JAER EIENDOM AS Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård- Roabakken. Utgave: 2 Dato:

Transkript

1 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård- Roabakken Utgave: 2 Dato:

2 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken Utgave/dato: 2 / 9. jan Arkivreferanse: - Oppdrag: Vannlinjeberegning og Dim. erosjonssikring, Jaer gård-roabakken Oppdragsleder: Øystein Tranvåg Fag: Vann og miljø Tema Forretningsområde1 Skrevet av: Kalle Kronholm, Haregewoin Haile Chernet og Adrian Sigrist Kvalitetskontroll: Øystein Tranvåg

3 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å vurdere flom- og skredsfare for Jaer gård, Roabakken, Øyer kommune. Hareg Haile Chernet, Adrian Sigrist og Kalle Kronholm har utført arbeidet i Asplan Viak. Asbjørn Villa har vært Jaer Eiendoms kontaktperson for oppdraget. Øystein Tranvåg har vært oppdragsleder for Asplan Viak, og stått for kvalitetssikring. Nærværende utgave 2 av rapporten er en bearbeidet utgave etter at NVE kom med tilbakemeldinger og innsigelser til utgave 1 datert den I denne reviderte utgaven har vi søkt å svare ut de innsigelsene NVE har gitt i sin tilbakemelding datert den Tønsberg, 09/01/2015 Øystein Tranvåg Oppdragsleder

4 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 innledning Beskrivelse av dagens situasjon flomberegning Beregningsmetoden Resulterende Flommengder Vannlinjeberegninger D-modell (HecRas) Resultater Erosjonssikring Overvannssystem oppstrøms planområdet, og aktuelle tiltak/vurderinger Vurdering av skredfare Krav til sikkerhet mot skred Områdebeskrivelse Klima Tidligere vurderinger og aktsomhetssoner Tidligere skredhendelser Snøskred Skred i fast fjell Løsmasseskred Samlet vurdering Mulige sikringstiltak Oppsummering Aktuelle sikringstiltak for planområdet Vurdering for områder utenom planområdet...28 Vedlegg 1 Overvannshåndtering og vassdragstiltak...30 Vedlegg 2 Rasjonell formel...31 Vedlegg 3 - PQFLOM...32 Vedlegg 4 Tverrprofiler vannlinjeberegning...35 Vedlegg 5 Erosjonssikring...37

5 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 5

6 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 6 1 INNLEDNING Jaer Eiendom AS skal bygge ut området Jaer Gård, Roabakken, Hafjell i Øyer kommune. En bekk krysser planområdet og bekken er lagt i en ny kulvert/stikkrenne under en del av området. Figur 1 viser planområde. Figur 1 Planområdet, rød stiplet linje viser plangrensen. NVE har fremmet innsigelse til reguleringsplan på grunnlag av mangelfull dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet mot flom og skred (jf TEK 10 kp 7), samt mangelfull dokumentasjon av vassdragstiltak. fikk i oppdrag av Jaer Eiendom AS å utarbeide nødvendige dokumentasjon som kreves. Dette omfatter: - Flommengdeberegning - Vannlinjeberegning i åpne og lukket bekkestrekninger - Dimensjonering av erosjonssikring i vassdrag - Vurdering av skredfare Sikkerhetskravet for utbygging er gitt i TEK (flom) resp. 7.3 (skred). Sikkerhetsklasse mot flom vil være F2 med krav om sikkerhet mot 200-års flom i et hytteområde. Da aealet er plassert i aktsomhetsomhetsområde, der man har hutigvoksende flom av typen flomskred, er tiltaket omfattet av sikkerhetsklasse F3 med sikkerhet mot 1000-års flom.

7 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 7 2 BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON I forbindelse med utbygningen av området «Jaer Gård», ble det utarbeidet plan for lokal håndtering av overvann. Denne la opp til at takvann fikk utløp til terreng, og vann fra vegkroppen ble ledet i grøfter via stikkrenner. Utbygningen medfører dermed ingen markant innvirkning på vannføring i bekken gjennom feltet. Notat og tegninger ligger i vedlegg 1 (gjennomført av Rambøll). Bekken ble lukket for kryssing av en veg på området. Den nye stikkrennen har følgende dimensjoner: Tabell 1: Dimensjoner nye stikkrenne lengde [m] 24.5 Innvendig diameter [m] 1,2 Innløp [moh] Utløp [moh] Fall [%] 31.4 Det ble etablert bekkeinntak på innløpet og energidreper på utløpet som vist på tegning H12 som ligger i vedlegg 1. Sommeren 2014 (07 juli) ble Lillehammer området rammet av et ekstremregn. Det viste seg at den nye stikkrenna fungerte tilfredsstillende ved denne hendelsen, men det ble observert tildels kraftig erosjon på sideskråninger. Figur 2: Bekken fra innløpet av den nye stikkrenne mot strømningsretning (venstre) og utgraving på sideskråning (høyre) etter sommerflommen Ved eksisterende stikkrenner (DN1200) som ligger oppstrøms feltet, og som krysser skiløypa har det vært tendens til oppstuvning pga. løsmasser etc. som legger seg foran innløpet. DN600 stikkrenne, som har utløp oppstrøms vårt felt, kommer med tilnærmet rett vinkel inn på bekkeløpet, og dette medfører uheldig utgraving av bekkeløpet.

8 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 8 3 FLOMBEREGNING 3.1 Beregningsmetoden Beregningene tar utgangspunkt i «Retningslinjer for flomberegninger» utgitt av NVE (Retningslinjer ). Det foreligger ikke målinger av flomstørrelser i gjeldende vassdrag, og det er derfor utført egne flommengdeberegninger. Flommenger er beregnet med den rasjonnelle metoden og den hydrologisk flommodellen PQFLOM. For begge beregningsmetodene legges det til grunn feltparametere som er beregnet ved bruk av NVE programmet «Lavvannskart». Sentrale parametere til nedslagsfeltet og kart over feltene er vist i figur 3. Figur 3: Nedslagsfeltet til Roabakken Rasjonnelle metoden Den rasjonale formel benyttes ofte for flommengderberegninger for nedbørfeltene opp til 5 km 2. Avrenningskoeffisent/faktor beregnes utfra arealbruk. De komplette beregniner finnes i vedlegg 2 (Utført av Structor Lillehammer AS) Hydrologisk flommodell - PQFLOM Dette er en nedbør/avløpsmodell som beregner avrenning på grunnlag av nedbørdata og ved hjelp av feltparametre for det aktuelle feltet. Modellen er bl.a. beskrevet nærmere i NVE (2011). I denne beregningen er det benyttet PQFLOM modellen som er en regnearkversjon av modellen PQRUT som beskrives i «Retningslinjer for flomberegninger» (NVE, 2011). Detter er en mer avansert modell enn den rasjonale formelen, som også tar hensyn til snøsmelting blant annet. De komplette beregninger finnes i vedlegg 3.

