FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: TORSDAG kl. 17:00

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: TORSDAG kl. 17:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter med mindre det foreligger gyldig forfall. Gyldig forfall meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Flesberg kommune, 16. mars 2018 Oddvar Garaas ordfører Orienteringer kl 17.00: Rune Ingels og Grete Sønsteby, årets Female Entrepreneur 2018 kåret av Innovasjon Norge, vil fortelle om sitt internasjonale selskap N 2 Applied. Spørretime Siste nytt ved ordfører.

2 Side 2 av 2

3 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 8/18 Meldinger, PS 9/18 Forslag til endring (pbl første ledd) av reguleringsplanen for boliger Nordre Kvear, GNR/BNR 127/7 og del av GNR/BNR 127/1. Sluttbehandling etter pbl PS 10/18 Forslag til detaljreguleringsplan for masseuttak Bakkerud, del av GNR/BNR 43/4. Sluttbehandling etter pbl PS 11/18 Utvidelse av vertskommunesamarbeid NAV - Numedal PS 12/18 Høringsuttalelse Vestre Viken- Utviklingsplan 2035 og Rapport samling av bløtdelskirurgi PS 13/18 Råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne nyvalg PS 14/18 Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS nyvalg PS 15/18 Kontrollutvalgets årsrapport 2017 Øyvind Høimyr Signe Ulland Fløtterud Robert Sørfosbog Hansen Ordfører Britt Bergan Eilev Bekjorden

4 FLESBERG KOMMUNE Meldinger, Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2018/49 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret /18 Rådmannens anbefaling: Saksopplysninger: a) Hovedutskrift fra kommunestyremøte b) Kontrollrapport 2017 vedrørende skatteoppkreveren for Flesberg kommune c) Torsdag 1.november er det et stort åpent friluftsarrangement i Flesberg der hovedattraksjonen er foredrag med Lars Monsen. Det starter på ettermiddagen. Ønsker kommunestyret å starte tidligere på ettermiddagen/dagtid eller flytte møtet til en annen dato? Vurdering: Vedlegg: 1 Hovedutskrift fra kommunestyremøtet Kontrollrapport 2017 vedrørende skatteoppkreveren for Flesberg kommune

5 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: kl. 17: HOVEDUTSKRIFT Følgende medlemmer møtte: Oddvar Garås Eilev Bekjorden Jon Olav Berget Ole Helge Sønåsen Knut Klev Arne Løvlid Tom Ivar Stepien Anne H Simensen Signe Ulland Fløtterud Anne Berit Ravnås Hege Riggenholt Kari Solibakke Klev Ida V Nesthorne Engerud Britt Bergan Gunnar Maugerud Henrik Meisner Inger-Lise Schultz Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Øivind Høimyr, Bjørg Homelien, Ingunn Garaas, Robert Sørfosbog Hansen Følgende varamedlemmer møtte: Helga Teigen, Hans Jørgen Baalerud Aas, Arne Garaas, Ove Fåne Følgende fra administrasjonen møtte: Rådmann Jon Gjæver Pedersen. Formannskapssekretær Kristin Hammershaug. Det var ingen merknader til innkalling og saksliste. Møtet ble ledet av ordfører Oddvar Garaas. Spørretime: a) Kari Maugerud. Tok opp sak i administrasjonsutvalget vedr. lederstillinger for nye Flesberg skole. Hvordan forklare lovligheten av at en stilling blir besatt (rektor) uten å være lyst ut?

6 Rådmannen svarte at utgangspunktet for saken er et utgangsounktet er overtallighet av stillinger når Flesberg går fra 2 til 1 skole. Stillinger kan lyses ut internt eller eksternt i kommunen. De tillitsvalgte har drøftingsrett og de har stemmerett i administrasjonsutvalget. Denne saken/prosessen har foregått innenfor lovverket og er etter «boka». b) Kari Maugerud. Vil politikerne stille opp og gi fortsatt økonomisk støtte til Flesberg samfunnshus etter at den nye skolen er på plass? Ordføreren svarte at en fortsatt støtte til Flesberg samfunnshus ville bli avhengig av aktivitetsnivå og behov og viste til at den store daglige aktiviteten i dag i sammenheng med skole bruk ville bli redusert. c) Kari Maugerud: Vedr skoletomten til Lampeland skole når den nedlegges i Vedr. de demente. Kan de frigjøres plass og bygges noe tilbud for demente på denne skoletomta? Ordføreren svarte at det underveis i prosessen om etterbruk vil bli vurdert flere løsninger for bruk av tomtearealet. Orientering ved rådmannen: Rådmannen orienterte om at Flesberg kommune får et overskudd på årsregnskapet for 2017 med kr Siste nytt ved ordfører: Styringsgruppemøte Oppvekst Numedal Tomtekjøper Lampeland Øst MOT kurs Trondheim Møte med driftskomiteen Stevningsmogen Kongsberg region Lampeland Grûne Woche Berlin Trenettverk Kongsberg Styringsgruppe Flesberg skole 2019 Lensmann Utvidet ledergruppemøte med Oktan, kommunikasjon/informasjon Møte angående Vinmonopolet Styremøte MOT Kurs, Kunsten å lede frivillige Presentasjon forprosjekt Kontrakts-underskriving Ny skole Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 1/18 Meldinger, PS 2/18 Gnr 121/1 Øvre Grette Konsesjonssak Kari Solibakke Klev PS 3/18 Gnr 124/4, 123/2, 131/9 og 131/17 Tom Ivar Stepien Konsesjonssøknad Nedre Hvamb PS 4/18 Etterbruk skolebygg - føringer for videre arbeid Oddvar Garaas PS 5/18 Sluttbehandling - reguleringsplan Stevningsmogen Signe Ulland Fløtterud PS 6/18 Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Anne Hay Simensen eierskifte Neset Skydsstasjon, Stian Halvorseth PS 7/18 Søknad om serveringsbevilling og bevillinger etter alkoholloven - RH-entreprenør AS- lokale Blefjell Lodge Anne Hay Simensen Side 2 av 5

7 PS 1/18 Meldinger, Behandling i kommunestyret : Vedr. Melding a) Spørretimen, Brannberedskap. Repr. Tom Ivar Stepien, FrP, presiserte at uttalelsen fra repr. Jon Olav Berget, Ap var gjengitt upresist, der referatet beskriver at Berget viste til at repr. Stepien hadde beskrevet at det var utlyst 4 stillinger. Repr. Stepien presiserte at han hadde sagt følgende. «Det er nå utlyst 3 stillinger som brannkonstabel», og at repr. Berget sa følgende: Det er avgang i brannvesenet og er utlyst 3 av 4 stillinger som vi har hjemmel for». Ekstramelding b) Repr. Anne Berit Ravnås, H, ba om følgende: Kommunestyret legger til rette for at det blir opprettet et ungdomsråd i kommunen. Kommunestyret sluttet seg til repr. Ranvås sitt forslag. Meldingen ble enstemmig tatt til etterretning, med repr. Stepiens presisering. Vedtak i kommunestyret : Meldingen tas til etterretning med presisering i pkt. a) Presisering, under punkt Spørretimen, Brannberedskap. Repr. Stepien presiserte at han hadde sagt følgende. «Det er nå utlyst 3 stillinger som brannkonstabel», og at repr. Berget sa følgende: Det er avgang i brannvesenet og er utlyst 3 av 4 stillinger som vi har hjemmel for». Ekstramelding b) Kommunestyret legger til rette for at det blir opprettet et ungdomsråd i kommunen. PS 2/18 Gnr 121/1 Øvre Grette Konsesjonssak Behandling i kommunestyret : Kommunestyret vedtak enstemmig komiteen for plan, ressurs og nærings anbefaling. Vedtak i kommunestyret : 1. I medhold av konsesjonsloven av 28.november 2003, med endringer i lov av 19.juni 2009, gis Torodd Halvorsen Mømb, Sulusåsveien 18, 3612 Kongsberg, konsesjon på erverv av eiendommen Øvre Grette, Gnr 121 bnr 1 i Flesberg kommune. 2. Det gis utsettelse på boplikt inntil det er ledig boenhet på eiendommen, men maksimalt 5-fem-år fra overtakelsesdato. Eiendommen må bosettes senest 1-ett- år etter at bolig er fristilt, i henhold til konsesjonslovens bestemmelser vedrørende boplikt. PS 3/18 Gnr 124/4, 123/2, 131/9 og 131/17 Konsesjonssøknad Nedre Hvamb Behandling i kommunestyret : Kommunestyret vedtok enstemmig komiteen for plan, næring og ressurs sin anbefaling. Vedtak i kommunestyret : 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Ole Gunnar Hvamb, Falsens vei 20, 3613 Kongsberg, konsesjon på Side 3 av 5

8 erverv av eiendommen nedre Hvamb, Gnr/bnr 123/2, 124/4, 131/9 og 131/17 i Flesberg kommune. 2. Det gis utsettelse på boplikt inntil det er ledig boenhet på eiendommen, men maksimalt 5-fem-år fra overtakelsesdato. Eiendommen må bosettes senest 1-ettår etter at bolig er fristilt, i henhold til konsesjonslovens bestemmelser vedrørende boplikt. PS 4/18 Etterbruk skolebygg - føringer for videre arbeid Behandling i kommunestyret : Kommunestyret vedtok enstemmig rådmannens anbefaling Vedtak i kommunestyret : 1. Prinsipp og føringer for etterbruksarbeidet for skoleanleggene Lampeland skole og Flesberg skole, vedtas, med formannskapets endringer, slik det fremgår av saksutredningen under vurdering. 2. Det bevilges kr ,- til ekstern bistand i prosessen. Bevilgningen gis med dekning fra generelt disposisjonsfond, og rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjustering. PS 5/18 Sluttbehandling - reguleringsplan Stevningsmogen Behandling i kommunestyret : Kommunestyret vedtok enstemmig komiteen for plan, næring og ressurs sin anbefaling Vedtak i kommunestyret : Reguleringsplan for Stevningsmogen, plankart datert , planbeskrivelse og bestemmelser datert godkjennes Reguleringsplanen kan derved gis sluttbehandling ved kommunestyrets egengodkjenning i medhold av plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i plan og bygningsloven og være utformet i samsvar med SOSI- standard. PS 6/18 Søknad om serverings- og skjenkebevilling - eierskifte Neset Skydsstasjon, Stian Halvorseth Behandling i kommunestyret : Kommunestyret vedtok enstemmig komiteen for livsløp og kultur sin anbefaling. Vedtak i kommunestyret : 1. Enkeltmannsforetaket Stian Halvorseth Neset Skydsstasjon, org. nr gis serveringsbevilling for Neset Skydsstasjon, adr. Numedalsvegen, 2735, 3620 Flesberg med åpningstider fra Stian Halvorseth, f godkjennes som daglig leder for serveringsbevillingen. 3. Enkeltmannsforetaket Stian Halvorseth Neset Skydsstasjon gis alminnelig skjenkebevilling fra 2,5- opptil 22 volumprosent alkohol (gruppe 1, 2) på Neset Skydsstasjons kafe/selskapslokale, samt på avgrenset utendørs areal i perioden juniaugust fra kl Side 4 av 5

9 4. Stian Halvorseth godkjennes som styrer for skjenkebevillingen. 5. Bevillingshaver plikter å sende inn opplysninger årlig om omsetning i vareliter for beregning av bevillingsgebyr, som fastsettes på grunnlag av dette. 6. Bevillingen gjelder fra kommunestyrets vedtaksdato til og med PS 7/18 Søknad om serveringsbevilling og bevillinger etter alkoholloven - RHentreprenør AS- lokale Blefjell Lodge Behandling i kommunestyret : Rådmannen foreslo å sette inn «bar» som var uteglemt i anbefalingen pkt. 3. Kommunestyret vedtok enstemmig komiteen for livsløp og kultur sin anbefaling, samt rådmannens tillegg i pkt. 3. Vedtak i kommunestyret : 1. RH-entreprenør AS, org.nr Vestsida 720, 3623 Lampeland gis serveringsbevilling for Blefjell Lodge, Kløvnattveien Nipeto, 3622 Svene, med åpningstider fra kl Jonny Holm, f godkjennes som daglig leder for serveringsbevillingen. 3. RH-entreprenør AS gis alminnelig bevilling for skjenking av alkohol, fra 2,5- opptil 60 volumprosent alkohol (gruppe 1, 2 og 3) i restaurant i 1 etg/bar.. 4. Jonny Holm godkjennes som styrer for skjenkebevillingen. Frist for å etablere en stedfortreder: 1.mars RH-entreprenør AS gis alminnelig bevilling for skjenking av alkohol, fra 2,5- opptil 22 volumprosent alkohol (gruppe 1, 2) på inngjerdet og fast avgrenset uteplass i tilknytning til Blefjell Lodge. 6. RH-entreprenør AS gis salgsbevilling for salg av alkohol opptil 4,7 volumprosent alkohol, (gruppe 1), i butikklokale, beliggende i kjelleretasje. 7. Jonny Holm godkjennes som styrer for salgsbevillingen. Frist for å etablere en stedfortreder: 1.mars Tidsbegrensning for skjenking av alkohol: Skjenking av alkohol drikke fra 2,5-opptil 22 volumprosent alkohol kan skje fra kl i restaurantens/barens lokaler og fra kl på inngjerdet og fast avgrenset uteplass. Skjenking av alkohol holdig drikke fra 22- opptil 60 volumprosent alkohol kan skje fra i restaurantens/barens lokaler. 9. Tidsbegrensning for salg og utlevering av alkohol opp til 4,7 volumprosent alkohol (gruppe 1): Salg og utlevering kan skje fra kl og er forbudt etter kl På dager før Søn- og helligdager skal salget opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kr. Himmelfartsdag. Salg og utlevering er forbudt etter kl Salg og utlevering av drikk skal ikke skje på søn- og helligdager og 1 og 17.mai. 10. Bevillingshaver plikter å sende inn opplysninger årlig om omsetning i vareliter for beregning av bevillingsgebyr, som fastsettes på grunnlag av dette. 11. Bevillingen gjelder fra kommunestyrets vedtaksdato til og med Side 5 av 5

10 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato Else Laila Sæterdal Telefon Deres referanse Vår referanse /44426 Kommunestyret i Flesberg kommune Lampelandhagan LAMPELAND Kontrollrapport 2017 vedrørende skatteoppkreveren for Flesberg kommune 1. Generelt om faglig styring og kontroll av skatteoppkreveren Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven og "Instruks for skatteoppkrevere" av 8. april Skattekontoret har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreverne. Det betyr at skattekontoret: plikter å yte veiledning og bistand i faglige spørsmål gjennom mål- og resultatstyring søker å legge til rette for best mulig resultater utfører kontroll av skatteoppkreveren Grunnlaget for skattekontorets styring av skatteoppkreverne er "Instruks for skattekontorenes styring og oppfølging av skatteoppkreverne" av 1. januar Grunnlaget for skattekontorets kontroll av skatteoppkreverne er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 1. februar Formålet med kontrollen er å avklare: om skatteoppkreveren har en tilfredsstillende intern kontroll for utførelsen av sine gjøremål om regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av årsrapport og årsregnskap er i samsvar med gjeldende regelverk om utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene er i samsvar med gjeldende regelverk om utførelsen av arbeidsgiverkontrollen er i samsvar med gjeldende regelverk Om skatteoppkreveren Skatteoppkreverkontoret omfatter kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. I tillegg ytes det bistand på arbeidsgiverkontrollområdet for Notodden kommune. Sum årsverk i henhold til skatteoppkreverens årsrapporter: Antall årsverk 2017 Antall årsverk 2016 Antall årsverk ,0 10,0 9,0 Antall årsverk omfatter alle kommunene tilsluttet Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal. Inkludert er 0,8 årsverk som medgår til arbeidsgiverkontrollen for Notodden kommune. Postadresse Besøksadresse: Sentralbord Postboks 2412 Se Tønsberg Org.nr: Telefaks skatteetaten.no/sendepost

11 2018/44426 Side 2 av 3 3. Måloppnåelse Skatte- og avgiftsinngang Skatteoppkreverens frist for avleggelse av årsregnskapet og årsrapporten er 20. januar Skattekontoret har mottatt det innen fastsatt frist. Årsregnskapet for Flesberg kommune viser per 31. desember 2017 en skatte- og avgiftsinngang 1 til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr og utestående restanser 2 på kr Innkrevingsresultater Tabellen viser innkrevingsresultatene per 31. desember 2017 for Flesberg kommune. Resultatkrav 2017 (i %) Innbetalt av sum krav 2017 (i %) Innbetalt av sum krav 2016 (i %) Innbetalt av sum krav for regionen 2017 (i %) Restskatt personlige skattytere ,00 96,57 95,21 95,97 Forskuddstrekk ,92 99,91 99,96 99,93 Forskuddsskatt personlige skattytere ,50 97,65 99,43 99,16 Forskuddsskatt upersonlige skattytere ,90 100,00 95,80 99,94 Restskatt upersonlige skattytere ,50 99,21 89,13 98,84 Arbeidsgiveravgift ,90 99,94 99,97 99,82 Resultater for arbeidsgiverkontrollen Resultater for skatteoppkreverkontoret per 31. desember 2017 viser følgende i henhold til skatteoppkreverens resultatrapportering: Antall arbeidsgivere i kontrollordningen Minstekrav antall kontroller (5 % av arbeidsgiverne) Antall utførte kontroller i 2017 Utført kontroll 2017 (i %) Utført kontroll 2016 (i %) Utført kontroll 2017 region (i %) ,1 5,0 4,8 Kontrollmiljøet har også deltatt i ulike kontrollsamarbeid og aksjoner sammen med Skatteetaten, blant annet mot arbeidslivskriminalitet (A-Krim). Arbeidsgiverkontrollen er svært viktig for arbeidet mot A-krim og svart økonomi. Tverretatlig samarbeid gir gode effekter i arbeidet mot A-krim, og dette har vært en arbeidsform som har vært prioritert. 4. Skattekontorets kontroll av skatteoppkreveren Skattekontorets kontroll av skatteoppkreverne i regionen utføres i henhold til en årlig plan, hvor behovet for kontroll av områdene skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll vurderes overordnet for hver skatteoppkrever. Samtlige områder vil derfor nødvendigvis ikke bli kontrollert hvert år. Skattekontoret har for 2017 utført kontorkontroller av skatteoppkreveren for området skatteregnskap. Skattekontoret har i 2017 også gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreveren for området innkreving avholdt 13. september Rapport er sendt skatteoppkreveren 23. november Skatteoppkrever har gitt tilbakemelding på rapporten 13. desember Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene 2 Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav

12 2018/44426 Side 3 av 3 Skatteoppkrevers overordnede internkontroll Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, anser vi at skatteoppkreverens overordnede interne kontroll i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av årsregnskap Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, anser vi at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av årsregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et riktig uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret. Skatte- og avgiftsinnkreving Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, anser vi at utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. 5. Skattekontorets oppfølging av skatteoppkreveren Skattekontoret har vært i dialog med skatteoppkreveren om resultatkrav i dialogmøte 1. februar Skatteoppkreverkontoret har vært representert på fagdager 7. og 8. november Disse hadde parallelle sesjoner innen innfordring, regnskap og ledelse. Med hilsen Ingvill Helstad avdelingsdirektør Avdeling for innkreving Skatt sør Elisabeth Gylder Vingereid Kopi til: Kontrollutvalget for Flesberg kommune Rådmann/administrasjonssjef i Flesberg kommune Skatteoppkreveren for Flesberg kommune Riksrevisjonen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer

13 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv L12 Saksmappe 2007/1000 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson Forslag til endring (pbl første ledd) av reguleringsplanen for boliger Nordre Kvear, GNR/BNR 127/7 og del av GNR/BNR 127/1. Sluttbehandling etter pbl MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs kommunestyret /18 Rådmannens anbefaling (PNR): Etter at regulanten har bearbeidet reguleringsforslaget iht. innspillene fra Fylkesmannen og fylkeskommunen forelegges reguleringsforslaget kommunestyret til vedtak etter plan- og bygningslovens Oppfølging delegeres til bygningssjefen. Grunnlag: Reguleringskart datert Reguleringsbestemmelser datert Rådmannens anbefaling (KS): Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Flesberg endring av reguleringsplanen for boliger Nordre Kvear, GNR/BNR 127/7 og del av GNR/BNR 127/1. Grunnlag: Reguleringskart sist revidert Reguleringsbestemmelser sist reviderte Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Geir Marstein var til stede under behandlingen. Komiteen vedtok enstemmig rådmannens anbefaling. Vedtak i komiteen for plan, næring og ressurs : Etter at regulanten har bearbeidet reguleringsforslaget iht. innspillene fra Fylkesmannen og fylkeskommunen forelegges reguleringsforslaget kommunestyret til vedtak etter plan- og bygningslovens Oppfølging delegeres til bygningssjefen. Grunnlag: Reguleringskart datert Reguleringsbestemmelser datert Saksopplysninger: Kommunen har til behandling forslag til endring av reguleringsplanen for boliger Nordre Kvear, GNR/BNR 127/7 og del av GNR/BNR 127/1. Endringsforslaget er utarbeidet av Vidda ressurs AS ved landskapsarkitekt Joar-Andre Halling. Tiltakshaver er Søre Svene tomteutvikling AS ved Roger Kjenås. Gjeldende reguleringsplan er vedtatt av kommunestyret Regulantens varsel om oppstart: Litt forkortet.

