OMRÅDEREGULERING FOR LYNGSEIDET

Transkript

1 OMRÅDEREGULERING FOR LYNGSEIDET S T E D S U T V I K L I N G PÅ LY N G S E I D E T S O M D E L AV LY N G E N L Ø F T E T R E G I O N A LT P L A N F O R U M T R O M S

2 DISPOSISJON 1. Innledning v/ordfører og prosjektleder Lyngen kommune 2. Områdeplan - planprosess og involvering v/steinar Høgtun 3. Planinnhold v/arkitektgruppen Cubus Fjord og fjell Bygningsmiljø og typologi Trafikk og parkering / gå- og sykkelbyen Medvirkning og kunst i planleggingen 4. Oppsummering Illustrasjonsplan Plankart

3 STEDSUTVIKLING PÅ LYNGSEIDET / LYNGENLØFTET Forslag til vedtak om konseptplan for politisk målstyring Kommunestyremøte diagram / kart Coop Prix Lyngenvekst/ NAV Myra Statoil Helse- og omsorgssenter Virotre Parkveien Kirkeparken Kirka Sørheim brygge Giævergården Gjestegården Elektro- Sport Rådhuset Slippen Strandveien Rema 1000 Fergekai

4 GJENNOMFØRTE TILTAK SOM DEL AV PLANPROSESSEN

5 OMRÅDEPLAN LYNGSEIDET PLANPROSESS OG INVOLVERING APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPT OKT NOV DESS Eksterne involvering Møte i planforum og med sektormyndigheter - Ivareta nasjonale hensyn og få faglige innspill X (PF) X X Formelle innspill Eventuelle møter m/ sektormyndigheter X X Intern arbeidsgruppe Offentlig høring X (FS) X (KS) X(FS) X (FS) X (KS) Interne involvering Møter med politikerne (ST, FS og KS) - Politiske og private innspill Formelle innspill Politisk sluttbehandling OMRÅDEPLAN PLANPROSESS OG INVOLVERING

6 TEMAER TIL DISKUSJON: 1. Fjord og fjell - tilgjengelighet - Prestelvparken/grønn ryggrad - Sjøfronten/havnepromenaden 2. Bygningsmiljø og typologi - strandsonen/gatene, boligområdene, vernesoner/kulturmiljø - natur og bygningsmiljø - bolig og næring 3. Trafikk og parkering / gå- og sykkelbyen - parkeringsnormer - sonebestemmelser - Strandveien miljøgate - Parkveien 4. Medvirkning og kunst i planleggingen - se din bygd med nye øyne - Lyngseidet eller Lyngen? Lyngenløftet - kunst og medvirkning som identitetsbygging og lokal forankring

7 1. FJORD OG FJELL Naturmangfold - KU Kompakt og sammenhengende 10 min bygda Tilrettelegge for gående og syklende Nærhet til marka, fjorden og fjellet Tilgjengelighet Elveparken og havnepromenaden