9 Vannføring, m3/s Nedbør og snøsmelting, mm Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken Nedbørdata Beregninger legges til grunn til IVF kurven fra målestasjon Lillehammer (eklima.no, 2013). Målestasjonen på Lillehammer ligger i 240 m o.h. ca 16 km sør av nedbørsfeltet, og det antas at data fra målestasjonen er representative for feltet års flommen IVF-kurven finnes bare til et gjentaksintervall opp til 200år. Til å beregne 1000års flommengden er resulterende flommengden for 200-års flom multiplisert med en faktor på 1,2. Denne faktoren er basert på erfaring fra andre prosjekter Klimatillegg I henhold til NVE rapport Hydrological projections for floods in Norway under a future climate, skal det legges til et klimatillegg på 20% til den beregnede flomvannføringen for å ta hensyn til en forventet økning av flomintensitet i framtiden. 3.2 Resulterende Flommengder Tabell 2 viser 200-års- og 1000-års flommmengde for foreliggende nedslagsfelt. Vi anser flommengder som er beregnet med den hydrologiske flommodellen PQFLOM som mest representative for dette feltet. Tabell 2: Dimensjonerende flommengder for aktuelt nedslagsfelt Beregningsmetoden Q200 Faktor Q1000 Q1000 [m 3 /s] [-] [m 3 /s] Rasjonell formel 2,4 1,2 2,9 PQFLOM 3,2 1,2 3,8 I figur 4 vises vannføringskurven av dimensjonerende 200 årsflom beregnet med PQFLOM Nedbør Snøsmelting Vannføring Tid (t) 0 Figur 4 Flomforløp i 200 års flommen i Roabakken, Jaer gård

10 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 10 4 VANNLINJEBEREGNINGER 4.1 1D-modell (HecRas) For å kontrollere effekten av høy vannstand ved 200- og 1000årsflom er tilhørende vannlinjeberegning utført. Det hydrauliske modelleringsverktøyet HEC-RAS er benyttet til beregning av vannlinjene. Verktøyet er utviklet av US Army Corps of Engineers (USACE) Hydrologic Engineering Center (HEC) [2]. Modellen kan blant annet beregne underkritisk og overkritisk strømning eller en kombinasjon, både i åpne og lukket strekninger. Datagrunnlaget til arbeidet er innmålinger i terreng, kartdata med kotehøyde 1 meter, flyfoto av planområdet og diverese foto fra området. Basert på disse er det utviklet en forenklet representasjon av elven i form av en 1D hydraulisk modell Grunnlag og forutsetninger Grunnlag og forutsetninger for vannlinjeberegningen: Vannføring Elvas geometri Manningstall (hydrauliske ruhetsverdier) Vannføring Beregnet 200-års flom tillagt 20% klimafaktor er beregnet til 3,2 m 3 /s årsflommmen beregnes å være 20% høyere enn 200 års flom, til 3,8 m 3 /s Geometri Elvebunn og terrenget i den hydrauliske modellen er representert ved et utvalg av tverrprofiler. Oppdragsgiveren har skaffet terrengdata (1m-høydekoter) som er brukt videre til å generere en terrengmodell. Strekningene i modellen inkluderer cirka 120 meter av vassdraget. Figur 5 viser plassering av tverrprofiler. Oppmåling av stikkrenner utført av oppdragsgiver ble brukt for å sette opp stikkerennene i modellen Manningstall (hydrauliske ruhetsverdier) Alle typer energitap som påvirker vannstanden langs elveløpene er samlet i en enkelt faktor: Mannings tall. Forskjellige tall ble brukt for elveslettene med utgangspunkt i tall for boligområde, skog, dyrketmark, åpent område og for hovedkanalen, se tabell 3. Verdiene er estimert basert på litteraturstudie [1] og erfaring. Se Chow et al. (1988) for flere eksempler. Bekkeløpet og bekkekanter er vurdert som et bratt fjellvassdrag med større steinblokker og rullestein (type rauset steinbed). Bekkeslettene er vurdert som boligområde. Basert på disse er følgende Mannings n verdier benyttet: Tabell 3; Manningstall som brukes i HecRas modell. Bekk Bekkeløpet Bekkekanten Boligområde Roabakken, Jaer gård 0,07 0,07 0, 015

11 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 11 Figur 5: Kartet viser tverrsnittsprofiler for Roabakken benyttet i Hec-Ras modellen. (Tv. 7 tv. 16 er innenfor prosjektområde).

12 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken Resultater Resultatene for vannlinjeberegningen er vannstand, vannhastighet og Froude tall ved de ulike tverrprofilene i reguleringsområdet (Profil 7 til Profil 16) er vist i tabell 4. Figur 6 viser lengdeprofil av elva med beregnede vannlinjer for flom med gjentaksintervall 200-år med 20 % klimatilegg (3,2m 3 /s) og figur 7 for 1000årsflom (3.8 m 3 /s). Det viser seg at endringer i strømningsforhold ved en 1000års flom i forhold til en 200årsflom er forholdsvis liten. Fra tverrprofil 7 til tverrprofil 13 øker vannstand med maks 10 cm og vannhastighet med maks 0,25 m/s. Froude-tallet ligger over verdien 1, som indikerer overkritisk strømningsforhold, og som er typisk for et slikt bratt vassdrag. Høyt Froude-tall langs elva er i tillegg en indikasjon på et mulig erosjonsproblem. Tabell 4 Beregnede vannstander, vannhastigheter og Froude tall ved tverrprofilene (Profil 7 til Profil 16) for flom med gjentaksintervall 200 år + 20 % og 1000-år. Q % = 3,2 m 3 /s Q 1000 = 3,8 m 3 /s Profil Bunn bekk [m.o.h] Vanndybde h [m] Energilinje [m] V [m/s] Froude tall Vanndybde h [m] Energilinje [m] V [m/s] Ny stikkren ne Froude tall

13 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 13 Figur 6:. Lengdeprofil av elva med beregnet vannlinje (blått) og energjlinjen (rødt) for 200-års flom med 20 % klimatilegg.

14 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 14 Figur 7:. Lengdeprofil av elva med beregnet vannlinje (blått) og energjlinjen (rødt) for 1000-års flom.

