SO Etikk, dømmekraft og profesjonsutøvelse Candidate 6729

Transkript

1 1 SO-104, forside Emnekode: SO-104 Emnenavn: Etikk, dømmekraft og profesjonsutøvelse Dato: 3. juni 2016 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ordbok for studenter som er tospråklige Merknader: Besvar enten oppgave 1 eller oppgave Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 SO-104, oppgave Besvar enten Oppgave 1: DYGDSETIKK a. Gjør rede for dygdsetikken. b. Dygd og holdning er beslekta fenomener. Hvilke holdninger mener du bør prege yrkesutøvere i velferdsfeltet? Begrunn svaret. eller Oppgave 2. Er det rett å bruke religiøse og politiske symboler på jobb? Du arbeider som sosialarbeider ved et asylmottak. I det daglige har du og kollegaene dine kontakt med mennesker fra ulike deler av verden. Også innenfor staben er det forskjeller, om enn ikke så store som blant beboerne. Ann bruker Hijab, Terje bruker palestinaskjerf, Karen bærer gullkors og Morten bærer Davidstjerne. Det har oppstått en diskusjon om det er rett at ansatte bærer religiøse og politiske symboler på jobb. Dette spørsmålet skal drøftes på neste fagmøte og du er bedt om å forberede en etisk refleksjon over spørsmålet. Skriv en etisk refleksjon over spørsmålet som er formulert i overskriften. Du velger selv hvilke etiske perspektiver/retninger du vil bruke, men du må hente momenter fra mer enn ett perspektiv/en retning. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig kun å hente momenter fra konsekvensetikken. Skriv ditt svar her... Oppgave 2. Er det rett å bruke religiøse og politiske symboler på jobb? I denne oppgaven skal jeg drøfte og reflektere over om det er greit å bruke religiøse og politiske symboler på jobb. Det skal jeg gjøre ved hjelp av ulike mometer og persketiver fra etikken. Først vil jeg snakke litt om profesjonsetikk og hvilken betydning profesjonsetiske retningslinjer vil ha i denne sammenheng. Deretter vil jeg nevne noen av velferdstatens verdier, og litt om menneskesyn og rettigheter. Når det gjelder perspektiver i 1/5

2 etikken har jeg valgt å trekke inn momenter fra konsekvens- og pliktetikk, dydsetikken, relasjonetikken og diskursetikkern i min refleksjon. Forhåpentligvis vil jeg tilslutt ha klart et løsningsforslag. Dette ønsker jeg å etterprøve ved hjelp av KLOK-modellen. En profesjon er en yrkesgruppe med et spesielt samfunnsoppdrag som ikke hvem som helst kan ta til seg. Det krever lengre og spesifikk utdanning. Innen ulike profesjoner, fins det ulike normer, regler og prinsipper man må ta hensyn til. Dette gjelder også for sosialt arbeid. I tillegg til overordnede norske lover og regler, har vi yrkesetiske retningslinjer, prinsipper og yrkesetisk grunnlovsdokument som sier noe om vår yrkesutøvelse, hvordan vi bør oppføre oss, hvilke regler som gjelder på arbeidsplassen og hvilke holdninger og verdier vi bør ha integrert i vårt møte med klienter, brukere og kolleger (mer om holdninger senere i avsnittet om dydsetikken). Profesjonsetikken handler om profesjonsutøveres holdninger, verdier, normer, refleksjoner og teorier i møtet med andre mennesker. Til spørsmålet om det er rett og bruke religiøse og politiske plagg på jobb, mener jeg at man først må studere hva lover, regler og yrkesetiske prinsipper sier om saken. Hvilke retningslinjer har man i forhold til dette på denne arbeidsplassen? Dette vet jeg ingenting om i forhold til aktuell case, men mener likevel det vil ha en stor betydning av utfallet i denne saken og velger derfor å nevne det her likevel! Jeg velger videre og ta med noen momenter fra velferdsstatens verdier, da man som sosialarbeider ofte kan ses på som en av "velferdsstatens disipler". I et asylmottak vil sosialarbeiders rolle og arbeid være avgjørende for om innvandrere og flyktninger blir integrert i det norske samfunn og blir en aktiv deltaker av velferdssystemet i stedet for en passiv stønadsmottaker. Velferdsstaten bygger videre på et prinsipp om at alle har et felles ansvar om at alle skal ha dekket grunnleggende behov. Dette blir konkretisert gjennom offentlige tiltak og tjenester. Det