DETALJREGULERING FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE

Transkript

1 APRIL 2018 ADDRESS COWI AS Solheimsgaten Bergen Norway TEL WWW cowi.com DETALJREGULERING FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE PLANINITIATIV TIL OPPSTARTSMØTE OPPDRAGSNR. A VERSJON 1.0 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET jofi, plje KONTROLLERT vos

2

3 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 3 INNHOLD 1 Bakgrunn Planarbeid, forslagsstiller Trasevalg 5 2 Formålet med planen (a) 9 3 Planområdet og om planarbeidet vil få virkninger utenfor planområdet (b) 10 4 Planlagt bebyggelse, anlegg og andre tiltak (c) 13 5 Utbyggingsvolum og byggehøyder (d) Designmanual 15 6 Funksjonell og miljømessig kvalitet (e) 16 7 Tiltakets virkning på, og tilpasning til, landskap og omgivelser (f) 17 8 Forholdet til kommuneplan, eventuelle gjeldende reguleringsplaner og retningslinjer, og pågående planarbeid (g) 19 9 Vesentlige interesser som berøres av planinitiativet (h) Hvordan samfunnssikkerhet skal ivaretas, blant annet gjennom å forebygge risiko og sårbarhet (i) Hvilke berørte offentlige organer og andre interesserte som skal varsles om planoppstart (j) Medvirkning 23

4 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 4 12 Prosesser for samarbeid og medvirkning fra berørte fagmyndigheter, grunneiere, festere, naboer og andre berørte (k) Vurderingen av om planen er omfattet av forskrift om konsekvensutredninger, og hvordan kravene i tilfelle vil kunne bli ivaretatt (l) Planprosess og fremdrift Vedlegg 28

5 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 5 1 Bakgrunn Med virkning fra er det gitt ny forskrift om behandling av private planer: Forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven. I 1 følger kravet om planinitiativ. Private forslagsstillere skal sende et planinitiativ til kommunen senest samtidig med forespørsel om oppstartsmøte etter plan- og bygningsloven 12-8 første ledd andre punktum. Planinitiativet skal i nødvendig grad omtale premissene for det videre planarbeidet, og redegjøre for a) formålet med planen b) planområdet og om planarbeidet vil få virkninger utenfor planområdet c) planlagt bebyggelse, anlegg og andre tiltak d) utbyggingsvolum og byggehøyder e) funksjonell og miljømessig kvalitet f) tiltakets virkning på, og tilpasning til, landskap og omgivelser, g) forholdet til kommuneplan, eventuelle gjeldende reguleringsplaner og retningslinjer, og pågående planarbeid h) vesentlige interesser som berøres av planinitiativet i) hvordan samfunnssikkerhet skal ivaretas, blant annet gjennom å forebygge risiko og sårbarhet j) hvilke berørte offentlige organer og andre interesserte som skal varsles om planoppstart k) prosesser for samarbeid og medvirkning fra berørte fagmyndigheter, grunneiere, festere, naboer og andre berørte l) vurderingen av om planen er omfattet av forskrift om konsekvensutredninger, og hvordan kravene i tilfelle vil kunne bli ivaretatt. I det etterfølgende (fra kap. 2) er beskrivelsen av planinitiativet satt opp i forskriften. 1.1 Planarbeid, forslagsstiller Navn på planarbeidet: Detaljregulering for hovedvannledning vest, Klepp kommune. Forslagsstiller: IVAR IKS Fagkyndig plankonsulent: COWI AS 1.2 Trasevalg Det forelå et tidlig grunnlag for valg av trase: "Rapport skisseprosjekt; Hovedvannledning Vest, Berget & Kleppen, IVAR IKS " som beskriver prosjektet (se vedlegg 1). Bakgrunn for planarbeidet er (jf. kap. 1):

