Møteinnkalling. Rollag kommune. Næring, Miljø, Ressurs Møterom 4 Rollag kommunehus (MERK DATO) Umiddelbart etter kommunestyrets møte.

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Næring, Miljø, Ressurs Møterom 4 Rollag kommunehus (MERK DATO) Umiddelbart etter kommunestyrets møte. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/olaug Johanne Tveiten. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Rollag kommune, Olaug Johanne Tveiten politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 44/16 PS 45/16 PS 46/16 PS 47/16 Sakstittel Endt høring av kommunal plan for skilt for Rollag kommune, utsending av andre gangs høring mindre reguleringsendring - del av Sundtjønnskarven Mindre reguleringsendring - Svartløk-Smylehaug-Sundtjønn vest Mindre reguleringsendring - Mykstulia-Lauvhovdnuten Lukket/åpen PS 48/16 PS 49/16 PS 50/16 Søknad om dispensasjon - avstand til vann, gesims- og mønehøyde hytte - 10/60 - KB Prosjekter AS Søknad om dispensasjon - takvinkel garasje - 9/93 - Arne Hansen Søknad om dispensasjon - avstand til vann og mønehøyde - hytte - 85/64 - Olav Sandviken og Liv Berit Vatnebryn

3 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : L05 Saksmappe : 2014/146 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Gunn-Hege Laugen Endt høring av kommunal plan for skilt for Rollag kommune, utsending av andre gangs høring Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: Skiltplan for Rollag kommune sendes ut på en andregangs høring i seks uker f.o.m 23. juni 2016 t.o.m 04. august Saken gjelder: Arbeidstegninger for skiltdesign ferdig utarbeida og utsending av planen på andregangs høring Fakta: Skiltplan for Rollag kommune er en kommunedel plan, utarbeidet på bakgrunn av stedsutviklingsprogrammet til Rollag kommune, som igjen er underlagt kommuneplanens samfunnsdel Skiltplanen har vært ute på seks ukers høring fra 08. desember 2015 til 20. januar I høringsperioden kom det inn ett høringsinnspill, det ble i tillegg gjennomført et informasjonsmøte der velforeninger og sentrumsnært næringsliv var representert. Friis arkitekter har nå prosjektert skiltmalen og utarbeidet arbeidstegninger for Rollag kommune. Saksbehandlers vurdering: Skiltmalen til Rollag kommune er synliggjort en rekke ganger gjennom arbeidet med stedsutviklingsprogrammet. Høsten 2015 fikk vi omsider se en konkret skisse av skiltmalen.

4 Gjennom en lang arbeidsperiode og en god prosess på informasjonsmøte har en klart å arbeide fram en solid skiltmal. Hovedtrekkene fra informasjonsmøtet er gjengitt i høringsrapporten. Høringsinnspillene som kom inn var utløsende faktor for vesentlige endringer i planen. I enkelte områder i kommunen er det i dag skiltjungel, noe som bør ryddes opp i, for at kommunen skal fremstå som helhetlig og delikat. Ved hjelp av en kommunal skiltplan har en verktøyet som skal til for å rydde opp i hvordan skilt ser ut og hvor de plasseres. I skiltmalen er det derfor tatt med en del momenter rundt midlertidig skilting, samt en tydelig felles mal for alle offentlige og private virksomheter i kommunen. Kostnadene rundt produksjon av skilt etter skiltmalen må aktørene (kommunen, butikker, spisesteder etc.) selv bekoste. Skiltmalen, prosjektert av Friis arkitekter er nå ferdigstilt. Det er allikevel nødvendig å sende skiltmalen ut på en andregangs høring, slik at interesserte får muligheten til å gi sin endelige vurdering av malen og kommunale planen skilt. Rådmannens konklusjon: Skiltplan for Rollag kommune sendes ut på en andregangs høring i seks uker f.o.m 23. juni 2016 t.o.m 4. august 2016.

5 Høringsrapport til skiltplan for Rollag kommune Kommunal plan for skilt for Rollag kommune har vært på høring f.o.m. 08. des t.o.m. 20. jan Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet ble synliggjort på kommunens hjemmesider, facebook sider, samt at relevante lag og foreninger fikk planen tilsendt på mail eller via post. Innkommende høringsinnspill Barnerepresentanten for Rollag kommune Kommentarer gitt under ett informasjonsmøte med velforeninger og sentrumsnært næringsliv Buskerud fylkeskommune Høringsinnspillenes innhold Organisasjon Innhold Behandling Barnerepresentanten Påpeker viktigheten av at barn ikke skal kunne sette seg fast eller klatre opp i dem. Tas med i den videre prosjekteringen. Informasjonsmøte Buskerud fylkeskommune Anmodning om at en vurderer sammensetningen av rødfargen, slik at den ikke blir blass. Frist for utskifting av skilt er innen 5 år, men eier kan søke om utsatt frist. Sklitmalen må innlemmes i annet planarbeid og andre aktiviteter i kommunen tidlig. Konkrete innspill på feil i referanse- Norsk skilthåndbok er erstattet av Merkehåndboka 2013 De påpeker at før skilting av turruter starter bør det gjennomføres en friluftslivskartlegging for og finne fram til de viktigste områdene. Refererer til folkehelseutfordringer Momentene tas med i den videre utarbeidelsen av skiltplanen Tatt til følge Tas ikke til følge, da det har lite med selve kommunedel planen og gjøre (punktet er rettet mot et skiltprosjekt av 20- topper i Rollag). I tillegg er fysiske tiltak som fremmer folkehelse viktigere enn kartlegging. Konklusjon Flere av innspillene til planen peker på svært viktige momenter ved en skiltplan og tas med videre i prosjektering og arbeides inn i tekstdelen av skiltplanen.