innbærer at alle har et ansvar om å bidra økonomisk gjennom skatter og avgifter. Tilknyttet min sak og den etiske refleksjonen av den, er kanskje ikke dette prinsippet like relevant. Jeg ønsker likevel å påpeke at grunnleggende behov hos et menneske, også kan innebære frihet til å uttrykke og utfolde seg selv. Mennsker har, med et helhetlig syn, både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Religiøse plagg kan knyttes til behov og frihet om å ytre og praktisere sin tro, og dermed dekke sitt åndelige behov. Dette kan også knyttes til "det gode liv", noe etikken retter mye oppmersomhet mot. Velferdspolitikken er i stor grad opptatt av å skape "det gode samfunn", mens etikken oftes opererer på et mer mikrologisk nivå, og retter fokuset mot "det gode liv". Religion, politikk, tro og fri meninger kan for mange spille en viktig og sentral rolle i deres vei mot nettopp "det gode liv". Andre sentrale verdier i velferdsstaten er likhet og rettferdighet, omsorg og trygghet, frihet og rettferdighet og tilpasning og inkludering. Jeg kunne også knyttet flere av disse verdiene til aktuell sak, men har dessverre ikke tid til det i denne oppgaven. Mennekseverd og menneskerettigheter vil også være naturlig å knytte inn i denne sammenheng. Menneskeverdet bygger på en tanke som kritiserer all form for utregning av et menneskets verd på grunnlag av bidrag til felleskapet eller potensiale til slike bidrag. Vi er alle likeverdige individer, og ingen skal anses som "bedre" enn en annen. Er det da rett at en ikke-troende side av denne saken skal nå frem? Er dette med på å stille en gruppe mennesker over en annen? Eller vil en religionsfri og politisk nøytral arbeidsplass i større grad minske forskjeller og styrke likeverds følelsen blant kollegene? Menneskelige og velferdsstatlige prinsipper, sier at vi mennesker i stor grad er frie og autonome så lenge vi bidrar til "felleskassa" og holder oss innenfor gjeldene lovverk. Vi har rett til å tro og mene det vi vil gjennom ytringsfriheten, og det er forbudt med all form av diskriminering/ forskjellsbehandling når det kommer til etnisitet, religion og politisk ståsted. I følge de allmenne rettighetene og prinsippene, skal man kunne få lov å bære både religiøse og politiske symboler så mye man ønsker. Det er et personlig og individuelt valg. -Om ikke de yrkesetiske prinsippene sier noe annet vel og merke, for da bør man kunne ta hensyn til dette i arbeidstiden. For å kunne drøfte saken videre, tar jeg utgangspunkt i at de yrkesetiske kjørereglene ikke sier noe om slike symboler på denne arbeidsplassen. Selv om ytringsfriheten er et sentralt og viktig argument i denne sammenheng, er det viktig å belyse andre sider av saken. Hvilke konskekvenser gir bruken av slike symboler, og for hvem? Dermed er vi inne på konsekvensetikken. Dette er en teleologisk etikk, som i korte trekk handler om å belyse mulige konskevenser, både kortsiktige og langsiktige, positive og negative. Hvem er det konsekvenser for, og hvilke konskekvenser skal man anse som gode konsekvenser? Man kan også dele konsekvensetikken i tre. Hedonisme handler om at man prøver å øke sitt eget velbefinnende og i samme grad unngå ubehag. Det kan sies å være en egoistisk type etikk, hvor man invisterer i egen lykke. Den andre typen konsekvensetikk, er utilitarisme. Denne er opptatt av flertallets beste. Det finnes både regelutilitarisme og handlingsutilitarisme. Regelutilitarisme handler om at det dannes en regel på grunnlag av tidligere erfaringer. "Det har vist seg å være nyttig tidligere...". Handlingsutilitarisme ser på handlingsalternativene der og da. En utilitaristisk etikk er kritisert for å se bort fra et sårbart mindretall. Til slutt har man formålsetikk, som vektlegger handling med et konkret formål. I barnevernet f.eks. er formålet å alltid fremme barnets beste. Skal man bruke et konsekvensetisk perspektiv i denne sammenheng, må man starte med å lage en konsekvenskalkyle. Man peker på ulike konsekvenser for alle parter, og deler opp i både kortsiktige- og langsiktige-, positive- og negative konsekvenser. Om staben fortsetter å bruke religiøse/ politiske plagg og symboler kan en kortsiktig konskvens være forhåndsdømming av andre i faget, umiddelbar avstand i møte med brukere som kanskje har en annen tro, og også en større avstand til kolleger fordi symbolene bidrar til at 2/5