6 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 6 "I 2011 ble det utarbeidet ny hovedplan for kilder og vannbehandling Hovedplan drikkevann I 2013 stod Hovedplan Vann Transportanlegg ferdig. En av konklusjonene i sistnevnte plan var; «For framtidig å kunne tilfredsstille forpliktelsen i forhold til reserveforsyning må IVAR gjøre forsterkningstiltak på anlegget. Forsterkningen må styrke transportkapasiteten både fra Langevatn til Orstad, og fra Orstad til Tjensvoll basseng. Byggingen av nødvendige anlegg bør være gjennomført i løpet av år». Tre hovedalternativ ble vurdert. Øst-alternativet med langt ledningsstrekk i Gandsfjorden, Sentralalternativet gjennom Forus og Vest-alternativet forbi vestkanten av Sola flyplass og langsmed Tanangerhalvøya. «Vest-alternativet er valgt som det klart gunstigste. Det skiller seg ut ved lavest anleggskostnad, og kommer best ut innen de fleste av øvrige forhold som er vurdert». I 2015 startet skisseprosjektet for å finne en best mulig ledningstrase for Vest-alternativet." Store deler av denne traseen er forkastet da det ikke lot seg gjøre å legge hovedvannledningen forbi eller under Stavanger lufthavn. Som erstatning for dette beslutningsgrunnlaget ble det utarbeidet et notat som siler flere nye vurderte alternative traseer; Notat 009 Trasevurderinger Engelsvåg Tjensvoll (Notatet har feil dato. Rett dato skal være ). Saken her behandlet i IVAR sitt styre, 13. februar 2018 og følgende prosess og beslutning er tatt: AVINOR har gitt tydelig tilbakemelding om at de ikke vil akseptere opprinnelig planlagt trase vest for flyplassområdet. AVINOR har derfor anmodet IVAR å vurdere alternativ trase for ny hovedvannledning som ikke berører lufthavnsområdet, og som fortrinnsvis ligger i en viss avstand fra området, for ikke å påvirke grunnvannstanden innenfor lufthavnsområdet. Med dette utgangspunkt, har prosjekteringsgruppen sett på mulige tiltak for å eliminere de problemene AVINOR trekker fram ved å krysse øst/vest-rullebanen, legge hovedvannledningen i Nordsjøveien eller legge ledningen i sjøen utenfor Solastranda. I tillegg har en sett på muligheten for passere Stavanger lufthavn på østsiden, for å unngå problemene med lufthavnsområdet. Det er vurdert 3 alternativer vest for lufthavnsområdet og 5 alternativer øst for lufthavnsområdet.

7 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 7 Figur 1-1 Oversiktskart trasealternativer i Stavanger og Sola. Vurderingene viser at trasealternativene øst for lufthavnsområdet gir vesentlig kortere traselengde og som vurderes å ha lavere kostnad enn alternativene vest for Sola lufthavn. Som det framgår av trasevurderingene vil trasealternativ 2a, fra Engelsvåg via Skjæveland, Todnem, Soma, Åsen, Røyneberg, Grannes, Gosen og fram til Tjensvoll, gi den korteste trasen. Dette alternativet vil med tillegg av kostnader for ny ledning fra Tjensvoll til Sandal og ny forsyningsledning fra Grannes til Revheim samt forsyningsledning fra Åsen til Hogstad komme ut med kostnad som er mill. lavere enn ved traseer vest for Stavanger lufthavn, Sola. Tabell 1-1 Oversikt kostnadstall i en grovkalkyle (mill. kr.). Kostnadselementer Alt 1a Alt 1b Alt 1c Alt 2a Alt 2b Alt 2c Alt 2d Alt 2e Avvik i traselengde 134,0 139,8 157,5 0,0 8,0 12,0 72,8 171,0 Avvik i antall ventilkamre 40,0 40,0 80,0 0,0 0,0 0,0 40,0 80,0 Ekstrakostnader 175,7 122,4 60,5 18,0 20,5 20,5 42,5 49,5 Forsyningsledninger 64,0 64,0 64,0 110,0 115,0 123,0 43,0 0,0 Sum 413,7 366,2 362,0 128,0 143,5 155,5 198,3 300,5 Differanse alternativer 285,7 238,2 234,0 0,0 15,5 27,5 70,3 172,5