8 3.2. Delområder Planområdet omfatter sentrale deler av Lyngseidet som er sterkt menneskelig preget. Siden man derfor kan går ut fra at store deler av Lyngseidet ikke har betydning og verdi for naturmangfoldet, er en analyse som omfatter hele planområdet lite hensiktsmessig,. Analysen vil derfor konsentrere seg om noen delområder innenfor planområdet. Delområdene er valgt ut pga. eksisterende situasjon og en vurdering av betydning for naturmangfoldet i dag. Vurderingen baserer seg på data fra offentlige databaser (artsdatabanken og naturbase) og arealbruk. Utvelgelsen av delområdene omfattet også en vurdering av plantiltakene og mulig påvirkning på arealbruk og endringer i landskapsstrukturen i framtiden. Analysen omfatter følgende delområder innenfor planområdet: Områdereguleringsplan for Lyngseidet KONSEKVENSUTREDNING NATURMANGFOLD Figur 7 - Delområder 4. Avbøtende tiltak Delområde A - Gjæverlia Hele området bør reguleres til LNF-område og man bør se vekk fra å bruke dette landbruksarealet til boligbygging. Hvis det reguleres til boligformål bør man bygge ut området sist og med et lavere antall boliger etter alle andre regulerte boligområder er bygget ut. Slåttmarken bør brukes ekstensivt. Den bør slås bare en gang i året og arealet bør ikke gjødsles. Selv moderat gjødsling fører til at en del arter går sterkt tilbake eller forsvinner helt, og til at andre favoriseres. Ved sterk gjødsling går artsdiversiteten radikalt tilbake og dominansen overtas av nitrogenkrevende arter. Generelt er ugjødslete, nitrogen- og fosforfattige slåttmarker de mest artsrike, og særlig artsrike om jorda ellers er baserik. Dato: Utarbeidet: Dipl.Ing. Daniel Tallarek Planlegging & GIS Dorfstr Schönborn OT Lindea Tyskland Kontakt@danieltallarek.de Området bør beskytes mot gjengroing. Delområde B Prestelvparken Kantsonen av dammen og bekken bør beskyttes og skjermes fra aktiviteten i parken. Dammen og bekken bør ikke brukes til rekreasjonsaktiviteter. Trær og busker i parken bør bevares og ved beplanting bør det brukes stedsegnete arter. Delområde C Prestelva Kantsonen av bekken bør beskyttes med en grønt buffersone av mellomstore og store planter. Ved beplant bør det brukes stedsegnete arter. Det bør vurderes om det er mulig å bygge en fisketrapp ved dammen i Prestelvparken. En slik trapp gir fisker mulighet til å vandre opp hele strekning av bekken i planområdet, samt innsjøen i parken. Det bør vurderes en mer naturlig utforming av utløpet av bekken i Eidsbukta. Delområde D Prestegård på Parkajorden Her gjelder det meste, som er sagt om avbøtende tiltak for delområde A. Delområdet bør ikke brukes som boligområde eller bare i redusert skala. Engen bør brukes ekstensivt. Området bør beskyttes mot gjengroing. Delområde E Eidbukta De to strandsonene helt i nord og helt i sør av planområdet bør ikke bebygges og integreres i planlagte strandpromenaden. Ved opprustning av kaikanten og bygging av strandpromenaden bør det tas hensyn til havbunnen. 1. FJORD OG FJELL NATURMANGFOLD - KU

9 Prestelva binder parken sammen med sjøfronten BLÅGRØNN STRUKTUR / KOBLINGER I NÆRMILJØET Prestelvparken er et viktig bindeledd mellom fjell og fjord. Grønn ryggrad gjennom dalen ned til fjorden. Prestelva Eidbukta/Lyngsfjorden Grøntdrag 1. FJORD OG FJELL FOLKEHELSE OG FRILUFTSLIV

10 Øke tilgjengeligheten til fjorden både for fastboende og besøkende Sjøsideområdet transformet til et fornyet næringsområde med sentrumsfunksjoner og turisme Sammenhengende havnepromenade Den gamle slippen - aktiv historieforteller 1. FJORD OG FJELL SJØFRONTEN / HAVNEPROMENADEN

11 2. BYGNINGSMILJØ OG TYPOLOGI Kulturminner og kulturmiljø - KU Bebyggelsestruktur og bygningsstil Bygningstypologi Vern gjennom ny bruk og fornyelse

12 KULTURMINNER I PLANOMRÅDET Innenfor planavgrensningen på Lyngseidet finner vi en rekke registrerte kulturminner. Foruten den automatisk fredede kirkegården med listeført kirke, har vi fem vedtaksfredede bygg, femten SEFRAK-registrerte bygninger, to meldepliktige og et automatisk fredet løsfunnsted. Bygningene i Strandveien 20 og 20, Stigenveien 3 og den gamle slippen har også kulturminneverdi og vil bli omtalt i kulturminnedokumentasjonen. Kartutsnittene nedenfor er hentet fra Askeladden, Riksantikvarens kartløsning, og Miljødata, og viser plasseringen av de ulike kulturminnene. Det øverste utsnittet viser kulturminnene som er fredet etter Kulturminneloven, mens det nederste også viser SEFRAK-registrerte kulturminner (gule trekanter) og meldepliktige bygg (røde trekanter). Figur 4. Verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø. Utdrag fra SVV håndbok V712. Karesuando-samer ved robåt på sommeropphold i Lyngseidet ca I bakrunnen henger tørrfisk på hjell. Fotograf Axel Lindahl (Kilde: digitaltmuseum.no) På 1880-tallet begynte store turistbåter å anløpe Lyngseidet. Kong Oscar II var innom Lyngen både i 1873 og i Også keiser Wilhelm av tyskland (1889) og dronning Vilhelmina av Nederland (1928) besøkte Lyngen, men ingen av de to gikk i land på Lyngseidet. Lyngseidet var et av de mest besøkte turiststedene i Nord-Norge, hvor sameleiren på Fjellfinnbakken var det store trekkplasteret sammen med Lyngsalpene. Handelsmann Anton Giæver satte opp gjerder og overdro en deljord til samene, mens samene på sin side fikk solgt reinskinn og andre varer til turistene. Lyngseidet i Troms. Brygger, fiskehjeller og slåttonn på jordene. Fotograf Herman Christian Neupert. Foto er tatt før (Kilde: digitaltmuseum.no) Bildet over ble brukt av UDs presseavdeling i London som informasjonsbilde om Norge under krigen. Bildet viser havnen på Lyngseidet, der 400 mennesker ble gitt en times varsel på å forlate sine hjem. Alle pasientene på Skjervøy hospital ble sent bort, men alt utstyret ble beholdt til tyske sårede. Presteboligen fra (Kilde: Arkitekturguide, Universitetet i Tromsø Den gamle slippen 84/142 Den gamle slippen fra Lyngseidet ble etablertpå 1800-tallet og er fortsatt i drift. En realisering av alternativ 1 vil få konsekvenser for slippen som vil bli transformert fra dagens slipp til fremtidig publikumsrettet virksomhet med strandpromenade og svingbar gangbro. Til tross for at opplevelsesverdien og den historiske lesbarheten svekkes, settes omfanget til middels negativt, all den til både verksted og slipp skal bevares. Utbyggingsalternativ 1 medfører middels negativt omfang for kulturminnet. Sammen med middels verdi gir dette middels negativ konsekvens for kulturminnet. Den gamle slippen OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Konsekvensutredningen for områdeplanen for Lyngseidet sentrum viser at 0-alternativet samlet har minst negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø i planområdet. Man har i utbyggingsalternativet, alternativ 1, valgt å ta hensyn til sentrale kulturminner innenfor planområdet ved plassering av ny bebyggelse, og slik holdt konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø på et svært lavt nivå. Det gamle bakeriet på Lyngseidet ligger sentralt i bygden og skriver seg fra midten av 1800-tallet. (Kilde: wikipedia) Kilde: arkitekturguide.uit.no Flyfoto av eiendommen (Kilde: Kartverket/ 3D-illustrasjon av alternativ 1, sett fra sjøen. Den gamle slippen ligger miidt i bildet, markert med rød ring. Illustrasjon ved Arkitektgruppen CUBUS as. Foto: Arkitektgruppen CUBUS as 45 Vern av kulturminner og kulturmiljø kan gjøres på ulike måter. Ved transformasjon av næringsområder kan det for eksempel snakkes om musealt vern, narrativt vern og strukturvern, tre typer vern som fokuserer på ulike virkemidler (Swensen et. al. 2012). Kort fortalt innebærer musealt vern at hensynet til helhetlig og autentisk bevaring av et område er overordnet alle andre hensyn, og nybygging er i utgangspunktet uønsket. I narrativt vern vektlegges anekdoter og fortellende elementer som det bærende kulturminnefaglige verdigrunnlaget heller enn overordnede strukturer og byhistoriske trekk, mens strukturvern dreier seg om vern av større helheter, der hensynet til enkeltdelene er underordnet større natur- og landskapsmessige formasjoner og strukturer. Videre kan arkitekter ha ulike tilnærmingsmåter til slike transformasjonsprosjekt, der kontrast versus integrering er nøkkelord. Grepet å kontrastere fortid og samtid innebærer at det arbeides med fragmenter av historiske strukturer, som samordnes med ulike nye konstellasjoner slik at det oppstår kontrollerte kontraster mellom gammelt og nytt og det nye bidrar til å fremheve og rette oppmerksomheten mot historiske elementer. Å integrere samtid med fortid betyr at det arbeides med å innordne de nye elementene i sammenhenger der de historiske elementene får sitte i førersetet. De nye helhetene som oppstår har karakter av å være historiske anlegg men med en ny innpakning. Lyngseidet med Lyngen kirke. Fotograf Axel Lindahl (Kilde: wikipedia) Giævergården. Eier: Nord-Troms museum (Kilde: digitaltmuseum.no) 2. BYGNINGSMILJØ OG TYPOLOGI KULTURMINNER OG KULTURMILJØ - KU

13 2. BYGNINGSMILJØ OG TYPOLOGI STRUKTUR OG STIL

14 KULTURMILJØ OG SENTRALE AKSER Ivareta, synliggjøre og forsterke verdifullt kulturmiljø Ivareta og sikre videreutvikling av eksisterende kulturmiljø og kulturminner BYGNINGSTYPOLOGI - NY BEBYGGELSE Næring/bolig strandsonen Karakterbygg/offentlig/næring Bolig/næring Strandveien Bolig Giæverlia og Prestegårdsbakken Bolig Parkveien STREKKE SEG MOT FJORDEN Ny bebyggelse i strandsonen bygger videre på den gamle bygningsstrukturen med langstrakte bygg. Sikt i mellom byggene ned til fjorden. Giævergården - fra bolig til hotell? Langstrakte sjøhus vender seg mot fjorden 2. BYGNINGSMILJØ OG TYPOLOGI VERN GJENNOM NY BRUK

15 3. TRAFIKK OG PARKERING 30 km bygden, gå- og sykkelbygd Sonebestemmelser Parkeringsplasser med gåavstand til boliger og kommersielle tilbud Sentrumsone, boligsone, besøksparkering Kortidssparkering/langtidsparkering Parkeringsnormer og vedtekter

16 PRINSIPP PARKERING I FELLES GARASJE Prinsipp for parkering i kjeller av nye bygg langs Strandveien. Integrerte og felles parkeringsløsninger. PRINSIPPer PARKERING Langsgående kortidsparkering for besøkende i Strandveien. Offentlige parkeringsplasser ved og nedenfor kirken, enkelte besøksparkeringer ved elektrosport og nye bygg i strandsonen. Parkering i kjeller av nye bygg langs Strandveien. Felles garasje/parkering i bygg Gateparkering næring/korttidsparkering Offentlig parkering/langtidsparkering 3. TRAFIKK OG PARKERING PRINSIPPER

17 Klargjøringssone. Luft, lading, hjelm, justeringer, sete, bagasje ,5 m 2 81,7 m2 149,8 m2 137,2 m ,8 m ,8 m 2 107,3 m 2 306,3 m 2 275,0 m ,1 m 2 215,7 m 2 100,0 m 2 72,8 m ,9 m 2 26,0 m ,6 m 2 121,3 m 2 232,6 m 2 206,2 m 2 64,6 m 2 45,7 m 2 94,4 m 2 549,3 m 2 <1. etg> <Room Number> A: 604,6 m 2 107,7 m 2 108,0 m 2 327,3 m 2 92,1 m 2 54,3 m 2 93,3 m 2 14,8 m 2 40,4 m R=6 000 R= R= ,8 m ,3 m 2 87,9 m 2 BUSS 6,9 m 2 15,4 m 2 BUSS 1 692,8 m 2 1,8 m 2 637,8 m 2 <3. etg> <Room Number> A: 1 072,0 m 2 <2. etg> <Room Number> A: 618,9 m 2 <3. etg> <Room Number> A: 384,7 m 2 210,2 m 2 251,2 m 2 52,1 m 2 R=8 043 R= R=4 000 R= ,7 m ,7 m ,4 m 2 262,3 m ,4 m 2 909,9 m 2 109,4 m 2 131,6 m 2 60,6 m 2 103,8 m 92,7 m ,4 m 2 55,9 m 2 98,2 m ,7 m ,6 m 2 59,7 m 2 71,3 m 2 BUSS BUSS 109,2 m 2 61,0 m 2 23,9 m 2 59,4 m 2 187,0 m 2 85,3 m 2 95,2 m 2 108,4 m 2 142,8 m 2 92,1 m 2 53,9 m 2 REGULERINGSPLAN UTKAST Sentrumsone FASE 3 54,9 m 2 118,8 m 2 PRINSIPPer SONEINNDELING OG MILJØGATE Senke hastigheten til 30 km/t når man nærmer seg Strandveien fra Parkveien og Kjosveien. Gradvis trappe ned hastigheten inn mot sentrum av Lyngseidet. Miljøgate i Strandveien 30 km/t. 72,0 m 2 Miljøgate 30km/t 30 km/t 3. TRAFIKK OG PARKERING SONEINNDELING OG MILJØGATE

18 S T E D E T S SPOR VEVES SAMMEN OPPDAGERE EVENTYRERE SAMISKE OG KVENSKE SPOR Timer - timer i fjeldene I mørke kan hænde, Timer - timer i fjeldene. I mørke kan hænde, i uveir og kamp - Og de lyse, ugripelige, de av forfærdelig s k j ø n h e t. Dem du nødig nævner, og aldri kan dele med nogen, fordi de tilhører din sjæls y t t e r s t e ensomhet. Peter Wessel Zapffe Miljøgate 3. TRAFIKK OG PARKERING STRANDVEIEN - FRA VEI TIL GATE

19 3. TRAFIKK OG PARKERING PARKVEIEN TO SENTER BLIR TIL EN BYGD Parkveien forlenges fra Myra og helt ned til sjøfronten og knytter to senter til hverandre. Veien avsluttes med en offentlig plass og en mindre pirkai som strekker seg ut i fjorden.

20 4. KUNST OG MEDVIRKNING I PLANLEGGINGEN Identitet- og merkevarebygging og lokal forankring Bygge på stedets egne ressurser, lokale kunnskap og vilje Lokalproduserte produkter Favne hele Lyngen, få med alle på laget om å bygge, vekke engasjement og lyst Integrert kunst som historieforteller

21 4. KUNST OG MEDVIRKNING I PLANLEGGINGEN

22 4. KUNST OG MEDVIRKNING I PLANLEGGINGEN

23 4. KUNST OG MEDVIRKNING I PLANLEGGINGEN MERKEVAREBYGGING / IDENTITET / LOKAL FORANKRING

24 ILLUSTRASJONSPLAN

25 799,7 m ,7 m 2 255,6 m ,1 m 2 275,4 m 2 383,1 m 2 570,7 m 2 161,3 m 2 77,9 m ,4 m 2 147,9 m 2 151,4 m 2 149,8 m2 220,8 m ,5 m 81,7 m ,2 m ,8 m ,3 m 2 215,7 m 2 100,0 m ,8 m ,6 m ,9 m 2 26,0 m 2 121,3 m 2 64,6 m 2 206,2 m 2 45,7 m 2 94,4 m 2 <1. etg> <Room Number> A: 604,6 m 2 <3. etg> <Room Number> A: 1 072,0 m 2 <2. etg> <Room Number> A: 618,9 m 2 54,3 m 2 6,9 m 2 <3. etg> <Room Number> A: 384,7 m 2 327,3 m 2 14,8 m 2 107,7 m 2 92,1 m 2 108,0 m 2 87,9 m 2 40,4 m 2 15,4 m 2 93,3 m 2 52,1 m 2 R= ,2 m 2 109,4 m 2 131,6 m 2 210,2 m 2 60,6 m 2 103,8 m 2 71,3 m 2 62,4 m 2 98,2 m 2 55,9 m 2 59,7 m 2 61,0 m 2 23,9 m 2 109,2 m 2 59,4 m 2 187,0 m 2 118,8 m 2 53,9 m 2 142,8 m 2 85,3 m 2 54,9 m 2 108,4 m 2 72,0 m 2 95,2 m 2 37,3 m 2 92,1 m 2 Offentlig formål FASE 3 Blandet sentrumsformål Bevaring 232,6 m 2 Offentlig formål 306,3 m 2 275,0 m R=6 000 R= R=4 000 BUSS BUSS Næring/turisme R= ,7 m 2 R= ,8 m 2 R= ,7 m 2 Bolig/næring 3 533,1 m ,8 m 2 1,8 m 2 Bolig ,3 m ,8 m 2 Bolig/næring/vern ,7 m 2 Grøntdrag Klargjøringssone. Luft, lading, hjelm, justeringer, sete, bagasje. BUSS 1 062,3 m 2 262,3 m ,4 m 2 BUSS 1 906,4 m 2 909,9 m ,6 m 2 92,7 m 2 PLANKART