MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Juletallerken på Lensvik Kro kl. 12:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 75/16 16/1206 Referatsaker 76/16 16/561 SLUTTBEHANDLING - ENDRING AV REGULERINGSPLAN LØVNES HYTTEOMRÅDE GNR. 24/1 OG 23/4 77/16 16/1057 KOMMUNAL HEDERSPRIS - "ÅRETS NAVN" /16 16/573 KAI SELVA INDUSTRIOMRÅDE 79/16 16/413 PLAN FOR BOSETTING OG INTEGRERING AV FLYKTNINGER /16 16/67 OMDISPONERING FOND 81/16 16/1168 RENOVASJONSGEBYRET /16 16/1194 GEBYRREGULATIVET FOR VANN- OG AVLØP 83/16 16/1195 REGULATIV FOR PLAN- OG BYGGESAKSBEHANDLING

2 84/16 16/1205 JUSTERING AV HUSLEIESATSER 85/16 16/1202 BETALINGSSATSER FOR HJEMMETJENESTER M.M 86/16 16/1204 BETALINGSSATSER I BARNEHAGE OG SKOLEFRITIDSORDNING 87/16 16/1208 REGULERING AV BETALINGSSATSENE I MUSIKKSKOLEN 88/16 16/159 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT /16 16/1162 BUDSJETTREGULERING 2016 Lensvik, EVENTUELT John Ola Selbekk e.f.

3 Agdenes kommune Referatsaker Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1206 Saksnr.: Utvalg Møtedato 75/16 Kommunestyret Innstilling:

4 Agdenes kommune SLUTTBEHANDLING - ENDRING AV REGULERINGSPLAN LØVNES HYTTEOMRÅDE GNR. 24/1 OG 23/4 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS Reg.plan Arkivsaksnr.: 16/561 Saksnr.: Utvalg Møtedato 76/16 Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, vedtas reguleringsplan for Løvneset hytteområde, gnr.24/1 og 23/4 m.fl. som vist i reguleringsplan som var på høring i perioden Vedlegg: 1. Planforslag til høringsperioden , plankart, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser 2. Saksframlegg FMS 49/16 datert Saksopplysninger: Hovedformålet med planforslaget er å tilrettelegge for kjøreadkomst til 3 hytter; gnr.23/4/5, gnr.23/4/4 og gnr.23/12 (tidligere 23/4/10) som ligger innenfor strandplan for Midtre Verrafjord, nord for Løvneset hyttefelt. Dagens adkomst er sti. Forslagsstiller er en av de tre hytteeierne som ønsker veg. Grunneierne på gnr. 24/1 og gnr. 23/4 er orientert om forslaget. Planforslaget omfatter arealet i reguleringsplan for Løvnes hytteområde, på eiendommen gnr.24/1 som ble vedtatt i 2011, og 5 hytter med tilhørende areal på nordsida av Springarbekken på gnr.23/4. Planforslaget består av følgende: - Ny adkomst veg for hyttene gnr.23/4/5, gnr. 23/4/4 og gnr. 23/12 (tidligere 23/4/10) - Felles parkeringsplass for 3 biler sør for gnr.23/4/4 - Stikkveger fra parkeringsplassen P4 til hyttene på gnr. 23/4/5 og 23/12 - Utvidelse av eksisterende naustområde N6 med 4 nye nausttomter - Adkomstveg til eksisterende tomt gnr.24 bnr.20 - Utvidelse av bebygd tomt gnr.24 bnr.21 med ca 0,6 daa - Adkomstveg fra P1 til eksisterende tomt gnr. 23/11. Offentlig ettersyn Forslag til endring av reguleringsplan for Løvens hyttefelt og for del av strandplan for Midtre- Verrafjorden ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av formannskapet den , sak 31/16. På bakgrunn av innkomne merknader, foretok administrasjonen ved planlegger og byggesaksbehandler befaring i planområdet sammen med entreprenør som er tiltenkt arbeidet

5 Sak 76/16 med bygging av ny adkomstveg. Foreslått trase fra eksisterende veg V1 og mot Springarbekken var av forslagsstiller markert med stikker i terrenget, og ble målt inn for å sjekke samsvar mellom terreng og planforslag. Under befaringen kom man fram til at de nye stikkvegene fra felles parkeringsplass og fram til eksisterende hytter 23/12 og 23/4/5 burde justeres noe i forhold til høringsforslaget. Stikkvegen fram til 23/4/4 ble vurdert til å medføre store terrenginngrep pga. bratt terreng, og fordi avstanden fra felles parkeringsplass P4 er liten, er gangsti anbefalt. Det ble vurdert å legge vegtrase på nordøst sida av gnr.23/4/5 og i en sving på nordsida av gnr.23/4/4 og videre til 23/12, men man kom fram til at dette gav for store terrenginngrep. I høringsperioden kom det inn uttalelser fra hytteeier på gnr.23/11, Sør- Trøndelag fylkeskommune og fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Oppsummering av disse med administrasjonens kommentarer ligger i saksframlegg sak FMS 49/16, datert (vedlegg 3). På møtet ble det fattet vedtak om mindre justering av vegtraseen fram til felles parkeringsplass P4, samt å endre traseer for foreslåtte stikkveger opp til de tre hyttene. Nytt offentlig ettersyn ny 2. gangs behandling Revidert planforslag merket «Begrenset høring » ble oversendt alle hytteeiere og grunneiere i reguleringsplanområdet i brev datert Det har ikke kommet inn nye merknader innen høringsfristen som var satt til Planforslag med justerte adkomster. Gnr. 23/4/4 får gangsti fra P4. Utsnitt av plankart på høring Utsnitt av plankart på høring Side 2 av 43

