Arbeidsgivers grunnlag for forhandlinger om lokal arbeidstidsavtale ihht SFS 2213 for skoleåret

Transkript

1 Arbeidsgivers grunnlag for forhandlinger om lokal arbeidstidsavtale ihht SFS 2213 for skoleåret Sammendrag Arbeidsgiver legger SFS 2213 og formålet med avtalen inngått av sentrale parter til grunn for forhandlingene om lokale arbeidstidsavtaler for skoleåret Arbeidsgiver legger også til grunn de oppgaver som skal løses i profesjonelle læringsfellesskap skoleåret Oppgavene defineres av: 1. Nasjonale føringer 2. Kommunal strategi 3. Skolenes behov Arbeidsgiver foreslår å utarbeide sammen med tillitsvalgte en overordnet plan for at disse tre omfattende elementene med dertil hørende oppgaver blir ivaretatt. Videre foreslår arbeidsgiver at partene på hver skole sammen utarbeider en modell for hvordan arbeidet kan løses på skolen. Vi vet fra organisasjonsutviklingslære at det likevel blir best med samskaping på tvers av nivåer, og som det tredje premisset legger vi til grunn Knut Roalds læringslogikk Felles for utviklingsarbeidet enten det styres av nasjonale føringer, kommunal strategi eller skolenes behov, er at utviklingsarbeidet skal foregå i profesjonelle læringsfellesskap. 1

2 1.0 Innledning SFS 2213 er etter forhandling mellom de sentrale partene forlenget til og ligger til grunn for kommunenes avtaler om arbeidstid for skoleåret Til grunn for forhandlinger om lokal arbeidstidsavtale ligger elevenes læring og de oppgaver som skal løses som følge av det. Den kommunale og de skolevise arbeidstidsavtalene skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Formålet med SFS 2213 og følgelig også kommunale avtaler er nedfelt i punkt 3 i SFS 2213: Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Lærerne har ansvar for å bidra til en positiv samhandlingskultur og samarbeide slik at målsettingene i lov, fag- og læreplaner samt lokale mål kan bli realisert. Skoleleder spiller en helt sentral rolle for lærings-, utviklings- og utdanningsarbeidet. Anerkjennende og forpliktende samspill mellom skoleeiere, andre ledere, tillitsvalgte, kollegiet og støttetjenester er nødvendig for at man sammen kan bidra til god utdanningsledelse. Tillitsvalgte og ledelsen har, gjennom lokale prosesser et særskilt ansvar for å realisere en utdanningsledelse som fremmer læringsarbeidet. God samhandling på alle nivåer og systematisk samarbeid mellom lærerne er viktig for å kunne utvikle skolen. Dette må legges til grunn i prosesser for å ivareta den enkelte skoles behov for organisering av arbeidstiden. Ifølge punkt 4a i SFS 2213 skal arbeidsårets lengde fastsettes på kommunenivå etter forhandlinger mellom lokale parter. Arbeidstid på skolen fastsettes ved partsenighet ved den enkelte skole. Arbeidstiden på skolen kan maksimalt være 9 timer pr. dag og inntil 37,5 timer pr. uke og fremkommer av oversikt med start og sluttidspunkt som angir arbeidstid på skolen den enkelte dag og/eller uke for den enkelte lærer (arbeidsplaner lages for hver lærer individuelt). Det skal tas utgangspunkt i skolens og lærerens behov herunder tid til for- og etterarbeid og de fysiske arbeidsforholdene på skolen. Arbeidstiden på skolen benyttes først og fremst til undervisning, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser. Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. I dette dokumentet vil arbeidsgiver gjøre rede for det kollektive utviklingsarbeidet i Kongsvingerskolen, og det påvirkes av: 1. Nasjonale føringer 2. Kommunal strategi 3. Skolenes behov 2.0 Nasjonale føringer 2

