Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging

Transkript

1 Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging Uttalelse - Foreldreutvalget for grunnopplæringen Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: gbl@fug.no Gøril B. Lyngstad gbl@fug.no Innsendt dato Hvilken offentlig virksomhet?: Stilling Foreldreutvalget for grunnopplæringen Øvrig offentlig virksomhet (Offentlig) seniorrådgiver Jeg bekrefter at denne uttalelsen er på vegne av hele oppgitte øvrig offentlig virksomhet.

2 Inkluderende fellesskap for barn og unge Avsender: Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet 1. INNLEDNING Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet ønsker innspill på om ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag og analyse oppleves dekkende for både barnehage, grunnskole, videregående opplæring, statlig og lokalt støttesystem. Videre ønsker vi en tilbakemelding og vurdering av ekspertgruppens forslag til et helhetlig system for en inkluderende og tilpasset pedagogisk praksis i barnehage og skole. Det vil også være mulig å foreslå alternative forslag til tiltak, som kan bidra til et bedre tilrettelagt og inkluderende tilbud. Som vedlegg følger oversikt over spørsmålene i den digitale høringen. Du/dere kan mellomlagre svaret på høringsuttalelsen, og du/dere kan også hoppe over spørsmål underveis. Du finner Kunnskapsdepartementets høringsbrev nederst på siden. Lenke til rapporten Lenke til informasjon om høringskonferansene Takk for at du/dere tar dere tid til å delta i høringsrunden. 2. KUNNSKAPSGRUNNLAGET Vi ønsker din/deres vurdering av om ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag som beskrives i rapportens Del 1, er dekkende. Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens forståelse av INKLUDERINGSBEGREPET, kan du/dere utdype dette her: Jfr. innledningen punkt i rapporten. Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for BARNEHAGE, kan du/dere utdype dette her: Jfr. Del 1 kapittel 2 i rapporten Ingen kommentar fra instansen Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for GRUNNSKOLE, kan du/dere utdype dette her: Jfr. Del 1 kapittel 3 i rapporten

3 Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) kjenner seg igjen i mye av det som kommer fram i kunnskapsgrunnlaget i rapporten. Mye er for øvrig godt kjent fra før, eksempelvis fra St. meld. nr. 18 ( ) Læring og fellesskap, NOU 2016:17 På lik linje og Barneombudets rapport fra 2017 Uten mål og mening?. FUG vil spesielt understreke betydningen av: At foreldreinvolvering og det å lytte til elevens og foreldrenes egne synspunkter er svært viktig. Involvering av foreldre må skje tidlig i prosessen. Foreldrenes kunnskap om eget barn må danne utgangspunkt for forventninger og tiltak rundt barnet. At alt for mye av spesialundervisningen foregår i segregerte grupper, og at elever med lærevansker tilbringer for mye tid utenfor klassefellesskapet. Videre mener vi at gruppeinndelingen er tilfeldig og preges mer av hensyn til skolens behov for organisering enn av pedagogiske begrunnelser for elevenes læring (elever med svært ulike behov blir ofte satt sammen i en gruppe utenfor klassen uten at dette virker gjennomtenkt). At spesialundervisningen i alt for stor grad gjennomføres av personale uten nødvendige kvalifikasjoner. At elevene med størst utfordringer ofte sitter igjen med det svakest kvalifiserte personalet. At det ikke brukes tilstrekkelig tid på å evaluere framgang og nytte hos elever med spesialundervisning. At skolefritidsordningen (SFO) i for stor grad preges av tilfeldigheter og ukvalifisert personale. Gode relasjoner og utbytte som bygges opp under en skoledag, kan etter vår erfaring brytes ned igjen på SFO. Det kan virke som om manglende forventning til enkelte elevgrupper fører til at tidlig innsats uteblir. FUG etterlyser ekspertutvalgets analyse og forslag til tiltak når det gjelder elever med minoritetsbakgrunn, særlig for elever med kort botid i Norge: Østbergutvalget avdekket i sin utredning i 2010 at minoritetsspråklige elever var overrepresenterte i spesialundervisning (NOU 2010:7 Mangfold og mestring). Det er grunn til å tro at andelen ikke har gått ned siden det. Mange av disse elevene kommer fra krigsområder og er traumatisert, og dette påvirker læringsprogresjon og sosial utvikling. Kan hende stiller møtet med disse barna og ungdommene nye krav til faglige og pedagogiske tilnærmingsmåter i skolen. Kan hende er det behov for særskilt tilrettelegging på andre områder enn det de i dag får tilbud om gjennom spesialundervisningen. Østbergutvalget skriver: Elever som ankommer Norge i løpet av i opplæringsløpet, kan være en særlig utsatt gruppe. Skolen må raskt kunne fastslå elevens