15 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken Sikkert nivå for sideareal Det er valgt en sikkerhetssone på minst 0,5 m i forhold til beregnet vannlinje (etter Håndbok 185, SVV). Der hastighetshøyden (v 2 /2g) er større enn 0,5 m foreslås en sikkerhetssone på 80 % av hastighetshøyden. Det er svært lite sannsynlig at vannivået kan nå helt opp til det totale energinivået. Det forutsetter at vannet møter en vertikal vegg uten tap av friksjon. 80 % av energihøyden anses derfor å gi god margin i normale tilfeller. Etterfølgende tabellviser forslag til minste høyde for sidearealer ved bruk av 1000års flom som forutsetning. Tabell 5: Forslag til minste høyde for sidekanten. Rødt viser eksisterende terrenghøyder som ikke er tilstrekkelig i forhold til flomsikkert nivå. Profil [nr] Q 1000 = 3,8m 3 /s Vannstand [m.o.h] 0,8 x Hastighets Høyden [m] Flomsikkert nivå referet til bunn bekk (beregnet) Nåværend terreng Flomsikkert nivå referert til bunn bekk [m] (2.7) Ny stikkrenne (3.4) Tabell 5 viser at terrenget per i dag ikke er høyt nok ved utløpet og ved innløpet av stikkrennene, for å gi tilstrekkelig sikkerhet i forhold til 1000-års flom. Kritisik er hovedsakelig høydene på sydsiden av bekken. Vi understreker at høyder for nåværende terreng i tabellen over baseres på kartgrunnlag med 1 m høydeintervall. Det er derfor viktig at den relative nivå refert til bunn av bekk kontrolleres. På grunn av forenklinger ved modellering av stikkrenner, er beregnet energilinjen ved tverrprofil 8 og 15 tydelig høyere enn ved resten av vassdraget. Flomsikkert nivå bør være tilstrekkelig med ca 2 m over bunn ved tverrprofil 8 og 15. Innløpet til den nye stikkrenna bør sikres slik at terrenget ligger på minimum 396 moh. Vegen bør utformes med lavpunkt langs stikkrenne slik at vannet renner tilbake til bekken ved tilstopping av kulvertinnløpet. Dette er et viktig tiltak for å unngå at flomvann kommer på avveie i en slik situasjon Stikkrenne inne på planområdet Det er etablert en ny stikkrenne inne på planområdet, DN1200. Innløpsløsningen på denne er god, og dimensjon er tilstrekkelig for 1000-års flom. Det er en viss risiko for redusert kapasitet pga sedimenttransport og tilstopping av innløp. Innløp er utformet slik at risikoen for dette er lav, og løsningen anses som god. Videre tiltak med erosjonssikring av bekkeløp vil gi ytterligere sikkerhet i forhold til tilstopping av stikkrenne. I forhold til risiko for oversvømmelse til terreng og utløsning av flomskred for områder nedstrøms anses sikkerheten som tilstrekkelig for denne stikkrenna. Figur 7 viser vannlinje og energilinje for denne stikkrenna ved 1000-års flom.

16 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken Eksisterende stikkrenne oppstrøms planområdet Eksisterende stikkrenne like oppstrøms planområdet er i dimensjon DN1200 mm. Denne har i utgangspunktet tilstrekkelig dimensjon. I praksis har det vist seg at denne er utsatt for delvis tilstopping pga massetransport/sediment i bekken. Under disse omstendighetene har ikke stikkrenna tilstrakkelig kapasitet. Figur 9 viser lengdeprofil for den aktuelle stikkrenna med vannoppstuvning ved delvis tilstoppet stikkrenne. Ved flom ved delvis tilstoppet stikkrenne oversvømmes skiløypa, og det er risiko for at vann som renner videre på terreng kan oversvømme de nye hyttene nedstrøms. Med foreliggende data kan omfang av avrenning på overflaten mot hyttene ikke endelig fastslås. Hovedårsak til manglende kapasitet i stikkrenne er at det legger seg løsmasser/stein foran innløpet og i selve stikkrenna. Beregninger med HecRas-modellen viser at kapasitet er tilstrekkelig med rent rør. Et aktuelt tiltak her er ny utforming av innløp, slik at avleiring ved innløp unngås, eller bygging av ny stikkrenne. Erosjonssikring av selve bekkeløpet oppstrøms vil også være et viktig tiltak, da dette vil gi redusert erosjon og massetransport som kan tilstoppe stikkrennene. Den omtalte stikkrenna ligger ikke i planområde. Det kan også være aktuelt å se på en løsning med en flomvoll her, for å skjerme hytteområdet mot vann som renner over stikkrenne og ut på terreng. Figur 8: Bildet viser eksisterende stikkrenne. Innløpet på venstre og utløpet på høyre side. Figur 9: Lengdeprofil ved eksisterende stikkrennen oppstrøms prosjektområdet ved 200 og 1000årsflommen. Som man kan se av profilet får man her «overtopping», dvs at stikkrenna går full, og det renner vann over veien og ned på den andre siden. Beregninger er her utført med delvis fyllt tverrsnitt med løsmasser, som reduserer kapasiteten.

17 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 17 Figur 10: Lengdeprofil ved eksisterende stikkrennen oppstrøms prosjektområdet ved 200 og 1000årsflommen. Kapasitet er tilstrekkelig hvis innløpet er fri av stein og løsmasser. 4.3 Erosjonssikring For vurdering av erosjonsikring legges 1000 års flom til grunn. Beregninger for erosjonssikring baseres på NVE veilder «Veleder for dimensjonering av erosjonssirkinger av stein» Dimensjonering av bunnplastring Det er vanlig å sikre bratte bekker ved å plastre men steinblokker. Et alternativ som er mindre brukt, er å bruke sprengt stein, rauset stein, ensgradert eller samenfengt. Begge alternativer anses som likeverdig. Rauset steinbed: Ved et rauset steinbed ordnes steinen ikke nøyaktig kant til kant og er dermed relativt enkelt å iverksette. Men det forutesettes en relativ tykk tykkelse av steinlag. Steinstørrelse D 50 1 beregnes til 0,65 m og tykkelse av steinlag til 1,3 m. Beregninger forutsetter at det brukes sprengt, kubisk stein og formfaktor C U = D 60 /D 10 skal ikke være større enn 1,73. Plastering med steinblokker: Steinen ordnes med god kontakt mellom blokkene og liten åpning i fugene, nesten som i en tørrmur. Nødvendig tykkelse på plastringslaget beregnes til 0,5 m. Nødvendig størrelse D 50 fastlås til minimum 0,65 m. 1 Den steinstørrelsen som 50 % av prøven er mindre enn, regnet etter vekt