6 Skiltmal Numedal Skiltet bygges av kraftig materiale. Virksomhetens navn skrives på den øverste tverrliggeren, med store bokstaver i skrifttype:. Skiltet er ett frittstående henvisningsskilt, med pil anvisning til hvor den enkelte avdeling er plassert. Skiltet settes opp med naturmateriale og preges med fabeldyret på toppen. Skiltplaten er lys med mørk skrift, avdeling/ virksomhetens navn skrives med stor forbokstav og små bokstaver i resten av navnet. Her brukes skrifttype: Skiltet forankres godt i bakken, slik at det ikke utgjør en risiko for velt. Størrelsen bestemmes av virksomheten selv innenfor gitte rammer i denne plan i kapittel:

7 Revidert forslag til skiltplan for Rollag kommune Offentlige og privatvirksomhet, stier og kulturminner Rollag kommune har utviklet en kommunal plan for skilt for Rollag kommune. Planen omfatter plassering og design av offentlige og private skilt, anvisni ngog informasjonsskilt Oppbygning av planen Kommunedelplanen for skilt er delt inn i to deler. Del 1, er en tekst del som tar for seg de ulike typer av skilt meldeplikt og retningslinjer. Del 2, tar for seg selve utformingen og designet. Retningslinjer for skilting Skiltingen skal være ensartet og helhetlig. Skiltingen skal være lett å forstå, opplysende og gjenkjennelig. Skilting skal ha god kvalitet samt styrke og synliggjøre kommunens profil. Skiltingen skal være fleksibel og kunne tilpasses ulike behov og endringer av disse. Krav til Universell Utforming legges til grunn og tilfredsstilles hvis krav om dette. Skiltet må plasseres på et godt synlig sted, hvor skiltet ikke skjules av beplantning og brøytekanter. Det bør være mulig å komme inn til skiltet for fotgjengere og rullestolbrukere. Området rundt skiltet bør være godt opplyst. Skiltets bakgrunn skal være reflekterende, med mindre det har egen lyskilde Skilt inntil/ ved offentlig veg, reguleres av statens vegvesen. Alle tiltak/ skilt skal ha eier/ ansvarlig organisasjon eller bedrift. Alle tiltak skal vedlikeholdes, ved manglende vedlikehold kan kommunen pålegge fjerning av tiltaket. Eksisterende skilt, må innen 5 år skiftes ut i henhold til kommunedelplan for skilt. Det kan søkes kommunen om utvidelse av fristen. Eksisterende informasjonstavler, må innen 10 år skiftes ut i henhold til kommunedelplan for skilt. All skilting skal tilfredsstille krav i Plan- og bygningsloven, spesielt 20-1 og 30-3 Vegloven 33 Naturmangfoldloven NS 3041 Skilting Veiledning for plassering og detaljer NS 4210 Varselfarger og varselskilt Merkehåndboka 2013 Melding- og søknadsplikt Tiltak som krever søknad og tillatelse fra kommunen (generell regel): Plassering av skilt og reklameinnretninger jf. PLB bokstav i. Tiltak som krever søknad:

8 (SAK10 3-1) Som mindre tiltak etter plan- og bygningsloven 20-4 første ledd bokstav a regnes oppføring, endring, fjerning og rivning mv. av følgende tiltak, og som er i samsvar med plan- og bygningsloven 1-6 andre ledd: d) Skilt- og reklameinnretning inntil 6,5 m² montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittstående på terreng. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av slike skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet og ikke når flere skal monteres på samme sted eller på samme fasade. Tiltak som ikke krever søknad eller tillatelse: (SAK10 4-1) Oppføring, endring, fjerning, rivning og opparbeidelse av tiltak som nevnt nedenfor under bokstav a til d og som er i samsvar med plan- og bygningsloven 1-6 andre ledd, er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling. Tiltakshaver har ansvar for at tiltaket utføres i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og tillatelser. Tiltaket må heller ikke komme i strid med annet regelverk. d) Skilt- og reklameinnretning inntil 3,0 m² som monteres flatt på vegg. Unntaket omfatter ikke montering av flere skilt- og reklameinnretninger på samme fasade bokstav d nr.4. Kommunen fastsetter i denne plan egne regler om visuelle kvaliteter. Gårdsnavn på søppelstativ/ postkassestativ er tillat. Ulike skilttyper og retningslinjer Skilttyper (permanente), hovedkategorier Skilt deles inn i to hovedkategorier, frittstående skilt og fasadeskilt. Hver av disse hovedkategoriene deles igjen opp i underkategoriene henvisningsskilt, orienteringsskilt, informasjonsskilt og oppslagstavler. Nedenfor forklares de ulike skilttypende. Frittstående skilt Skilt skal stå sentralt ved innkjøring til bygget og vise hovedenheter i området. Rammen forankres godt i bakken. Offentlige fasadeskilt Enhetens navn skrives med store bokstaver med frittstående bokstaver der dette er mulig. Øvrig tekst med stor forbokstav og små bokstaver. Skilt plasseres over eller ved siden av hovedinngang. Ved bruk av skiltplate skal denne være flat og ha samme bunnfarge på begge sider. Standard utforming på skiltplate skal være matt overflate med mørk bunnfarge og lys skrift. Mange svaksynte foretrekker mørk bunnfarge, da lys bakgrunn for noen kan virke blendende. Bokstaver og logoer som monteres direkte på vegg fungerer best med lyse bokstaver og logo på mørk bakgrunn. ref. Informasjon for alle, Norges Blindeforbund. Mørk bakgrunn med hvite/lyse frittstående bokstaver er valgt for skilting av bygg i Rollag kommune. Hovedfasader på hovedbygninger med offentlig/allmennyttige funksjon skal være reklamefrie.

9 Private fasadeskilt Plassering Fasadeskilt og vertikale uthengsskilt over flere etasjer tillates dersom estetiske forhold på bygningen tilsier det, eller det lages en helhetlig skiltplan for fasaden. Horisontalt uthengsreklame og fasadereklame tillates i 1. etasje. Utforming Fasadereklame begrenset oppad til 1,0 m² pr. virksomhet pr. fasade tillates. Gavlskilt tillates opp til 1/5 av gavlens størrelse, begrenset oppad til en skiltflate på maks. 12 m². Gavlreklame som tavler/boards tillates opp til 1/5 av gavlens størrelse, begrenset oppad til en reklameflate på maks. 12 m² oppdelt i minst to selvstendige reklameflater. Kommunen kan tillate malt gavlreklame utover disse størrelsene. Belysning Belyst skilt og reklame og lysskilt eller reklame med tett frontplate og lysende tekst tillates 1. Malt gavlskilt/-reklame kan belyses. Reklameskilt integrert i leskur og sykkelstativ kan utføres som lysskilt. Skilttyper, underkategorier Henvisning/ Anvisningsskilt Henvisningsskilt er et skilt som er plassert ved kommunikasjonspunkt. Skiltet skal vise til hvor bygget er plassert og hvordan en lettest kan ta seg fram til bygget. NS 3041: Skilt med pilangivelse, etasjehenvisning og lignende. Enhetens navn skrives med store bokstaver, øverst på skiltet. Øvrig tekst med stor forbokstav og små bokstaver. Standard utforming på skiltplate skal være matt overflate med mørk bunnfarge (anbefalt av Norges blindeforbund)og lys skrift. Orienteringsskilt Orienteringsskilt NS 3041, skilt med kart eller illustrasjon over et område eller en bygning. Ved skilt med kart skal teksten plasseres til venstre for illustrasjonen. Illustrasjon skal være enkel, og raskt gi oversikt over anleggets innhold. Illustrasjonene skal alltid gi beskjed om hvor hovedinngangen til enheten er. Tekst og illustrasjon må henge sammen. Skiltplaten skal være flat og ha samme bunnfarge på begge sider. Merket du står her skal alltid være rødt og stå nederst på skiltet. Informasjonsskilt Informasjonsskilt er skilt som gir informasjon om ett område eller severdighet. Skilthøyde målt i overkant bør ikke overstige 2,0 m fra bakkenivå. Underkant bør minimum være 0,7 m fra bakkenivå. Skiltet må plasseres på et godt synlig sted, hvor skiltet ikke skjules av beplantning og brøytekanter. Det skal være mulig å komme inn til skiltet for fotgjengere og rullestolbrukere. Området rundt skiltet bør være godt opplyst. Oppslagstavler Oppslagstavler er tavler som gir kortvarig informasjon. Tavla er ikke en permanent installasjon. 1 Neon synlig i bokstavene tillates ikke.