4 forutsetninger for å kunne gi tilpasset opplæring. Ikke minst er det viktig å få kartlagt og få bekreftet eller avkreftet mistanker om spesielle behov ut fra språkvansker, lese- skrive- eller matematikkvansker eller effekter av eventuelle traumatiske forhold. Utvalget (Østbergutvalget, red.anm.) finner et betydelig behov for kompetanseheving blant lærere og skoleledere, PPT og øvrig hjelpetjeneste. (NOU 2010:7). Det er skuffende at ekspertutvalget for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging har valgt å ikke undersøke dette nærmere. Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for VIDEREGÅENDE OPPLÆRING, kan du/dere utdype dette her: Jfr. Del 1 kapittel 4 i rapporten FUG kjenner igjen beskrivelsen også her. Det er bekymringsfullt av mange årsaker med så stort frafall i videregående, og videre svært bekymringsfullt at så mange går rett ut i uføretrygd. FUG merker seg fra andre deler av rapporten at elever i videregående opplever mindre medvirkning enn i grunnskolen. Det er positivt med gode eksempler som kan gi ideer til andremåter å organisere opplæringen på. Vi savner også her en analyse av situasjonensom kan danne grunnlag for gode forslag til tiltak. Se for øvrig kommentarer under punkt 2 og 7. Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for STATLIG OG LOKALT STØTTESYSTEM, kan du/dere utdype dette her: Jfr. Del 1 kapittel 5 i rapporten FUG mener det er viktig at Statped opprettholdes, og at den pedagogiske veiledningstjenesten i kommunen (PPT) har en selvstendig organisatorisk stilling i forhold til rektor. Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for REGELVERKET, kan du/dere utdype dette her: Jfr. Del 1 kapittel 6 i rapporten FUG mener vi ikke må svekke elevers rettssikkerhet. Elever som unntas fra ordinær læreplan må få vedtak om dette på individnivå.

5 3. ANALYSE Vi ønsker din/deres vurdering av om ekspertgruppens analyse av dagens situasjon er dekkende, jfr. kapittel 7 i rapporten. Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens analyse av dagens situasjon, kan du/dere utdype dette her: Analysedelen gjentar hovedkonklusjonene fra funnene uten å gå nærmere inn på en analyse av de bakenforliggende årsakene. Hva er for eksempel årsakene til at spesialundervisningen gis av ufaglærte, gis i små segregerende grupper og at det ventes for lenge? FUG savner en grundigere analyse som kan se nærmere på årsakene til hvorfor hensynet til barnets beste ikke blir ivaretatt. Dette gjelder både grunnskolen og videregående. Analysen gir ikke tilfredsstillende svar på hvorfor noen skoler lykkes med å gi god spesialundervisning, mens andre ikke gjør det. Vi ser ikke at det er en motsetning mellom å gi spesifikk hjelp basert på individuelle behov, og et relasjonelt og kontekstuelt perspektiv på tiltak og løsninger. Tvert imot. For å kunne skape gode inkluderende elevmiljø, er det en forutsetning at de riktige tiltakene og ressursene settes inn, og da trenger man kunnskap om og forståelse av hva vanskene bunner i og hva man kan bygge videre på. FUG er imidlertid enig i at det kan synes som det er for mange elever i norsk skole som i dag mottar spesialundervisning. FUG anbefaler at tilpasset opplæring får et tydeligere pedagogisk og metodisk innhold, slik at spesialundervisning kanskje kan reduseres og forbeholdes elever som får unntak fra læreplanen. FUG er av den oppfatning at det ofte ligger skjulte økonomisk motiverte insentiv bak manglende kompetanse og tiltak. Kommuneøkonomien er presset mange steder, men det er ikke lov å bruke økonomi som argument for ikke å imøtekomme elevers behov. Et utslag av dette ser vi eksempelvis når det gjelder tilbud om logoped. Dersom eleven har behov for logoped, er det kommunens plikt å tilby tjenesten innenfor dagens lovverk. Istedenfor å kjøpe inn en dyr tjeneste, avslås ofte problemet, eller defineres som sykdom eller lyte, slik at det sorterer under Helfo. Det er vanskelig å se for seg at elever som behøver logoped i større grad vil få tjenesten dersom det ikke er lovpålagt. FUG tror at et større og mer langsiktig blikk på budsjett ville føre til bedre resultat. Det er kortsiktig og dyrt å spare på skole for den oppvoksende generasjon. Vi mener det framstår som et paradoks at rapporten på den ene siden framholder at tiltakene må være relasjonelt baserte, samtidig som språket i rapporten gjennomgående fokuserer på elevers vansker / elever som henger etter. FUG mener at det behøves en analyse der en også fokuserer på statlige myndigheters manglende styring av området, og skoleeiers manglende kompetanse på skolenivå.