18 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 18 Figur 11: Eksempel for en bratt bekk plastret med stor stein Dimensjonering av sidesikring Sidesikring må dimensjoneres med større stein en bunnen. Det bør brukes 1.2 ganger steinstørrelse i bunnen, dvs. at steinstørrlelse D 50 = 0,8 m er nødvendig. Sideskråning bør ikke være brattere enn 1:2, slik at stein kan plasseres stabilt Dimensjonering av plastring ved utløpet For kulverter mindre enn ca. 1.5 m i diameter, kan det være tilstrekkelig å sikre område ved utløpet med en enkel plastering. Nødvendig steinstørrelse D 50 2 til plastring av utløpet beregnes til 0,6 m og nødvendig plastringstykkelse til 1,2 m. Stort sett kan man si at det må etableres den samme erosjonsikring ved utløpet som oppstrøms av den nye kulverten. Ved en plastring med steinblokker bør plastringstykkelse forsterkes med tykkere lag ved utløpet. (t = 1.2 m i sted for t = 0.5 m som angitt i tegning H12-1). Plastering av utløpet skal utformes som beskrevet både ved den nye stikkrennen og den eksisterende. 4.4 Overvannssystem oppstrøms planområdet, og aktuelle tiltak/vurderinger I forrige kapittel ble eksisterende stikkrenne like oppstrøms planområdet omtalt. Denne stikkrenna har i utgangspunktet tilstrekkelig kapasitet, men problem med massetransport i bekkeløp med sediment (stein og grus) som delvis tilstopper innløp og stikkrenne, medfører redusert kapasitet. Vi anser dette som et eksempel på en av de viktigste problemstillingene for systemet oppstrøms. Enhver stikkrenne vil på denne måten representere en risiko, ved at utilstrekkelig kapasitet medfører oppstuvning og oversvømmelse på terreng i en 2 Den steinstørrelsen som 50 % av prøven er mindre enn, regnet etter vekt

19 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 19 flomsituasjon. Dette vil videre gi økt sannsynlighet for flomskred. Skredproblematikken er nærmere beskrevet i kapittel 5. I denne vurderingen har vi ikke sett på overvannsystemet videre oppstrøms i detalj. Følgende forutsetninger for systemet oppstrøms bør være ivaretatt for å unngå flomproblematikk og utløsning av flomskred. 1. Stikkrenner og system må ha tilstrekkelig kapasitet for 1000-års flom 2. Bekkeløp må være erosjonssikret, slik at erosjon unngås. Forutsetninger benyttet i kapittel 4.3 bør også benyttes for områder oppstrøms. 3. Innløp til stikkrenner utformes slik at risiko for tilstopning reduseres mest mulig. Kapasitet på stikkrenne må være tilstrekkelig. Det er naturlig å dimensjonere stikkrenner med en viss overkapasitet, slik at kapasitet er tilstrekkelig selv med noe sedimenter i bunn av rør. 4. Regelmessig tilsyn og vedlikehold av stikkrenner er viktig for å sikre god funksjon og kapasitet.

20 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 20 5 VURDERING AV SKREDFARE Problemene med sedimenttransport langs bekkeløpet i forbindelse med nedbørsituasjonen i juli 2014 ble av oppdragsgiver først beskrevet som et skredproblem. Overgangen mellom flomskred og flom med stor sedimenttransport er ikke veldefinert. Vi mener at situasjonen i det her vurderte bekkeløpet best håndteres som et hydraulisk problem. Våre vurderinger knyttet til dette er beskrevet i de foregående avsnittene. På grunn av at det er aktsomhetssoner for jord- og flomskred inn i planområdet, ønskes det allikevel en detaljert vurdering av skredfare for planområdet. 5.1 Krav til sikkerhet mot skred Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. Dette er ytterligere spesifisert i byggteknisk forskrift TEK10 7-1: (1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. Regelverket finnes på Mer konkrete krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal er gitt i TEK10 7-3, gjengitt i Tabell 6. Tabell 6. Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred. I følge oppdragsgiver planlegges det hytter med opp til to boenheter. Disse skal tilfredsstille kravene til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S2 (1/1000). Eventuelle garasjer skal tilfredsstille kravene til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Vi er ikke kjent med at det skal oppføres bygg som skal tilfredsstille kravene til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S3 (1/5000), og har derfor ikke vurdert skredfare i forhold til dette kravet. I TEK er det også poengtert følgende: (2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket. Dette er utdypet i veilederen:

21 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 21 Byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng må ikke bli usikker som følge av tiltak, som for eksempel terrenginngrep. Bestemmelsen omfatter alle typer tiltak som kan føre til fare for grunnen, eksempelvis sprengningsarbeider, gravearbeider og andre terrenginngrep som f.eks. høye og bratte utsprengte/utgravde skråninger. Skjæringer må utføres slik at byggegrunn og tilstøtende terreng gis tilfredsstillende sikkerhet mot at det blir utløst skred. For planområdet må man derfor anta at terrenginngrep i terrenget ovenfor, for eksempel i forbindelse med nye hytter, grøfting og veganlegg, er utført slik at faren for skred i planområdet ikke har økt. I TEK10 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred 5.2 Områdebeskrivelse Planområdet ligger i en vestvendt skråning, rundt kote 395 (Figur 13). Fjellsiden går fra Lågen rundt kote 170 opp mot Hafjell rundt kote Fjellsiden er hovedsakelig slakere enn 30. Det er noe skog i fjellsiden, men skogen er hogd i nedfartstraseene. Som nevnt ovenfor er det trolig utført en del grøfting langs nedfartsløypene. Vi har ikke utført synfaring i området og har derfor ikke full oversikt over hvordan dette påvirker dreneringen ned mot og i planområdet. Bekken er lagt i rør under flere veger og bygninger ovenfor planområdet. Vi har ikke undersøkt forholdene rundt stikkrenner og kulverter. Det er rimelig å anta at stikkrenner videre oppstrøms ikke er utført slik lovverket krever (avsnitt 5.1). Bekkesystemet antas også å være utsatt for erosjon. Berggrunnen består av sandstein og skifer ( Løsmassedekket består av tykk morene i planområdet og fjellsiden ovenfor ( 5.3 Klima De hydrologiske klimaforholdene er kort beskrevet i kapittel 3. Månedsnormaler for nedbør og temperatur for met.no stasjon Lillehammer III er vist i Figur 12. Stasjonen ligger omtrent 14 km sør for planområdet. Klimadata fra stasjonen antas å være representativt for planområdet. Ekstreme nedbørperioder kan være lokale og er dermed vanskelige å måle i et spredt nettverk av klimastasjoner. Området er forholdsvis tørt med årsnedbør på rundt 760 mm. De største nedbørmengder kommer sommer og høst. Perioder med ekstreme nedbørmengder forekommer typisk i perioder med varmt vær og bygenedbør. Det er forholdsvis stabile vinterforhold med få innslag av mildvær i løpet av vinteren.