6 Sak 76/16 Vurdering: Det gjøres spesielt oppmerksom på at benevnelsen på fellesvegene V1-V5 er endret fra høringsforslaget i juli-september. Endring i nummereringen er gjort for å gjøre plankartet mer logisk. I forrige plankart var den nye adkomstvegen kalt V5, men har nå fått betegnelsen V2. Utvidelse av bebygd tomt Ønsket utvidelse av tomt gnr. 24/21 med ca 0,6 daa var tatt inn i høringsforslaget, men det var uteglemt i plankartet. Foreslått tomteutvidelse mot sør er nå vist i plankartet. Reguleringsbestemmelsene i forhold til adkomstveger og parkeringsplasser er justert i forhold til endret navnsetting, og det er tatt inn i planbestemmelsens pkt. 4.3 at P1 også skal kunne benyttes av tomt 23/11. Plan avklarer arealbruk, rettigheter må avtales med grunneier Det gjøres oppmerksom på at reguleringsplanen er juridisk bindende for arealbruken. Tiltak må alltid ha tillatelse fra grunneier der tiltaket skal gjennomføres. Tillatelse til bruk kan innebære at det må betales for drift- og vedlikehold av veger- og parkeringsplasser. Dette er imidlertid privatrettslige forhold. Natur- og miljø Det er på tidligere tidspunkt avklart at planområdet skal benyttes til hyttebygging. Det foreligger ingen kjente registreringer av truede eller sårbare arter i planområdet. Eksisterende vegetasjon med blanding av glissen furuskog- og løvtre og lyng- og vier i bunnsjiktet gjør at både veger og hytter blir dempet i forhold til synlighet i landskapet. Etablerte veger ligger godt i terrenget. Forutsatt at den nye adkomstvegen V2 bygges på samme måte som de øvrige fellesvegene, vil ikke inngrepet bli til større ulempe for verken natur eller miljø. Vegen er et nytt element, men som adkomst for 3 hytter er den vurdert til ikke å være til vesentlig ulempe. Det framgår av reguleringsbestemmelsene for bebyggelse og anlegg at arbeider skal utføres under all mulig hensyntagen til terreng og vegetasjon, og at masser ikke skal henlegges slik at de virker skjemmende. Samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhet I registrene er deler av arealet nord for Springarbekken vist som et potensielt snøskredområde. Ut over dette er det ikke registrert informasjon av betydning for tiltakene i planområdet. Det er svært sjelden det er større snømengder i denne delen av kommunen, og risikoen for snøskred ansees å være liten. Siden planen ikke omfatter nye byggeområder for hytter eller boliger, kun veger til eksisterende hytter i tillegg til to naustområder, mener vi det er tilstrekkelig med en ROS-vurdering. Eksisterende gårdsbebyggelse på gnr.24/1 ligger i området som er markert å ha marine avsetninger. All hyttebebyggelse samt eksisterende og planlagte veger ligger i området med tynt torvdekke over berggrunn. Det er ikke grunn til å kreve geotekniske vurderinger i forhold til hytter med adkomstveger, slik disse er vist i planforslaget. Naustområdet N6 med tilhørende utvidelse ligger imidlertid på marine avsetninger, og her kan det være fare for kvikkleire. Utglidning av naust vil ev. medføre størst materiell skade. Det må vurderes i byggesaken om det skal stilles krav om tiltak eller dokumentasjon i forhold til stabilitet. Side 3 av 43

7 Agdenes kommune KOMMUNAL HEDERSPRIS - "ÅRETS NAVN" Saksbehandler: Tom Brendmo Arkiv: 076 Arkivsaksnr.: 16/1057 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Hedersprisen Årets navn 2016 tildeles Stig Einar Trygstad. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 57/16 Forslag i møtet: Formannskapet foreslo: Hedersprisen Årets navn 2016 tildeles Stig Einar Trygstad. Votering: Enstemmig som forslag i møtet innstilling. Vedtak: Hedersprisen Årets navn 2016 tildeles Stig Einar Trygstad. Vedlegg : Forslag datert fra Dagrun Tofte Landrø Forslag datert fra Mari Elin Dyrendahl Sterten Forslag datert fra John Edvart Selbæk. Saksopplysninger: Den kommunale hedersprisen «Årets navn» - forslag ønskes, ble annonsert i Agdenesposten nr , med frist innen 1. november Tre forslagsstillere har gitt inn forslag på til sammen tre kandidater.

8 Sak 77/16 Kandidat nr 1: Oddvar Indergård Forslagsstiller Dagrun Tofte Landrø har gitt slik begrunnelse: Som den lengstsittende ordfører i Norges land, er det utrolig mye som har blitt gjort i vår lille kommune under hans «regjeringstid». Ja, det er helt fantastisk! Kandidat nr 2: Stig Einar Trygstad Forslagsstiller Mari Elin Dyrendahl Sterten har gitt slik begrunnelse: Han har gjennom flere år vært en ressursperson i forhold til å få satt kommunens både nære og fjerne historie på kartet. Han fant på eget initiativ fram til "Tjalvehelleren" sannsynligvis en steinalderboplass, men også stedet hvor Olav Trygvasjon overnattet med sine menn, før han dro inn til Lade for å kjempe mot Håkon Ladejarl. Tore Klaka mistet samtidig hodet på dette stedet, da han ble avslørt som Ladejarlens spion. Trygstad har også stor kunnskap om vind og strømforhold i Trondheimsfjorden, og kan ut i fra dette slutte seg til hvilke beslutninger vikingene tok da de skulle inn fjorden, og derav hvorfor Kong Øysteins havn blir internasjonal og sentral i denne prosessen, - et sted hvor de bl.a. måtte vente på riktig vind og værforhold. Trygstad har også vært en stor pådriver for å bevisstgjøre kommunens histore blandt den yngre generasjon, bl.a. i sin lærergjerning. Han har lagt til rette for at flere ungdommer har fått satt seg inn i og skrevet flotte artikler og gitt ut blad om ulike lokalhistoriske tema her ute. Han deltar aktivt på ulike turer, bl.a. i regi av Agdenes bygdekvinnelag og Agdenes Historielag til lokalhistoriske steder, hvor han bidrar med informasjon. Han har gjort et stort stykke arbeid ifht. slektsgranskning / kartlegge slekter i kommunen, og har vært behjelpelig for innbyggere som har spørsmål vedr. sin slekt. Trygstad er i gang med å skrive bygdebok for ytre Agdenes. I den forbindelse her han også vært en ressursperson for personer i den delen av Snillfjord som tidligere tilhørte gamle Agdenes kommune. Bl.a. i forbindelse med at mange har sin slekt begravet på Værnes kirke. Trygstad har stor lokalkunnskap om området, både teoretisk, men også fysisk, i forhold til ulike fortidsminner i kommunen, en ressursperson som gjerne deler av sin kunnskap for de som ønsker det. Generelt har han bidratt til å sette kommunen vår på kartet historisk, til glede og inspirasjon for kommunens innbyggere, hvor han også har inspirert den oppvoksende slekt til å interessere seg for kommunens historie. Han har vært aktiv formidler av at Ladejarlene kom fra Selva, ladejarlens søster Åsa bodde i Selva og var gift med Harald Hårfagre. Side 2 av 43