6 En analyse av dagens situasjon må stille spørsmål som: Hvorfor følges ikke loven? Hva er skoleeiers, skoleleders og klasseleders delansvar i forhold til manglende regeletterlevelse? Hvorfor fungerer ikke fylkesmannsleddet etter intensjonene i mange tilfeller? FUG mener analysen åpner for flere spørsmål enn den gir svar. Den gir ikke et godt utgangspunkt for å foreslå treffende tiltak. 4. TILTAK OM ET HELHETLIG SYSTEM Vi ønsker din/deres vurdering av ekspertgruppens forslag til et helhetlig system, jfr. Del 2 kapittel 8 i rapporten Har du/dere synspunkter på ekspertgruppens forslag til et helhetlig system for en inkluderende og tilpasset pedagogisk praksis i barnehage og skole, kan du/dere utdype dette her: Vi er her opptatt av hvordan du/dere vurderer helheten av tiltak. Nedenfor vil du/dere få anledning til å kommentere enkeltområder og tiltak. Vi mener ikke at ekspertgruppens forslag representerer et "helhetlig system" og er tvert imot skeptiske til en tre-deling av elevene. 5. OMRÅDER FOR TILTAK I rapporten beskriver ekspertgruppen flere områder med tilhørende tiltak i del 2, kapittel 8. Er det enkelte områder for tiltak i det helhetlige systemet du/dere har synspunkter på så kan dette utdypes nedenfor. Synspunkter på Inkluderende og tilpasset praksis i barnehage og skole. Utdyp her: Jfr. punkt i rapporten Synspunkter på Pedagogisk støttesystem i barnehager og skoler. Utdyp her: Jfr. punkt i rapporten Synspunkter på Varige og omfattende individuelle tiltak. Utdyp her: Jfr. punkt i rapporten

7 Synspunkter på Samarbeid og kompetanseheving i barnehager og skoler. Utdyp her: Jfr. punkt i rapporten Synspunkter på En lokal pedagogisk veiledningstjeneste. Utdyp her: Jfr. punkt i rapporten Synspunkter på Statlig/fylkeskommunalt tjenester. Utdyp her: Jfr. punkt i rapporten FUG mener det er særdeles viktig at spesialistkompetansen i Statped opprettholdes. Synspunkter på Samiske spesialpedagogiske tjenester. Utdyp her: Jfr. punkt i rapporten Synspunkter på Nødvendige regelverksendringer. Utdyp her: Jfr. punkt 8.4 i rapporten Det er nødvendig å opprettholde elevers rettsvern på individnivå. Vi ser behov for å fjerne muligheten for unntak i opplæringsloven mht å allokkere ufaglært personale til noen elever. Synspunkter på Andre nødvendige tiltak. Utdyp her: Jfr. punkt 8.5 i rapporten

