Gjennomgåelse av kursoppgave i erstatningsrett. 14. mai 2018 Universitetslektor Jon Christian F. Nordrum

Transkript

1 Gjennomgåelse av kursoppgave i erstatningsrett 14. mai 2018 Universitetslektor Jon Christian F. Nordrum

2 Hva skal dere lære? Rettskildelæren omhandler hva man bygger på og hvordan man drøfter når man tar stilling til rettsspørsmål JCFN

3 Hva skal dere lære? Rettskildelæren omhandler hva man bygger på og hvordan man drøfter når man tar stilling til rettsspørsmål Vis hvilke rettsspørsmål du drøfter! (delkonklusjoner og overganger) Vis hva du bygger på! (henvis til rettskilder og siter relevante vurderingstemaer) Drøft rettslig! («hvordan man drøfter») JCFN

4 Generelt om løsning av praktisk jussoppgaver

5 Skriveteknikk Vis leseren tydelig hva dere drøfter, f.eks. ved å dele inn slik: Spørsmålet er så om /Det neste spørsmålet er Bruk sitattegn når dere viser til autoritativ tekst, som f.eks. en rettssetning fra en dom eller et relevant utdrag av en lovtekst. Bruk sitattegn når dere referer utdrag fra faktum. Ikke vær omtrentlig, men presis.

6 Spørsmål 1: Er Musikkforeningen ansvarlig overfor Lars etter reglene om uaktsomhetsansvar? Er Musikkforeningen ansvarlig etter ulovfestede regler om organansvar for uaktsom skadeforvoldelse? Rettspraksis: Organisasjoner identifiseres med ledende personers handlinger og beslutninger, se beskrivelsen i Rt s. 475 (advokatpartner) avsnitt 58 Spørsmålet er om mulige ansvarsbetingende beslutninger: a) å sette inn stolrader b) å gi konsertpinne er tatt eller godkjent av hhv. «foreningen» og formannen. Ingen holdepunkter for at det her ikke er tale om ledende personers beslutninger. Delkonklusjon: Foreningen kan være ansvarlig ut fra reglene om organansvar. (Ansvar etter reglene om arbeidsgiveransvar.)

7 Spørsmål 1: Er Musikkforeningen ansvarlig overfor Lars etter reglene om uaktsomhetsansvar? Spørsmålet er så om foreningen og ledende personer kunne og burde handlet annerledes. Aktsomhetsvurderingen er en helhetsvurdering der flere momenter er relevant; to handlinger må vurderes og ses i sammenheng: a) plasseringen av stolradene og b) overleveringen av dirigentpinnen, momenter her: Skrevne regler Skaderisikoen sannsynlighet og alvor Skadelidtes forhold Alternative handlinger

8 Illustrasjon av momenter i Culpavurderingen Hentet fra Asbjørn Kjønstad, «En modell for culpavurderingen» (2005) 2 Tidsskrift for erstatningsrett.

9 Spørsmål 1: Er Musikkforeningen ansvarlig overfor Lars etter reglene om uaktsomhetsansvar? Skaderisikoen ved plassering av stolene og utdeling av pinnen ses trolig best i sammenheng. Skrevne regler: Brannforskriften omhandler andre risikoforhold: Typisk rømningsrisiko ved brann Skaderisikoen sannsynlighet og alvor: Stolplassering: Sitter nærmere orkesteret, «temmelig trangt», innebærer det en økt risiko, i så fall for hva? Dirigentpinnen: Stål, tyngre og glattere enn den dirigenten Ace vanligvis brukte. Det er ikke sagt noe i faktum om hvor vanlig pinnen var. Risikoen pinnen innebar kan ses i sammenheng med den «intense og temperamentsfulle» dirigentstilen. Var det påregnelig at dirigenten ville miste pinnen? Ace dirigentstil var kjent Kjent at dirigentpinner kan mistes (har skjedd tidligere)

10 Spørsmål 1: Er Musikkforeningen ansvarlig overfor Lars etter reglene om uaktsomhetsansvar? Alternative handlinger: Ikke gi pinnen, ikke plassere ut ekstra stoler SKLs forhold: Hva kan man forvente av konsertgjengeres aktsomme opptreden? Er risikoen synbar for Lars? Hvilken betydning har det at Lars «frivillig satt seg på første ekstra stolrad»: Det la foreningen opp til, og det måtte naturlig nok forventes. Innebærer ikke en aksept av risiko. Hvilken risiko er det relevant for SKL å ta i betraktning? Det fremstår ikke uvanlig at en konsertgjenger reiser «seg litt opp av stolen»