14 "Melding om igangsatt arealplanarbeid I medhold av Plan- og bygningslovens 12-1,12-8 og kunngjøres herved igangsetting av arbeid med detaljregulering for del av eiendom GNR/BNR 127/1 og 127/7, Nordre Kvear, i Flesberg kommune. Planområdet ligger ved Kvearvegen i lien øst for Fv.88. Tiltakshaver er Søre Svene tomteutvikling AS v/ Roger Kjenås. Vidda Ressurs AS v/ landskapsarkitekt Joar-Andre Halling er utførende konsulent. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til Byggeområde for boligbebyggelse. Planområdet hjemles av detaljreguleringsplan «Boliger Nordre Kvear», Plan ID , ikrafttredelsesdato Hensikten med planarbeidet er revisjon av eksisterende reguleringsplan hvor planbestemmelsene endres slik at dagens bestemmelser med mulighet for bygging av tomannsboliger fjernes (med enkelte unntak), og at det på tomtene i området hovedsakelig skal kunne oppføres eneboliger, dvs. en boenhets bebyggelse. Da nytt planforslag reduserer den totale antall boenheter i området i forhold til eksisterende plan vil det ses på muligheter for å legge inn et lite antall nye tomter, i tillegg til at tomtestørrelsene på flere av de eksisterende tomtene justeres. Det er i samråd med Flesberg kommune vurdert at planen ikke utløser krav til konsekvensutredning og tilhørende planprogram. Planen vil heller ikke få negative konsekvenser for trafikksituasjonen i området da det er vurdert at områdets totale antall boenheter reduseres med nytt planforslag, selv om noen nye tomter blir etablert. For plassering av nye tomter og bebyggelse vektlegges det prinsipper om god landskapstilpasning og estetikk. Tomtenes utnyttelsesgrad, og størrelse og volumer på bebyggelsen tilpasses eksisterende tomter og området forøvrig. Naturmark skal tas vare på, og intern grønnstruktur mellom bebyggelsen opprettholdes. Planavgrensningen samsvarer med dagens detaljreguleringsplan for området." Forslaget til reguleringsendring ble av komiteen for plan, næring og ressurs i møte , PNR-sak 34/17, vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn ble kunngjort i Lp og på kommunens hjemmeside. Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen og Bane Nor, samt berørte rettighetshavere ble tilskrevet om offentlig ettersyn. Frist for uttalelser (innspill) ble satt til Siden utvidet til Mottatte innspill/uttalelser: Fylkesmannen i Buskerud: "Flesberg kommune - Uttalelse til offentlig ettersyn av endring av detaljert reguleringsplan for gb 127/1 og 7 - Nordre Kvear Flesberg kommune har oversendt ny endring av reguleringsplan for Nordre Kvear til offentlig ettersyn. Fylkesmannen viser til tidligere fremlagte kommentarer, blant annet forhold knyttet til universell utforming, Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og barn og unge. Fylkesmannen har tillit til at kommunen nøye følger opp reguleringsplanen med bestemmelser i de videre byggetiltak. Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 18. april 2017 med uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid for endring av reguleringsplan for Nordre Kvear, gnr/bnr 127/1 og 127/7. Hensikten med endringen er å tilrettelegge for eneboligtomter fremfor tomannsboliger som er tillatt i gjeldende plan. Gjeldende reguleringsplan ble vedtatt 12. mai Endringen medfører at det reguleres inn 15 tomter i området begrenset til hovedsakelig 1 boenhet per tomt - 2 tomter av disse tomtene kan bebygges med tomannsboliger. Det nye planforslaget reduserer det totale antall boliger fra 20 til 17 enheter og antall tomter endres fra 10 til 15 enheter. Forslaget er i tråd med gjeldende arealdel av kommuneplanen når det gjelder antall boliger men ikke når det gjelder antall tomter innenfor området. Områdets avgrensning er uendret på ca. 80 daa. Side 2 av 8

15 Fylkesmannens kommentarer Fylkesmannen viser til sin uttalelse av til forrige endring av reguleringsplanen. hvor det fremgikk at «Fylkesmannen forutsetter at det ikke legges opp til flere boenheter enn dagens reguleringsplan ved endring av plan. Eventuell utvidelse av antall boenheter vil være i strid med Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt ved kgl. res. av 26. september 2014 og nasjonale mål for reduksjon i utslipp av klimagasser.» Fylkesmannen gir planfaglige anbefalinger til kommunen som planmyndighet om å være restriktiv i oppfølging av forslagets rammer for total antall boliger ved byggesøknader. Det er en nasjonal målsetting å få til energieffektive bygningsløsninger, jf. St. meld. nr. 21 ( ) Norsk klimapolitikk. Videre stiller plan- og bygningsloven 3-1 bokstav g krav om at planleggingen skal ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning. Et viktig tiltak er å satse på alternative oppvarmingsmåter til strøm, for eksempel varmepumpe eller bioenergi. Fylkesmannen gir planfaglige anbefalinger til kommunen om å supplere bestemmelsene i planforslaget om Energibruk - eksempel: «Nye bygg skal legge til rette for lavt energiforbruk og for energiforsyning fra miljøvennlige energikilder. Sammen med rammesøknad skal det sendes inn begrunnelse og nærmere dokumentasjon for valgte energiløsninger.»" Rådmannens kommentar: Bestemmelsene suppleres med energibruk-teksten her over. Buskerud fylkeskommune: "Nordre Kvear - gnr 127 bnr 1 og 7 - Flesberg kommune - endring av detaljreguleringsplan - offentlig ettersyn - uttalelse om kulturminner Vi viser til brev datert 28. september 2017 med offentlig ettersyn av endring av reguleringsplan for Nordre Kvear i Flesberg kommune, jf. pbl Vi viser også til e- post sendt med aksept for utvidelse av høringsfrist til 18. november Buskerud fylkeskommune gir med dette en kulturminnelig uttalelse til planforslaget. Kort om planen Planområdet omfatter gnr 127 bnr 7 og del av gnr 127 bnr 1. Planområdet omfattes av detaljreguleringsplan «Boliger Nordre Kvear» (Plan ID ), ikrafttredelsesdato 12. mai Hensikten med planarbeidet er revisjon av eksisterende reguleringsplan hvor planbestemmelsene endres slik at dagens bestemmelser med mulighet for bygging av tomannsboliger fjernes (med enkelte unntak), og at det på tomtene i området hovedsakelig skal kunne oppføres eneboliger, dvs. en boenhets bebyggelse. Bygningsvern Planområdet ligger midt mellom gårdene Nordre Kvear (gnr 127 bnr 1) og Søndre Kvear (gnr 127 bnr 2). Ved evaluering av SEFRAK-registreringene i Flesberg (1997), ble deler av bebyggelsen på begge disse gårdstunene vurdert å ha høy verneverdi. Vi ser det som positivt at plassering av tomter og ny bebyggelse baseres på prinsipper om god landskapstilpasning og estetikk. Vi har tidligere uttalt at vi ikke kjenner til nyere tids kulturminner innenfor planområdet som vil bli berørt av planen. Vi har også anbefalt kommunen å vurdere nær- og fjernvirkning av tiltaket. Vi har ingen merknader til planforslaget når det gjelder nyere tids kulturminner av nasjonal eller regional verdi, og vi har tillit til at kommunen vurderer landskapsvirkning og hensynet til eventuelle kulturminner av lokal verdi. Automatisk fredete kulturminner Planområdet ble registrert av fylkeskommunens arkeologer i 2014 og Det ble registrert over 50 rydningsrøyser og 7 små åkrer anlagt i tidligere utmark/slåttemark/beite. Prøvestikk og en sjakt gjennom to av åkrenes terrasser viser at flere av åkrene er tatt opp Side 3 av 8

16 ved flere anledninger i middelalder (1100-tall og 1400-tall), på 1600-tallet og trolig også på 1800-tallet. Kulturlandskapets strukturer innenfor planområdet har altså røtter til middelalder og strukturene er automatisk fredete. Planen ble lagt ut på offentlig ettersyn i I høringsperioden kom Flesberg kommune og fylkeskommunen i samarbeid fram til en relativt god løsning, der flere tomter ble flyttet på slik at de innvirker minst mulig på området som er lagt i hensynssone bevaring av kulturmiljø og landskap. Planen ble også sendt til Riksantikvaren for behandling, der en åkerflate (Å6) med tilhørende rydningsrøyser ble frigitt i henhold til 8, 4. ledd i kulturminneloven. Planen, slik den ble vedtatt av kommunen, er godkjent av Riksantikvaren. Etter hva vi kan se, er hensynssonen c) H570 for bevaring av kulturmiljø og landskap ikke berørt av de nye planene. Imidlertid må vi be om at de automatisk fredete åkerflatene innenfor dette kulturmiljøet legges inn i kartet og markeres på samme måte som før revideringen, jf. forrige plankart. De må legges i hensynssone d) H730 med tilhørende reguleringsbestemmelse. Dersom kommunen velger å vedta planen uten å ta hensyn til dette, vil det medføre at kulturminnevernet i fylkeskommunen må klage på vedtaket." Rådmannens kommentar: Før sluttbehandlingen i kommunestyret skal regulanten rette opp i dette i samråd med fylkeskommunen. Statens vegvesen: "Forslag til endring av reguleringsplanen for boliger Nordre Kvear - gnr. 127 bnr. 1 - Svene - Flesberg kommune - offentlig ettersyn Vi har mottatt for uttalelse forslag til reguleringsplan for ovennevnte område. Hensikten med planarbeidet er revisjon av eksisterende reguleringsplan: at det på tomtene i området hovedsakelig skal kunne oppføres eneboliger. Forslaget åpner nå for 17 boenheter i området. Det var allerede påpekt flere ganger av Fylkesmannen og Statens vegvesen at det er svært uheldig at antall boenheter økes fra det som var tillatt i kommuneplanen. I kommuneplan vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartement er området tillatt for inntil 10 boliger. Vi mener fortsatt utbygging er uheldig i forhold til bl.a. skoleveg. Det bør være rekkefølgebestemmelse om gangveg fram til og utbedring av bussholdeplasser ved Fv. 96, Ullandsvegen. Vi viser til våre tidligere uttalelser i forbindelse med arbeid med Nordre Kvear boligområdet (brev datert , , ), hvor vi påpeker mangler og problemer ved utbygging av dette området." Rådmannens kommentar: Det totale antall boenheter vil ikke økes. Trafikksituasjonen blir i det vesentlige uendret. Trond Ulland eier av GNR/BNR 125/1 Fønnerud og Bent Erik Embergsrud eier av GNR/BNR 131/12,20 Åsbråtan: "Innspill vedrørende «Forslag til endring av reguleringsplanen for boliger Nordre Kvear, gnr/bnr 127/7 og del av gnr/bnr 127/1» Det er (nok en gang) med stor undring og overraskelse vi leser et nytt dokument angående tomtefeltet på Kvear. Og igjen handler det om adkomst til boligfeltet og bruk av eksisterende vei (Kvearvegen) for de nye tomtene/boligene. Det har gjennom hele prosessen med boligfeltet vært mange uklarheter og uavklarte spørsmål rundt adkomsten til boligfeltet, da utbygger ikke avklarte dette spørsmålet med eksisterende eiere/brukere før prosjektet ble igangsatt. Eiere av vegen og brukere med boliger på nordsiden av boligfeltet, mot Ullandvegen, FV96, har hele tiden uttrykt at det Side 4 av 8

17 ikke er ønskelig/aktuelt at boligfeltet har adkomst fra denne siden. Viser til innspill både i 2009 og 2015 ang dette. Bruksrett og adkomst til boligfeltet for de nye tomtene har etter hvert blitt avklart gjennom veimøter med eksisterende eiere og brukere av Kvearvegen. Resultatene av disse møtene er at de nye tomtene i boligfeltet kun har bruksrett i Kvearvegen sørover mot Østsidevegen, FV 88, jf. vedlegg. Viser i denne sammenheng også til kommunens Reguleringsbestemmelser for boliger Kvear, datert : 6.2 Tomtedeling Der det er ønskelig med endringer i den viste tomtedelingen (gjelder tomtene 5,6,9 og 10) skal det foreligge en godkjent delingsplan for berørte tomter før det gis tillatelse til fradeling av enkelttomter eller igangsetting av tiltak. Ved fradeling av tomter kan det for å oppnå bedre tilpassing til terrenget, i henhold til delingsloven 3-2 fore-tas mindre justeringer av grensene. Hver enkelt fradelt bolig gis i Tinglyst dokument ingen bruksrett til adkomstveg over eiendommene Fønnerud, gnr 125, bnr 1 og Åsbråtan gnr 131, bnr 12 i henhold til avtale grunneiere/ tomtekjøpere som sikrer tomtene adkomst, jf. pbl Boligbebyggelse, frittliggende småhusbebyggelse f) Adkomst til området. Boliger i tomtefeltet på Nordre Kvear har adkomst i den private vegen sørover mot fv 88, Østsidavegen, og skal ikke benytte gjennomkjøring mot Håvardsrudvegen/ Ullandvegen. De uthevede avsnittene ligger også inne i dokumentet fra Vidda Ressurs som heter «Reguleringsbestemmelser», og det er da vi blir så forundret over det vi finner i forslaget til den nye planen i dokumentet fra Vidda Ressurs som heter «Planbeskrivelse». Her refereres det til stadighet til FV 96 og Ullandvegen i forbindelse med adkomst til boligfeltet: s. 7: Før det kan gis brukstillatelse for tiltak på enkelttomter skal vegetasjon i frisiktsonene ved kryss mellom Kvearvegen og FV96 samt FV88 være ryddet. s. 10: Atkomsten til området skjer via Østsidevegen, FV88 med avkjørsel nord for Håvardsrud sag. Alternativ rute fra nord er FV96, Ullandsvegen mot Svene. Dagens trafikkbilde benytter begge disse avkjørslene. Fra området er det ca. 1,1 km avstand til krysset ved FV96, Ullandvegen, og ca. 1,2 km ned til FV88, Østsidevegen. Det er ikke gangveg langs med hverken FV96 eller FV88. Trafikkmengden på Ullandvegen er av Statens vegvesen oppgitt til Ådt 150 med 7 % tungtrafikkandel. Det er med dette svært liten trafikk på vegen og trafikksikkerheten vurderes som akseptabel. Vegens utforming i området tilsier at farten er lavere enn 80 km/t. s : Krysset med Ullandvegen har god størrelse og svingradius. Frisikten er utbedret i kryssområdet ved å rydde vegetasjon i innersving og dette har bedret trafikksituasjonen også for dagens brukere. Dette er også forutsatt gjennomført i reguleringsbestemmelsene. Øvrige tiltak i kryssområdet vurderes ikke å være nødvendig. + bilde av krysset. Avbøtende tiltak Det er fastsatt en rekkefølgebestemmelse med krav om utbedring av frisiktsonene før brukstillatelse for tiltak gis; «Før det kan gis brukstillatelse for tiltak på enkelttomter skal vegetasjon i frisiktsonene ved kryss mellom Kvearvegen og FV96 samt FV88 være ryddet.» Side 5 av 8

18 Samtydig opplyses i det samme dokument at: Hovedatkomst til planområdet er som tidligere nevnt fra Kvearvegen, og sørover til FV88. Som eksisterende plan planlegges det at boliger i tomtefeltet på Nordre Kvear har adkomst til Kvearvegen som går sørover mot FV88, Østsidevegen, og det skal ikke benytte gjennomkjøring mot Håvardsrudvegen/ Ullandvegen. Det er ca. 10 bolighus langs vegen nord for området i dag. Naboer langs vegen mot nord har vært skeptiske til økt trafikk forbi området da bebyggelsen er tett på og vegen er smal. Tomtene selges med bakgrunn i dette med en rettighet til å benytte Kvearvegen i sørlig retning. Når vi summerer opp alle disse avsnittene opplever vi at planen slik den fremstår pr. nå nærmest er en kopi av tidligere plan for området, og gir rom for en del forvirring og uklarhet rundt bruken av Kvearvegen som adkomstveg til boligfeltet. Vi ønsker derfor at innholdet i planen som omhandler dette endres/fjernes, slik at det ikke blir noen uklarhet rundt følgende: 6.2 Tomtedeling Der det er ønskelig med endringer i den viste tomtedelingen (gjelder tomtene 5,6,9 og 10) skal det foreligge en godkjent delingsplan for berørte tomter før det gis tillatelse til fradeling av enkelttomter eller igangsetting av tiltak. Ved fradeling av tomter kan det for å oppnå bedre tilpassing til terrenget, i henhold til delingsloven 3-2 foretas mindre justeringer av grensene. Hver enkelt fradelt bolig gis i Tinglyst dokument ingen bruksrett til adkomstveg over eiendommene Fønnerud, gnr 125, bnr 1 og Åsbråtan gnr 131 bnr 12 i henhold til avtale grunneiere/ tomtekjøpere som sikrer tomtene adkomst, jf. pbl Boligbebyggelse, frittliggende småhusbebyggelse f) Adkomst til området. Boliger i tomtefeltet på nordre Kvear har adkomst i den private vegen sørover mot FV88, Østsidavegen, og skal ikke benytte gjennomkjøring mot Håvardsrudvegen/ Ullandvegen. Vi ønsker også å minne om følgende fra innspill i 2015 som bør inn i den nye reguleringsplanen: «I møtet ble det derfor en enighet om at vegen nordover fra boligfeltet skiltes med forbud mot gjennomkjøring - bare til bruk for eiendommene fra innkjøringen til boligfeltet og til enden mot Håvardsrudvegen/Ullandvegen i nord. Utbygger ytret seg også positiv til dette som grunneier på Kvear, for å slippe trafikken fra boligfeltet gjennom eget tun». Med dette håper vi at dette blir siste gang vi behøver å bruke tid og energi på noe som i utgangspunktet er bestemt og avklart, og at disse bestemmelser og avklaringer vil komme tydelig frem i plan- og reguleringsbestemmelsene for boligfeltet. Vedlegg: Kopi av vedtak om vegrett til tomter i boligfeltet, gjort i vegmøte for Kvearvegen Rådmannens kommentar: Uklarheter og misvisende opplysninger i «Planbeskrivelsen» skal selvsagt ikke forekomme. Til forskjell fra vedtatt reguleringskart og vedtatte reguleringsbestemmelser er planbeskrivelse i juridisk bindende dokument. 6.2 og 7.1 videreføres fra eksisterende til den nye planen. Skilting av private veger kan gjøres av eierne av vegene. Det er ikke reguleringssak. Dag Rune Andreassen, eier av GNR/BNR 133/6 Gråten: "Kommentarer til endring av reguleringsplanen for boliger Nordre Kvear, gnr/bnr 127/7 og del av gnr/bnr 127/1 I behandlingen av denne utbyggingen har det ikke vært lagt ved avtaledokumenter eller tinglyst dokumentasjon, for den private veien. Statens Kartverk finner ikke opplysninger om at det er avstått grunn til vei fra gnr/bnr133/6. Side 6 av 8

19 Et eventuelt krav om hevd-rett, kan uansett ikke gjelde for en utvidelse av trafikken i et slikt omfang som det her er snakk om. Eierskap eller avtale må være grunnleggende for å kunne sende trafikken fra et byggefelt inn på en privat vei. Trafikken har vært minimal til nå. Det var likevel problematisk å få veivesenets godkjenning til utkjøring da 133/58, som min mor eier, ble utskilt fra eiendommen Veivesenets begrunnelse var at ytterligere en husstand, ville bli en for stor belastning for Fv88. Tillatelse ble likevel gitt. Det virker ulogisk at trafikken kan økes og utkjøring kan godkjennes for et byggefelt i tillegg. Viser også til innsendt merknad Det at det totale antall boenheter blir redusert, endrer ikke at det uansett blir betydelig mer trafikk på veien enn det var før utbyggingen ble igangsatt. Jeg gjentar min oppfordring om at trafikk til/fra det nye boligfeltet i retning Svene/Lampeland bør benytte Kvearvegen i nordlig retning, slik at trafikkbelastningen blir jevnere fordelt. Dette gjelder også for anleggstrafikk i byggeperioden." Rådmannens kommentar: Dette er forhold som ble vurdert ved behandling av gjeldende plan, og videreføres inn i den nye planen, som inneholder færre boenheter. Liv Inger Ormåsen, eier av boligtomt GNR/BNR 133/58: "Kommentar til «forslag til reguleringsplan for boliger gnr/bnr 127/7» For min eiendom (gnr. 133 bnr.58) vil den økte trafikken medføre betydelig mer støv og støy, samt økt risiko når jeg kjører ut fra eiendommen. Opprettelsen av byggefeltet medfører en lang periode med transport av fyllmasse og husseksjoner, og det sier seg selv at det er snakk om store kjøretøy. I sommer var det dager som lastebil med henger pendlet mellom Svene Pukkverk og Kvear kontinuerlig. Så var det store biler med byggematerialer, og i tillegg den vanlige trafikken. Lett å tenke seg hvordan dette arter seg en tørr og varm sommerdag. Dette skal så gjentas til alle husene er oppe, og da kommer trafikken fra alle de nye husstandene. Trafikken til byggefeltet går forbi min eiendom enten den kommer nordfra eller sydfra! Under avbøtende tiltak står det at frisiktsonen i krysset skal ryddes. Ved å fjerne vegetasjonen som skjelmer mot trafikken fra FV88, betyr dette også økt støy for meg." Rådmannens kommentar: Dette er forhold som ble vurdert ved behandling av gjeldende plan, og videreføres inn i den nye planen, som inneholder færre boenheter. Lene- og Endre Kofstad, eier (Endre) av GNR/BNR 127/2 Søre Kvear: "Innsigelse fra GNR 127 BNR 2 Søre Kvear: Hjemmelshaver Endre Kofstad «Forslag til endring av reguleringsplanen for boliger Nordre Kvear, Gnr 127/7 og del av Gnr 127/1.» Som nærmeste nabo til tiltaket vil vi gi innsigelse til planen. Dessverre ble vi ikke varslet om annet enn oppstart av planarbeid i rekommandert sending, signert Are Bråthen den 14/ I dette dokumentet står det: "Da nytt planforslag reduserer det totale antall boenheter i området i forhold til eksisterende plan vil det ses på muligheter for å legge inn et lite antall nye tomter, i tillegg til at tomtestørrelsene på flere av de eksisterende tomtene justeres." At tiltakshaver her hevder at 50 % økning i antall tomter er "lite" stiller vi oss undrende til. Fra den gangen (for ca. 10 år siden) vår nabo DC Lindteigen først ønsket å regulere området har det alltid vært snakk om 10 (ti) tomter. Dette har vi hele tiden vært positive til. Når det nå kommer forslag om å øke antallet tomter til 15 er vi negative til dette. Det er ikke ønskelig med fortetting av området da det i opprinnelig plan var meningen at det skulle være et lite boligfelt med romslige tomter. Side 7 av 8