8 6. IMPLEMENTERING Er det noen av områdene for tiltak eller enkelttiltak (fra spørsmålet over), som dere mener bør prioriteres? Jfr. rapportens kapittel 8 Er det enkelte av ekspertgruppens forslag som ikke bør gjennomføres? Evt. hvorfor ikke? Jfr. rapportens kapittel 8 Hva er forutsetningene for en vellykket implementering av det nye helhetlige systemet i barnehager og skoler? Har du/dere forslag til alternative tiltak og systemendringer, som kan bidra til et bedre tilrettelagt og inkluderende tilbud enn i dag? Dersom du/dere har forslag til andre alternative tiltak vil vi gjerne få høre om det. Har du/dere forslag til digitaliseringstiltak som kan støtte opp under god inkludering, utvikling og læring? 7. AVSLUTTENDE SPØRSMÅL OG KOMMENTARER I hvilken grad er du/dere enige i ekspertgruppens forslag til et nytt helhetlig system? Med de forutsetninger gruppen legger til grunn i rapporten vil vi gjerne vite i hvilken grad du/dere støtter ekspertgruppens forslag. Helt uenig FUG er opptatt av at alle elever skal få en grunnopplæring de kan nyttiggjøre seg slik at de i størst mulig grad skal kunne nå sitt potensiale. FUG mener at forslag til nye tiltak må være slik

9 at det gir betydelig endring i praksis der hvor det i dag ikke fungerer. FUG kan ikke se at det er noe i veien for at tiltakene som utvalget foreslår kan gjennomføres allerede i dag. Derfor er det vanskelig å tro på at dette vil føre til endring i praksis. FUG støtter IKKE forslaget om å fjerne den individuelle retten til spesialundervisning. Dette er etter FUGs erfaring det som har vært redningen for mange elever når alt annet har vært prøvd. Se for øvrig mer utfyllende kommentar nedenfor. Har du/dere andre kommentarer, kan disse gis her: Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) takker for muligheten til å avgi høringssvar. Dette er et område som FUG ser har svært stor betydning, ikke bare for de barna det gjelder, men også for deres foreldre og søsken og skolemiljøet som helhet. FUGs innspill baserer seg på møter med foreldre og ansatte gjennom henvendelser på telefon, e-post og foredrag, samt de erfaringene som utvalgsmedlemmene har fått gjennom sitt engasjement som foreldrerepresentanter i skolens rådsorganer og sine nettverk. Foreldreutvalgetkjenner seg igjen i kunnskapsgrunnlaget i rapporten. Mye er for øvrig godt kjent fra før, eksempelvis fra St. meld. nr. 18 ( ) Læring og fellesskap, NOU 2016:17 På lik linje og Barneombudets rapport fra 2017 Uten mål og mening?. FUG etterlyser analyse og forslag til tiltak når det gjelder elever med minoritetsbakgrunn, særlig for elever med kort botid i Norge. Analysedelen gjentar hovedkonklusjonene fra funnene uten å gå nærmere inn på en analyse av de bakenforliggende årsakene. Rapporten gir ikke svar på hvorfor noen skoler lykkes med spesialundervisning mens andre ikke gjør det. Rapporten gir ikke svar på hvorfor det er nødvendig å fjerne elevens rett til spesialundervisning når utbyttet av den ordinære opplæringen ikke er god. Rapporten gir ikke gode svar på hva som er årsaken til at mange elever med behov for spesialundervisning ikke får det tilbudet de har krav på, bare at de ikke får det. FUG savner en grundigere analyse som kan se nærmere på årsakene til hvorfor det er slik. Utvalgets forslag til Helhetlig pedagogisk system Kapitlet inneholder visjoner om skolen som FUG deler, og de fire punktene under er da også gjenkjennelige mål og intensjoner innenfor dagens «system». Det er ikke intensjonen, men tvert imot unntaket i lovverket som i dag gir anledning til at barn med behov for ekstra støtte så ofte møter ufaglært personale. Med hensyn til målsetting om tidlig innsats, inkluderende fellesskap og fagkompetanse nær barnet der barnet befinner seg i barnehage og skole, er heller ikke dette nye intensjoner og heller ikke vanskelig å være enig i at ville være et gode for elevene og norsk skole om vi kunne gjennomføre i større grad. FUG kan ikke se at det er noe hinder for dette i dagens lovverk. Kartlegging: Elever som begynner i første klasse har ulik modenhet. Det kan være ulike måter å imøtekomme