22 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 22 Figur 12: Månedsnormaler for normalperioden for representativ met.no stasjon. Data fra eklima.met.no. Området ligger ikke utsatt for snøskred og vi har derfor ikke utført en detaljert analyse av vindretninger i forbindelse med nedbør som snø. 5.4 Tidligere vurderinger og aktsomhets soner Aktsomhetskartene for snøskred, steinsprang samt jord- og flomskred er nasjonalt dekkende. Kartene er produsert maskinelt på bakgrunn av terrengmodeller samt forenklede beskrivelser av de ulike skredprosessene. Aktsomhetskartene angir vanligvis konservative estimat for utbredelsen av de ulike skredtypene. Den nordlige delen av planområdet ligger innenfor aktsomhetssone for jord- og flomskred (Figur 13). Omtrent 30 m sør for planområdet ligger en aktsomhetssone for snøskred. Vi er ikke kjent med tidligere detaljvurderinger av skredfare i området.

23 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken b 1 a Figur 13: Planområdet med aktsomhetssoner for jord- og flomskred samt snøskred. 5.5 Tidligere skredhendelser Den 2. juli 2014 førte intens nedbør til stor vannføring i bekkeløpet ned mod midten av planområdet (kapittel 2). Det førte til erosjon i bekkeløpet og løsmassene førte til at kulverten i planområdet gikk tett. Nedbørhendelsen førte til flom i flere mindre bekker i området. Ut over denne flomhendelsen er vi ikke kjent med ander skred- eller flomhendelser i planområdet. 5.6 Snøskred Sørøst for planområdet er det et område der terrenget er bratt nok til at snøskred kan utløses. Aktsomhetskartet for snøskred (Figur 13) viser dette området som utløsningsområde. Terreng, skog og klima tilsier at årlig sannsynlighet for at snøskred skal utløses herfra er liten. Eventuelle snøskred vil ikke ha utbredelse inn i planområdet.

24 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 24 Utbredelsen vist i aktsomhetskartet er trolig sterkt overvurdert for et så lite utløsningsområde dekket med skog. Mindre deler av terrenget ovenfor planområdet er brattere enn 30, men disse områder er for små til at snøskred vil utløses. Skogen reduserer sannsynligheten for utløsning ytterligere. Vi vurderer derfor at det ikke er fare for snøskred i planområdet. Fra planområdet er det langt til potensielle utløsningsområder for sørpeskred, og vi mener derfor at årlig sannsynlighet for sørpeskred inn i planområdet er liten. 5.7 Skred i fast fjell Det er ikke potensielle utfallsområder for steinsprang ovenfor planområdet. Det er derfor ikke fare for steinsprang i planområdet. 5.8 Løsmasseskred Aktsomhetskartene indikerer potensial for jord- og flomskred i planområdet. Hendelsen i juli 2014 viser at det er en rimelig vurdering og flomskred er trolig dimensjonerende (og eneste aktuelle) skredtype i planområdet. Det er bekken fra mellomstasjonen på heisen (markert som Hafjell alpinsenter i Figur 13) som gir utfordringer i forhold til flom og flomskred. Allikevel mener vi at aktsomhetssonen har betydelig større utbredelse enn eventuelle faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/1000 og 1/100. Følgende vurderinger ligger til grunn for faresoner for skred (se plasseringen av punktene i Figur 13):

25 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 25 1) I dette området er det ikke aktsomhetssoner for jord- og flomskred, og terrenget er forholdsvis slakt (mindre enn 20 ), slik at sannsynligheten for flomskred er liten. Allikevel kan man ikke utelukke erosjon i bekken i flomsituasjoner. Fra mellomstasjonen på heisen løper bekken dels i kulverter og dels i en veldefinert forsenkning ned mot punkt 2. Det er trolig ovenfor krysningen av nedfartsløypen ved punkt a i Figur 13 der det er størst sannsynlighet for at bekken tar seg nytt løp i flomsituasjoner. Sannsynligheten for dette er ikke mulig å vurdere uten feltbefaring for å vurdere lokaltopografi og eventuelle grøfter og stikkrenner. Ved overløp vil trolig vannet føres tilbake til bekken ved punkt b i Figur 13 og på grunn av begrenset terrenghelning anser vi det som lite sannsynlig at det vil utløses flomskred på strekningen. 2) I dette området blir terrenget brattere og flomskred kan ikke utelukkes dersom stikkrenner ikke er tilstrekkelig dimensjonert og plastring av bekken ikke er utført hensiktsmessig. Løsmassene i dimensjonerende flomskred vil trolig stoppe i hyttefeltet nedenfor punkt 2 fordi terrenget her blir slakere, og fordi det er forholdsvis stor ruhet i terrenget. Vann og slam kan renner gjennom hyttefeltet, men på nedsiden av hyttefeltet vil det ledes av nedfartsløypa nord om planområdet eller ned i dagens bekkeløp. Vi anser derfor årlig sannsynlighet for at flomskred skal nå inn i planområdet i stor bredde, slik aktsomhetssonen viser, som mindre enn 1/ ) Kulverten under nedfartsløypa på oversiden av planområdet, samt plastring i bekken oppstrøms og nedstrøms kulverten er de mest kritiske punktene i forhold til dimensjonerende flomskred. Kulverten ligger utenfor planområdet. Ved etablering av dette tiltaket må man i henhold til krav og lovverk nevnt i kapittel 5.1 ha sikret seg at faren for skred ikke har økt etter etablering av tiltaket. Dette kunne for eksempel gjøres ved riktig dimensjonering av kulvert, etablering av alternative flomløp samt hensiktsmessig inn- og utløp av vann i kulverten. Dette er beskrevet i de foregående kapitler. Det samme er tilfellet med kulverter og plastring av bekkeløpet ned gjennom hyttefeltet oppstrøms planområdet. Bekken renner inn i planområdet omtrent ved utløpet fra kulverten under nedfartsløypa. I denne delen av bekken var det erosjon i juli 2014 og en kulvert gikk tett. Dersom det ikke utføres risikoreduserende tiltak i forhold til dette, mener vi at tilsvarende vil kunne skje igjen, med større årlig sannsynlighet enn 1/1000. Faresonen for skred er allikevel begrenset til et mindre areal rundt bekken. 5.9 Samlet vurdering Dimensjonerende skredtype i planområdet er flomskred, og da hovedsakelig langs bekken ned gjennom planområdet. Snøskred og steinsprang i planområdet kan utelukkes. Faresoner for skred vist i Figur 14 representerer derfor faresonen for flomskred. Det er ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/100 i planområdet. I følge oppdragsgiver planlegges det ikke ny bebyggelse innenfor faresonen for skred med årlig sannsynlighet på 1/1000. Faresonen er utarbeidet for forholdene vist i bilder på Figur 2 og Figur 8. Vi antar at det føres oppsyn med og vedlikehold på alle kulverter oppstrøms planområdet, slik at for eksempel kvister og løsmasser ikke tetter igjen innløpet i flomsituasjoner. Videre antar vi at områdene med åpne bekkeløp oppstrøms planområdet er erosjonssikret. Innløpet til kulverten under nedfartsløypa oppstrøms planområdet er kritisk for størrelsen på faresonen for flomskred i planområdet. Beregningene beskrevet i avsnitt ovenfor viser at kapasiteten på kulverten er tilstrekkelig for flom med gjentakelsesintervall på 200 år og 1000 år dersom innløpet er reint. Bilder (Figur 8) viser at det ikke er tilfellet. Faresonene er tegnet ut fra forholdene med delvis tett innløp til kulverten. Det er også tegn på at plastring