3 Det er særlig tre temaer som definerer oppgaver som følge av føringer fra Kunnskapsdepartement og Utdanningsdirektorat: A. Overordnet del til læreplanen - verdier og prinsipper for grunnopplæringen B. Fagfornyelsen C. Sentrale begreper i styringsdokumenter 2.1 Ny overordnet del til læreplanen Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen er vedtatt i Imidlertid er den ikke innarbeidet i Kongsvingerskolen ennå, og det må gjøres nå i skoleåret Hva skal overordnet del bety i praksis for oss? Overordna del av læreplanverket er grunnlaget for skolen sitt samfunnsoppdrag og er tuftet på formålsparagrafen i opplæringsloven. Den overordna delen utdyper verdiene i skolen og ligger til grunn for det elevene skal lære, og for deres utvikling og danning. Overordnet del består av tre deler: 1. Opplæringens verdigrunnlag 2. Prinsipper for læring, utvikling og danning 3. Prinsipper for skolens praksis Del 3 Prinsipper for skolens praksis innebærer eksempelvis at: Skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. For å lykkes med dette må skolen bygge et godt læringsmiljø og tilpasse undervisningen i samarbeid med elevene og hjemmene. Det krever et profesjonsfellesskap som engasjerer seg i skolens utvikling. 3.1 Et inkluderende læringsmiljø 3.2 Undervisning og tilpasset opplæring 3.3 Samarbeid mellom hjem og skole 3.4 Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv 3.5 Profesjonsfellskap og skoleutvikling På disse punktene over viser både resultatene på nasjonale prøver, grunnskolepoeng, KfLkartleggingene og elevundersøkelsen at Kongsvingerskolen har forbedringspotensial. Vi kan bruke eksisterende læringsgrupper i skolene, nettverk på tvers av skolen og andre møtearenaer til å tematisere sentrale begreper og temaer i ny overordnet del slik at de blir operasjonalisert og får en betydning i hverdagen. Samtidig må vi sørge for at møteforaene alltid er profesjonelle læringsfellesskap Fagfornyelsen Norsk skole skal fornye læreplanene ved å gjøre dem mer relevante for framtiden. Fagene skal få mer relevant innhold, tydeligere prioriteringer og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. Utdanningsdirektoratet uttrykker det slik: Arbeidet med å fornye Kunnskapsløftet er i gang. Målet er å styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Verdigrunnlaget skal løftes fram i læreplanene, og elevene skal blant annet jobbe tverrfaglig med demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Vi skal beholde dagens fag, men fornye innholdet. Kritisk tenkning og refleksjon vil bli en viktig del av hva elevene skal lære i skolen. I tillegg skal de praktiske og estetiske 3

4 fagene styrkes. Vi ønsker også mer kreativitet i skolen og at elevene skal lære på nye måter. Nye læreplaner vil tre i kraft fra høsten Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet oppfordrer til bred involvering og samskaping og har gjort det en stund. Vi må henge med på utviklingen av læreplanene slik at de kan tas i bruk fra solestart i august Ergo må skolene og lærerne ta del i fagfornyelsen nå. Udir legger opp til at skolene skal arbeide målrettet med å ta eierskap til de nye planene skoleåret slik at de kan innføres fra august Det innebærer at skoleåret må benyttes til å sette seg inn i det som har foregått til nå i denne prosessen. Det vi kan gjøre nå er f.eks.: Delta i de åpne prosessene - engasjere lærerne i dem Skolene kan jobbe videre med læreplananalyse og kompetanseforståelse Skolene kan prøve ut flere og ulike undervisnings- og vurderingsmåter som støtter dybdelæring Koble fagfornyelsen til eksisterende eller tidligere utviklingsarbeid, herunder de lærende nettverkene Bruk eksisterende nettverk og møtearenaer til å tematisere sentrale begreper og temaer. 2.3 Sentrale begreper i styringsdokumenter Dette punktet kunne vært innbakt i de to foregående punktene, i enten ny overordnet del og/eller i fagfornyelsen. Vi velger likevel å peke på noen eksempler på sentrale begreper som nå benyttes i nye styringsdokumenter, og som vi må ha et omforent forhold til. Det forventes at ledere og undervisningspersonell skal ha et klart operasjonalisert forhold til innholdet i begrepene. Det må derfor legges til rette for at ledere og ansatte kan få en felles forståelse for innhold i begrepene samt gjøre operasjonaliseringen sammen Kompetanse Et sentralt begrep som kompetanse får f.eks. ny definisjon i fagfornyelsen: I den nye forståelsen av kompetansebegrepet er det igjen begreper som må arbeides med og operasjonaliseres. Hva betyr f.eks. evnen til refleksjon og kritisk tenkning i det daglige undervisningstilbudet for elevene? Hvordan gir vi en opplæring som sikrer at vi fremmer dette? Dybdelæring 4