8 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 8 Det er avholdt møter med Sola kommune og Stavanger kommune i januar 2018, med presentasjon av de ulike trasealternativer øst for flyplassen. Møtene har ikke avdekket forhold som tilsier at man ikke kan velge noen av de framlagte alternativer. Byplansjefen i Stavanger kommune mener Alt 2b Universitetsområdet og 2c Ullandhaug øst er mindre attraktive enn de øvrige alternativ. Det har videre vært innledende kontakt med Statens vegvesen for drøfting av alternative metoder for kryssing av Solasplitten. Så langt er tilbakemeldingen positiv i forhold til kryssing over Solasplitten ved Åsnuten. Ut fra foreløpige vurderinger anbefales det å videreføre planleggingsarbeidet med utgangspunkt i trasealternativ 2a: Trase Engelsvåg Tjensvoll via Grannes og Gosen. Styringsgruppa hos IVAR vedtok i møte å legge alternativ 2a til grunn i det videre arbeid med ledningstraseen.

9 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 9 2 Formålet med planen (a) Tiltakshaver IVAR IKS ønsker å utarbeide en detaljreguleringsplan for ny hovedvannledning fra vannbehandlingsanlegget ved Langavatnet i Gjesdal kommune, til Tjensvoll høydebasseng i Stavanger kommune. Ledningstraséen vil gå gjennom seks kommuner: Gjesdal, Time, Klepp, Sandnes, Sola og Stavanger. Formålet er å sikre vannforsyningen i regionen der tiltakshaver (IVAR) er ansvarlig på vegne av medlemskommunene.

10 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 10 3 Planområdet og om planarbeidet vil få virkninger utenfor planområdet (b) Planområdet strekker seg gjennom seks kommuner: Gjesdal, Time, Klepp, Sandnes, Sola og Stavanger. Planlagt varslingsområde for hele tiltaket er vist i Figur 3-1. (Se også vedlegg 2) Figur 3-1: Planlagt varslingsområde for hele tiltaket.

11 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 11 Figur 3-2 viser det planlagte varslingsområde for den delen av tiltaket som ligger innenfor Klepp kommune. (Se også vedlegg 3) Figur 3-2: Kartutsnittet viser den delen av planlagt varslingsområde som ligger innenfor Klepp kommune. Det er planlagt å regulere nødvendig areal til hver side for senter av ledningstraseen for å ha plass til hensynssone sikringssone H190, midlertidige rigg og anleggsområder, atkomstveger og bygninger knyttet til tekniske installasjoner. Regulert bredde blir dermed over 20 meter i vertikalnivå 2 (på grunnen). Det er videre planlagt å regulere en hensynssone/sikringssone med begrensninger for utbygging/tiltak, der arealformålet under hensynssonen blir som i gjeldende regulering,

12 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 12 kommuneplanens arealdel, eller faktisk bruk. Ledningstraséen reguleres i vertikalnivå 1 (under terreng), evt. vertikalnivå 4 (på bunnen) der det kan være aktuelt. Prosjektet regner med at man i utgangspunktet trenger 30 meter anleggsbredde som standard for tiltaket, som i løpet av planprosessen må tilpasses etter forholdene og behov. I forslag til planområdet som skal varsles har man tatt utgangspunkt i et 150 m bredt varslingsområde, som stedvis er tilpasset etter forhold og behov.