10 dette på lokalt. Noen steder er det godt etablert tverrfaglig samarbeid internt på skoler, i tillegg til et godt samarbeid med PPT. FUG er av den oppfatning at dyktige lærere i dag raskt skaffer seg kunnskap/kartlegger barns leseferdigheter. Vi må sørge for at det kommer flere dyktige lærere ut til alle norske kommuner og skoler, heller enn å bruke enda mer tid på formelle prøver. FUG mener det bør legges til rette for mer systematisk observasjon i skolen, slik at man kan se den enkelte i forhold til klassefellesskapet. Dette krever tid og kompetanse. Det er viktig å få klassefellesskapet til å fungere, slik at hver og en av elevene kan kjenne at de hører til. Trygghet og trivsel er vesentlig for læring og utvikling, særlig i et spesialundervisningsperspektiv. Betydning av et godt skole-hjem samarbeid: FUG ser svært positivt på at det understrekes hvor stor betydning det har å lytte til foreldrenes kjennskap til eget barn. Tett dialog mellom skole og hjem er særlig viktig for elever som opplever en utfordrende skolehverdag. Det er videre positivt at elevens stemme løftes fram som viktig. Forskningsbasert pedagogisk praksis: At pedagogisk praksis og utvikling skal være forskningsbasert, ser vi som ukontroversielt og selvfølgelig. Samiske spesialpedagogiske tjenester: FUG er enig i at det behøves en videreutvikling av spesialpedagogiske verktøy på samisk, og en styrking av forskningen på spesialundervisningen til samiske elever. FUG mener at samarbeidet mellom Statped og SEAD om utvikling av samiske læremidler bør fortsette med utgangspunkt i dagens organisering. Evaluering av hjelpetiltak og registrering av framgang: Forslag om evaluering av tiltak og større fokus på elever med lærevanskers framgang, er også positive visjoner som vi deler. FUG kan ikke se at forslagene vil føre til bedre måloppnåelse Foreldreutvalget kan ikke se at forslagene fra ekspertutvalget vil føre til at alle elevene skal få bedre opplæring enn i dag. De aller fleste forslagene under i rapporten er det mulig å gjennomføre allerede i dag. Hvorfor skjer det ikke? FUG kan ikke se at endringene fra PPT til «et pedagogisk støttesystem i barnehager og skoler» representerer en løsning på problemene som skildres. Endringen vil for mange skoler og kommuner først og fremst være et navnebytte. Ressursene som listes opp under i rapporten er i dag tilgjengelig på større skoler, og gode skoler praktiserer mange av tiltakene nevnt her. Disse forventes i større grad å bli tilgjengelig med økt lærertetthet, og med økt kompetanse. I små skoler er det vanskelig å se for seg at en prosentdel av en PPT-stilling skal kunne dekke alle disse ressursene. For å sikre tilgang til spesialkompetanse der det behøves, anser vi det hensiktsmessig å opprettholde spesialisttjenestene i hhv PPT og Statped. For å opprettholde kompetansen er det nødvendig å sikre fagmiljøene disse er avhengig av. Vi anser at det heller ikke alltid er

11 formålstjenlig at alt styres av rektor på skolen, i mange tilfeller kan det være sunt med et blikk utenfra. Det er svært betenkelig at utredninger og rapporter på området avdekker de samme problemene i årevis. Vi tror ikke at det å fjerne lovgrunnlaget vil endre noe i positiv forstand. Snarere vil det føre til større behov for segregerte tilbud. Forslaget vil gjøre det vanskelig eller umulig for friskolene å ta imot elever som behøver ekstra tiltak/ressurser. Vi anser dette som en betenkelig utvikling mht elevtilfanget i friskolene. Vi ønsker spesielt å understreke følgende: Oppretthold elevenes individuelle rettsvern: FUG mener at elever som ikke kan nyttiggjøre seg ordinær opplæring, og altså unntas opplæringsloven mht til innhold i opplæringen / læreplanverket, må sikres at dette unntaket er lovhjemlet og individuelt basert. FUG stiller seg ikke bak å fjerne individuelle rettigheter. Vi tror ikke det vil bedre de bakenforliggende holdningene til elever som sliter å frata deres lovfestede rettigheter og klageadgang. Elevmedvirkning og foreldreinvolvering Det er avgjørende viktig at elevene selv blir involvert i og får være med å ta beslutninger som har betydning for læringssituasjonen deres. Det er dem det gjelder. Medvirkningen må tilpasses alder og funksjonsnivå. Det er videre viktig at skolen samarbeider godt med og involverer foreldrene. Foreldrene kjenner barnet sitt og har informasjon som skolen trenger i sitt arbeid. PPT og Statped: Skolen behøver ressurser, men vi mener ikke det er tilstrekkelig at 300 stillinger fra Statped overføres kommunen. Det virker også som disse ressursene fra Statped disponeres flere ganger i ekspertgruppens forslag: de skal både overføres kommuner, tilføres forskning og utvikling under UDIR og frigjøres til FOU-virksomhet innenfor FINNUT-programmet. Omleggingen av PPT fremstår først og fremst som et navnebytte. Frigjøring av ressurser i et omfang ekspertgruppen antar, virker lite troverdig. FUG kan ikke se at det å flytte utredningsarbeidet inn i skolene, vil føre til bedre ressursutnyttelse eller mindre papirarbeid i skolen. Statped representerer spissfaglig kompetanse innen områdene syn, hørsel, sammensatte lærevansker. I vårt høringssvar til regionreformen framholdt vi vår tvil på at det er klokt å overlate disse spesialiserte ansvarsområdene til de nye regionene. Statped gir tjenester som er uhyre viktig for de som mottar dem. Dette er tjenester som må representere et likt tilbud til de elever/skoler over hele landet som har behov for denne kompetansen og disse tjenestene. Det er