3 personlige ulikheter mellom dem er definert og tydeliggjort. Disse konsekvensene kan på lang sikt bidra til dårlig samarbeid mellom kolleger grunnet opplyst uenighet. Det kan også føre til dårlig kontakt, og skape en avstand med brukere som har en annen tro, noe som kan påvirke innvandrerne/ flykningenes integreringsprosess, og det vil på lang sikt utgjøre en byrde for velferdsstaten. På en annen side, kan ulike religioner på arbeidsplassen bidra til nysgjeriighet, åpenhet og lærdom. Det representerer et flerkulturelt, plurealitisk samfunn, noe det norske samfunnet har utviklet seg til å bli. Det kan på lang sikt styrke kompetansen og kvaliteten på arbeidsplassen. Beboere på asylmottaket kan kanskje føle en ekstra tilknytning og skape en bedre relasjon til sosialarbeider om de møter en som kanskje har samme religiøst/ politisk ståsted som en selv, som dermed kan påvirke integreringsprosessen positivt. Jeg velger å ta en kjapp gjennomgang av pliktetikken også. Pliktetikken er en deontologisk tilnærming, og den sier at man må avklare handlingsalternativ, finne ut hvilke plikter og retningslinjer som gjelder og hvilke av disse som er nødvendige å følge. Her er vi igjen tilbake til dette med profesjonsetikken og yrkesetiske retningslinjer; noe vi vet lite om i denne sammenheng. Likevel nevner jeg pliktetikken, fordi jeg ønsker å bruke Immanuel Kant og hans kategoriske imperativ i min refleksjon. Kant blir ofte knyttet til pliktetikken da han så på det som en menneskelig plikt å alltid reflektere rundt handlingsalternativer, og derfra alltid handle slik at handlingen din skulle kunne gjelde som allmenn lov. Man skal ikke bare gå med på alt og si at det er greit bare fordi noen sa at "sånn er det". Hvilke plikter har man i denne sammenheng? Og hvilket handlingsalternativ står strekt nok til å kunne fungere som allmenn lov? Om man godtok ulike hodeplagg og andre religiøse symboler i alle yrker og situasjoner, kunne det skapt mye uenighet og medieopptøy. Det har vi sett tidligere ved flere tilfeller. Det er flere yrker i Norge som, i følge deres yrkesetiske kjørereglene, skal forholde seg nøytrale når det kommer til religion og politikk. Blant annet offentlige instanser som politiet, leger og ansatte hos statskanalen NRK. Hvis vi skal kunne si at det er greit å gå med religiøse og politiske symboler på vår arbeidsplass (asylmottaket), må vi kunne si det er greit at alle andre yrkesgrupper også kan gå med det, ifølge Kant. Vil Kant og pliktetikkens momenter endre noens synspunkter på saken? Og hvilke holdninger signaliserer man om man ikke finner seg i den påståtte plikten man har om å reflektere over handlingsalternativene, og handle etter noe som ikke bare er til fordel for en selv, men som skal kunne gjelde som allmenn lov? Nøkkelordet holdning bringer oss over til dydsetikkens verden. Dyd/ dygd kommer av verbet "å duge". Den handler om at man må være på parti med de gode idealer og ha de integrert. Den peker på gode handlinger og hva det vil si å være en god person. Dydsetikken kan kobles til Platon og Aristoteles. Aristoteles pekte på viktigheten av å øve. Skal man bli dugende i noe, må man øve. Man pratet også om fire klassiske dygder. Klokskap, mot, måtehold og rettferdighet. Rettferdighet kom automatisk om man hadde de tre andre integrert. Det var et slags resultat av de tre foregående. Viktigheten av holdninger er stor i dysetikken. Holdninger kan defineres som en relativ varig organisering av tanker, følelser og forventa atferd. En holdning er alltid en holdning til noe. Det er noe som er utenfor personen- som rettes ut i fellesskapet. Holdninger spiller også en viktig rolle i sosialt arbeid. Det er viktig å ha evnen til å være kritisk, reflektere og kunne bearbeide holdningene sine. Gjerne reflektere i felleskap med kolleger! Hvilke