9 Sak 77/16 Ladejarlene var også kongsemner og Åsas sønner bl.a. Halvdan Svarte jr. hadde konger på begge sider i sitt slektstre. Halvdan brente forøvrig ned kongsgården i Selva for å komme sin halvbror Eirik Blodøks til livs. Her ser man også Trygstads evne til å koble historisk kunnskap fra. bl.a. Snorre, til lokale steder, hvor han bla. anser det trolig at Eirik rømte innover mot Grønningen. Kandidat nr 3: Joar Tøndel Forslagsstiller John Edvard Selbæk har gitt slik begrunnelse: Joar Tøndel har vært en frontfigur i Lensvik Idrettslag i en årrekke, som fotballtrener og tillitsmann for idrettslaget. Hans speakerrolle i ulike arrangement er utallige, bl.a. under den årlige Jordbærtrimmen, men også under skirenn i mange år. Han har også utmerket seg som en pådriver for Frostad Bygdetun og Historielaget. Tøndel har gjort, og gjør en uvurderlig innsats for frivillig arbeid i kommunen, i de siste årene spesielt i eldreomsorgen. Statuttene for Årets navn ble vedtatt (sist revidert) i k-sak 51/12 den 27. juni 2012: Målsetting Hedersprisen Årets navn skal være en anerkjennelse/påskjønnelse for ekstraordinær og eller fremragende innsats for eller innen Agdenes kommune. Kriterier Prisen tildeles personer, bedrifter, lag, foreninger, organisasjoner, institusjoner som er gode eksempler, vært pådrivere og positive ambassadører relatert f.eks til: - Næringsutvikling/gründervirksomhet - Entreprenørskap - Samfunnsutvikling - Frivillig arbeid - Kulturarbeid - Miljøarbeid - Omdømmebygging Organisering Alle kan foreslå kandidater til prisen. Frister for dette vil bli annonsert bl.a. i Agdenesposten og på kommunens hjemmeside. Forslagene som må være begrunnet sendes Agdenes kommune. Jury Kommunestyret er jury. Juryen velger ut vinneren blant forslagene. Formannskapet fremmer forslag om tildeling. Prisen Prisen er en pengegave på kr samt et prisbevis. Prisutdeling Prisen deles ut hvert år så fremt juryen ikke forkaster alle forslag. Juryen bestemmer hvordan prisutdelingen skal foregå. Publisitet er en viktig del av prisutdelingen. Statuttene Statuttene kan endres av juryen. Side 3 av 43

10 Sak 77/16 Vurdering: Det vises til statuttene for Årets navn. Saken legges først fram for formannskapet som fremmer forslag til kommunestyret, som jury. Side 4 av 43

11 Agdenes kommune KAI SELVA INDUSTRIOMRÅDE Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: P24 Arkivsaksnr.: 16/573 Saksnr.: Utvalg Møtedato 78/16 Kommunestyret Innstilling: 1. Agdenes kommune selger industrikaia i Selva til Selva Eiendom AS. Kaia skal benyttes til sjørettet næringsformål. Salgsprosessen ivaretas av rådmannen. 2. Det forutsettes at Selva Eiendom AS samtidig overtar eiendomsretten og driften av adkomstveien regnet fra avkjørsel Fv710 og til industrikaia (Kv9). 3. Alle kostnader knyttet til evt. oppmåling og etablering av ny eiendom påfaller kjøper. Nye vedlegg: Brev fra Elpro Group AS, datert Uttalelse angående eventuelt salg av Selva Industrikai, mottatt her den Nye saksopplysninger: I en ny e-post av 7. november 2016, ønsker Elpro-styret en avklaring av spørsmålet om salg innen utgangen av året. Kjøp av kaianlegget fortsatt det mest aktuelle for bedriften. Ettersom de på kort sikt ser muligheter i markedet (dvs. produkter og tjenester rettet mot maritim service) forutsetter de at vurderingen av eierforhold må avgjøres raskt. Dette har også sammenheng med at utvikling av ny virksomhet krever investeringer av en viss størrelse (bl.a. i landstrøm). Rådmannen har i denne sammenheng merket seg at Elpro skriver: «Økt aktivitet vil kunne få store ringvirkninger for lokalsamfunnet for øvrig ved at det forespørres tjenester utover det som Elpro kan tilby og muligens skape nye arbeidsplasser. Eksempelvis vil entreprenør tjenester (grunnarbeid/bygg), tekniske tjenester (rør, ventilasjon), kommunale tjenester (vann/avfall), catering/ handelsvarer, overnatting, fritidsaktiviteter, sosiale sammenkomster etterspørres som en direkte konsekvens av lokale prosjekter.» For tiden ligger det en offshorebåt ved kaianlegget som planlegges å ligge der i opplag inntil 18 måneder. Det er også mulig at en tilsvarende båt nr. 2 også blir lagt i opplag samme sted. Det er innkommet en uttalelse fra 10 lokale næringsdrivende. De konkluderer med å frarå at kommunen selger kaianlegget (se vedlegg). Deres standpunkt begrunnes med at privatisering av kaia vil medføre at det øvrige næringsliv i området utelukkes herfra og dessuten hindre allmennhetens garanti for fleksibel bruk av anlegget.

12 Sak 78/16 Nye vurderinger: Fra politisk ledelse er det gitt positive signaler på kommunen ikke er avhengig av å vente på planrevisjonsprosessen for industriområdet for å kunne ta stilling til spørsmålet om framtidig eierskap til kaianlegget. Poenget med å ta opp spørsmålet i plansammenheng er som nevnt at dette ville sikre en åpen prosess rundt planene om salg. Planprogram for revisjonsprosessen blir dermed å utarbeide etter at kommunestyret har fattet vedtak i foreliggende sak. Dersom kommunestyret kommer til at de ønsker å selge anlegget vil det være naturlig at kjøper også overtar adkomstveien til kaia (dvs. Kv9), herunder veivedlikeholdet når kaia ikke lenger er offentlig kai. For Elpros vedkommende vil dette kunne åpne for etablering av adgangskontroll til bedriftens område. Abonnement for strøm og vannforsyning vil også bli Elpros ansvar. Likeledes vil det i plansammenheng åpenbart være grunn til å vurdere om dagens regulerte, men ikke bygde, interne veiadkomst utenfor Selva Byggs eiendom, skal tas ut av revidert reguleringsplan når anlegget blir en del av bedriftens interne område. Etter havne- og farvannslovens 9 skal kommunen «sørge for sikkerhet og fremkommelighet i havner og i kommunens sjøområde.» Bestemmelsen gjelder uavhengig av om et anlegg er privat eller offentlig eiendom. Eierskap er ingen selvstendig betydning for kommunens myndighetsutøvelse etter denne loven. Som bl.a. tjenesteyter og forvaltningsmyndighet er kommunen bundet av en rekke lover og forskrifter. Imidlertid har kommunen større frihet som grunneier, og kan i prinsippet selge eiendom/anlegg til én interessent og uten en åpen salgsprosess, forutsatt at kommunen ikke foretar seg noe som kommer konflikt med EØS-avtalen. Dette vil særlig være utfordringer knyttet til prisfastsettelsen versus forbudet mot offentlig støtte, ettersom markedsprisen først framkommer ved et åpent salg. Derfor forutsettes en uavhengig takst over anlegget. Havne og farvannsloven har bestemmelser om havnevirksomhet og havnekapitalen (kap. 7). Foreløpig har ikke kommunen etablert noen egen havnevirksomhet eller havnekapital iht. loven, da denne virksomheten i kommunal regi og i overskuelig framtid, ikke har noe potensiale til noen gang å gå med overskudd. Etter lovens 45 er det for øvrig full organisasjonsfrihet for kommunens egne havner og anledning for private å delta i virksomheten. Loven forutsetter at kommunen (i en eller annen organisasjonsform) driver havner til selvkost, mens private havner ikke er bundet av slike bestemmelser. Videre har ikke kommunen ressurser til å ha noen betjening ved havnene, og har overlatt oppgaven med å registrere anløpene i Selva til Elpro, som i sin tur rapporterer til kommunen. For havna i Selva har kommunen i 2015 fakturert ett anløp, mot ingen anløp inneværende år. Side 2 av 43