20 Statens vegvesen mener det er uheldig om antallet boenheter økes, da dette medfører mer trafikk. Regulanten hevder at det potensielt vil bli en lavere trafikkmengde i ny plan kontra den opprinnelige planen. Det kan da ikke medføre riktighet at et tillegg på fem tomter vil gi mindre trafikk. Høres ut som en dårlig forklaring på hvorfor de ønsker flere tomter å selge. Det er beregnet 6 bilturer pr bolig pr dag. Hvis dette ganges med 5 så blir det relativt mye økt trafikk ved dette nye forslaget. Om det nye planforslaget godkjennes må det være en forutsetning at veien må kunne benyttes av beboerne på boligfeltet i begge retninger. Oppsitterne på nordsida vil ikke ha noe trafikk forbi deres eiendommer. Det hevdes at bebyggelsen er tett på og at veien er smal. Det ble enda smalere da det ble satt opp en ny dobbeltgarasje på den ene eiendommen nylig. For øvrig er veien omtrent like smal hele strekningen fra FV88 fram til krysset til Håvardsrudvegen. Det står at det er tinglyst dokument som gir de nye boligene ingen bruksrett til veien over eiendommene 125/1 og 132/12. Tenker regulanten da vi på sørsida synes det er helt ok at alle skal benytte veien sørfra? Det må være mest hensiktsmessig å fordele den økte trafikken i begge retninger. Flere brukere av veien vil gi mer midler til å vedlikeholde og utbedre veien. For øvrig: -hvem skal være myndighet for å se til at beboerne på det nye feltet ikke kjører nordover? I planen står det at skolebussen henter og leverer grunnskolebarna på Ullandsvegen. Da må det sies å være rimelig klønete for beboerne i feltet ikke å få lov til å kjøre den veien. Når det gjelder elever som skal på videregående som skal gå på bussen på FV88 ved Håvardsrudaga, så er den veistrekningen direkte trafikkfarlig. Det er dype veigrøfter på begge sider og ingen veiskulder. På vinterstid er det enda farligere. Det bør her enten bygges mer veiskulder eller anlegges en brøyta sti gjennom skogen. Frisiktsone v FV88 og FV96- hvem er ansvarlig for at dette gjennomføres og hvem sin eiendom må det ryddes trær fra? Avkjøringen v/fv88 må utvides for å kunne fungere som busslomme for skolebussen. I utslippssøknaden er det planlagt (og bygd) et felles renseanlegg dimensjonert for 11 boliger (50pe), med plassering på lekeplass. Det synes ikke tilstrekkelig redegjort for i forhold til mulig lukt fra et slikt anlegg. Foreligger det godkjent VA-plan for det regulerte området? Har renseanlegget kapasitet til økt antall boliger?" Rådmannens kommentar: Dette er forhold som ble vurdert ved behandling av gjeldende plan, og videreføres inn i den nye planen, som inneholder færre boenheter. Utslippsanlegget kan oppgraderes. Konklusjon: Etter at regulanten har bearbeidet reguleringsforslaget iht. innspillene fra Fylkesmannen og fylkeskommunen forelegges reguleringsforslaget kommunestyret til vedtak etter plan- og bygningslovens Oppfølging delegeres til bygningssjefen. Reguleringsforslag skal ikke forelegges kommunestyre til sluttbehandling etter plan- og bygningslovens før planforslaget er ferdig avklart i underorgan. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse 2 Planbestemmelser 3 Plankart Side 8 av 8

21 PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGER NORDRE KVEAR, DEL AV EIENDOM 127/1 og 127/7 FLESBERG KOMMUNE

22 Planbeskrivelse Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Forslagsstiller og plankonsulent Hensikt Konsekvensutredning og planprogram Planstatus og føringer Planprosessen Prosessen Merknader til oppstart Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Områdeavgrensning og lokalisering Bebyggelse og infrastruktur Landskap og vegetasjon Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Andre forhold Beskrivelse av planforslaget Arealformål og arealoppgave Planløsning Bebyggelse og anlegg -Boligbebyggelse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veger i planområdet Vann- og avløp, og el-løsninger Renovasjon Landbruks-, natur og friluftsområder - landbruksformål Lekeplass og andre bruksområder Plankart

23 Planbeskrivelse 7. Ros-analyse Metode Sannsynlighetsvurdering Konsekvensvurdering Risikomatrise Oppsummering av risiko- og sårbarhetsanalyse Virkninger av planforslaget Virkning av landskapsbilde Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold Virkninger på trafikkforhold Virkninger for barn og unges interesser Virkninger for friluftsinteresser og daglig bruk av området Samordnet areal -og transportplan Virkninger på kommunaløkonomi

24 Planbeskrivelse 1. Bakgrunn 1.1 Forslagsstiller og plankonsulent På vegne av Søre Svene tomteutvikling AS v/ Roger Kjenås har Plan og Ressurs AS v/ landskapsarkitekt Joar-André Halling, fått i oppdrag å revidere detaljreguleringsplan for Boliger Nordre Kvear i Flesberg kommune. 1.2 Hensikt Hensikten med planarbeidet er revisjon av eksisterende reguleringsplan hvor planbestemmelsene endres slik at dagens bestemmelser med mulighet for bygging av tomannsboliger, med enkelte unntak, fjernes, og at det på tomtene i området hovedsakelig skal kunne oppføres frittliggende småhusbebyggelse i form av eneboliger. Da nytt planforslag redusere den totale antall boenheter i området i forhold til eksisterende plan vil det ses på muligheter for å legge inn et lite antall nye tomter, i tillegg til at tomtestørrelsene på flere av de eksisterende tomtene justeres. 1.3 Konsekvensutredning og planprogram Planen omfattes ikke av krav til planprogram og tilhørende konsekvensutredning, da den samsvarer med kommunedelsplanes arealdisponering, og bryter heller ikke med statlige og/eller regionale planer. Kommuneplanen åpner for utbygging av inntil 10 boligtomter, og selv om planforslaget legger til rette for flere boligtomter enn dette er det i samråd med Flesberg kommunen vurderte at dette ikke er tilstrekkelig for å kreve konsekvensutredning. Det skal likevel foretas en kvalitativ vurdering og beskrivelse av de virkninger planen kan ha for miljø og samfunn. Blant annet skal kravene i naturmangfoldloven kap. II vurderes, og i tillegg hjemler plan- og bygningsloven 4-3 krav til risikoog sårbarhetsanalyse for alle planer som legger til rette for utbygging. 4

25 Planbeskrivelse 2. Planstatus og føringer Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til byggeområde for boligbebyggelse. Figur 1 (over). Utsnitt av gjeldene kommuneplan. Området markert med rød sirkel planlegges. Figur 2 (venstre) Eksisterende reguleringsplan for Boliger Nordre Kvear. Planområdet hjemles av detaljreguleringsplan «Boliger Nordre Kvear», Plan ID , ikrafttredelsesdato Planavgrensningen til ny plan sammenfaller med gammel plan, og vil følgelig oppheve hele eldre plan ved planvedtak. 5

26 Planbeskrivelse 3. Planprosessen 3.1 Prosessen Oppstartmøte med Rollag kommune ble gjennomført I tiden etterpå ble det gjennomført befaring og avholdt en rekke møter med oppdragsgiverne. Det ble kunngjort oppstart av planarbeid i april 2017 med annonse i Laagendalsposten og på Numedalsnett, og i samme periode ble det send ut nabovarsel. Frist for å komme med merknader ble satt til For noen ettersendte brev ble fristen satt til Merknader til oppstart Innkommende merknader og forhåndsuttalelser blir sendt kommunen i sin helhet, men det er i tillegg gjengitt i et kort resymé med kommentarer i følgende avsnitt hvor det har blitt beskrevet hvordan merknadene har blitt hensynstatt videre. Figur 3. Annonsen som ble publisert i Laagendalsposten og på Numedalsnett. Eier tomt 1, mail Utdrag fra mail: «Når vi valgte oss ut Tomt 1 på Kvearfeltet, så la vi stor vekt på beliggenheten på denne i forhold til resterende bebyggelse i feltet. Tomten hadde kun to nærliggende tomter innenfor en radius på ca 150meter (tomt 2 og 3) I denne reguleringsendringen så ønsker utbygger nå å etablere ytterligere 3 tomter innen den samme radiusen i forhold til vår tomt. Dette er en dobling av tettheten i umiddelbar nærhet. Når vi valgte ut tomt ble vi forsikret om at fortetting ikke ville være aktuelt for området. Det er også noe vi har påpekte i forbehold i vår kontrakt at den spredte bebyggelsen skal opprettholdes. Merknaden henviser til privatrettslige forhold og servitutter i kjøpekontrakt. Merknaden er gjennomgått med oppdragsgiver for oppklaring. Hvis fortetting i en radius på 150m godkjennes, vil dette være vesentlig verdiforringelse av tomta for oss.» 6

27 Planbeskrivelse Buskerud Fylkeskommune, mail Utdrag fra mail: «Vi ser det som postitivt at det er beskrevet at plassering av tomter og nye bebyggelse baseres på prinsipper om god landskapstilpassing og estetikk. Vi anbefaler å vurdere fjernvirkning av utbyggingen, og at nye bygninger tilpasses den verneverdige bebyggelsen i nærområdet.» «Når planen nå tas opp igjen, er det blant annet for å legge til flere tomter. Vi vil be om at eventuelle endringer ikke medfører ytterligere fortetting tett opp til eller i hensynssonen. Dersom det ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til kulturmiljøet i hensynssonen, vil det være grunnlag for innsigelse» Det er gjort vurderinger av tomteplassering. Byggegrenser an anlagt slik at bebyggelsen ikke skal kunne trekkes helt ut mot kant i lien. Ivaretatt i videre planarbeid. Gnr.133 / bnr 58, Telefon og mail Bane Nord, mail Utdrag fra mail: «Ser at det ikke antas at det blir negative konsekvenser for trafikksituasjonen i området. Dette kan jeg for mitt vedkommende ikke si meg enig i. Bor på g.nr.133, b.nr.58, og den private veien forbi huset er smal og har etter min mening den trafikken den kan tåle. Mange steder kan ikke bilene møtes, og med lastebiler og maskiner i byggeperioden må jo dette bli vanskelig. Utkjøringen til hovedveien i retning Kongsberg er også uoversiktlig. Hvis det i tillegg stemmer at all trafikken fra det nye feltet bare skal gå sydover, synes jeg dette er uholdbart». Utdrag fra mail: «Avstanden fra planområdet til Numedalsbanen er relativ stor, men området drenerer ned mot jernbanen. Det er viktig at drenssystem og overvannshåndtering blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Eksisterende drenssystem ved jernbanen er ikke nødvendigvis dimensjonert for økte vannmengder for høyereliggende arealer» Før det kan gis brukstillatelse for tiltak på enkelttomter skal vegetasjon i frisiktsonene ved kryss mellom Kvearvegen og Fv. 96 samt Fv. 88 være ryddet. Det planlegges at revidert plan vil videreføre bestemmelsene om trafikksituasjon som ble vedtatt i forrige plan (kjøremønsteret endres ikke). Maks antall boenheter vil totalt reduseres i ny plan, da det ikke legges opp til 2-mannsboligere i hele planområdet. Dette medfører også en potensiell lavere trafikkmengde forbi aktuell eiendom. Ivaretatt i videre planarbeid. Fylkesmannen i Buskerud, mail Utdrag fra mail: «Planområdet ligger ikke sentralt plassert og vil som tidligere påpekt bli bilbasert. Fylkesmannen forutsetter at det ikke legges opp til flere boenheter enn dagens reguleringsplan ved endring av plan. Eventuelle utvidelse av antall boenheter vil være i strid med Statelig planretningslinjer for samordnet bolig- areal og transportplanlegging, fastsatt ved kgl res. Av 26 september 2014 og nasjonale mål for reduksjon av klimagasser» «Fylkesmannen ber om at tidligere uttalelser til varsel om oppstart og uttalelse ved offentlig ettersyn av gjeldene reguleringsplan legges til grunn for videre planlegging» Det totale antall boenheter vil ikke økes i forhold til hva som potensielt kan anlegges iht. eksisterende plan. Ny plan vil ikke legge til rette for tomannsboliger for hele feltet. Ved en økning av antall tomter vil den totale antall boenheter potensielt likevel reduseres. 7

28 Planbeskrivelse Eier av Håvardsrudhagen, Kvearvegen 159, mail Utdrag fra mail: «I utgangspunktet har jeg vært positivt til planene, og hadde ikke merknader til reguleringsplanen. Jeg tok det for gitt at det ble tatt initiativ for en avtale om bruk av veiene for de nye boligene. Så langt jeg har informasjon om, er det ikke tatt noe slikt initiativ som jeg har vært involvert i. Jeg vil derfor varsle allerede nå at jeg forventer at dette blir ordnet opp i før detaljplanen legges ut på høring» «Jeg vil også peke på at oppstartvarselet er uklart på enkelte punkter. På dette stadiet i planarbeidet vil jeg uttrykke skeptisk til om det er riktig å åpne for flere enn 10 boliger i dette prosjektet. Standarden på veien, trafikksikkerhet m.v. er forhold som jeg forventer at det blir nærmere vurdert i det videre planarbeid» Avtale om bruk av veg etc. er privatrettslig forhold, og gjennomgås med oppdragsgiver for oppklaring. Arbeidet med etablering av veilag er startet og forutsettes løst i alles interesser. Trafikksituasjonen utredes i det videre planarbeidet. Antall boenheter vil bli redusert i nytt planforslag da muligheter for tomannsboliger reduseres. Gnr.133 / bnr 6, Telefon og mail Statens vegvesen, mail Mattilsynet, mail Utdrag fra mail: «Vedr ovennevnte skriv kan jeg som grunneier på Gnr. 133 bnr. 6 bare uttrykke overraskelse og forundring. Det ville være naturlig å forvente en forespørsel om utvidelse av bruksrett på veien over min eiendom dersom det er planen. Det er bare grunneierne på strekningen som har rett til å benytte denne private veien. Det må legges til at den "nye veien" mellom Søre Kvear og Nordre Kvear har gitt mulighet til en forbindelse fra Ullandsveien. Denne forbindelsen gir i utgangspunktet ingen hjemmel til å øke trafikken på den opprinnelige veien mellom Søre Kvear og fylkesvei 88 ved Gleda. Som grunneier på en vesentlig del av veien fra det planlagte byggefeltet og til fylkesvei 88 er det ikke ønskelig med en så vesentlig trafikkøkning. Denne saken fremstår som en kommersiell utnyttelse av en gammel privat avtale mellom tre grunneiere, der Gråtens avgivelse av grunn kun var til fordel for de to andre. Jeg ønsker ikke at det legges føringer om at beboerne i det nye feltet benytter adkomst fra sør, uavhengig av om de skal i retning Lampeland eller Kongsberg. Det er heller ikke ønskelig at anleggstrafikk nordfra i byggeperioden benytter adkomst fra sør.» «Statens vegvesen har allerede i tidligere planarbeid med det området flere ganger påpekt at boligområdet er uheldig plassert, men er i kommuneplan godkjent av kommunal- og moderniseringsdepartementet. I våre uttalelser til reguleringsarbeid for Nordre Kvaer har vi påpekt at det mangler gang- og sykkelveg i området, og at kollektivtilbudet i området er dårlig. Området bli svært bilbasert. Det er uheldig om antall boenheter økes» Utdrag fra mail: «Mattilsynet peker på kommunens ansvar til å sikre leveranse av tilstrekkelig og trygt drikkevann til fastboende og at detaljer for dette må inngå i videre planarbeider for Nordre Kvear.» «Gjeldende drikkevannsforskriften stiller krav til både offentlige og private vannforsyninger som forsyner fastboende. Boligfeltets størrelse er avgjørende, men det kan være hensiktsmessig å utarbeide en tilpasset VA-plan med detaljer og bestemmelser som sikrer at kravene i drikkevannsforskriften blir ivaretatt fra tidlig fase i planarbeidet. Dersom feltet har privat vannforsyning skal det søkes mot felles vannforsyning som alle i feltet kobler seg til.» Merknaden henviser til privatrettslige forhold og bruksrett for veg. Merknaden er gjennomgått med oppdragsgiver for oppklaring. Vedr. trafikk situasjon så blir det uendret i forhold til dagens regulering, men det totale antall godkjente boenheter blir redusert. Det totale antall boenheter vil ikke økes. Temaer omkring trafikksituasjonen vil utredes i planbeskrivelsen. Ny plan vil bruke hovedprinsipper for VA fra eksisterende plan. Dette er dimensjonert for å tåle ekstra bebyggelse. 8

29 Planbeskrivelse 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Områdeavgrensning og lokalisering Planområdet ligger ved Kvearvegen i lien øst for Fv. 88. Området ligger vestvendt med flott utsikt over Skudsvika og mot Dronningnatten, søre Blefjell og Knutefjell. Figur 4. Planområdet ligger innenfor uthevet rød strek. Figur 4. Planområde markert med rød firkant. 4.2 Bebyggelse og infrastruktur Kvearvegen betjener planområdet og er samtidig en forbindelsesveg mellom Ullandsvegen, Fv. 96, og Østsidevegen, FV. 88. På nordre og søre side av planområdet ligger gårdsbebyggelsen på henholdsvis Nordre- og Søre Kvear. I planens influensområde mot nord finnes det bolig- og gårdsbebyggelse langs med hele Kvearvegen, og i sørlig retning er det en bolig i direkte tilknytning til vegen, lokalisert ved krysset med Fv

30 Planbeskrivelse Figur 5. Eksisterende infrastruktur med hovedatkomster for boligfeltet. Atkomsten til området skjer via Østsidevegen, Fv. 88 med avkjørsel nord for Håvardsrud sag. Alternativ rute fra nord er Fv. 96, Ullandsvegen mot Svene. Dagens trafikkbilde benytter begge disse avkjørslene. Det er påbegynt arbeid med samle- og atkomstveger innenfor planområdet, og en rekke tomter er planert. Det er ikke offentlig vann og avløp i området, og private løsninger må derfor etableres. Fra området er det ca. 1,1 km avstand til krysset ved fv.96, Ullandvegen, og ca. 1,2 km ned til fv. 88, Østsidevegen. Det vil bli etablert sti fra boligfeltet langs en traktorveg opp til Kvearvegen som snarveg i denne retningen. Det er ikke gangveg langs med hverken fv. 96 eller fv

31 Planbeskrivelse Enkle busslommer er etablert litt nordvest for kryssområdet ved Ullandvegen. Skolebussen henter og leverer for barn på barne- og ungdomsskolen her. Det er m fra kryssområdet til busslommene. Trafikkmengden på Ullandvegen er av Statens vegvesen oppgitt til Ådt 150 med 7 % tungtrafikkandel. Det er med dette svært liten trafikk på vegen og trafikksikkerheten vurderes som akseptabel. Vegens utforming i området tilsier at farten er lavere enn 80 km/t. Mot sør er busslommer etablert ca. 250 m lenger sør langs fv. 88 litt nord for kryss med Håvardsrud sag. Disse busslommene benyttes til skoleveg bare for elever ved videregående skole. Trafikkmengden på fv. 88 er også lav, Ådt 800 med 7 % tungtrafikkandel. 4.3 Landskap og vegetasjon Området er karakterisert av det nasjonale referansesystemet til Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) som «Nedre dalbygder på Østlandet». Området oppfattes som et middel til stor skala landskapsrom hva som angår utstrekning, og persepsjonen av landskapet omkring. Planområdet ligger i en vestvendt li, men terrenget har også en del større flatere partier (hyller) som Figur 6. Vegetasjon i boligfeltet. bryter kontinuiteten i lien, og hvor det er godt egnet for boligbebyggelse. Pga. terrengets beskaffenhet er det god utsikt og gode solforhold. Vegetasjonen er karakterisert for det meste av granskog, med innslag av furu og bjørk, og med et feltsjikt bestående av lyng. En bekk krysser planområdet i sør, men ingen våtmarksområder som torv og myr er knyttet til bekketraseen. Løsmassedekke består av moreneavsetninger med generelt liten løsmassemektighet, men med større løsmassemektighet sør i planområdet. Flere steder ligger det bart fjell i dagen. 11

32 Planbeskrivelse 4.4 Naturverdier og biologisk mangfold Det finnes ingen landbruksområder med dyrket mark innenfor områdets avgrensning, og/ eller områder som brukes primært som beiteressurs. MiS registreringen er vist på skisseplanen Figur 7. MIS registrering. Det er gjennomført undersøkelse i tilgjengelige databaser angående naturverdier og biologisk mangfold. Det finnes en Miljøregistrering i skog (MIS-registrering) med rik bakkevegetasjon og høgstaudeskog innenfor området. MIS-registreringen er markert med hensynssone i eksisterende reguleringsplan. Rett utenfor plangrensen i nord er det i tillegg registrert en Hasseltjuke, en soppart med status «nær truet». Pga. avstanden til planområdet er det gjort en vurdering om at utbyggingen ikke vil ha negative konsekvenser for arten. Det er i søk i databaser ikke funnet annen registrert informasjon om viktige biotoper, verdifull vegetasjon og naturtyper og/eller sårbare/fremmede arter på henholdsvis rød- og svarteliste innenfor planområde eller i nærheten (artsdatabankens artskart, Miljødirektoratets naturbase). 12