11 Spm1 eksempeltekst: Betydning av skrevne normer Lars Holm anfører at å sette inn to ekstra stolrader var i strid med offentlige brannforskrifter. Overtredelse eller overholdelse av forskrifter kan ha interesse i erstatningssaken som én av mange komponenter ved aktsomhetsvurderingen, jf. Rt (Dam). For at brudd på forskrift skal spille en rolle i vurderingen må den for det første ha et sikkerhetstryggende formål, og for det annet være anvendelig i den konkrete skadevoldende hendelsen. I foreliggende sak er det snakk om overtredelse av brannforskrifter som har til formål å sikre rømningsveier, ikke å forhindre at publikum blir utsatt for skade som følge av en løpsk dirigentpinne. Overtredelse av brannforskriftene kan derfor ikke tillegges vekt i denne vurderingen.

12 Spm1 eksempeltekst: Betydning av skrevne normer Lars Holm anfører at å sette inn to ekstra stolrader var i strid med offentlige brannforskrifter. Overtredelse eller overholdelse av forskrifter kan ha interesse i erstatningssaken som én av mange komponenter ved aktsomhetsvurderingen, jf. Rt (Dam). For at brudd på forskrift skal spille en rolle i vurderingen må den for det første ha et sikkerhetstryggende formål, og for det annet være anvendelig i den konkrete skadevoldende hendelsen. ** I foreliggende sak er det snakk om overtredelse av brannforskrifter som har til formål å sikre rømningsveier, ikke å forhindre at publikum blir utsatt for skade som følge av en løpsk dirigentpinne. Overtredelse av brannforskriftene kan derfor ikke tillegges vekt i denne vurderingen.

13 Generelt om løsning av praktisk jussoppgaver

14 Spm1 eksempeltekst: delkonklusjoner og overgang Ettersom handlingen hadde et stort skadepotensiale og muligheten for at skade skulle inntre ikke var uvesentlig må det konkluderes med at dirigentpinnen hadde stor skadeevne. Dette taler for at det kan pålegges ansvar etter culpanormen. Det neste spørsmålet blir om Musikkforeningen hadde noen andre handlingsalternativer som kunne ha forhindret skaden.

15 Spm 1. Eksempeltekst handlingsalternativer Spørsmålet videre blir om musikkforeningen burde handlet annerledes. Handlingsalternativer bør kreves innen rimelighetens grenser; om de er enkle å utføre eller teknisk og økonomisk krevende skal vektlegges, jf. jernsplintdommen. Eller: I vurderinger av uaktsom opptreden legges det i rettspraksis stor vekt på hvilke handlingsalternativer skadevolder har hatt, og hvorvidt disse ville være effektive for å forhindre skaden. I «Trampettdommen» (Rt side 1081) kom Høyesterett til at en lærer hadde forholdt seg uaktsomt da en elev ble skadet etter et hopp i en gymtime, særlig fordi det forelå tre enkle og potensielt effektive handlingsalternativer som ville forhindret skaden

16 Spm 1. Eksempeltekst handlingsalternativer Spørsmålet videre blir om musikkforeningen burde handlet annerledes. Handlingsalternativer bør kreves innen rimelighetens grenser; om de er enkle å utføre eller teknisk og økonomisk krevende skal vektlegges, jf. jernsplintdommen. Eller: I vurderinger av uaktsom opptreden legges det i rettspraksis stor vekt på hvilke handlingsalternativer skadevolder har hatt, og hvorvidt disse ville være effektive for å forhindre skaden. I «Trampettdommen» (Rt side 1081) kom Høyesterett til at en lærer hadde forholdt seg uaktsomt da en elev ble skadet etter et hopp i en gymtime, særlig fordi det forelå tre enkle og potensielt effektive handlingsalternativer som ville forhindret skaden