13 Sak 78/ Saksframlegg for kommunestyret den sak 35/16 Rådmannens innstilling: Kommunestyret utsetter spørsmålet om framtidig eierskap og forvaltning av Industrikaia i Selva til kommende planprosess for revisjon av reguleringsplan for Selva Industriområde. Vedlegg: Fortøyningsplan for fartøy på 158 meter. Saksopplysninger: I en e-post av 2. mars 2016 til kommunen fra Elpro-konsernet ønsker de å kjøpe den kommunale kaia i Selva «Industrikaia». Representanter fra Elpro og Agdenes kommune møttes deretter den 11. april 2016 i et uformelt møte. Elpro informerte om sine planer og grunnlaget for videre maritim utvikling i Selva. Offshoreflåten har for tiden stor overkapasitet og det er stor etterspørsel etter havner for opplag av offshorefartøy. Normalt dreier det seg om båter i størrelsesorden ca. 90 x 20 meter med en dødvekt på ca tonn og en drektighet på inntil 7 meter. Landstrøm er også et aktuelt behov i denne sammenheng, ettersom det ikke er klimavennlig å ha fartøyet i opplag og holde båten «varm» med bruk av dieselaggregat. Det kreves store mengder strøm til fartøy i denne størrelsen. Elpros forretningsidé er å gi tilbud om vedlikeholdstjenester til båtene og samtidig få markedsført Selva som en operativ havn overfor rederiene. Agdenes kommune solgte tidligere i år Valhall-eiendommen til Elpro/Selva Eiendom AS. Pr i dag eier kommunen gnr. 3 bnr. 14 som består av ca m 2 trafikkareal (vist med blått på kartutsnitt) og ca m 2 veggrunn (grønt) som ligger opp mot Elpro/Selva Eiendom AS eksisterende arealer. Kaifront (rødt) med et areal på ca. 500 m 2 er umatrikulert. I tillegg er et areal vist som offentlig (kommunal) veg fra avkjørsel Fv710 og videre nord for bebyggelsen til Elpros fabrikk-bygning i gjeldende reguleringsplan (vist grå i reguleringsplankartet). Agdenes kommune har siden 1985 investert totalt 3 mill. kroner i utbygging kai og fortøyningsanlegg. Investeringene har skjedd i to omganger; År Investering Beløp ekskl mva Tilskudd 1985 Industrikai 36 meter kaifront Fortøyningsanlegg + kaipir *) *) Herav fra Ipcon/Elpro Investeringene i 1992 åpnet for at skip på ca. 160 meters lengde og 7 meters drektighet kunne anløpe anlegget og bli fortøyd på en forskriftsmessig måte (se vedlegg). Aktuelle arealer - beliggenhet: Side 3 av 43

14 Sak 78/16 Utsnitt av vedtatt reguleringsplan (2006): Aktuelle bestemmelser Ved et eventuelt salg må gjeldende lover, forskrifter og regelverk følges. Side 4 av 43

15 Sak 78/16 Plan og bygningsloven. De aktuelle arealene inngår i en vedtatt reguleringsplan, jfr. utsnitt av plankartet. I tillegg er det fastsatt reguleringsbestemmelser for de ulike planformål, og for industrikaia (vist med gråfarge på utsnittet) lyder bestemmelsen i 10.1 slik: «Kommunalt kaianlegg for industriområdet og andre brukere. Det kan i medhold av havne- og farvannsloven fastsettes spesielle bestemmelser for industrikaia.» EFTAs overvåkningsorgan (ESA) gir retningslinjer om salg av offentlig eiendommer. Ved salg av offentlig eiendom skal markedsverdi legges til grunn. Det angis to alternativer prosedyrer som begge sikrer at eiendommen blir solgt til markedspris; - Åpen budrunde - Uavhengig vurdering av markedsverdien (takst) Regelverket tilsier at hvis det er klart at selger ikke får solgt eiendommen til takst, kan prisen nedjusteres med inntil 5 % uten å komme i konflikt med bestemmelsene. Etter Havne- og farvannsloven (2009) 40 skal eiere av havner og havneterminaler sørge for at havneanleggene driftes og vedlikeholdes slik at brukernes behov for havne- og transporttjenester i havnen blir dekket på en sikker og effektiv måte. Vurdering: Elpros betydning for sysselsetting og verdiskapning i Agdenes vurderes som særlig viktig for kommunen. Omsøkt kai ble nok i sin tid i første rekke etablert med tanke på Elpro sine behov. Dette er også bakgrunnen for at kommunen i sin tid inngikk avtale med Elpro om gratis bruk av kaia mot at Elpro rapporterte om øvrig bruk av kaia for innkreving av anløpsavgifter. Denne avtalen skulle vært fornyet for mange år siden. Opprinnelig og revidert reguleringsplan har tatt høyde for at kaia også kan betjene annen næringsvirksomhet på Selvleiret. Det er vist en vegløsning innenfor industriområdet som åpner for intern adkomst fra hele området til kaianlegget. Denne vegløsningen er foreløpig ikke realisert. Biokraft Marin (nå Scanbio) valgte imidlertid å etablere egen kai på grunn av at avstanden ble for lang til industrikaia. Dagens situasjon er at kaia sporadisk blir brukt av sand- og stykkgodsbåter for lossing svært sjelden lasting. Kommunen budsjetterer med en samlet årlig anløpsavgift på kr for de to kommunale kaianleggene. I enkeltår har avgifta imidlertid nådd kr i forbindelse med sand/grus til større vegprosjekter o.l. I den sammenheng må det nevnes at avgiftene ikke er prisregulert siden 1992, og har stått stille i 24 år. En havns verdi avhenger som annen næringseiendom av netto inntektsgrunnlag, hensyntatt risiko samt kostnader til videre utvikling/oppføring. Historisk har inntektsgrunnlaget vært lite, men de nye behovene for opplagshavn tilsier at inntektsgrunnlaget kan øke. Som nevnt forutsetter båter i opplag at det er etablert et landstrømstilbud, en investering som fort løper opp mot 1 mill. kr. Ved et eventuelt salg av kai vil offentlig kapasitet på kai-funksjoner totalt sett bli halvert og kommunen vil ikke disponere kai med tilstrekkelig dybde for større båter i denne delen av kommunen. Selva har en gunstig og sentral beliggenhet i forhold til skipsfarten og er for øvrig Side 5 av 43