10 Stier og ferdselsårer Merking av stier og ferdselsårer skal skje i henhold til Merkehåndboka Boka kan fås av Den norske turistforening. Merking av stier/ attraksjoner i Trillemarka, Rollagsfjell følger forvaltningsplanens retningslinjer. Skilting av kulturminne Numedalsbanen er unntatt denne planen, da det er ett interkommunalt prosjekt mellom Numedalskommunene. Midlertidige skilt Midlertidige skilt- og reklame: Skilt- og reklameinnretninger som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven og som skal være i bruk maks to måneder og ikke gjentar seg. I tillegg inngår begrenset reklame på stillasseil i den aktuelle byggeperioden (dvs. mer enn tre uker). Ved skilt- og reklameinnretninger som er midlertidige, men settes opp regelmessig, defineres disse som varige. Med skilt- og reklametyper menes blant annet: Virksomhetsskilt, informasjonsskilt, henvisningsskilt og oppslagstavler Fasadeskilt, horisontale og vertikale uthengsskilt, frittstående skilt, foliering av vindusflater, markiser og annen avskjerming med navn og eventuelle logo i front, gavlskilt, takskilt og skilt på leskur. Fasadereklame, horisontal og vertikal uthengsreklame, malt gavlreklame, gavlreklame som tavler/boards, takreklame, bevegelig reklame. Reklame på horisontale og vertikale bannere, begrenset reklame på stilasseil o Begrenset reklame på stillasseil i byggeperioden forutsetter at seilet dekker berørte fasader. Reklame skal utformes i lett materiale (duk) og innfestes slik at blafring unngås. Øvrige retningslinjer Vedlagt denne plan ligger retningslinjer for skiltmalen til Rollag kommune. Det er viktig å merke seg at selve informasjonen på skilttavla står den offentlig eller den private aktøren fritt til å velge innenfor gitte rammer og regelverk. Fargekombinasjonen på skiltstativet skal være i henhold til farge kode: NCS S 4050R m Y90 R. Skiltplaten skal bestå av en mørk jordfarge. Kommunevåpen skal benyttes særskilt av kommunen og har egne bestemmelser for bruk, vedlagt i denne planen. Kommunedelplanen åpner for bruk av skiltmal benyttet i forbindelse med designkonseptet Middelalderdalen. Eksempel på skiltet står i dag på Numedalstunet, bilde vedlagt i denne plan. For at offentlig eller privat instans skal benytte denne malen må det søkes kommunen om dispensasjon fra kommunens skiltmal. All reklame på fjellet skal samles til felles informasjonssteder og en felles tavler. Informasjonsstedene skal plasseres der det er naturlig for hyttefolk å stoppe.

11 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : L12 Saksmappe : 2016/253 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Tanja Grinde Bjørkgården mindre reguleringsendring - del av Sundtjønnskarven Sundtjønnskarven øst Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Næring, Miljø, Ressurs /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: Utvalgssak Mindre endring av reguleringsplan del av Sundtjønnskarven Sundtjønnskarven øst vedtas i henhold til plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i byggeområder. Utendørs belysning skal skjermes mot horisonten for å unngå lysforurensning. Før planen godkjennes skal avtale om utbyggingsavtale underskrives. Inntil 1/3 av tomta kan gjerdes inn. Fakta: Det søkes om mindre vesentlig reguleringsendring for del av Sundtjønnskarven Søknaden begrunnes med: «Endringene i reguleringsendringen i forhold til godkjent reguleringsplan fra 2010 innebærer: - Adkomstveg til tomt 72 vil komme fra sør sammen med hytte på 18/1/10 og tomt 71 - Adkomstveg til hytte på 18/1/13 og tomt 70 legges om. - Tomt 67, 68 og 69 får felles adkomstveg fra sør sammen med hytte på 18/1/14. - Det foretas flere mindre justeringer i flere tomtegrenser for å oppnå bedre arrondering. - Bestemmelser om bygging på hyttetomtene søkes endret i samsvar med standard bestemmelser i kommunedelplan for Vegglifjell som ble godkjent Det betyr at det kan bygges hytte med bebygd areal BYA = 150 m² på alle tomter, i tillegg til anneks med