17 Spm 1. Eksempeltekst: Aksept av risiko/medvirkning Musikkforeningen har anført at lars har utsatt seg selv for risiko når han satte seg på den fremste stolrekken og reiste seg litt opp. I dommen inntatt i Rt s. 446 (Hengebro) blir det avgjørende for aktsomhetsvurderingen at skadelidte har utsatt seg selv for risiko. Førstvoterende skriver at når skadelidte på egenhånd bar den tunge og uhåndterlige metallfigur over broen, utsatte han seg for en særlig stor fare og en risiko som fra skytterlagets side måtte være helt upåregnelig (s 448). Skytterlaget ble frifunnet for ansvar. ** Anvendt på vår sak kan det ulikt fra dommen ikke sies at Lars har utsatt seg selv for en særlig stor fare ved å sette seg på fremste rad og reise seg litt opp under konserten. Slik adferd fra publikum er ikke forbundet med en særlig risiko, da det er vanlig med et stående publikum på slike arrangementer. At publikum blir beskjedent revet med under konserten kan ikke sies å være helt upåregnelig for arrangørene.

18 Generelt om løsning av praktisk jussoppgaver

19 Spm 1. Eksempeltekst: Adekvat årsakssammenheng? Betingelseslæren begrenses ikke bare av uvesentlighetslæren, men også av kravet om adekvans. Det følger av rettspraksis at en skadevolder ikke blir ansvarlig for skader som er en så upåregnelig, fjern og avledet (Rt side 172 Schizofreni avsnitt 66) følge av handlingen at det ikke er rimelig å knytte ansvar til den. Det første spørsmålet blir dermed om Holms øyeskade er en påregnelig følge av den uaktsomme handlingen. Det er ikke upåregnelig, noe også tidligere hendelser har vist, at å være publikum på en slik konsert kan føre til skader ved at dirigentpinnen kommer på avveie. Selv om ikke tidligere hendelser har ført et så stor omfang og tap som vi står overfor, vil skaden fremdeles anses som påregnelig og noe musikkforeningen kunne forutse med tanke på tidligere hendelser.

20 Spørsmål 2: Er musikkforeningen ansvarlig overfor Lars etter reglene om arbeidsgiveransvar på grunnlag av Ace forhold? Spørsmålet er om vilkårene for arbeidsgiveransvar oppfylt, jf. skl. 2-1? Delspørsmål: Er Ace «arbeidstaker»? Handlet Ace «uaktsomt»?

21 Spørsmål 2: Er musikkforeningen ansvarlig overfor Lars etter reglene om arbeidsgiveransvar på grunnlag av Ace forhold? Er P. Ace arbeidstaker? 2-1 første ledd «utføring av arbeid eller verv» 2-1 annet ledd «arbeidstaker» «enhver som gjør arbeid [ ] i arbeidsgivers tjeneste». Vidt begrep omfatter kortvarig og ulønnet arbeid. Avgrenses mot selvstendig oppdragstakere: Er P. Ace en selvstendig oppdragstaker? Kortvarig engasjement, («tre konserter over en uke») Kontrakt? Hva er avtalt? («bagatellmessig honorar») Inngår i Musikkforeningens konsert Musikkforeningen bærer den økonomiske risikoen/resultatansvaret. Åpen konklusjon (Jeg heller mot ja.)

22 Spm 2. Eksempeltekst: «arbeidstaker» Det neste spørsmålet blir dermed om Peter Ace er foreningens arbeidstaker. Skl. 2-1 nr. 3 gir en legal og kort definisjon av arbeidstakerbegrepet, og sier at det er enhver som utfører arbeid i arbeidsgivers tjeneste. Det følger av nyere rettspraksis, Rt side 475 (Partner-dommen) og Rt side 755 (Hjemmehjelp), at arbeidstakerbegrepet skal tolkes vidt. I Rt side 475 avsnitt 65 uttaler Høyesterett at arbeidstakerbegrepet i skadeserstatningsloven 2-1 tolkes på grunnlag av en tilsvarende metodisk tilnærming til det som fremgår av ferieloven, men i lys av skadeserstatningslovens formål om å gi skadelidte et adekvat vern. Forarbeidene avgrenser begrepet til ikke å omfatte selvstendig oppdragstakere Momenter som skal med i arbeidstakervurderingen følger av Rt side 354 (Avlaster) og Stortingsmeldingen det der refereres til.