5 Meld. St. 28 ( ) Fag - fordypning - forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet er stortingsmeldingen som satte fagfornyelsen i gang. Et viktig moment i stortingsmeldingen er begrepet dybdelæring. Dybdelæring handler om både kvaliteten på læreprosessen og kvaliteten på elevenes læringsutbytte, dvs både hvordan læringen skjer og hva eleven lærer. Dybdelæring defineres slik i Meld. St. 28: "Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger." Hvilke systemer skal vi utarbeide, og hvilke pedagogiske og didaktiske verktøy skal vi benytte for å fremme og sikre dybdelæring? Hvordan vil vi arbeide for å sørge for at alle ledere og undervisningspersonell har et omforent forhold til begrepet dybdelæring? 3.0 Kommunal strategi Kommunestyret vedtar budsjett og økonomiplan i desember hvert år. Budsjettet gjelder for kommende kalenderår, og økonomiplanen for de fire påfølgende årene. Strategiske mål og indikatorer brukes for å drive organisasjonen fremover, overvåke fremdriften og utfordre antakelser i strategien. Styringsmodellen inneholder ikke alle oppgaver en kommune skal utføre, men setter fokus på de områdene hvor det er behov for endring og forbedring. I økonomiplanen vedtatt i desember 2017 er det nedfelt disse mål med tilhørende strategiske initiativ og resultatindikatorer: Strategisk område Mangfold og inkludering: MÅL STRATEGISK INITIATIV RESULTATINDIKATORER 5

6 Strategisk område Livsmestring hele livet: MÅL STRATEGISK INITIATIV RESULTATINDIKATORER Strategisk område Samarbeidsdrevet og digital kommune: MÅL STRATEGISK INITIATIV RESULTATINDIKATORER Oppsummert blir dette de strategiske initiativene som særlig gjelder for Kongsvingerskolen: A. Innføre BTI - bedre, tverrfaglig innsats B. Etablere innføringstjeneste 0-16 år C. Videreføre Læringsmiljøprosjektet - heter nå: Inkluderende barnehage- og skolemiljø D. Utarbeide plan for det kommunale skolefritidstilbudet E. Etablere rutiner for utøvelse av gratis- og inkluderingsprinsippene F. Utvikle aktivt barnehage- og skoleeierskap G. Delta i Fylkesmannens FoU-prosjekt Kultur for læring H. Etablere Kongsvinger som språk- og realfagskommune I. Kommunal plan for leksehjelp J. Delta i KS-prosjektet NED med sykefraværet K. DigEff 6

7 3.1 Kultur for læring Alle skolene deltar i forsknings- og utviklingsprosjektet Kultur for læring (G). Her må vi følge oppskriften fra SePU (Høgskolen i Innlandet) om minimum to timer felles arbeid i profesjonelle læringsfellesskap annenhver uke året gjennom. Pedagogisk analyse er første steg å mestre. Deretter kompetansepakkene Motivasjon og mestring og Relasjonell klasseledelse. 3.2 Inkluderende barnehage- og skolemiljø Kongsvinger kommune har for høye mobbetall; elevundersøkelsene viser at både voksne og elever mobber i skolene i Kongsvinger i større omfang enn gjennomsnittene for både landet og Hedmark. Skoleeier og barnehagemyndighet tok derfor initiativ til å søke Kongsvinger kommune inn i pulje 3 i Udir-prosjektet Inkluderende barnehage- og skolemiljø, og vi deltar der i fem semestre med start Som en forberedelse til prosjektarbeidet har alle skolene arbeidet med temaet på fagdagen (unntatt KUSK), og skolene skal ferdigstille sine handlingsplaner mot mobbing innen (gjelder også KUSK). Arbeid som skal gjøres og løses av alle skoler i prosjektet i er: Innføring i Trygghetssirkelen 16.8 for ledere og alt undervisningspersonell i Kongsvingerskolen. Sertifisere utvalgte lærere til COS-P som kan danne nettverk i Kongsvingerskolen og arbeide for å ivareta og utvikle gode systemer basert på Trygghetssirkelen. Fagdag om mobbing i regi av Læringsmiljøsenteret og Erling Roland 15.8., for alle ansatte i alle skolene. Dette er i samarbeid med Eidskog kommune. Etablere skolens innsatsteam (3-5 personer) mot mobbing - opplæring over 2 x 2 dager kommende skoleår, i regi av Læringsmiljøsenteret. Dette er i samarbeid med Eidskog kommune. Etterleve regelverket og skolenes egne planer mot mobbing I tillegg er det særlig én skole som skal arbeide vesentlig mer med Inkluderende skolemiljø (C), og det er Langeland skole. Denne skolen har utmerket seg med god endringskapasitet og vil kunne klare å jobbe godt med prosjektet og foreslå nye systemer og modeller som øvrige skoler kan bruke. Samarbeidsmodellen mellom Langeland skole og PPT er et slikt system. Ved PPT blir det i prosjektets varighet knyttet opp 20 % stilling til å være pådriver for prosjektet i skolene. Ansvaret for gjennomføring av prosjektet vil alltid ligge hos rektor. 3.3 Innføre BTI - bedre tverrfaglig innsats BTI-prosjektet blir også alle favnet av, og det startet formelt opp ved ansettelsen av prosjektlederen i april Alle skolene skal sammen med øvrige tjenester for barn og unge, utføre nullpunktsanalyser våren Det er en stor spørreundersøkelse som skal vise hvor kjent man er med de tjenestene som gis til barn og unge. BTI er en modell for samhandling mellom alle tjenester for barn og unge, og de skolene med størst endringskapasitet blir omfattet av prosjektet kommende skoleår. Disse skolene skal da være med og utvikle systemet for samhandling. 7