26 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 26 av bekkeløpet nedstrøm utløpet fra kulverten ikke er utført tilfredsstillende. Faresonen for skred tar utgangspunkt i forholdene vist på Figur 2. Bemerk at vi ikke har hatt tilgang til detaljert kotegrunnlag etter terrenginngrep langs bekken i planområdet. Det er derfor noe usikkerhet i grensene i faresonene i Figur 14. Figur 14: Faresone for skred i planområdet. I følge oppdragsgiver planlegges det ikke nybygg innenfor faresonen Mulige sikringstiltak En faresone for skred med årlig sannsynlighet på 1/1000 dekker en del av planområdet. Dersom arealet i faresonen for skred skal bebygges med bygninger som skal tilfredsstille kravene til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S2, må det utføres risikoreduserende tiltak. Følgende tiltak vil kunne redusere arealet av, og muligens fjerne faresonen:

27 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 27 1) Det må sikres at kulverten under nedfartsløypa ovenfor planområdet har tilstrekkelig kapasitet, også under et scenario der deler av innløpet er dekket med løsmasse. Mulige løsninger er skissert i avsnitt ) Bekken nedstrøms kulverten nevnt i punkt 1) ovenfor må erosjonssikres som skissert i avsnitt 4.3. Dersom disse to tiltakene utføres, vil faresonen for skred i planområdet kunne fjernes. For at tiltak i planområdet ikke skal føre til økt fare for skred i området nedstrøms, må det utføres tilstrekkelig erosjonssikring av bekken i hele planområdet, og det må sikres at kulverten midt i planområdet er riktig dimensjonert og designet. Endelig må vi bemerke at det er utført utallige terrenginngrep oppstrøms, i nedslagsfeltet til bekken som renner gjennom planområdet. Inngrep kan ha stor betydning for faren for flom og skred nedstrøms. Vi har ikke fått tilgang på dokumenter som viser at det er utført en samlet vurdering av dette, og mener at det bør utføres en slik vurdering på et mer overordnet nivå enn vi her har utført. Aktuelle vurderinger og tiltak for området oppstrøms planområdet er gitt i kapittel 4.4.

28 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 28 6 OPPSUMMERING 200-års flommengden er beregnet til 3,2m 3 /s. Denne mengden er beregnet ved hjelp av den hydrologiske flommodellen PQFLOM års flommengden estimeres til 1,2 x 200-års flommengde som tilsvarer 3.8 m 3 /s. De hydrauliske beregninger viser at strømningsforhold ikke endrer seg mye ved 1000års flom. I det aktuelle vassdraget vil den største faren være erosjon (grensende til flomskred), siden det er stor helning på vassdraget. Med bakgrunn i tiltak for erosjonssikring beskrevet i kapittel 4.3 bør det gjøres en gjennomgang av utførte arbeider, og gjennomføres utbedring av erosjonssikring der dette er nødvendig. Beregninger for erosjonssikring, vannlinje og nødvendig sikkerhetsnivå er basert på 1000-års flommengde. Det anbefales å gjøre en kontroll av høyde på sidearealer i forhold til anbefalte sikkerhetsnivå angitt i avsnitt Det forventes bare mindre tiltak i forhold til terrenghøyder, og det antas at dette kan etableres samtidig med sikringstiltak mot erosjon. Oppstrøms det vurderte planområdet skaper eksisterende stikkrenner problemer med potensiell fare for overflateflom med avrenning mot hyttefelt nedstrøms. Det anbefales å avklare ansvarsforhold, og at aktuelle tiltak utredes nærmere. I forbindelse med kulverter/stikkrenner er det viktig å sikre at terreng utformes med et lavbrekk langs stikkrenne på overflaten, slik at vann føres til bekkeløp nedstrøms stikkrenne dersom denne skulle bli tilstoppet, og dermed volde minst mulig skade. Bekkeløp oppstrøms området må også vurderes og det må utføres tiltak for erosjonssikring og ev sikring av kapasitet og funksjon på stikkrenner. 6.1 Aktuelle sikringstiltak for planområdet For planområdet er det i første rekke kulvert like oppstrøms planområdet som gir en faresone for flomskred inne på planområdet (Figur 14). Problemstillinger med erosjon og manglende kapasitet på stikkrenner videre oppstrøms i feltet vil også representere en fare for lokal utløsning av flomskred, men vår vurdering er at flomskred som utløses lenger oppe i feltet ikke vil få en så stor utbredelse at planområdet berøres. Vår vurdering er at tiltak oppstrøms eksisterende stikkrenne under nedfartsløype like oppstrøms planområdet (Figur 13, punkt 3) i første rekke har betydning for hytteområdene oppstrøms, og at problematikken her ikke berører det her vurderte planområde. Aktuelle tiltak er beskrevet i avsnitt Eksisterende stikkrenne oppstrøms planområdet må utbedres for å tilfredsstille sikkerhetskrav i TEK10, og bekkeløp må utbedres med erosjonssikring. Tiltakene bidrar også til at forhold inne på området ikke øker risiko for flomskred nedstrøms planområdet. Dette må tas inn i planbestemmelser. 6.2 Vurdering for områder utenom planområdet Vi har i denne rapporten påpekt at det kan være problemstillinger knyttet til manglende erosjonssikring og oversvømmelse av stikkrenner også videre oppstrøms i nedslagsfeltet. Også nedstrøms det aktuelle planområdet ligger utbyggingsområder innenfor aktsomhetsområdet for jord- og flomskred. Områdene i hele bekkens nedslagsfelt bør ses i sammenheng, og vi vil anbefale en fullstendig gjennomgang og ev. gjennomføring av tiltak for å redusere faren for flomskred i disse områdene. Dette er en effekt av inngrep som har vært utført tidligere av andre

29 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 29 utbyggere, og ligger utenfor det aktuelle planområdet. En slik samlet vurdering ligger etter vårt syn utenfor det som kan pålegges utbygger av omtalte planområde, da dette vil berøre flere grunneiere og offentlige etater.

30 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 30 VEDLEGG 1 OVERVANNSHÅNDTERING OG VASSDRAGSTILTAK Overvannshåndtering: Jaer gård Nye stikkrennen: Bekkeninnløp og Erosjonsikring ved utløp: Tegning H12-1

31 NOTAT Oppdrag Jaer Gård Kunde Jaer Eiendom AS Notat nr. 01 Til Øyer kommune Fra Rambøll Norge AS v/morten Røros LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING. Dato Det vises til reguleringsplan for Jaer Gård, Roabakken, Hafjell i Øyer kommune. Området Jaer Gård er tenkt utbygd som vedlagte tegninger viser. Gjennom området går det en bekk med til dels stor vannføring i smeltesesongen. For området Jaer Gård er det tenkt lokal håndtering av overvannet. Det vil si at takvann har utløp til terreng, og vann fra vegkroppen ledes i veggrøfter via stikkrenner. Dette medfører at utbygningen ikke vil ha markant innvirkning på vannføringen i flombekken. Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T F Vår ref. Morten Røros Det er tenkt etablert en stikkrenne DN1200 som vist på vedlagt tegning. Denne dimensjonen samsvarer med registrerte stikkrenner nedstrøms feltet. Det skal etableres et bekkeinntak for å sikre godt hydraulisk innløp, samt en energidreper nedstrøms redusere hastigheten ut av stikkrennen. Med vennlig hilsen Morten Røros 1/1 Arkiv ref.: O:\14118 Jaer Gård\7-PROD\7-PROD\K-VAR\DOK\Notat1.docx Rambøll Norge AS NO MVA

32 4 S 2 V 3 S 5 S vegmodell S 2 S 7 S 6 S 1 V 1 S vegmodell REV Endret ledningstrase )RU E\JJHV NQDG MRO MRO GSA MRO ENDRING/ERSTATNING TEGN. KONTR. DATO -DHUJ n UG VA-ledninger TEGN. KONTR. MRO GSA ANSV. MRO DATO: vegmodell Plan '5$*615-5$0% // FILPLASSERING U:\ \7-PROD\K-VAR\TEG - FILNAVN H-tema.dwg 0c/(672.. Hor.: 1:500 (A1) Vert.: - H01 2

33

34 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 31 VEDLEGG 2 RASJONELL FORMEL Flommengdeberegninger med rasjonell formel, utført av Structor Lillehammer AS.

35 Flomberegninger Kleivbekken Øyer Overslagsberegning av overvannsmengder ved 200-års flommen Structor Forutsetninger 1. Beregningene er basert på den rasjonelle formel 2. Avrenningskoeffisienten settes lik 0,3 (Fjellområder med lyng og skog) 3. Regnintensitet for varighet 75 minutter er interpolerte verdier. Nedbør / intensitet Nedbørkurve for Lillehammer i perioden fra Meteorologisk institutt Frekvens 200 år Avrenningsarealer Type flater Areal i m2 Koeffisient A red Sum areal[m2]: , Sum areal[ha]: 42,00 Tidsfaktor Tidsfaktor i naturlige felt (ikke utbygde felt): t c =0,6 x L x H -0, x Ase t c tidfaktor i minutter 74,52 minutter L lengde av feltet i meter 3100 m H høydeforskjellen i feltet i meter 623 m Ase andel sjø i feltet 0 Overvannsberegning for ulike varigheter av nedbør Varighet Intensitet Miljøfaktor Intensitet med Avrenning Min. l/s*ha [+20%] miljøfakt.[l/s*ha] l/s 5 260,1 1,2 312, ,9 1,2 189, ,6 1,2 119, ,6 1,2 81, ,6 1,2 67, ,75 1,2 57, ,9 1,2 46, ,2 1,2 33, Eksisterende stikkrenne i feltet er en DN1200 Lengde = 23,5m, Fall = 325,5 Ihht. Colebrook White gir dette en kapasitet på l/s Sammendrag: Rengvarighet 75 min. antatte verdier da IVF-kurven ikke angir intensitet for regne med 75 min. varighet. Intensiteten for 75 min. varighet er gjennomsnittsverdi for 60 og 90 min. varighet. Basert på nedbørkurve for Lillehammer med gjentaksintervall 200 år og påslag for klimafaktor 20% viser beregninger at maksimal overvannsavrenning fra feltet (med tc = 75min) er l/s. Eksisterende stikkrenne har kapasitet på l/s Structor Lillehammer AS Lillehammer, Morten Røros O:\14118 Jaer Gård\Overvannsberegning.xls Side 1 av 1

36 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 32 VEDLEGG 3 - PQFLOM Hydrologisk flommodell - PQFLOM Dette er en nedbør/avløpsmodell som beregner avrenning på grunnlag av nedbørdata og ved hjelp av feltparametre for det aktuelle feltet. Modellen er bl.a. beskrevet nærmere i NVE (2011). I denne beregningen er det benyttet PQFLOM modellen som er en regnearkversjon av modellen PQRUT som beskrives i «Retningslinjer for flomberegninger» (NVE, 2011). Parametrene til den hydrologiske flommodellen skal helst bestemmes ved kalibrering mot observerte vannføringer (NVE 2011). Siden det ikke finnes observerte vannføringer fra nedbørfeltet, er modellparametrene teoretisk bestemt ut fra feltparametre for nedbørfeltet. Nedslagsfeltene til Roabakken er beregnet ved bruk av NVE programmet «Lavvannskart». Sentrale parametere til nedslagsfeltet og kart over feltene er vist i figur 3. Beregnede modellparametrene er vist i tabell 1. De tre modellparametrene bestemmes ut fra følgende ligninger (NVE 2011): Øvre tømmekonstant Nedre tømmekonstant Terskelverdi K 1 = 0, ,00268 H L - 0,01665 lna SE K 2 = 0, ,21 K 1-0,00021 H L T = -9,0 + 4,4 K 1-0,6 + 0,28 Q N Tabell 7. Modellparametre flommodellen K 1 K 2 T (time -1 ) (time -1 ) (mm) 0,156 0,031 10,71 Det er gjort beregninger med en dag varighet og en times tidsoppløsning. Flomsesong Planområde ligger i Vårflomregion [4]. Snøsmelting Ved vårflommer må alltid sesongnedbøren kombineres med snøsmelting (NVE 2011). Ut fra observerte temperaturer under stor nedbør i den flomskapende sesongen ved nærliggende klimastasjoner, en representativ temperatur for feltets medianhøyde er bestemmes. I de foreliggende retningslinjer for beregning av dimensjonerende og påregnelig maksimal flom (NVE 2011) blir snømelting (S) kan beregnes ut fra en grad-dagsfaktor (C S ) og et estimat av lufttemperaturen (T L ): S = C S * T L [mm/døgn] Erfaringstallene for grad-dagsfaktoren, C S (enhet: mm/ C pr. døgn) for flomberegningen er gitt i retningslinjene for flomberegning (NVE, 2011) basert på hvilken type arealdekning som er dominerende i feltet.