16 Sak 78/16 vist som nødhavn av Kystverket. Brukbarheten til en havn forutsetter et visst landareal for lagring av bulk og gods, og fram til i dag har lagringsareal på land vært noe mindre enn det en kunne ønske for kommersiell drift. Det aktuelle arealet som vurderes solgt vil også berøre transport inn og ut av området, og dersom kommunen selger seg helt ut av industrikaia og den blir privatisert vil det ikke være naturlig å opprettholde veg og trafikkareal med kommunal drift og vedlikehold. Full privatisering av kaia åpner for at Elpro også kan innføre adgangskontroll til området. Kommunestyret bør etter dette vurdere behovet for tilgangen til offentlig havn for industriområdet i Selva og til øvrige næringsmessige / allmenne formål i forbindelse med et evt. salg. Etter Norsk Standard vil etablering av nytt kommunalt kaianlegg i Selva i dag koste anslagsvis kr pr løpemeter kaifront. Bygging av ny kai med f.eks. 30 meter kaifront vil dermed kunne få en kostnad mellom 10,5 15 mill. kr. Rådmannen mener det bør gjennomføres en åpen prosess rundt disse problemstillingene, og salgsspørsmålet må avklares i forhold til gjeldende reguleringsplan, både når det gjelder planformål og reguleringsbestemmelser. I kommunens handlingsprogram er revisjon av reguleringsplanen for Selva Industriområde prioritert i 2017, mens revisjon av planen for Lensvik industriområde er prioritert i Prosjekteringen av utfyllingen på Selvleiret inkluderer grunn- og sediment-undersøkelser for samtidig avklaring av hvor mye som kan fylles på nordsida av moloen. Dette betyr at mye av nødvendig dokumentasjon for et revisjonsarbeid i løpet av nærmeste framtid er i ferd med å falle på plass. Det vil også være hensiktsmesssig å få vurdert alternative havneløsninger i revisjonsprosessen. Det bør etter dette fremmes egen sak for kommunestyret om hvilken planrevisjonsprosess som skal prioriteres inneværende år. Det skal avslutningsvis opplyses om at Elpro har inngått en avtale (datert 29. april 2016) med Agdenes kommune om leie av Selva Industrikai i 18 mnd. Side 6 av 43

17 Agdenes kommune PLAN FOR BOSETTING OG INTEGRERING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/413 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Plan for bosetting og integrering av flyktninger i Agdenes kommune perioden , godkjennes. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 67/16 Behandling: Forslag i møtet: Formannskapet foreslo følgende endring i planen: Kommunen bosetter inntil 7 personer i 2018 og inntil 7 personer i Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling med forslag i møtet. Vedtak: Plan for bosetting og integrering av flyktninger i Agdenes kommune perioden , Godkjennes, med bosetting av inntil 7 personer i 2018 og inntil 7 personer i Vedlegg: 1. Plan for bosetting og integrering av flyktninger i Agdenes kommune Notat vedr. status Saksopplysninger: Framlagte forslag til Plan for bosetting og integrering av flyktninger er holdt på et overordna nivå. Kommunen har og har hatt begrenset kompetanse på mottak av flyktninger, og planen bærer preg av det. Etter hvert som erfaringer høstes og kompetanse bygges, vil det bli behov for revisjon og konkretisering av planen.

18 Sak 79/16 Planen angir imidlertid måltall for hvor mange flyktninger kommunen vil ta imot i kommende periode. Dette vil legge grunnlaget for videre samarbeid med IMDi ved tildeling av nye flyktninger. Side 2 av 43

19 Agdenes kommune OMDISPONERING FOND Saksbehandler: Liz-Karin Kristoffersen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 16/67 Saksnr.: Utvalg Møtedato 80/16 Kommunestyret Innstilling: Det vedtas å omdisponere 6 bundne driftsfond til disposisjonsfond. Budsjettet for 2016 endres ved følgende reguleringer: opprettes med kr , opprettes med kr ,- Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Agdenes kommune har flere bundne driftsfond og noen av disse har det ikke vært bevegelse på siden 90-tallet. Fondsnavn: Saldo: Siste bevegelse er registrert i år: Fond reduksjon boutgifter 8 923, Fond friluftsliv for barn 2 000, Fond faglig nettverk barnehage 6 000, Veiledningsmidler pleiere 4 800, Fond videregående , Diverse tilskudd 265, For de 4 førstnevnte fondene kan vi ikke lenger finne dokumentasjon som sier noe om hvorfor disse midlene er avsatt eller tildelingskriterier for videre tildeling. Fond videregående burde ha vært registrert som brukt i 2006 da dette var siste året vi hadde utgifter på dette formålet. Sistnevnte fond er en rest av Husbankmidler som var tildelt en enkeltperson (avdød). Vurdering: Det finnes ikke regnskapsbilag lenger som kan dokumentere hvem giver var eller annen dokumentasjon på hva de 4 førstnevnte fondene skulle gå til. For de to sistnevnte er ikke formålene med fondene lenger til stede.

20 Sak 80/16 Det foreslås derfor at saldoen på disse fondene, til sammen kr ,43, omdisponeres fra bundne driftsfond til disposisjonsfond. Side 2 av 43

21 Agdenes kommune RENOVASJONSGEBYRET 2017 Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 231 M5 Arkivsaksnr.: 16/1168 Saksnr.: Utvalg Møtedato 81/16 Kommunestyret Innstilling: Renovasjonsgebyret for 2017: - Renovasjonsgebyr husholdninger, holdes uendret: kr 2.450,- (eks mva) - Renovasjonsgebyr fritidshus, holdes uendret: kr 900,- (eks mva) Vedlegg: Utskrift om budsjett- og renovasjonsgebyrvedtak for 2017 fra representantskapet i Renovasjonsselskapet HAMOS, sak nr. R-15/16 den (ikke trykket). Saksopplysninger: Gjeldende gebyr, kr 2.450,- for husholdningene og 900,- for fritidshus, for et basisabonnement i Agdenes kommune ble vedtatt i k-sak 66/15 den , med virkning fra Representantskapet i Renovasjonsselskapet HAMOS har i møte den , R-sak 15/16 fastsatt renovasjonsgebyret for et basisabonnement (for år 2017) for husholdningene til kr 2.450,-, og for fritidshus til kr 900,-. Dette innebærer at gebyret holdes uendret. Vurdering: I samsvar med HAMOS sitt gebyrvedtak foreslås å holde renovasjonsgebyrene uendret.