33 Planbeskrivelse 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Arkeologiske undersøkelser har blitt gjennomført i forbindelse med tidligere reguleringsplanarbeiddeler av området ved tidligere reguleringsplanarbeid i 2014 og Det ble da funnet automatisk fredede kulturminner i området i form av rydningsrøyser, åkerflater og åkerreiner. Lokalitetene er markert på gjeldene plan i form av én større hensynssone for kulturminner i tillegg til flere mindre soner som omfatter rydningsrøyser. Totalt 5 rydningsrøyser og en åkerflate ble søkt frigitt, og det ble gitt dispensasjon av Riksantikvaren uten krav til ytterligere undersøkelser. 4.6 Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Dagens plan legger til rette for boligbebyggelse, og har en overordnet grønnstruktur mellom bebyggelsen og avsatt lekeareal som legger til rette for bruksområder for beboerne omkring bebyggelsen, og spesielt for barn og unge. Området er forøvrig ikke brukt til andre rekreasjonsformål, herunder aktiviteter og friluftsliv. 4.7 Andre forhold Skolebussruter er etablert både på Fv. 96, Ullandvegen og på Østsidevegen, Fv. 88. Området sokner til Lampeland barneskole og Flesberg ungdomsskole. Transport til skolen skjer med etablert skolebussrute til busslommer ved Ullandvegen. Nærbutikk og andre servicefunksjoner er på Lampeland. Fritidsaktiviteter finnes på Lampeland og i Svene. Området er lokalisert omtrent midt mellom Lampeland og Kongsberg. Det er bussruter til Kongsberg på Fv. 88. Busslommer er etablert ved kryss med Håvardsrudvegen litt sør for avkjørselen til området. 13

34 Planbeskrivelse 5. Beskrivelse av planforslaget 5.1 Arealformål og arealoppgave Området reguleres til følgende formål iht. Plan- og bygningslovens Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) - Sosi 1120 Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse (24270,457 m 2 ) - Sosi 1510 Energianlegg (39,74 m 2 ) - Sosi 1610 Lekeplass ( m 2 ) - Sosi 1800 Kombinert bebyggelse og anleggsformål (873,938 m 2 ) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2). - Sosi 2011 Kjøreveg (4177,084 m 2 ) - Sosi 2018 Annen veggrunn tekniske anlegg (4399,376 m 2 ) Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift ( 12-5 nr. 3). 5.2 Planløsning - Sosi 5110 Landbruksformål (51693,955 m 2 ) Bebyggelse- og anlegg boligbebyggelse Det planlegges 5 nye tomter for boligbebyggelse lokalisert rundt felles samle- og atkomstveg. Arealet på tomt 1, 6, 7 og 10 er i tillegg økt etter utbyggers ønske. Til sammen blir det 15 tomter i boligområdet. I kapittelet «virkninger av planforslaget» vil det beskrives nærmere om omfanget av en slik bebyggelse. Nytt planforslaget redusere den totale antall boenheter i feltet i forhold til eksisterende plan. Tidligere reguleringsbestemmelsen åpnet opp for frittliggende småhusbebyggelse i form av eneboliger og tomannsboliger med tilhørende garasje og uthus på hver tomt. Nye bestemmelser reduserer muligheten for tomannsboliger, og tillates nå kun på tomt nr. 2 og 3, mens det i det resterende felter vil anlegges frittliggende småhusbebyggelse eneboliger med tilhørende garasje/uthus. Alle nye tomter er planlagt forholdsvis store, i gjennomsnitt 1400 m 2, og er lokalisert slik at de ikke skal ha negative konsekvenser eller forringe beliggenheten til eksisterende boligtomter. Det er tatt 14

35 Planbeskrivelse hensyn til terreng og landskapsmessige forhold, og ønske om å tilby tomter med gode utsikts og solforhold. Hensikten skal være å tilby tomter for de som ønsker en romslig tomt, beliggende i et idyllisk og fredelig skogsmiljø, men med kort avstand til Kongsberg. Det er rikelig avsatt grønnstruktur mellom bebyggelsen, og sammen med romslige tomter, vil det være god avstand mellom bebyggelsen. Reguleringsbestemmelsene fastsetter nærmere vilkår for størrelse, høyder og utforming av bebyggelsen Samferdselssanlegg og teknisk infrastruktur Veger i planområdet Hovedatkomst til planområde er som tidligere nevnt fra Kvearvegen, og sørover til Fv.88. Vegstrukturen i feltet videreføres fra tidligere reguleringsplan, men det vil etableres nye avstikkere til nye tomter. Nye veger er planlagt med en god forankring til terrenget, og det er tatt hensyn til plasseringen med ønske om å bevare landskapets karakter. Det vil si at spesielle terrengformasjoner som er karakteristisk for området, f. eks betydningsfulle trær, kolle med landskapskvaliteter etc. har blitt berørt av tiltaket. Ved å følge naturlige landskapsformer vil vegene vil også infrastruktur gi få svært lite utslag på skjæring- og fyllinger. Ny veger har en stigningsforholds som tilfredsstiller universell utforming. Dette er et viktig bidrag for at flere brukergrupper, f. eks barn og unge med mobile utfordringer kan finne strekningen fra tomt til lekearealet tilfredsstillende Vann- og avløp, og el-løsninger Det legges opp til separate borebrønner for hver tomt/alternativt at tomter som grenser mot hverandre har felles borebrønn (eksakt plassering må tas når boligen(e) er plassert på tomten). Det skal være tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i henhold til drikkevannsforskriften. Felles avløpsanlegg hvor hovedrensetrinnet plasseres i samme område som er avsatt til lekeplass. Rørledningene skal i hovedsak legges i tilknytning til veinettet og i grunne grøfter med trykkavløp. Det bør legges inn noen stake/spylekummer langs traseen. Fra tomtene blir avløpsvannet pumpet 15

36 Planbeskrivelse enten via mindre slamavskillere/pumpekum eller kvernpumpestasjon til felles slamavskiller før det blir renset i biofilter eller et biokjemisk anlegg. Avløpsvannet skal uavhengig av valgt renseløsning etterpoleres i tilkjørte sandmasser før det drenerer mot lokal bekk. Området vil etablere private løsninger for vannforsyning og avløpshåndtering. Tiltaket vil ikke medføre vesentlige problemstillinger med hensyn til overvann. Det er store naturområder i tilknytning til vegen og tomter og overvann vil infiltreres i grunnen Renovasjon Det legges i utgangspunktet opp til at avfall hentes ved boligen slik det er vanlig i området for øvrig. Det åpnes for at områder for felles løsning kan etableres innenfor område avsatt til landbruk dersom det viser seg å være aktuelt å etablere fellesløsninger for de innerste tomtene i feltet Landbruks-, natur- og friluftsformål - landbruksformål Majoriteten av arealene omkring bebyggelsene regulert til «landbruksformål», og vil i praksis virke som en intern grønnstruktur i feltet. Planbestemmelsene åpner opp for at området skal brukes til jord- og skogbruksvirksomhet. Det framtidige skogbildet i landbruksområdene skal ha et betydelig innslag av furu og løvtrær. Skogen skal skjøttes slik at den er framkommelig. Det tillates gruppehogster og lukkede hogster (tynninger). Tomtene er plassert på en slik måte at det er store områder med naturmark i mellomrommene. Dette vil skape både en grønn buffer mellom fritidsboligene, men også bidra til en kontinuitet av naturmark fra bebyggelsen til friluftsområdene utenfor planområdet. Skille mellom skogen utenfor planområdet og boligfeltet med bebygde arealer vil derfor ikke være bastant, men ha mer preg av en gradvis overgang. Bevaring av naturmark rundt bebyggelsen er også et viktig ledd for å hindre uheldige silhuettvirkninger og unødig eksponeringer av bebyggelsen i landskapet. Innenfor arealformålet tillates det etablering av ledningsnett for framføring av vann og/ eller avløpsledninger der dette ikke kan etableres i veggrøft, etablering av trafo, eventuelt felles område for renovasjonsløsninger samt borehull for vannforsyning på egnet sted. Tiltakene skal ikke plasseres slik at det oppstår konflikt med avkjørsler i området. 16

37 Planbeskrivelse Lekeplass og andre bruksområder Det er avsatt et felles lekeareal sentralt i feltet, og som er lett tilgjengelig fra boligene. En del av arealet kan f. eks brukes til akebakke mv. Øvrig areal er kombinert med avløpsanlegg, som trenger tilkjøring av sandmasser til filtrering av avløpsvann. Dette området kan tilrettelegges som en liten ballløkke etc., og egner seg for plassering av benker til opphold og eventuelle leikeapparater. Området byr ellers på svært gode muligheter for lek og opphold, områdene rundt boligtomtene kan benyttes til aking og skilek. Det er gårdsveger og skogsbilveger i området som gir tilgjengelighet til skogsområdene oppover i åsen. I Svene sentrum er det ballbaner. Hoveddelen av fritidsaktivitetene er likevel med Stevningsmogen lagt til Lampeland. Det er med dette liten forskjell på å bo i Svene og på Kvear, transport til fritidsaktiviteter vil uansett foregå med bil. 6. Plankart 17

38 Planbeskrivelse Figur 8. Plankart. 18

39 Planbeskrivelse 7. Ros-analyse 7.1 Metode I følge plan- og bygningsloven 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å få en oversikt over planens egnethet som utbyggingsformål, og hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført. Metoden som brukes er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet». I denne veilederen vurderes både eksisterende og fremtidige forhold, samt forslag til tiltak der dette kreves. I risiko- og sårbarhetsanalysen benyttes begrepene «Sannsynlighet», og «Konsekvens» som til sammen gir en «Risiko» for hvert tema. Der hvor det er beskrevet avbøtende tiltak, har disse blitt implementert videre i planarbeidet, og er synlige gjennom planbestemmelser eller andre forhold. 7.2 Sannsynlighetsvurdering Begrep Frekvens 1 Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år. 2 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. 3 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år. 4 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år. 7.3 Konsekvensvurdering 1 Ufarlig Ingen personskader. Ingen skader på miljø. Systemer settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser, ikke behov for reservesystemer. 2 En viss fare Få og små personskader. Mindre skader/lokale skader på miljø. Systemer settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer / alternativer. 3 Kritisk Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid mindre enn 1 år. Driftsstans i flere døgn, f. eks ledningsbrudd i grunn og luft. 4 Farlig Alvorlige skader/ en død. Alvorlige miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid på mer enn 1 år. Systemet settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. 5 Katastrofalt En eller flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Kombinasjon av flere viktige funksjoner ute av drift. Adkomst, strømforsyning og vannforsyning. 19

40 Planbeskrivelse 7.4 Risikomatrise Meget sannsynlig (4) Ufarlig (1) En viss fare(2) Kritisk (3) Farlig (4) Katastrofal (5) Sannsynlig (3) Mindre sannsynlig (2) Lite sannsynlig (1) Forklaring til risikomatrise: Akseptabel risiko grønt felt. Ingen nødvendige tiltak må iverksettes. Vurderingsområde- gult. Bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Uakseptabel risiko rødt. Tiltak iverksettes; reduseres til nivå gult eller grønt. På de neste sidene vil det gjennomgås «sjekkliste» for ulike temaer. Listen inneholder mulige uønskede hendelser og forhold som kan ha konsekvenser for planens innhold, samt konsekvenser for omgivelsene. Punktene i listen er vurdert på et teoretisk grunnlag, og med bakgrunn i det kunnskapsgrunnlaget som allerede eksisterer. Alle punktene på listen gjennomgås, men ikke alle er like aktuelle for planen og vil derfor ikke utredes nærmere (jf. kolonnen «ROS-analyseres nærmere etter vurdering eller relevans?»). 20

41 Planbeskrivelse Naturbaserte hendelser Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Sannsynlighet Konsekvens Risiko Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medfører risiko for: Snø, eller steinskred Nei Utglidning, ras, skred og/eller annen geoteknisk ustabilitet Nei Kommentar /Tiltak Sjekket i NVE sine databaser, men ingen funn. Radongass i grunnen Ja 3 2 Dataene for området viser verdier innenfor kategoriene «moderat til lav». Se nærmere beskrivelse. Flom, overvann etc. Nei Vind Nei Nedbørsutsatt Nei Ikke nedbørutsatt over gjennomsnittet. Skog- og lyngbrann Annet? Nei Nei Natur, kultur og landskapsbilde Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Sannsynlighet Konsekvens Risiko Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medfører risiko for: Sårbar flora eller fauna Naturvernområder Vassdragsområder Landbruksområder Parker- og friluftsområder Område for idrett/lek Kommentar/ Tiltak Ja 2 2 Det er gjennomført søk i databaser. MISregistrering er hensyntatt i reguleringsplanen. Nei Nei Nei Nei Nei 21

42 Planbeskrivelse Kulturminner og/eller kulturmiljø Forringelse av landskapsbilde ved utarbeidelse av plan Annet? Ja 2 2 Det er tidligere gjennomført arkeologiske undersøkelser. Markert på plankart. Ja 2 2 Det er tatt hensyn til terreng og landskap ved tomteplassering. Implementert i bestemmelsene. Nei Farlige omgivelser / miljø Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Sannsynlighet Konsekvens Risiko Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medfører risiko for: Regulerte vannmagasin med spesiell fare for usikker is Dambrudd Terrengformasjoner eller landskapsformer som kan være farlig (stup, gruver, sjakter etc.) Påvirkning av høyspentmaster (elektromagnetiske felt), og klatrefare Nei Nei Nei Nei Kommentar/ Tiltak Trafikkfarlige forhold og farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende Forurensning (støv, støy, lukt etc.), i luft, sjø og/ eller grunn Risikofylt industri m.m. (kjemikalier, eksplosiver, radioaktivitet osv.) Andre (potensielt) farlige anlegg Ja 3 4 Se nærmere beskrivelse. Ja 1 1 Tiltaket er lokalisert i god avstand fra hovedveg, Det er i tillegg begrenset trafikk på Fv 88. Støy vurderes med bakgrunn i dette ikke å være en problemstilling. Nei Nei 22

43 Planbeskrivelse Sabotasje / terrormål Annet? Nei Nei ROSanalyseres nærmere Hendelse etter vurdering eller relevans? Kan planen få konsekvenser for: Veg, bru, tunell, knutepunkt Havn, kaianlegg etc. Sykehjem, skole og andre institusjoner Brann, politi, ambulanse, sivilforsvar (utrykningstid, tilkomstruter for utrykningskjøretøy, slokkevann / brann-vann etc.) Tekniske infrastruktur (overvann, vann, avløp og energiforsyning etc.) Forsvarsområde Annet? Nei Nei Nei Teknisk og sosial infrastruktur Sannsynlighet Konsekvens Risiko Ja 3 3 Ja 3 1 Nei Nei Kommentar/ Tiltak Temaet behandles ovenfor. Se nærmere beskrivelse. Se nærmere beskrivelse. 7.5 Oppsummering av risiko- og sårbarhetsanalyse Mottiltak må iverksettes dersom hendelsene faller innenfor rødt område, og vurderes dersom hendelsene faller innenfor gult område. Hendelsene som er markert innenfor en av disse kategoriene er beskrevet under. 23

44 Planbeskrivelse Radongass i grunnen (gult nivå) Beskrivelse Nasjonalt aktsomhetskart for radonviser at området innenfor analyseområde er markert med «moderat til lavt» nivå av radongass i grunnen. I følge Norges Geologiske undersøkelser «kan [kartet] ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak» (NGU 2016). Avbøtende tiltak Radonkartet er et regionalt kart som kan brukes for å gi et grunnlag for en første vurdering av radonfare, og er derfor ikke ment å være brukt på tomtenivå. Forholdet til radon ivaretas av TEK 10. Derfor bør det foretas mer detaljerte målinger før tiltak settes i gang. Tiltak kan være radonduk under alle nye bygninger. Trafikkfarlige forhold og farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende (rødt nivå) Beskrivelse Som eksisterende plan planlegges det at boliger i tomtefeltet på nordre Kvear har adkomst til Kvearvegen som går sørover mot Fv88, Østsidevegen, og det skal ikke benytte gjennomkjøring mot Håvardsrudvegen/ Ullandvegen. I tidligere plan ble kryssområdene mellom privat veg og fylkesveg vurdert. Det er vurdert at planforslaget ikke vil gi økt trafikk (Årsdøgntrafikk - ådt) i forhold til hva som er utredet i tidligere planarbeid. Det er likeveg sett på kryssområdene i begge retninger, selv om boligere i feltet skal benytte krysset i sør som sin hovedatkomst. Krysset med Ullandvegen har god størrelse og svingradius. Frisikten er utbedret i kryssområdet ved å rydde vegetasjon i innersving og dette har bedret trafikksituasjonen også for dagens brukere. Dette er også forutsatt gjennomført i reguleringsbestemmelsene. Øvrige tiltak i kryssområdet vurderes ikke å være nødvendig. 24

45 Planbeskrivelse Figur 9. Kryss Ullandsvegen, FV.96 (veg til planområdet til venstre i bilde). Denne atkomsten skal ikke fungere som hovedatkomst. Krysset ved Fv. 88 har ikke tilfredsstillende frisikt så lenge det er vegetasjon i frisiktsonen, og det er en sannsynlighet for at det kan bli trafikkfarlige forhold. Figur 10. Kryss ved Østsidevegen, FV.88 blir hovedatkomst til feltet på Nordre Kvear. Avbøtende tiltak Det er fastsatt en rekkefølgebestemmelse med krav om utbedring av frisiktsonene før brukstillatelse for tiltak gis; «Før det kan gis brukstillatelse for tiltak på enkelttomter skal vegetasjon i frisiktsonene ved kryss mellom Kvearvegen og fv 96 samt Fv 88 være ryddet.» Kryssområdet har gode siktforhold så lenge vegetasjonen i området holdes nede. Det er vurdert at dette tiltaket vil redusere risikonivået fra rødt til grønt. 25

46 Planbeskrivelse Brann, politi, ambulanse, sivilforsvar (utrykningstid, tilkomstruter for utrykningskjøretøy, slokkevann / brann-vann etc.) (gult nivå) Beskrivelse Informasjon om nød- og redningssentral følger under. Legevakt / Sykehus: Legene i Flesberg, Lampelandhagan 3, 3623 Lampeland Distanse til reguleringsområde: ca. 9 km. Kjøretid (lovlig fart) ca. 10 min. Kongsberg interkommunale legevakt, Wergelandsvei 3, 3613 Kongsberg Distanse til reguleringsområde: ca. 12 km. Kjøretid (lovlig fart) ca. 15 min. Kongsberg sykehus, Drammensveien 4, 3612 Kongsberg Distanse til reguleringsområde: ca. 12 km. Kjøretid (lovlig fart) ca. 15 min. Politi / lensmannskontorer: Flesberg lensmannskontor, Lampelandhagan, 3623 Lampeland Distanse til reguleringsområde: ca. 9 km. Kjøretid (lovlig fart) ca. 10 min. Kongsberg politistasjon, Dyrmyrgata 12, 3612 Kongsberg Distanse til reguleringsområde: Ca. 11 km. Kjøretid (lovlig fart) ca. 15 min. Brannstasjoner: Flesberg brannstasjon, Lampelandhagan 11, 3623 Lampeland Distanse til reguleringsområde: ca. 9 km. Kjøretid (lovlig fart) ca. 10 min. Kongsberg brannstasjon, Sportsveien 6, 3615 Kongsberg. Distanse til reguleringsområde: ca. 18 km. Kjøretid (lovlig fart) ca. 24 min. Avbøtende tiltak Nye vegtiltak vil ikke endre hverken dagens kjøretid eller distanse inn til området. Det er viktig at det er god fremkommelighet for nødetater, og spesielt vinterbrøytet veg til enhver tid. 26

47 Planbeskrivelse 8. Virkninger av planforslaget Iht. plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift for konsekvensanalyser, er det vurdert at planen ikke skal konsekvensutredes, men det er likevel gjennomført kvalitative vurderinger av noen av temaene fra ROS-analysen og en særskilt vurdering av naturmangfoldloven. 8.1 Virkninger på landskapsbildet Det er vektlagt tiltak som skal hindre at nye tomter får negative konsekvenser for sine omgivelser, og planleggingen vil være i tråd med Den Europeiske Landskapskonvensjonen sine prinsipper. Det er i bestemmelsene stilt krav til estetikk og arkitektonisk utforming for bebyggelsen. Samtidig skal ny bebyggelse ses i hensyn til eksisterende landskap og terrengformer med minimalisering av terrenginngrep, dvs. lavmælte skjæring- og fyllinger. Ny tomter ligger også på naturlige hyller i terrenget, og det vil derfor være lite behov for store terrengarronderinger utenom vanlig tomteopparbeidelse. Ingen av de nye tomtene har fått tildelt plass på områder hvor bebyggelsen vil kunne skape negative fjernvirkninger og eksponering, herunder silhuettvirkninger mot horisonten i bakgrunnen. Terrenget og vegetasjonen videre i lien mot øst vil skape en bakvegg» som hindrer slike virkninger. Vegtraseene er også anlagt i områder hvor de integreres godt i terrenget, og med minimale terrenginngrep og negativ eksponeringsfaktor. Veger som i stor hovedsak er anlagt langsmed kotene vil også ha svært gode stigningsforhold iht. universell utforming. Nordre Kvear Nordre del av boligområdet, tomtene 9 og Figur 10. Foto fra Fv.40 ved Skudsvika. 27