12 BYA = 25 m² og oppstillingsplass for to biler med BYA = 35 m². Dette utgjør kun en marginal endring i forhold til gjeldende reguleringsbestemmelser som sier at hytte kan ha BYA = 150 m² eller BRA = 120 m² med anneks BRA = 20 m². Endringene har ingen betydning for naturmangfoldet og berører ingen friluftsinteresser. Endringene har svært liten betydning for landskapet og berører ikke vassdrag eller myrer. Det er ingen økt fare for ras, skred eller flomskader som følge av reguleringsendringen». Saken har vært på høring hos Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud Fylkeskommune, samt berørte naboer. Fylkesmannen har kommet med følgende uttalelse: «Fylkesmannen støtter kommunen sin vurdering om å ikke tillate endringer gjennom dispensasjon, men heller foreta endring av reguleringsplan. Fylkesmannen har ikke innvendinger til endringen av plan, men ber kommunen og tiltakshaver vurdere om adkomstvei til tomene 68, 69 og 69 bør skje fra adkomstveien til tomt 16/41. Videre er det i plankartet avmerket to tomter med nummer 69, dette bør endres for å forhindre forvirring. Til slutt vil vi anbefale at grad av utnytting til parkeringsareal følger veileder H-2300 grad av utnytting. Her er det anbefalt at det avsettes 18 m² per parkeringsplass. Vi anbefaler derfor at planbestemmelsen endres til å tillate 36 m² parkeringsareal per tomt.» Buskerud fylkeskommune har følgende kommentar: «Ovanfor nemde planområde er tidlegare registrert av oss, sjå brev av Då det ikkje blei funne freda eller nyere tids kulturminne, har me ingen merknader til reguleringsplanen. Det bør likevel gå fram av kommunen sitt vedtak at dersom det under anleggsarbeid skulle framkomma automatisk freda kulturminne, må arbeidet straks stoppast og utviklingsavdelinga i fylkeskommunen varslast, jmf. Kulturminnelova 8, 2. ledd.» Planlegger har kommet med følgende tilbakemelding på merknadene: «Kommentar til uttalelse fra Fylkesmannen: Adkomstveg til tomtene 68, 69 og 69 ønskes lagt om fordi adkomsten til de tre hyttene blir kortere samtidig som dette vil bidra til å avlaste den lange adkomstvegen som er regulert nesten fra Sundtjønn seter og som går tett forbi flere hytter. Vegen har etter hvert stor trafikk. Samlet lengde av adkomstveger blir ikke vesentlig endret. Tomt 69 på gnr 16 bnr 1 skal ha nr. 67 i henhold til gjeldende reguleringsplan, dette vil rettes opp. Reguleringsbestemmelsene er justert i forhold til at en parkeringsplass er endret fra BYA 17,5 til 18 m²» Det er ellers ikke kommet noen merknader til høringen. Saksbehandlers vurdering: Saken vurderes å være en mindre endring av reguleringsplanen. Dette åpner for at saken kan behandles på en enklere måte jf. lovkommentar til plandelen av ny plan- og bygningslov datert Saken skal imidlertid forelegges berørte myndigheter før det treffes vedtak om mindre endring av reguleringsplan, og eiere og festere av eiendommer som direkte berøres av vedtaket skal gis anledning til å uttale seg. Kommunen er positiv til at mindre justeringer gjøres som en reguleringsendring mot for at det kommer dispensasjonssøknader. Det er også positivt at veger justeres slik at de blir mest mulig hensiktsmessige.

13 Det bør legges inn bestemmelse om belysning som i andre reguleringsplaner for Vegglifjell. Videre er det sagt i bestemmelsene at 50 % av tomta kan gjerdes inn. Det er i tidligere planer sagt at inntil 1/3 av tomta kan gjerdes inn. Det bør være samme bestemmelse for gjerding på alle planer. Rådmannens konklusjon: Mindre endring av reguleringsplan del av Sundtjønnskarven Sundtjønnskarven øst vedtas i henhold til plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i byggeområder. Utendørs belysning skal skjermes mot horisonten for å unngå lysforurensning. Før planen godkjennes skal avtale om utbyggingsavtale underskrives. Inntil 1/3 av tomta kan gjerdes inn. Vedlegg: kart

14 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : L12 Saksmappe : 2015/677 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Tanja Grinde Bjørkgården Mindre reguleringsendring - Svartløk-Smylehaug-Sundtjønn vest Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Næring, Miljø, Ressurs /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: Utvalgssak Mindre endring av reguleringsplan for Svartløk-Smylehaug-Sundtjønn Vest vedtas i henhold til plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i byggeområder Avsnittet: «Byggestil skal ha utgangspunkt i lokale byggetradisjoner fra Numedal eller fra norske hyttetradisjoner. Fasadene skal ha oppdelte vinduer, store vindusflater skal unngås.» legges inn igjen i bestemmelsene Alle tomtene må nummereres slik at det er gjenkjennelig med reguleringsbestemmelsene. Tomter med mønehøyde 5,5 m må vises i plankartet. Midlertidig anleggsvei skal vises som sykkelveg i plankartet. Rekkefølgebestemmelse endres fra 50 til 40 av 92 tomter. Maks skjæring og fylling settes til 1,5 m Kart og bestemmelser endres i tråd med vedtaket Saken gjelder: Det søkes om mindre vesentlig reguleringsendring for reguleringsplan for Svartløk- Smylehaug-Sundtjønn vest.

15 Søknaden begrunnes med: «Det vises til oversendt forslag til mindre reguleringsendring for Svartløk, datert Rollag kommune ga tilbakemelding om at en også ønsket Sundtjønn Vest i reguleringsendringen, og at endringene måtte beskrives og vurderes nærmere. Herved oversendes nytt forslag til mindre reguleringsendring for Svartløk Sundtjønn vest, del av Svartløk-Smylehaug-Sundtjønn vest som ble godkjent i Rollag kommune Vurdering av endringene i planforslaget: Forhold til kommunedelplan for Vegglifjell: Tomtene og er flyttet i planen slik at de så vidt ligger utenfor godkjent byggeområde i kommunedelplanen. Tomt 38 og 39 er flyttet på grunn av noe bratt adkomst til tomtene i gjeldende reguleringsplan, i nytt planforslag er det ingen stigning ned til tomtene. Eter endringen vil hyttene på 38 og 39 bli liggende mindre eksponert i landskapet og i slakere terreng inn mot lia ned fra Svartløkfjellet. Tomtene 38 og 39 ligger i gjeldende plan på en sti som går fra Svartløksetra mot nord, mens tomtene etter endringen ikke vil berøre stien. Tomtene 57 og 58 er flyttet 80 meter mot nord fordi terrenget her er slakere enn der tomtene ligger i gjeldene plan. I gjeldende plan er helning på tomtene 57 og 58 ca %, i nyt planforslag vil tomtene ligge i helning %. Tomtene flyttes også 10 høydemeter lavere i lia og vil derfor bli mindre eksponert i landskapet øst for Svartløkfjell. Flytting av tomtene 57 og 58 reduserer grøntkorridor mellom søndre og nordre Vegglifjell med 70 meter, fra 1140 til 1070 meter. Denne grøntkorridoren er begrunnet av hensyn til landskap og friluftsliv. Det er ikke grunn til å tro at flytting av tomtene vil gi en vesentlig endret oppfatning av at grøntkorridopren er blitt smalere. Sykkelløype og skiløype går nedenfor tomtene men ved at tomtene legges lavere i lia vil de også bli mindre eksponert i landskapet. Villreinkorridor og buffersone mot villreinkorridor: Reguleringsendringen har ingen betydning i forhold til villreinkorridor og buffersone mot villreinkorridoren. Tomt 38 og 39 vil bli liggende på grense til buffersona, men ikke innenfor. Det er bratt og skogkledt i li mellom tomt og Svartløkfjell som gjør det lite naturlig å gå opp lia. Ferdsel fra hyttene vil gå mot nord eller sør, ferdsel opp på Svartløkfjell vil gå opp fra setra i sørøst. Forhold til friluftsliv, stier og løyper: Flytting av tomtene 38 og 39 vil trekke hyttene bort fra en sti som går fra Svartløk seter mot ord. I gjeldende reguleringsplan ligger tomtene midt på stien. Reguleringsendringen berører ikke skiløypenettet i dag. Midlertidig veg mellom tomt 49 og hytte gnr 11 bnr 40 er søkt forlenget fram til ny adkomstveg til Svartløk-Lauvhaugen er etablert over Smylehaug. Når den nye vegen er etablert skal den midlertidige vegen stenges med bom og brukes som sykkelveg og drifteveg. Den skal ikke brøytes på vinteren av hensyn til skiløypa. I planforslaget er gjeldende skiløyper ved utløpet av Sundtjønn tegnet inn. Naturmangfold: Endringene i reguleringsplanen har ingen betydning for kjente forekomster av naturmangfold. Artsdatabanken har en registrering av truede arter innenfor planområdet, dette er en registrering av hare (nær truet, NT) ved hytte på gnr 10 bnr 28. Forhold til vassdrag og myrer: Tomt 99 er flyttet bort fra Sundtjønnåe til et tørrere område lenger vest, dette er positivt for vassdragsmiljøet langs Sundtjønnåe. For øvrig har ikke planforslaget betydning for vassdrag. Endringene i reguleringsplanen har liten betydning for myrer. Eksisterende veg vest for Sundtjønnåe ligger delvis på myrlendt grunn. Av plankartet ser det ut som at tomtene 91, 93 og 96 ligger delvis på myr. Grunnen her består av et tynt morenelag og fjell, men ut fra vegetasjon på flybilder kan dette se ut som myrlendt mark. Tomtene ligger på god byggegrunn. Vestre del av tomt 85 og 86 er noe myrlendt, men tomtene er trukket helt bort til eksisterende veg. Naturlig plassering av hytter på tomt 85 og 86 er øst på tomta. Vurdering av midlertidig veg mellom tomt 49 og hytte på gnr 11 bnr 40