8 Det er varslet intensivert plikt for skoleeier til å sørge for forbedret overgang fra barnehage til grunnskole, og det bør legges opp til arbeid mellom barnehage og skole på fagdagen i januar Denne dagen arbeider ungdomstrinnet sammen med videregående skole og fylkeskommunen. 3.4 Etablere Kongsvinger som språk- og realfagskommune Nasjonale prøver i regning og eksamen i matematikk viser at vi har et stykke arbeid igjen før vi er på landsgjennomsnittet eller høyere når det gjelder elevenes læringsresultater. Det kan konkluderes med at vi ikke har arbeidet nok med realfag i den perioden vi mottok prosjektmidler av Udir for å etablere oss som realfagskommune. Dette må vi gjøre noe med. Fagdagen avsettes til arbeid med regning som grunnleggende ferdighet samt matematikkfaglig didaktikk. Det vil bli brukt flere typer arbeidsmetoder denne dagen, inkl foredrag, IGP skolevis og på tvers av skolene. Arbeidsgiver ønsker å ha med tillitsvalgte i utarbeidelsen av selve fagdagen. 3.5 DigEff DigEff oppvekst P.t. har oppvekst ett prosjekt i DigEff, og det kalles DigEff Oppvekst. Programeier er Tommy Seigerud, og prosjektleder er Inger Hegna. Prosjektet har to overordnete målsetninger: Utarbeide og implementere strategi og handlingsplan for digitale verktøy, herunder læringsbrett Anskaffe og implementere nytt oppvekstadministrativt system Begge disse momentene vil få føringer for hvordan skoleledere og undervisningspersonell arbeider kommende skoleår. Strategi- og handlingsplanen skal vedtas politisk i juni 2018 og implementeres fra oppstart av arbeidsåret Nyansatte vil få et todagers-kurs i innføring av læringsbrett som pedagogisk verktøy i uke 32. Øvrige ansatte skal arbeide med planen og dets innhold fra uke 33. Det nye oppvekstadministrative systemet (erstatter Oppad) skal være klart til bruk fra skolestart i august Det betyr at skolene må forberede seg på dette våren DigEff arkiv Det er videre satt i gang et DigEff-prosjekt rundt elektronisk arkiv, og skolene skal være med i dette arbeidet fra april Målet er fullelektroniske arkiv fra skoleåret Det vil innebære at undervisningspersonalet (minimum kontaktlærerne) tar i bruk sak- og arkivsystemet og bruker det til å skrive og dokumentere. 3.7 Porteføljestyring Når det gjelder alle øvrige strategiske initiativ samt de allerede eksisterende lærende nettverkene for lærere, anbefaler skoleeier at disse jobbes med i en porteføljestyring etter modell av DIFI og prosjektveiviseren. Det vil innebære at det etableres ikke bare samarbeidsarenaer innad i skolene, men også på tvers av skolene i større grad enn i dag. Planleggingen av dette må foregå resten av våren 2018, og tillitsvalgte må involveres bredt. 4.0 Skolenes behov 8

9 I strategidelen i kommunens økonomiplan er strategiske mål, indikatorer og initiativ definert til å utgjøre en mindre del av den totale virksomheten. Det betyr at mesteparten av det som foregår i en skole er operasjonell daglig drift og den kontinuerlige forbedringen av den. Ergo er det skolenes egne behov som definerer de fleste av oppgavene for skoleåret I punkt 2.6 i kommunen økonomiplan står det følgende: Overordnede mål og strategier er utgangspunkt for enhetens tiltaksplaner. Videre er det feilaktig oppført: Enhetene utvikler selv tiltaksplaner, bortsett fra i Oppvekst, der enhetenes tiltak besluttes av kommunalsjefen. Den siste setningen er ikke korrekt, og det har vist seg at setningen har overlevd i mange økonomiplaner. Skolene i Kongsvingerskolen har handlingsrom til å utvikle egne tiltaksplaner. Skolene har de største ressursene innad; den fremste kompetansen ligger i lærerne selv. Mye evidensbasert forskning viser at arbeidsplassen er den viktigste arena for forbedring. Det er i skolen elevene er, og det er læreren som er nærmest dem. Det er den som har skoen på som best vet hvor den trykker. Når skolen utarbeider tiltaksplan for skoleåret , skal alle de tre områdene ivaretas; nasjonale føringer, kommunal strategi og skolens egne behov. 9