48 Planbeskrivelse 8.2 Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold Det er satt krav i naturmangfoldloven kapittel II om redegjørelse for naturmangfoldet, og at eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives. Kunnskapsgrunnlaget hjemlet i NML 8 er utredet ved søk i ulike databaser som en del av ROS-analysen, og det er markert hensynsone på plankart for MISregistrering. Da det ikke er funnet andre opplysninger om naturverdier og biologisk mangfold som er sårbare i denne sammenheng, vurderes det at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser. Det er likevel, under planleggingen, tatt hensyn til «føre-var prinsippet» i NML 9. Dette er tildels tatt inn i bestemmelsene, ved at terreng og vegetasjon (naturmark) i størst mulig grad skal bevares, også innenfor private tomter, og at terrengendringer skal utføres så skånsomt som mulig. Sett i et landskapsøkologisk perspektiv vil dette kunne bidra til mindre fragmentering av potensielt viktige biotoper som ikke er dokumentert, men som kan eksistere, og derfor mer sannsynlighet for at disse opprettholdes i fremtiden (NML 4 og 5). Planlegger mener at dette er en tilstrekkelig undersøkelse for at den generelle aktsomhetsplikten i NML 6 er overholdt, samt at området har fått en vurdering etter den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for i NML Virkninger på trafikkforhold I forhold til eksisterende plan er det vurdert at den totale antall boenheter i området vil synke med nytt planforslag. Selv om det etableres 5 nye tomer, vil den potensielle totalt samlede boenheter i området bli lavere enn eksisterende plan. Dette er en konsekvens av tilrettelegging for frittliggende småhusbebyggelse i form av eneboliger på alle, med unntak av 2 tomter, da tomt 2 og 3 åpner for tilretteleggelse for småhusbebyggelse med tomannsboliger. Da den potensielle antall boenheter vil bli lavere enn eksisterende planforslag er det derfor viktig å påpeke at ny planrevisjon ikke vil ha negative konsekvenser for trafikksituasjonen i området. I forbindelse med tidligere planarbeid ble det redegjort grundig for trafikksituasjonen i området. Det ble da anslått av tiltaket vil utgjøre ca. 6 bilturer per boligenhet per dag, og det samme tallet benyttes videre i dette planforslaget. Da det er begrensede muligheter for å gå/ sykle til skole og fritidsaktiviteter i området settes tallet såpass høyt. 28

49 Planbeskrivelse Det er ca 10 bolighus langs vegen nord for området i dag. Naboer langs vegen mot nord har vært skeptiske til økt trafikk forbi området da bebyggelsen er tett på og vegen er smal. Tomtene selges med bakgrunn i dette med en rettighet til å benytte Kvearvegen i sørlig retning. Langs med Kvearvegen i sørlig retning kan det opparbeides enkelte møteplasser på egnet sted for å tilrettelegge for bedre trafikkflyt. Tiltaket medfører en økning i trafikk på vegnettet i området, og spesielt veg f_v1 markert på plankart vil fungere som en samleveg med størst trafikkøkning. Det er vurdert at eksisterende vegnett har kapasitet (også utenfor planområde), og at vegene i området ved behov kan tilpasses standard med kjørebanebredde og sideareal som vist på plankart. Det henviser for øvrig til ros-analyse for flere detaljer. 8.4 Virkninger for barn og unges interesser Planen tar hensyn til barn og unge ved avsatt areal til lekeplass. Planlegger mener også at området tar hensyn til barn og unges sikkerhet ved at vegene i området er oversiktlige og med lav trafikkmengde pga. områdets beskjedne grad av boligbebyggelse. Dessuten har nye veger en akseptabel stigning iht. universell utforming. 8.5 Virkninger for friluftsinteresser og daglig bruk av området Planforslaget har ingen negativ påvirkning for friluftsinteresser og daglig bruk av området. Ingen av tomtene eller områdets infrastruktur for øvrig beslaglegger arealer som bryter med veletablerte stier og løyper. Områdene markert lekeområde vil også bidra til at området kan benyttes til felles sosiale sammenkomster. 8.6 Samordnet areal- og transportplan Lokalisering av området har vært bakgrunn for diskusjoner i forbindelse med tidligere plan. Flesberg kommune har imidlertid et ønske om å styrke grender rundt om i kommunen for å sikre bosetting og ha mulighet for varierte tilbud til kommunens innbyggere. I Flesberg kommune er i stor grad felles funksjoner lokalisert på Lampeland. Det er ikke nærbutikk i Svene, og begrenset med lokale fritidsaktiviteter. Mange beboere jobber i Kongsberg og pendler dit hver dag. Det er allerede, med bakgrunn i eksisterende bosetting, etablert skolebussruter i området. 29

50 Planbeskrivelse Samlet sett vil denne lokaliseringen av nye boenheter ikke nødvendigvis medføre økt transportbehov sammenliknet med boliger i Svene. Avstanden til Kongsberg er kortere herfra, og for fritidsaktiviteter og kommunale tjenester vil uansett transporten foregå med bil. Kollektivtilbudet i området utover skolebuss er svært begrenset. Dette gjelder imidlertid for hele dalføret. 8.7 Virkninger på kommunaløkonomi Tiltaket vil berøre kommunal økonomi med hensyn til økt bruk av skoleskyssordning i området, flere brukere av renovasjonsløsning og andre kommunale tjenester. Tiltaket vil ha adkomst fra privat veg, og etablere private løsninger for vannforsyning og avløpshåndtering. REV01B Joar-André Halling Landskapsarkitekt Plan og Ressurs AS 30

51 PLANBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGER NORDRE KVEAR, DEL AV EIENDOM 127/1 og 127/7 FLESBERG KOMMUNE

52 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN BOLIGER NORDRE KVEAR, DEL AV EIENDOMMENE gnr./bnr. 127/1 og 127/7, I ROLLAG KOMMUNE. PLANTYPE, PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen er en detaljregulering etter PBL Planen skal legge til rette for etablering av boligbebyggelse med tilhørende anlegg. AVGRENSNING Det regulerte området er vist med plangrense på plankart. REGULERINGSFORMÅL Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningslovens (PBL) 12-5 Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5, nr 1): - Boligbebyggelse - Frittliggende småhusbebyggelse - Lekeområder - Energianlegg, trafo b) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5, nr 2) - Kjøreveg, privat/ felles - Annen veggrunn, teknisk areal d) Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift (PBL 12-5, nr 5) - Landbruksformål 4 HENSYNSSONER Innenfor planområdet er følgende hensynssoner innført, jfr. Plan- og bygningslovens (PBL) 12-6 og 11-8: - Sikringssone, frisikt - Hensynssone, naturmiljø - Hensynssone, Båndlegging av kulturminner - Bestemmelsesområde kulturminner som frigis 2

53 Planbestemmelser 5 REKKEFØLGEBESTEMMELSER Fellesbestemmelsene gjelder for hele planområdet dersom ikke annet er spesifisert. 5.1 a) Krav vedrørende vegetasjon Fjerning av vegetasjon (markdekke, busker og trær) er ikke tillatt før det foreligger tillatelse til tiltak (oppfylling, veg, infrastruktur), og kan bare gjøres innenfor det området som tillatelsen omfatter. b) Krav til veger, vann- og avløpsledninger Før det gis igangsettingstillatelse for tiltak for trafikkområder, vann-, overvann- og avløpsledninger, skal tekniske planer for disse være godkjent av kommunen. Så snart anleggsarbeidet er avsluttet, skal trafikkområder istandsettes og terrenginngrep tilsås/tilplantes. Terrenget tilrettelegges slik at stedegen vegetasjon raskt kan etablere seg. c) Krav før brukstillatelse for tiltak Før det kan gis brukstillatelse for tiltak på enkelttomter skal felles lekeplass være tilrettelagt for opphold. Dersom bygninger eller anlegg tas i bruk vinterstid, skal utearealene opparbeides så snart som mulig påfølgende sommer. Før det kan gis brukstillatelse for tiltak på enkelttomter skal vegetasjon i frisiktsonene ved kryss mellom Kvearvegen og fv 96 samt Fv 88 være ryddet. 6 FELLESBESTEMMELSER Fellesbestemmelsene gjelder for hele planområdet dersom ikke annet er spesifisert. 6.1 Søknad om tillatelse til tiltak I byggesøknaden skal bygningenes beliggenhet i forhold til nabobebyggelsen, eksisterende terreng og adkomstveg framgå av fasadetegninger, snitt og situasjonsplan. Tegningene skal redegjøre for: Bygningenes beliggenhet i forhold til eksisterende terreng, og hvordan terrenget er tenkt arrondert med skjæringer/fyllinger. Garasje skal inntegnes på situasjonsplan selv om den ikke oppføres samtidig med boligen. Eksisterende vegetasjon på tomta og hvorvidt/hvordan denne skal bevares samt nyplantinger forholdet til nabobebyggelse. Fargevalg for bygningene Eventuelle gjerders utforming, høyde og tilpasning til øvrig bebyggelse. 3

54 Planbestemmelser 6.2 Tomtedeling Der det er ønskelig med endringer i den viste tomtedelingen, skal det foreligge en godkjent delingsplan for hele delområdet, før det gis tillatelse til fradeling av enkelttomter eller igangsetting av tiltak. Ved fradeling av tomtene kan det for å oppnå bedre tilpassing til terrenget, i henhold til delingsloven 3-2 foretas mindre justeringer av grensene. Hver enkelt fradelt bolig gis i Tinglyst dokument ingen bruksrett til adkomstveg over eiendommene Fønnerud, gnr 125, bnr 1 og Åsbråtan gnr 131, bnr 12 i henhold til avtale grunneiere/ tomtekjøpere som sikrer tomtene adkomst, jfr pbl Byggehøyder Arker og takoppløft med utstrekning inntil 1/3 av hver takflate, kan tillates i tillegg til den tillatte gesimshøyden. Ved bruk av to pulttak med høyeste gesimser mot hverandre, kan gesimshøyden for høyeste gesims tilsvare de tillatte mønehøydene. 6.4 Utforming av bygninger og anlegg Bygninger skal plasseres slik at de virker visuelt tiltalende i terreng/landskap og i forhold til tilgrensende bebyggelse. Naturlig terreng og vegetasjon (naturmark) skal søkes bevart innenfor tomter. De naturgitte omgivelsene skal være førende ved valg av bygningstype og ved plassering av disse slik at bruk av skjæringer/fyllinger og støttemurer begrenses i størst mulig grad. All ny bebyggelse skal gis en arkitektonisk sett god utforming, tilpasses tradisjon og/eller eksisterende omkringliggende bebyggelse mht. material- og fargebruk, stiluttrykk, vindussetting, byggehøyder m.m. Veilederen Rettleiar om god byggeskikk i Numedal skal være retningsgivende. Bygningenes hoveddel skal ha skråtak med takvinkel mellom 25 og 37 grader. 6.5 Energibruk Nye bygg skal legge til rette for lavt energiforbruk og for energiforsyning fra miljøvennlige energikilder. Sammen med rammesøknad skal det sendes inn begrunnelse og nærmere dokumentasjon for valgte energiløsninger. 6.6 Gjerde og hekk Det kan plasseres gjerder, hekker, steiner e.l. i eiendomsgrensene. Materialvalg og fargebruk skal være avstemt mot omgivelsene, og maksimal tillatt høyde er 1,1m. 6.7 Kabler og ledninger Høyspentlinje, fordelingsnett for strømforsyning og for tele-/tv-/ datakommunikasjon og liknende skal innenfor området legges som jordkabler. 6.8 Universell utforming Det skal legges vekt på universell utforming i planløsningen. 4

55 Planbestemmelser 6.9 Avkjørsler Plassering av avkjørsler vist på plankartet med piler er veiledende. Ved justering av avkjørselen må det dokumenteres at avkjørselen ikke kommer i konflikt med kryss, kurvatur og lignende Kulturminner Dersom det under anleggsarbeid eller virksomhet i planområdet framkommer automatisk fredede kulturminner, skal arbeidet straks stanses og kulturvernmyndighetene varsles som omtalt i lov om kulturminner 8, 2. ledd. 7 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5,1) 7.1 Boligbebyggelse, frittliggende småhusbebyggelse a) Arealbruk På alle tomtene er det tillatt å oppføre boligbebyggelse som frittliggende småhusbebyggelse, eneboliger, med tilhørende garasje/uthus. For tomtene 2 og 3 kan det oppføres frittliggende småhusbebyggelse, tomannsbolig, med tilhørende garasje/uthus. Det tillates boring etter vann inne på tomtearealene for vannforsyning. b) Grad av utnytting Maksimal prosent bebygd areal (BYA) er 30 % inklusive overflateparkering. c) Byggehøyder Ny bebyggelse med skråtak i flatt terreng kan ha gesimshøyde på inntil 6,2 m og mønehøyde på inntil 8,5 m, begge deler i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. I skrått terreng bør boligene ha underetasje. Med skrått terreng menes at terrenget faller minst 1,5 m i huskroppens utstrekning. Med skrått terreng og underetasje kan boligene ha gesimshøyde på inntil 7,0 m og mønehøyde på inntil 9,5 m, begge deler i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. d) Plassering av bygg Byggegrense er 10 m fra senterlinje privat veg. Byggegrense fra felles veg er 8 m fra senterlinje. For tomt 9 er byggegrense 6 m fra senterlinje veg. Frittstående garasje, uthus o.l. mindre bygninger (jfr. PBL 70 nr.2) kan oppføres inntil 1 m fra tomtegrense / eiendomsgrense, eventuelt bygges sammen med tilsvarende bygning på naboeiendom. Ved innkjøring til garasje vinkelrett på atkomstveg må avstanden til garasjen være minimum 4 m fra formålsgrense / eiendomsgrense mot veg. e) Garasjer og uthus Garasje, uthus o.l. mindre bygninger skal oppføres i samme materialer og med samme formspråk som hovedhuset. 5

56 Planbestemmelser f) Adkomst til området Boliger i tomtefeltet på nordre Kvear har adkomst i den private vegen sørover mot fv88, Østsidavegen, og skal ikke benytte gjennomkjøring mot Håvardsrudvegen/ Ullandvegen. 7.2 Lekeareal a) Lekearealer Område avsatt til felles lekeareal, L1 skal være lekeplass for nærområdet og er tilknyttet boliger i området. 7.3 Avløpsanlegg I dette området er det tillatt å etablere kloakkrenseanlegg som skal ivareta rensebehovet for avløpsvann fra bebyggelsen innenfor planområdet. Utslippstillatelse skal være gitt og tekniske planer for avløps-/ renseanlegget skal være godkjent før byggearbeidene med avløps-/ renseanlegget igangsettes. 8 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5,2) Ved opparbeidelse av trafikkområdene kan det foretas noe endring av grensene mellom de ulike trafikkformålene. 8.1 Kjøreveger, fortau og gangveger Veger, fortau og gangveger skal opparbeides med bredder som vist på plankartet. p_sv1 er privat og driftes av grunneiere og øvrige beboere i området. f_sv1 er felles for tomtene i området. 8.2 Annen veggrunn Annen veggrunn skal opparbeides pent og tilplantes der det ikke kommer i konflikt med nødvendige frisiktsoner eller vanskeliggjør nødvendig vedlikehold. Vedlikeholdssone / grøft skal tilsåes med gras inntil 2 m fra skulderkant. 9 LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER, SAMT REINDRIFT (PBL 12-5,5) 9.1 Landbruksområder a) Arealbruk Området skal brukes til jord- og skogbruksvirksomhet. Innenfor området tillates etablering av skjæring og fylling til opparbeidelse av planlagt adkomstveg. Arealene skal istandsettes og tilbakeføres til landbruksformål etter ferdigstillelse av vegtraseen. Innenfor området tillates etablering av ledningsnett for framføring av vann og/ eller avløpsledninger der dette ikke kan etableres i veggrøft, etablering av trafo, eventuelt felles område for 6

57 Planbestemmelser renovasjonsløsninger samt borhull for vannforsyning på egnet sted. Tiltakene skal ikke plasseres slik at det oppstår konflikt med avkjørsler i området. b) Skogskjøtsel Det framtidige skogbildet i landbruksområdene skal ha et betydelig innslag av furu og løvtrær. Skogen skal skjøttes slik at den er framkommelig. Det tillates gruppehogster og lukkede hogster (tynninger). 10 HENSYNSSONER (PBL 12-6, 11-8) 10.1 Sikringssoner, frisiktsone ved veg Områdene er vist med svart skravur på plankartet kombinert med andre formål. I frisiktsonen skal terrenget planeres og holdes fritt for sikthindrende vegetasjon og gjenstander (herunder parkering) slik at disse ikke rager mer enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Gjerder i ikke sikthindrende utførelse kan likevel tillates med høyde opp til 0,8 m over tilstøtende vegers nivå. Likeledes kan enkeltstående oppstammede trær som ikke hindrer sikten tillates Hensynssoner for H730_,Båndlegging av kulturminner Innenfor området ligger det automatiske fredede kulturminner. Det må ikke forekomme noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak innenfor disse områdene uten tillatelse fra kulturminnemyndighetene Bestemmelsesområde # 1 Det er ikke stilt vilkår om arkeologiske undersøkelser forbundet med dispensasjonen av de berørte automatisk fredede kulturminnene id /20-24 og 63 (fem rydningsrøyser og en åkerflate), som er markert som bestemmelsesområde #1 i plankartet. Tiltak iht. planen er tillatt. REV. 01B Joar-André Halling Landskapsarkitekt Plan og Ressurs AS 7

58

59 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv L12 Saksmappe 2014/175 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson Forslag til detaljreguleringsplan for masseuttak Bakkerud, del av GNR/BNR 43/4. Sluttbehandling etter pbl MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /18 kommunestyret /18 Rådmannens anbefaling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for masseuttak Bakkerud, del av GNR/BNR 43/4. Grunnlag: Reguleringskart og reguleringsbestemmelser sist reviderte Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Komiteen for plan, næring og ressurs foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for plan, næring og ressurs : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for masseuttak Bakkerud, del av GNR/BNR 43/4. Grunnlag: Reguleringskart og reguleringsbestemmelser sist reviderte Saksopplysninger: Firma ar plan & landskap har på vegne av grunneier Egil Bakkerud sendt inn forslag til detaljreguleringsplan for del av eiendommen gnr. 43, bnr. 4. Hensikten er å legge til rette for uttak av grusmasser fra området. Arealet er i kommuneplanen avsatt til råstoffutvinning og detaljreguleringsplanen som nå fremmes er således i samsvar med den vedtatte arealbruken i kommuneplanen. Området det nå fremmes detaljplanforslag for, er en del av et større areal som omfatter grusmasser av forholdsvis stor mektighet og av god kvalitet. Det er ønskelig å ta ut grusmasser ned til ca. kote 182, som tilsvarer ca. 10 m dybde fra dagens terrengoverflate. Det er anslått at det er ca m³ utnyttbare grusmasser innenfor det arealet som nå ønskes regulert. Med et så vidt stort volum vil ventelig uttaksperioden vil gå over mange år. De ferdig uttatte arealene vil bli istandsatt med toppmasser som tas av for å avdekke nye uttaksarealer. Det totale inngrepet i terrenget vil med dette til enhver tid være begrenset. Etter bestemmelsene til planen kan maks. 20 daa være avdekket samtidig. Området er på ca. 146 daa. Av dette er ca. 54 daa avsatt til uttaksområde for grusmasser, ca. 49 daa er avsatt til skogbruk, ca. 19 daa til vegetasjonsskjerm, ca. 10 daa til jernbaneformål, ca. 1,5 daa til privat vegformål, ca. 2 daa til offentlig vegformål. Det er vurdert som ikke nødvendig å

60 ha drifts- eller andre bygg på stedet når det gjelder driften av grusuttaket. Arealet er i all hovedsak skogsareal og omfatter ikke dyrka mark. Avstanden til Lågen er på det minste 130 m. Reguleringsforslag ble av komiteen for plan, næring og ressurs i møte , PNR-sak 31/15, vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn ble kunngjort i Lp og på kommunens hjemmeside. Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Statens jernbanetilsyn, Direktoratet for mineralforvaltning, samt berørte rettighetshavere ble tilskrevet om offentlig ettersyn. Frist for uttalelser (innspill) ble satt til Mottatte uttalelser Fylkesmannen i Buskerud: "Flesberg kommune - Uttalelse forslag til reguleringsplan Bakkerud Grusuttak Flesberg kommune har oversendt forslag til reguleringsplan for Bakkerud Grusuttak. Fylkesmannen ber kommunen sikre i rekkefølgebestemmelsene at eksisterende bebyggelse ikke kan istandsettes eller brukes før sikringstiltak og støyvurderinger er gjort og funnet tilfredsstillende. Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 26. oktober 2015 med forslag til reguleringsplan Bakkerud Grusuttak, Gnr 43/4. Forslag til reguleringsplan er i tråd med gjeldende kommuneplan for Flesberg. I planforslaget er det avsatt ca. 54 daa til masseuttak og følger Fv 40 sørover fra kommunegrensen til Rollag. Fylkesmannens kommentarer Det fremkommer av tilsendte dokumenter at det er et ubebodd bolighus innenfor planavgrensningen. Videre fremkommer det at dette er ubebodd på grunn av et slamanlegg lengre nord for planområdet. Vi anbefaler at det i bestemmelsene fastsettes krav som sikrer at eksisterende boligbebyggelsen ikke kan tas i bruk før støyberegninger og sikringstiltak er tilfredsstiilende utført. Det er ikke foretatt en støyvurdering av masse uttaket, men det er satt krav til hvilke tider bruken av masseuttaket kan foregå. Videre vises det til en beliggenhet hvor det ikke er bebodd bebyggelse nærmere enn 300 m fra plangrensen. Fylkesmannen mener den ubebodde bebyggelsen innenfor planavgrensningen må sikres mot støy dersom den skal bli bebodd. Masseuttaket har en gunstig plassering når det gjelder transport, og det er lite bebyggelse i nærheten av anlegget som kan bli utsatt for støybelastninger. Når det gjelder landskapsmessige forhold ligger masseuttaket åpent til og det kan bli et betydelig sår i terrenget under driftsfasen. Av hensyn til de landskapsmessige virkningene på lengre sikt er det viktig at tiltak for tilbakeføring av masse og revegetering blir fulgt nøye opp av Flesberg kommune. Fylkesmannen har etter tilsyn i fylket sett at det på et generelt grunnlag ikke er god nok kontroll på de massene som ankommer de rene massetippene. Det har forekommet at forurenset jord har blitt deponert i rene massetipper. I etterkant er det i praksis umulig å finne igjen massene for å få dem fjernet. Grunneier er til slutt ansvarlig for å kartlegge og/eller rydde opp i forurensingen hvis ikke selve forurenser kan identifiseres. Det må kun benyttes rene masser. jord- og steinmasser under normverdi til oppfylling, og kommunen må sette krav til rutiner for kontroll og oppfølging av dette i planbestemmelsene. Masser som betong, asfalt, tegl, murstein eller lignende er ikke rene masser, men definert som inert avfall og skal ikke benyttes til oppfylling. Masser som Side 2 av 6

61 ligger i nærheten av vei har gjerne forhøyede verdier av organiske og uorganiske forurensninger. Hvis slike masser skal mellomlagres må de derfor prøvetas av ekstern konsulent for innhold av organiske og uorganiske forurensninger før de mottas. Dette må gjøres for å unngå avrenning av uorganiske og organiske forurensninger til jord og nærmeste resipient." Buskerud fylkeskommune: "Bakkerud - gnr 43 bnr 4 - Flesberg kommune - detaljregulering -offentlig ettersyn Utviklingsavdelingen har mottatt ovennevnte detaljreguleringsplan på offentlig ettersyn til uttalelse. På grunn av sykefravær både før og etter jul, har vi fått utsatt fristen til Automatisk fredete kulturminner Planområdet for Bakkerud massetak ble registrert av oss i I planområdet - som da var betydelig større, ble det registrert en rekke kulturminner, både automatisk fredete kullgroper og kullmiler fra nyere tid, samt en hustomt til en tidligere husmannsplass. Etter at planområdet ble snevret inn ligger det fortsatt 11 automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Massetakets grenser er justert slik at kulturminnene ligger i god avstand fra uttaksgrensen, og de er alle lagt i hensynssone d (H730_1- H730_11). Vi har derfor ingen merknader til plankartet, bortsett fra at de enkelte H730-sonene bør nummereres. Denne nummereringen bør også settes inn i reguleringsbestemmelse 9.2. Nyere tids kulturminner Vi kjenner ikke til nyere tids kulturminner innenfor planområdet som vil bli berørt av tiltaket. Vi har følgelig ingen ytterligere merknader når det gjelder nyere tids kulturminner." Direktoratet for mineralforvaltning: "Uttalelse til offentlig ettersyn av forslag til detaljreguleringsplan for uttak av grusmasser på Bakkerud i Flesberg kommune Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, mottatt 2. november Grusressursen og uttaket Grusforekomsten Bakkerud er ifølge Norges geologiske undersøkelse (NGU) sin grusdatabase vurdert som viktig. Et lite uttaksområde i nord viser en nærmest horisontal lagdeling med sand og grus, og NSB sine uttak av masser langs jernbanelinjen viser sand og grus med sand som den dominerende fraksjon ned til 2 m dybde. I følge NGU kan massene også brukes som betongtilslag dersom man gjennom sikting kan oppnå en tilfredsstillende kurve. Det foreslås å ta ut masser ned til laveste uttaksdybde ca. kote 182 moh. Uttaket vurderes å omfatte inntil m³ grusmasser. Med forventa framdrift vil uttaksperioden gå over mange år. Det fastsettes i bestemmelsene at maksimalt 20 daa kan være avdekket samtidig. Dette skal synliggjøres i driftsplan for området som skal godkjennes av direktoratet for mineralforvaltning. Faglig tilrådning fra DMF Vi ber om at følgende reguleringsbestemmelse i 5.2 Område for uttak av grusmasser tas ut: Området omfattes av mineral/ovens krav om driftskonsesjon; 43, med overgangsbestemmelser 69 avsnitt 5. Vi ber om at denne bestemmelsen erstattes med følgende: «Drift skal skje i henhold til bestemmelser i mineralloven med gjeldende forskrifter, samt vilkår i tillatelse etter loven, herunder i tråd med godkjent driftskonsesjon og driftsplan». Vi anbefaler videre at uttaket skal drives i henhold til forurensingsforskriftens kapittel 30. Kommunen kan også vurdere om det er hensiktsmessig å stille krav om at ved avslutning av uttaket, skal området ryddes for maskiner, utstyr og lignende. Bygninger tilknyttet Side 3 av 6

62 driften av uttaket skal fjernes. Dette kan knyttes til bestemmelsen om at området skal tilbakeføres til landbruksformål i samsvar med driftsplan. Sikring Steinbrudd med bratte skrenter kan utgjøre en fare for folk og dyr som ferdes i området, anleggseier har et objektivt ansvar for å sikre uttaksområdet. Sikringstiltak vil fastsettes i driftsplan men det er viktig at man allerede i reguleringsplan setter av tilstrekkelig areal for dette. Sikringstiltak kan settes opp i vegetasjonsskjermen, men dette må da tilpasses i bestemmelsene. Eventuelt kan område for sikringstiltak legges inn som et eget arealformål som sikringssone." Statens jernbanetilsyn: "Vedrørende offentlig ettersyn om forslag til detalj reguleringsplan for uttak av grusmasser for Bakkerud GNR/BNR 43/4 Statens Jernbanetilsyn viser til brev mottatt vedrørende offentlig ettersyn om forslag til detaljreguleringsplan for uttak av grusmasser for Bakkerud GNR/BNR 43/4. Hensikten med forslag til detalj reguleringsplanen for Bakkerud GNR/BNR 43/4 var at grunneier ønsker å regulere et areal til uttak av grusmasser. Opprinnelig var det planlagt en ny adkomst, men da det er avdekket et stort antall kulturminner i det aktuelle området, vil eksisterende adkomst sør på eiendommen bli benyttet. Dette medfører at ingen ny krysning av Numedalsbanen vil bli aktuell. I forbindelse med behandling av detaljreguleringsplan er tilsynets rolle først og fremst å kommentere forhold ved planer som vil kunne være i strid med krav i jernbanelovgivningen samt å gi informasjon om relevante krav i lovgivningen, slik at signaler og føringer for tillatelsesprosessen blir gitt på et tidig tidspunkt. Statens Jernbanetilsyn har i gjennomgangen av foreliggende detaljreguleringsplan i første rekke hatt som siktemål å avdekke om det er forhold ved planen som vil kunne være i strid med jernbanelovgivningen. Statens Jernbanetilsyn har på det nåværende tidspunkt ingen anmerkninger til detaljreguleringsplanen for Bakkerud GNR/BNR 43/4." Statens vegvesen: "Offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for uttak av grusmasser - Bakkerud - gnr. 43 bnr. 4 - Flesberg kommune - innsigelse Vi har mottatt for uttalelse ovennevnte forslag til reguleringspalen. I varsel om oppstart har Statens vegvesen påpekt at atkomsten til området fra Fv. 40 ikke er tilfredsstillende, blant annet på grunn av kort avstand til jernbanen. Av planbeskrivelsen framgår at planforslaget gir mulighet for å ta ut ca m3 grusmasser, men at uttaket skal skje over svært mange år med forventet uttak ca m3 pr år (ca. 100 billass). Reguleringsbestemmelsene ( 4.2) forutsetter at atkomsten til Fv. 40 utbedres før igangsettingstillatelse. Vi har følgende merknader til planforslaget: 1. Reguleringsplanen er en flateplan og viser ikke detaljert utforming av avkjørselen. Vi forutsetter at avkjørselen utbedres etter en mer detaljert plan og må godkjennes av Statens vegvesen før området tas i bruk. Det må gjøres tiltak for å hindre tilsmussing av fylkesvegen, trolig vil dette innebære asfaltering av avkjørselen ca. 50 m strekning fra fylkesvegen. Avkjørselen tillates kun for transport med enkel lastebil, ikke tilhenger, på grunn av den korte avstanden til jernbanen. 2. Da atkomsten ikke ansees tilfredsstillende for større masseuttak, krever vi at forventet uttak på maksimalt 1000 m3 pr år legges inn som forutsetning i bestemmelsene til planen. Side 4 av 6

63 Vi har ovennevnte punkter 1 og 2 som innsigelser mot egengodkjenning av planen i kommunen. Dersom forutsetningene i de to punktene over innarbeides i bestemmelsene til planen har vi ikke lenger slik innsigelse." Statens vegvesen ( ): "Spørsmål om trekking av innsigelser - detaljreguleringsplan for masseuttak Bakkerud - gnr. 43 bnr. 4 Vi viser til brev fra dere datert Vi har mottatt revidert planforslag datert 16. mai 2017 med redegjørelse fra regulanten om endringer i forhold til tidligere innsigelse. Vi har følgende kommentarer: 1. Boligen med avkjørsel er nå tatt ut av planen, og vi går ut fra at bestemmelsen 4.3 om boligbebyggelse da også skal utgå. Det er gitt en bestemmelse om atkomstveg til tilliggende bolig gjennom området «Vegetasjonsskjerm, GV», men det mangler at boligen skal kunne tilknyttes atkomstvegen «SVT». Det mangler også at den eksisterende avkjørselen for boligen da skal stenges ved fylkesvegen, Fv. 40. Som tidligere forutsetter vi at det ikke skjer noe massetransport via denne trafikkfarlige boligavkjørselen i nord, og vi mener området BSM i nord må reduseres og GVl utvides, slik at det blir 50 m bredde på vegetasjonsskjermen målt fra eksisterende boligatkomst for å markere dette bedre. Med atkomst til BSM fra syd og med forventet uttak, bør det gå mange år før det blir aktuelt å ta ut masser i nord. 2. Vi aksepterer at det nå er satt en grense for uttak på 2000 m3 pr. år Vi viser til ovennevnte forhold. Dersom betingelsene under punkt 1 innarbeides i planen, har vi ikke lenger innsigelse mot kommunal egengodkjenning." ar plan & landskap: "Detaljreguleringsplan for uttak av grusmasser - Bakkerud, gnr 43, bnr 4 Flesberg kommune. Oversendelse av planforslag til sluttbehandling, med presisering ift. brev fra Statens vegvesen datert 13. november Det er tidligere oversendt (18. mai 2017) til Flesberg kommune utkast til endret planforslag etter innkomne merknader til offentlig ettersyn. Svar fra Statens vegvesen datert 13. november 2017 redegjør for at Statens vegvesen kan trekke sin innsigelse dersom: 1. Det må presiseres at adkomst til boligen kan tilknyttes adkomstvegen SVT, og at dersom dette skjer skal etablert avkjørsel stenges. Uttaksområdet må reduseres slik at vegetasjonsskjermen blir 50 m bred målt fra eksisterende boligadkomst i nord for å markere avstanden til dette området bedre. 2. Grense for uttak er satt til 2000 m3 per år og dette aksepteres av SVv. Tiltakshaver har vurdert saken, og endret planen slik vegvesenet foreslår. Det er satt inn i bestemmelsene at dersom veg fra boligen i nord tilknyttes adkomst til masseuttaket skal eksisterende adkomst stenges. Dette er imidlertid ikke aktuelt å gjennomføre i overskuelig framtid, men bestemmelsene åpner for at det kan skje. Det presiseres fra tiltakshaver at adkomsten nord for planen IKKE benyttes til masseuttaket og at forbindelsen vil stenges med fysisk sperring for ytterligere å understreke dette. Bredden på vegetasjonsskjermen er økt til 50 m fra adkomsten til boligen nord for planområdet. Dette reduserer uttaksområdet med totalt ca. 2 daa. Forslag til revidert plankart og bestemmelser vedlegges. Vi ber om saken sluttbehandles så snart som mulig. Ta kontakt med undertegnede dersom det er spørsmål." Side 5 av 6

64 Innspillene er ivaretatt av regulanten i siste revisjon av planmaterialet. Vurdering: Rådmannen anbefaler kommunens komité for plan, næring og ressurs å forelegge reguleringsforslaget (sist revidert: kart og bestemmelser ) for kommunestyret til vedtak etter plan- og bygningslovens Vedlegg: 1 Plankart 2 Planbestemmelser 3 Planbeskrivelse Side 6 av 6

65

66 Dato: BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR MASSEUTTAK BAKKERUD Planbestemmelser er utfyllende i forhold til kommuneplanens bestemmelser, plan og bygningsloven og andre gjeldende lovverk, retningslinjer mv. som forvaltes av andre myndigheter. Rettsvirkninger av reguleringsplan følger av pbl HENSIKT 1.1 Formålet med planen er å tilrettelegge for uttak av en betydelig grusressurs. Det tillates tilbakefylling med rene masser innenfor anleggsområdet. Ved arrondering av nytt terreng i området skal det legges særlig vekt på landskapsbildet og hensyn til natur-, og miljøverdier. 2 AREALFORMÅL 2.1 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål jfr. Plan- og bygningslovens 12-5.; 1. Bebyggelse og anlegg: Område for uttak av grusmasser 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg offentlig, privat, o_skv, p_skv Annen veggrunn, offentlig, privat, SVT Jernbane, offentlig, STJ 3. Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm, GV 4. Landbruks- natur- og friluftsområder, samt reindrift: Skogbruk, LSK 2.2 Hensynssoner Innenfor planområdet er følgende hensynssoner innført, jfr. Plan- og bygningslovens (PBL) 12-6 og Sikringssone (PBL 12-6 a1). Båndleggingssone (PBL 12-6,d) Frisikt Kulturminner 3 FELLESBESTEMMELSER 3.1 Krav vedrørende vegetasjon Fjerning av vegetasjon (markdekke, busker og trær) er ikke tillatt før det foreligger tillatelse til tiltak, og kan bare iverksettes innenfor det området som tillatelsen omfatter. 3.2 Kulturminner Dersom det fremkommer automatisk fredede kulturminner under anleggsarbeid eller på annen måte i planområdet, må arbeidene snarest stanse, og kulturavdelingen i fylkeskommunen varsles jfr. Kulturminnelovens 8.2. Båndlagte kulturminner skal merkes i terrenget når drift i anlegget pågår i tilknytning til kulturminnene. Reguleringsplan for uttak av grusmasser, Bakkerud 1

67 3.3 Støy Permanente tiltak og virksomheter i området må ikke overskride gjeldende støygrenser fastsatt av Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 om støy i arealplanlegging. 4 REKKEFØLGEBESTEMMELSER OG VILKÅR FOR TILTAK 4.1 Alle tiltak som kan påvirke jernbanen skal ha godkjenning fra Jernbaneverket i forkant av gjennomføring. 4.2 a) Før igangsettingstillatelse gis skal kryssområdet være utbedret i tråd med vedtatt reguleringsplan og mer detaljert plan for kryssløsningen godkjent av Statens vegvesen. b) Avkjørselen kan benyttes for lastebil med tilhenger så lenge det ikke er drift på Numedalsbanen. Dersom drift gjenopptas på Numedalsbanen kan kun lastebil uten tilhenger benyttes uten at adkomstløsningen vurderes på nytt. c) Før igangsettingstillatelse skal avkjørselen til området asfalteres ca 50 m inn fra fv 40 for å hindre tilsmussing av fv 40. d) Dersom veg til bolig på gnr 43, bnr 6, etableres gjennom område for uttak av grusmasser skal eksisterende boligavkjørsel til fv 40 stenges. 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 NR. 1) 5.1 Område for uttak av grusmasser Innenfor område avsatt til masseuttak kan det tas ut grusmasser ned til kote 182 på det laveste. Innenfor området kan det drives produksjon/ lagring av ferdigvarer. Det tillates uttak av inntil 2000 m3 per år med bakgrunn i krav til avkjørsel. Uttak av større mengder over kortere tidsrom kan omsøkes ved dispensasjon. Det tillates tilbakefylling med rene masser innenfor området. Rene masser er definert som jord, sand, myr, grus og leire. Naturlige masser fra områder der det ikke har vært forurensende virksomhet regnes som rene. Bearbeidede masser som betong, asfalt, jern og glass er ikke klassifisert som rene, naturlige masser. Tilkjørte masser skal kvalitetssikres av entreprenør før tilføring til massedeponiet. Uttak av masser, sikting, intern transport og uttransport av masser kan foregå mandag til fredag mellom kl: og På lørdager er det tillatt med opplasting og uttransport av ferdige masser i perioden Støvflukt fra uttaket skal avgrenses så langt det er mulig. Det skal ikke avdekkes større område enn det som er nødvendig for drifta av området, til enhver tid. Ved store støvplager skal avbøtende tiltak som for eksempel vanning iverksettes. Ved eventuell etablering av personalbygg etc. skal det etableres avløpsanlegg i samsvar med forurensningsforskriften. Uttaket skal driftes i henhold til kapittel 30 i forurensningsforskriften. Etter avsluttet uttak skal områdene tilbakeføres til landbruksformål. Områdene tilbakeføres etter hvert som nye arealer åpnes. Åpent grusuttak skal til enhver tid være mindre enn 20 daa. Ved avslutning av uttaket skal området ryddes for maskiner, utstyr o.l. Reguleringsplan for uttak av grusmasser, Bakkerud 2

68 Drift skal skje i henhold til bestemmelser i mineralloven med gjeldende forskrifter, samt vilkår i tillatelse etter loven, herunder i tråd med godkjent driftskonsesjon og driftsplan. 6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL NR. 2) 6.1 Vegformål Ved opparbeidelse av trafikkområdene kan det foretas noe endring av grensene mellom de ulike trafikkformålene. 6.2 Kjøreveg, SKV Felt o_skv skal være offentlig. Felt p_skv er privat og skal benyttes som adkomst til område for uttak av grusmasser. 6.3 Annen veggrunn, teknisk areal, SVT Annen veggrunn skal opparbeides pent og tilplantes der det ikke kommer i konflikt med nødvendige frisiktsoner eller vanskeliggjør nødvendig vedlikehold. Vedlikeholdssone / grøft skal tilsås med gras inntil 2 m fra skulderkant. 6.4 Jernbane, STJ Areal tillates benyttet til jernbaneformål. 7 GRØNNSTRUKTUR (PBL 12-5 NR. ) 7.1 Vegetasjonsskjerm, GV Innenfor området avsatt til vegetasjonsskjerm skal det ikke snauhogges. Det kan drives skogskjøtsel, pleie og uttak til ved. Toppmasser fra uttaksområdene tillates opplagt i voll innenfor området, fortrinnsvis som skjerm mot veg. Det tillates også oppsetting av sikringsgjerde innenfor området. Det tillates etablering av adkomstveg til tilliggende bolig i nord gjennom området med tilknytning til regulert adkomstveg til område for uttak av grusmasser, SVT. 8 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER, SAMT REINDRIFT (PBL 12-5 NR. 5) 8.1 Innenfor området tillates skogsdrift. Kulturminner i området skal sikres og hensyntas. 9 HENSYNSSONER (PBL. 11-8) 9.1 Sikringssoner, a.1) Frisiktsone I frisiktområdet skal terrenget planeres og holdes fritt for sikthindrende vegetasjon og gjenstander (herunder parkering) slik at disse ikke rager mer enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Gjerder i ikke sikthindrende utførelse kan likevel tillates med høyde opp til 0,8 m over tilstøtende vegers nivå. Likeledes kan enkeltstående oppstammede trær som ikke hindrer sikten tillates. Reguleringsplan for uttak av grusmasser, Bakkerud 3

69 9.2 Båndleggingssoner, d Kulturminner H370_1 - H370_11 Innenfor bevaringsområdene H730_ ligger automatisk fredet kulturminner identifisert med ID nummer. Det automatisk fredede kulturminnet eller det landskapet det er en del av skal ikke skades eller skjemmes uten at kulturvernmyndigheten i Buskerud Fylkeskommune på forhånd blir kontaktet, jfr. lov om kulturminner. 3. Reguleringsplan for uttak av grusmasser, Bakkerud 4

70 DETALJREGULERINGSPLAN GRUSTAK BAKKERUD Gnr: 43, bnr : 4 FLESBERG KOMMUNE Mai 2017 Reguleringsplan, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

71 INNLEDNING... 3 Hensikt... 3 PLANOMRÅDET... 3 Planstatus, historie... 3 Adkomst, infrastruktur og dagens drift i området... 4 Landskap, vegetasjon og biologisk mangfold... 4 PLANPROSESS... 5 Innkomne merknader til kunngjøringen... 5 PLANFORSLAGET... 7 Formål... 7 Planforslaget, arealbruk, volum... 7 Adkomst og trafikksikkerhet... 9 Støy Vegetasjon, naturmangfoldloven Landskap og terrengforhold Vann og vassdrag Friluftsområder/ grøntstruktur og forholdet til barn og unges Kulturminner Risiko og sårbarhetsvurderinger Infrastruktur og kommunaløkonomi, utbyggingsavtale VEDLEGG Adresseliste, Varsel om oppstart/ kunngjøringsannonse Innkomne merknader Rapport fra kulturminneregistreringer Kongsberg, Anne Ribberud Landskapsarkitekt MNLA Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Bakkerud, Flesberg kommune 2

72 INNLEDNING Hensikt Grunneier på ovennevnte eiendom, Margit Bakkerud Dokken, ønsker å regulere et areal til uttak av grusmasser. Det er stort behov for grusmasser til byggevirksomhet i Norge. Dette arealet er del av et større område som omfatter grusmasser av forholdsvis stor mektighet og med god kvalitet. Behovet omfatter blant annet masser til strøing av vegnettet i Numedal. Det er ønske om å ta ut grusmasser ned til ca kote 182 moh, dette tilsvarer ca 10 m dybde fra dagens terrengoverflate. Planen utarbeides av ar plan & landskap v/landskapsarkitekt MNLA Anne Ribberud i samarbeid med Sweco Norge AS v/ Ing. Odd Roar Sæther på oppdrag fra grunneier. Eiendomsforhold Reguleringsplanen vil omfatte del av eiendommen, gnr. 43, bnr 4 i tillegg til areal tilhørende Jernbaneverket (Numedalsbanen) og fv 40 (Buskerud Fylkeskommune). PLANOMRÅDET Planavgrensningen følger fv 40 i vest, et bekkedrag som utgjør eiendomsgrense og kommunegrense mellom Rollag og Flesberg kommune i nord, i hovedsak eiendomsgrenser mot sør samt naturlig avgrensning i terrenget mot øst. Planstatus, historie Området er ikke regulert. I nylig vedtatt kommuneplan for Flesberg kommune er området avsatt til råstoffutvinning. Det er tidligere tatt ut grus og produsert teglstein i tilknytning til boligen nord for planområdet. Kommuneplanens arealdel Det er ikke annen bebyggelse i området enn en enebolig i nord. Neste nærmeste boligbebyggelse er lokalisert i overkant av 300 m sør for området. I nordlig retning er det over 700 meter til nærmeste bolighus. Et gammelt småbruk på naboeiendommen i nord, Fossan, er ikke bebodd. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Bakkerud, Flesberg kommune 3