16 Vegen ble bygd i på dispensasjon med forutsetning om at vegen skulle tilbakeføres til eksisterende terreng så snart området var tilstrekkelig utbygd til at resterende veger bygges. I planforslaget er vegen tegnet inn som permanent veg men det er lagt inn rekkefølgebestemmelse om at vegen skal stenges med bom når ny adkomstveg over Smylehaug er etablert. Det er foreslått at det kan gis byggetillatelse til 50 hytter av til sammen 92 regulerte hyttetomter i Svartøk og Mogen-Lauvhaugen før veg over Smylehaug er etablert. Vegen mellom tom 49 og hytte 11/40 skal kunne benyttes som sykkelveg og intern drifteveg når veg over Smylehaug er etablert, men denne vegen skal ikke brøytes på vinterstid av hensyn til skiløypa. Bestemmelser for bygging på hyttetomter Det er lagt inn nye bestemmelser for bebyggelse på hyttetomter i planforslaget. Forslaget er at alle tomter i hele planområdet skal kunne bebygges i samsvar med standard bestemmelser i kommunedelplan for Vegglifjell, med tillatt bebygd areal BYA = 150 m²for hytter med anneks BYA = 25 m² og oppstillingsplass for to biler BYA = 35 m². For tuntomter er gjeldende bestemmelser om utbygging tilsvarende oppdatert til BYA». Saken har vært på høring hos Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud Fylkeskommune, samt berørte naboer. Fylkesmannen har kommet med følgende uttalelse: «Fylkesmannen har etter en helhetlig vurdering av tiltakene funnet endringen til ikke å påvirke våre ansvarsområder i vesentlig grad. Fylkesmannen ser av oversendelsen at endringene i hovedsak medfører en forbedring for våre ansvarsområder. Fylkesmannen ser det som svært positivt at skiløypen har blitt prioritert i omlegging av veinettet. Flyttingen av tomtene lengre inn i buffersonen for villrein er i utgangspunktet ikke ønskelig ut fra villreinhensyn. Vi legger til grunn at flyttingen må sees på som svært kort og at det ikke medfører en økning i andelen fritidsboliger innenfor sonen. Fylkesmannen har ikke innvendinger mot endringen av plan.» Buskerud fylkeskommune har følgende kommentar: «Fylkeskommunen har tidlegare uttalt seg til varsel om oppstart av reguleringsarbeid. Me hadde ingen merknadar til det avgrensa området, men påpeika tidlegare tilhøve til kulturminne. Det er blant anna dispensert og grave ut ei kolgrop i området. Denne vart avskriven som ein naturdannelse. Det er og regulert inn omsynssoner lengst aust i reguleringsplanen. Me forutset at desse blir vidareført uendra, sjå vært brev av » Planlegger har kommet med en tilbakemelding på merknadene. Denne er lagt ved saken. Det er ellers ikke kommet noen merknader til høringen. Saksbehandlers vurdering: Saken vurderes å være en mindre endring av reguleringsplanen. Dette åpner for at saken kan behandles på en enklere måte jf. lovkommentar til plandelen av ny plan- og bygningslov datert Saken skal imidlertid forelegges berørte myndigheter før det treffes vedtak om mindre endring av reguleringsplan, og eiere og festere av eiendommer som direkte berøres av vedtaket skal gis anledning til å uttale seg. Kommunen er positiv til at mindre justeringer gjøres som en reguleringsendring mot for at det kommer dispensasjonssøknader Saken er kommet inn for andre gang, og det er nå gjort rede for de forhold som kommunen ba om i første runde.