10 5.0 Profesjonelle læringsfellesskap Felles for utviklingsarbeidet enten det styres av nasjonale føringer, kommunal strategi eller skolenes behov, er at utviklingsarbeidet skal foregå i profesjonelle læringsfellesskap. Det samme gjelder om arbeidet foregår innad i skolene eller på tvers av skolene. Det gjelder både for skoleeier, skoleledere og undervisningspersonell. I Overordnet del - prinsipper og verdier for grunnopplæringen omtales profesjonelle læringsfellesskap slik: Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis. Det profesjonelle samarbeidet ved skolene forutsetter god ledelse. God skoleledelse forutsetter igjen ledelsesfaglig legitimitet og god forståelse av pedagogiske og andre utfordringer lærerne og andre ansatte står overfor. Skolens ledelse skal gi retning for å tilrettelegge for elevenes og lærernes læring og utvikling. Skoleledelsen skal lede det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle har lyst til å yte sitt beste. Kjennetegn ved effektive profesjonelle læringsfellesskap er (Marzano/DuFour): 1. gjensidig støtte og tillit mellom lærere og skoleledere 2. felles og delte visjoner og verdier - og retning 3. en strukturert og organisert samarbeidsmodell med regler for kommunikasjon og der det er avsatt tid 4. fokus på å forbedre elevers læring og utvikling, det holder ikke bare å gi tid til å snakke 5. fokus på lærernes vekst og profesjonelle utvikling 6. en undersøkende tilnærming og bruk av forskningsbasert kunnskap (=pedagogisk analyse) Det er slike profesjonelle læringsfellesskap vi skal utvikle på og mellom alle nivåer i Kongsvingerskolen. Profesjonelle læringsfellesskap er igjen et middel for enkeltindividets innsikt, uttrykt via Wells læringssløyfe: 10

11 6.0 Arbeidsgivers anbefalinger Arbeidsgiver foreslår at det våren 2018 utarbeides en plan der oppgavene i dette dokumentet blir ivaretatt. Arbeidsgiver og tillitsvalgte må være sammen om å lage planen. Arbeidet må foregå både på kommunenivå og i hver skole. Da passer det å trekke inn Knut Roalds organisasjonsforståelse og begrepene "læringslogikk" og "forventningsbasert ansvarsstyring : Forventningsbasert ansvarsstyring er en begrepsmessig ny konstruksjon der læring og samhandling mellom politisk skoleeier, administrativt ledelsesnivå og skolene selv ses på som helt grunnleggende for et aktivt skoleeierskap og utvikling av skolenes organisatoriske kapasitet. Til grunn for arbeidet må tillit og Kongsvinger kommunes verdier LIVET ligge. Verdigrunnlaget ble etablert i 2006 og beskriver Kongsvinger kommunes menneskesyn når det gjelder forholdet mellom leder og medarbeider, mellom medarbeidere og mellom kommunen som tjenesteprodusent og innbyggerne. LIVET er en sammenfatning av kommunens verdigrunnlag. Hver av bokstavene i LIVET står for en spesifikk etisk verdi: Livsglede - humor, livsglede og en positiv innstilling Inkludering - medvirkning og toleranse Verdsetting - respekt, romslighet og raushet Engasjement - iver og glød for innbyggerne og et bedre samfunn Troverdighet - åpenhet og ærlighet 11

12 7.0 Kilder BTI - bedre tverrfaglig innsats: BTI Nullpunktsanalyse: sid=pqzrmu3ihl&ppk=rbcgnrsemj Fagfornyelsen: Inkluderende barnehage- og skolemiljø: Knut Roald 2012: Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring, Fagbokforlaget KS-rapport 2009: Hvordan lykkes som skoleeier: Ny overordnet del til læreplanen: Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen: Profesjonelle læringsfellesskap: Thomas Nordahl PowerPoint-presentasjon Prosjektveiviseren DIFI: Realfagsstrategien Tett på realfag: SFS 2213: prolongert pdf Stortingsmelding 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet: 12