedal Det bør utredes muligheten for en felles personaltjeneste i Numedal. Kommunene har hver for seg begrensede ressurser til formålet og en samordning kan i sum bidra til å styrke kompetansen samtidig som en kan få effekt av at rutiner og prosedyrer samordnes. Samordning av arbeidsoppgaver mellom Fellestjenesten og Plan og utvikling på kommunehuset - I hovedsak er det disse to enhetene som har kontorsted på kommunehuset. En ønsker å se på muligheten for ytterligere samordning av arbeidsoppgaver. Fokusområdet er bl.a. mindre sårbarhet i det daglige og ved ferieavvikling. Digitalisering Gjennom samarbeidet i Kongsbergregionen er det vedtatt en digitaliseringstrategi for Det er videre utarbeidet en tiltaksplan for Hovedsatsningene i 2019 vil være å planlegge og etablere digitale løsninger som forenkler og forbedrer kommunikasjonen med innbyggere, og se nærmere på /eventuelt etablere løsninger som kan automatisere og effektivisere kommunal tjenesteproduksjon. Samarbeidet i Kongsbergregionen omkring digitalisering vil være viktig for Fellestjenesten. Å ta i bruk nye løsninger som gir en effekt i mere effektiv arbeidsprosesser internt samtidig som en legger tilrette for økt selvbetjening for ansatte, innbyggere og publikum generelt, vil være et viktig ledd i effektiviseringsarbeidet for enheten fremover. Her trekkes frem to eksempler på planlagte tiltak: Arkiv- og dokumenthåndtering - I 2019 skal det legges til rette for å ta i bruk digitalt arkiv, herunder skal det installeres nytt post/sak/arkiv-system. Dette er en felles anskaffelse for alle kommunene i Kongsbergregionen. Dette gir rom for endrede og mer effektive arbeidsprosesser. Side 75 av 101

86 Økonomiplan for Nye nettsider - Det skal settes i gang et prosjekt i Kongsbergregionen med mål om å utnytte teknologien knyttet til innføring av chat-roboter, utvikle nye konsepter for kommunale nettsider (portaler) og innhold til portalene. Dette skal bl.a. bidra til digitale selvbetjeningsløsninger som er forståelige og enkle å ta i bruk. Forøvrig vises det til tiltaksplanen for digitalisering 2019 annet sted i handlingsprogrammet. Kompetanse Kompetanse er viktig for utvikling av en moderne digital forvaltning. Bruk av IKT krever ny kompetanse på alle nivå i kommunene. Politisk og administrativ ledelse trenger kompetanse for å kunne ta gode strategiske valg. De ansattes kompetanse i bruk av IKT er avgjørende for utvikling av en moderne digital forvaltning. I regi av Kongsbergregionen planlegges det i 2019 med tiltak for å øke kompetanse om digitalisering for ledere. I tillegg skal det utvikles ytterligere elæringsmoduler for ansatte på kommunenes kompetanseportal. Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Sum Budsjettendring i år Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Videreføring av arbeidet med samfunns og næringsutvikling Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Sammendrag budsjett Det er ikke foreslått nye tiltak i budsjettet/økonomiplanen for Fellestjenesten. Endringene i budsjettrammen er konsekvensjusteringer, bl.a. som følge av lønns- og prisvekst, lisensøkninger og utgifter knyttet til at det er kommunevalg i Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Fellestjenesten IKT i Kongsbergregionen, programvare Infrastruktur/utstyr kommunale bygg K-IKT investering i infrastruktur sentralt Oppgradering økonomisystem Sum Fellestjenesten Side 76 av 101

87 Økonomiplan for Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Sum investeringsprosjekter Side 77 av 101

88 Økonomiplan for Plan og utvikling Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Plan og utvikling Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Det er i ,8 årsverk 34 ansatte. Dette inkluderer brannvesen med 13 personer. Flere med lang erfaring er gått av med pensjon og dette krever opplæring av nye. I dette ligger mye kunnskap og historikk som er viktig å videreformidle. Enheten betjener følgende oppgaver og områder: Eiendom oppfølging og vedlikehold av alle kommunale eiendommer Teknisk administrasjon for plan og utvikling, samt skogbruk og landbruk Brann dette inkluderer feiing VARS vann, avløp, renovasjon og slam Vei PBO plansaker, byggesak og oppmåling Eiendom: Administrasjon og vedlikehold av alle kommunale bygninger, slik som vaktmesteroppgaver, renhold, oppfølging av investeringsprosjekter. Leiligheter, skole, barnehager, kommunehus, bygdeheim, omsorgsboliger, flyktningboliger og andre offentlige kommunale bygninger. Teknisk: Ivareta brann- og samfunnssikkerhet, miljø, lov om motorferdsel og merkantile oppgaver for hele planog utvikling for kommunens innbyggere og hytteeiere. 260 eiere av landbrukseiendommer, samt jegere og fiskere. Næringsutvikling nåværende og fremtidige næringsdrivende, herunder også jord og skog. Brann: Ulykkesberedskap og forebyggende tiltak for kommunens innbyggere, fritidsbeboere og gjester i kommunen. Brannvesenet er et frivillig brannvesen med 16 konstabler inkludert brannsjef og brannvakt. Feiervesen: ivaretakelse av forebyggende tiltak for innbyggere og fritidsbeboere. Samarbeid med Flesberg kommune om feiertjenester. Feierne er ansatt i Flesberg kommune men administrerer Rollag og Flesberg Side 78 av 101

89 Økonomiplan for VARS vann, avløp, renovasjon og slam: 250 vann- og avløpsabonnenter samt privat og offentlig virksomhet, ca 90% av alle virksomheter/bedrifter. Renovasjon for alle innbyggere samt ca hytter. Vei: Kommunale veger meter og av disse utgjør 42% asfaltert veg. Vedlikehold og drifting av disse vegene. PBO plansaker, byggesaker og oppmåling: Ivareta og ha tilsyn med all byggevirksomhet, reguleringsplaner, kommunedelplaner og kommuneplaner. Fradeling og oppmåling. Samarbeid med Flesberg på oppmåling, samt noe samarbeid på byggesak. Det ses på samarbeid med Flesberg for å kunne skape større fagmiljøer på små arbeidsområder, samt å kunne ha større spillerom på ressurser. Videre jobbes det med digitalisering, blant annet på byggesak. Utfordringer og strategi Dagens økonomi på teknisk er svært stram, med store utfordringer på blant annet vei, eiendom og brann. Brann og feiing har store utfordringer med økt antall utrykninger. Budsjettet framover vil være en utfordring med tanke på antall utrykninger og kostander med dette. Det er en sterk økning av utrykninger på helse/first Responder. Feiervesenet har en mindreinntekt på gebyrer som følge av fordeling mellom lav og høy standard ikke har blitt som budsjettert. Erfaringene fra første året viser at det er like mye arbeid uavhengig av standard på hyttene og gebyrene bør derfor være like på alle hytter. Eiendom har stort etterslep på vedlikehold. Anbefalt vedlikehold på kommunal eiendomsmasse er gjennomsnittlig 200,- pr m2. Rollag kommune bruker i dag 15,- pr m2. Dette medfører at eiendomsmassen forfaller. På grunn av det lave vedlikeholdet ser vi at det nå vil komme uforutsette og store investeringer på vedlikehold. Det stramme budsjettet medfører ingen ramme for å kunne ivareta naturlige svingninger i for eksempel klima som medfører økte strømutgifter. Det er ikke funnet rom i planprogrammet for økning i budsjettet til å kunne ivareta dette etterslepet. Ca 2000 m² med nye bygg som skal vedlikeholdes med samme stab av vaktmestere. Dette medfører da mindre tid til eksisterende bygningsmasse. Alle grøntområder skal driftes og det er avsatt lite midler til sommerhjelper. Side 79 av 101

90 Økonomiplan for Vi har i dag meter med kommunale veger i Rollag 42% av disse med asfalt og resten med grusveg. Rammene for vedlikehold av veger er svært små og medfører et merforbruk her hvert år selv om vedlikeholdet er under et minimum. Det trengs ca 30 kr pr meter for å kunne ha et forsvarlig sommervedlikehold. Dette er tall som benyttes i nabokommunene. Og vedlikeholdet er da likevel nede på et minimum. Det er i dag avsatt 3 kr pr meter til dette vedlikeholdet. Dette medfører at vi får store etterslep og at vi får store investeringsbehov snart. I tillegg må vi ta høyde for økt nedbør som medfører behov for større stikkrenner og grøfter. Vintervedlikeholdet skal ut på nytt anbud våren 2019, vi må da påregne økte utgifter til vintervedlikeholdet. Det forventes fremdeles en vekst på fjellet som medfører større mengder oppgaver på PBO plansaker, byggesaker og oppmåling. Stor byggeaktivitet medfører økning i byggesaker, tilsyn og reguleringsplaner. Samt en positiv ringvirkning for lokalsamfunnet og næringslivet. Vi trenger derfor øke vår bemanning og kompetanse for å ivareta denne utviklingen. I tillegg skal kommunedelplan for Vegglifjell og kommuneplanens arealdel ferdigstilles. Det er i dag samarbeid med Flesberg på oppmåling og ses på ytterligere samarbeid innenfor byggesaker. Digitalisering er et viktig steg for å forenkle prosesser og legge til rette for selvbetjening. Digitaliseringen koordineres med Kongsbergregionen. Dette vil også medføre økninger på renovasjon. Det er planlagt bygging av ny gjenvinningsstasjon i 2019, noe som vil bedre dagens løsning betydelig. Dagens bemanning har ikke mulighet til å drifte økte åpningstider. Det jobbes med et samarbeid med NUPRO for å kunne sikre bedre tilgjengelighet, åpningstider og oppfølging av lovpålagte oppgaver i forbindelse med drift. Ny forskrift for brannforbygging og tilsyn har medført økt samarbeid med Flesberg og økt antall stillinger innenfor feiing for å ivareta kravene om feiing av alle hytter. Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Sum Budsjettendring i år Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Øke rammen til brann og redning Øke rammen til vedlikehold kommunale bygg Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Side 80 av 101

91 Økonomiplan for Sammendrag budsjett Målet er: med stramme midler å likevel kunne gi gode tjenester og yte god service for våre kunder. Dette med høy kompetanse og god kvalitet. Nye tiltak Øke rammen til brann og redning Antall utrykninger har nesten doblet seg siden 2016, det er i tillegg behov for økning i øvelser i henhold til lover og forskrifter. Nyansettelser av brannmannskaper på grunn av naturlige avganger må ivaretas med pålagt vernebekledning, utdanning og kurs. Øke rammen til vedlikehold kommunale bygg Anbefalt vedlikehold på kommunal eiendomsmasse er gjennomsnittlig 200,- pr m2. Rollag kommune bruker i dag 15,- pr m2. Dette medfører at eiendomsmassen forfaller. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin. Utgift 2019 Utgift 2020 Brutto prosjekt utgift Utgift 2021 Utgift 2022 Plan og utvikling Boligfelt Veggli, Glaimsmogen Hengebro Rollag sentrum Inventar og utstyr Veggli samfunnshus Kjøling/renovering ventilasjonsanlegg nordre fløy kommunehuset Kjøp av plasthall til lager Kommunale veger Næringsparken Renseanlegg Veggli Rollag bygdeheim, ny heis Utskifting av armaturer gatelys kommunale veger Utstyr brannvesenet UV-behandling Rollag vannverk Vaktbil med blålysanlegg og slukkeaggregat Vann og avløpsnett, boligfelt Rollag Sum Plan og utvikling Sum investeringsprosjekter Side 81 av 101

92 Økonomiplan for Rollag kirkelig fellesråd Driftsbudsjett Ramme Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Rollag kirkelig fellesråd Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Kirkelig fellesråd er et organ innen Den norske kirke. Kirkelig fellesråd betegnes som en del av kommuneforvaltningen, men er ikke en del av kommunens organisasjon ved at det er to separate rettssubjekter og har hver sine folkevalgte organer. Tabellen viser oversikt over kommunens overføring til Rollag kirkelig fellesråd det enkelte år i planperioden. Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Sum Budsjettendring i år Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Male Veggli kirke Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Side 82 av 101

93 Økonomiplan for Vedlegg Side 83 av 101

94 Vedlegg - Gebyrregulativ Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Barnehage Endring (kr) Endring (%) Makspris på barnehageplass fra 1.januar dagers plass (1/1) ,7 % 4 dagers plass (4/5) ,7 % 3 dagers plass (3/5) ,7 % 1/2 plass ,7 % 2 dagers plass (2/5) ,7 % Makspris på barnehageplass fra 1.august dagers plass (1/1) ,7 % 4 dagers plass (4/5) ,7 % 3 dagers plass (3/5) ,7 % 1/2 plass ,7 % 2 dagers plass (2/5) ,7 % Kostpenger, ingen søskenmoderasjon ,1 % Ekstra dag ,3 % Kostpenger - Ekstra dag ,1 % Søskenmoderasjon, barn nr 2 30%, barn nr 3 50 % reduksjon Betaling for 11 måneder Skolefritidsordning Endring (kr) Endring (%) 5 dager % 4 dager % 3 dager % 2 dager % 1 dag % Ekstra dag i ferien % Ved særskilt behov, en enkelt dag % Gebyr ved for sein henting, pr påbegynte 10 min % Kostpenger SFO 2 dager - ingen søskenmoderasjon 130 Kostpenger SFO 3 dager - ingen søskenmoderasjon 200 Kostpenger ekstra dag ti-on-fr 16

95 Økonomiplan for Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Det gis 20% søskenmoderasjon Barn med barnehageplass fram til betaler for halv måned i august. Praktisk bistand (hjemmehjelp og utearbeid) Endring (kr) Endring (%) G-gruppe 1. inntil 2G % 2. 2G -3G % 3. 3G -4G % 4. 4G -5G % 5. 5G -6G % 6. 6G -7G % 7. 7G -over % Vask av klær, tilsvarende en hjemmehjelpstime Matsalg ved Rollag Bygdeheim Endring (kr) Endring (%) Middagssalg % Grøtsalg lørdag % Kvelds lørdag % Smootie, salat, andre småretter % Trygghetsalarm Endring (kr) Endring (%) Leie av tryggehetsalarm % Fysioterapi Egenandeler hos fysioterapeut i henhold til forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. (FOR ) Egenbetaling - opphold Egenbetaling for korttidsopphold Egenbetaling for korttidsopphold i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) Egenbetaling for dag-/nattopphold Egenbetaling for dag-/ nattopphold i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) Vann: Endring (kr) Endring (%) Bolig med vannmåler % Boliger m % Side 85 av 101

96 Økonomiplan for Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Boliger over 150 m % Næring under 500 m % Næring m % Næring over 1000 m % Næring over 2000 m % Mengdeavhengig del % Leie av vannmåler % Arealberegning av vannforbruk Tilknytningsavgift for vann pr m2 bruksareal Tilknytningsavgiften skal fra innkreves samtidig med bygningsgebyret. Gruppe lav % Gruppe % Avløp Endring (kr) Endring (%) Bolig med vannmåler % Boliger m % Boliger over 150 m % Næring under 500 m % Næring m % Næring over 1000 m % Næring over 2000 m % Mengdeavhengig del % Tilknytningsavgift for avløp pr m2 bruksareal Tilknytningsavgiften skal fra innkreves samtidig med bygningsgebyret. Gruppe lav % Gruppe % Renovasjon Endring (kr) Endring (%) Bygderenovasjon Årsavgift 14-dagers tømming vinterhalvåret % Kildesorteringsavgift % Ekstra sekk % Søppelbil til husstander som ikke har offentlig vei eller under 3 stativ på veien 3 3 0% Minstesats (pr. år.) % Side 86 av 101

97 Økonomiplan for Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Hytterenovasjon Årsavgift % Levering på Miljøstasjonen Endring (kr) Endring (%) Pr.sekk % Stor tilhenger % Personbil, leveranse % Personbil/varebil med tilhenger % Varebil % Dekk på felg % All annen levering etter vekt % Septikktømming Endring (kr) Endring (%) Eiendommer med fast bosetning: Slamavskiller grunnpris for tømming % i tillegg pris pr m % Fettavskillere % Tette tanker, samme som slamavskillere Utrykningsgebyr (i tillegg til m3) % Utrykningsgebyr gjelder nødtømming: utenom kjøreliste/kjørerute, utenom arbeidstid, i helger og høytider Fritidsbebyggelse på fjellet: Slamavskiller grunnpris for tømming % i tillegg pris pr m % Fettavskillere % Tette tanker, samme som slamavskillere Utrykningsgebyr (i tillegg til m3) % Utrykningsgebyr gjelder nødtømming: utenom kjøreliste/kjørerute, utenom arbeidstid, i helger og høytider Tilsyn og feiing Endring (kr) Endring (%) Hytter % Boliger % Tillegg for flere piper, halv pris pr ekstra pipe Side 87 av 101

98 Økonomiplan for Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Byggesaker, gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven Endring (kr) Endring (%) Nybygg bolig, hytter 20-3, jfr 20-1 a % Tiltak med ansvarsrett: Tilbygg, påbygg, anneks, underbygging, vesentlige endringer, % fasadeendringer 20-3, jfr a,b,c Tiltak uten ansvarsrett: mindre tiltak, alminnelige driftsbygninger, midlertidige tiltak inntil 2 år % og andre mindre tiltak, jfr Søknad om riving 20-3, jfr e % Bruksendring 20-3, jfr d % Bygningtekniske installasjoner (rørinstallasjoner, ventilasjonanlegg, rehabilitering av piper % kuldeablegg med mer) 20-3, jfr f Innhengning mot vei 20-3, jfr h % Plassering av skilt/reklame 20-3, jfr % Vesentlig terrenginngrep 20-3, jfr k % Anlegg av vei, parkeringsplass 20-3, jfr % Igangsettingstillatelse % Behandling av endring i gitt tillatelser, gebyr etter tid min % For behandling av søknader om deling av grunneiendom etter I tillegg kommer % kostnader til oppmåling og behandling i henhold til jordlov Årlig avgift for kontroll og vassdragsovervåkning. Avgiften gjelder også fast bosetning og % kommunale anlegg Gebyr etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) Endring (kr) Endring (%) 1.1 Oppretting av matrikkelenhet Opprettting av grunneiendom og festegrunn Areal fra m % Areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt % Oppretting av punktfeste Dersom merking/måling i terrenget er nødvendig % Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Når det ikke er behov for oppmålingsforretning % Med behov for oppmålingsforretning gebyr i henhold til pkt Oppmåling av uteareal på eierseksjon Side 88 av 101

99 Økonomiplan for Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² % areal fra m² % areal fra m² % areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da % Oppretting av anleggseiendom Gebyr for oppretting av anleggseiendom faktureres etter medgått tid Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid 1.2 Oppretting av matrikkelenhet med utsatt oppmålingsforretning Det beregnes gebyr i henhold til 1.1.1, 1.1.2, 1.1.3,1.1.5 og Det tilkommer ikke tilleggsgebyr for oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1, 1.2 og Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal fra m % Areal fra m % Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Gebyr for grensejustering av anleggseiendom faktureres etter medgått tid Arealoverføring og tilleggsareal Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Areal fra m % Areal fra m % Side 89 av 101