holdninger signaliserer man ved å bruke religiøse og politiske symboler? Man fremmer sin tro, men på hvilke måte? Det er viktig å vektlegge viktigheten av respekt og anerkjennelse, også av den som er annerledes enn en selv. Jeg tenker at dydsetikkens bidrag i denne etiske refleksjonen, fører til fokus og refleksjon på holdninger. Det er også viktig å øve på og handle på en god måte og ta gode valg. Det sies at vi handler på tre ulike stadier. Vi handler ut ifra frykt, ut ifra respekt for loven og fordi det er integrert i oss. Religion og politikk kan umiddelbart, for de med ulik tro, styrke fremmedfrykten og bidra til holdninger og handlinger basert på usikkerhet og frykt. Som sosialarbeider har man et samfunnsoppdrag og en jobb som skal gjøres, og man vil derfor måtte ta seg sammen og handle i respekt for loven selv om det var usikkerheten som slo inn aller først. Til slutt sier dydsetikken at etter litt øving, skal gode handlinger og holdninger være integrert og skje automatisk. Dydsetikkens bidrag vektlegger viktigheten av å være klar over disse tingene, og at viktigheten av å øve er sentral for å ha de gode idealer integrert. Vil religiøse og politiske symboler utfordre denne øvingen og veien mot integrerte gode idealer, eller styrke den? Et sentralt tema innen sosialt arbeid, er viktigheten av å skape en tillitsfull og god relasjon med brukere. Knut E. Løgstrup snakket om at det er i møte med den andre at den etiske fordring dukker opp og får sitt innhold. Vi har nå beveget oss over på relasjonsetikkens bane. Løgsturp snakket også om selvutilstrekkelighet. Vi er i et gjensidig avhengighetsforhold med andre. Emmanuel Levinaas snakket også om at det er noe i oss som vekkes i møte med den andre. Han var også opptatt av "den andres tårer". Vi mennesker er unike, og det er kun menneskelighet som kan se menneskelighet. En teknologisk styrt maskin kan ikke se den andres tårer. Viktigheten av relasjoner i etikken, er dermed poengtert. Vi mennesker er avhengige av hverandre. Vi trenger og bli sett. Martin Buber snakket om viktigheten av å ha et "jeg-du" perspektiv, heller enn er "jeg-det" perspektiv. Man må ikke se på den andre som et objekt. Det er viktig å klare å se den andre som et subjekt, slik som en selv. -Som en likeverdig. Jeg tenker at dette er et viktig fokus og ha i forhold til arbeid/ samarbeid med personer som er troende og har en annen mening og et annet ståsted enn deg selv. Og ikke minst- på hvilken måte kan religiøse plagg og symboler påvirke ulike relasjoner? Vi vet at en relasjon består av to eller flere parter/ individer. -Det handler om kommunikasjon og samhandling. Derfor tenker jeg at en åpen og saklig diskusjon rundt tema, hvor alle kan få bidra med sine meninger og synspunkt, hadde vært aktuelt. Dermed har vi beveget oss over til diskursetikken. Jeg vil trekke frem diskursetikken som en av de viktigste og mest aktuelle etiske perspektivene i min refleksjon av denne saken. Diskurs kan oversettes som dialogbasert drøfting. Skal det være en reell diskurs, må den være sannhetssøkende, holde seg til aktuell sak, alle parter 3/5

4 skal få fremme sine synspunkt, og man skal gå inn med en instilling om at man kan komme ut av diskursen med et annet synspunkt enn det man hadde i utgangspunktet. En dialog/ samtale er dynamisk, og det er vanskelig, om ikke umulig, og forutse hvor man ender opp. Det er Karl Otto Apel som regnes som den moderne grunnleggeren av diskursetikken. Jürgen Habermas er også et sentralt navn. Han snakket blant annet om "det maktfrie rom". Dette lar seg vanskelig oppnå i virkeligheten da det alltid vil eksistere en form form makt i form av stilling, personlighet, alder osv. Men idealet er at alle skal være likestilte og alles meninger skal komme frem og veie like mye. Diskursetikken har et mål om konsensus/ enighet. I den dialogbaserte drøftingen skal man ikke prøve å overtale den/ de andre partene, men man skal felles komme til enighet. I sosialt arbeid kan diskursetikken ofte sees i lys av brukermedvirkning. I denne saken, er ikke brukerens medvirkning direkte nødvendig da er en diskusjon om stabens arbeidsregler og retningslinjer. Likevel tenker jeg at brukerne har noe å si i saken, da det er relasjoner og menneskelig kontakt mellom beboerne på asylmottaket og sosialarbeiderne. -Hva syns de om at flere fler seg med religiøse og politiske symboler og plagg? Hva tenker Ann, Terje, Karen og Morten om saken? Kunne det være aktuelt for dem å la religion og tro bli værende hjemme? -Eller står troen så sterkt at det er "alt eller ingenting"? Klarer man å nå konsensus gjennom dialogbasert drøfting, er det også en rettferdig fremgangsmåte hvor alle parter har ytret sine meninger. Likevel kan akkurat det kritiseres ved at mange mener diskursetikken er for de verbalt stekre. Vi har alle ulik bakgrunn og "trening", ulik utdanning, personlighet og alder. Det kan påvirke deltakelsen i en dialogbasert drøfting. Jeg kan i denne sammenheng også nevne Skjervheim tre-leddede relasjonsforståelse. Han mente at relasjonen innehold sosialarbeider, bruker OG saksforhold. Han sa at det var viktig å ikke glemme saksforholdet og kun ha fokus på bruker. Da vil sosialarbeider fort få en "passiv" rolle. Han mente det var viktig å delta aktivt i samtalen med brukere/ kolleger og heller stille spørsmål ved ulike utrykk og kommentarer man ikke oppfattet helt tydelig, i stedet for å tolke på egenhånd. -Man kan fort tolke feil, og det vil kunne påvirke relasjonen og resultatet av samtalen. Dialogbasert drøfting, hvor alle får fremmet sine synspunkt, og hvor man kommer til enighet, er et godt eksempel på godt, inkluderende samarbeid på en arbeidsplass. Men hva om man ikke kommer til enighet? Er en opplyst uenighet bedre enn en uopplyst uenighet? Det kan være både og, men jeg ønsker ikke å drøfte videre rundt akkurat det i denne oppgaven. Grunnet mangel på detaljerte opplysninger i kasus, syns jeg det er vanskelig å komme med et reelt, konkret løsningsforslag. Likevel vil jeg gå ut ifra et forslag som fremmer individets frihet til å ytre, tro og mene det de vilaltså at det er greit å bruke religiøse og politiske plagg på arbeidsplassen. Løsningsforslaget vil si at dette er greit, men at det skal være fokus på respekt overfor hverandre og at arbeidet ikke preges av religiøse standpunkt, men faglige, korrekte kunnskaper innen sosial arbeids fag og velferdssamfunnet Norge. (Jeg kunne riktig nok også valgt å argumenterer/ foreslå det motsatte, men for å finne et konkret løsningsforslag, valgte jeg denne gangen dette alternativet). For å etterprøve mitt løsningsforslag vil jeg benytte KLOK-modellen. Det er en modell av Henriksen og Vetlesen, som handler om at man skal reflektere og etterprøve konkrete løsningsforslag, og skjekke om de er holdbare og gjennomførbare. Vetlesen og Henriksen har valgt å kalle den klok, blant annet fordi at de mener at vårt viktigste redskap er vår egen klokskap. -Klokskap til å se en situasjon både på nært holdt, og fra distanse. I tillegg munner bokstavene, hver for seg, ut i fire ord og hovedmomenter: Kjerne- kjernen i problemet/ utfordringen. Om f.eks. arbeidsledighet har ført til alkoholmisbruk og ekteskapsproblemer, nytter det ikke å tilby avrusning eller ekteskapsrådgivning. Man må finne kjernen/ hovedgrunnen til problemet, som her vil være arbeidsledighet. I min refleksjon, er kjernen religiøse og politiske symboler og plagg, og om det er greit å bære dette i arbeidstiden. Likhet- Her ser man om det kan være liknende situasjoner og tidligere erfaringer som kan bidra til løsningsforslag. Som sosial arbeider krever det at man har en viss kjennskap til problemer og utfordringer som forekommer ofte, og kjenner til gode tiltak og løsninger på disse utfordringene. Det er likevel viktig å se hver situasjon hver for seg. Det er ikke alltid at en løsning vil fungere like godt på nytt. Vi mennesker er alle forskjellige, og dette må tas hensyn til! Omstendigheter- Det er viktig å ta hensyn til alle omstendigheter i saken. Alle utsatte element i saken skal informeres og tas hensyn til. Konsekvenser- Til slutt ser man på alle mulige konsekvenser rundt løsningsforslaget. Viktigst at det er tolererbare konsekvenser for de det direkte gjelder, men det må også være konsekvenser som det er bred, allmenn aksept rundt. Dette har jeg i stor grad gjort rede for i avsnittet om konsekvensetikk tidligere i oppgaven. Jeg kan i tillegg poengtere den allmenne aksepten det er rundt tros- og ytringsfriheten i Norge, og at krenkelser og forskjellsbehandling grunnet etnisitet, religion og politisk ståsted er forbudt, og også nedfesta i norsk lov. Som supplement til KLOK-modellen, har vi tre oppfølgingsspørsmål. -Først og fremst må man kunne begrunne og drøfte løsningsforslaget ved å komme frem til både positive og negativer sider. Kort oppsummert, vil forslaget kunne fremme inkludering blant brukerne på veien inn i et stadig mer flerkulturelt, norsk samfunn. Vi må alle lære oss å akseptere ulike religioner og kulturer som er ulike vår egen da vi i det daglige vil støte på disse på gata, på bussen, i dagligvarebutikken og kanskje også som venn/ kjæreste eller svigersønn/ datter? Om man da skulle forby dette på en sentral velferdspolitisk arbeidsplass, vil det stride imot vårt eget samfunn og den retningen det har vist seg å utvikle seg i. 4/5

5 Sosialarbeidere med religiøse røtter, kan bidra til læring, nysgjerrighet og forståelse både blant brukere og blant andre kolleger. Mer kunnskap om andre kulturer og religioner vil på mange måter kunne redusere fremmedfrykten. I tillegg kan en flerkulturell/ "fler-religiøs" arbeidsplass skape tilhørlighet og trygghetsfølelse om noen av asylsøkerne har samme religion som en eller flere av sosialarbeiderne. Kanskje det vil styrke relasjonen, øke trivselen og bidra til inkludering heller enn marginalisering og eksludering. Negative sider ved å godta bruk at religiøse og politiske symboler, kan være at det også er en fare for avstand, stigma og usikkerhet. -Både blant brukere/ beboere som er usikre, og blant kolleger. Likevel vil en åpen og fri dialog (diskursetikkens bidrag), forebygge slikt. - Neste spørsmål er om løsningsforslaget strider imot viktige etiske teorier og rettigheter. I hovedsak gjør det ikke det. Man er et fritt og autonomt menneske, men egne valg og rett til og tro mene det man vil. Det er noen yrker i Norge som riktignok ikke godtar slike religiøse symboler, men om det er aksept rundt det på arbeidsplassen, de yrkesetiske retningslinjene og prinsippene godtar det, og det ikke skaper uønskede situasjoner og utfordringer på arbeidsplassen, er det ok. Arbeidsgivere i privat sektor har i hovedsak lov til å nekte arbeidstakere å bære religiøse plagg på jobb, men de fleste arbeidsgivere i Norge pleier å tilrettelegge best mulig for alle, og kan f.eks. tilby en uniform som matcher med hijaben eller andre hodeplagg. Det er stadig bredere aksept rundt arbeidstakere, brukere og kolleger med en annen kultur og religion som en selv. - Til sist spør man seg om hvilke holdninger løsningsforslaget sender ut til de som direkte utsettes for forslaget, og også for de som må bære "omkostnadene" av forslaget. I dette tilfellet vil jeg si at man sender ut en holdning hvor man godtar et flerkulturistisk samfunn, viser at man er villig til å tilrettelegge for religiøse, og man er dermed med på å bygge et inkluderende abreidsliv som er for alle! Ved å reflektere aktuelt spørsmål ved hjelp av ulike etiske perspektiver, verdier og prinsipper, kom jeg tilslutt frem til et løsningsforslag som jeg testet i KLOK-modellen. Jeg vil påstå at mitt løsningsforslag "overlevde" etterprøvingen og supplement-spørsmålene til Henriksen og Vetlesen, og vil derfor kunne drøftes videre på neste fagmøte. Jeg vil igjen poengtere at jeg mener diskursetikkens bidrag, om en dialogbasert drøfting der alle parter får fremmet sine synspunkt, er viktig i denne saken. En beslutning bør ikke tas før alle involverte/berørte parter har blitt hørt. Om de yrkesetiske kjørereglene sier at det er greit, samt norsk lov og ledelse, bør alle kunne kle seg akkurat slik til ønsker uten at det skal plage eller støte andre. Det handler om respekt. Respekt for det som er ukjent og annerledes for deg. Besvart. 5/5