12 viktig å bevare fagmiljøene for slik spesialkompetanse, og å kunne styrke det flerfaglige samarbeidet i skolen. Ansvaret for opplæring i og på tegnspråk må ivaretas på en profesjonell og god måte, for eleven selv, men også for nærmiljøet, inklusive nærskolen, foreldre og søsken. Tegnspråklige barn og unge: Vi kan ikke se at tegnspråklige elevers rett til undervisning i og på tegnspråk behandles av ekspertgruppen. Likevel uttaler ekspertgruppen at det ikke er behov for rettigheter utover samiske elevers rett til undervisning på samisk. Hvordan skal dette tolkes? FUG understreker betydningen av å opprettholde tett dialog med det tegnspråklige miljøet i en videre utredning av området. Rettigheten til opplæring i og på sitt førstespråk må ikke underslåes disse utsatte elevene. Vi minner om at nedleggelse av tegnspråklige skoler og klasser de senere årene har vært gjennomført mot det tegnspråklige miljøets ønsker og anbefalinger, og med løfter om tett oppfølging av deres rettigheter på nærskolene. Inkludering: Begrepet inkludering er sentralt i rapporten. FUG erfarer at de aller fleste foreldre er aller mest bekymret for om barna deres har venner og er inkludert i skolefellesskapet. Ekspertgruppen legger stor vekt på fysisk tilstedeværelse år de snakker om inkludering. Dette er selvsagt en viktig rammebetingelse. Men en må huske på at for noen elever er muligheten til å kunne trekke seg tilbake, få støtteundervisning alene eller i mindre grupper deler av skoleuka eller skoledagen, det som gjør inkludering og tilhørighet mulig. FUG mener begrepet inkludering må innebære opplevd tilhørighet hos eleven. Det er ikke tilstrekkelig å sørge for fysisk tilstedeværelse. I en mangfoldig elevgruppe bør vi i større grad erkjenne at å legge til rette for inkluderende miljø krever kompetanse om inkludering hos lærere og skoleledelse. Tredeling av elever: Det er viktig for FUG å understreke av vi forholder oss til alle elevene. Vi er grunnleggende uenig i en type tredelingen av elevene som ekspertgruppen synes å kommunisere. Mange elever med behov for såkalt varig og omfattende tilrettelegging (som for øvrig får lite fokus i ekspertgruppens arbeid) kan fungere fint og være viktige bidragsytere i fellesskapet. Inkluderende fellesskap er etter vårt synspunkt ofte et resultat av velfungerende spesialundervisning, fordi den gjennomføres av fagkyndig personale i samarbeid med kontaktlærer og PPT, eventuelt Statped, og i god dialog med foreldrene. Avbyråkratisering: Behovet for avbyråkratisering bør kunne ses opp mot behovet for veiledning av assistenter og lærere, og større grad av flerfaglig samarbeid. Kartlegging av elever i en klasseromssituasjon og i ulike faglige kontekster, vil videre kunne gi bedre og mer utfyllende bilder av elevers styrker og svakheter. FUG har tro på å utvikle modeller der en i større grad gjennomfører kartlegging, vurdering av framgang og evaluering av tiltak, samt veiledning til personale rundt eleven i et