23 Spørsmål 2: Er musikkforeningen ansvarlig overfor Lars etter reglene om arbeidsgiveransvar på grunnlag av Ace forhold? Handlet P. Ace uaktsomt? «[ ] idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten [ ] er tilsidesatt» Hva var i tilfelle uaktsomt? At han dirigerte med den nye dirigentpinnen, særlig sett hen til måten han dirigerte på Skaderisikoen: Påregnelig at dirigentpinner kunne mistes («skjedd flere ganger i andre orkestre») Påregnelig at pinnen kunne skade (Et kjent skadetilfelle, men «helt ubetydelig» skade) Dirigentpinnen var ny, «tyngre og glattere», laget av stål: Forutsetningsvis lettere å miste og større skadepotensial enn vanlige dirigentpinner Konkret skaderisiko Særegen dirigentstil: «store og kraftfulle bevegelser», «intense opptreden» Dirigentstilen «noen få ganger hadde medført at også han hadde mistet dirigentpinnen» Anførsel om at han en verdensberømt dirigent må kunne dirigere som han selv vil, er irrelevant. Åpen konklusjon

24 Spm 2. Eksempeltekst: arbeidsgiveransvar - aktsomhetsvurdering Gitt at Ace er å anse som arbeidstaker for Musikkforeningen må han videre ha voldt skade uaktsomt eller forsettlig for at foreningen skal bli ilagt arbeidsgiveransvar, jf. Skl. 2-1 nr. 1 første punktum. Det må her foretas en alminnelig culpa-vurdering, men med hensyn til de krav skadelidte med rimelig kan stille til virksomheten, jf. Skl. 2-1 nr. 1 første punktum. Spørsmålet blir om Ace er å bebreide for å ha brukt den tunge og glatte dirigentpinnen foreningen tilbød ham.

25 Generelt om løsning av praktisk jussoppgaver

26 Spørsmål 3: Skal Lars erstatningskrav for tap i fremtidig erverv fastsettes med utgangspunkt i at han før uhellet hadde sterkt nedsatt syn på venstre øye? Utgangspunktet er at skadelidte har krav på full erstatning, jf. også skl. 3-1 «Erstatning for skade på person skal dekke [...] tap i framtidig erverv». Legger til grunn at det er faktisk årsakssammenheng mellom skaden og inntektstapet. Er det noen relevante begrensninger i erstatningsansvaret? Adekvans? Det er ikke tale om en fjern, avledet og indirekte skadefølge. Prinsippet om å ta skadelidte som skadelidte er. Lars har krav på full erstatning for fremtidig inntektstap.

27 Spm. 3: Eksempeltekst: full erstatning/sårbarhetsprinsippet Den klare hovedregel for erstatningsutmåling er at skadelidte har krav på full erstatning også for «tap i framtidig erverv», jf. skl. 3-1 første ledd. Det er avvik fra dette utgangspunktet som må begrunnes. [ ] Det er et avklart prinsipp i norsk erstatningsrett at skadelidtes erstatningsvern ikke skal svekkes som følge av skadelidtes sårbarhet, skadelidte skal tas som han er, se f.eks. Rt s. 320, der saken gjaldt «en særlig sårbar person». Det kan altså ikke tillegges betydning at Lars har nedsatt syn. [ ]

28 Spm. 3: Eksempeltekst: full erstatning/sårbarhetsprinsippet Den klare hovedregel for erstatningsutmåling er at skadelidte har krav på full erstatning også for «tap i framtidig erverv», jf. skl. 3-1 første ledd. Det er avvik fra dette utgangspunktet som må begrunnes. Et argument for å ta hensyn til Lars reduserte syn er adekvanslæren. Adekvanslæren innebærer en rettslig avgrensning mot fjerne, avledede og svært upåregnelige skadefølger for å verne skadevolder fra svært store og uoversiktlige erstatningskrav. I dette tilfellet er skadetilfellet klart avgrenset, det er skaden hos den direkte skadelidte det er tale om. Det er heller ikke upåregnelig at skadelidte har redusert syn i utgangspunktet. Men det viktigste argumentet mot, og som jeg ser som avgjørende, er at det er et avklart prinsipp i norsk erstatningsrett at skadelidtes erstatningsvern ikke skal svekkes som følge av skadelidtes sårbarhet, skadelidte skal tas som han er, se f.eks. Rt s. 320 der saken gjaldt «en særlig sårbar person». Det kan altså ikke tillegges betydning at Lars har nedsatt syn. I sakene der Høyesterett har sett sykdoms- og skadefølger som så fjerne og avledede at følgen er vurdert å falle utenfor begrensning til adekvate skadefølger, er det tale om sykdomsforløp som har utviklet seg over tid i etterkant av den skadevoldende hendelsen, se f.eks. Rt s. 172 (schizofreni)

29 Spørsmål 4: Kan Marte kreve erstatning for de økonomiske følger (= kr ) som sjokket har påført henne? Drøftelsen forutsetter at det foreligger et ansvarsgrunnlag og faktisk årsakssammenheng Utgangspunktet er prinsippet om full erstatning 3-1 «tap i framtidig erverv» - prinsippet om full erstatning Spørsmålet er om skaden er en adekvat følge: I rettspraksis er det satt «meget snevre grenser» for hvilke psykologiske følgeskader som er omfattet, jf. Rt s. 163 (Sola) og Rt s (Hauketo).

30 Spørsmål 4: Kan Marte kreve erstatning for de økonomiske følger (= kr ) som sjokket har påført henne? Rt s (Hauketo) erstatning gitt under tvil. «høyst påregnelig at hun kunne bli sjokkskadet» «knust venstre øye og kjeven, og ganen og nesen var borte» «lege betegnet skadene som det styggeste han hadde sett» SKL var en «normalt robust person» Rt s. 163 (Sola) «hverken kjøringen eller meddelelsen om ulykken i vår sak seg ut fra det vanlige i disse saker»

31 Spørsmål 4: Kan Marte kreve erstatning for de økonomiske følger (= kr ) som sjokket har påført henne? Rt s (Hauketo) erstatning gitt under tvil. «høyst påregnelig at hun kunne bli sjokkskadet» «knust venstre øye og kjeven, og ganen og nesen var borte» «lege betegnet skadene som det styggeste han hadde sett» SKL var en «normalt robust person» Rt s. 163 (Sola) «hverken kjøringen eller meddelelsen om ulykken i vår sak seg ut fra det vanlige i disse saker» Er det satt for snevre grenser i rettspraksis? Kritikk i rettsteori (f.eks. Hagstrøm, Nygaard) Komparativ rett norsk rett mest restriktiv Begrunnelsen for adekvansbegresning å verne skadevolder mot upåregnelige store skadefølger slår ikke godt til Hva med prinsippet om full erstatning? Robusthetskrav: Hva med prinsippet om å ta skadelidte som skadelidte er?

32 Spørsmål 4: Kan Marte kreve erstatning for de økonomiske følger (= kr ) som sjokket har påført henne? Marte er Lars samboer, sml. mor: Rt s. 163 (Sola), kone: Rt s (Hauketo) Marte var tilstede på konserten. Vi vet ikke nøyaktig hvor hun befant seg og hvordan hun oppfattet selve skadesituasjonen. I følge faktum inntraff sjokket «da det gikk opp for henne at Lars i realiteten var blitt blind». Fått kjennskap «på en skånsom måte av sykehusets overlege», sml. Sola/Hauketo Det er vanskelig å si noe om inntekstapets påregnelighet Vi vet ikke noe om Martes psykiske konstitusjon, sml. Hauketo Saken skiller seg klart fra Hauketo og den psykiske påkjenningen er trolig også lavere enn i Sola Uavhengig av en eventuell rettsutvikling siden Bergsagel/Sola/Hauketo er dette en for fjern, indirekte og upåregnelig psykologisk følgeskade Kari har ikke krav på erstatning

33 Spm. 4 Eksempeltekst: Avgrensningen mot avledede psykologiske følgeskader Utgangspunktet i norsk rett har vært en snever grense for erstatning som følge av sjokkskader hos tredjemann. Ut fra disse dommene er det sentrale likevel hvorvidt sjokkskaden anses som påregnelig. I prinsippet likestilles dermed sjokkskader med andre fysiske og psykiske skader. Marte har en nær tilknytning til Lars. De er samboere. Det er derfor naturlig at en skade som rammer Lars, også i stor grad kan påvirke Martes psykiske helse. Dette taler for at sjokkskaden til Marte er påregnelig. Marte var vitne til ulykken. Lars fikk dirgentpinnen inn i selve øyet. Det kan ikke ha vært et pent syn. I Rt s la Høyesterett vekt på at det var et forferdelig syn som møtte den sjokkskadede. Dette gjaldt også i Rt s Dette taler for at sjokkskaden til Marte er påregnelig. Likevel er det en stor forskjell mellom skaden i denne tvisten og i de nevnte dommer.

34 Generelt om løsning av praktisk jussoppgaver

35 Takk for meg Lykke til videre!