22 Agdenes kommune GEBYRREGULATIVET FOR VANN- OG AVLØP Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 231 M12 Arkivsaksnr.: 16/1194 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/16 Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i lokal forskrift om vann- og avløpsgebyrer fastsettes følgende nye satser (ekskl. mva): Årsgebyr Vann Avløp Abonnementsgebyr (fast) Forbruksgebyr pr m 3 (variabelt) 12,00 9,60 Satsene gjøres gjeldende fra Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Forskrift fastsatt i medhold av Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (av nr. 12), gir hjemmel for innkreving av avgiftene. I KST sak 58/10 den ble gjeldende kommunal forskrift vedtatt. Vann- og avløpsgebyrene ble her bl.a. satt sammen av en fast og en variabel del. Større investeringer innenfor kommunal vannforsyning, generell prisstigning samt økte driftsutgifter utløser behov for økning av gebyrene. Gebyrene kan likevel ikke overstige kommunens kostnader innenfor sektorene (selvkost). Satsene foreslås økt med 10 % (noe avrunding). Årsgebyr Vann Nytt Avløp Nytt Abonnementsgebyr (fast) 1.860, , , ,- Forbruksgebyr pr m 3 (variabelt) 10,90 12,00 8,70 9,60 Satsene for tilknytningsgebyrene, som vist i tabellen under, foreslås uendret. Tilknytningsgebyr Vann Avløp Hytte, fritidsbolig 5.000, ,- Bolighus, andre bygg , ,-

23 Sak 82/16 Vurdering: Foreslått økning vurderes i samsvar med forutsetningene i formannskapets forslag til budsjett for Side 2 av 43

24 Agdenes kommune REGULATIV FOR PLAN- OG BYGGESAKSBEHANDLING Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 231 L Arkivsaksnr.: 16/1195 Saksnr.: Utvalg Møtedato 83/16 Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 33-1 økes satsene i gebyrregulativet for plan- og byggesaker med ca. 2,5 % med unntak av satsene i punkt D1.4 og E1.1 som foreslås økt med knapt 50 % til kr Satsene gjøres gjeldende fra Vedlegg: Forslag til nytt gebyrregulativ for Saksopplysninger: Det er Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 33-1 som hjemler adgang til å innkreve gebyr for behandling av søknad om tillatelse etter lovens kap. 20, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I regjeringens forslag til statsbudsjett anslås pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2017 til 2,5 %. Vurdering: I handlingsprogrammet er det et mål å endre lokal dispensasjonspraksis, herunder halvere antall dispensasjonssaker. Her vil økning av gebyret kunne være et virkemiddel. Hvorvidt saker skal behandles som dispensasjon eller mindre vesentlig endring av reguleringsplan beror selvfølgelig på selve saken, men saksbehandlingen er tilnærmet lik for de to sakstypene, og mer omfattende enn gebyret gir dekning for. Satsene i pkt. D1.4 (Mindre vesentlig endring) og E1.1 (Dispensasjon) som for 2016 er kr 3 380, er med dette utgangspunkt foreslått økt til kr for begge i Fra er søknad om lokal godkjenning av ansvarsrett erstattet med en egen-erklæring om ansvarsrett. Grunnlaget for saksbehandlingsgebyret etter punkt A12.1 og A12.2 er dermed bortfalt. Regulativet er foreslått endret iht. dette. Betalingssatsene for byggesaksbehandling foreslås økt med 2,5 % (pga. generell pris-stigning), og er i samsvar med forutsetningene i formannskapets forslag til budsjett for 2017.

25 Agdenes kommune JUSTERING AV HUSLEIESATSER Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 231 H46 Arkivsaksnr.: 16/1205 Saksnr.: Utvalg Møtedato 84/16 Kommunestyret Innstilling: Fra justeres husleie i kommunale boliger opp med 3,7 % og fastsettes slik: Husleie/mnd 2016 Husleie/mnd 2017 Leiligheter eks. strøm: Leilighet i Boform I Nye leiligheter i Boform I Leilighet i Boform II Leilighet i Boform III (de minste) Leilighet i Boform III (den største) Trygdeboliger (78-boligene) Leiligheter inkl. strøm: Trygdepensjonatene Hamnahaugen omsorgsbolig - liten Hamnahaugen omsorgsbolig stor Bestyrerbolig Gamle (før 2014) avtaler i Boform II har husleie som leiligheter i gamle Boform I. (Gjelder 2 leietakere) Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Gjeldende husleiesatser i kommunens boliger ble vedtatt i k-sak 70/15 den med virkning fra I samsvar med bestemmelsene i husleieloven blir beboerne varslet (minst 30 dager før regulering iverksettes), med forbehold om kommunestyrets godkjenning, om økning av husleiesatsene. Husleielovens 4-2. Indeksregulering, legger følgende føringer for regulering av leien:

26 Sak 84/16 Hver av partene kan kreve leien endret uten oppsigelse av leieforholdet med følgende begrensninger: a) endringen må ikke tilsvare mer enn endringen i konsumprisindeksen i tiden etter siste leiefastsetting, b) endringen kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk, og c) den annen part må gis skriftlig varsel med minst én måneds frist før endringen kan settes i verk. Vurdering: Konsumprisindeksen har gått fra 141,2 til 146,4 siste år ( ), og husleiesatsene foreslås justert i takt med konsumpsisindeksen. Prosentvis utgjør endringen 3,7 %. Side 2 av 43

27 Agdenes kommune BETALINGSSATSER FOR HJEMMETJENESTER M.M Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 221 Arkivsaksnr.: 16/1202 Saksnr.: Utvalg Møtedato 85/16 Kommunestyret Innstilling: Følgende satser for hjemmetjenester vedtas med virkning fra : Hjemmehjelp 0-2 G 190/mnd 2-3 G 520/mnd 3-4 G 1.000/mnd Over 4 G 1.770/mnd Trygghetsalarm Matombringing Utkjøring hjelpemidler 100/mnd 75/porsjon 250/tur For senere år skal satsen for inntekt under 2 G følge regjeringens vedtatte maksimumssats, mens satsene for øvrig skal justeres med kommunal deflator. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Betalingssatser for hjemmetjenester (hjemmesykepleie er gratis) ble sist gang regulert i Satsene fra den gang har ligget fast og er ikke regulert for prisutvikling i perioden. Dette har medført at prisene nå ligger langt under kommuner i nærområdet, og langt under de satser - maksimumssatser for inntekter under 2G- kommunen kan vedta. Rådmannen finner det nå hensiktsmessig at regulativet reguleres, og tilpasses nivået i regionen for øvrig. For å unngå at kommunen senere havner i en situasjon der det blir behov for slike store økninger, foreslås at satsen for inntekter under 2 G skal være lik regjeringens vedtak om maksimumssats, mens de øvrige satsene reguleres i takt med prisutviklingen. (kommunal deflator) Forslag til nye satser gjeldende fra : Hjemmehjelp Gjeldende sats Ny sats G 150/mnd 190/mnd 2-3 G 300/mnd 520/mnd 3-4 G 600/mnd 1.000/mnd