13 tettere dialogisk samarbeid på skolen, mellom lærer, assistent, foreldre, PPT (og Statped der disse er inne). FUG tror på modeller innenfor dagens struktur hvor det er flerfaglig samarbeid og sterkere involvering av foreldrene. Dette vil kunne dekke flere behov og ivareta hele eleven i et klassefellesskap. PPT bør opprettholdes som selvstendig organ, selvstendig og utenfor rektors organisasjon. Statped bør kunne opprettholde sine fagspesifikke tjenester og sin spesialkompetanse. Vi kjenner imidlertid til at innsøkingsprosessen til Statped kan være tidkrevende. Innsøking kan gjøres ressursbesparende, og det bør arbeides for at en større del av Stapeds medarbeidere har flere arbeidsdager i skolen. Konklusjon og alternative forslag til tiltak FUG ønsker i utgangspunktet en videreføring av dagens system, der en fokuserer på læringsutbytte. Det finnes mange eksempler på at god spesialundervisning har god effekt. Vi savner at perspektiver fra noen av disse innarbeides i materialet. Et gjennomgående trekk ved god praksis, ser etter vår erfaring ut til å være: Spesialundervisning baseres på faglige utredninger og gis av kompetent personale At spesialundervisning foregår som del av klassefellesskapet. Mindre grupper kan være et gode, men må settes sammen fleksibelt og gjennomtenkt, blant annet med hensyn på relasjoner og elevmiljø, kanskje i mindre grad med hensyn på faglig nivå. Bruk av grupper/spesialklasser på permanent basis bør reduseres i ordinær skole. Dette skaper utenforskap. kontaktlærer/klasselærer er alles lærer, også de med behov for spesialundervisning i stort omfang Assistenter må tilsettes tidlig, gis god opplæring, og må være lærerens og ikke elevens assistent Elever og foreldre blir involvert på en god måte Hvordan imøtekomme problemene: Gjennom vår erfaring med foreldreveiledning og nettverksarbeid, har vi disse kort formulerte forslagene til videre arbeid med feltet: Økt fokus på pedagogisk praksis Kompetanse i skolen alle elever bør ha reelt krav på at en pedagog gjennomfører undervisningen. Dersom en fjerner unntaket i opplæringsloven som gir adgang til å sette inn

14 ufaglært personale til elever som mottar spesialundervisning, vil en stor del av problemene raskt kunne imøtekommes. Kompetanse i PPT Hvilken kompetanse kreves av PPT for også å kunne jobbe organisasjons-/ systemrettet? Dette bør defineres og kompetansekrav til PPT innføres trinnvis. Tverrfaglig samarbeid (Statped) må styrkes. Her må en også se på mulige finansieringsordninger, slik at Statped sine råd ikke skal bli for kostnadsdrivende for små kommuner, uten at det gis kompensasjon. Gjøre forsøk med større grad av (opplevd) inkludering. Inkludering kan betegnes som et innovasjonsprosjekt. (Gjerne knytte forsøksskoler opp mot UH-miljø og gjennomføre følgeforskning.) Utvikle læringsressurser for lærerstudenter med henblikk på større grad av spesialpedagogikk i ordinær lærerutdanning, og med mer kunnskap om inkludering for alle lærerstudenter Videreutvikle innhold og metoder i tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring bør i større grad kunne gjennomføres for elever som behøver større tilpasninger for å kunne følge læreplanen. Ekspertgruppen peker på opphoping av elever med spesialundervisning i friskoler. Kanskje dette tyder på at skoler med en annen pedagogisk tilnærming, som Montessoriskoler og Steinerskoler, har et bedre tilbud for elever med lærevansker, og dermed tiltrekker seg søkere med slike utfordringer. Montessoripedagogikk er nettopp er utviklet for elever med lærevansker. Her kan det være nyttige erfaringer å hente. Tettere samarbeid med eleven selv og foreldrene Opprettholde retten til spesialundervisning for de elevene som ikke har utbytte av ordinær undervisning Bedre utredningstilbud for elevermed minoritetsbakgrunn, særlig for elever med kort botid i Norge. Gjøre forsøk i utvalgte fylker, der en, gjerne i samarbeid med NAV, tilrettelegger videregående opplæring slik at det sikter inn mot en plass i arbeidslivet, selv om denne plassen er delfinansiert av NAV.