17 Ved en nærmere gjennomgang av kartet viser det seg at det ikke er alle bebygde veier som er tatt med i kartet. Disse må tegnes inn slik at vi får et oppdatert plankart. I reguleringsbestemmelsene er det fjernet avsnittet med: Byggestil skal ha utgangspunkt i lokale byggetradisjoner fra Numedal eller fra norske hyttetradisjoner. Fasadene skal ha oppdelte vinduer, store vindusflater skal unngås. Det er ikke ønskelig fra administrasjonen at dette avsnittet fjernes, da dette avsnittet kan gi hjemmel til å hindre blant annet store glassflater med refleksjonsvirkning på fjellet. Det er bra at tuntomtene er merket med TUN på plankartet. Det er vist til bestemmelser for utnyttelsesgrad for tomtene i reguleringsplanen. Flere at disse tomtene mangler nummer og det er da ikke mulig å identifisere hvilke tomter som skal ha disse bestemmelsene. Alle tomtene må nummereres i plankartet. Mønehøyde og gesimshøyden er i tråd med gjeldende plan, men det er henvist til tomtenummer. Det er ikke nummer på alle disse tomtene i plankartet. I tillegg bør de tomtene som skal ha mønehøyde 5,5 m vises på kartet. Midlertidig anleggsvei og dens rekkefølgebestemmelse er lagt inn i reguleringsbestemmelsene. Det bør vises i plankartet som en sykkelveg, slik at denne er i tråd med planen når den fjernes. Videre er det lagt opp til en rekkefølgebestemmelse på 50 av 92 tomter kan bebygges før veien stenges. Dette er forholdsvis mange hytter og det bør vurderes om det bør endres til 40 av 92. Videre er det ikke lagt inn noen bestemmelse for maksimal skjæring og fylling. Denne bør settes til maksimal 1,5 meter. Det er anført at tegner er på ferie og at kartet blir revidert etter møtet i tråd med vedtaket. Rådmannens konklusjon: Mindre endring av reguleringsplan for Svartløk-Smylehaug-Sundtjønn Vest vedtas i henhold til plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i byggeområder Avsnittet: «Byggestil skal ha utgangspunkt i lokale byggetradisjoner fra Numedal eller fra norske hyttetradisjoner. Fasadene skal ha oppdelte vinduer, store vindusflater skal unngås.» legges inn igjen i bestemmelsene Alle tomtene må nummereres slik at det er gjenkjennelig med reguleringsbestemmelsene. Tomter med mønehøyde 5,5 m må vises i plankartet. Midlertidig anleggsvei skal vises som sykkelveg i plankartet. Rekkefølgebestemmelse endres fra 50 til 40 av 92 tomter. Maks skjæring og fylling settes til 1,5 m Kart og bestemmelser endres i tråd med vedtaket Vedlegg: Plankart

18 Tilbakemelding fra planlegger på merknader

19 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : L12 Saksmappe : 2015/703 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Tanja Grinde Bjørkgården Mindre reguleringsendring - Mykstulia-Lauvhovdnuten Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Næring, Miljø, Ressurs /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: Utvalgssak Mindre endring av reguleringsplan Mykstulia-Lauvhovdnuten vedtas i henhold til plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i byggeområder. Det legges opp til utbyggingsrekkefølge som beskrevet i brev fra planlegger. Før et nytt område igangsettes må påbegynt område være ferdig oppusset og tilsådd. For tomtene innføres det rekkefølgebestemmelse for planfri krysning av skiløype. 10 tomter kan fradeles før planfri krysning gjennomføres. Følgende legges inn i bestemmelsene: All utendørs belysning skal skjermes mot horisonten for å unngå lysforurensning. På bestemmelser for skjæring/fylling skal det stå «tillates ikke» istedenfor «normalt ikke» Bestemmelsen om blanke takflater tas inn igjen i bestemmelsene Fakta: Det søkes om mindre reguleringsendring for reguleringsplan for Mykstulia-Lauvhovdnuten. Endringen omfatter justering av tomter og veger samt en vurdering av grunnforhold, overflatevann, supplerende opplysninger til søknad om reguleringsendring og kart og profiler

20 for byggesøknad, viktige forhold ved gjennomføring av utbyggingen, utbyggingsrekkefølge, styring av hovedmøneretning, høyde på fylling og skjæring, mønehøyde på hytter. Søknaden begrunnes med: «Plankart: Regulert vegbredde er endret fra 10 til 7 meter, slik at parkering flyttes fra langs veg til inne på den enkelte tomt. I Mykstulia er vegen i nordre Mykstulia lagt om slik at den endre litt høyere i lia, og slik at hyttene 5-37 blir liggende på slakere terreng med mindre behov for fyllinger. De øvre tomtene er ikke flyttet lenger opp i lia. Tomt nr. 79 i Lauvhovdlia er justert av hensyn til avløpsledning ned fra Veggli Friluftspark. Reguleringsbestemmelser: Det søkes om at fyllinger ved hytte normalt ikke skal overstige 2,0 meter (endring fra 1 meter) Legge inn bestemmelse om at det kan bygges forstøtningsmur på opp til 2,0 meter og at samlet høyde av forstøtningsmur og skjæring normalt ikke skal overstige 3,0 meter. Også tomtene 86 og 87 på Lauvhovdnuten må kunne bygges med underetasje, jfr. punkt Det er presisert at det skal opparbeides minimum 2 parkeringsplasser på inntil 35 m² fro hver fritidsbolig. Det er presisert at oppstillingsplass for biler ikke skal overbygges med garasje eller carport. I har gått bort fra ønsket om BYA på 175 m² for hyttene på Lauvhovdnuten (tomt 73-95), vi holder oss til 150 m²som er godkjent i reguleringsplanen. Arealet som redusert vegbredde utløser er lagt til på tomtene slik at de kan trekkes inn på flatere terreng. Ved å senke terrenget langs vegen midt oppe på Lauvhovdnuten vil tomtene bli flatere, og ha mindre behov for fyllinger. Vi mener at dette samlet sett vil gi minst terrenginngrep som er så små og skånsomme som mulig. Den estetiske helheten og terrengets beskaffenhet blir bedre ivaretatt med disse løsningene» Fylkesmannen i Buskerud har kommet med innspill, og sier blant annet: «Formålet med reguleringsplanen er å endre reguleringsbestemmelsene for å kunne øke tillatt bebygd areal. Økningen vil være fra 185 m² til 210 m². Vi har i uttalelser til tidligere reguleringsplanen frarådet hyttebygging i dette området. Begrunnelsen til frarådingen var av hensyn til landskapet og Lauvhovdnuten som et viktig landskapselement. Det vil for den videre planlegging være svært viktig å vise hvilke konsekvenser en økning i BYA vil få for landskapsbilde. Vi viser i denne forbindelse til Den europeiske landskapskonvensjonen og Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Veileder for planlegging av fritidsbebyggelse bør legges til grunn da hyttefeltet ligger i et åpnet fjellområde og en ukritisk utbygging her vil påvirke landskapet i stor grad. Fylkesmannen vil vise til Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 som fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Som en del av planarbeidet må det redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp i denne saken. Vi gjør oppmerksom på at landskapsmessige forhold også omfattes av naturmangfoldloven. Videre vil vi minne om at det er en nasjonal målsetting å få til energieffektive bygningsløsninger, jf. St.meld. nr. 21 ( ) Norsk klimapolitikk. Et viktig tiltak er å satse på miljøvennlige alternativ for oppvarming. Vi ber om at kommune og tiltakshaver prøver å legge til rette for dette. Fylkesmannen ber om at planleggingen vektlegger prinsippene om en universell utforming. Vi viser til lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.»