13 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 13 4 Planlagt bebyggelse, anlegg og andre tiltak (c) Rørledningen skal gå fra nytt vannbehandlingsanlegg ved Langavatnet til Tjensvoll høydebasseng og det er foreløpig antatt en dimensjon på Ø mm. Foreløpig anslag på lengde er ca. 33,5km. Det i oppstartsfasen kartlagt behov for syv ventilkamre og ett styringsbasseng tilknyttet den nye hovedvannledningen. Figur 4-1: Illustrasjonen viser eksisterende VA (rød strek), forslag til ny trasé (blå strek), planlagt varslingsområde (hvit strek), og planlagt bebyggelse (gule punkter). (Kartkilde: Google earth)

14 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 14 Planlagt bebyggelse er vist ved punkter i Google Earth presentasjonen (se vedlegg 5). Tegninger for bebyggelse med tilhørende atkomst for styringsbasseng og ventilkammer, er under utarbeidelse. Det finnes en rekke slike bygg i regionen som kan være referanse for bygningsmassen som planlegges i Klepp (Se eksempel Figur 5-1 og Figur 6-1). Aktuelle lokaliteter er vist med pin i presentasjonen; Vaule og Engelsvåg. Noen av lokalitetene trenger nærmere avklaring. Figur 4-2: Illustrasjonen viser eksisterende VA (rød strek), forslag til ny trasé (blå strek) og planlagt varslingsområde (hvit strek), og planlagt bebyggelse (gule punkter). (Kartkilde: Google Earth) Ledningsdimensjonen vil mest sannsynlig være mellom mm i diameter. Ledningstraséen bør helst gå mest mulig i en rett strekning, da ledningen er en rigid konstruksjon med liten avvinkling i muffeskjøtene. Overdekning over vannledning vil være minimum 1,2 meter, og grøftedybden vil være minimum 3,5 meter. IVAR har sannsynligvis behov for å etablere nye ventilkammer ved Vaule og Engelsvåg. I forbindelse med ventilkammer vil det bli planlagt tilkomst, samt vendehammer for liten lastebil og parkering.

15 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 15 5 Utbyggingsvolum og byggehøyder (d) Byggene er relativt lave bygg med grunnflate omkring m². Det vil kreve noe areal til tilkomstveg, vendehammer og parkering for lastebil inntil bygningsmassen. Figur 5-1 Eksempel på utforming av bygning for ventilkammer. 5.1 Designmanual Vedlagt ligger en designmanual fra ARKVEST som er engasjert for å tegne byggene. Det er foreslått noen prinsipper: Figur 5-2 Prinsipiell skisse fra designmanualen for byggene (Kopi av illustrasjon til ARKVEST).

16 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 16 6 Funksjonell og miljømessig kvalitet (e) Tiltaket vil i hovedsak bygges under bakken og massehåndtering vil bli etterstrebet løst i samsvar med Regionalplan for massehåndtering på Jæren Det er utarbeidet en designmanual for ventilkamrene, som viser tenkt konsept for de nye ventilkamrene, se vedlegg 6. Figur 6-1: Eksempel på utforming av bygning for styringsbasseng.

17 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 17 7 Tiltakets virkning på, og tilpasning til, landskap og omgivelser (f) Den om lag 33,5 km lange ledningen (antakelig mm i diameter) vil bli bygd under bakken og får i hovedsak liten virkning på omgivelsene i driftsfasen. Forholdet til ulike fagtema som kan bli aktuelle i planarbeidet er kort omtalt i det etterfølgende. Naturmangfold (vurdering etter naturmangfoldloven, vassdrag) Innenfor det aktuelle planområdet er det hovedsaklig LNFR-områder. Naturmiljøet i området vil bli vurdert med tanke på om det gir føringer for arealbruk av området. Virkninger for naturmiljøet som følge av planforslaget vil bli utredet i konsekvensutredningen. Ledningstraseen vil krysse Figgjoelva, som er et vernet vassdrag. Det vil ved behov bli gjennomført feltregistreringer for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag. Prinsippene i Naturmangfoldlovens 8-12 legges til grunn for utredning av konsekvenser for naturmiljø og biologisk mangfold. Det er behov for å tappe hovedvannledningen for vedlikehold/renhold. Det vil være behov for å kartlegge hvilken resipient, som egner seg til å ta imot de aktuelle mengdene med rent vann, som skal tappes. Disse vannmengdene er kontrollerbare og det vil ikke være fare for flom. Ved eventuelt brudd på ledningen kan det bli flomfare og forholdene omtales i risiko og sårbarhetsanalysen. Kulturminner og kulturmiljø (fredede fornminner, verneverdige bygninger, bygningsmiljø, anlegg) Kulturminner og kulturmiljø skal vurderes i konsekvensutredningen. Fylkeskommunen varsles om planarbeidet for at de skal kunne oppfylle undersøkelsesplikten de har i henhold til Lov om kulturminner 9. Det legges opp til et tett samarbeid med Rogaland fylkeskommune, for å ta hånd om kulturminner og kulturmiljø som blir berørt av planarbeidet. Fylkeskommunen vil foreta befaring, og utarbeide en rapport, som konsekvensutredningen vil gjengi fra. Ved funn av eventuelle kulturminner vil disse bli vurdert i sammenheng med øvrige tema når man skal utarbeide et planforslag for området. Naturressurser (landbruk, fiske, grunnvann, mineralressurser) Landbruk er et viktig tema i planarbeidet. Utgangspunktet er at matjorden ikke skal forringes. Det er planlagt dialog med Bondelaget og berørte grunneiere. Eventuelle avbøtende tiltak vil bli beskrevet i planen, herunder tilbakelegging av jord på en måte som tar vare på matjorden. Viktige tiltak er planlagt å ta inn i reguleringsbestemmelsene. Tiltaket kan føre til drenering av grunnvann. Evt. nødvendige avbøtende tiltak vil bli planlagt for å hindre endringer i miljøet omkring vannledningen

18 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 18 Landskap I planarbeidet vil det bli gjort en vurdering av krav til istandsetting og tilbakeføring av areal som vil bli berørt av tiltaket. Krav vil bli fulgt opp med aktuelle bestemmelser. Samfunn Friluftsliv/folkehelse: Hvordan tiltakene i planen påvirker nærmiljø og friluftsliv vil bli vurdert i planarbeidet, og omhandlet i planbeskrivelsen. Trafikk, adkomst og tilbakeføring av areal er mulige problemstillinger. Barn og unges interesser i planområdet: Barn og unge er en gruppe som skal i varetas særskilt i planprosesser. Det er naturlig å se temaet barn og unges interesser i sammenheng med nærmiljø og friluftsliv. I arbeid med planforslaget vil det framkomme om området brukes av barn og unge. Generell sikkerhet for barn må også vurderes. Temaet vil bli vurdert i planarbeidet og omtalt i planbeskrivelsen. Herunder sikkerhet i anleggsfasen. Transport: Adkomst til ventilkammer, parkering og trafikkavvikling i anleggsfasen er planlagt å vurderes/beskrives. Samfunnssikkerhet: Det vil bli utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). En ser for seg å bruke mal og opplegg fra "SMART". Det finnes ikke flomkart per dags dato. Annet Massehåndtering: Herunder også matjord vil bli omtalt/vurdert i KU. Evt. behov for massedeponi vil bli vurdert i planarbeidet. Rigg- og anleggsområder: Behov og plassering av rigg- og anleggsområder vil bli vurdert i planarbeidet. Innspill til ytre miljøplan (YM-plan): Det utarbeides ikke ytre miljøplan i reguleringsplanen med KU, men det gis innspill til ytre miljøplan i planbeskrivelsen med bakgrunn i ROS og KU, som tas videre i utarbeiding av ytre miljøplan i byggefasen. Rekkefølgekrav: Det vil kunne bli satt rekkefølgekrav i reguleringsplanen. Eksempelvis som følge av ROS. Anleggsfase: Det kan være behov for å oppgradere vegene i anleggs- samt driftsfasen for adkomst. I anleggsfasen er det mye tungt utstyr som skal benyttes.

19 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 19 8 Forholdet til kommuneplan, eventuelle gjeldende reguleringsplaner og retningslinjer, og pågående planarbeid (g) Tiltaket ligger ikke inne i gjeldende kommuneplaner, og er således ikke i tråd med overordnet plan. Statlige føringer LOV Plan og bygningsloven FOR Forskrift om konsekvensutredninger FOR Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag FOR Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. FOR Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. FOR Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene. St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Nasjonale og vesentlige regionale miljøinteresser, Rundskriv T-2 / Retningslinjer for behandling av støy i planlegging T-1442/2016 LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) LOV Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Den europeiske landskapskonvensjonen St. meld 26 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 24.juni 2011 LOV Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) Fylkesplaner/ regionale planer Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren, vedtatt Regionalplan for energi og klima i Rogland, vedtatt av fylkestinget Regionalplan for landbruk i Rogaland, vedtatt i fylkestinget Fylkesdelplan for kystsonene i Rogaland, vedtatt Regionalplan for Jæren , vedtatt i fylkestinget Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturverg og kulturvern (FINK), godkjent av Miljøverndepartementet Regional kulturplan for Rogaland , vedtatt i fylkestinget Regionalplan for massehåndtering på Jæren , vedtatt Kommuneplan Kommuneplanens arealdel for Klepp kommune , vedtatt Ny trasé for hovedvannledning vil krysse Frøylandsvatnet og Figgjoelva, samt vil berøre noe areal avsatt til boligformål rett nord for Frøylandsvatnet. Ellers ligger varslingsområde stort sett i areal avsatt til landbruk,- natur,- friluftsformål, samt reindrift (LNFR).

20 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 20 Kommunedelplaner og temaplaner Kommunedelplan for trafikksikkerhet , vedtatt Kommunedelplan for fysisk aktivitet , vedtatt Temaplan landbruk , vedtatt Temaplan energi og klima, utarbeidet 28. april 2009 Kommunedelplan for fysisk aktivitet , vedtatt Interkommunal KDP for Bybåndet Sør, vedtatt Reguleringsplaner Reguleringsplan for Engjelsvågen, planid: 4090 Reguleringsplan for Industriområde N-8 Øksnevad, planid: 3310 Reguleringsplan for Øksnevadvegen Gang- og sykkelveg, planid: 3240 Pågående planarbeid Kommunedelplan for E39 Lyngdal Vest Sandnes.

21 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 21 9 Vesentlige interesser som berøres av planinitiativet (h) Interessene vil i hovedsak knyttes til eiendommene som direkte berøres. Det er utarbeidet en informasjonsbrosjyre til de respektive partene i planområde. Det vil utarbeides særskilte grunneieravtaler for å ivareta den enkelte berørte part sine interesser. IVAR har lang erfaring med å inngå minnelige avtaler, og vil arbeide med tanke på at man skal unngå ekspropriasjon for tiltaket. Avtalene skal inkludere en avklaring i forhold til at kulturminnemyndighetene får tiltrede til grunneiendommer for forhåndsundersøkelser av kulturminner. Annen infrastruktur Foreslått trasé krysse noen eksisterende VA-ledninger, samt høyspentledninger. Traseen vil krysse Øksnevadvegen, Jærvegen og Engelsvollvegen, samt jernbanespor nordøst for Klepp stasjon.

22 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE Hvordan samfunnssikkerhet skal ivaretas, blant annet gjennom å forebygge risiko og sårbarhet (i) Plan- og bygningslovens 4-3 stiller et generelt krav til utredning av risiko og sårbarhet i reguleringsplaner som legger til rette for utbyggingsformål. Hensikten med ROS-analysen er å avdekke risiko og sårbare forhold / objekter som kan forbindes med reguleringsplanen. Analysen skal avdekke forhold som kan medføre en uakseptabel risiko for menneske, miljø eller materiell. ROS-analysen skal identifisere mulige uønskede hendelser, og vurdere sannsynligheten for disse, samt tilhørende konsekvens. Ved identifisering av uakseptabel risiko vil det være vesentlig å utarbeide avbøtende tiltak. Analysen vil være basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i "DSB Veileder, Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging, Metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen" fra 2017 som erstatter de tidligere veilederne for samfunnssikkerhet i PBL; "Samfunnssikkerhet i arealplanlegging- Kartlegging av risiko og sårbarhet (2011)," og "Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (2012)". ROS er tenkt gjennomført ved bruk av sjekklister for uønskede hendelser fra SMART, etter ønske fra kommunene. ROS-analysen vil bli utført på bakgrunn av tilgjengelige dokumenter som er av betydning for arbeidet med reguleringsplanen. Aktuelle dokumenter i forbindelse med denne reguleringsplanen vil kunne være trafikkvurderinger, støyvurdering, rasfare, geotekniske forhold, kulturminner og vurdering av natur og biologisk mangfold. Selve ROS-analysen gjennomføres når alle grunnlagsdokumenter foreligger, men det vil underveis i planprosessen være aktuelt å se på enkelte tema, med tanke på mulig arealbruk i området. Analysen vil bli gjennomført i følgende trinn: 1 Identifisering av sårbare objekter 2 Identifisering av relevante hendelser som kan representere en risiko 3 Sannsynlighet for hendelsene 4 Konsekvenser av hendelsene 5 Sammenstilling av risiko 6 Forslag til risikoreduserende tiltak 7 Sikre de risikoreduserende tiltakene i reguleringsplandokumentene (kart og bestemmelser)

23 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE Hvilke berørte offentlige organer og andre interesserte som skal varsles om planoppstart (j) 11.1 Medvirkning Lovverket gir klare føringer i forhold til medvirkning i planprosesser. I dette planarbeidet er det i tillegg planlagt en omfattende møteserie med partene. Sandnes kommune har tatt initiativ til å arrangere et felles møte med kommunene med tanke på en ensartet behandling av plandokumentene. Grunneiere vil bli informert om tiltaket i et eget informasjonsskriv, før det blir formelt varslet om oppstart. Naboer, offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner og andre sentrale parter i saken blir varslet om oppstart gjennom brev. I tillegg vil planarbeidet bli annonsert i lokal presse, slik at også øvrige har mulighet til å følge med og / eller komme med innspill i en tidlig fase av planarbeidet. Hver enkelt grunneier vil bli kontaktet med tanke på befaringer og vurderinger om plassering av tiltaket. Når planforslaget er ferdig bearbeidet, og er 1. gangs politisk behandlet, blir planen bli lagt ut til offentlig ettersyn. Grunneiere, interesseorganisasjoner, overordna myndigheter og evt. andre parter i saken blir tilskrevet, i tillegg til at offentlig ettersyn blir annonsert i avis og vanligvis via kommunens hjemmesider. Videre vil hver enkelt grunneier kontaktes i forbindelse med avtaleinngåelse for å få lagt selve ledningen på eiendommen. Det vil bli informert om restriksjoner på arealbruken over og omkring vannledningen. Ulempene vil bli kompensert og dette vil tas opp i orienteringsmøter med partene i forbindelse med at planforslaget blir lagt ut til offentlig ettersyn. Det er allerede avholdt en rekke møter med kommunene og andre aktører som; 1 Rogaland fylkeskommune (inkl. planforum) 2 Fylkesmannen i Rogaland 3 Avinor 4 Statens vegvesen 5 Bane NOR 6 Lyse 7 Statnett 8 Stavangerregionen havnedrift Senere kan det komme andre aktører til som kontaktes direkte. I forbindelse med nytt trasevalg er det berammet møter med Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv og Fylkesmannen i Rogaland, hhv 25. og 26. april Det er tidligere skissert et opplegg for kulturminner som vil ivareta fagområde dette vil i utgangspunktet bli videreført prosessen. Prosjektet tilbyr egen arkeolog som vil bistå tiltakshaver med å samordne de aktuelle funnområder og

24 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE 24 sammenstille dette i KU og tilrettelegge for at kulturminnefaglige vurderinger blir sikret i de juridiske plandokumenter. Likeledes et tilsvarende opplegg for fagområde naturmangfold. Det har vært avholdt formelle oppstartsmøter med kommunene knyttet til tidligere trasevalg. For de kommunene som berøres av endret trase (besluttet av IVAR ) berammes nye oppstartsmøter. Gjesdal kommune nytt oppstartsmøte berammes Klepp kommune nytt oppstartmøte berammes Sandnes kommune nytt oppstartmøte berammes Sola kommune nytt oppstartmøte berammes Stavanger kommune nytt oppstartmøte berammes Time kommune nytt oppstartsmøte berammes

25 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE Prosesser for samarbeid og medvirkning fra berørte fagmyndigheter, grunneiere, festere, naboer og andre berørte (k) Det er engasjert et eget firma (Matricula AS) som utfører forberedende arbeider med grunneieravtaler og gjennomfører disse koordinert med utarbeidelsen og behandlingen av reguleringsplanen. Det tas sikte på å avholde informasjonsmøter med særlig berørte organisasjoner (så som landbruksorganisasjonene). Det legges opp til kontordager som gjennomføres i forbindelse med at planarbeidene blir lagt ut til offentlig ettersyn.

26 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE Vurderingen av om planen er omfattet av forskrift om konsekvensutredninger, og hvordan kravene i tilfelle vil kunne bli ivaretatt (l) "Forskrift om konsekvensutredninger", har til hensikt å sørge for at hensyn til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under utarbeidelsen av arealplaner. Forskriftens kap. 2 tar for seg hvilke planer som skal konsekvensutredes. Hovedtiltaket i planen er en 33,5 km lang hovedvannledning. Etter forskrift om konsekvensutredning (Vedlegg II, nr. 10, bokstav j), skal det for vannledningsanlegg over større avstander gjøres en vurdering av om planen kan få vesentlige virkinger for miljø og samfunn. Det er vurdert slik (jf. 10 i Forskrift om konsekvensutredning) at tiltakene i planområdet kan komme i konflikt med flere av punktene i 10 3.ledd, slik som verna vassdrag, verdifulle kulturminner, truede arter eller naturtyper. Detaljreguleringsplanen utarbeides derfor med konsekvensutredning for å avklare arealbruken. Det er ikke krav til utarbeiding av planprogram, men det er valgt å utarbeide planprogram ved oppstart av planarbeidet, slik at det på en oversiktlig måte blir gjort rede for planarbeidet som igangsettes, planprosess, medvirkning, samt får belyst problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn. Planprogrammet legger føringer for KU som framstilles sammen med et planforslag i neste runde av planprosessen. Da redegjøres det grundig for et konkret forslag og konsekvensene dette vil kunne få.

27 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE Planprosess og fremdrift Planarbeidene inkludert behandling i kommunene er påregnet til å ta 3 år. Samlet prosjektperiode er planlagt til å være 5 år. Fremdrift for planarbeidet er planlagt som følger: Tabell 14-1 Stipulert fremdrift for reguleringsplan med konsekvensutredning. Milepæler Tidspunkt Forslag til planprogram Juni 2018 Forslag til plandokumenter inkludert konsekvensutredning Juni 2019 Første gangs politisk behandling Oktober 2018 Høring av planforslag med KU Oktober/November 2019 Andre gangs behandling og egengodkjenning Februar 2020 Klagefrist Mars 2020

28 PLANINITIATIV FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOVEDVANNLEDNING VEST, KLEPP KOMMUNE Vedlegg Tabell 15-1: Oversikt over vedlegg Vedleggsnr. Vedlegg 1 Utredning valgt trasealternativ 2 Planlagt varslingsområde for hele tiltaket 3 Planlagt varslingsområde som ligger innenfor Klepp kommune. 4 Planlagt varslingsområde som ligger innenfor Klepp kommune (SOSI) 5 Fil til Google Earth presentasjon 6 Designmanual bygninger