100 Økonomiplan for Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Arealoverføring pr.nytt påbegynt 500 m2 (økning av gebyr) % Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Gebyr for arealoverføring av anleggseiendom faktureres etter medgått tid. 1.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter % For overskytende grensepunkter, pr.punkt % 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter Hvis alle grensene for eiendommen skal gåes opp betales gebyr etter pkt For inntil 2 punkter % For overskytende grensepunkter, pr.punkt % Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale Gebyr fastsettes etter medgått tid. 1.8 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmann eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 1.9 Betalingstidpunkt Alle gebyr betales forskuddsvis Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider % Matrikkelbrev over 10 sider % Side 90 av 101

101 Økonomiplan for Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 1.12 Timepris Gebyr som beregnes ut i fra timepris % 2 Beregning av frist for fullføring av saker Etter forskrift om matrikkelregistrering 18 punkt 3 kan kommunestyret vedta at 16 ukers fristen for fullføring av saker ikke løper i vintermånedene. I Rollag kommune løper ikke 16 ukers fristen i perioden 1.oktober - 30.april. Rabattordning:For regulerte tomter der det foreligger digital vektorisert plan, gis det en rabatt på 20% av gebyret pr tomt fra og med tomt 5 til og med tomt 10. For tomt 11 og oppover gis det en rabatt på 30% utover 10 tomter. Det forutsettes at det er gode GPS og mobilforhold og at tomtene ligger samlet. Dette gjelder pr eiendom Arealplansaker Endring (kr) Endring (%) Reguleringsplaner (detaljregulering) alle kategorier % Nye tomter i hht. Planforslag (pr.tomt over 5 tomter) % Planer som ikke gir nye tomter % Gebyr for reguleringsplaner (detaljregulering) som er i samsvar med kommuneplan og som ikke trenger planprogram med konsekvensjusteringer % Nye tomter i hht. Planforslag (pr.tomt over 5 tomter) % Mindre reguleringsendring av reguleringsplan % Dispensasjon fra plan- eller reguleringsplan 19-2 og 19-3 (kommer i tillegg til byggesak) % Dispensasjon til byggtekniske saker fra lov eller forskrift kommer i tillegg til byggesak % Mindre avløpsanlegg Endring (kr) Endring (%) Søknad om utslippstillatelse Det skal betales et gebyr per anlegg etter følgende satser: Anlegg der utslippet er kalkulert til < 15 pe Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom pe Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom pe Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom pe Kontrollgebyr/tilsynsgebyr Der kommunen gjennomfører kontroll/tilsyn blir det krevd et kontroll-/tilsynsgebyr. Kontrollen omfatter tilsyn med at avløpsanlegget fungerer tilfredsstillende og at krav som Side 91 av 101

102 Økonomiplan for Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger følger av de til enhver tid gjeldede lover, forskrifter og vedtak blir fulgt. Kontrollen blir gjennomført i samsvar med forurensingslovens 7 4.ledd og Gebyret fastsettes etter medgått tid. Ulovlige utslipp/bygging For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av forurensingsloven og plan- og bygningslovgivningen, her under tiltak som utføres i strid med ramme-og/ eller igangsettingstillatelse, kan det ilegges et: Behandlingsgebyr for merarbeid Minimum Slikt gebyr skal også betales ved evt. søknad om å få godkjent tiltaket i ettertid. I tillegg kan kommunen kreve dekket sine kostnader til sakkyndig bistand. I tillegg kommer et gebyr på kr 2.000,- Ved overtredelse av forurensningsloven kan privatpersoner og virksomheter ilegges tvangsmulkt etter Forurensningsloven 73 krav 560 tvangsmulkt ovenfor private og virksomheter. Tvangsmulkt kan gis ved engangsmulkt eller løpende mulkt (ukentlige bøter) Satser tvangsmulkt privatpersoner Engangsmulkt % Løpende mulkt (uke) % Satser tvangsmulkt bedrifter og virksomheter Engangsmulkt % Løpende mulkt (uke) % Merverdiavgift beregnes ikke i ovenstående gebyr. Konsesjonssaker Endring (kr) Endring (%) a) Administrative vedtak som gjelder ubebygde enkelttomter og andre ubebygde arealer % b)øvrige saker % Jordloven Endring (kr) Endring (%) a) Behandling etter jordloven 12 i regulerte områder % b) Behandling etter jordloven 12 utenfor regulerte områder % Utleiepriser i kommunalelokaler Endring (kr) Endring (%) Leietager utfører generell rydding, vask av bord, benker og kjøkken Kommunens renholder vasker gulv og toaletter. Side 92 av 101

103 Økonomiplan for Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger Ungdomsklubben: % Inkl. toaletter, inngang nede: Samfunnshus: Gymsal + kjøkken + garderobe/wc nede: % Selskap % Barneselskap % Offentlig fest % Skolekjøkken, Veggli skole % Gymnastikksal - kortvarig aktivitet % Kun garderober % Kommersiell utleie gymsal/timepris Kantine/kommunehus: % Selskap % Møter (inkl kjøkken) % Møter (u/ kjøkken) Møterom i kommunehus mandag til fredag fra 08:00-23:00 Toenstugu (bygdetunet): Selskap: % Møte (inkl. kjøkken): % Møte (uten kjøkken): % - Fritak fra leie: o Bygdetunets venner Generell fritak fra leie: o Politisk og kommunal møtevirksomhet o Organiserte aktiviteter for barn og unge o Frivillige organisasjoner bl.a. helselag, pensjonistlag, frivillighetssentralen, musikkorpset, velforeninger Det generelle fritaket gjelder ikke dersom velforening/organisasjon er arrangør av offentlig fest med inngangspenger. Side 93 av 101

104 Vedlegg - Selvkostområde Rollag kommune har utarbeidet prognoser for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, KMD, feb. 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Oversikten under viser kolonne med selvkostfond , Prognose for 2018, hvilke forslag til gebyrendringer som ligger i rådmannens forslag til budsjett for 2019, derav dekningsgrad for 2019 og prognose på selvkostfond pr :

105 Økonomiplan for Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investering Overført til investering Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Side 95 av 101

106 Økonomiplan for Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Annet Skolen Rollag kirkelig fellesråd Omstilling Helse og omsorg Rollag kommunale barnehage NAV Numedal sosial og barnevern Fellestjenesten Plan og utvikling Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Side 96 av 101

107 Økonomiplan for Budsjettskjema 2A Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Ekstern finansiering Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Intern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum intern finansiering Udekket/udisponert Side 97 av 101

108 Økonomiplan for Budsjettskjema 2B per område Beløp i 1000 Tjenesteområde Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum Ikke-avgiftsfinansierte investeringer Helse og omsorg Fellestjenesten Plan og utvikling Sum Avgiftsfinansierte investeringer Plan og utvikling Sum Sum investeringer Side 98 av 101

109 Økonomiplan for Budsjettskjema 3 Oversikt Drift Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger Sum avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investering Side 99 av 101

110 Økonomiplan for Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk (+)/mindreforbruk (-) Side 100 av 101

111 Økonomiplan for Budsjettskjema 4 Oversikt Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Investeringsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Side 101 av 101

112 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 145 Saksmappe : 2018/935 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl : Espen Berg Handlingsplan for omstilling MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Omstillingsstyre /18 Formannskapet /18 Kommunestyre /18 Utvalgsleders forslag til vedtak: Handlingsplanen for omstilling 2019 vedtas med påfølgende budsjett. Behandling Omstillingsstyre : Utvalgsleders innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Omstillingsstyre : Handlingsplanen for 2019 vedtas med påfølgende budsjett. Behandling Omstillingsstyre : Utvalgsleders innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Omstillingsstyre : Handlingsplanen for 2019 vedtas med påfølgende budsjett. Behandling i Formannskapet : Følgende deltok i debatten: Frøydis Hansen Aasen og Haldis Prestmoen Innstillingen ble enstemmig vedtatt: Innstilling i Formannskapet : Handlingsplanen for omstilling 2019 vedtas med påfølgende budsjett.

113 Saken gjelder: Handlingsplan 2019 Fakta: Handlingsplanen 2019 er utarbeidet med grunnlag i strategiske innsatsområder i omstillingsplanen. Omstillingsplanens innsatsområder er som følger: (i) Styrking og vekst i enkeltbedrifter; (ii) Samarbeide og gjøre ting på nye måter for å møte framtidens konkurransesituasjon; (iii) Identifisere og videreutvikle ettermarkedet på fjellet; (iv) Utvikle attraktivitet og Rollag kommune som opplevelsesarena; og (v) Næringsvennlig kommune. Målet for 2019 i følge omstillingsplanen er å tilrettelegge for at det skapes 7 nye arbeidsplasser vurdert i følgende næringer: Bygg og anlegg (1); Handel og Service (1); Mat, opplevelser, kultur, kreative yrker og besøk (2); Industri (2); Annet (1). Industri defineres bredt og inkluderer bedrifter i og rundt tidligere KA lokaler. Budsjettet for 2019 er: Prosjektadministrasjon kr Overføringer / tiltak og prosjekter kr Annet (annonsering, markedsføring osv.) kr Totalt kr Finansiering er som følger: Overf. fra fylkeskommunen kr Bundne fond DAA midler kr Midler til næringsformål fra kommunen kr Komp.for mva utgiftsført - Drift kr Totalt kr Konklusjon: Handlingsplanen for omstilling 2019 vedtas med påfølgende budsjett. Vedlegg 1 Handlingsplan for omstilling Omstillingsprogrammet i Rollag 2 Omstillingsplan

114 Omstillingsprogrammet i Rollag Handlingsplan 2019 Omstillingsprogrammets årlige handlingsplan er et tilleggsdokument til den overordnede strategiske omstillingsplanen. Handlingsplanen legger føringer for hvilke tiltak som er planlagt og søkes gjennomført for hvert respektive år i omstillingsperioden. Handlingsplanen utarbeides i samarbeid med lokalsamfunnet og næringslivet og representerer tiltak som Rollagssamfunnet samlet ønsker å gjennomføre. Det er viktig å presisere at i så stor grad som mulig så er det naturlige a- eiere i næringslivet og lokalsamfunnet som skal gjennomføre tiltakene identifisert i handlingsplanen. Omstillingsprogrammet er en tilrettelegger og mulig finansieringskilde for de tiltakene som står i handlingsplanen og skal i minst mulig grad drive fram tiltak i egen regi. Ansvaret for gjennomføring av majoriteten av tiltakene i handlingsplanen er derfor utenfor omstillingsprogrammets umiddelbare kontroll. Unntaket er tiltak som bedriftsutvikler; søkbare midler; og næringsvennlig kommune. I de tilfellene hvor det ikke finnes en naturlig a-eier som tar eierskap, kan omstillingsstyret fortløpende vurdere å ta a-eierskap på vegne av næringslivet og lokalsamfunnet.

115 Strategisk Innsatsområde Tiltak Periode Tilrettelegge for tilgang på søkbare midler for grundere og næringslivet til forstudie / forprosjekt. Midlene har som formål å stimulere til utvikling av nye produkter, tjenester eller bedrifter som kan skape nye sysselsetninger på sikt og/eller sikre eksisterende arbeidsplasser. Måleindikator: Minimum 5 prosjekter finansiert årlig. Videreføre bedriftsutviklerrollen, som skal være tilgjengelig som en samtalepartner for bedrifter med behov, videreføre SMB utviklingsprosesser, samt være en tilrettelegger for utvikling. Måleindikator: Minimum 15 bedrifter med bistand fra Bedriftsutvikler årlig. Styrking og vekst i enkeltbedrifter Gjennomføre PLP-kurs for å styrke kompetansen rundt PLP som prosjektverktøy hvis det er nok deltagere til å gjennomføre. Måleindikator: Minimum 10 deltagere på 2019 kurs Ved behov, finansiere kompetanseanalyse i næringslivet, både i forhold til eksisterende kompetanse og eventuelle kompetansebehov. Formålet er å identifisere eventuelle behov for kompetansehevende tiltak samt synliggjøre eksisterende kompetanse bedre som eventuelt kan føre til økt samarbeid eller nye utviklingsprosjekter. Måleindikator: Kompetanseanalyse gjennomført og plan for minimum 3 oppfølgingstiltak utarbeidet. Samarbeide og gjøre ting på nye måter for å møte Arbeide videre med samarbeid og bedriftsnettverk. Måleindikator: 1-2 bedriftsnettverk etablert. Støtte arbeidet med etablering av en avdeling av Buskerud Næringshage i Rollag som fokuserer på opplevelser og reiseliv. Måleindikator: bistå i prosessen hvor framtidens konkurransesituasjon nødvendig og der omstillingsprogrammet evt har en rolle. Vurdere eventuelle tiltak i handel- og servicenæringen som kan føre til økt samarbeid og økt konkurransedyktighet. Måleindikator: 1-2 tiltak identifisert Tilrettelegge for møteplasser for næringslivet på tvers av bransjer for å samarbeide og gjøre ting på nye måter. Måleindikator: Minimum 4 møter gjennomført Følge opp tiltak identifisert i fritidsbeboerundersøkelsen hvor det er naturlig at omstillingsprogrammet har en rolle og som samsvarer med omstillingsplanens strategiske fokus og mandat. Måleindikator: 1-2 tiltak fulgt opp ved behov Oppdatere Handelsanalysen og gjennomføre workshop med utgangspunkt i Identifisere og videreutvikle ettermarkedet på fjellet fritidsbeboerundersøkelsen. Måleindikator: Handelsanalyse oppdatert, workshop 2019 gjennomført Bistå vekst og etablering av bedrifter rettet mot ettermarkedet. Måleindikator: Tre bedrifter mottar bistand fra omstilling

116 Utvikle attraktivitet og Rollag kommune som opplevelsesarena Næringsvennlig kommune I samarbeid med næringslivet, finansiere gjennomføring av vertskapskurs som skal øke kompetansen på vertskap og profesjonalisering. Kurset vil være for alle serviceaktører i kommunen. Måleindikator: Kurs gjennomført med minimum 10 deltagere. Bistå med tilrettelegging av møteplasser i besøk-/opplevelsesnæringen og bistå nye initiativ som oppstår. Måleindikator: Minimum 3 møter med 10 aktører og 3 nye søknader om utvikling av besøkelsesnæring. Arbeide videre med tilrettelegging for utvikling av kommunen som destinasjon og opplevelsesarena. Måleindikator: Tiltak identifisert og planlagt. Gjennomføring av prosess for «livet etter omstilling» som skal påbegynnes på styreseminaret i desember Måleindikator: identifiserte tiltak gjennomføres. I samarbeid med Numedalskommunene starte forstudie «Næringsvennlig region» som et ledd i videreføring av omstillingsarbeidet etter omstillingsperioden. Måleindikator: Prosjekt påbegynt og videre tiltak for utvikling av Rollag som næringsvennlig kommune identifisert. Gjennomføre forprosjekt bo og næringsetablering for unge voksne med hensikt om å tilrettelegge for mer attraktiv bo og næringsmuligheter for unge voksne i alderen

117 Omstillingsplan for Rollag

118 1. Sammendrag Omstillingsprogrammet har pågått siden 2011/2012 og over 69 bedrifter og enkeltindivider har vært i involvert i omstillingsprosessen. Bedriftene selv rapporterer at dette har ført til over 48 nye årsverk som følge av omstillingsprogrammet i perioden fram til nå. Næringslivet og samfunnet generelt står framfor et paradigmeskifte hvor endringer skjer i stadig økende grad. Hele næringer og verdikjeder endres. Lokale bedrifter vil i fremtiden måtte konkurrere med regionale, nasjonale og internasjonale bedrifter på nye måter. Arbeidet med omstilling i perioden handler om å konsolidere det gode arbeidet, fortsette å legge til rette for vekst og utvikling og posisjonere næringslivet for å møte nye muligheter som oppstår framover. Samtidig handler arbeidet om å etablere bærekraftige strukturer for at omstillingsarbeidet kan fortsette også etter omstillingsprogrammets slutt. Omstillingsplanen for har derfor følgende fem innsatsområder: (i) Styrking og vekst i enkeltbedrifter; (ii) Samarbeide og gjøre ting på nye måter for å møte framtidens konkurransesituasjon; (iii) Identifisere og videreutvikle ettermarkedet på fjellet; (iv) Utvikle attraktivitet og Rollag kommune som opplevelsesarena; og (v) Næringsvennlig kommune. Målsetningen for perioden er å bidra til at det skapes ytterlige 22 årsverk. Dette vil resultere i måloppnåelse av omstillingsprogrammet hovedmål for hele omstillingsperioden ( ) på totalt 70 nye årsverk. 2. Bakgrunn for Rollags omstillingsstatus Rollag kommune søkte Buskerud fylkeskommune om omstillingsstatus i juni Buskerud fylkeskommune vurderte at kommunen oppfylte kriteriene for omstillingsstatus, på grunnlag av nedgangen i antall arbeidsplasser og synkende befolkningstall de foregående ti årene. Arbeidsplasser var forsvunnet i forbindelse med nedbemanning i Kongsberg Automotive avd. Rollag (KA Rollag), samt i næringslivet og offentlige arbeidsplasser forøvrig. På denne bakgrunnen ble Rollag kommune innvilget omstillingsstatus i Omstillingsarbeidet skulle opprinnelig avsluttes i 2017, men ble forlenget til utgangen av 2020 i forbindelse med nedleggelsen av KA Rollag. Da omstillingsstatus ble bevilget, startet kommunen umiddelbart opp arbeidet med strategi- og forankringsfasen. Tilskuddet til omstilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Buskerud fylkeskommune har årlig vært på rundt kr 2 millioner (2,5 millioner de første årene). Disse midlene kan kombineres med midler fra kommunen og evt. fra næringslivet. Kommunen får årlig tilsagn om omstillingsbevilgning fra fylkeskommunen med bakgrunn i en søknad. Tilsagnsbrevet bygger på den årlige handlingsplanen og det legges føringer for bruken av midlene som er innarbeidet i retningslinjene. Kommunen avklarte tidlig at det var ønskelig å følge arbeidsopplegget for regional omstilling som er utarbeidet av Innovasjon Norge, og som det er gode erfaringer med fra andre områder. Innovasjon Norges faseinndeling er derfor fulgt i omstillingsprogrammet. Innsatsen i omstillingsperioden er og har vært basert på en strategisk utviklings analyse som ble gjort ved starten av programmet; kommuneplanens samfunnsdel; resultater og erfaringer oppnådd i igjennom programmets livssyklus; samt samlinger med næringslivet, omstillingsstyret og andre sentrale aktører. 2

