DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA

Transkript

1 JUNI 2018 IVAR IKS ADDRESS COWI AS Solheimsgaten Bergen Norway TEL WWW cowi.com DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA PLANPROGRAM SOLA KOMMUNE, PLANNUMMER 0590 OPPDRAGSNR. A089363/A VERSJON 1.0 Utkast til IVAR UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Preben Lyngaas Jensen, Jofrid Fagnastøl KONTROLLERT Vidar Østerbø GODKJENTT Jon Håvard Lien

2

3 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 3 INNHOLD 1 Bakgrunn og formål med planarbeidet Mål for planarbeidet Bakgrunn 5 2 Prosess og medvirkning Plan- og utredningsprosessen Medvirkning 10 3 Overordnede rammer og føringer Statlige føringer Regionale planer Sola kommune 12 4 Beskrivelse av dagens situasjon Sola kommune 15 5 Om planforslaget som skal utarbeides Tiltaket Planavgrensning - varslingsområdet Alternativer 21 6 Konsekvenser for miljø og samfunn Generelt Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø Naturressurser Støy Forurensning Barn og unge 25 7 Andre temaer Folkehelse Trafikkvurderinger Teknisk infrastruktur Overvann Grunnforhold Universell utforming 27

4 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 4 8 Risiko og sårbarhet (ROS) 28 9 Oversikt over utredninger Vedlegg 30 Vedlegg 01 ROS - sjekkliste hentet fra "SMART-kommune": 31 Notat 9 Trasevurderinger/trasebeskrivelse Engelssvåg, Klepp Tjensvoll, Stavanger, datert

5 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 5 1 Bakgrunn og formål med planarbeidet 1.1 Mål for planarbeidet Tiltakshaver IVAR IKS (interkommunalt vann, avløp og renovasjon for kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand, Time og Hjelmeland), ønsker å utarbeide en detaljreguleringsplan for ny hovedvannledning fra vannbehandlingsanlegget ved Langavatnet i Gjesdal kommune, til Tjensvoll høydebasseng i Stavanger kommune. Planområdet strekker seg til sammen over 33,5 km, og går gjennom seks kommuner: Gjesdal, Time, Klepp, Sandnes, Sola og Stavanger. Formålet er å sikre vannforsyningen i regionen der tiltakshaver (IVAR IKS) er ansvarlig på vegne av medlemskommunene. COWI er engasjert for å bistå som planfaglig konsulent. 1.2 Bakgrunn I 2011 ble det utarbeidet ny hovedplan for kilder og vannbehandling "Hovedplan drikkevann 2050". Fokus i planen var vurdering av alternative nye råvannskilder og utvidet vannbehandling. I 2013 stod "Hovedplan Vann Transportanlegg" ferdig. Planen tar for seg sikkerhet, kapasitet og reserve i fordelingsnettet. I "Hovedplan Vann- Transportanlegg" står det at: "IVAR IKS skal i henhold til drikkevannsforskriften opprettholde vannforsyningen også når hendelser setter sentrale deler av anlegget ut av drift og det må iverksettes beredskapsforsyning ". Videre er det vist til at " Den forventede befolkningsøkning medfører krav til forsterkning av anlegget. Sikkerheten er vurdert i et perspektiv minst fram til år 2050, og med fokus først og fremst på forsyningen fra Langevatn vannbehandlingsanlegg og fram til Tjensvoll bassenget." I planen ble det bl.a. konkludert følgende: "For framtidig å kunne tilfredsstille forpliktelsen i forhold til reserveforsyning må IVAR gjøre forsterkningstiltak på anlegget. Forsterkningen må styrke transportkapasiteten både fra Langevatn til Orstad, og fra Orstad til Tjensvoll basseng. Byggingen av nødvendige anlegg bør være gjennomført i løpet av år". Som en følge av behovet for forsterkning av transportkapasiteten, ble det konkludert med å bygge en ny hovedvannledning fra Langevatnet til Tjensvoll/Tasta, for å sikre forsyningen i tilfelle uheldige ledningsbrudd. Det ble vurdert tre alternative traséer der man tok hensyn til forsyning av eksisterende områder med fremtidig fortetting, samt forsyning av noen større nye utbyggingsområder. De tre alternativene som ble vurdert var:

6 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 6 "Alternativ 1: Ny ledning øst (Øst-alternativet). Alternativet omfatter en ny hovedledning gjennom utbyggingsområde Sandnes øst, via Hana i sjøen fra Vågen til Hinna og ledning i ny trase Hinna Tjensvoll. "Alternativ 2: Ny ledning i trase for gamle Langevannsledning (Sentral-alternativet). Alternativet omfatter ny ledning i eksisterende trasè fra Bråstein til Tjensvoll." "Alternativ 3: Ny ledning vest (Vest-alternativet). Alternativet omfatter ny ledning fra Skjæveland til Tasta via Tjelta-Sola lufthavn-jåsund." Ved sammenligning av de tre traséene kom en frem til at: "Vest-alternativet er valgt som det klart gunstigste. Det skiller seg ut ved lavest anleggskostnad, og kommer best ut innen de fleste av øvrige forhold som er vurdert". Noe av argumentasjonen for at det vestlige alternativet ble vurdert som mest gunstig i hovedplanen var at det var det alternativet som var enklest anleggsteknisk, hadde lavest anleggskostnad, kom godt ut i forhold til evt. brudd, ville i liten grad berøre eksisterende forsyning ved utbygging og hadde gode muligheter til å senere kunne etablere tverrforbindelser. Øst-alternativet med et langt strekk i sjøen hadde høyest anleggskostnader, ble vurdert til å være det dårligste alternativet når det gjaldt muligheter for senere å etablere tverrforbindelser og kom dårlig ut med tanke på sikkerhet ved evt. brudd på ledningen. Sentral-alternativet ble i hovedplanen bl.a. vurdert til å ha store utfordringer i anleggsperioden med tanke på fremføring i tettbygde strøk og de ulempene de ville påføre omgivelsene. I tillegg kom alternativet dårlig ut i forhold til forsyningssikkerhet i anleggsperioden. I hovedplanen ble 3 ulike hovedalternativer vurdert på et overordnet nivå, og det ble konkludert med at: "Selv med betydelig usikkerheter som foreligger i vurderinger på dette nivået, er anbefalingene om å velge et vestre alternativ helt klare." I 2015 startet skisseprosjektet for å finne en best mulig ledningstrase for Vest-alternativet. Store deler av denne traseen fra skisseprosjekt er forkastet da det ikke lot seg gjøre å legge hovedvannledningen forbi eller under Stavanger lufthavn. Som erstatning for dette beslutningsgrunnlaget ble det utarbeidet et notat som siler flere nye vurderte alternative traseer gjennom Klepp, Sandnes, Sola og Stavanger; Notat 9 Trasevurderinger Engelsvåg, Klepp Tjensvoll, Stavanger, datert (se vedlegg). Saken ble behandlet i IVAR sitt styre, 13. februar 2018 og følgende prosess og beslutning er tatt: AVINOR har gitt tydelig tilbakemelding om at de ikke vil akseptere opprinnelig planlagt trase vest for flyplassområdet. AVINOR har derfor anmodet IVAR å vurdere alternativ trase for ny hovedvannledning som ikke berører lufthavnsområdet, og som fortrinnsvis ligger i en viss avstand fra området, for ikke å påvirke grunnvannstanden innenfor lufthavnsområdet. Med dette utgangspunktet, har prosjekteringsgruppen sett på mulige tiltak for å eliminere de problemene AVINOR trekker fram ved å krysse øst/vest for rullebanen, legge hovedvannledningen i Nordsjøveien eller legge ledningen i sjøen utenfor Solastranda. I tillegg har en sett på muligheten for passere Stavanger lufthavn på østsiden, for å unngå problemene med lufthavnsområdet.

7 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 7 Det er vurdert 3 alternativer vest for lufthavnsområdet og 5 alternativer øst for lufthavnsområdet. Figur 1-1 Oversiktskart trasealternativer i Stavanger og Sola. Vurderingene viser at trasealternativene øst for lufthavnsområdet gir vesentlig kortere traselengde, noe som vurderes å ha lavere kostnad enn alternativene vest for Sola lufthavn. Som det framgår av trasevurderingene vil trasealternativ 2a, fra Engjelsvåg via Skjæveland, Todnem, Soma, Åsen, Røyneberg, Grannes, Gosen og fram til Tjensvoll, gi den korteste traseen. Dette alternativet vil med tillegg av kostnader for ny ledning fra Tjensvoll til Sandal og ny forsyningsledning fra Grannes til Revheim samt forsyningsledning fra Åsen til Hogstad komme ut med kostnad som er mill. lavere enn ved traseer vest for Stavanger lufthavn, Sola. Tabell 1-1 Oversikt kostnadstall i en grovkalkyle (mill. kr.). Kostnadselementer Alt 1a Alt 1b Alt 1c Alt 2a Alt 2b Alt 2c Alt 2d Alt 2e Avvik i traselengde 134,0 139,8 157,5 0,0 8,0 12,0 72,8 171,0 Avvik i antall ventilkamre 40,0 40,0 80,0 0,0 0,0 0,0 40,0 80,0 Ekstrakostnader 175,7 122,4 60,5 18,0 20,5 20,5 42,5 49,5 Forsyningsledninger 64,0 64,0 64,0 110,0 115,0 123,0 43,0 0,0 Sum 413,7 366,2 362,0 128,0 143,5 155,5 198,3 300,5 Differanse alternativer 285,7 238,2 234,0 0,0 15,5 27,5 70,3 172,5

8 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 8 Det er avholdt møter med Sola kommune og Stavanger kommune i januar 2018, med presentasjon av de ulike trasealternativene øst for flyplassen. Møtene har ikke avdekket forhold som tilsier at man ikke kan velge noen av de framlagte alternativer. I møte med byplansjefen og representant for Park og vei i Stavanger kommune den var det konsensus om å videreføre planlegging av Alt 2a via Gosen. Byplansjefen ga tilbakemelding om at Alt 2b Universitetsområdet og 2c Ullandhaug øst, syntes mindre attraktive for kommunen enn øvrige alternativ. Det har videre vært innledende kontakt med Statens vegvesen for drøfting av alternative løsninger for kryssing av Solasplitten. Så langt er tilbakemeldingen positiv i forhold til kryssing over Solasplitten ved Åsnuten. Ut fra foreløpige vurderinger anbefales det å videreføre planleggingsarbeidet med utgangspunkt i trasealternativ 2a: Trase Engjelsvåg Tjensvoll via Grannes og Gosen. Styringsgruppa hos IVAR vedtok i møte å legge alternativ 2a til grunn i det videre arbeid med ledningstraseen.

9 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 9 2 Prosess og medvirkning 2.1 Plan- og utredningsprosessen Vurdering av om planen skal konsekvensutredes, (jf. 4 i Forskrift om konsekvensutredninger) "Forskrift om konsekvensutredninger ", har til hensikt å sørge for at hensyn til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under utarbeidelsen av arealplaner. Forskriftens kap. 2 tar for seg hvilke planer som skal konsekvensutredes. Hovedtiltaket i planen er en 33,5 km lang hovedvannledning. Etter forskrift om konsekvensutredning (Vedlegg II, nr. 10, bokstav j), skal det for vannledningsanlegg over større avstander gjøres en vurdering av om planen kan få vesentlige virkinger for miljø og samfunn. Det er vurdert slik (jf. 10 i Forskrift om konsekvensutredninger) at tiltakene i planområdet kan komme i konflikt med flere av punktene i ledd, slik som vernede vassdrag, truede arter eller naturtyper, verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, områder som er særlig viktig for friluftsliv. Detaljreguleringsplanen utarbeides derfor med konsekvensutredning for å avklare arealbruken. Oppstart av reguleringsplan som utløser krav om KU Utarbeide forslag til planprogram Varsl om oppstart og høring av planprogram, 6 ukers frist Innarbeide merknader og eventuelt revidere planprogram Planprogram fastsettes (vedtas) av det faste utvalget for plansaker Utarbeide planforslag med tilhørende konsekvensutredning Planprogram Det er ikke krav til utarbeiding av planprogram, men det er valgt å utarbeide planprogram ved oppstart av planarbeidet, slik at det på en oversiktlig måte blir gjort rede for planarbeidet som igangsettes, planprosess, medvirkning, samt får belyst problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn. Planprogrammet legger føringer for konsekvensutredningen som framstilles sammen med et planforslag i neste runde av planprosessen. Da redegjøres det grundig for et konkret forslag og konsekvensene dette vil kunne få. Figuren ved siden av gir en oversikt over hvordan en formell planprosess for en reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning forløper i kommunene. 1. gangs behandling av planforslaget i det faste utvalget for plansaker Planforslag legges deretter ut på høring med 6 ukers høringsfrist Planen revideres i hht.merknader 2. gangs behandling av planforslaget i det faste utvalget for plansaker, før egengodkjenning i kommunestyret

10 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 10 Basert på erfaringer fra andre planer av tilsvarende omfang, vet man at det kan bli endringer i prosessene underveis, for eksempel hvis merknader medfører endringer av planen. Da kan det bli aktuelt å utføre en ekstra høringsrunde før endelig vedtak. Fremdrift Fremdrift for planarbeidet er planlagt som følger: Milepæler Tidspunkt Varsel om oppstart planarbeid Juni 2018 Fastsettelse planprogram Oktober 2018 Forslag til plandokumenter inkludert konsekvensutredning Mai 2019 Politisk behandling Juni - Oktober 2019 Høring av planforslag med KU Oktober/November 2019 Andre gangs behandling og egengodkjenning Februar 2020 Klagefrist Mars Medvirkning Lovverket gir klare føringer i forhold til medvirkning i planprosesser. Naboer, offentlige myndigheter og andre sentrale parter i saken blir varslet om oppstart gjennom brev. I tillegg annonseres planarbeidet i lokal presse, slik at også øvrige har mulighet til å følge med og / eller komme med innspill til planarbeidet. En standard planprosess for reguleringsplaner har flere runder der man ber om innspill. I første omgang varsler man en oppstart, for å innhente merknader før man går i gang med utarbeiding av et konkret forslag. Deretter vil man legge ut forslaget til offentlig ettersyn, og ved behov kan det være aktuelt med flere slike høringsrunder. I dette planarbeidet er det i tillegg planlagt en møteserie med partene. Grunneiere vil bli informert om tiltaket i et eget informasjonsskriv, i tillegg til formelt varsel om oppstart. Kommunene bruker aktivt sine nettsider i forbindelse med pågående planarbeider, og alt planmateriale som legges ut til høring vil legges ut her. Planmaterialet vil også være tilgjengelig i kommunene Gjesdal, Time, Klepp, Sola, Sandnes og Stavanger. Adressene til kommunenes nettsider er: Gjesdal: Time - Klepp - Sola - Sandnes - Stavanger -

11 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 11 3 Overordnede rammer og føringer 3.1 Statlige føringer LOV Plan og bygningsloven FOR Forskrift om konsekvensutredninger FOR Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag FOR Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. FOR Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. FOR Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene. St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Nasjonale og vesentlige regionale miljøinteresser, Rundskriv T-2 / Retningslinjer for behandling av støy i planlegging T-1442/2016 LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) LOV Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Den europeiske landskapskonvensjonen, CETS no. 176, 1. mars 2004 St. meld 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011 LOV Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) 3.2 Regionale planer Fylkesplaner/ regionale planer Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland, vedtatt Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK), godkjent av Miljøverndepartementet Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren, vedtatt Regionalplan for energi og klima i Rogaland, vedtatt av fylkestinget Regionalplan for landbruk i Rogaland, vedtatt av fylkestinget Regionalplan for næringsutvikling Rogaland , vedtatt av fylkestinget Regionalplan for Jæren , vedtatt av fylkestinget Regional kulturplan for Rogaland , vedtatt av fylkestinget Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland , desember 2015 Regionalplan for folkehelse i Rogaland , vedtatt Regionalplan for friluftsliv og naturforvaltning , vedtatt Regionalplan for massehåndtering på Jæren , vedtatt

12 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA Interkommunal kommunedelplan Bybåndet sør, vedtatt Interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør, gjelder Time, Klepp og Sandnes kommune. Planen viderefører intensjonene fra fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren, som ble vedtatt i 2001, om en samordnet areal- og transportplan. 3.3 Sola kommune Kommuneplanens arealdel for Sola kommune , vedtatt Figur 3-1 Varslingsområde vist med blå stiplet linje over utsnitt av kommuneplanens arealdel , Sola kommune.

13 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 13 Traséen vil i hovedsak berøre areal avsatt til LNFR og bolig. Store deler av planområdet vil falle innunder sikringssonen H190_høyde, som angir høyderestriksjoner rundt lufthavnen i Sola Kommunedelplaner for Sola kommune Kommunedelplan energi og klima, vedtatt Kommunedelplan for kultur , vedtatt Kommunedelplan for Sola lufthavn, vedtatt Plan for idrett og fysisk aktivitet , vedtatt Barnetråkk, utført våren Reguleringsplaner Sola kommune Følgende reguleringsplaner vil bli berørt eller ligge i nærheten av varslet planområde: Reguleringsplan for Grannes indre, planid: 0035 Reguleringsplan for omlegging av Grannesvegen/Madlavegen, planid: 0152 Reguleringsplan for Grannesbakken sør, planid: 0341 Reguleringsplan for rundkjøring Madlaveien Grannessletta, planid: 0462 Reguleringsplan for Grannes industriområde, planid: 0338 Reguleringsplan for Sykkelveg langs Grannessletta til undergang ved Nesbuveien, planid: 0511 Reguleringsplan for Grannes skole og omkringliggende arealer, planid: 0348 Reguleringsplan for Nesbufeltet, planid: 0185 Regleringsplan for deler av Røyneberg og Skadberg, planid: 0024 Reguleringsplan for Solasplitten (rv 510), planid 0361 Reguleringsplan for Skadbergåsen boligfelt, planid: 0225 Reguleringsplan for Skadbergåsen boligfelt, planid: 0225B Reguleringsplan for Eikeberget sør, planid: 0075 Reguleringsplan for utvidelse av Åenvegen v/skadbergåsen, planid: 0456 Reguleringsplan for Skadbergåsen, planid: Pågående planarbeid Sola kommune Kommuneplan er under utarbeidelse.

14 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 14 4 Beskrivelse av dagens situasjon Varslingsområdet strekker seg over seks kommuner; Gjesdal, Time, Klepp, Sandnes, Sola og Stavanger i Rogaland fylke. Figur 4-1: Varslingsområdet som strekker seg over seks kommuner.

15 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA Sola kommune Figur 4-2: Varslingsområde i Sola kommune. Varslingsområdet i Sola kommune strekker seg fra Soma og nordover mot Grannes. Området domineres av jordbrukslandskap med gårdstun, dyrka mark, beiteområder og noen spredte skogvokste teiger innimellom.

16 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 16 5 Om planforslaget som skal utarbeides 5.1 Tiltaket Rørledningen skal gå fra nytt vannbehandlingsanlegg ved Langavatnet til Tjensvoll høydebasseng og det er foreløpig antatt en dimensjon på Ø mm. Foreløpig anslag på lengde er ca. 33,5km. Det er i oppstartsfasen kartlagt behov for syv ventilkamre og ett styringsbasseng tilknyttet den nye hovedvannledningen. Figur 5-1: Illustrasjonen viser eksisterende VA (rød strek), forslag til ny trasé (blå strek), planlagt varslingsområde (hvit strek), og planlagt bebyggelse (gule punkter). (Kartkilde: Google earth)

17 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 17 Planlagt bebyggelse er vist ved punkter i Google Earth presentasjonen. Tegninger for bebyggelse med tilhørende atkomst for styringsbasseng og ventilkammer, er under utarbeidelse. Det finnes en rekke slike bygg i regionen som kan være referanse for bygningsmassen som planlegges i Sola (Se eksempel Figur 5-3 og Figur 5-4Error! Reference source not found.). Aktuelle lokaliteter for Røyneberg og Grannes ventilkammer er vist med gul pin i kartet. Figur 5-2: Illustrasjonen viser eksisterende VA (rød strek), forslag til ny trasé (blå strek), planlagt varslingsområde (hvit strek) og planlagt bebyggelse (gule punkter). (Kilde: Google Earth) Ledningsdimensjonen vil mest sannsynlig være mellom mm i diameter. Ledningstraséen bør helst gå mest mulig i en rett strekning, da ledningen er en rigid konstruksjon med liten avvinkling i muffeskjøtene. Overdekning over vannledning vil være minimum 1,2 meter, og grøftedybden vil være minimum 3,5 meter.

18 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 18 Byggene er relativt lave bygg med grunnflate omkring 150 m². Det vil kreve noe areal til tilkomstveg, vendehammer og parkering for lastebil inntil bygningsmassen. Figur 5-3 Eksempel på utforming av bygning for ventilkammer. Det er utarbeidet en designmanual fra ARKVEST som er engasjert for å tegne byggene. Designmanualen viser tenkt konsept for de nye ventilkamrene, se vedlegg 6. Figur 5-4 Prinsipiell skisse fra designmanualen for nye bygninger (Kopi av illustrasjon til ARKVEST). Tiltaket vil i hovedsak bygges under bakken og massehåndtering vil bli etterstrebet løst i samsvar med Regionalplan for massehåndtering på Jæren , vedtatt

19 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 19

20 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA Planavgrensning - varslingsområdet Figur 5-5: Planlagt varslingsområde for hele tiltaket.

21 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA Alternativer 0-alternativet I en konsekvensutredning skal konsekvenser av et tiltak vurderes i forhold til 0-alternativet. 0- alternativet er en referansesituasjon som utgjør sammenligningsgrunnlaget som alternativer skal sammenlignes med. 0-alternativet for dette planarbeidet er dagens situasjon der hovedvannledningen ikke blir bygget, samt relevante vedtatte planer i varslingsområdet. Alternativ 1 Det planlegges ny hovedvannledning, med utgangspunkt i traséen som er vist på Figur 5-5.

22 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 22 6 Konsekvenser for miljø og samfunn 6.1 Generelt Konsekvensutredninger har til hensikt å belyse hvilke vesentlige virkninger en plan kan forventes å ha i forhold til tema innenfor miljø og samfunn. Videre skal utredningen peke på avbøtende tiltak for eventuelle negative konsekvenser som framkommer. Basert på de temavise vurderingene vil det bli gjort en sammenstilling og helhetsvurdering av planen og dens virkninger, samt en anbefaling basert på dette. Konsekvensutredningen skal videre gi en vurdering av behovet for nærmere undersøkelser før gjennomføring av planforslaget. Det skal også gjøres en vurdering av behovet for undersøkelser etter gjennomføring av forslaget, med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av forslaget. Planprogrammet tar for seg de ulike temaene som man på dette stadiet i planprosessen er kjent med, og som man mener må utredes nærmere i konsekvensutredningen når man har et konkret planforslag. I "Forskrift om konsekvensutredninger" er det i 17 vist til at konsekvensutredningen skal tilpasses den aktuelle planen eller tiltaket, og være relevant for de beslutninger som skal tas. I planprogrammet er det valgt å kun ta med de tema som er vurdert til å være relevante beslutningsgrunnlag for planarbeidet og tiltakene som planlegges. Generell metodikk i konsekvensutredningen vil være følgende punkter, men framstillingen kan variere avhengig av hva som er hensiktsmessig / aktuelt for det enkelte tema. Informasjonsinnhenting og beskrivelse /verdivurdering av dagens situasjon Beskrivelse, beregning og vurdering av tiltakets konsekvenser i forhold til de ulike utredningstemaene Beskrive avbøtende tiltak Noen tema vil bli utredet som egne notater / rapporter (vedlagt konsekvensutredningen og konklusjoner fra disse inngår i planbeskrivelsen)), mens andre vil bli utredet som en del av planbeskrivelsen (delkapitler). Dette vurderes underveis i prosessen når omfang av de ulike temaene framkommer. 6.2 Landskapsbilde Temaet landskapsbilde/bybilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av tiltakene. Planområdet befares og det vil i tillegg bli benyttet relevant informasjon fra datakilder som kart, ortofoto, overordna planer og føringer, fylkeskommunale planer, kommunale planer og temaplaner. Samlet informasjon vil sammen med registreringer danne grunnlag for å kunne definere influensområdet for tiltaket, samt verdivurdering av områdene. Konsekvensutredningen skal gi en vurdering av hvordan landskapet blir påvirket av tiltakene i planen, både under anleggsperioden og etter at tiltakene er ferdige. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes.

23 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 23 I dette planarbeidet vil utfordringer i tilknytning til landskapsbilde bl.a. være hvordan man legger føringer for tilbakeføring av områder innenfor rigg- og anleggsbeltet, midlertidige og evt. permanente deponiområder. I tillegg vil utforming av eventuelle bygninger, tilhørende infrastruktur og deponiområder være aktuelle tema. 6.3 Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, inkludert områder og ferdselsårer som ligger nær der folk bor, og der folk ferdes til fots eller på sykkel. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikt på miljøforandring og naturopplevelse. Temaet tar for seg både nærområder og større friluftsområder. Tiltakets innvirkning på nærmiljø og friluftsliv vil bli konsekvensutredet i planarbeidet. Det vil bli tatt utgangspunkt i relevant og tilgjengelig informasjon fra datakilder som kart, ortofoto, overordna planer og føringer, fylkeskommunale planer, kommunale planer og temaplaner. I tillegg vil det bli utført befaring av området. Registreringer vil bli brukt som underlag for avgrensing av influensområde, samt for verdivurderinger av arealene innenfor influensområdet. I konsekvensutredningen skal det vurderes hvordan tiltaket innvirker på de fysiske forholdene og mulighetene for opphold, lek, rekreasjon og fysisk aktivitet, både i anleggsperioden og etter at tiltakene i planen er opparbeidet. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. I planarbeidet må det ses på hvordan man kan legge føringer for å sikre god tilgjengelighet både i anleggsperioden og etter at tiltakene er bygget. Det blir viktig å sikre tilgang til friområder og friluftsområder, ferdselslinjer på tvers av anlegget og sikker skoleveg, 6.4 Naturmangfold Naturmangfold er definert i Lov om forvaltning av naturens mangfold 3. Planforslagets konsekvenser for naturmangfoldet vil bli utredet i konsekvensutredningen. Fagreferanser som offentlige databaser og publikasjoner vil bli sjekket og det vil bli gjennomført feltregistreringer for å sikre et tilstrekkelig godt kunnskapsgrunnlag. Sektormyndigheter kontaktes for å få belyst om det finnes forekomster av betydning som er unntatt offentlighet eller som enda ikke er offentlig tilgjengelige. Naturmangfold i influensområdet vil bli verdivurdert. Forekomst av skadelige, fremmede arter først og fremst karplanter vil bli risikovurdert utfra tiltakets omfang og art. Aktuelle avbøtende tiltak vil bli vurdert. I den grad det er hensiktsmessig vil aktuelle avbøtende tiltak bli inkludert i reguleringsbestemmelsene. Utfra kjent informasjon om naturmangfoldet i planområdet, vil traséen komme i berøring med verdifull natur. Temaet naturmangfold må ha fokus gjennom hele planprosessen, prosjekteringen og i anleggsfasen.

24 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 24 Prinsippene i Naturmangfoldlovens 8-12 legges til grunn for utredning av konsekvenser for naturmiljø og biologisk mangfold. Forslagsstillers vurdering av planforslaget iht. Naturmangfoldlovens kap. II vil framgå av planbeskrivelsen. 6.5 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Konsekvensutredningen vil vurdere hvordan tiltakene i reguleringsplanen vil påvirke kulturminner og kulturmiljø i planområdet, både i anleggsperioden og etter at tiltaket er opparbeidet. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. Data om registrerte automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer gjennomgås. Opplysninger hentes inn fra Riksantikvaren: Askeladden; Database for kulturminner, arkeologiske tilvekstkataloger, Rogaland fylkeskommune, avdeling for kulturarv, arkeologiske rapporter og bygdebøker. I tillegg vil grunneierne i området være en viktig informasjonskilde for identifisering av områder som har vært omarbeidet eller om det er viktige områder/objekter utover registrerte data. Dette gir kunnskap om hvilke typer kulturminner som finnes, deres antall, beliggenhet, vernestatus og -verdi samt kulturmiljøene de inngår i. Disse opplysningene danner forståelse for områdets forhistoriske og historiske utvikling, hvilket gir grunnlag for å vurdere potensialet for funn av arkeologiske kulturminner og til å identifisere og verdisette områdets kulturminner og kulturmiljøer. Innenfor planområdet oppsøkes automatisk fredete kulturminner (fornminner), vedtaksfredete kulturminner (bygninger) og nyere tids kulturminner (SEFRAK-registrerte bygninger). Dette gjøres for å vurdere deres tilstedeværelse og tilstand. Kulturmiljøenes verdi vurderes, begrunnes, beskrives og kartfestes. Kulturminnenes og kulturmiljøenes verdi vurderes uavhengig av deres juridiske status. Det vil også redegjøres for kulturminnenes eventuelle vernestatus (fredet, regulert til spesialområde bevaring etc.). Områder med potensialet for funn av automatisk fredet kulturminner avgrenses på kart. 6.6 Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster og georessurser (berggrunn og mineraler). Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser i et ressursperspektiv. Tema som ikke er relevant for planarbeidet vil ikke bli utredet, som havbruk og reindrift. Landbruk, skogbruk og andre utmarksarealer skal konsekvensutredes, men det må i planarbeidet gjøres en nærmere vurdering av om de andre fagtemaene innenfor naturressurser skal konsekvensutredes. Det vil bli tatt utgangspunkt i relevant og tilgjengelig informasjon fra datakilder som kart, ortofoto, overordna planer og føringer, fylkeskommunale planer, kommunale planer og temaplaner. I tillegg vil det bli utført befaring av området. Registreringer vil bli brukt som underlag for avgrensing av influensområde, samt for verdivurderinger av arealene innenfor influensområdet.

25 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 25 Konsekvensutredningen skal vurdere hvordan tiltakene i reguleringsplanen vil påvirke naturressurser i planområdet, både i anleggsperioden og etter at tiltaket er opparbeidet. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. For temaet naturressurser vil landbruk være et viktig deltema. Føringer for hvordan matjord skal behandles under og etter anleggsperioden, evt. endringer knyttet til drenering av dyrka mark som følge av tiltaket, og tilkomst til eiendommer vil omtales. 6.7 Støy Temaet vil bli omtalt i planbeskrivelsen, og med utgangspunkt i planlagte tiltak skal det som en del av planarbeidet vurderes om det er nødvendig å gjennomføre støykartlegginger. Støy fra anleggsfasen vil omtales i planbeskrivelsen. Som basis for bestemmelse av grenseverdier og eventuelle støytiltak vil kapittel 4 i retningslinje T-1442/2016 og tilhørende veileder M-128 benyttes. I tillegg vil det i enkelte områder være nødvendig med anleggsarbeider om natten. Anleggsarbeider om natten vil bli forsøkt unngått. Dersom det blir nødvendig, vil støymessige utfordringer bli identifisert og fulgt opp. Gitt at det er støyfølsom bebyggelse i nærheten, skal det identifiseres støymessige utfordringer og eventuelle tiltaksforslag i planbeskrivelsen for å ta hensyn til berørte beboere. 6.8 Forurensning Forurensingsloven skal verne det ytre miljø mot forurensning, redusere eksisterende forurensning, redusere mengden av avfall og fremme bedre behandling av avfall. Videre skal loven sikre at forurensning og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse (jf. 1 i forurensningsloven). I reguleringsplanarbeidet utarbeides det innspill til ytre miljøplan (YM-plan). Innspillene til YM-plan er en oppsummering av viktige tema som er kartlagt i reguleringsplanarbeidet, og som skal videreføres ved utarbeiding av selve planen for ytre miljø i forbindelse med detaljprosjekteringen. 6.9 Barn og unge Barn og unge er en gruppe som skal ivaretas særskilt i planprosesser. I arbeid med planforslaget vil det framkomme hvilke områder som brukes av barn og unge. Det er naturlig å se temaet sammen med temaet nærmiljø og friluftsliv og det vil bli utredet i planarbeidet og omtalt i planbeskrivelsen. I dette planarbeidet vil det bl.a. bli fokus på skoleveg og andre viktige ferdselslinjer for barn og unge, med særlig fokus på anleggsfasen.

26 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 26 7 Andre temaer Foregående kapittel tok for seg de konsekvensene som skal utredes, som følge av planforslaget. I tillegg vil planbeskrivelsen ta for seg noen andre temaer, som ikke er direkte konsekvenser, men som er viktige tema å få belyst som en del av planforslaget. 7.1 Folkehelse Temaet vil omtales i planbeskrivelsen i den grad det er relevant. Med tanke på fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv vil temaet bli en del av vurderingene for nærmiljø og friluftsliv, samt barn og unges interesser. Tilgang til rent og nok drikkevann kan også være relevant for temaet. 7.2 Trafikkvurderinger Temaet omtales i planbeskrivelsen, men det forventes ikke at temaet skal være beslutningsrelevant for planarbeidet. I permanent situasjon regnes trafikk og tilkomst til anleggene å ha lite omfang. I anleggsfasen kan det knytte seg problemstillinger til transport og gjennomføring av utbygging av tiltaket, som bør belyses i planarbeidet. Noe av transporten og anleggsarbeidene kan ha et slikt omfang i forbindelse med annen infrastruktur at trafikk må legges om. Det tenkes her særskilt på skoleveg og ferdsel til og fra fritidsaktiviteter for barn og unge. 7.3 Teknisk infrastruktur Temaet omtales i planbeskrivelsen. Det bør vises en oversikt over eksisterende teknisk infrastruktur, og evt. konflikter mellom planlagt tiltak og eksisterende infrastruktur må kartlegges og omtales. 7.4 Overvann Flom Temaet omtales i planarbeidet. Tematikken er aktuell både når det gjelder flom som ytre påvirkning i forhold til tiltaket i seg selv, og flom som følge av en evt. lekkasje fra anleggene. Overvannshåndtering og drenering I planarbeidet må det belyses hvordan det er tenkt å unngå at tiltaket fører til endring i avrenning og drenering av bl.a. myrer og dyrka mark. Grunnvann Grunnvann omtales under fagtemaet naturressurser.

27 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA Grunnforhold Det blir utarbeidet en rapport om grunnforholdene. Det vil bli tatt utgangspunkt i eksisterende fagkunnskap, evt. befaring av deler av planområdet. Der det anses nødvendig utfra eksisterende kunnskap, vil det bli utført grunnundersøkelser. 7.6 Universell utforming En vurdering av planforslaget i forhold til universell utforming vil inngå som en del av planbeskrivelsen.

28 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 28 8 Risiko og sårbarhet (ROS) Plan- og bygningslovens 4-3 stiller et generelt krav til utredning av risiko og sårbarhet i reguleringsplaner som legger til rette for utbyggingsformål. Hensikten med ROS-analysen er å avdekke risiko og sårbare forhold / objekter som kan forbindes med reguleringsplanen. Analysen skal avdekke forhold som kan medføre en uakseptabel risiko for menneske, miljø eller materiell. ROS-analysen skal identifisere mulige uønskede hendelser, og vurdere sannsynligheten for disse, samt tilhørende konsekvens. Ved identifisering av uakseptabel risiko vil det være vesentlig å utarbeide avbøtende tiltak. Analysen vil være basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i "DSB Veileder, Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging, Metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen" fra 2017 som erstatter de tidligere veilederne for samfunnssikkerhet i PBL; "Samfunnssikkerhet i arealplanlegging- Kartlegging av risiko og sårbarhet (2011)," og "Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (2012)". ROS er tenkt gjennomført ved bruk av sjekklister for uønskede hendelser fra SMART, etter ønske fra kommunene. ROS-analysen vil bli utført på bakgrunn av tilgjengelige dokumenter som er av betydning for arbeidet med reguleringsplanen. Aktuelle dokumenter i forbindelse med denne reguleringsplanen vil kunne være trafikkvurderinger, støyvurdering, rasfare, geotekniske forhold, kulturminner og vurdering av natur og biologisk mangfold. Selve ROS-analysen gjennomføres når alle grunnlagsdokumenter foreligger, men det vil underveis i planprosessen være aktuelt å se på enkelte tema, med tanke på mulig arealbruk i området. Analysen vil bli gjennomført i følgende trinn: 1 Identifisering av sårbare objekter 2 Identifisering av relevante hendelser som kan representere en risiko 3 Sannsynlighet for hendelsene 4 Konsekvenser av hendelsene 5 Sammenstilling av risiko 6 Forslag til risikoreduserende tiltak 7 Sikre de risikoreduserende tiltakene i reguleringsplandokumentene (kart og bestemmelser)

29 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 29 9 Oversikt over utredninger Tabell 9-1 Oversikt over beslutningsrelevante utredninger som planlegges utført i forbindelse med tiltaket. Tema, jf. Forskrift om konsekvensutredninger, 21 Naturmangfold, jf. naturmangfoldloven, økosystemtjenester, nasjonalt og internasjonalt fastsatte miljømål Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Landskap Forurensing (utslipp til luft, herunder klimagassutslipp, forurensing av vatn og grunn, samt støy) Vannmiljø, jf. vannforskriften Tema som skal konsekvensutredes Temaet konsekvensutredes Temaet konsekvensutredes Temaet konsekvensutredes Temaet friluftsliv blir sett i sammenheng med nærmiljø, samt barn og unges interesser. Temaet konsekvensutredes Temaet konsekvensutredes Tema som omtales i planbeskrivelsen Temaet omtales i planbeskrivelsen Jordressurser (jordvern) og viktige mineralressurser Samisk natur- og kulturgrunnlag Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Beredskap og ulykkesrisiko, jf. planog bygningslovens 4-3 Mulige virkninger som følge av klimaendringer, herunder risiko ved havnivåstigning, stormflo, flom og skred. Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Tilgjengelighet for alle til uteområder og gang- og sykkelveinett Barn og unges oppvekstsvilkår Kriminalitetsforebygging En beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet For planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette Temaet blir konsekvensutredet under naturressurser Ikke relevant ROS- analyse vil være en del av planarbeidet, og utredes i egen rapport. Temaet konsekvensutredes sammen med temaet nærmiljø og friluftsliv Ikke relevant Ikke relevant Temaet omtales i planbeskrivelsen Temaet blir omtalt innunder ROS Folkehelse. Temaet omtales i planbeskrivelsen i den grad det er relevant for planarbeidet. Temaet omtales i planbeskrivelsen under temaet Universell utforming Temaet omtales i planbeskrivelsen

30 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA Vedlegg Vedleggsnr. Vedlegg 01 Vedlegg 02 Vedlegg ROS - Sjekkliste hentet fra "SMART-kommune" Notat 9 Trasevurderinger/trasebeskrivelse Engelsvåg, Klepp Tjensvoll, Stavanger, datert

31 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 31 Vedlegg 01 ROS - sjekkliste hentet fra "SMARTkommune": NATURRISIKO Forhold som kartlegges Vurdering Utredningspunktnr/ kommentar Sikkerhets-klasse for tiltak i planområde Oppgi sikkerhetsklasse etter konsekvens: F1- liten, F2 middels, F3 stor Ja Nei F1 /F2 /F3 Skred/ras/ ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord og fjell) Er området utsatt for snø- eller steinskred Er området geoteknisk ustabilt? Er det fare for utglidning/setninger på tilgrensende område ved masseutskifting, varig eller midlertidig senking av grunnvann m.v.? Flom/stormflo Er området utsatt for springflo/flom i sjø? Er området utsatt for flom i elv/bekk, (lukket bekk?) Kan drenering føre til oversvømmelser i nedenforliggende områder? Er det radon i grunnen? Kan området være ekstra eksponert for økende vind/ekstremnedbør som følge av endring i klima? Radon Vil skogbrann/lyngbrann i området være en fare for bebyggelse? Ekstremvær Lyng/ Skogbrann Regulerte vann Er det åpent vann i nærheten, med spesiell fare for usikker is eller drukning. Terrengformasjoner Finnes det terrengformasjoner som utgjør en spesiell fare (stup etc.) VIRKSOMHETSRIS IKO Forhold som kartlegges Vurdering Utredningspunktnr/ kommentar Ja Nei Tidligere bruk Er området (sjø/land) påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter? Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering? Militære anlegg, fjellanlegg, piggtrådsperringer? Gruver, åpne sjakter, steintipper etc.? Landbruk, gartneri

32 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 32 Virksomheter med fare for brann og eksplosjon Er nybygging i området uforsvarlig? Vil nybygging utgjøre en økt brannrisiko for omliggende bebyggelse dersom spredning? Vil nybygging legge begrensninger på eksisterende anleggs mulighet for videreutvikling? Virksomheter med fare for kjemikalie-utslipp eller annen akutt forurensning Høyspent Er nybygging i nærheten uforsvarlig? Vil nybygging legge begrensninger på eksisterende virksomhet? Går det høyspentmaster eller jordkabler gjennom området som påvirker området med magnetiske felt? Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? TRAFIKK Forhold som kartlegges Vurdering Utredningspktnr/ kommentar Ja Nei Ulykkespunkt Farlig gods Er det kjente ulykkespunkt på transportnettet i området? Er det transport av farlig gods gjennom området? Foregår det fylling/tømming av farlig gods i området? Myke trafikanter Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnettet for gående, syklende og kjørende innenfor området? (Ved kryssing av vei, dårlig sikt, komplisert trafikkbilde, lite lys, høy fart/fartsgrense) Til barnehage/skole Til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg Til forretninger Til busstopp Er området utsatt for støy? Er området utsatt for luftforurensning for eksempel eksos fra biler, utslipp fra fabrikker? Er området utsatt for svevestøv fra piggdekk/masseuttak eller lignende? Ulykker i nærliggende transportårer Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området i forbindelse med? Hendelser på veg Hendelser på jernbane Hendelser på sjø/vann/elv Hendelser i luften Støy- og luftforurensning SAMFUNNS- SIKKERHET Forhold som kartlegges Vurdering Utredningspunktnr/

33 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 33 kommentar Ja Nei Kritisk infrastruktur Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? Elektrisitet Tele, data og TV-anlegg Vannforsyning Renovasjon/spillvann Veier, broer og tuneller (særlig der det ikke er alternativ adkomst) Finnes det alternativ tilgang/forsyning ved brudd/bortfall? Høyspent/ energiforsyning Brann og redning Vil tiltaket endre (svekke) forsyningssikkerheten i området? Har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil? Terror og sabotasje Er det spesiell fare for terror eller kriminalitet i området? (ved plassering av utsatt virksomhet) Er tiltaket i seg selv et sabotasje/terrormål? Er det ev terrormål i nærheten Skipsfart 1 Skipsfart 2 Er det planlagt en sjønær utbygging? Vil dette få konsekvenser for farleder eller strømforhold? Er det fare for at skipstrafikk fører til: Utslipp av farlig last Oljesøl Kollisjon mellom skip Kollisjon med bygning Kollisjon med infrastruktur

34 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST, SOLA 34 Notat 9 Trasevurderinger/trasebeskrivelse Engelssvåg, Klepp Tjensvoll, Stavanger, datert