21 Buskerud fylkeskommune: «Det er ikkje registrert automatisk freda kulturminne i det planområdet som det no er varsla oppstart av, og me har ingen merkandar når det kjem til dette. Det bør likevel gå fram av kommunen sitt vedtak at dersom det under anleggsarbeid skulle framkomme atumatisk freda kutlurminne, må arbeidet straks stoppast og utviklingsavdelinga i fylkeskommunen varslast, jmf. Kulturminnelova 8, 2. ledd. Nyere tids kulturminner Det søkes om endring i reguleringsbestemmelser for Lauvhovdnuten. Bebygd areal vil økes til 210 m² (før 185 m²). Endringen omfatter del av eiendommen gnr 32 bnr 1 og gnr 32 bnr 295. Vi vurderer saken å være en mindre endring av reguleringsplanen. Vi vil imidlertid anbefale at bebyggelsen underordner seg landskapet (god landskapsplassering), og at det tas hensyn til terrenget slik at en unngår skjemmende skjæringer og fyllinger. Det bør unngås dominerende elementer i landskapet slik at fjernvirkningen og silhuettlinjer ikke gir en uheldig påvirkning i landskapet.» Vegglifjell Hytteeierforening: Vegglifjell Hytteeierforening hadde årsmøte torsdag og det kom opp spørsmål om utbyggingen som er satt i gang nedenfor Veggli Fjellstue. Vi er bekymret for den planlagte innkjøringen i svingen til det nye hyttefeltet på oversiden av veien (NE1), da denne vil krysse skiløypa på vei ned fra Fjellstua. Dette er en del av hovedskiløypa som er mye brukt og vi er avhengig av å finne en god løsning her. Vi ser at det i plankartet er tegnet inn en bro, men kan ikke se at det er nærmere beskrevet i planbeskrivelsen. Finnes det detaljerte planer for denne broen, eller evt undergangen? Det ble også nevnt at det har kommet innspill om å legge innkjøringen fra Rusthøgda. Har kommunen fått dette innspillet? Vi antar at denne kryssingen må være avklart og ferdigstilt før det startes utbygging på tomtene.» Det er blitt avholdt 2 møter mellom kommunen og planlegger, samt utbyggere og utførende entreprenører. Det ble i møtet stilt spørsmål om problemstillinger vedrørende terreng, ras, utbyggingsmønster og helhetlig planlegging. Notat fra møtet ligger vedlagt. Planlegger har kommet med tilbakemelding etter møtet, dette ligger vedlagt. Det er videre kommet en tilbakemelding fra planlegger hvor det er gjort en vurdering av grunnforhold, overflatevann, supplerende opplysninger til søknad om reguleringsendring og kart og profiler for byggesøknad, viktige forhold ved gjennomføring av utbyggingen, utbyggingsrekkefølge, styring av hovedmøneretning, høyde på fylling og skjæring, mønehøyde på hytter. Tilbakemeldingen ligger vedlagt. Det er ellers ikke kommet noen merknader til høringen. Saksbehandlers vurdering: Saken vurderes å være en mindre endring av reguleringsplanen. Dette åpner for at saken kan behandles på en enklere måte jf. lovkommentar til plandelen av ny plan- og bygningslov datert Saken skal imidlertid forelegges berørte myndigheter før det treffes vedtak om mindre endring av reguleringsplan, og eiere og festere av eiendommer som direkte berøres av vedtaket skal gis anledning til å uttale seg.

22 Kommunen er positiv til at mindre justeringer gjøres som en reguleringsendring mot for at det kommer dispensasjonssøknader. Området er komplisert og ved utbyggingen av Mykstulia nedenfor Veggli Fjellstue viste det seg at å gjennomføre tiltaket i henhold til reguleringsplanen ikke var mulig. Det ble derfor søkt om mindre reguleringsendring for å justere tomter og veger slik at prosjektet var gjennomførbart. I prosessen har det vært gjennomført møter mellom kommunen og planlegger med utbyggere. Noen av problemstillingene var terreng, ras, utbyggingsmønster og helhetlig planlegging. Det er i tillegg kommet tilbakemelding fra Vegglifjell Hytteeierforening vedrørende skikrysning nedenfor Veggli Fjellstue. Vedrørende grunnforholdene ba kommunen om en geologisk undersøkelse før videre utbygging ble tillatt. Området ligger ikke inne på aktsomhetskartet til NVE. Tomt ligger inne på NVE sitt kart for bratthet. Planlegger har gjort en vurdering av grunnforhold og stabilitet og mener deres vurderinger er grundige nok. Videre vurderinger vil da måtte gjøres av ansvarlig prosjekterende for grunnarbeider. Videre er det gjort en vurdering av planlegger for håndtering av overflatevann. Det er da sagt at i bakkant av alle hytter vil det legges ned dreneringsrør for å hindre vann i byggegrunnen under hytta. Også takrenner føres til dreneringsrør. Byggegroper vil planeres og klargjøres for hytter. Det er lagt opp til hytter med 6 meters bredde + 1,5 meter byggegrop på alle sider med hensyn til isolasjon. I tillegg står det i bestemmelsene at det skal opparbeides minimum to parkeringsplasser for hver fritidsbolig. Det er vanskelig å se hvordan skal la seg gjennomføre uten omfattende grunnarbeider slik det er gjort i Mykstulia nedenfor Veggli Fjellstue. Når det blir gjennomført slike omfattende grunnarbeider er det viktig at områdene utbygges etappevis slik at ikke hele området blir stående som åpne sår i terrenget over lengre tid. Det er i brevet fra planlegger beskrevet noe av dette i punktet under utbyggingsrekkefølge. Det er viktig at dette følges opp. Vedrørende reguleringsbestemmelsene er det gjort en vurdering av planlegger vedrørende styring av hovedmøneretning, høyde på fylling og skjæring og mønehøyde på hytter. I tillegg er det lagt til i bestemmelsene: Omfattende opparbeiding av tomter og store skjæringer/fyllinger skal unngås. Det er vanskelig å se hvordan dette skal håndheves. En slik løs bestemmelse er det ingen hjemmel til å kunne forhindre omfattende skjæringer og fyllinger. Det bør derfor stå at det ikke tillates. Videre er setningen «Blanke flater tillates ikke» (vedrørende taktekkingsmaterialer) fjernet. Det er ikke ønskelig at denne setningen fjernes. I et åpent og sårbart område som blant annet Lauvhovdnuten er det svært viktig at det ikke er blanke takflater. Det er på begrensninger på skjæring/fylling sagt at dette normalt ikke skal være høyere enn 2,0 meter. Dette er en bestemmelse som ikke lar seg håndheve. Hva er normalt? Det bør derfor stå tillates ikke.