37 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 33 Observert temperatur under stor nedbør i den flomskapende sesong ved nærliggende klimastasjon Kvarstadseten benyttes å bestemme en representativ temperatur for feltets medianhøyde. Omregningen fra klimastasjonens høyde til feltets medianhøyde baseres på at det i situasjoner med stor nedbør kan antas at temperaturen avtar med 0,65 o C per 100 m høydeøkning. Tabell 7 viser beregningen for temperaturen til planområdet. Tabell 8. Temperature til Nedslagsfeltet T gradient H median (m) 0.65/100m 207 m T ( o C) H median (moh) T L ( o C) Kvarstadseten Nedslagsfeltet til Roabakken I perioder med nedbør anbefaler retningslinjene grad-dagsfaktorer for noe skog på 4,0 og for snaufjell på 5,0 mm/ C/dag. Da det aktuelle feltet har 78.8 % skog brukes en grad-dagfaktor på 4 mm/ C/dag. Vi vil dermed få et snøsmeltebidrag på 41 mm/dag for dagens klima. Klimatillegg I henhold til NVE rapport Hydrological projections for floods in Norway under a future climate, skal det legges til et klimatillegg på 20% til den beregnede flomvannføringen for å ta hensyn til en forventet økning av flomintensitet i framtiden. Snøkartene som finnes på viser prosentvis endring i normal årsmaksimum av snømengde fra normalperioden til perioden Basert på karten, snømengde i framtiden for nedbørsfeltet vil reduseres med 20 til 30 prosent. Vi tar 20% reduksjon i snømengde og dermed få et snøsmeltebidrag på 32.8 mm/dag i framtiden. Det er videre i denne beregningen benyttet framtiden vårverdier for 200 års nedbør kombinert med framtiden snøsmelting på 1,37 mm/time. Nedbørforløp IVF kurver fra målestasjon Lillehammer legges til grunn for analysen (eklima.no, 2013). Målestasjonen på Lillehammer ligger i 240 m o.h. ca 16 km sør for nedbørsfeltet og det antas at data fra målestasjonen er representativ for feltet. Nedbørens forløp igjennom hendelsen konstrueres i henhold til anbefalingen gitt i (NVE, 2011), dvs. nedbøren fordeles symmetrisk omkring høyeste intensitet slik at akkumulert nedbørsmengde i sammenliggende tidskritt svarer til aktuell gjentaksintervall. Verdier av ekstremnedbør med returperiode 200år og tillagt 20% for å gjenspeile klimaendringen er vist i tabell 10. Snøsmelting er likt fordelt til nedbørfoløp. Tabell 9 Ekstremnedbørsverdier med 200år returperiode og tilvarende verdier brukt for dimensjonerende nedbørforløp. Varihet (t) P 200 (mm) % Klima endering (mm) Intensitet (mm/t)

38 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken Dimensjonerendenedbørforløp ) m (m g ltin e s m ø s n g o r ø b d e 5.00 N Tid (t) Snøsmelting Nedbør Figur 15 Dimensjonerende nedbørforløp

39 Elevation (m) Elevation (m) Elevation (m) Elevation (m) Elevation (m) Elevation (m) Elevation (m) Elevation (m) Elevation (m) Elevation (m) Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 35 VEDLEGG 4 TVERRPROFILER VANNLINJEBEREGNING Tverrprofiler til Hec-Ras model, 200års flom Roabakken Profil Station (m) Legend EG Q200+20% Crit Q200+20% WS Q200+20% Ground Bank Sta Roabakken Profil Station (m) Legend EG Q200+20% Crit Q200+20% WS Q200+20% Ground Bank Sta Roabakken Profil Legend EG Q200+20% Crit Q200+20% WS Q200+20% Ground Bank Sta Station (m) Roabakken Profil Station (m) Legend EG Q200+20% Crit Q200+20% WS Q200+20% Ground Bank Sta Roabakken Profil 5 Roabakken Profil Legend EG Q200+20% Crit Q200+20% WS Q200+20% Ground Bank Sta Legend EG Q200+20% WS Q200+20% Crit Q200+20% Ground Ineff Bank Sta Station (m) Station (m) Roabakken Eksisterende Stikkrenne Station (m) Legend EG Q200+20% WS Q200+20% Crit Q200+20% Ground Ineff Bank Sta Roabakken Profil Station (m) Legend EG Q200+20% WS Q200+20% Crit Q200+20% Ground Ineff Bank Sta Roabakken Profil Station (m) Legend EG Q200+20% Crit Q200+20% WS Q200+20% Ground Levee Bank Sta Roabakken Profil Station (m) Legend EG Q200+20% Crit Q200+20% WS Q200+20% Ground Levee Bank Sta

40 Elevation (m) Elevation (m) Elevation (m) Elevation (m) Elevation (m) Elevation (m) Elevation (m) Elevation (m) Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken Roabakken Profil Station (m) Legend EG Q200+20% Crit Q200+20% WS Q200+20% Ground Levee Bank Sta Roabakken Profil Station (m) Legend EG Q200+20% Crit Q200+20% WS Q200+20% Ground Levee Bank Sta Roabakken Profil Legend EG Q200+20% Crit Q200+20% WS Q200+20% Ground Bank Sta Station (m) Roabakken Profil Station (m) Legend EG Q200+20% WS Q200+20% Crit Q200+20% Ground Ineff Bank Sta Roabakken Ny stikkrenne Station (m) Legend EG Q200+20% WS Q200+20% Crit Q200+20% Ground Ineff Bank Sta Roabakken Profil Station (m) Legend EG Q200+20% WS Q200+20% Crit Q200+20% Ground Ineff Bank Sta Roabakken Profil Station (m) Legend EG Q200+20% Crit Q200+20% WS Q200+20% Ground Bank Sta Roabakken Profil Station (m) Legend EG Q200+20% Crit Q200+20% WS Q200+20% Ground Bank Sta

41 Vannlinjeberegning og Dimensjonering av erosjonssikring, Jaer gård-roabakken 37 VEDLEGG 5 EROSJONSSIKRING Dimensjonering rauset steinbed S0 (-) 0.4 q (m2/s) 2 Sikkerhetsfaktor (-) 1.2 D50 (m) 0.65 Dimensjonering steinplastering tykkelse av plasteringsteiner for q= 2.35, s o = 1:6 t (m) d Figur 91 er kan bare brukes for en helning 1:6. I vår planområde har vi derimot en helning 1:2,5. Mer fall betyr større diameter. Vi anbefaler å bruke minst samme steinstørrelse som beregnet for rauset steinbed (0.65 m).