28 Sak 85/16 Over 4 G 600/mnd 1.770/mnd Trygghetsalarm 60/mnd 100/mnd Matombringing 50/porsjon 75/porsjon Utkjøring hjelpemidler 0 250/tur Det er 29 brukere med inntekt under 2G, 10 brukere med inntekt 2 3G og 6 bruker med inntekt over 3G. Side 2 av 43

29 Agdenes kommune BETALINGSSATSER I BARNEHAGE OG SKOLEFRITIDSORDNING Saksbehandler: Eva Sæther Arkiv: 231 A10 Arkivsaksnr.: 16/1204 Saksnr.: Utvalg Møtedato 86/16 Kommunestyret Innstilling: Barnehagesatsen økes med kr 200,- makspris for høsten 2017 er kr Maksimumssats SFO høsten 2017 er kr 1.950,-. Vedlegg: Sak 61/16 i Formannskapet Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2017 (arkivsak 16/159) Saksopplysninger: Rådmannens framlagte forslag til Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2017 legges til grunn men med justeringer i forhold til foreslåtte betalingssatser for barnehage og SFO, som foreslått i Formannskapet (Sak 61/16 Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2017)

30 Sak 86/16 BARNEHAGESATSER Heldagstilbud Priser heldagstilbud høsten 2016: Priser heldagstilbud høsten 2017: 5 dager pr. uke: dager pr. uke: dager pr. uke: dager pr. uke: dag pr. uke: timerstilbud Priser heldagstilbud høsten 2016: Priser heldagstilbud høsten 2017: 5 dager pr. uke: dager pr. uke: dager pr. uke: dager pr. uke: dag pr. uke: SKOLEFRITIDSORDNING SFO Priser heldagstilbud høsten 2016: Priser heldagstilbud høsten 2017: Inntil 7 timer pr. uke 565, Inntil 15 timer pr. uke Over 15 timer pr. uke For enkeltdag Vurdering: Formannskapets innstilling legges til grunn for vedtaket. Side 2 av 43

31 Agdenes kommune REGULERING AV BETALINGSSATSENE I MUSIKKSKOLEN Saksbehandler: Eva Sæther Arkiv: 231 A3 Arkivsaksnr.: 16/1208 Saksnr.: Utvalg Møtedato 87/16 Kommunestyret Innstilling: Satsene for undervisning i kulturskolen økes med kr. 300,- pr. halvår for makspris. Vedlegg: Saksprotokoll Kommunestyret Sak nr. 0064/04 Saksopplysninger: Rådmannens framlagte forslag til nye satser i kulturskolen i Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2017 legges til grunn. Forslaget ble vedtatt i Formannskapet (Sak 61/16 Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2017) Prisene for musikk og kulturskolen ble sist endret etter kommunestyrevedtak : SATSER FOR MUSIKK- OG KULTURSKOLEN Priser pr. havår : August 2017: a) Individuell opplæring 795,- 1095,- b) Elev (søsken-moderasjon for barn nr. to 30 %) 536,- 766,- c) Elev (søsken-moderasjon utover to barn 50 %) 268,- 548,- d) Elev (deltakelse på to eller flere individuelle disipliner 50 %) - 548,- Gruppe-undervisning 30 % av individuelt tilbud: 536,- 766,- Vurdering: Formannskapet innstilling legges til grunn for vedtaket.

32 Agdenes kommune HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2017 Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/159 Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/16 Formannskapet /16 Formannskapet /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: 1. Framlagte forslag til Handlingsprogram med Økonomiplan og Budsjett 2017 vedtas. 2. Det kommunale skatteøret settes til høyeste sats (11,8 % i 2017 uendret fra 2016). Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 54/16 Behandling: Ass. rådmann orienterte om rådmannens forslag til Handlingsprogram med Økonomiplan og Budsjett Formannskapet fortsetter behandlingen av saken i neste møte den Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 58/16 Behandling: Jan Grønningen var til stede i møtet (invitert). Saksprotokollene fra budsjett-/handlingsprogrambehandlingen i Eldrerådet (sak 2/16 den ), HND (sak 38/16 den ) og HOL (sak 20/16 den ) ble lagt fram i møtet. Søknad/henvendelse (e-post dat ) fra fotballavdelingen i Lensvik IL om støtte til innkjøp av vant til treerfotball ble utdelt. Spørsmål om framlagte forslag til budsjett/handlingsprogram ble avklart. Det ble opplyst om nye aktuelle tiltak som vil bli framlagt for prioritering i formannskapets neste møte i saken den (avsluttende behandling for innstilling til kommunestyret).

33 Sak 88/16 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 61/16 Behandling: Jan Grønningen deltok i møtet. Forslag i møtet: Formannskapet foreslo følgende endringer/tillegg i handlingsprogrammet i forhold til rådmannens forslag: Investeringstiltak (tall i kr inkl mva): Sanitærbygg Storvatnet friområde Driftsbygning Lensvik stadion Utbedring Lensvik skole (strakstiltak) Salg av Vollahaugen 1 (kommunal bolig) Forutsetninger for investeringstiltakene: Sanitærbygg Storvatnet NHF Agdenes sitt kostnadsoverslag (kr inkl. mva) og finansieringsplan (med deres bidrag) er lag til grunn for tiltaket. I finansieringen utgjør innsamlende midler, gaver og EK til sammen kr Dugnadsinnsats er oppført med kr Videre en kommunal andel på kr Tiltaket er dermed fullfinansiert med forutsetning om kr i mvarefusjon. For realisering av tiltaket forutsettes at det inngås avtale om at NHF Agdenes overtar drift og vedlikehold av friområdet (inkl. fasiliteter). Driftsbygning Lensvik stadion Tiltaket er beregnet til vel 3,3 mill. kr. I finansieringen utgjør det kommunale bidraget 1,4 mill. kr. Dugnadsarbeid (Lensvik IL) er oppført med kr Videre tippemidler med 1 mill. kr og mva-refusjon med kr Tildeling av tippemidler er en forutsetning for realisering av tiltaket. I tiltaket inngår opparbeiding/tilrettelegging av skolens uteområde. Finansiering: Den kommunale andelen av investeringsutgiftene (sanitærbygg/driftsbygning/utbedring skole) utgjør til sammen kr som finansieres slik: Salg av kommunal bolig: kr Bruk av fondsmidler: kr kr Økonomiske driftstiltak (tall i kr ekskl mva): Økte barnehagesatser fra høst Økte satser SFO fra høst Utredning skolestruktur Eldrerådet diverse utgifter Barnehagesatsen økes med kr 200,- for høsten Fra som rådmannens forslag. Maksimumssats SFO høsten 2017 er kr 1.950,-. Fra som rådmannens forslag. Side 2 av 43

34 Sak 88/16 Økt driftskostnad (for 2017) på kr fremkommer slik: Mindre økning i foreldrebetaling barnehage: kr (lavere enn rådmannens forslag) Mindre påslag på foreldrebetaling SFO: kr (lavere enn rådmannens forslag) Utredning skolestruktur: kr SUM: kr som finansieres slik: Bruk av fondsmidler: kr Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling med endring som forslag i møtet. Vedtak: 1. Formannskapets forslag til Handlingsprogram med Økonomiplan og Budsjett 2017 vedtas. 2. Det kommunale skatteøret settes til høyeste sats (11,8 % i 2017 uendret fra 2016). Vedlegg: Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2017 med vedlegg. Ikke trykket: Det kongelige kommunal- og regionaldepartement St.prp. nr 1 ( ) for budsjettåret Saksopplysninger: Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjett og økonomiplan er å finne i I medhold av kommunelovens kap. 8 og 9 har Kommunal- og regionaldepartementet gitt Forskrift om årsbudsjett (Del I - fastsatt 15. desember 2000). Formannskapets innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret (kommunelovens 45 nr 3). Plan og bygningsloven 20 1 legger føringer for kommunens planverk. Her heter det blant annet: Kommunalplanlegging Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Side 3 av 43

35 Sak 88/16 Den langsiktige del omfatter: mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Den kortsiktige del omfatter: samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år Vedlagte dokument er kommunens kortsiktige del av kommuneplanen sammenstilt med økonomiplan for , samt årsbudsjett for I.h.t. økonomireglementets forutsetninger legges det opp til driftsbudsjettet for 2014 vedtas på sumnivå, med tildeling av økonomiske rammer for det enkelte utvalg (slik at hovedutvalgene vil ha det økonomisk ansvaret innenfor sine tjenesteområder). I.h.t økonomireglementets pkt er formannskapet gitt fullmakt til å utarbeide driftsbudsjett på detaljnivå (postnivå), og å gi interne retningslinjer/premisser for bruken av midlene. Forslaget til investeringsbudsjett er på postnivå (økonomireglementets pkt 2.3.1). Regjeringens forslag til statsbudsjett legger føringene for kommunenes inntektsgrunnlag, - nivået på de frie inntektene (beregnet gjennom inntektssystemet) for kommunene er angitt i statsbudsjettforslaget. Rådmannens forslag til driftsbudsjett for 2017 har en utgiftsside på kr I tillegg kommer eksterne finansutgifter (renter og avdrag) på kr , mens netto avsetninger utgjør kr Driftsinntektene utgjør kr , eksterne finansinntekter kr og motpost avskrivninger med kr ,-. Budsjettforslaget er dermed balansert innenfor en omsetning på kr ,-. I rådmannens forslag til investeringer er følgende ført opp i perioden (tall i kr inkl mva): Eiendomsadresseringsprosjektet Bygging av nytt helsesenter (15 sykehj.pl.) Bygge 2 omsorgsfellesskap (16 boenheter) Nytt inngangsparti Lysheim skole Prosjekt Sandabekken - Toften Lensvik industriområde - vei og grunnundersøkelse i sjø Oppgradering 2 bruer kommunale vei SUM Bruk av fond Nye lån: Lån til omsorgsfellesskap (16 boenheter) Lån til nytt helsesenter (15 sykehjemsplasser) Prosjekt Sandabekken Toften Side 4 av 43

36 Sak 88/16 Det tas opp nye lån i planperioden på tilsammen kr Nye Agdenes helse- og omsorgssenter De to tiltakene Bygging nytt helsesenter og Bygge 2 omsorgsfelleskap utgjør Nye Agdenes helse- og omsorgssenter. Utbyggingen er forutsatt å pågå over 3 år, med budsjettmessig oppsett for årlige utgifter og finansiering. Totaloversikten for prosjektet er slik: Kostnad: Utbygging kr Mva kr kr Finansiering: Mva-refusjon kr Tilskudd fra staten kr Bruk av fond kr Låneopptak kr kr Vurdering: Det framlagte forslaget til budsjett/økonomiplan inneholder nye tiltak, både til drift og investeringer. Forslaget til driftsbudsjett for 2017 er balansert innenfor en totalramme på om lag 165,3 mill. kr. Forslagene til investeringstiltak utgjør 179,2 mill. kr (inkl mva) i planperioden. Dette er tidenes investeringsløft i Agdenes kommune, med forslag om bygging av nytt helsesenter og to omsorgsfellesskap (Nye Agdenes helse- og omsorgssenter) til en samlet kostnad på 174 mill. kr. Det vises for øvrig til vedlagte forslag til handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett. Side 5 av 43

37 Sak 89/16 BUDSJETTREGULERING 2016 Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/1162 Saksnr.: Utvalg Møtedato 89/16 Kommunestyret Innstilling: 1. Reguleringer på budsjettet for 2016 vedtas i samsvar med nedenstående oppstilling. 2. Der regulering er anført på tjenestenivå gis rådmannen fullmakt til fordeling på postnivå innenfor den enkelte tjeneste. Ved årsavslutningen av investeringsregnskapet: Bruk av fond (i finansiering av investeringer) reguleres i samsvar med prosjektets framdrift. 3. For investeringsprosjekt som går over flere år: Rådmannen gis fullmakt til å regulere budsjettet (etter prosjektets framdrift) i det enkelte budsjettår, innenfor vedtatte totale kostnads-/finansieringsramme for prosjektet. 4. Det tas opp lån på kr i finansieringen av investeringsprosjekt i Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Som tidligere år blir det en oppsamlingsrunde med budsjettreguleringer på slutten av året. I det etterfølgende tas utgangspunkt i sist revidert budsjett og avvik i forhold til det. For enkelte tjenesters del har nye forhold og endrede forutsetninger medført at det må foretas budsjettreguleringer i både positiv og negativ retning. Budsjettreguleringene presenteres på postnivå i investeringsregnskapet, og på funksjonsnivå i driftsregnskapet. Investeringsbudsjettet: Tilleggsbev,/ Besparelse/ Funksjon/Ansvar/Art Navn funksjon/post mindreinntekt merinntekt Prosjekt INFORMASJONSTEKNOLOGI I519 It 2002 Kjøp av datautstyr Side 6 av 43