23 Gesims- og mønehøyde er sagt skal beregnes etter gjennomsnittlig planert terreng. I henhold til veilederen til grad av utnytting står det for tomter i skrått terreng: «Hensikten med å regulere bygningers volum over terreng er blant annet å begrense ulempene som tiltaket påfører naboer. I denne sammenheng kan planert terrengs gjennomsnittsnivå være lite egnet som grunnlag for å fastsette bygningers høyde.» For bygninger som oppføres i skrånende terreng bør bestemmelsene om maks høyde referere seg til planert terreng og ikke planert terrengs gjennomsnittsnivå. Bestemmelser for utendørs belysning må gjelde alle typer lys ikke bare for fritidsboliger men også for blant annet skianlegg. Det er kommet flere tilbakemeldinger vedrørende krysning av skiløype nedenfor Veggli fjellstue. Dette er en del av hovedskiløypa. Skiløyper er et viktig for Vegglifjell og det må derfor ses på hvordan denne krysningen kan gjøres på en mest hensiktsmessig måte. Det foreslås at det legges inn en rekkefølgebestemmelse om at det må lages en planfri krysning når 10 av tomtene har fått tillatelse til fradeling.( tomt 19-44) Rådmannens konklusjon: Mindre endring av reguleringsplan Mykstulia-Lauvhovdnuten vedtas i henhold til plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i byggeområder. Det legges opp til utbyggingsrekkefølge som beskrevet i brev fra planlegger. Før et nytt område igangsettes må påbegynt område være ferdig oppusset og tilsådd. For tomtene innføres det rekkefølgebestemmelse for planfri krysning av skiløype. 10 tomter kan fradeles før planfri krysning gjennomføres. Følgende legges inn i bestemmelsene: All utendørs belysning skal skjermes mot horisonten for å unngå lysforurensning. På bestemmelser for skjæring/fylling skal det stå «tillates ikke» istedenfor «normalt ikke» Bestemmelsen om blanke takflater tas inn igjen i bestemmelsene Vedlegg: Kart Notat fra møte vedrørende reguleringsendring og VVA-arbeider Mykstulia-Lauvhovd ( ) Brev fra planlegger vedr. reguleringsendring og byggesøknad Mykstulia-Lauvhovd Brev fra planlegger datert Reguleringsbestemmelser datert

24 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 10/60/0/0 Saksmappe : 2016/356 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om dispensasjon - avstand til vann, gesims- og mønehøyde hytte - 10/60 - KB Prosjekter AS Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for 100-meters grense til vann. Det gis ikke dispensasjon for gesims- og mønehøyde i henhold til søknaden på eiendommen gnr. 10, bnr. 60. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Saken gjelder: Søknad om dispensasjon for 100-meters grense til vann, gesims- og mønehøyde for hytte på gnr./bnr. 10/60. Fakta: Tiltakshaver Preben og Liss N. Rodina. KB Prosjekter AS søker på vegne av tiltakshaver om dispensasjon for 100-meters grense for vann, gesims- og mønehøyde på hytte. Eiendommen ligger på reguleringsplanen Nedre Vamre. Reguleringsplanen sier blant annet: «Gesimshøyde skal ikke overstige 3,0 m og mønehøyde skal ikke overstige 5,0 m over gjennomsnittlig planert terreng. Oppstue tillates i utgangspunktet ikke»

25 Dispensasjonen begrunnes med: «Her er det først å søke om dispensasjon fra 100m byggegrense til vann. Den er generell i planarbeidet for å ivareta allmenn fri ferdsel i området mot vann. I dette tilfellet ligger Vorsetveien og tursti og flere eksisterende hytter mellom tomta og vannet, men faktiske avstand kan reduseres med ca. 15 lm til ca. 85 lm. Videre så ønsker kunden å kjøpe tomta hvis de får bygge drømmehytta si. Det er ei oppstuguhytte (som det «tillates i utgangspunktet ikke» i reguleringsplan) og der til møne og gesimshøyde. Hoveddelen er lav og ligger nesten 1 m under på møne og vel 30 cm under på høyeste gesims. Mønehøyden på oppstugudelen er på 5,55 lm det er 0,55lm over bestemmelsene. Gesims på oppstugudelen er 4,08 og er da 1,08 over bestemmelsene. Gesimshøyden på oppstuedelen er veldig normalt at ligger i tilsvarende høyde som side møner og vi kan ikke se at det er stygt på noen måte. Etter vår vurdering er mønehøyden på oppstuedelen i utgangspunktet den kritiske delen av dispensasjonen. Men vi senker murkrona ca. 1 m under høyeste punkt midt inne på tomta. (det vil si at ved og bygge ei standard hytte med taklengde på lm og 1 m oppfylling ville skygge vesentlig mer) Møne er kun ca. 8,5 m langt. Etter vår vurdering vil dette ikke gi noe redusert utsyn i forhold til en maksutnyttelse, tvert imot bedre for hytta senkes ned istedenfor å kunne fylles opp. Søkes om disp om ca. 85 lm byggeavstand til vassdrag Søkes om disp om bygging av oppstugu Søkes om disp 5,5 lm mønehøyde på oppstugu Søkes disp på 4,1 lm gesimshøyde på oppstugu.» Tiltakene er varslet og det er kommet en merknad. Fra nabo på gnr./bnr. 10/50 Eivind Skifjeld og Randi Thelle: Vi viser til nabovarsel hvor det søkes om dispensasjon for oppstugu (bygging av oppstugu, mønehøyde og gesimshøyde på oppstugu). Vi samtykker ikke i at det gis dispensasjon for oppstugu da dette strider mot reguleringsplanen. Dett vil kunne skape presedens for de andre tomtene i området som ennå ikke er bygd, og som omfattes av samme reguleringsplan.» Så vidt vi vurderer vil ikke denne saken berøre regionale eller nasjonale interesser og er derfor ikke sendt på høring. Saksbehandlers vurdering: Hytta vil ligge på reguleringsplan for Nedre Vamre. Plan- og bygningsloven sier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. I denne saken er det søkt om dispensasjon fra byggegrense til vann, gesims- og mønehøyde. Hytta ligger på andre siden av veien for vannet. Det er ingen fare for at plasseringen av hytta innenfor tomta selv om det er nærmere enn 100 meter fra vann, vil virke privatiserende. Hytta er trekt ned fra høyeste punkt og vil ikke ligge høyere enn en vanlig hytte kunne, selv om den bygges med oppstugu. Reguleringsbestemmelsene sier ikke eksplisitt at det ikke kan bygges oppstugu. Bestemmelsene sier blant annet: