Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet Molde 19. november 2013

Transkript

1 Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet Molde 19. november 2013

2 Profesjonell autonomi i fagutøvelse står i et spenn mellom styring og tillit basert bl.a. på fagkompetanse og selvstendig etisk vurdering, jf samfunnsmandatet Historisk sett har det vært svingninger i profesjonell autonomi og etikkens utforming Profesjonsetikkens renessanse de siste 20 åra har legitimert og forsvart en viss autonomi Å flykte fra friheten eller å ta ansvar?

3 1980-tallet: Kritisk oppgjør med tradisjonelle etiske regler 1990-tallet: Etikkens tiår, verdikommisjon, religionsdialog, fornyelse av etikk- og verdidokumenter (FO) I dag: Lærerprofesjonens etiske plattform (UDF) I morgen: Hvordan møtes utfordringene i offentlig tjenesteyting, preget av tvilsomme virksomhetskulturer og unnvikende holdninger og ansvarsfraskrivelse? Kan etikken gi et svar?

4 Rettsstatens regulering gjennom (frie) individers rettigheter og staten(e)s plikter) jf Forvaltningsloven Den sosio-økonomisk regulerende statens framvekst med planøkonomi og offentlig redistribusjon og stimulans for arbeid og velferd New Public Management Etablering av markeder og konkurransemekanismer i offentlig tjenesteyting Tjenesteutsetting til lønnsomme foretak Mål- og resultatorientert ledelse (aktivitetsregistrering, kvantitativ måling, anbud, rapportering, testing) Økonomisk-administrativ diskurs ( BI-lederes inntogsmarsj ) som påvirker rettsstatens maktfordelingsprinsipp og relasjonen folkevalgtadministrasjon

5 Å styre gjennom lover: utfordringer knyttet til maktens legitimitet, formelt og reelt Å styre gjennom penger: utfordringer knyttet til Matteus-prinsippets standhaftighet mot idealene og solidaritetens begrensninger Å styre gjennom mål: utfordringer knyttet til målforskyvning og negative bieffekter kvantifisering av kvalitative forhold eskalerende kontroll- og rapporteringsrutiner

6 Kategorisering et farlig redskap Klassifisering kvantifisering av kvalitative forhold Diagnostiseringens janusansikt kunnskap tvers igjennom eller bestemmelse av tilhørighet

7 Immanuel Kants kategoriske imperativ Du skal alltid handle etter den maksime at prinsippet for din handling kan opphøyes til en allmenngyldig lov Mennesket er et mål i seg selv og må ikke reduseres til et middel for andre formål Det instrumentalistiske misstaket (Hans Skjervheim 1973) Når formålsorientert læring blandes med samtaler om livet og livskunsten

8 Den skal informere Samfunn og brukere får kjennskap til og forsikring om profesjonens verdier og normer og dens arena og grenser Tillitskapende Den skal begeistre Samlende og begeistrende for profesjonsutøverne Profesjonaliseringssymbol Den skal legitimere Selvjustis Legitimerer bruk av (rasjonell) autoritet Tillitskapende

9 Tilblivelsen: fra nøling til målretta arbeid 1990-tallet: arbeid med verdiplattformer i daværende lærerorganisasjoner 2012: Etisk plattform vedtatt Verdigrunnlag Menneskeverd og menneskerettigheter Profesjonell integritet Respekt og likeverd Personvern Profesjonens etiske ansvar for den enkelte og kollektivet I møte med barn, elever og foresatte For arbeidsplassen For barnehager og skoler som samfunnsinstitusjoner

10 Konsensus om at autoritetsetikk er avleggs Krise i tradisjonell profesjonsetikk Ubrukte faner Tilslørende Til profesjonens egen fordel Inspirasjonen fra Habermas og diskursetikken Norske arbeider (med seinere revisjoner): Bergem Dale Henriksen og Vetlesen Lingås Eide og Eide

11 I brukerrelasjoner På arbeidsplassen I profesjonskollektivet Profesjonsetikken skal: Fremme og forsvare verdier Gi gode prioriteringer Løse og modifisere etiske konflikter

12 Klargjøring av verdigrunnlaget (jf plattformen) Øve seg til å se og å finne hvilken karakter den etiske utfordringen har (interessekonflikt, rollekonflikt, målmiddel-konflikt) Skaffe rammevilkår for å arbeide med etiske problem Reflektere metodisk og ut fra flere vinkler over handlingsvalg (se refleksjonsmodell)

13 G Grunnlagsverdier O Omstendigheter/påvirkninger D Deontologiske (plikt-)perspektiver T Teleologiske (konsekvens-) perspektiver

14 Hvilke verdier står på spill i (den konkrete) avgjørelsen? Er noen av disse verdiene i konflikt med hverandre?

15 Hvordan er avgjørelsen påvirket av ytre forhold? Hvordan er avgjørelsen påvirket av dine tilvante måter å løse problemer på?

16 Er du styrt av god vilje? (sinnelagsetisk perspektiv) Er det du vil gjøre i seg selv holdbare? (pliktetisk perspektiv)

17 Har du et godt mål med det du vil gjøre? (formålsetisk perspektiv) Hva er konsekvensene på kort og lang sikt av det vil gjøre for de involverte? (konsekvensetisk perspektiv)

18 Refleksjonsmodeller gir sjelden et fasitsvar Opplysning og bevissthet frigjør gjennom oversikt og innsikt Lytt til ubehag! Unnlatelser er et valg! Valget er ditt og ansvaret For det fins ingen etikk uten frihet under ansvar

19 Refleksjon på grunnlag av verdier ikke refleks på grunnlag av regler! Verdibevissthet mot til å stå for verdiene, ikke flyte med strømmen Bevissthet om konflikterende verdier og evne til avveining Tillit og autonomi ikke pådyttede mål, plikter, metoder og oppskrifter som kvantifiseres i skjemaer og rapporter