73 Adkomst, infrastruktur og dagens drift i området Det er i dag to adkomster fra fv 40 inn på eiendommen. En i nord til eneboligen med eksisterende grusuttak og en i sør som tar av i sørlig retning til naboen før den svinger tilbake inn på eiendommen. Avkjørselen i nord er uhensiktsmessig lokalisert i ei dump og med dårlige siktforhold. Den sørlige adkomsten er godt lokalisert med gode siktforhold. Dette er en skogsbilveg uten tilknyttet bebyggelse, og vegen er idag lite i bruk. Landskap, vegetasjon og biologisk mangfold Det er ikke registreringer i området i Direktoratet for Naturforvaltning sin naturbase. Kartet under viser utsnitt fra naturbasen. På artskart er det lagt inn en registrering av ulike fuglearter innenfor området. det er registreringer fra 1970 og 80 tallet. De fleste av artene er registrert som livskraftige, men det er en registrering av Storlom fra Denne arten er vist som nær truet. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Bakkerud, Flesberg kommune 4

74 PLANPROSESS Planforslaget er varslet ved brev datert 25. mars 2014 og annonse i Laagendalsposten 2. desember Innkomne merknader til kunngjøringen Det er innkommet merknader til kunngjøringen fra myndigheter. Kopi av skriftlige merknader er vedlagt. Buskerud Fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Viser til lov om undersøkelsesplikt ved planlegging av tiltak. Det er ikke kjente nyere tids kulturminner i området. det anbefales at Numedalsbanen hensyntas slik at banestrekningen ikke blir skadet eller ødelagt. Viser til at området i gjeldende kommuneplan er avsatt til LNF-område. Nytt forslag til kommuneplan ikke vedtatt og tiltaket er dermed i strid med kommuneplanens arealdel. Viser til at lokalisering av masseuttak bør avklares gjennom kommuneplanens arealdel og at planforslag som avviker fra arealdelen skal vurderes i forhold til forskrift om konsekvensutredninger 3 og 4. Det er Flesberg kommune som skal avgjøre hvorvidt en konsekvensutredning er nødvendig. Det skal redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking etter hver enkelt av 8-12 i naturmangfoldloven er fulgt opp. Viser til den arealpolitiske føringen at vassdrag skal forvaltes gjennom en helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser, samt at det i 100 m beltet langs vann og vassdrag skal tas særlig hensyn til naturog kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Det skal redegjøres for eventuelle friluftsinteresser i området og eventuelle områder av verdi for friluftsliv, landskap og biologisk mangfold bør innarbeides som en del av grøntstrukturen. Fylkesmannen vil vurdere om det skal stilles krav til særskilt utslippstillatelse etter forurensningsloven med bakgrunn i forholdet til nærliggende bebyggelse. Det er gjennomført kulturminneregistreringer i området. Det ble funnet et stort antall kulturminner og planforslaget er i stor grad redusert i henhold til registreringene. I etterkant av varslingen er ny kommuneplan for Flesberg kommune vedtatt. I denne planen er området avsatt til råstoffutvinning. Naturmangfoldloven og landskapskonvensjonen omtales i planmaterialet. Det er gjennomført en vurdering av biologisk mangfold i området. Omtales i planmaterialet. Vurderes i planmaterialet Det vil oversendes forespørsel til fylkesmannen i anledning saken. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Bakkerud, Flesberg kommune 5

75 Statens vegvesen Jernbaneverket Statens jernbanetilsyn: Direktoratet for mineralforvaltning Generell merknad vedrørende trafikkbelastning og påvirkning på eksisterende kryss og avkjørsler, samt byggegrenser. Til området; det er svært kort avstand mellom jernbanen og fylkesvegen (ca 9. m) kan trolig ny avkjørsel ikke tillates som vist, eventuell bruk må avklares med jernbaneverket ift oppstilling for lastebil som vil blokkere jernbanelinja ved inn- og utkjøring. Det anbefales å vurdere avkjørsel i samråd med naboeiendom i nord. Planforslaget viser kryssing av jernbanen i plan. Jernbaneverket er skeptiske til dette. Viser til forskrift om jernbaneinfrastruktur og minner om at nye overganger ikke kan anlegges. Tilfreds med at jernbaneverkets eiendom reguleres til jernbaneformål. Ber om rekkefølgebestemmelser som sikrer at jernbaneverket kan godkjenne byggetegninger for alle tiltak som kan påvirke jernbanen. Viser til generelle regelverk knyttet til drift av jernbanenettet. Har ikke funnet grunn til å komme med bemerkninger til høring vedrørende oppstart av reguleringsplan for uttak av grusmasser. Tiltaket vil være konsesjonspliktig. Drift kan ikke igangsettes før driftskonsesjon, godkjent driftsplan og økonomisk sikkerhet for sikring og opprydding er på plass. Anbefaler klima- miljødepartementet sin temaveileder; «Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan og bygningsloven». Gjør oppmerksom på konsesjonsplikten. De trafikkmessige virkningene er redegjort for i planbeskrivelsen. Viser til kontakt med Jernbanetilsynet og jernbaneverket som referert under. Rekkefølgebestemmelse vil bli satt inn i reguleringsbestemmelsene. Merknaden fra Statens vegvesen, jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn kommenteres samlet under adkomstforhold i kap. Merknadene vil innarbeides i planmaterialet. Kopi av merknadene er vedlagt. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Bakkerud, Flesberg kommune 6

76 PLANFORSLAGET Formål Planområdet omfatter i overkant av 146 daa. Numedalsbanen strekker seg langs med hele området og er avsatt til jernbaneformål. Området reguleres til følgende formål: 1. Bebyggelse og anlegg: Masseuttak 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: PBL 12-5,2 Kjøreveg offentlig, privat Annen veggrunn, teknisk areal Jernbane 3. Grønnstruktur: Vegetasjonsskjerm PBL 12-5,3 4. Landbruks-, natur- og friluftsområder, samt reindrift: PBL 12-5, 5 Skogbruk Hensynssoner PBL 12-6 a.1 Sikringssone Frisiktsone ved veg d) Båndleggingssoner Bevaring kulturminner Planforslaget, arealbruk, volum Innenfor området er ca 54 daa avsatt til uttaksområde for grusmasser, ca 49 daa er avsatt til skogbruk, ca 19 daa til vegetasjonsskjerm, ca 10 daa til jernbaneformål, ca 1,5 daa til privat vegformål, og ca 2,0 daa til offentlig vegformål. Arealene er i all hovedsak skogsareal, planområdet omfatter ikke dyrka mark. Avstanden til Numedalslågen er på det minste 130 m. I Norges Geologiske Undersøkelser sin database er området registrert som en viktig sand- og grusforekomst. Beskrivelsen tilsier breelvavsetning med mektighet opp til 15 m ut mot elva og jevnt avtagende inn mot dalsida med et antatt gjennomsnitt på 6 m i registrert område. Tiltakshaver har gjennomført stikkprøver som viser støpesand ned til 10 m under eksisterende terreng i dagens grustak i nord, og også mer enn 5 m ned lenger inn i området med tilsvarende masser. Det foreslås å ta ut masser ned til laveste uttaksdybde ca kote 182 moh. Uttaket vurderes å omfatte inntil m3 grusmasser. Det vedlegges snitt som redegjør for terrenget og terrengendringene. I utgangspunktet vil uttaket omfatte strøsand til bruk på vegnettet i området, dette kan dreie seg om ca 1000 m3 per år, dvs ca 100 billass, uttaket må imidlertid være åpent for å kunne ta ut til andre formål. Med forventa framdrift vil uttaksperioden gå over mange år, og de ferdig uttatte arealene vil istandsettes med toppmasser som tas av for å avdekke nye uttaksarealer. Det totale inngrepet i terrenget til enhver tid vil med dette være begrenset. Det fastsettes i bestemmelsene at maksimalt 20 daa kan være avdekket samtidig. Dette vil synliggjøres i driftsplan for området som skal godkjennes av direktoratet for mineralforvaltning. Det åpnes for mulighet for mottak av rene masser i området som kan benyttes til oppfylling og istandsetting. Det er tidvis etterspørsel for eksempel fra vegdrift om mulighet for å legge fra seg masser etter opprensk av vegetasjon i grøftearealer langs hovedveger. Det er snakk om svært begrensede mengder, og kontroll vil gjennomføres av grunneier. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Bakkerud, Flesberg kommune 7

77 Utsnitt fra AREALIS-data på nett, Norges Geologiske Undersøkelser. Forekomsten er del av et større sammenhengende areal med stor samlet mektighet. Berggrunnen under løsmasseavsetningene omfatter øyegneis, granitt og foliert granitt. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Bakkerud, Flesberg kommune 8

78 Adkomst og trafikksikkerhet Det var til varsling av oppstart foreslått ny adkomst til området. Ved kulturminneregistreringene ble det avdekket et stort antall kulturminner, kullgroper etc. Med bakgrunn i dette blir uttaksområdet vesentlig redusert og det er ikke så aktuelt å opparbeide en helt ny adkomst til området. En har derfor valgt å foreslå å benytte eksisterende adkomst sør på eiendommen. Her er det en eksisterende kryssing av jernbanen. Forholdene for øvrig vil være tilsvarende som for ny avkjørsel, avstanden mellom jernbanelinja og vegen er tilsvarende og siktforholdene er gode. Med dette forslaget opprettes det ikke nye kryssinger av jernbanen, men en eksisterende kryssing benyttes. Numedalsbanen Eksisterende avkjørsel benyttes og utvides Statens vegvesen signaliserer at avkjørsel til området må aksepteres av jernbaneverket for å kunne benyttes. Dette da lastebiltrafikk vil sperre jernbanelinja ved inn- og utkjøring. Numedalsbanen er per i dag ikke i drift på denne strekningen. Fra Kongsberg til Flesberg oppgraderes linja for å kunne benyttes til frakt av tømmer og pukk. På strekningen fra Rollag til Rødberg er jernbanelinja freda. Strekningen fra Flesberg til Rollag inngår i jernbanenettet men er ikke i drift, og det er heller ikke planer om dette fra Jernbaneverket sin side per idag. Forskrift for samtrafikk sier at: Nye overganger skal sikres gjennom gode siktforhold. Planoverganger skal være tilrettelagt for sikker passering for veifarende. Med veifarende menes alle som benytter seg av vegen som krysser planovergangen, f.eks motorvogn, syklende og gående. Med sikker passering menes først og fremst at de veifarende skal ha en reell mulighet til å undersøke om planovergangen er klar eller om det kommer et tog. Dette kan f.eks sikres gjennom gode siktforhold, lyd og lys-signaler osv. For planoverganger med stor trafikk vil kravet om tilrettelegging for sikker passering i utgangspunktet medføre krav om veisikringsanlegg. Jernbanetilsynet henviste muntlig til Numedalsbanens venner som benytter baneanlegget og deres bruk og vedlikehold av linja. Dette forholdet må avklares i forhold til foreslått ny avkjørsel. Numedalsbanens venner finner ikke at tiltaket er i konflikt med deres aktivitet som har begrenset omfang og kjører med lav hastighet. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Bakkerud, Flesberg kommune 9

79 Det er gode siktforhold i område for avkjørsel til tiltaket, både i forhold til vegkrysset, og for jernbanelinja. Det eneste nødvendige tiltak er å holde vegetasjonen i frisiktsonene og langs jernbanelinja nede. Trafikkmengde Trafikken til tiltaket ift strøsand vil omfatte anslagsvis 100 lastebiler til/ fra området per sesong i løpet av et år. Det er aktuelt å ta ut masser fra området til andre formål. I og med at trafikken til/fra området har direkte tilknytning til fylkesveg er ikke trafikk en vesentlig problemstilling for området eller nabobebyggelsen. Trafikk mengden vil være et tema dersom trafikken på jernbanelinja økes. Det er med bakgrunn i dette foreslått en rekkefølgebestemmelse som sikrer at det må gjøres ny vurdering i området ift adkomst dersom dette skulle være aktuelt i framtida. Støy Drift i området vil kun omfatte uttak og utkjøring av masser, det er ikke aktuelt sprengning, pigging eller knusing av masser. Dette tilser at det er gravemaskin/ hjullaster som er aktuell redskap, og at støy fra drift i området vil være minimalt. Vegetasjon, naturmangfoldloven Området består av skogsareal i hovedsak av middels bonitet. Områdene tilknyttet bekkedraget i nord som avsettes til vegetasjonsskjerm, har høy bonitet, området sør for Bakkerudtjern har lav bonitet. Nordre del av området mot boligen er nylig hogget ut. Foto mot sørøst fra nord i planområdet. Gjerde mot Numedalsbanens sitt areal til høyre i bildet. Det er ikke registreringer i området i miljødirektoratet sin Naturbase. Registreringene i artsdatabanken er fra 1070 og 80 tallet og omfatter ulike fuglearter, av disse én art som er definert som Nær truet: Storlom. Storlom ruger, ifølge Wikipedia, helst ved store, klare og fiskerike vann og innsjøer, ofte på små holmer. Dette tyder på at det er sannsynlig at denne fuglearten vil holde til ved Lågen og ikke på furumoen som planområdet utgjør. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Bakkerud, Flesberg kommune 10

80 Ved veg gjennom området i sør, vegetasjonen er i hovedsak furu med undervegetasjon av bærlyng. Naturmangfoldlovens 8, kunnskapsgrunnlaget. 7 i naturmangfoldloven innebærer at prinsippene i 8-12 i loven legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. I følge 8 skal offentlige beslutninger så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologiske tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlag skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kravet til kunnskap vil som hovedregel være oppfylt dersom forvaltningsmyndigheten tar i bruk kunnskap som allerede finnes og som er tilgjengelig. I denne konkrete saken er aktuelle databaser som Artskart, Naturbase og Skog- og landskap samt øvrige kartbaser innenfor Arealis sine databaser sjekket ut. Det er ikke kommet fram andre opplysninger fra kommunen eller fylkesmannen som tilsier at området har spesielle kvaliteter i forhold til naturmangfold. Det er en registrering av én nær truet art i artsdatabanken. Funnet er fra en del år tilbake, og artens levesett tilsier at ruging ikke skjer i områder som planen omfatter. Tiltakets risiko for betydelig skade på naturmangfoldet synes med dette liten og det vurderes at naturmangfold av vesentlig betydning ikke berøres av tiltaket. Kravet i naturmangfoldlovens 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er derfor fulgt opp. Naturmangfoldlovens 9, føre-var-prinsippet. I følge 9 i naturmangfoldloven ( føre-var -prinsippet), skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller treffe forvaltningstiltak. I denne konkrete saken vurderes risikoen for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet som følge av tiltaket som liten, Føre-var prinsippet vektlegges med bakgrunn i dette i liten grad i denne saken. Naturmangfoldlovens 10, økosystemtilnærming og samlet belastning. Tiltaket vurderes ikke å ha negativ virkning på økosystemet. Naturmangfoldlovens 12, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode. De miljømessige konsekvensene av tiltaket anses for begrenset, utbyggingsmetodene er utprøvde og skadeomfanget ansees å være lite. Landskap og terrengforhold Området er tilnærmet flatt med litt stigning opp mot åsryggen som skjermer Bakkerudtjern. I nord utgjør bekkedraget og boligtomta et markert søkk i en ellers flat furumo som strekker seg noe nordover og over store arealer sørover langs med veg og jernbane. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Bakkerud, Flesberg kommune 11

81 Småbruk, Dalen Tidligere uttaksområde Bakkerudtjern Adkomst Bolig Numedalsbanen Fv 40 Numedalslågen Det er avsatt vegetasjonsskjerm mot Numedalsbanen og fv 40. I dette området skal det ikke snauhogges og det tillates opplegging av jordmasser i voll som skjerm mot innsyn. Inne fra skogsområdene er det ikke lagt opp til vegetasjonsskjerming utover det som naturlige skogsområder gir. Innsyn til områdene fra denne kanten vil være begrenset, både med hensyn til antall brukere og terrengforholdene. Uttak vil også sannsynligvis foregå over svært lang tid, og det bør være mulig å avvirke hogstmoden skog når dette er hensiktsmessig i og med at konsekvensene av hogst er så vidt små. Etter endt uttak vil arealene være nye lavereliggende flater i et ellers flatt landskap som ikke vil være synlige for omgivelsene annet enn på svært nært hold. Foto fra vegen inne i området tatt mot Bakkerudtjern. Et mindre høydedrag skjermer tjernet fra uttaksområdet. Hoveddelen av høydedraget er avsatt til vegetasjonsskjerm. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Bakkerud, Flesberg kommune 12

82 Vann og vassdrag Tiltaket er lokalisert mer enn 100 m fra Numedalslågen og både fv 40 og Numedalsbanen er lokalisert mellom uttaket og elva. I redusert planforslag (ref: funn av kulturminner) er avstanden til Bakkerudtjern på den minste 230 m. Tjernet er ikke synlig fra uttaksområdet. Eksisterende uttaksområde i nord er lokalisert forholdsvis tett på bekkedraget som utgjør kommunegrensa mellom Rollag og Flesberg og plangrense for planområdet. Avstanden er på det minste satt til 20 m i eksisterende uttak og økes til ca 50 m vegetasjonsskjerm i det nordlige området. Friluftsområder/ grøntstruktur og forholdet til barn og unges Tiltaket vurderes å ha svært begrenset innvirkning på barn og unge. Arealet benyttes ikke til lek og opphold i dag og det er heller ikke viktige stier eller ferdselsveger gjennom området. Arealene rundt Bakkerudtjern påvirkes ikke av tiltaket. Kulturminner Registreringer er gjennomført. Det ble funnet 30 kulturminner i området, hvorav 20 kullgroper, 8 kullmiler, en hustuft med kjellergrop og en mulig grensestein. Kullgropene er automatisk fredede kulturminner. De øvrige funnene er trolig yngre enn 1537 og dermed ikke automatisk fredet. Hustuften ligger utenfor planområdet. Med bakgrunn i dette er planforslaget redusert til under det halve av uttaksmengde og størrelse. Det er valgt å redusere uttaksområdet og planområdet slik at ingen av de fredede kulturminnene berøres. En av kullgropene er lokalisert delvis inne på areal tilhørende jernbaneverket. Kulturminnemyndighetene kan ikke akseptere jernbaneformål på et areal som skal båndlegges til bevaring av kulturminner. Det er derfor foreslått at arealet avsettes til vegetasjonsskjerm. Jernbaneverket er kontaktet i denne anledning, og har muntlig gitt tilsagn til løsningen. De ønsker av dette redegjøres for i saksframlegget fra kommunen til saken og vil ta endelig stilling til spørsmålet når planen legges ut på offentlig ettersyn. Kulturminnene må merkes i terrenget for å sikre mot inngrep. Det er satt inn en bestemmelse ift dette. Områdene er merket med ID nummer på plankartet. Risiko og sårbarhetsvurderinger. Farekategori Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred Er det fare for utglidning, geoteknisk ustabilitet Nei Nei Er området utsatt for springflo/ flom i sjø/ vann eller elv/ bekk? Nei Bekkedrag mot nord ligger lavt i terrenget og er lokalisert noe unna. Er det radon i grunnen Ikke kjent. Infrastruktur Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (veg, jernbane, sjø/ elv, luft) utgjøre en risiko for området. Nei Lite sannsynlig. Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter utgjøre en risiko for området? Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Bakkerud, Flesberg kommune 13 Nei

83 - utslipp av giftige gasser/ væsker - utslipp av eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/ væsker. Tidligere bruk Omgivelser Ulovlig virksomhet Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? - elektrisitet - teletjenester - vannforsyning - renovasjon/ spillvann Er det høyspentlinjer i området som utgjør fare for magnetisk felt eller klatrefare i forbindelse med master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende eller kjørende innenfor området? - til skole/ barnehage - til nærmiljøanlegg, idrettsanlegg mv. - til forretning - til busstopp Brannberedskap: - Omfatter området spesielt farlige anlegg? - Har området utilstrekkelig brannvannforsyning? - Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil? Er området påvirket/ forurenset fra tidligere virksomheter? - Gruver, åpne sjakter, steintipper - Militære anlegg, fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. - Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering Finnes det regulerte vannmagasiner i nærheten med spesiell fare for usikker is? Finnes det terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup) etc? Sabotasje og terrorhandlinger: - Er tiltaket i seg selv et sabotasje/terrormål? - Finnes det potensielle sabotasje/ terrormål i nærheten? Nei Nei Nei Nei Tja Nei. Nei Nei Nei Det er mulighet for å komme over jernbanen på flere punkter på eiendommen. Infrastruktur og kommunaløkonomi, utbyggingsavtale Det er ikke aktuelt med utbyggingsavtale for området. Tiltaket vil ikke påvirke kommunal infrastruktur. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Bakkerud, Flesberg kommune 14

84 FLESBERG KOMMUNE Utvidelse av vertskommunesamarbeid NAV - Numedal Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2018/142 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /18 kommunestyret /18 Rådmannens anbefaling: 1. Dagens organisering av NAV Numedal etter kommunelovens 28 b utvides til også å inkludere flyktningetjenesten samt Husbankens virkemidler i Nore og Uvdal kommune. 2. Vedlagte samarbeidsavtale mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner etter kommunelovens 28b vedtas. Rollag kommune er verts- og arbeidsgiverkommune, med de forpliktelsene dette innebærer, og Flesberg og Nore og Uvdal kommuner er samarbeidskommuner. Denne avtalen erstatter gjeldende samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommuner og Nore og Uvdal kommune vedtatt i kommunestyrene i Kommunestyret i Flesberg kommune og kommunestyret i Nore og Uvdal kommune (samarbeidskommuner), ber rådmannen om å delegere myndighet i tråd med vedlagte samarbeidsavtale til rådmannen i Rollag kommune (vertskommune). 4. Nåværende styringsorgan for tjenesten bestående av et partnerskap representert ved rådmennene i de tre Numedals-kommunene og direktør for NAV Buskerud videreføres. 5. Fordeling av kostnader: Administrative utgifter (lønn og andre driftsutgifter) ved drift av sosialtjenesten i NAV (inkl. Husbankens virkemidler) fordeles på kommunene etter fordelingsnøkkel (Nore og Uvdal 40 %, Rollag 20 % og Flesberg 40 %). I flyktningetjenesten fordeles lønn til avdelingsleder med 1/3 på hver kommune, mens øvrige administrative kostnader fordeles etter antall bosatte flyktninger. Økonomisk stønad og utgifter knyttet opp til brukere dekkes etter medgåtte utgifter i den enkelte kommune. 6. Flyktningetjenesten i Numedal utarbeider selv, etter behov, administrative retningslinjer for drift og bosetting.

85 Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Komiteen for livsløp og kultur foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : 7. Dagens organisering av NAV Numedal etter kommunelovens 28 b utvides til også å inkludere flyktningetjenesten samt Husbankens virkemidler i Nore og Uvdal kommune. 8. Vedlagte samarbeidsavtale mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner etter kommunelovens 28b vedtas. Rollag kommune er verts- og arbeidsgiverkommune, med de forpliktelsene dette innebærer, og Flesberg og Nore og Uvdal kommuner er samarbeidskommuner. Denne avtalen erstatter gjeldende samarbeidsavtale mellom Flesberg og Rollag kommuner og Nore og Uvdal kommune vedtatt i kommunestyrene i Kommunestyret i Flesberg kommune og kommunestyret i Nore og Uvdal kommune (samarbeidskommuner), ber rådmannen om å delegere myndighet i tråd med vedlagte samarbeidsavtale til rådmannen i Rollag kommune (vertskommune). 10. Nåværende styringsorgan for tjenesten bestående av et partnerskap representert ved rådmennene i de tre Numedals-kommunene og direktør for NAV Buskerud videreføres. 11. Fordeling av kostnader: Administrative utgifter (lønn og andre driftsutgifter) ved drift av sosialtjenesten i NAV (inkl. Husbankens virkemidler) fordeles på kommunene etter fordelingsnøkkel (Nore og Uvdal 40 %, Rollag 20 % og Flesberg 40 %). I flyktningetjenesten fordeles lønn til avdelingsleder med 1/3 på hver kommune, mens øvrige administrative kostnader fordeles etter antall bosatte flyktninger. Økonomisk stønad og utgifter knyttet opp til brukere dekkes etter medgåtte utgifter i den enkelte kommune. 12. Flyktningetjenesten i Numedal utarbeider selv, etter behov, administrative retningslinjer for drift og bosetting. Saksopplysninger: Saken gjelder utvidelse av vertskommunesamarbeidet i NAV Numedal til også å gjelde Flyktningetjenesten og saksbehandling av Husbankens virkemidler i Nore og Uvdal. Numedalskommunene har i flere år hatt interkommunalt samarbeid om NAV; sist formalisert med kommunestyrevedtak i Flesberg og Rollag kommuner fattet samtidig også vedtak om vertskommunesamarbeid på flyktningeområdet. Samarbeidet har vært organisert under NAV-leder. Denne tjenesten består i dag av 4,6 årsverk med en avdelingsleder, som har delegert myndighet innenfor daglig drift og personalansvar. Rollag kommune er vertskommune i NAV-samarbeidet og har fått delegert nødvendig myndighet fra de øvrige rådmennene. De to andre kommunene omtales som samarbeidskommuner i herværende sak. Nore og Uvdal kommune rettet våren 2017 en formell henvendelse til Rollag kommune med ønske om å utvide vertskommunesamarbeidet til også å gjelde flyktningetjenesten i Nore og Uvdal samt «Husbankens virkemidler». Side 2 av 5

86 De tre rådmennene, kommunalsjef for helse og omsorg, avdelingsleder flyktningetjenesten og NAV-leder har avholdt flere møter for å drøfte muligheter og konsekvenser av et utvidet samarbeid. Vurderinger kommuneloven kap. 5 A Kommunelovens kap 5 omhandler bestemmelsene om vertskommunesamarbeid. Kommunene er godt kjent med denne formen for samarbeid tidligere slik at denne saken tar ikke for seg ytterligere drøftinger rundt dette utover å nevne at dersom det er snakk om å overføre vedtaksmyndighet (muligheten til å fatte enkeltvedtak etter et lovverk), så er dette løsningen man må gå for. Vurderinger arbeidsmiljøloven kap. 16 Et vedtak om å inngå i et vertskommunesamarbeid vil for samarbeidskommunene innebære en virksomhetsoverdragelse. Flesberg kommune har allerede gjennomført dette, men for Nore og Uvdal vil det innebære at man følger opp arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse (kap 16). Dette omhandler ivaretagelse av arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Nore og Uvdal kommune har gjennomført samtaler med involvert ansatt og med HTV i Fagforbundet. Det er viktig at tidligere og ny arbeidsgiver skal drøfte overdragelsen med ansattes tillitsvalgt snarest etter vedtak om overdragelsen er fattet (AML 16-5) Husbankens virkemidler Husbanken har flere ordninger som forvaltes av kommunene. Den ene er bostøtte for de som har lave inntekter og høye bokostnader. Det søkes enten elektronisk eller med bistand fra kommunen. Den andre ordningen er Startlån/tilskudd. NAV har fram til nå administrert denne ordningen for Flesberg og Rollag, mens det har vært en egen saksbehandler på Kommuneområde helse og omsorg i Nore og Uvdal kommune. Numedalskommunene har hatt felles lokale retningslinjer for bruk av startlån siden Flyktningetjeneste og økonomi Mottak, bosetting, opplæring og oppfølging av flyktninger involverer i dag mange ansatte og mange etater/kommuneområder. Når en flyktning flytter til en kommune, kan dette bidra til økte utgifter på flere områder. Det kan være bolig og administrasjon forbundet med å skaffe bolig, innvandrer- og flyktningkontortjenester, sysselsettingstiltak, sosialkontortjenester og sosialhjelp, barnevernstjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kulturog ungdomstiltak. I kommunene i dag er det avtaler mellom etatene/kommuneområdene for hvordan integreringstilskuddet skal fordeles på bakgrunn av tildelte tjenester og behov. Alle tre kommunen har de siste årene tatt imot mange flyktninger og familiegjenforeninger. For alle tre kommunene samlet er det gjennom de siste 5 årene bosatt over 200 flyktninger. Dette har tidvis skapt stor arbeidsbelastning på tjenestene slik at det i dag jobbes med å finne et bemanningsnivå som er riktig, samtidig som det er knyttet stor usikkerhet til fremtidig størrelse på tjenesten. Det er både nye bosettinger som skal følges opp, men også de som har kommet tidligere har behov for oppfølging. September 2017 meldte IMDI at kommuner under 5000 innbyggere ikke kan regne med å få mottak av flyktninger i 2018 så lenge flyktningsituasjonen er som den er i Norge. Det estimeres å være 65 millioner mennesker på flukt i verden, mens Norge ikke har hatt lavere mottakstall på 25 år. Det er i dag opp til Stortinget å beslutte hvor mange flyktninger Norge skal ta imot de kommende årene. Mange kommuner har bygd opp kapasitet og kompetanse etter den flyktningkrisen vi hadde høsten Denne uforutsigbarheten i rammebetingelser stiller store krav til kommunene for å håndtere svingningene i både bemanning og økonomi. Numedalskommunen fikk ikke tildelt flyktninger i Side 3 av 5

87 Tabellen viser for 2018 antall bosatte flyktninger i hver kommune. Antall bosatte flyktninger i hver kommune Flesberg 97 Rollag 57 Nore og Uvdal 51 Bemanning Tjenestene drives i dag med 1,0 årsverk i Nore og Uvdal og 4,6 årsverk i Rollag og Flesberg. Alle utgifter tilknyttet den enkelte flyktning er det bosettingskommunene som dekker. Fordelingen av kostnader til årsverk foreslås basert på antall flyktninger i den enkelte kommune. Vurdering: NAV har i flere år hatt et kommuneovergripende samarbeid og har levert tjenester i tråd med kommunenes behov. Det å ha Flyktningetjenesten i Flesberg og Rollag organisert i NAV har fungert bra, både gjennom NAV-leders deltakelse i rådmennenes ledergrupper, nærheten til kollegaer i NAV (som også jobber med flyktninger) og tilgangen til NAVs virkemiddelapparat. Særlig det å jobbe for å styrke andre etaters/kommuneområders forpliktelser overfor flyktninger og også frivillighetens (lag, organisasjoner, enkeltpersoner) rolle i inkluderingsarbeidet vil være viktige fokusområder framover. Med over 200 bosatte flyktninger i Numedal vil det være viktig å jobbe for at de integreres og blir en del av arbeidslivet her, fremfor at de flytter og bidrar andre steder. Tjenesten må organisere seg i takt med hvordan rammebetingelsene endrer seg. Det bør ligge som en føring at de økonomiske rammene tilpasses/begrenses av det årlige integreringstilskuddet. Det er også viktig å forsøke å skape forutsigbarhet både for de ansatte og andre berørte etater/kommuneområder slik at man unngår alt for store svingninger i tjenestetilbudet. Dette kan løses ved å benytte tidligere avsatt integreringstilskudd slik at man i kortere perioder kan dempe effekten av redusert inntekter. Inntektene i tjenesten er inkluderingstilskuddet og skal dekke utgiftene rundt etablering og oppfølging av bosatte flyktninger i de enkelte kommune. Fordelingen av utgifter er knyttet til antall flyktninger den enkelte kommune til enhver tid bosetter. Bortsett fra lederavlønning som fordeles likt, foreslås det at administrative kostnader fordeles ut fra antall flyktninger i den enkelte kommune. I lys av den uforutsigbare flyktningsituasjonen må tjenesten til enhver tid sørge for å legge bemanning og innsats på et nivå som harmonerer med inntektene. Det er mange ting som påvirkes av manglende bosetting av flyktninger. Alt fra bemanning av selve flyktningetjenesten til oppbygd kapasitet og kompetanse i skole, barnehage, helse i stor grad finansiert av integreringstilskudd. Det samme gjelder for boliger bygd med Husbanktilskudd tiltenkt denne brukergruppen og ikke minst norskopplæringen som kjøpes av Numedal videregående og Kongsberg norsksenter. Begge disse tilbudene må vurderes dersom inntektene reduseres. Erfaringer fra vertskommunesamarbeidene viser at for kommunene har vært en god måte å jobbe på for å kunne levere gode tjenester. Det bidrar til å øke kvaliteten på arbeidet, robustheten i tjenesten, forutsigbarheten og likebehandlingen for brukerne. Dette taler for å utvide tjenesten til å inkludere Nore og Uvdal. Kompleksiteten i flyktningarbeidet, geografiske avstander og de mange kontaktflatene man har mot andre etater/kommuneområder og frivilligheten indikerer at det selv med en sammenslåing og økning i årsverk vil være krevende for en liten tjeneste å hente ut alle samarbeidseffektene. Én tjeneste i hele Numedal vurderes allikevel å være positivt for fagmiljø, kollegasamarbeid og samhandlingen med andre etater. Side 4 av 5

88 Nore og Uvdal kommune har pr. i dag kun en ansatt i flyktningetjenesten, noe som er svært sårbart i forbindelse med ferieavvikling, kurs, sykdom o.l. En interkommunal tjeneste vil gi den ønskede robusthet og stabilitet, som anses å være nødvendig for å kunne ha en forsvarlig tjeneste. Når det gjelder Husbankens virkemidler er dette et noe enklere område å samarbeide om, da det først og fremst handler om administrativt arbeid og saksbehandling som kan gjøres hvor som helst. Man kan da samle ressursene, øke kompetansen, få likere saksbehandling og i større grad jobbe med de boligsosiale virkemidlene. En forutsetning bør være at kommunene opphever sine lokale retningslinjer og går over til å benytte Husbankens retningslinjer for vurderinger. ( Dette vil bli fremmet som egen sak til kommunestyrene. Vedlegg: 1 Samarbeidsavtale vertskommunesamarbeid NAV - Numedal - utvidelse Side 5 av 5

89 SAMARBEIDSAVTALE ADMINISTRATIVT VERTSKOMMUNESAMARBEID ETTER KOMMUNELOVENS 28B Avtalen inngås mellom kommunene i Numedal; Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner og regulerer forankringen av interkommunal NAV og flyktningetjeneste etter 28b i kommuneloven. A DELTAKERE Dette er en avtale mellom Flesberg kommune, Rollag kommune og Nore og Uvdal kommune. Rollag kommune er vertskommune, mens Nore og Uvdal og Flesberg kommuner er samarbeidskommuner. B OPPGAVER OG AVGJØRELSESMYNDIGHET Nore og Uvdal kommune overfører alle oppgaver og avgjørelsesmyndighet til rådmannen i Rollag kommune når det gjelder oppgaver, beslutninger og vedtak etter Lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven) og arbeidsområdet økonomisk veiledning/gjeldsrådgivning, lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og husbankens virkemidler. Flesberg kommune overfører alle oppgaver og avgjørelsesmyndighet til rådmannen i Rollag kommune når det gjelder oppgaver, beslutninger og vedtak etter Lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven) og arbeidsområdet økonomisk veiledning/gjeldsrådgivning, lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og husbankens virkemidler. C TIDSPUNKT FOR OVERFØRING AV OPPGAVER OG AVGJØRELSESMYNDIGHET Avtalen gjøres gjeldende etter vedtak i alle 3 kommunestyrer, med overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet snarest mulig og senest D UNDERRETNING OM VEDTAK Interkommunal NAV og flyktningetjeneste for Numedal legges organisatorisk under NAVleder i Numedal. Leder av tjenesten er ansvarlig for å ivareta samarbeidskommunens innsyns -og informasjonsbehov. Dette skjer gjennom ordinære kanaler som: ledermøter, budsjettmøter, rapporteringer, informasjonspresentasjoner til politikere m.m. Partnerskapet videreføres som styringsorgan for tjenesten og består av de 3 rådmennene og direktør for NAV Buskerud. Det berammes 1-2 møter pr år. E REGULERING AV ØKONOMISK OPPGJØR Sosial tjenester i NAV; inkludert husbankområdet, fordeles kostnadene til administrasjon (lønnskostnader og drift m.m) etter fordelingsnøkkel (Nore og Uvdal 40%, Rollag 20% og Flesberg 40%). I flyktningtjenesten fordeles lønn til avdelingsleder 1/3 på hver kommune, mens øvrige administrative kostnader fordeles etter antall bosatte flyktninger.

90 Det som gjelder tiltak rundt brukere og økonomisk insentiver dekkes av den enkelte kommune etter faktiske utgifter. Det utarbeides budsjett for hele virksomheten i Rollag kommunes budsjett der de andre kommunene anføres med refusjonsbeløp. Kommunene har allerede felles økonomifunksjon for praktisk håndtering og utbetaling av lønn og midler til tiltak. F UTTREDEN OG AVVIKLING AV SAMARBEIDET Avtalen er ikke tidsavgrenset, og gjelder til deltakerkommunene blir enige om å avvikle samarbeidet. Avtalen kan oppløses øyeblikkelig ved enighet eller den enkelte kommune kan si opp med ett års varsel. G ANNET SOM ETTER LOV KREVER AVTALE

91 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 024 Saksmappe 2013/448 Avd Helse- og omsorgsetaten Saksbehandler Kristin Hammershaug Høringsuttalelse Vestre Viken- Utviklingsplan 2035 og Rapport samling av bløtdelskirurgi MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret /18 Rådmannens anbefaling: Forslag til høringsuttalelse vedtas. Saksopplysninger: Formannskapet behandlet følgende som sak 7 Meldinger a) i møte 16.mars 2018: «Ordføreren viste til at ordføreren i Kongsberg har sendt ordførerne i Numedal og Øvre Eiker et brev datert : «Vedrørende høring Vestre Viken 2035, Kongsberg sykehus», vedr. Utviklingsplan Vestre Viken 2035 og rapport om samling av bløtdelskirurgi i Kongsberg sykehus og Drammen sykehus. Rapporten konkluderer med at ordningen med samordning av akutt bløtdelskirurgi videreføres. Ordførerens innstilling til kommunestyret i Kongsberg (behandling ): «Kommunestyret i Kongsberg gir vedlagte høringssvar og krever at: 1. Akutt bløtdelskirurgi tilbakeføres Kongsberg sykehus slik at dette blir akuttsykehus tilpasset dagens situasjon. 2. Kongsberg sykehus sikres videre utvikling innen de etablerte fagområdene både i forhold til kompetanse, utstyr og bygninger som er i stand til å møte fremtidens helsetjeneste» Ordføreren skriver videre: (utdrag) «Som ordfører i Kongsberg oppfordrer jeg samtlige ordførere som Kongsberg sykehus som sitt sykehus å følge opp vår uttalelse med tilsvarende høringssvar». Ordfører Oddvar Garaas ba om signaler fra formannskapet om de ønsket å gi en uttalelse i saken. Formannskapet signaliserte positivt på en uttalelse og ba om at dette ble tatt opp på kommunestyremøte 22.3, samt at ordfører tar kontakt med de øvrige ordførerne i dalen for en samordning av en evt. uttalelse». Kongsberg kommunestyre vedtok ordførerens forslag til uttalelse i kommestyremøte 14.mars. Høringsfristen er 23.mars. Ordføreren i Flesberg oppfordrer ordførerne i samtlige kommuner som har Kongsberg sykehus som sitt sykehus til å følge opp vår uttalelse med tilsvarende høringssvar. Kampen for et fullverdig sykehus i Kongsberg er ikke over, og det er viktig at alle berørte kommuner samles i en felles front mot ytterligere nedbygging og sentralisering av sykehustjenester. Høringsdokumentene kan leses her:

92 På bakgrunn av dette legger derfor rådmannen fram et forslag til uttalelse fra Flesberg kommune for politisk behandling, se under: «Uttalelse fra Flesberg kommune Vedrørende høring Vestre Viken 2035, Kongsberg sykehus Kommunestyret i Flesberg gir vedlagte høringssvar og krever at: 1. Akutt bløtdelskirurgi tilbakeføres Kongsberg sykehus slik at dette blir akuttsykehus tilpasset dagens situasjon. 2. Kongsberg sykehus sikres videre utvikling innen de etablerte fagområdene både i forhold til kompetanse, utstyr og bygninger som er i stand til å møte fremtidens helsetjeneste.» Side 2 av 2

93 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2015/941 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Ranveig Hvila Råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne nyvalg MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /18 kommunestyret /18 Rådmannens anbefaling: Som nytt varamedlem for Paul Bratlie i råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne velges Ketil Sagen. Behandling i formannskapet : Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : Som nytt varamedlem for Paul Bratlie i råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne velges Ketil Sagen. Saksopplysninger: Råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne skal bestå av 5 medlemmer m/personlige varamedlemmer. 2 medlemmer oppnevnes etter forslag fra lokale pensjonistforeningene. Disse skal være alderspensjonister. 2 medlemmer oppnevnes etter forslag fra lokale organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 1 medlem velges blant medlemmene i komiteen for livsløp og kultur. Flesberg kommunestyre valgte i møte følgende til råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne : 1. Liv Marit Lyngås m/personlig vara Helga Teigen 2. Paul Bratlie m/personlig vara Gunnar Ekra 3. Arve Kristoffersen. Rådet bes velge vara selv. 4. Solveig Endeberg m/personlig vara Kåre Oddvar Kjennerud 5. Ole Helge Sønåsen m/personlig vara Ole Helge Laag Kommunestyret valgte i møte Arve Kristoffersen til leder og Liv Marit Lyngås til nesteleder. Varamedlem Gunnar Ekra er falt bort. Flesberg Pensjonistforening foreslår Ketil Sagen som nytt varamedlem for Paul Bratlie.

94 Vurdering: Side 2 av 2

95 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2015/946 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Ranveig Hvila Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS nyvalg MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /18 kommunestyret /18 Rådmannens anbefaling: Behandling i formannskapet : Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar følgende omforente forslag: Ordfører Oddvar Garaas, representant Varaordfører Eilev Bekjorden, vararepresentant. Anbefaling i formannskapet : Ordfører Oddvar Garaas, representant Varaordfører Eilev Bekjorden, vararepresentant. Saksopplysninger: Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS (KOB) er opprettet med hjemmel i og i samsvar med lov om interkommunale selskaper. Flesberg kommunestyre sluttet seg i møte til selskapsavtalen. Opplæringskontoret er et samarbeids- og serviceorgan for medlemsbedriftene og har ansvaret for planlegging og koordinering av fagopplæringen for disse. KOB har følgende lærefag som sitt virkeområde: aktivitørfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget og omsorgsarbeiderfaget. Det øverste organet for selskapet er representantskapet som består av ett medlem pr. deltaker - jfr. 9 i selskapsavtalen. Medlem og varamedlem velges for 4 år. Forvaltningslovens inhabilitetsregler gjelder for ansatte og medlemmer av styrende organer i interkommunale selskaper. Kommunestyret valgte i møte Inge Skåningsrud som representant med Oddvar Garaas som vararepresentant. Skåningsrud flyttet fra Flesberg kommune i 2016 og kommunestyret valgte i møte Svein Foss som ny representant. Svein Foss er valgt inn i styret for KOB og kan ikke sitte i representantskapet.

96 Neste representantskapsmøte er 17. april. Vurdering: Rådmannen anbefaler at kommunestyret velger en ny representant for resten av perioden. Side 2 av 2

97 FLESBERG KOMMUNE Kontrollutvalgets årsrapport 2017 Lampeland Arkiv 210 Saksmappe 2017/643 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret /18 Kontrollutvalgets anbefaling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport 2017 til orientering. Saksopplysninger: Flesberg kommune har mottatt Kontrollutvalgets årsrapport for 2017 for behandling i kommunestyret. Det vises til vedlegg. Vurdering: Det vises til vedlegg. Vedlegg: 1 Kontrollutvalgets årsrapport 2017

98

99

100

101

102

103

104