119 Hovedmålet for det regionale omstillingsarbeidet er å styrke næringsstrukturen i området gjennom å bidra til: - Å etablere lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser - Å styrke konkurranse- og utviklingsevnen til eksisterende bedrifter i området - Å sørge for at kommunen er en god tilrettelegger for lokalt næringsliv - Å etablere nettverk av bedrifter og andre aktører i og utenfor regionen I et bredere perspektiv skal omstillingsarbeidet også gjøre kommunen mer attraktiv å bo, jobbe og leve i. 3. Omstillingsprogrammets plandokumenter omfatter: 3.1. Omstillingsplan Omstillingsplanen er den strategiske delen som beskriver dagens situasjon, mål og strategier for omstillingsarbeidet. Strategien skal i all hovedsak være langsiktig og legge fundamentet for all aktivitet i den resterende omstillingsperioden, men underlegges årlige vurderinger og justeringer ved behov Årlig handlingsplan Den Årlige Handlingsplanen beskriver hvilke tiltak man søker å gjennomføre for hvert år i omstillingsperioden, med budsjett/finansiering og organiseringen av arbeidet. Plandokumentene godkjennes av kommunestyret. 4. Hovedmål Hovedmål: Rollag skal være en tiltrekkende bo- og besøkelseskommune med et konkurransedyktig næringsmiljø, hvor virksomhetene skaper varierte og attraktive arbeidsplasser. Delmål 1: Tilrettelegge for at det skapes 22 nye arbeidsplasser i Rollag fra 2018 til Delmål 2: Bidra til å realisere kommunens mål om å øke folketallet i Rollag fram til Økonomi og målsetning 5.1. Estimert Budsjett Utgifter Totalt Prosent Prosjektadministrasjon % Overføringer / Tiltak og prosjekter % Annet (annonsering / markedsføring / osv.) % Egeninnsats kommunen % Totalt % *Budsjettet er en estimert ramme og vil være avhengig av bevilgninger fra Buskerud fylkeskommune og handlingsprogrammet som vedtas årlig 3

120 5.2. Finansiering Finansiering Totalt Prosent Differensiert Arbeidsgiver Avgift (DAA) % Midler til næringsformål fra kommunen % Kommunens andel til Kongsbergregionen % Etablererveiledning % Egeninnsats kommunen % Buskerud Fylkeskommune % Totalt % 5.3. Periodisert målsetting for antall arbeidsplasser (delmål 1): Med utgangspunktet i tidligere mål om å tilrettelegge for at det skapes 70 årsverk og bedriftenes tilbakemelding om 48 årsverk skapt så langt gjenstår 22 årsverk i den resterende perioden. Det er ønskelig å opprettholde tidligere mål på 70 årsverk i hele perioden. Omstillingsplanen 2018 til 2020 har derfor et mål om 22 nye årsverk i 2018 til Blir måloppnåelsen oppnådd fortere enn antatt vil målet bli revidert opp ytterligere deretter. Målet for antall arbeidsplasser som omstillingsprogrammet skal medvirke til at blir etablert fordelt på bransjer er utarbeidet av omstillingsstyret på grunnlag av tilbakemeldinger fra næringslivet i egen spørreundersøkelse; SMB utvikling; Bedriftsutvikler; Prosjekter som pågår; øvrig dialog med næringslivet og erfaringer fram til nå. Forslaget er også diskutert i workshop med kommunestyret., men er justert noe ned etter endelig resultat fra kartlegging av arbeidsplasser skapt fram til september År SUM Bygg og anlegg Handel og service Mat, opplevelser, kultur, kreative yrker og besøk Industri Annet Nye arb.plasser i løpet av året Akkumulert antall nye arbeidsplasser

121 5.4. Innbyggere (delmål 2): Befolkningsutvikling Tabellen under vise SSB sin prognose for befolkningsutvikling i Rollag (middels nasjonal vekst) og er således ikke kommunens mål. For kommunale målsetninger referer vi til kommunale plandokumenter. Befolkningsutvikling i Rollag under forutsetning middels nasjonal vekst (MMMM) Kilde SSB ÅR Befolkning Strategiske innsatsområder Omstillingsarbeidet vil bli gjennomført med følgende innsatsområder og overordnede mål. Tiltak for å nå disse målene vil bli definert i handlingsplanen i samarbeid med næringslivet og lokalsamfunnet forøvrig Styrking og vekst i enkeltbedrifter Innsatsområdets overordnede mål: - Økt kompetanse og profesjonalitet hos små og mellomstore bedrifter og grunneiere som styrker konkuranseevnen og tilrettelegger for vekst. - Eksisterende og nye bedrifter har identifisert, utforsket og kommersialisert på ideer og markedsmuligheter som oppstår, og som skaper konkurransefortrinn Samarbeide og gjøre ting på nye måter for å møte framtidens konkurransesituasjon Innsatsområdets overordnede mål: - Eksisterende og nye bedrifter har tilgang på etablerte og velfungerende møteplasser og nettverksarenaer. - Engasjerte ildsjeler og kreative miljøer som tilrettelegger og motiverer til entreprenørskap og innovasjon med forpliktende samarbeid mellom skole og næringsliv Identifisere og videreutvikle ettermarkedet på fjellet Innsatsområdets overordnede mål: - Et profesjonelt vertskap og servicetilbud i hele kommunen. - Et attraktivt service- og handelstilbud for beboere og hytteeiere Utvikle attraktivitet og Rollag kommune som opplevelsesarena Innsatsområdets overordnede mål: - Rollag kommune har et attraktivt aktivitets- og opplevelsestilbud. - Rollag kommune er en attraktiv og synlig bo- og besøkskommune Næringsvennlig kommune Innsatsområdets overordnede mål: - Det er attraktivt å etablere og drive næring i Rollag kommune. 5

122 Dagens situasjon 7. Status Rollag og erfaringer fra Omstillingsarbeid fram til nå Det har vært stor aktivitet i omstillingsarbeidet som har pågått fra 2011 til Utviklingsevnen i lokalsamfunnet er økt. Oxford Research AS gjennomførte høsten 2014 en midtveisevaluering av omstillingsarbeidet i Rollag. Oxford Research AS beskriver her omstillingsprosessen i perioden juni 2011 september 2014 som god. Oxford Research AS vurderte målstrukturen i omstillingsplanen samt gjennomførte en spørreundersøkelse til bedrifter som hadde mottatt tilsagn fra omstillingsprogrammet. Oxford Research AS hadde følgende oppsummering av omstillingsprogrammet i Rollag: «Oxford Research vurderer omstillingsprogrammet i Rollag som en vellykket virkemiddelsatsing. Gjennomføringen av programmet er solid, og det kan vises til god resultatoppnåelse. Omstillingsprosesser er tidkrevende, og gevinstrealiseringen kan primært forventes å foregå i andre halvdel av et seksårig program, samt i tiden etter dette." En intern kartlegging gjennomført i september 2017, også av Oxford Research AS, viser til at over 69 bedrifter og enkeltindivider har vært innom omstillingsprogrammet siden oppstarten, med over 40 bedrifter som har mottatt støtte. Bedriftene selv rapporterer at dette har bidratt til å etablere over 5 bedrifter og møteplasser og ca 48 sysselsetninger fram til oktober Buskerud Fylkeskommune sin regionale analyse for 2016 som er gjennomført av Telemarksforskning, viser til at Rollag kommune har hatt høyest næringsattraktivitet Buskerud i de fem siste årene. Næringsattraktivitet er de samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen i kommunen. Dette defineres som forholdet mellom utviklingen i næringslivet og hva som er forventet med bakgrunn i forutsetningene som ligger til grunn. Med andre ord viser den regionale analysen at Rollag kommune har etter forholdene den beste næringsutviklingen i Buskerud fylke, og er den 42. beste kommunen i landet fra 2011 til I henhold til statistikk fra SSB 1 har antall private sysselsetninger i Rollag gått opp fra 60% til 64% mens offentlige sysselsetninger har gått ned fra 39% til 36% i perioden 2011 til Dette er en kjempe positiv utvikling. Hvis vi sammenligner med nabokommunene Flesberg og Nore og Uvdal, Buskerud som fylke og Norge generelt ser vi en motsatt trend, hvor sysselsetning i det offentlige har økt mens privat sysselsetning har blitt redusert. I samme perioden har den negative befolkningstrenden snudd. Rollag gjør det betraktelig bedre enn tidligere prognoser. I den strategiske utviklingsanalysen som ble gjennomført ved oppstarten av omstillingsprogrammet i 2011, viste SSB sin prognose for befolkningsutviklingen i Rollag (middels nasjonal vekst), at folketallet ved utgangen av 2017 skulle være 1344 innbyggere. I andre kvartal 2017 var befolkningen på 1407 innbyggere. Dette underbygger inntrykket av at utviklingen i Rollag er god og det er flere indikatorer som peker i retning av at omstillingsprosessen har bidratt til positive effekter

123 8. Paradigmeskiftet i samfunnet Norge og resten av verden står framfor et paradigmeskifte i næringslivet og samfunnet generelt, drevet av teknologiske og samfunnsmessige trender. Måten produkter og tjenester skapes og distribueres til forbrukerne på forandres og nye forretningsmodeller og samarbeidsløsninger skapes. Kunnskapsdepartementet, igjennom rapporten «Computerization and the future of jobs in Norway», spår i 2015 at så mye som en av tre av dagens arbeidsplasser vil forsvinne, og nye arbeidskategorier og arbeidsformer utvikles. Uformelt nevnes det blant annet at 80 % av de som er på skole i dag utdannes til arbeid som foreløpig ikke eksisterer. Rapporten til konsulentselskapet Deloitte «Survival through digital leadership» viser til at bransjene med forventet store endring inkluderer varehandel; helse og sosial; fritid; industri; kraftmarkedet; utdanning; jordbruk; transport; bygg og anlegg og offentlige tjenester. Kunnskapsdepartementet sin rapport estimerer sannsynlighetsgraden for at ulike arbeidskategorier vil forsvinne. Et knippe utvalg av kategorier som kanskje relaterer til Rollag med sannsynlighetsgrad i parentes er: regnskapsførere (98%); butikkmedarbeidere (95%); gatekjøkken og kafemedarbeidere (93%); servitører (90%); maskinførere (89%); baker og konditor (89%); anleggsarbeidere (88%); montører av mekaniske produkter (80%); bygningsarbeidere (80%); sveisere (77%); og bilmekanikere (64%) for å nevne noen. Disse endringene rapporteres å skje fort og forutsetningene for omstillingsarbeidet i perioden vil nok være betydelig annerledes enn da omstillingsplanene ble utarbeidet i 2011 og Hvilken påvirkningsgrad disse endringene vil ha på næringen i Rollag er det for tidlig å mene noe om, men omstillingsstyret vurderer det som viktig at dette legges til grunn for videre arbeid. 9. Utfordringer og mulighetsrom Deler av næringslivet i Rollag gjør det veldig bra, noe som den høyre rangeringen på næringsattraktiviteten i Rollag viser. Endringer i næringslivet skjer i stadig større takt. Fokuset videre bør derfor være på å bygge bærekraftige samarbeidsarenaer og rigge bedriftene mest mulig for å møte eventuelle endringer som kommer. Bedriftene selv viser også til et stort behov for å utvikle ettermarkedet bedre og promotere Rollag som destinasjon. Erfaringen som Knut Vareide og Telemarksforskning har opparbeidet, viser også at det er de stedene som klarer å bygge på noe unikt som lykkes med stedsutvikling. Mulighetsrommet bør derfor ligge i utviklingen av Rollag sine komparative, eller unike, fortrinn på en måte som både skaper næringsmuligheter og bolyst. Regjeringen igjennom kulturminister Linda Hofstad Helleland og Innovasjon Norge viser til at reiseliv er en næring i vekst, hvor kunst, kultur og opplevelser vil ha en sentral rolle i utviklingen av Norsk reiseliv. Globalt er reiselivsnæringen en av verdens raskest voksende næringer. Innovasjon Norge peker også på en markant forventet økning av reiselivsdøgn i Norge og peker på næringen som en vekstnæring og et hovedsatsingsområde. Samtidig peker Innovasjon Norge også på kulturelle og kreative næring som en viktig vekstnæring i framtiden. Reiselivsnæringen i kombinasjon med kulturelle og kreative yrker (inkludert mat) er næringer med stort vekstpotensial lokalt og nasjonalt. Samtidig komplementerer det hyttemarkedet veldig bra og 7

124 responderer på tydelige behov som hyttenæringen utrykker: hvordan øke attraktiviteten til Rollag og Vegglifjell som hyttedestinasjon; få flere og mere profesjonelle aktivitets- og opplevelsestilbud; og profilere destinasjonen bedre. Samtidig er spesifikt kreative yrker en næring som for en stor del består av enkeltmannsforetak og yngre aktører. Dette kan være et viktig segment å fokusere på for å skape flere attraktive arbeidsplasser også for unge voksne over tid. Med dette som bakgrunn så vil omstillingsplanen fortsette å fokusere videre på bransjene spesifisert i foregående omstillingsplaner: bygg og anlegg; service og handel (ettermarkedet); besøk og opplevelsesnæringen (inkludert mat) samt kultur og kreative næringer. Industri vil være et viktig fokus når veien videre med KA bygget blir mer tydelig. I følge Telemarksforskning er det samspillet mellom bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet som skaper vekst. Dette samsvarer med generell næringsutviklingsteori og mer spesifikt BANK-modellen (Jakobsen m.fl. 2011) til Menon business economics. BANK-modellen viser til at fire faktorer; bostedskvalitet, kunnskapsmiljø (kompetanse), arbeidsmarked og næringsliv, må samsvare og utvikles på en måte som forsterker hverandre for å lykkes. Bolyst og stedsutvikling blir ikke lengre definert som egne innsatsområder. Det vurderes imidlertid som viktig at arbeidet med bolyst og stedsutvikling fortsetter og blir adressert igjennom et næringsutviklingsperspektiv. Bruk av omstillingsmidler og organisering av programmet 10. Retningslinjer for bruken av midler Retningslinjene for bruken av midler som spesifisert under gjelder bruk av omstillingsmidler inklusive kommunens egne midler til næringsformål jfr. vedtatt delegasjonsreglement for Rollag kommune. Retningslinjene skal underlegges årlige vurderinger og justeringer ved behov på lik linje med omstillingsplanen. Omstillingsmidlene skal brukes i tråd med gjeldende omstillingsplan og handlingsplan. PLP-metodikken skal benyttes i alle prosjektene. Søknad skal sendes inn via Gjeldende relevant offentlig regelverk må overholdes, slik som: EØS regelverk om statsstøtte (regjeringen.no) Lov om offentlige anskaffelser (Lovdata) Offentlighetsloven (Lovdata) Forvaltningsloven (Lovdata) Som en offentlig aktør må omstillingsprogrammet påse at programmet ikke bidrar til konkurransevridning og ikke favoriserer aktører innenfor samme bransje over andre. Søkere vil bli behandlet i henhold til prioriteringer og kriterier spesifisert i omstillingsplanen og handlingsplanen. 8

125 Omstillingsmidlene er en tidsbegrenset ekstraordinær innsats til utvikling av nye prosjekter. Midlene skal derfor primært brukes til tilretteleggende prosjekter forstudier og forprosjekter og er et supplement til de ordinære virkemidlene. Hovedmålet for bruken av midlene er å bidra til at det skapes arbeidsplasser og en økt tilflytting til kommunen. Dette kan også inkludere sikring av eksisterende arbeidsplasser. Bruken av midlene kan kategoriseres i to grupper: (i) Tilretteleggende prosjekter; og (ii) Utviklingsprosjekter / Bedriftsrettede prosjekter. Tilretteleggende prosjekter Tilretteleggende prosjekter kan defineres som samfunns- og infrastrukturtiltak som har som formål om å bidra til en vellykket omstillingsprosess. Dette er som oftest fellestiltak som påvirker mange personer/bedrifter/næringer. Eksempler på tilretteleggende prosjekter er: Mobilisering Kompetanseutvikling Utvikling av nettverk mellom bedrifter Etablering og utvikling av felles grunder, innovasjon- og utviklingsarenaer Stedsutviklingsprosjekter i et næringsperspektiv Kulturutvikling (gründerkultur, samarbeidskultur, osv) Tilrettelegging for økt samarbeid mellom bedrifter eller utvikling av spesifikke næringer De lokale omstillingsmidlene kan også brukes i kombinasjon med sentrale omstillingsmidler til samfinansiering av prosjekter som tar i bruk verktøyene for omstillingsområdene som Innovasjon Norge tilbyr. Det kan for eksempel være SMB-utvikling, næringsvennlig kommune, styreseminar e.a. Utviklingsprosjekter / Bedriftsrettede prosjekter I utviklingsprosjekter skal omstillingsmidler i størst mulig grad brukes på forstudier og forprosjekt for å avklare om idéer er bærekraftig og lar seg gjennomføre. Midlene kan også bidra til planlegging eller prototyping av nye ideer/produkter ved behov. Bedriftsrettede tilskudd kan bare gis til virksomheter/gründere som er innrettet på økonomisk lønnsom drift og som gir varig sysselsetting. Formålet er at bruken av omstillingsmidlene skal være med å klargjøre og utrede prosjektene som et grunnlag for senere gjennomføring i hovedprosjekt (implementering). Omstillingsmidler skal være et middel for å redusere risiko og være et insentiv for bedrifter og gründere til å utvikle og kommersialisere nye bedrifter, produkter eller prosesser som skaper sysselsettinger over tid. Omstillingsmidler har som hensikt å bidra til at prosesser starter og skal i minst mulig grad brukes på prosjekter som allerede ville blitt gjennomført uten bistand. Midler til utviklingsprosjekter tildeles gjennom en søkeprosess på Derfor kan midler til utviklingsprosjekter også refereres til som «søkbare midler». Søknader til utviklingsprosjekter skal behandles av omstillingsstyret. 9

126 Midler til utviklingsprosjekter kan brukes både til næringsutvikling (inkludert industri) og stedsutvikling/bolyst prosjekter i næringsperspektiv. Eksempler på prosjekter det kan søkes om støtte til er: Markedsundersøkelser Prosess- og produktutvikling Bedriftsplanlegging / planlegging Konsulenthjelp Utredninger Det skal prioriteres prosjekter som bidrar til utvikling av konkurransedyktige og fremtidsorienterte arbeidsplasser som er attraktive også for unge voksne. Det skal prioriteres prosjekter som er i samsvar med omstillingsplanens satsningsområder og som bidrar til realisering av omstillingsplanens mål. Prioritering av søknader vil være i henhold til omstillingsstyrets vurderinger og satsinger spesifisert i den årlige handlingsplanen. Omstilling kan finansiere opp til 100 % av kostnader av prosjekter ved særskilte behov men prioriterer prosjekter som viser bruk av egeninnsats og egne midler. En veiledende rate for kostnader er: Forstudie: Egne midler (minimum 10 %); Egeninnsats (minimum 15%); omstillingsmidler (maksimum 75%) Forprosjekt: Egne midler (minimum 25%); Egeninnsats (minimum 25%); Omstillingsmidler (maksimum 50%). Tildeling av støtten skjer i henhold til reglene for bagatellmessig støtte. Ifølge disse reglene kan støttemottaker ikke motta mer enn til sammen Euro (ca. 1,6 mill. kroner) over et tidsrom på 3 regnskapsår. Før støtten kan komme til utbetaling, må støttemottaker bekrefte at det ikke er mottatt tilbud om annen bagatellmessig støtte i inneværende og de to foregående regnskapsår, eller i tilfelle slik støtte er mottatt oppgi beløpets størrelse, støttekilde og tilbudstidspunkt. Dersom prosjektet/tiltaket det er gitt tilskudd til ikke gjennomføres eller rapportering mangler eller er mangelfull, kan hele eller deler av tilskuddet bli holdt tilbake eller kreves tilbakebetalt. 10

127 11. Organisasjon Kommunestyret Leder av omstillingsstyret Omstillingsstyret Hovedprosjektleder (HPL) Oppdragsgiver og prosjekteier Mottaker og forvalter av midlene til omstilling Vedtar omstillingsplan og handlingsplan Rapporterer til fylkeskommunen Gir mandat til omstillingsstyret Prosjektansvarlig (PA) Har det totale prosjektansvaret. PA kan initiere, endre retning og/eller stoppe prosjekter der målene ikke nås, eller forutsetningene endrer seg. PA er økonomisk ansvarlig og ansvarlig for at avgjørelser tas PA har et overordnet ansvar for framdrift og resultat PA er hovedprosjektleders (HPL) overordnede Mandat Ansvar for effektiv gjennomføring av omstillingsplanen og handlingsplanen og disponering av omstillingsmidlene. Har spesielt ansvar for tilfredsstillende informasjon og for at gode medvirkningsprosesser sikrest Utarbeider forslag til omstillingsplan og handlingsplan. Herunder vurdering av sammensetning og mandatet til omstillingsstyret Omstillingsstyret har fullmakter til opprettelse av arbeidsutvalg Observatører som møter i omstillingsstyret med tale- og møterett: rådmann, fylkeskommunen og Innovasjon Norge Mandat Rapporterer til PA og opptrer med PAs delegerte myndighet Har det operative ansvaret for gjennomføringen av omstillingsprogrammet Økonomisk oppfølging Sekretær for omstillingsstyret Praktisk utvikling av forslag til kommende års handlingsplan Utvikling av rapporter i tråd med PAs forventninger Er prosjektansvarlig, overfor evt. delprosjektleder(e) 11

128 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : C20 Saksmappe : 2018/936 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandler : Helena Hafthorsdottir Lindheim Handlingsprogram for kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet og prioritering av spillemidler MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /18 Kommunestyre /18 Utvalgsleders forslag til vedtak: Forslag til handlingsprogram og prioritering av spillemidler Ordinære anlegg 1. Snøproduksjon på Vegglifjell Nærmiljøanlegg 1. Rehabilitering av hinderløype, Idrettsskolen 2. Orienteringskart, Veggli skole 3. Orienteringskart, Rollag skole 4. Orienteringskart, Skogen 5. Rehabilitering av rundbane/friidrettsanlegg, Idrettsskolen Vedlagte handlingsprogram for vedtas. Behandling i Formannskapet : Helene Hafthorsdottir Lindheim orienterte. Følgende deltok i debatten: Haldis Prestmoen Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Forslag til handlingsprogram og prioritering av spillemidler

129 Ordinære anlegg 2. Snøproduksjon på Vegglifjell Nærmiljøanlegg 6. Rehabilitering av hinderløype, Idrettsskolen 7. Orienteringskart, Veggli skole 8. Orienteringskart, Rollag skole 9. Orienteringskart, Skogen 10. Rehabilitering av rundbane/friidrettsanlegg, Idrettsskolen Vedlagte handlingsprogram for vedtas. Saken gjelder: Rullering av handlingsprogram for kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet og prioritering av spillemidler. Fakta: Handlingsprogrammet for idrett og fysisk aktivitet skal rullers hvert år og danner grunnlaget for tildeling av spillemidler. Handlingsprogrammet tar utgangspunkt i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Lag og foreninger i kommunen kan hver høst søke om midler til bygging eller rehabilitering av anlegg, under visse kriterier. Handlingsprogrammet prioriterer to typer anlegg; ordinære idretts- og friluftsanlegg og nærmiljøanlegg. Definisjonen på ordinære anlegg er anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet, samt egenorganisert fysisk aktivitet. Med nærmiljøanlegg menes anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet. Hovedsakelig ligger disse i tilknytning til bo/eller oppholdsområder og er kun utendørsanlegg. Nærmiljøkart, som f. eks. orienteringskart, faller inn under kategorien nærmiljøanlegg. Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet kan rulleres hvert fjerde år, og skulle i utgangspunktet sluttbehandles i desember På grunn av uforutsett merarbeid med planen, som kom frem under høring, måtte planen ut på andregangs høring etter 11 til 14 i plan- og bygningsloven. Planen ble dermed sluttbehandlet i februar Høsten 2018 har det kommet inn 4 nye søknader om spillemidler. Søknaden Rehabilitering av hinderløype, Idrettsskolen fra 2017 fornyes for første gang, og søknaden Snøproduksjon på Vegglifjell fra 2014 fornyes for fjerde gang. Kongsberg og omegn turistforening har søkt om spillemidler til bygging av sikringsbu med overnattingsmuligheter ved sin allerede etablerte overnattingshytte Eriksbu på Blefjell. Eksisterende hytte er ubetjent, åpen hele året og godt besøkt. Foreningen ønsker å gi et tryggere tilbud i tilfelle brann, ødeleggelser eller overfylt hovedhytte. Det er en egen støtteordning for overnattingshytter i fjellet, som DNT forvalter, og skal søknaden derfor ikke behandles i Rollag kommune. Saksbehandlers vurdering: Utgangspunktet for handlingsprogrammet er søknader som er prioritert tidligere år og som eventuelt har en finansiering over flere år, eller som ikke har fått tildelt spillemidler og har fornyet sin søknad. Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet danner hovedgrunnlaget for hva som skal prioriteres. Det fremgår av Kulturdepartementets V-0723 Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2018 at ordinære anlegg må være en del av vedtatt kommunal plan for å være berettiget spillemidler. Nærmiljøanlegg med

130 kostnadsramme over kr ,- skal være en del av vedtatt kommunal plan for å være berettiget spillemidler. Utbygging av nærmiljøanlegg for fysisk aktivitet bør gjøres i samsvar med vedtatte målsettinger, og derfor bør også mindre nærmiljøanlegg være omtalt i en kommunal plan, selv om det ikke er et krav. I avsnitt i bestemmelsene fremgår det at orienteringskart og skilting/merking av eksisterende turveier, tur-/skiløyper og turstier er unntatt dette vilkåret. Ordinære anlegg 1) Rollag og Veggli IL fornyer sin søknad om spillemidler til snøproduksjon for skistadion på Vegglifjell, som ikke fikk bevilget midler i Med snøproduksjon ønsker man å kunne tilby skitrening tidlig på høsten, før snøfall i lavlandet. Dette kan da bli et ettertraktet alternativ for flere idrettslag og langrennsløpere, som eneste sentrale skistadion på Østlandet med disse mulighetene. Nærmiljøanlegg 1) Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole fornyer sin søknad om rehabilitering av hinderløype/treningspark på idrettsskolens område. Opprinnelig hinderløype/treningspark ligger flomutsatt til og trenger ny plassering. I tillegg er det ønskelig med en oppgradering til dagens behov og krav. En hinderløype etterspørres primært av yngre aldersgrupper, og siden anlegget er åpent og tilgjengelig til enhver tid er sikkerhet og brukertilpasning av stor viktighet. 2-4) Rollag og Veggli IL søker om midler til produksjon av tre nye orienteringskart for områdene Veggli skole, Rollag skole og Skogen. Eksisterende kart for de nevnte områdene er mellom 20 og 40 år gamle, og har blitt utdaterte både når det gjelder endringer i terreng/bebyggelse og den digitale utviklingen av orienteringskart og løypelegging. De prioriterte områdene er lett tilgjengelige for kommunens barnehager, barne-/ungdoms- og folkehøgskole, idrettsanlegg og bebyggelse. Kartene skal brukes til trening, turposter, løp og skoleundervisning i orientering, og ettersom det også legges vekt på å vise gamle ferdselsårer og kulturminner på kartene, vil de i tillegg kunne brukes til historiske vandringer m.m. Kartene bør sees i sammenheng med hverandre, da det er klare økonomiske fordeler å hente dersom alle tre kartene produseres samtidig. 5) Idrettskolen Numedal Folkehøgskole søker om midler til rehabilitering av rundbane/delanlegg for friidrett, som ligger på skolens område. Av søknaden fremgår det at Idrettsskolen fikk spillemidler til anlegget først i 1997 og det ble bygd i Løpebanen preges av at fundamenteringen ikke er telesikker og det trenges derfor et nytt bærelag som er mer stabilt og tilnærmet telesikkert. Anlegget trenger en oppgradering og nye investeringer, for å oppnå større anvendelighet og øke muligheten for variert bruk. Forslag til vedtatt handlingsprogram for utbygging, rehabilitering og tilrettelegging av ordinære idretts- og friluftsanlegg, samt nærmiljøanlegg i Rollag kommune : Handlingsprogram for utbygging, rehabilitering og tilrettelegging av ordinære anlegg i Rollag kommune : ANLEGG STED SØKER KOSTNAD 1. Snøproduksjon Vegglifjell ROV IL Kr ,- Handlingsprogram for utbygging, rehabilitering og tilrettelegging av nærmiljøanlegg i Rollag kommune : ANLEGG STED SØKER KOSTNAD 1. Rehabilitering av Idrettskolen Idrettskolen Numedal Kr ,- * hinderløye Folkehøgskole 2. Orienteringskart Veggli skole ROV IL Kr ,- 3. Orienteringskart Rollag skole ROV IL Kr ,-

131 4. Orienteringskart Skogen ROV IL Kr ,- 5. Rehabilitering av rundbane/friidrettsanlegg Idrettsskolen Idrettskolen Numedal Folkehøgskole Kr ,- * Kommunalt tilskudd på kr ,- ble vedtatt i kommunestyret Rådmannens konklusjon: Forslag til handlingsprogram og prioritering av spillemidler Ordinære anlegg 1. Snøproduksjon på Vegglifjell Nærmiljøanlegg 1. Rehabilitering av hinderløype, Idrettsskolen 2. Orienteringskart, Veggli skole 3. Orienteringskart, Rollag skole 4. Orienteringskart, Skogen 5. Rehabilitering av rundbane/friidrettsanlegg, Idrettsskolen Vedlagte handlingsprogram for vedtas. Vedlegg: 1 Handlingsprogram Langtidsplan for anlegg, revidert

132 Handlingsprogram for utbygging, rehabilitering og tilrettelegging av ordinære idretts- og friluftsanlegg i Rollag kommune ANLEGG STED SØKER KOSTNAD ANLEGGSSTART FINANSIERING K S E K S E K S E K S E 1. Snøproduksjon Vegglifjell ROV IL Kr , K = Kommunalt tilskudd. S = Spillemidler E = Egenkapital/dugnadsverdi. Status anlegg: 1. ROV ILs søknad om midler til snøproduksjon på Vegglifjell ble formelt godkjent i 2014, 2015, 2016 og 2017, men avslått av fylkeskommunen pga. manglende midler. Søknaden er fornyet i Det er ikke søkt om kommunalt tilskudd.

133 Handlingsprogram for utbygging, rehabilitering og tilrettelegging av nærmiljøanlegg i Rollag kommune ANLEGG STED SØKER KOSTNAD ANLEGGSSTART FINANSIERING K S E K S E K S E K S E 1. Rehabilitering av Idrettsskolen Idrettskolen Numedal Kr ,- * hinderløype Folkehøgskole 2. Orienteringskart Veggli skole ROV IL Kr , Orienteringskart Rollag skole ROV IL Kr , Orienteringskart Skogen ROV IL Kr , Rehabilitering av rundbane/friidrettsanlegg Idrettsskolen Idrettskolen Numedal Folkehøgskole K = Kommunalt tilskudd. S = Spillemidler E = Egenkapital/dugnadsverdi. Status anlegg: Kr , Sum Idrettsskolens søknad om rehabilitering av hinderløype ble først sendt i 2017 og fornyet i *Kommunalt tilskudd på kr ,- ble vedtatt i kommunestyret Det er søkt om kr ,- i spillemidler og resten finansieres gjennom egenkapital/dugnad ROV IL har søkt om spillemidler til produksjon av tre nye orienteringskart, da eksisterende kart har blitt gamle og utdaterte. Kartene bør sees i sammenheng med hverandre, da det er klare økonomiske fordeler å hente dersom alle tre kartene produseres samtidig. Det er søkt om totalt kr ,- i kommunalt tilskudd, fordelt på tre kart. 5. Idrettsskolen har i 2018 søkt om spillemidler til rehabilitering av rundbane/friidrettsanlegg, som ligger på skolens område. Anlegget trenger en oppgradering og nye investeringer, for å oppnå større anvendelighet og øke muligheten for variert bruk. Det er søkt om kr ,- i kommunalt tilskudd. Samlet beløp til fordeling av kommunalt tilskudd er kr ,- pr. år. Midlene kan benyttes på nærmiljøanlegg og/eller ordinære anlegg.

134 Langtidsplan og status for ordinære- og nærmiljøanlegg i Rollag kommune Flere av tiltaka har ikke en beregnet kostnad. Dette må gjøres nærmere søknadsperioden, da krav til anlegg kan endres med tiden. Ordinære anlegg Prosjekteier Sted Periode Stipulert kostnad Stipulert finansiering Langrennsarena - ROV IL Vegglifjell Kr ,- S: Skistadion E: Langrennsarena - ROV IL Vegglifjell Kr ,- S: Sprintløype/lysanlegg E: Langrennsarena - ROV IL Vegglifjell Kr ,- S: Snøproduksjon E: Status Tilskudd bevilget, arbeid pågår. Tilskudd bevilget, arbeid pågår. Søknad fornyet i Kunstgress fotballbane ROV IL Mogan Rehabilitering av Skyttarlaget Dusterud skiver og grav for 100 og 200 meter Tilbygg, nytt Skyttarlaget Dusterud inngangsparti skyttarhuset Rehabilitering av Idrettsskolen Numedal Idrettsskolen gymsal Folkehøgskole Rehabilitering av fotballbane Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole Idrettsskolen K = Kommunalt tilskudd. S = Spillemidler. E = Egenkapital/dugnadsverdi.

135 Nærmiljøanlegg Prosjekteier Sted Periode Stipulert Stipulert kostnad finansiering Rulleskiløype - Idrettsskolen Idrettsskolen Kr ,- K: trafikksikker Numedal S: Folkehøgskole E: Renovering og Idrettsskolen Idrettsskolen Kr ,- K: forlengelse av Numedal S: lysløype Folkehøgskole E: Renovering/ utbedring av ballbinge Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole Idrettsskolen Kr ,- K: S: E: Plastbakke K17 ROV IL Gaarderbakken Kr ,- K: S: E: Rehabilitering av hinderløype Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole Idrettsskolen Kr ,- K: S: E: Orienteringskart ROV IL Veggli skole Kr ,- K: S: E: Orienteringskart ROV IL Rollag skole Kr ,- K: S: E: Orienteringskart ROV IL Skogen Kr ,- K: S: E: Rehabilitering av rundbane / friidrettsanlegg Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole Idrettsskolen Kr ,- K: S: E: Plastbakke K35 ROV IL Gaarderbakken Rehabilitering av ROV IL Gaarderbakken lysanlegg, hoppbakke Status Tilskudd bevilget, arbeid pågår. Delutbetaling mottatt fra Bfk. Tilskudd bevilget, arbeid gjennomført. Anmodning om sluttutbetaling sendt til Bfk. Tilskudd bevilget, arbeid pågår. Delutbetaling fra Bfk mottatt. Tilskudd bevilget, arbeid gjennomført. Avventer regnskap for innsendelse til Bfk. Kommunalt tilskudd bevilget i Fornyet søknad i Ny søknad i Ingen tilskudd bevilget. Ny søknad i Ingen tilskudd bevilget. Ny søknad i Ingen tilskudd bevilget. Ny søknad i Ingen tilskudd bevilget.

136 Rehabilitering av ROV IL Mogan klubbhus Belysning fotballbane ROV IL Mogan Rehabilitering av Rollag samfunnshus Rollag kommune Rollag skole K = Kommunalt tilskudd. S = Spillemidler. E = Egenkapital/dugnadsverdi.

137 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 611 Saksmappe : 2018/940 Avd. : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Kjøp av næringsareal ved Veggli næringspark for etablering av nye næringsarealer og utrykningsveg MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /18 Kommunestyre /18 Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommuner kjøper næringsareal ved Veggli næringspark, gnr.11, bnr. 1 til kr. 1, 5 millioner kroner. Kjøpet finansieres ved bruk av tidligere budsjetterte midler for tilrettelegging av næring i området ved næringsparken (prosjekt 8847). Behandling i Formannskapet : Tanja Bjørkgården orienterte. Følgende deltok i debatten: Haldis Prestmoen Innstilling I Formannskapet : Rollag kommuner kjøper næringsareal ved Veggli næringspark, gnr.11, bnr. 1 til kr. 1, 5 millioner kroner. Kjøpet finansieres ved bruk av tidligere budsjetterte midler for tilrettelegging av næring i området ved næringsparken (prosjekt 8847). Saken gjelder: Kjøp av næringsareal ved Veggli næringspark for etablering av nye næringsarealer og utrykningsveg. Fakta: På reguleringsplan for Veggli næringspark er det regulert inn utrykningsveg for brann- og ambulansestasjonen. Kommunen ser at det er økt etterspørsel etter næringsareal og det er ønske om å kunne utvikle flere næringstomter. I forbindelse med arbeidet med ny gjenvinningsstasjon er det inngått en intensjonsavtale med grunneier på gnr. 11 bnr. 1 for kjøp av grunn. Avtalen gjelder for hele området. Dette

138 arealet er også nødvendig for å kunne ivareta bygging av utrykningsveg. Vegen er ved behandlingen av reguleringsplanen lagt på eiendommen gnr/bnr 11/1 for å ivareta sikt og sikkerhet. Dette etter justering av Statens vegvesen. Det er derfor ikke mulig å flytte denne vegen for å komme på kommunens egen grunn. Rekkefølgebestemmelsene for planen sier at det må bygges flomsiking før områdene kan videreutvikles. Det ble søkt om dispensasjon fra disse bestemmelsene da E.A. Smith skulle utvikle sin tomt. Dette da det ble sett på som hensiktsmessig å kunne utvikle denne tomta som opplagt ikke ville utgjøre noen fare med hensyn til flom. For videre utvikling av området vil en flomsikring være nødvendig og bygging av utrykningveg vil være et ledd i flomsikringen da vegen vil være en barriere for flom. Ved etablering av nytt byggevarehus og økt trafikk for de eksisterende næringsdrivende ser vi et framskyndet behov for denne utrykningsvegen. Dette er positivt med tanke på vekst og næring, samtidig som sikkerhet og fortsatt lokalisering av nødetater blir ivaretatt. Kjøp av eiendommen vil koste ,-. Dette kjøpet vil ivareta kommunens forpliktelser med å tilrettelegge for planlagt utrykningsveg, mulighet til å tilby ytterligere næringsarelaer, tilgengelige arealer for en ny miljøstasjon, samt nødvendig flomsikring for hele næringsområdet. Saksbehandlers vurdering: Kjøp av areal som det er inngått intensjonsavtale for vil sikre areal for utrykningsveg, mulighet for større næringsarealer, flomsikring for hele næringsområdet og eventuelt ny miljøstasjon. Det er ønskelig å gjennomføre kjøpet så raskt som mulig da intensjonsavtalen gjelder ut 2018 og behovet for utrykningsveg er stor i forbindelse med høy aktivitet i området. Rådmannens konklusjon: Rollag kommuner kjøper næringsareal ved Veggli næringspark, gnr.11, bnr. 1 til kr. 1, 5 millioner kroner. Kjøpet finansieres ved bruk av tidligere budsjetterte midler for tilrettelegging av næring i området ved næringsparken (prosjekt 8847). Vedlegg 1 kart

139 19 Eiendom: ROLLAG KOMMUNE Hj.haver/Fester: Dato: 4/ Sign: Adresse: Numedalsvegen 5804, 3628 VEGGLI, med flere HAUGESTAD HALVOR, NUMEDALSVEGEN 5804, 3628 VEGGLI 4* Målestokk 1:1700 SITUASJONSKART Gnr: 11 Bnr: 1 Fnr: 0 Snr: 0 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.

140 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 153 Saksmappe : 2018/952 Avd. : Økonomikontor Saksbehandl : Anne Rudi Overføring av bevilgninger fra 2018 til 2019 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /18 Kommunestyre /18 Utvalgsleders forslag til vedtak: 1. Bevilget midler til investeringsprosjekter overføres fra 2018 til 2019 med 16,7 millioner kroner. Bevilgningen overføres med samme finansiering som forutsatt i Behandling i Formannskapet : Følgende deltok i debatten: Haldis Prestmoen Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : 2. Bevilget midler til investeringsprosjekter overføres fra 2018 til 2019 med 16,7 millioner kroner. Bevilgningen overføres med samme finansiering som forutsatt i Saken gjelder: Jfr. gjeldende regnskapsforskrifter skal alle bevilgninger gjøres i budsjettet det året prosjektet blir realisert. Vi må derfor overføre rest midlene til det året tiltaket blir ferdigstilt. Investering Flere av prosjektene i kommunens investeringsbudsjett for 2018 blir av forskjellige årsaker ikke ferdigstilt i 2018, jfr. bl.a. statusbeskrivelsene gitt i tertialrapporten som var til behandling

141 i kommunestyret 1. november. Det bes derfor om at resterende bevilgning på de prosjekter som ikke ferdigstilles overføres til 2019 med opprinnelig finansiering. Oversikten viser status på aktuelle prosjekter: Prosj Prosj (T) Overføres til 2019 Kommentarer 8107 Infrastruktur kommunale bygg Ikke fullført, sluttføres i Selvbetjent bibliotek Ikke fullført, sluttføres i 2019 Omsorgsboliger ( boenheter, personaldel, fellesareal og dagsenter) Midlene nyttes til bl.a. en større avfallsbod og andre nødvendige tiltak. Avventer igangsetting av responssenteret i 8306 Trygghetsalarmer Kongsbergregionen i Avventes og ses i sammenheng med anskaffelse av løsning i samarbeid med 8314 Nytt anlegg for varsling på alle rom på Bygdeheimen Kongsbergregionen og Responssenteret. Felles anskaffelsesprosess er i gang Flytting av trafo ut av bygdeheimen I dialog med Elverket, videreføres Forprosjekt ombygging Veggli skole Ombyggingstiltak på bygdeheimen Gjennomført. Rest omprioriteres til forprosjekt skole og Helsehus Gjennomført. Rest omprioriteres til forprosjekt skole og Helsehus 8317 Forstudie/forprosjekt fremtidig sykehjem Gjennomført. Rest omprioriteres til forprosjekt skole og Helsehus 8605 Vann/avløpsnett i boligfelt Rollag vil bli ferdigstilt før jul 2018, gjenstår noe rehabilitering Under utredning, arbeidet fortsetter vinteren 8630 Anlegg for avvanning av slam /2019 Kommunestyret har besluttet plasseringen av miljøstasjonen. Etter gjennomført anbudskonkurranse vil kommunestyret ta 8635 Kildesorteringsanlegg endelig stilling til bygging Kommunale veger Påbegynt og gjelder bl.a. forsterkninger og stikkrenner, utbedringer av diverse veger, gjenstående beløp videreføres 8705 Hengebro ved Rollag kirke Sette i gang prosjektering, videreføres 8714 Grunnerstatning Gangveg fra Idrettsskolen til Rollag, videreføres 8740 Kjøp av næringsareal Avventes og vurderes etter behov, videreføres Prosjektert, men ønsket behov står ikke i forhold til bevilgning. Vurderer alternative 8826 Carport/lager brannstasjonen løsninger Boliger for bosetting av flyktninger Næringsparken Gjelder bl.a. tilknytning til biovarme - el. kostnader - bestilt 8844 Heis Næringsparken Avventes inntil behov 8847 Tilrettelegging for næring i området ved næringsparken Ikke påbegynt. Gjelder utvendig oppgradering av bygget, videreføres. Bevilgning er 2,3 mill. kr. Det er foreslått brukt 1,5 mill. kr i egen sak vedrørende kjøp av tilleggsareal ved næringsparken. Resterende beløp bes overført til 2019.

142 Rådmannens konklusjon: 1. Bevilget midler til investeringsprosjekter overføres fra 2018 til 2019 med 16,7 millioner kroner. Bevilgningen overføres med samme finansiering som forutsatt i 2018.

143 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : L12 Saksmappe : 2018/116 Avd. : Teknisk Saksbehandl : Gunn-Hege Laugen Klagebehandling - Egengodkjenning av reguleringsplan for Vegglifjell resort MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /18 Kommunestyre /18 Utvalgsleders forslag til vedtak: Klagen tas ikke til følge. Rollag kommunes egengodkjenning av reguleringsplanen for Vegglifjell resort den i sak 50/18 opprettholdes. Det fremkommer ikke nye momenter i klagen som ikke er behandlet tidligere. Saken oversendes til Fylkesmannen i Buskerud for endelig avgjørelse. Klagen gis ikke oppsettende virkning. Behandling i Næring, Miljø, Ressurs : Utvalgsleders innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Næring, Miljø, Ressurs : Klagen tas ikke til følge. Rollag kommunes egengodkjenning av reguleringsplanen for Vegglifjell resort den i sak 50/18 opprettholdes. Det fremkommer ikke nye momenter i klagen som ikke er behandlet tidligere. Saken oversendes til Fylkesmannen i Buskerud for endelig avgjørelse. Klagen gis ikke oppsettende virkning. Saken gjelder: Den egengodkjente kommunestyret i Rollag reguleringsplan for Vegglifjell resort med følgende vilkår: Før det kan gis tillatelse til boenhet 26 må det foreligge underskrevet byggekontrakt og finansieringsbevis for servicebygg.

144 Prosjektering skal gjennomføres ihht. Klasse 2 i SAK 10 Plan for vannforsyning skal godkjennes av mattilsynet, før det kan fradeles tomter. Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i plan og bygningsloven og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i byggeområder Utbyggingsavtale for den kommersielle delen av planen, skal underskrives før tiltak kan iverksettes. Kunngjøring om oppstart av forhandlinger av tillegg til standard utbyggingsavtale, gjøres senest innen 2 uker etter kommunestyrets behandling. Egengodkjenningen er påklaget av eier av gnr 27 bnr 26 Viggo Erik Bjørnsgaard ved e-post av I klagen opplyser Bjørnsgaard at han mottok vedtaket om egengodkjenningen fra Rollag kommune den Bjørnsgaards informasjon legges til grunn for klagebehandlingen. Klagen er således rettidig inngitt. Saksbehandlers vurdering: Klager har i hovedsak anført følgende: Hans innspill / klage av og av er ikke fremlagt i sin helhet for de folkevalgte. Generell motstand mot det klager omtaler som nedbygging av Vegglifjell. Det regulerte området er det siste ubrukte område før man kommer opp av skogen til snaufjellet. Området bør derfor bevares slik det nå er. Utbyggerne har fremsatt trussel mot kommunen for å få gjennomført utbyggingen, og det er ikke realistisk å tro at noen eksterne vil investere i prosjektet. Det er ikke klokt å gi utbygger utvidede fullmakter i forhold til opprinnelig størrelse på bygningen, krav til maksimal høyde på fylling og skjæring etc. Klagers e-poster fremlegges i sin helhet som vedlegg til denne saken. Det er riktig, slik klager påpeker, at hans innspill ikke er fremlagt for de folkevalgte i sin helhet. Kommunen mottok i alt sju innspill. Innspillene ble innarbeidet i en sammenstillingsliste som skulle vært fremlagt sammen med øvrige dokumenter til politisk behandling. Ved en feil fra administrasjonens side ble sammenstillingslisten uteglemt. For fullstendighetens skyld fremlegges sammenstillingslisten som vedlegg til denne saken. Plan- og bygningsloven fastslår at ved behandling av reguleringsplaner skal det av saksfremlegget fremgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensen av planen har vært vurdert, og hvilke betydning disse er tillagt. Loven oppstiller ikke krav om at alle innspill fremlegges i sin helhet slik klager her synes å forutsette. Saksfremlegget behandlet de innspillene klager har fremført. Hovedbudskapet i klagers innspill er at han ønsker området bevart slik det er i dag. Om dette skriver administrasjonen i sin innstilling følgende: «Selve utbyggingen av en reiselivsdestinasjon på myrområdet ved Lauvhovd, ble første gang vedtatt i Det vil si at området er bestemt tilrettelagt for utvikling til turistvirksomhet både på kommuneplan nivå og på reguleringsplan nivå.» «Det er derfor ikke hensiktsmessig å vurdere hvorvidt det skal anlegges en turistdestinasjon på området eller ikke. Kommentarene fra hytteeiere og organisasjoner om for mye utbygging på fjellet, vil bli tatt med i en videre kommunedelplanprosess.» Klager anfører at utbygger har fremsatt trusler som innebærer at kommunen ikke har annet valg enn å godkjenne reguleringsplanen slik den foreligger dersom Vegglifjell resort skal kunne realiseres. Administrasjonen oppfatter ikke utbyggers planforslag eller opplysninger

145 gitt i prosessen som en trussel. Administrasjonen er tvert imot av den oppfatning at kommunestyret under behandlingen var fullt inneforstått med at det er kommunen selv som avgjør om den foreslåtte planen skal godkjennes eller ikke. Klager hevder at utbyggers behov for å selge private fritidsenheter for å finansiere utbyggingen er en god indikasjon på liten tro på prosjektet. Administrasjonen deler heller ikke klagers syn på dette punktet. Utbyggers foreslåtte utbygging og visjoner for finansiering av prosjektet er vanlig for den typen felles infrastrukturtiltak. For øvrig er det ikke planmyndighetenes oppgave å ettergå de økonomiske vurderinger som ligger til grunn for forslagsstillers planer. I det siste hovedpunktet i klagen ber klager om at reguleringsbestemmelsene ikke endres slik at bygnignskroppene blir lenger og at det åpnes for større skjæringer / fyllinger. Også denne innvendingen er behandlet i saksfremlegget forut for kommunestyrets egengodkjenning av reguleringsplanen. I saksfremstillingen fremgår blant annet følgende: «Flere er også skeptiske til den økte fylling og skjæringshøyden i Solhellinga. Noe som er nødvendig for å kunne utvikle hytteområdet i Solhellinga. Det er viktig at utformingen av dette området blir så estetisk tiltalende som mulig og at områdets karakter blir bevart mest mulig. Bevaring av vegetasjon for å dempe inngrepet er en viktig nøkkelfaktor ved gjennomføringen.» «For at en skal kunne gjennomføre utviklingen av området vil det kreves god prosjektering, slik at sikkerheten ivaretas. Det må forventas at området blir prosjektert ihht klasse 2, jmf SAK 10.» Rollag kommune kan ikke se at klagen endrer kommunens tidligere vurdering. De forhold klager fremhever ble vurdert og behandlet i saksfremstillingen forut for kommunestyrets egengodkjenning av reguleringsplanen den Det faktum at sammenstillingslisten ved en feil ikke ble fremlagt til de folkevalgte har etter administrasjonens betydning ikke hatt betydning for utfallet av saken. Det viktige er at de innspill som er fremsatt av klager og andre berørte hytteeiere er vurdert i behandlingen. Rådmannens konklusjon: Klagen tas ikke til følge. Rollag kommunes egengodkjenning av reguleringsplanen for Vegglifjell resort den i sak 50/18 opprettholdes. Det fremkommer ikke nye momenter i klagen som ikke er behandlet tidligere. Saken oversendes til Fylkesmannen i Buskerud for endelig avgjørelse. Klagen gis ikke oppsettende virkning. Vedlegg 1 Sammendrag høring - reguleringsplan Vegglifjell Resort 2 Sluttbehandling Vegglifjell resort 3 PR1805_Vegglifjell_Resort_01E.. 4 Planbeskrivelse Vegglifjell Resort Reguleringsbestemmelser for Vegglifjell Resort godkjent

146 NATURFORVALTER KJETIL HEITMANN PLANLEGGING PROSJEKTLEDELSE REGULERINGSPLAN FOR VEGGLIFJELL RESORT, NORDRE VEGGLIFJELL SAMMENDRAG AV HØRINGSUTTALELSER MED PLANLEGGER SINE MERKNADER Høringsuttalelsene og merknadene er diskutert med utbygger. Plankart og bestemmelser oppdateres etter bestilling fra Rollag kommune. Uttale fra Sammendrag av høringsuttalelse Planleggers merknader Buskerud fylkeskommune (kulturminne) Viser til at det ikke er kjente kulturminner i planområdet og at bestemmelser for å melde fra ved funn av kulturminner ved anleggsarbeider er tilstrekkelig. Ingen merknader Fylkesmannen i Buskerud Vegglifjell Friluftslag Hytteforeningene for Vegglifjell, Votnedalen og Svartli samt Killingdalen Viser til sine tidligere uttalelser til søknad om endring av reguleringsplan for Mykstulia-Lauvhovd, og mener at Fylkesmannens tidligere kommentarer er fulgt opp. Har ingen ytterligere kommentarer til nytt forslag til reguleringsplan. Ber om at det legges inn rekkefølgebestemmelse for bygging av bro for adkomstveg til Solhellinga over skiløypa, for å unngå ulemper for skiløypa. Ber om at ordlyd i planbeskrivelse vedr. utbyggingsavtale endres til: «5% av salgs-inntektene ved tomtesalg skal gå til Vegglifjell Friluftslag.» Ber om at det i reguleringsplanen legges inn rekkefølgebestemmelse for bygging av kulvert under Fjellvegen ved Lauvhovd. Mener det må kreves to oppstillingsplasser pr hytte i Solhellinga. Er imot endring av høyde på fyllinger og skjæringer fra hhv. 2,0 til 2,5 m og fra 3,0 til 3,5 m. Mener at det må finnes en bedre utbyggingsløsning i området. Er imot at det kan tillates høyere bygg for leiligheter og service, med økning i gesims- og mønehøyde fra 6,0 til 7,0 m og fra 9,0 til 9,5 m. Ingen merknader Kulvert under Fjellvegen ligger utenfor planområdet og har strengt tatt ikke noe med denne planen å gjøre. Kulvert er uansett planlagt bygget i 2018 i regi av Friluftslaget. Utbyggingsavtale for reguleringsplan forhandles parallelt med behandling av reguleringsplan. I utbyggingsavtalen ønsker utbygger å låse mest mulig midler til bygging og drift av skistadion og tilhørende løyper. Friluftslaget viser et engasjement og forståelse av skistadion som skal gjøre det mulig å bli enige om innholdet i utbyggingsavtalen. Å legge inn rekkefølgebestemmelse for bro til Solhellinga over skiløype er ok. I stedet for to oppstillingsplasser på hver tomt kan en legge inn noen felles parkeringsplasser i byggeområdet, det vil gi en mer tilpasset og fleksibel parkeringsløsning. Behov for å endre høyde på fyllinger og skjæringer er knyttet til tomtehjørner og deler av tomter. Utforming av leilighetsbygg bygger på Blefjell Lodge, men vil tilpasses krav til universell utforming som vil medføre behov for litt romsligere løsninger, og derfor litt økt høyde på gesims og møne. Naturforvalter AS E-post: kjetil.heitmann@naturforvalter.no Mobil: Org. nr Adresse: Numedalstunet 5, 3628 Veggli Bankkonto:

147 NATURFORVALTER KJETIL HEITMANN PLANLEGGING PROSJEKTLEDELSE Buskerud fylkeskommune (plan) Mattilsynet Viggo Erik Bjørnsgaard, gnr 27 bnr 26 Viser til sin uttalelse til planprogram for kommunedelplan for Vegglifjell der de mener det er viktig å se utvikling av området i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Viser til Regional plan for areal og transport som sier at service og kommersielle tilbud skal prioriteres sentralt i destinasjonen framfor fritidsboliger. Anbefaler at reguleringsplanen må sees i sammenheng med utvikling av framtidig sentrumsområde på Vegglifjell. Viser til rullering av regional plan for Hardangervidda, anbefaler å avvente behandling av reguleringsplanen i påvente av ny regional plan og kommunedelplan. Mener planbeskrivelsen bør si hvordan Regional plan for areal og transport er fulgt opp. Mener parkering med gjennomgående veg må vurderes i fht. trafikksikkerhet og tilgjengelighet. Er positiv til universell utforming, mener planbestemmelsene må vektlegge disse hensyn. Anbefaler at det stilles krav til dempende tiltak for forstøtningsmurer, skjæringer og fyllinger. Forutsetter at VA-hensyn tas i videre planarbeid. Uttaler seg til vedlagte VA-plan og forutsetter at denne gjelder både gbnr 27/6 og 32/1. Påpeker at VEVAS må øke kapasitet på vannverk og lengde på ledningsnett. Utvidelse og endringer i vannforsyningssystem skal registreres hos Mattilsynet før byggestart, registrering kan utløse krav om plangodkjenning Viser til sin uttalelse til søknad om reguleringsendring av Hevder at utbyggerne har liten tro på prosjektet fordi en er avhengig av å selge private boenheter i Solhellinga. Mener Rollag kommune raserer naturen på Vegglifjell med planer for hyttebygging og senger for utleie. Mener Vegglifjell har lyktes dårlig med satsing på langrenn. Mener ønske om økt høyde på fylling og skjæring samt økt størrelse på bygninger må avslås. Reguleringsplanen bygger på eks. kommunedelplan for Vegglifjell, og utbyggingsplanen for Resort tar utgangspunkt i at Vegglifjell i dag ikke er en kommersiell turistdestinasjon. Godkjenning av ny regional plan og ny kommunedelplan kan ta flere år basert på erfaringer, og å utsette behandling av reguleringsplanen kan legge initiativet for Vegglifjell Resort dødt. I utgangspunktet var dette fremmet som en endring av gjeldene reguleringsplan. Plan for Vegglifjell Resort gir gode muligheter for transport av gjester med buss og elbil, og innebærer en konsentrert utbygging som utnytter arealene effektivt. Selv om Solhellinga endres til fritidsboliger vil V. Resort ha en økonomisk bærekraftig størrelse. Reguleringsbestemmelsene bør ikke ha ytterligere krav til UU, dette følges opp i byggeforskriften. Det vil vektlegges dempende tiltak på fyllinger og skjæringer for at området skal framstå som flott. Med lav fart på adkomstveg til Solhellinga gjennom P-plass vil ikke trafikkfaren her være større enn på en litt større P-plass. Ingen kommentar. VA-delen følges opp av VEVAS som har fått oversendt uttalelsen. Bjørnsgaard er helt uenig i utvikling på Vegglifjell med satsing på turisme. Planene for Vegglifjell Resort er i all hovedsak i samsvar med de planer som har vært for området siden 2008, men arealformålet i Solhellinga er endret fra blått (næring) til oransje (private fritidsboliger) samt at planene er mer detaljert enn tidligere. Kjetil Heitmann, 3. juli 2018 Naturforvalter AS E-post: kjetil.heitmann@naturforvalter.no Mobil: Org. nr Adresse: Numedalstunet 5, 3628 Veggli Bankkonto:

148 a ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : L12 Saksmappe : 2018/116 Avd. : Teknisk Saksbehandl : Gunn-Hege Laugen Sluttbehandling Vegglifjell resort MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /18 Kommunestyre /18 Utvalgsleders forslag til vedtak: Reguleringsplan for Vegglifjell resort, plankart datert , planbeskrivelse og bestemmelser datert godkjennes med følgende vilkår: Før kommunestyrets godkjenning skal utbyggingsavtaler underskrives. Prosjektering skal gjennomføres ihht. klasse 2 i SAK 10. Plan for vannforsyning skal godkjennes av mattilsynet, før det kan fradeles tomter Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i plan og bygningsloven og være utformet i samsvar med SOSI- standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldene i byggeområder. Reguleringsplanen kan derved gis sluttbehandling ved kommunestyrets egengodkjenning i medhold av plan- og bygningslovens Saken gjelder: Sluttbehandling av reguleringsplan for Vegglifjell resort Fakta: Oppstart av planarbeidet ble varslet Planområdet Vegglifjell resort ligger på eiendommene 27/6. Planområdet består av totalt 360 daa. Sju større bygg med varme senger fordelt på 50 leiligheter. Mulighet for tilhørende forsamlingslokale. Universelt utformet. 16 frittliggende hytter på 80 m2 12 tomannshytter på 140 m2 (24 boenheter) Skistadion med skiløyper Parkeringsareal på 2700 m2- plass til 100 biler Noe av parkeringsplassen tillates som garasje for å fremme universell utforming

149 Vegglifjell resort og tilgrensende skistadion var tidligere en del av reguleringsplan for Mykstulia Lauvhovd ( ). Det ble søkt om mindre endring av tidligere plan, for dette området. Endring av arealformål er å anse som en vesentlig endring, selv om endringen er til det bedre for landskapsinntrykket. Det kom inn flere merknader til planen. En merknad fra Fylkesmannen var å betrakte som en innsigelse til planforslaget jmf. pbl og utbygger bedt om å gjennomføre ny regulering av området. Formålet med den nye reguleringsplanen er å gjennomføre justeringer av allerede godkjente bestemmelser i Mykstulia Lauvhovd. 1. Endre det øvre feltet (14 dekar) fra byggeområde for fritids- og turistformål (blå farge) til fritidsbebyggelse (oransje farge). Formålet er å kunne selge små hytter for å finansiere første byggetrinn av den kommersielle delen av Vegglifjell Resort. 2. Reguleringsbestemmelser for det øvre feltet skal legge til rette for bygging av små fritidsboliger med bebygd areal opp til BYA = 80 m2, eller vertikaldelte, doble enheter med bebygd areal BYA = 140 m2. I gjeldende reguleringsplan (Mykstulia- Lauhovd) kan det i det øvre feltet bygges leilighetsbygg på 10 x 20 meter grunnflate og med mønehøyde opp til 9,0 meter. 3. Tomteutnyttelse for det øvre byggeområdet økes fra 25 % til 30 % (omfatter areal til hytter, veger og parkering). Formålet er å utnytte disse sentrale byggeområdene på en optimal måte, for å oppnå ønsket effekt for turistutvikling. 4. Øke tillatt størrelse på bygninger i det nedre (blå) byggeområdet fra 10 x 20 meter opp til 13 x 30 meter. Formålet er å kunne bygge tilsvarende bygninger som er bygd på Blefjell Lodge, men med tillegg for økt dimensjon på tømmer (fra seks til åtte tommer) og for å tilpasse byggene for universell utforming. 5. Øke tillatt gesimshøyde for bygninger med underetasje i det nedre (blå) byggeområdet fra 6,0 til 7,0 meter og mønehøyde fra 9,0 til 9,5 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. Dette gjelder bygninger som vender mot skistadion i nord-østre rekke. 6. For utbygging av tomter i det øvre feltet er det ønskelig å øke største tillatte høyde på fyllinger fra 2,0 til 2,5 meter, og høyde på skjæringer med mur fra 3,0 til 3,5 meter i samsvar med vedlagte 3D-illustrasjoner og snitt-tegninger av det øvre byggefeltet for å ha noe slingringsmonn ved gjennomføring av utbygging. 7. Bro for adkomstveg mellom det øvre og nedre byggeområdet flyttes 25 meter lenger øst for å få en bedre adkomst inn i det øvre feltet. 8. Det er lagt inn rekkefølgebestemmelse som skal sikre at utbygging av den kommersielle (blå) delen av byggeområde kommer i gang før det øvre feltet med private hytter er ferdig utbygd. Det kan gis byggetillatelse for inntil 65 % av boenheter i det øvre feltet før utbygging av den nedre (blå) delen av byggeområdet må være påbegynt. Planen har vært ute på seks ukers høring, med høringsfrist 07. juni 2018 utdrag fra høringsinnspill og kommentarer fra planlegger ligger vedlagt. Saksbehandlers vurdering: Endring av arealformål for fritids- og turistformål til fritidsbebyggelse er for landskapets del positivt, da en vil få mindre bygningsmasse med grønne lommer imellom. Utfordringen er at vi privatiserer nok et område i fjellet, avsatt til kommersiell turistutvikling. Salg av de små tomtene i Solhellinga, må til for å kunne finansiere den kommersielle delen av næringsområdet. Endring av bygningstype fra hele store bygg til små hytter i et landsbypreg vil skape mer luft i Solhellinga. Byggene vil være mindre dominerende samtidig som grunnlaget for drift og finansiering av næringsområde skapes. Utbygger ønsker å skape et tilbud, spesielt rettet mot folk med funksjonshemning, for å kunne oppnå dette stilles det arealkrav, som vil øke volumet av byggene. Dagens arealkrav til universell utforming er i tillegg i minste laget, ved å skape god nok plass i hver av boenhetene sikrer en at tilbudet er tilpasset alle brukergrupper. De store byggene vil gi et større inngrep i landskapet, men legges på en måte som hindrer silhuettvirkning.

150 Under høringen kom det inn synspunkter på at en ønsket en kulvert under fjellvegen ved Lauvhovd. Fjellveien og området hvor kulverten skal etableres er ikke en del av denne reguleringsplanen, og vil ikke bli omtalt her. Det kan for øvrig opplyses om at kulvert under Vegglifjellvegen er planlagt oppført i løpet av Selve utbyggingen av en reiselivsdestinasjon på myrområdet ved Lauvhovd, ble første gang vedtatt i Det vil si at området er bestemt tilrettelagt for utvikling til turistvirksomhet både på kommunedelplan nivå og på reguleringsplan nivå. Reguleringen som foreligger nå er en endring av bruken av det ene området avsatt til næringsareal. Solhelllinga, som den kalles i planen skal gå fra å være kommersielt drifta til å være private mindre hytter. Det er også forslag på noen små justeringer av skiløyper etc. Det er derfor lite hensiktsmessig å diskutere hvor vidt det skal anlegges en turistdestinasjon på området eller ikke. Kommentarene fra hytteeiere og organisasjoner om for mye utbygging på fjellet, vil bli tatt med i en videre kommunedelplan prosess. For reguleringsplanen Vegglifjell resort er det viktig at området i Solhelinga blir utviklet på en forsvarlig og trygg måte. Flere er også skeptiske til den økte fylling og skjæringshøyden i Solhellinga. Noe som er nødvendig for å kunne utvikle hytteområdet i Solhellinga. Det er viktig at utformingen av dette området blir så estetisk tiltalende som mulig og at områdets karakter blir bevart mest mulig. Bevaring av vegetasjon for å dempe inngrepet er en viktig nøkkelfaktor ved gjennomføringen. Hytteområdet med omkringliggende skiløype i Solhellinga ligger på en utfordrende plass i terrenget. Opparbeidelse av området vil kreve forstøtningsmurer, sikringsgjerder og sikker opparbeidelse av fyllinger og skjæringer. For at en skal kunne gjennomføre utvikling av området vil det kreves god prosjektering, slik at sikkerheten ivaretas. Det må forventes at området blir prosjektert ihht. klasse 2, jmf SAK 10. Etter endt høring ønsket utbygger selv å endre noe på vegtrase og trase for skiløype. Dette gjøres for å få bedre utforming, samt å skåne den våteste delen av myra. Dette er en endring som er svært positivt både for gjennomføring og for myra. Rådmannens konklusjon: Reguleringsplan for Vegglifjell resort, plankart datert , planbeskrivelse og bestemmelser datert godkjennes med følgende vilkår: Før kommunestyrets godkjenning skal utbyggingsavtaler underskrives. Prosjektering skal gjennomføres ihht. klasse 2 i SAK 10. Plan for vannforsyning skal godkjennes av mattilsynet, før det kan fradeles tomter Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i plan og bygningsloven og være utformet i samsvar med SOSI- standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldene i byggeområder. Reguleringsplanen kan derved gis sluttbehandling ved kommunestyrets egengodkjenning i medhold av plan- og bygningslovens Vedlegg 1 Planbeskrivelse Vegglifjell Resort Vedlegg 3. 3D og lengdesnitt 3 VA Plan vann og avløp Vegglifjell Resort 18 april Forslag til endring i plankart 5 Plankart Vegglifjell resort

151

152 REGULERINGSPLAN FOR VEGGLIFJELL RESORT, NORDRE VEGGLIFJELL, ROLLAG KOMMUNE VERSJON 25. SEPTEMBER OPPDATERT ETTER KOMMUNESTYREMØTE 13. SEPTEMBER 2018 Reguleringsplanen er utarbeidet av: Naturforvalter AS Numedalstunet 3, 3628 Veggli Tlf Planen er tegnet av: REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON

153 Innhold 1. Forord Bakgrunn for planarbeid Formålet med reguleringsplanen Relevante problemstillinger for planarbeidet Opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet Innkomne merknader til oppstart av planarbeid Forhold til andre planer og overordnede føringer for planen Kommunedelplan for Vegglifjell Godkjent reguleringsplan Overordnede rammebetingelser Dagens situasjon i planområdet Utforming av planforslag Planprinsipper Planens innhold Hovedlinjer ved gjennomføring av utbygging Viktige trekk av driftsfase for planområdet Anslag over avfall, reststoffer, utslipp og forurensning av bygge- og driftsfase Alternative løsninger som er vurdert i planarbeidet Beskrivelse av 0-alternativet Reguleringsbestemmelser Beskrivelse av konsekvenser av planforslag med ROS-analyse Konsekvenser for miljø Naturmangfold herunder vurdering etter naturmangfoldlovens Friluftsliv Landskap Vassdrag og myrområder Forurensning til grunn og vann Kulturminner og kulturmiljø Energiforbruk og utslipp Konsekvenser for samfunn Hyttenaboer Lokalt næringsliv Barn og unge Landbruk Regionale virkninger Virkninger for Rollag kommune Helse Samfunnssikkerhet Risiko og sårbarhetsanalyse Oppsummering av konsekvensutredning Vedleggsoversikt...27 REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON

154 1. Forord Det har vært arbeidet med planer for å utvikle Vegglifjell både som hytte- og reiselivsområde i mer enn 10 år. I årene 2008 og 2009 ble det laget en masterplan for reiselivsutvikling på nordre Vegglifjell, med grunneiere og utbyggere som eiere av prosjektet. Rollag kommune deltok også i arbeidet. Masterplanen arbeidet med muligheter for reiselivsutvikling på Vegglifjell og pekte ut langrenn som hovedsatsing, med alpint og andre tradisjonelle fjellaktiviteter som sidetilbud. I forlengelsen av masterplanen ble Vegglifjell Infra SA stiftet for å løse utfordringen med midler til finansiering av fellesgoder. Vegglifjell Infra SA samler inn 10 % av tomtesalg i et definert område for å finansiere bygging av skistadion, skisenter og lignende «grønn infrastruktur». 10 %- midlene kommer i tillegg til 5 % av tomtesalget som er nedfelt i utbyggingsavtale med Rollag kommune. I forbindelse med kommunedelplan for Vegglifjell Skistadion (godkjent 2010), reguleringsplan for Mykstu-Lien (godkjent 2008) og reguleringsplan for Mykstulia-Lauvhovd (godkjent 2015) er skistadion ved Lauvhovd og tilgrensende byggeområde planlagt og regulert i flere omganger for å oppnå en arealutnyttelse som fremmer en helhetlig reiselivsutvikling. Med nedlegging av Kongsberg Automotive avdeling Rollag ved årsskiftet er behovet for nye arbeidsplasser i Rollag blitt aktualisert. Rollag kommune har allerede hatt et omstillingsprogram pågående siden 2011 for å snu den negative utvikling i sysselsetting og folketall. Byggeområdet ved skistadion ligger på eiendommen Mykstu Nordre, gnr 27 bnr 6. Grunneier Espen Aasen har inngått avtale med Vegglifjell Resort AS om å utvikle byggeområdet. Aasen er også medeier i selskapet. Vegglifjell Resort AS arbeider med et forprosjekt (detaljplan) for utvikling av byggeområdet, med støtte fra omstillingsstyret i Rollag og i samarbeid med Høgskolen Innlandet på Lillehammer. I forbindelse med detaljplanlegging av forestående utbygging er det avdekket behov for flere mindre endringer i gjeldende reguleringsplan for Mykstulia-Lauvhovd. Den mest omfattende endringen er å gjøre om byggeområdet i den øvre delen (Solhellinga) fra blått/næring til oransje/fritidsbebyggelse. Det ble avholdt møte med Rollag kommune ved administrasjonen og leder av NMR og NMR-utvalget ble informert om ønsket reguleringsendring i møte ble det sendt inn søknad om reguleringsendring til Rollag kommune, med varsel til naboer og berørte organisasjoner. Rollag kommune videresendte søknaden til regionalt nivå med fylkeskommune og fylkesmann. I sin uttalelse forutsatte fylkesmannen at endringen ble gjennomført som ny reguleringsplan. Det ble da avholdt oppstartmøte med Rollag kommune om planarbeidet Planarbeidet ble varslet med annonse i Laagendalsposten og på samt facebooksiden for Vegglifjell. Rollag kommune har ikke stilt krav om full konsekvensutredning med planprogram. Selv om det ikke utredes konsekvenser av planforslaget etter forskrift om konsekvensutredninger er det vurdert konsekvenser av planforslaget, slik plan og bygningsloven forutsetter. 27. mars 2018 Naturforvalter AS Kjetil Heitmann REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON

155 2. Bakgrunn for planarbeid 2.1 Formålet med reguleringsplanen I forbindelse med forprosjekt og detaljplanlegging av Vegglifjell Resort er det avdekket behov for å endre innhold i gjeldende reguleringsplan for Mykstulia-Lauvhovd på følgende punkter: 1. Endre det øvre feltet (14 dekar) fra byggeområde for fritids- og turistformål (blå farge) til fritidsbebyggelse (oransje farge). Formålet er å kunne selge små hytter for å finansiere første byggetrinn av den kommersielle delen av Vegglifjell Resort. 2. Reguleringsbestemmelser for det øvre feltet skal legge til rette for bygging av små fritidsboliger med bebygd areal opp til BYA = 80 m 2, eller vertikaldelte, doble enheter med bebygd areal BYA = 140 m 2. I gjeldende reguleringsplan kan det i det øvre feltet bygges leilighetsbygg på 10 x 20 meter grunnflate og med mønehøyde opp til 9,0 meter. 3. Tomteutnyttelse for det øvre byggeområdet økes fra 25 % til 30 % (omfatter areal til hytter, veger og parkering). Formålet er å utnytte disse sentrale byggeområdene på en optimal måte, for å oppnå ønsket effekt for turistutvikling. 4. Øke tillatt størrelse på bygninger i det nedre (blå) byggeområdet fra 10 x 20 meter opp til 13 x 30 meter. Formålet er å kunne bygge tilsvarende bygninger som er bygd på Blefjell Lodge, men med tillegg for økt dimensjon på tømmer (fra seks til åtte tommer) og for å tilpasse byggene for universell utforming. 5. Øke tillatt gesimshøyde for bygninger med underetasje i det nedre (blå) byggeområdet fra 6,0 til 7,0 meter og mønehøyde fra 9,0 til 9,5 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. Dette gjelder bygninger som vender mot skistadion i nord-østre rekke. 6. For utbygging av tomter i det øvre feltet er det ønskelig å øke største tillatte høyde på fyllinger fra 2,0 til 2,5 meter, og høyde på skjæringer med mur fra 3,0 til 3,5 meter i samsvar med vedlagte 3D-illustrasjoner, snitt-tegninger av det øvre byggefeltet for å ha noe slingringsmonn ved gjennomføring av utbygging. 7. Bro for adkomstveg mellom det øvre og nedre byggeområdet flyttes 25 meter lenger øst for å få en bedre adkomst inn i det øvre feltet. 8. Det er lagt inn rekkefølgebestemmelse som skal sikre at utbygging av den kommersielle (blå) delen av byggeområde kommer i gang før det øvre feltet med private hytter er ferdig utbygd. Det kan gis byggetillatelse for inntil 65 % av boenheter i det øvre feltet før utbygging av den nedre (blå) delen av byggeområdet må være påbegynt. På bakgrunn av endring av byggeområdet i Solhellinga fra næringsformål til private hytter foreslås det en egen utbyggingsavtale for det øvre feltet (fritidsbebyggelse) og det nedre feltet (næring). Hovedtrekk i utbyggingsavtalen er: - 15 % av tomtesalg av private hytter skal gå til investering i skistadion og tilhørende 5 km-løype - Private hytter i Solhellinga skal betale 2000 kr pr. år til drift av fellestiltak i nærområdet - 1 % av omsetning i den kommersielle delen på næringsområdet (overnatting og servering) skal gå til drift av fellestiltak i nærområdet - Midler til drift av fellestiltak ønskes øremerket aktuelle sesongtiltak, måned for måned. Dette kan være snøproduksjon på skistadion, oppkjøring av skiløyper gjennom hele vinteren (varme løyper), utsetting av fisk i Lauvhovdtjønn osv. Midlene forutsettes brukt slik at de bidrar til å skape aktiviteter og trafikk til turistvirksomheten, og til private hytter i nærområdet. - Utbygger skal lage flerårig plan og budsjett for drift av fellestiltak, og rapporterer årlig om bruken av pengene, om nødvendig med revidert regnskap. Prioritering av tiltak diskuteres gjerne med Rollag kommune REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON

156 2.2 Relevante problemstillinger for planarbeidet Følgende problemstillinger har vært viktige i planarbeidet: Forholdet mellom varme og kalde senger. Hvor mange utleieenheter og varme senger er nødvendig for å oppnå en økonomisk bærekraftig turistvirksomhet? Hvor mange private hytter er det nødvendig å selge for å skaffe tilstrekkelig kapital til å komme i gang med et første byggetrinn av den kommersielle delen av Vegglifjell Resort? Tilpasse utbyggingsløsning til landskap og omgivelser. Dette gjelder små hytter i hellende terreng i Solhellinga og det nedre byggeområdet med store leilighetsbygg i flatere terreng Å finne en utbyggingsløsning som fremmer en attraktiv og fungerende turistvirksomhet Å finne velfungerende løsninger for byggeområdene i forhold til skistadion og skiløypesystemet 3. Opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet Det ble avholdt møte med Rollag kommune ved administrasjonen og leder av NMR for gjennomgang av ønske om endringer i reguleringsplan for Mykstulia-Lauvhovd. NMRutvalget ble informert om ønskede reguleringsendringen i møte Berørte naboer og organisasjoner mottok søknad om endring av reguleringsplan til uttalelse. Rollag kommune fikk oversendt søknad samme dato. På grunn av sykdom og ferie fikk ikke kommunen sendt søknaden videre til regionale myndigheter før I sin uttalelse til søknaden forutsatte Fylkesmannen at søknaden var å anse som varsel om oppstart av planarbeid med ny reguleringsplan. Fylkesmannen mente at endringene var større enn det som tillates i en endring av reguleringsplan. Det ble da avholdt oppstartmøte med Rollag kommune om nytt planarbeidet Planarbeidet ble varslet med annonse i Laagendalsposten og på samt facebookside for Vegglifjell. Frist for uttalelse var satt til Naboer som fikk oversendt søknad om reguleringsendring fikk ikke nytt varsel om planarbeid fordi den nye reguleringsplanen inneholder de samme endringene i forhold til gjeldende plan som søknaden som ble sendt på høring Innkomne merknader til oppstart av planarbeid Dette er et sammendrag av merknader som kom inn ved høring på endring av reguleringsplan og ved varsel om nytt planarbeid. Det er også kommentert hvordan uttalelsene er fulgt opp i planen. Vegglifjell, Votnedalen og Svartli, Killingdalen, Søre Vegglifjell og Dalsethaugen Hytteforening ga felles uttalelse av Det må lages adkomstvei til de 40 boenhetene på gbnr 27/6 med planfri kryssing av skiløypa fra første stund, slik at det ikke hindrer skigåing. Mener at det skal beskrives i planen når og hvordan dette skal løses. Mener at det må tas med i rekke-følgebestemmelsene at det skal bygges kulvert under Fjell-vegen nord for skistadion, samtidig som skistadion blir bygd. Sier at det er søkt om endret høyde på fyllinger og skjæringer for tomtene på på Lauvhovdlia og Lauvhovdnuten; foreningen går imot endringen. Det vises til omsøkt endring av høyde på skjæringer (3,5 m) og fyllinger (2,5 m) for øvre feltet på gbnr 27/6; foreningene går imot endringen. Det vises til REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON

157 omsøkt endring av skjæringer (3,0 m) og fyllinger (2,0 m) på det nedre feltet, samt omsøkt endring for å tillate større bygg med opptil 9 m mønehøyde. Foreningene går imot omsøkt endring på skjæringer og fyllinger. Planleggers merknader: Bro over skiløypa mellom byggeområdene vil bygges før skisesong starter høsten Det kan om nødvendig legges inn i rekkefølgebestemmelsene for planen. Denne søknaden omfatter ikke skistadion, og det er ikke saklig å kreve rekkefølgebestemmelse for kulvert under Fjellvegen i denne reguleringsendringen. Denne søknaden omfatter ikke endringer i tillatt høyde på skjæringer og fyllinger for Lauvhovdlia og Lauvhovdnuten. Det er ikke søkt om endringer i tillatt høyde på skjæringer og fyllinger for det nedre (blå) byggeområdet. Killingdalen Hytteforening ved Eli Kjendalen ga egen uttalelse : Hytteforeningen mener at navnet Vegglifjell Resort ikke passer i Vegglifjell og ber utbygger om å finne et annet navn. Planleggers merknader: Uttalelsen er et innspill direkte til tiltakshaver/utbygger, og har ikke relevans til reguleringsendringen. Innspillet vil likevel vurderes av tiltakshaver. Viggo Erik Bjørnsgaard, gnr 27 bnr 26 uttalte seg i epost av : Hevder det har vært klattvis fortetting på Vegglifjell uten noen overordnet plan. Hevder Rollag kommune tillater en kynisk fortetning av et etablert hytteområde og at ytterligere bebyggelse bør avvises. Mener det omsøkte området er det siste urørte området og at det blir sammenhengende bebyggelse fra Persbu til en er oppe på fjellet. Mener det er en drøy påstand at endringen ikke berører viktige natur- og friluftsområder. Mener at søknad om økt fylling og skjæring må avvises fordi det gir store inngrep i naturen. Stiller seg uforstående til at det er mulig å ta hensyn til myrområdet med de fremlagte planer. Viser til at egen hytte er del av første utbygging for 60 år siden. Familien er ikke imot utvikling, men det må være en grense for hvor langt grunneierne skal kunne ture fram uten at kommunen setter på bremser. Konklusjon: Er imot endring i reguleringsplan og mener at grunneierne får holde seg til det som er godkjent. Planleggers merknader: Det vises til kommuneplanens arealdel (2002), Masterplan for Vegglifjell (2008), kommuneplanens samfunnsdel for Rollag (2011), kommunedelplan for Vegglifjell (2011), reguleringsplan for Mykstu-Lien (2008) og nåværende reguleringsplan for Mykstulia- Lauvhovd (2015). Denne planlagte utbyggingen er et resultat av målbevisst, strategisk planlegging siden år Området Fjellstua-Killingdalen er siden 2002 pekt ut som kjerneområde for turistutvikling på Vegglifjell. Byggeområdene som det er snakk om har vært godkjent siden kommuneplanens arealdel i Ny reguleringsplan berører faktisk ikke viktige natur- og friluftsområder. Det er søkt om veldig små endringer i tillatt høyde på skjæringer og fyllinger. Ny reguleringsplan berører i veldig liten grad myr, og det er tatt hensyn til myr i planen. Thomas Tveit Rosenlund, gnr 27 bnr 28 uttale seg i epost av Er sterkt kritisk til planen og grunnlaget for å fortette området ytterligere samt å gjøre dette til et sentrumsområde på Vegglifjell. Mener høring er lagt til jula av strategiske hensyn for å hindre at det kommer reelle kommentarer til endringene. Mener utbygging på Vegglifjell bygger på svake argumenter mht. bærekraft og miljøhensyn, å drenere og fjerne torvmyr er tvilsomt. Etterlyser modell for bærekraftig transport utover privatbil. Hevder at det innvilges unntak fra miljøkrav, bl.a. 50 m byggegrense fra Lisetåe. Hevder de har fått ødelagt vannkilde på hytta og får vann fra en bekk på myra som skal bygges ned. Hevder at alle ferdselsveier de hadde til fjellet er ødelagt av hyttebygging uten at det er tatt hensyn. Fortetting av dette området vil medføre betydelig nedsatt bruksverdi for naboer, med mer trafikk, støy og festbråk. Mener utbyggingsområdet vil se ut som krigssone i 8 måneder. Sier det ikke er vurdert alternative lokaliseringer av Vegglifjell Resort og hevder det skal bygges i et våtmarksområde eller på et sted der det allerede er tett hyttebygging i samsvar med det som foreslås. REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON

158 Planleggers merknader: Det vises til merknader til uttalelsen over. Ny reguleringsplan berører ikke myr. Avstanden fra Lisetåe til parkeringsplass ved næringsområdet er 83 meter, og denne avstanden er ikke berørt av ny plan. Reguleringsplanen hindrer ikke framkommelighet men fremmer bedre framkommelighet i området ved bygging av veger. Det er flere ferdselsveger fra området ved Fjellstua til høyfjellet, påstand om at alle ferdselsveger er stengt stemmer ikke selv om den første Killingdalen-utbyggingen sperret den gamle Bispeveien som gikk over Killingskaret. Utvikling for turisme vil medføre mer besøk og trafikk, men det legges ikke opp til en ungdomssatsing i Vegglifjell Resort. Ved at det øvre feltet endres fra næring/utleie til private fritidsboliger innebærer det mindre bruk og mindre fare for støy. Ofte er det mer støy fra utleiehytter enn private hytter. Utbyggingsfasen for området vil medføre en belastning for naboer, men denne fasen søkes så kort som mulig og det vil bevares vegetasjonsskjermer for å redusere innsyn til anleggsområdet i byggefasen. Området er godt egnet for turistutbygging i forhold til landskap og skistadion, og det vil tas hensyn til myrområdet så langt som mulig. Fylkesmannen i Buskerud uttalte seg til søknad om reguleringsendring : FMBU viser at oversendelse fra kommunen er mangelfull, det framgår ikke om endringen er tenkt behandlet delegert, og en etterlyser kommunens vurdering av endringene. FMBU hevder at reguleringsendring ikke kan omfatte endring av arealformål; da må det til ny reguleringsplan. Viser til at dele-gert endring av reg.plan skal være godt utredet og at konsekvenser skal tydelig framgå. Viser til at det for Lauvhovd-nuten ble anbefalt landskapsanalyse og evt. 3D-modell som grunnlag for arealdisponering og utfyllende bestemmelser. FMBU vurderer at reg.endringene er vesentlige avvik fra gjeldende plan og forutsetter at søknad anses som varsel om endring og ikke endringssøknad. FMBU ber kommunen ta ansvar for videre planprosess og konsekvenser. Viser til div. veiledere for planlegging og reg.planer. Planleggers merknader: På bakgrunn av Fylkesmannens uttalelse gjennomføres endringen av reguleringsplanen som ny reguleringsplan. Det vises til planbeskrivelse og vurdering av konsekvenser av planforslaget. 5. Forhold til andre planer og overordnede føringer for planen 5.1 Kommunedelplan for Vegglifjell Byggeområdet i planområdet er i kommunedelplan for Vegglifjell godkjent som «annet byggeområde». I planbestemmelsene til kommunedelplanen er det ingen bestemmelser til «annet byggeområde». Skistadion er i kommunedelplanen lagt ut som «byggeområde for idrettsanlegg». Det er ingen bestemmelser til dette området i kommunedelplanen. Planområdet grenser i kommunedelplanen sør og øst til byggeområder for fritidsbebyggelse. Området fra Veggli Fjellstua og til Killingdalen er i kommunedelplanen pekt ut som utviklingsområde for reiseliv og hyttebygging. Dette er også forankret i kommuneplanens samfunnsdel for Rollag kommune. REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON

159 Planområde i utsnitt av kommunedelplan for Vegglifjell 5.2 Godkjent reguleringsplan Reguleringsplanen ligger i sin helhet i reguleringsplan for Mykstulia-Lauvhovd. Planområde i utsnitt av reguleringsplan for Mykstulia-Lauvhovd REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON

160 5.3 Overordnede rammebetingelser Forslag til reguleringsplan for Vegglifjell Resort bygger på en rekke overordnede føringer som ligger til grunn for planarbeidet: - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kgl.res Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1. mars Veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse - Meld. St. 14 ( ) Natur for livet, med bl.a. føringer for bevaring av myr i skogområder - Naturmangfoldloven St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand - St. meld. nr 18. ( ) Friluftsliv - St. meld. nr. 21 ( ) Norsk klimapolitikk. - Plan- og bygningsloven 3-1 bokstav og krav om at planleggingen skal ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning. - Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. 6. Dagens situasjon i planområdet Planområdet omfatter eiendommene gnr 27 bnr 6 med Espen Aasen som grunneier og gnr 32 bnr 1 med Katriona Guri Schmidt Seime som grunneier. Arealet i planområdet er regulert slik det framkommer av utsnitt av reguleringsplan over. Skistadion er påbegynt opparbeidet med skiløypa som går parallelt med Vegglifjellvegen fra svingen lengst nord i planområdet og til planområdets vestre del. Traseen er planert i samsvar med reguleringsplanen. Det er inngått avtale om grunn til skistadion og tilhørende anlegg samt 5 km-løype mellom grunneierne, Rollag og Veggli Idrettslag (ROV IL). ROV IL er tiltakshaver for skistadion, og Vegglifjell Infra SA er viktigste finansieringskilde for egenandel for skistadion. ROV IL har fått spillemidler til opparbeiding av første byggetrinn av skistadion, dette arbeidet vil gjennomføres i Det er begynt å fylle ut masser for å etablere parkeringsplasser for skistadion langs Fjellvegen øst i planområdet. Det kjøres opp gjennomgående turløype nord-sør over området avsatt til skistadion, og øst-vest helt sør i planområdet. Vegglifjell Resort AS har inngått avtale med grunneier Espen Aasen om rett til å byge ut og realisere byggeområdene i planområdet samt tilhørende infrastruktur. Det er Vegglifjell Resort AS som er tiltakshaver for ny reguleringsplan. Byggeområdene framstår i dag som naturskog med relativ ung granskog i det øvre byggeområdet og noen større furutrær i det nedre byggeområdet. Planen grenser inntil reguleringsplan for Mykstu-Lien-planen i sør og øst (godkjent 2008, gjelder gnr 27 bnr 4 og gnr 27 bnr 6) og reguleringsplan for Persbu-Lauvhovd mot nord og øst (godkjent 2002, gjelder gnr 32 bnr 1). REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON

161 7. Utforming av planforslag 7.1 Planprinsipper Planforslaget følger følgende prinsipper: Byggeområder for Vegglifjell Resort: Begge byggeområdene er svært sentrale i forhold til reiselivsutvikling på Vegglifjell, og det er ønskelig med en konsentrert og god utnyttelse av arealene Vegglifjell Resort må ha et stort nok antall senger for utleie til at virksomheten kan ha økonomisk bærekraftig drift over tid. Planforslaget vil gi utleiesenger, noe som vurderes som tilstrekkelig Konsentrert bygging av små hytter og boenheter i Solhellinga med bebygd areal BYA opptil 80 m 2. Formålet med hytteområdet her er å selge hytter for å bidra til å gi et viktig bidrag til å finansiere den kommersielle delen av Vegglifjell Resort og skistadion. Hyttene utgjør også et grunnlag for drift av den kommersielle delen av Vegglifjell Resort og vil også gi viktige årlige inntekter til å drifte skistadion og tilhørende grønn infrastruktur. Adkomstveg fra den kommersielle delen av Resorten til Solhellinga vil være over skiløypa i bro. I den (nedre) kommersielle delen av Vegglifjell Resort planlegges det store bygg for leiligheter og servicefunksjoner lokalisert i to rekker langs en miljøgate. Byggene skal inneholde nødvendige servicetilbud og leiligheter med utleiesenger. Den kommersielle delen av Vegglifjell Resort vil ha spesiell vekt på universell utforming. Vegglifjell Resort satser spesielt på mennesker med ulike funksjonsnedsettelser som viktig målgruppe, og universell utforming er en hovedsatsing ettersom det mangler slike tilbud i Norge og trolig også våre naboland. Det legges stor vekt på en helhetlig og estetisk byggeskikk i hele Vegglifjell Resort, både i Solhellinga og den kommersielle delen. Bygninger vil ha samme formspråk Det etableres en felles parkering i den sørlige delen av Vegglifjell Resort. Det legges stor vekt på en god integrering mellom byggeområdene til Vegglifjell Resort og skistadionanlegget med tilhørende skiløyper, for å fremme god funksjonalitet. Det legges stor vekt på å tilpasse utbyggingen av Vegglifjell Resort og skistadion til landskap og omgivelser. Beliggenheten i sørvendt skråning er klimatisk gunstig i forhold til sol, dominerende vind og også utsikt. Samtidig ligger anlegget lavt og svært skjermet i landskapet. Vegglifjell Skistadion: Skistadion og tilhørende skiløyper er planlagt av anleggsrådgiver Hermod Bjørkestøl fra Norges Skiforbund. Anlegget bygger på Skiforbundets veileder for skianlegg og er planlagt ut fra internasjonale kriterier for denne type anlegg. Det gjøres noen tilpasninger i skianlegget for å redusere omfang av inngrep i terrenget og myrpartiet som skistadion er planlagt på. Det legges opp til masseutskifting i traseer i utkanten av myra der det er grunnere humusdekke, dette vil gi traseer som kan asfalteres. Inne på stadion der myra er dypere (> 0,5 meter) vil det bygges traseer på duk uten masseutskifting der. Skjæring mellom Vegglifjellvegen og skiløype nord for Solhellinga vil bli stor når anleggsplanen for skistadion skal følges, skjæringen bør derfor brytes med en naturlig avsats midtveis i fyllingen. I tillegg gjennomføres det dempende tiltak. REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON

162 7.2 Planens innhold Fritidsboliger i Solhellinga 16 frittliggende mindre hytter med opptil 80 m 2 bebygd areal BYA og 12 vertikaldelte fritidsboliger med opptil 24 boenheter, hver boenhet opptil 70 m 2 bebygd areal BYA Veger er plassert på skrå i lia og med fritidsboliger på hver side av vegen, og adkomst med bil inn til hver hytte (= universell utforming). Dette gir en utbyggingsløsning med flere mindre byggegroper med mindre skjæringer og fyllinger, og dermed samlet sett minst mulig inngrep. Dette er samme utbyggingsprinsipp som er benyttet i Nordre Mykstulia med stort hell, men terrenget i Solhellinga er slakere enn i Nordre Mykstulia. 3D-modell med lengdesnitt viser at tomter og veger skal kunne bygges ut med maksimal fylling på 2,0 meter og fylling på 3,0 meter med steinmur. Det vil likevel kunne være noe forskjell mellom ulike deler av den enkelte tomt slik at det er ønskelig med tillatt høyde på hhv. Fylling på opptil 2,5 meter og skjæring på 3,5 meter for å ha noe fleksibilitet ved gjennomføring av utbygging. Bebyggelse for fritid og turisme (næringsformål) Det er planlagt opptil syv større bygninger plassert langs en miljøgate uten biltrafikk. Byggene er planlagt i to etasjer samt hems og mulighet for underetasje. Byggene vil inneholde leiligheter for utleie og tilhørende servicefunksjoner Hele det nedre byggeområdet er planlagt med universell utforming for anlegget og bygninger, samt tilkomst til skistadion og skiløyper Bygninger kan ha ytre mål på 13 x 30 meter. Bygningsrekka mot skistadion i nord og øst kan bygges med underetasje og ha maksimal mønehøyde 9,5 meter og 7,0 meter gesimshøyde fra gjennomsnittlig planert terreng. Den søndre bygningsrekka kan bygges i to etasjer og ha maksimal mønehøyde 8,5 meter og 6,0 meter gesimshøyde. Bygningene er planlagt etter erfaringer fra tilsvarende bygninger i Blefjell Lodge, men tilpasses universell utforming fullt ut. Leilighetsbyggene vil kunne ha ca. 50 leiligheter hver med 5-6 senger, eller til sammen opp til varme senger. Det kan også føres opp tilhørende bygg som steinbu el.l. som forsamlingslokale Parkering Sør for Vegglifjell Resort er det regulert 2700 m 2 parkeringsareal langs gjennomgående veg til Solhellinga. Parkeringsarealet har plass til ca. 100 biler En del av parkeringsplassene kan bygges som garasjer/takoverbygg for å fremme universell utforming i et område med mye snø vinterstid Adkomstveg Fra Fjellvegen til parkering bygges det ny adkomstveg for Vegglifjell Resort Adkomstveg til Solhellinga går i bro over skiløypa mellom byggeområdene Infrastruktur Det etableres ny trafo/nettstasjon helt sørøst i planområdet. Denne vil dekke Vegglifjell Resort og skistadion. Herfra trekkes det strømkabler i bakken ut til byggeområdene og skistadion. Det bygges ut fiberbredbånd parallelt med strømnettet. Det går fiberkabel sør i planområdet, parallelt med høyspentkabel. Vannforsyning og avløp vil ivaretas av Vegglifjell Vann og Avløpsselskap AS. Avløp føres fram til etablert renseanlegg ved Persbukrysset. REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON

163 Det vil trolig stilles krav til brannvann for den kommersielle delen av Vegglifjell Resort. Dette kan løses sammen med vannforsyning til snøproduksjon på skistadion. Skistadion/idrettsanlegg Skistadion med tilhørende skiløyper er regulert i gjeldende reguleringsplan. Anlegget samsvarer med anleggsplan laget av Hermod Bjørkestøl, men anlegget er tilpasset noe i forhold til landskap og myrpartiet. Skistadionanlegget er ikke godkjent for skiskyting pga. støykrav. Det vil legges til rette for skiskyting med laservåpen. Dette gir ikke støy og medfører ingen risiko ved skytingen. Kun de deler av skistadion og tilhørende skiløype rundt Vegglifjell Resort som henger tettest sammen med Resort-anlegget er tatt med i denne reguleringsplanen. Utbygging av skiløypa nord for Solhellinga i ni meters bredde vil medføre stor skjæring og fylling langs skiløypa. Det foreslås dempende tiltak som avsats i fylling og beplantning med busker for å redusere virkning i landskapet. Skiløyper Det er ivaretatt traseer for gjennomgående turløyper, som del av turløypenettet på Vegglifjell. 7.3 Hovedlinjer ved gjennomføring av utbygging Adkomstveg fra Fjellvegen til parkeringsplass (riggområde under utbygging) og videre til Solhellinga må bygges først, delvis med bruk av overskuddsmasser og med tilkjøring av masser til bærelag og topplag. Det legges stor vekt på god intern masselogistikk og utbygging av Solhellinga og skistadion parallelt i Parkeringsplass ved Vegglifjell Resort benyttes som riggområde i anleggsperioden. Parkeringsplass bygges ved å fylle masser på duk over grunn myr. I skjæring mellom skiløype nord for skistadion og Fjellvegen etableres det en avsats midtveis i skjæringens østre del for å bryte en ellers stor og skjemmende skjæring. Avsatsen og skjæringen for øvrig beplantes med busker og det legges ut stein for å dempe virkningen i landskapet. Underveis i bygge- og anleggsperioden bevares det skjermvegetasjon i form av treklynger for å skjule anleggsområdet for innsyn, spesielt fra Fjellvegen. Det legges stor vekt på rask oppussing og tilsåing av utbyggingsområdet. Jordmasser benyttes til oppussingsarbeider. Det vil etableres en «buskebank» under utbygging for rask revegetering ved bruk av stedegne trær og busker. Bygging av tomter i Solhellinga vil skje etappevis, og det legges vekt på å avslutte felt for felt for å skjerme hytter som tas i bruk for bygge- og anleggsarbeid. Den kommersielle delen av Vegglifjell Resort planlegges bygget ut over 3-4 år, fra 2019 til og med Åpning av første byggetrinn planlegges til Det er foreslått rekkefølgebestemmelser for å sikre at utbygging av den kommersielle delen starter før Solhellinga med private hytter er ferdig utbygd. Det er foreslått at det kan gis byggetillatelse til 60 % av boenhetene i Solhellinga før den kommersielle delen må være påbegynt. Det er foreslått utbyggingsavtale med Rollag kommune som tilbakefører 15 % av salgssum for tomter i Solhellinga til investeringer i grønn infrastruktur, i første rekke skistadion og tilhørende skiløyper. Det er så krevende økonomisk å bygge utleieleiligheter at disse i svært begrenset grad kan gi investeringsbidrag til grønn infrastruktur. Til gjengjeld vil disse bidra med driftsmidler. REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON

164 7.4 Viktige trekk av driftsfase for planområdet Det er lagt ned mye arbeid i å planlegge økonomi for Vegglifjell Skistadion og den kommersielle delen av Vegglifjell Resort. Det vil avtales årlige bidrag på 2000 kr fra hver fritidsbolig i Solhellinga til drift av skistadion, oppkjøring av skiløyper og drift av annen grønn infrastruktur i nærområdet. Beløpet indeksreguleres. Det vil også settes av minimum 1 % av omsetning i den kommersielle delen av Vegglifjell Resort til drift av grønn infrastruktur. Dette vil sees i sammen med øvrige bidrag til drift av grønn infrastruktur på Nordre Vegglifjell som ivaretas av Vegglifjell Friluftslag. Vegglifjell Resort AS vil drifte den kommersielle delen av anlegget, eventuelt opprette et eget driftsselskap som skal ivareta driften. Interne veger driftes som private veger etter veglovens bestemmelser. Drift av vann- og avløpsanlegg ivaretas av Vegglifjell Vann og Avløpsselskap AS. Vegglifjell Resort vil ha opptil kommersielle senger for utleie. Anlegget vil generere en del trafikk og ferdsel. Virksomheten vil baseres på tradisjonelle friluftsaktiviteter i fjellnatur, som langrenn og alpint, kiting og hundekjøring, og fotturer, sykling og fiske på sommeren. Det planlegges ikke aktiviteter som medfører spesiell belastning på omgivelsene. 7.5 Anslag over avfall, reststoffer, utslipp og forurensning av bygge- og driftsfase Det planlegges med god masselogistikk i området. Overskuddsmasser av ulik kvalitet kan benyttes til utfylling og oppussing av ulike delområder under utbyggingen av skistadion og Vegglifjell Resort. 3D-modell for skistadion og Resort gir oversikt på massebalanse. Det forventes små mengder med overskuddsmasser som må kjøres til deponi. Overskuddsmasser fra Solhellinga vil benyttes til parkeringsplass/riggområde (masser på duk) og til adkomstveg fra Fjellvegen. Overskuddsmasser vil også benyttes til å bygge parkeringsplasser for skistadion langs Fjellvegen. Ved bygging av hytter og leilighetsbygg vil det bli noe bygningsavfall. Byggefirmaer er pålagt å ha ordning for renovasjon ved hyttebygging, fortrinnsvis med egen container. Dette vil følges opp av utbygger. Det er et problem med at bygningsavfall som plast o.l. blåser bort fra byggeplass og blir liggende i naturen. Rollag kommune må følge opp at byggefirmaer har godkjent ordning for bygningsavfall ved byggesøknader. For drift av Vegglifjell Resort vil det etableres godkjent ordning for næringsavfall. 7.6 Alternative løsninger som er vurdert i planarbeidet Underveis i planarbeidet er det vurdert alternative løsninger for utvikling av Vegglifjell Resort: 1. Det er vurdert forhold mellom kalde (private hytter) og varme senger (for utleie) i anlegget. Det er vurdert kritisk masse for antall varme senger for å kunne gi grunnlag for lønnsom drift. 2. Utbyggingsløsning for Solhellinga: Småskala eller storskala utbygging. Det er valgt en småskala utbyggingsløsning for Solhellinga og større bygg i den kommersielle delen. 3. Det er vurdert størrelse på og struktur for næringsbygg. Det er ønskelig å kunne benytte allerede prosjekterte og oppførte bygg som på Blefjell Lodge. REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON

165 7.7 Beskrivelse av 0-alternativet Beskrivelse av 0-alternativet som innebærer at utvikling skal skje etter gjeldende reguleringsplan for Mykstulia-Lauvhovd. I gjeldende reguleringsplan er også Solhellinga regulert til næringsformål, det vil si at byggeområdet må utvikle med utleieenheter eller andre anlegg for turisme. Utleieenheter vil ikke kunne bidra med investeringsmidler hverken til skistadion eller til utbygging av virksomheten. Det er så vanskelig økonomisk å etablere en reiselivsvirksomhet på et sted som Vegglifjell at det ikke er realistisk å gå ut fra at noen vil investere betydelig ekstern kapital i et anlegg her. Dermed er aktørene bak Vegglifjell Resort helt avhengig av investeringskapital fra salg av tomter i Solhellinga for å kunne realisere et første byggetrinn av den kommersielle delen. Uten at Solhellinga omreguleres til private fritidsenheter vil ikke Vegglifjell Resort kunne realiseres. Vegglifjell vil i all hovedsak fortsatt være et hytteområde og omstillingskommunen Rollag kommune vil ikke få sårt tiltrengte arbeidsplasser med ringvirkninger av virksomheten. Dersom hele Vegglifjell Resort likevel skulle vært bygd med kommersielle senger for utleie ville trafikken til området vært enda større og medført en større påvirkning på omgivelsene. I gjeldende reguleringsplan kan Solhellinga bygges med store leilighetsbygg med grunnflate 10 x 30 meter, og med mønehøyde opptil 8,0 meter og gesimshøyde 6,0 meter. Med regulert løsning for utbygging for Solhellinga vil nå bygges små hytter som tilpasses terreng og omgivelser på en langt bedre måte. REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON

166 8. Reguleringsbestemmelser B. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VEGGLIFJELL RESORT, ROLLAG KOMMUNE 1. Avgrensning av planområdet Det regulerte området er markert på planen med reguleringsgrense. 2. Reguleringsformål Planområdet er avsatt til følgende arealformål: PBL 12-5, nr. 1: Bebyggelse og anlegg - Fritidsbebyggelse - Fritid og turistformål - Skianlegg - Skiløype PBL 12-5, nr. 2: Samferdselsanlegg og infrastruktur - Veg - Parkering 3. Fellesbestemmelser Fellesbestemmelsene gjelder for hele planområdet. Alle former for terrenginngrep skal gjøres så små og skånsomme som mulig, og så langt som mulig innordnes hensyn til landskap og omgivelsene for øvrig. Alle typer rør og kabler skal følge veitrase der dette er praktisk mulig, eventuelt samordnes til felles grøfter. Etter ferdigstillelse av bygninger og anleggsarbeider skal utearealet ryddes og tilbakeføres til et naturlig utseende med stedlige jordmasser så snart som mulig. Omfattende opparbeiding av tomter og store skjæringer/fyllinger skal unngås. Det kan stilles krav til dempende tiltak som naturlige terrengformasjoner, beplantning osv. når det er behov for større anleggsarbeider. All utendørs belysning skal skjermes mot horisonten for å hindre unødig belysning av nattehimmel. 4. Bebyggelse og anlegg Felles bestemmelser for byggeområder for fritidsbebyggelse og fritid- og turistformål 4.1 Plankrav Før det gis byggetillatelse på tomter for fritidsboliger skal det foreligge detaljert situasjonsplan som skal vise: Plassering av bebyggelse med høyde og møneretning, samt eventuelt uthus Adkomstveg, parkeringsløsning og annen disponering av ubebygd areal REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON

167 4.1.3 Terrengplanering og behandling av berørt terreng med plan for evt. overvannsbehandling Forstøtningsmurer med angitt høyde der terrengforholdene krever ulike tiltak For tomter som er brattere en 1:6 skal det foreligge tverrprofil eventuelt 3D-modell som viser utnyttelse av tomta 4.2 Rammer for fritidsboliger og tilhørende anlegg Alle bygninger skal oppføres med kledning av tre og/eller natursteinsmaterialer Hovedmøneretning skal normalt følge høydekurvene i terrenget Alle bygninger skal ha saltak med takvinkel mellom Som taktekkingsmateriale skal det benyttes torv, skifer eller tre. Blanke takflater tillates ikke Det skal benyttes farger i mørke nyanser på fasader og vindskier. Byggemelding eller -søknad skal inneholde opplysninger om farge All ny bebyggelse i områdene skal knytte seg til felles avløpsrenseanlegg Inntil 1/3 av den enkelte tomt tillates inngjerdet. Det kan kun benyttes gjerder i stein eller tre. Det skal være tilstrekkelig hindringer mot at sau og andre beitedyr kan sette seg fast under bygninger Flaggstenger er ikke tillatt Eventuelle parabolantenner skal monteres på vegg og ha samme farge som veggen. Fritidsbebyggelse 4.3 Små fritidsboliger på tomt nr kan oppføres med følgende begrensninger: For tomtene 1-9, 12, 18, 20, 23, tillates total BYA = 115 m 2 herav 80 m 2 til fritidsbolig og evt. anneks For tomtene 10, 11, 13-17, 19, 21, 22, 24 og 28 tillates total BYA = 185 m 2 herav 150 m 2 til tomanns fritidsbolig, uten anneks Gesimshøyde for fritidsboliger skal ikke overstige 3,5 m og mønehøyde skal ikke overstige 6,0 m over gjennomsnittlig planert terreng Synlig grunnmur skal ikke overstige 0,75 meter Fyllinger ved hytte tillates ikke å være høyere enn 2,5 meter Det kan benyttes forstøtningsmur opp til 2,0 meter. Samlet høyde av forstøtningsmur og skjæring tillates ikke å overstige 3,5 meter Det skal opparbeides minimum 1 parkeringsplass for hver fritidsbolig Oppstillingsplasser for biler skal ikke overbygges med garasje eller carport. Fritid og turistformål 4.4 Bebyggelse for fritid- og turistformål (næringsformål) kan oppføres med følgende begrensninger: Grenser for plassering av bygg framgår av plankartet Maksimal utnyttelse i % av byggeområdet er % bebygd areal BYA = 35 % Det kan oppføres bygninger for utleieenheter og reiselivsrelatert formål Enkeltbygg kan ha grunnflate inntil 13 meter bredde og 30 meter lengde, samlet bebygd areal BYA = 390 m For bygninger med to etasjer skal gesimshøyde ikke overstige 6,0 meter og mønehøyde skal ikke overstige 9,0 meter over gjennomsnittlig planert terreng For bygninger med to etasjer og underetasje skal gesimshøyde ikke overstige 7,0 meter og mønehøyde skal ikke overstige 9,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng Synlig grunnmur for bygninger uten underetasje skal ikke overstige 0,75 meter Fyllinger tillates ikke å være høyere enn 2,0 meter. REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON

168 4.4.9 Det kan benyttes forstøtningsmur på opp til 2,0 meter. Samlet høyde av forstøtningsmur og skjæring tillates ikke å overstige 3,0 meter Parkering skal løses på regulert areal for parkering. Skianlegg Det tillates etablert skistadion med skiløypetraseer, tilhørende anlegg for kunstsnøproduksjon og stadionbygg. Skiløypetraseer kan opparbeides i inntil 9 m bredde og asfalteres. Belysning skal begrenses til det som er nødvendig. Før opparbeiding av skistadion skal det utarbeides detaljert plan for området, planen skal også vise dempende tiltak for å redusere virkning i landskapet av store skjæringer og fyllinger. Det skal tas hensyn til myrområdet slik at områdets karakter ikke endres mer enn nødvendig. Skiløypetraseer på skistadion skal så langt som mulig opparbeides i utkant av myr eller legges oppå duk. Skiløype Skiløyper kan ryddes for trær og busker og grunnprepareres i inntil 6 m bredde for oppkjøring av skiløyper på lite snø. Traseene kan skiltes og planeres, og det kan utføres forsiktig grøfting og drenering. Det tillates ikke masseutskifting eller full drenering over myrpartier. 5. Samferdselsanlegg og infrastruktur Veg Veg fram til parkeringsplass ved Vegglifjell Resort kan ha en bredde på inntil 8,0 m medregnet vegskulder og vegfylling. Veg gjennom parkeringsområde og fram til bro over til byggeområde for private fritidsboliger kan ha en bredde på inntil 6,0 m medregnet vegskulder og grøft. Parkering På felles parkeringsareal skal det etableres tilstrekkelig parkering for virksomhet på området. Det skal opparbeides minimum 1,5 parkeringsplass for hver leilighet i byggeområdet for næringsformål. Parkeringsplasser kan bygges som garasjebygg for å fremme universell utforming, slikt bygg skal ha en utforming som henger sammen med øvrige bygninger i Vegglifjell Resort. 6. Rekkefølgebestemmelser Det kan gis byggetillatelse for inntil 25 boenheter i byggeområde for fritidsbebyggelse før utbygging av byggeområde for fritids- og turistformål er påbegynt. Før det kan gis tillatelse til boenhet 26 må det foreligge underskrevet byggekontrakt og finansieringsbevis for servicebygg. Tomtene 9, 10 og 11 skal bygges ut sist av tomtene for fritidsbebyggelse for å bevare skjermvegetasjon så lenge som mulig i utbyggingsfasen for det området for private fritidsboliger. 7. Andre bestemmelser Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk fredet kulturminne, må arbeidet straks stoppes og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jfr. kulturminneloven 8, 2. ledd. REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON

169 9. Beskrivelse av konsekvenser av planforslag med ROS-analyse Rollag kommune har ikke stilt krav om at det må utarbeides konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredning med planprogram for arbeidet med reguleringsplan for Vegglifjell Resort. Som del av planarbeidet er det likevel gjort en vurdering av konsekvenser av planforslaget på miljø og samfunn, for å gi et bedre beslutningsgrunnlag for planforslaget. Metode for vurdering av konsekvenser: For utvalgte tema i planområdet er kvalitet (verdi) vurdert etter en tre-delt skala: Liten Middels Stor Omfang av påvirkning vurderes etter en syv-delt skala; Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Konsekvens av planforslagets innhold fastsettes ved å sammenstille kvalitet/verdi av det aktuelle tema med tiltakets omfang. Konsekvens er angitt på en ni-delt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens og leses av matrisen angitt under. Figur konsekvensvifte. Sammenstilling av verdi og omfang viser tiltakets samlede konsekvens. REGULERINGSPLAN VEGGLIFJELL RESORT VERSJON