BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Kari Kolbjørnsen Bjerke Saksansvarlig: Siv Herikstad Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for barn og unge /18 Høring: Ekspertgruppens rapport om barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging Hovedutvalg for barn og unge /18 Vedtak: Hovedutvalg for barn og unge gir sin tilslutning til rådmannens utkast til høringssvar. Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for barn og unge gir sin tilslutning til rådmannens utkast til høringssvar. SAKEN I KORTE TREKK 4. april la ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging fram sin rapport «Inkluderende fellesskap for barn og unge». Kunnskapsdepartementet har sendt rapporten på høring, med frist 15. august. I denne saken legger rådmannen fram forslag til høringssvar fra Bærum kommune. I saksframlegget redegjør rådmannen først for hovedpunktene i utvalgets rapport og deretter for de prinsipielle forholdene i rapporten, sett i lys av kommunes utfordringer og gjennomgang av PP-tjenesten utført i 2018 (jf Politisk sak J Post ID 18/ ). Spørsmålene i høringsbrevet og rådmannens utkast til høringssvar ligger som vedlegg til saken. Ekspertgruppen slår fast at dagens system har store utfordringer (Nordahl m.fl., 2018, s. 232): Det er et ekskluderende system der organiseringen og innholdet i tilbudet ofte innebærer en segregering ut av fellesskapene i skole og barnehage. Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging møter ofte voksne uten formell pedagogisk kompetanse. Det ventes for lenge før barn og unge får hjelp.

2 Det er lave forventninger til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, og de har ikke en tilfredsstillende sosial og faglig læring og utvikling. En stor andel av fagpersonene bruker mye av sin tid på sakkyndighetsarbeid. Det er en stor andel barn og unge med behov for en særskilt tilrettelegging som ikke får nødvendig støtte og hjelp. Det eksisterer ikke kvalitetskrav til opplæring av barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. PP-tjenesten og Statped har for stor avstand til den daglige praksisen i barnehage og skole. Ekspertgruppen foreslår at det etableres et «helhetlig system for en inkluderende og tilpasset pedagogisk praksis i barnehage og skole». Hovedprinsippene i dette systemet er at (Nordahl m.fl., 2018, s. 233): Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole skal få nødvendig hjelp og støtte der de er. Denne hjelpen og støtten skal iverksettes tidlig, den skal være tilpasset den enkelte og foregå innenfor et inkluderende fellesskap. Alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole skal møte lærere med relevant og formell pedagogisk kompetanse. Den pedagogiske veiledningstjenesten skal organiseres slik at den er nærmest mulig barnehager og skoler. Rådmannens forslag til høringssvar fremkommer i del 2 av saken. I utkastet til høringssvar skriver rådmannen at Bærum kommune oppfatter ekspertutvalgets rapport som grundig og gjennomarbeidet og at kommunen gir sin tilslutning til tiltakene som skisseres. Rådmannen mener at det aller viktigste prinsippet i ekspertutvalgets forslag knytter seg til at det er barna og de unge som skal oppleve bedre inkludering, trivsel og læring i sin barnehage- og skolehverdag. De voksnes behov er underordnet dette. Rådmannen mener også at det er viktig at det kommuniseres tydelig ut at en eventuell lovendring ikke er økonomisk, men pedagogisk og psykologisk motivert. DEL 2 MER OM SAKEN Ekspertutvalgets rapport Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging ble oppnevnt av regjeringen i 2017 for å gi en bred tilstandsbeskrivelse og foreslå forbedringer for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Bakgrunnen for opprettelsen av gruppen var prinsippet om at alle barn skal ha et inkluderende og likeverdig opplæringstilbud. Ekspertgruppen ble ledet av professor Thomas Nordahl og består av fagpersoner og forskere innen barnehage og skole fra Norge, Sverige og Danmark. I rapporten slår ekspertgruppen fast at mellom prosent av alle barn har behov for tilrettelagt undervisning, men at dagens system kun gir hjelp til et mindretall av disse. Ekspertgruppen foreslår at det etableres et «helhetlig system for en inkluderende og tilpasset pedagogisk praksis i barnehage og skole». Hovedprinsippene i dette systemet er at (Nordahl m.fl., 2018, s. 233):

3 Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole skal få nødvendig hjelp og støtte der de er. Denne hjelpen og støtten skal iverksettes tidlig, den skal være tilpasset den enkelte og foregå innenfor et inkluderende fellesskap. Alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole skal møte lærere med relevant og formell pedagogisk kompetanse. Den pedagogiske veiledningstjenesten skal organiseres slik at den er nærmest mulig barnehager og skoler. For å ivareta disse prinsippene foreslår utvalget et støttesystem for barn og unge og for lærere og andre ansatte i barnehage og skole. Dette støttesystemet skal sikre at alle barn og unge mottar ekstra tid og støtte til å lære så snart de opplever problemer med faglig, språklig og/eller sosial læring og utvikling. Systemet skal bygge på en inkluderende tilnærming og er ikke noe barn og unge skal bli sendt til. Det kreves ingen sakkyndig vurdering for å få hjelp. Barn og unge med behov for varige og omfattende tiltak over tid, der det er klare avvik fra rammeplan og læreplan, skal imidlertid sikres dette. Lærere i barnehage og skole skal få «videreutviklet sin kompetanse, og det skal etableres en kommunal pedagogisk veiledningstjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner». Den skal inkludere dagens PP-tjeneste, men være mer tverrfaglig. Denne veiledningstjenesten skal organiseres nærmest mulig barnehager og skoler. Videre foreslås det at Statped reduseres i omfang og overføres til de nye fylkeskommunene for å gi støtte og veiledning til barn og unge kommunen ikke vil ha tilstrekkelig kompetanse til å gi et godt tilbud. Denne fylkeskommunale tjenesten skal arbeide i skoler og barnehager. Ekspertgruppen foreslår også at det etableres et system for «registrering av utdanningsdata på individnivå» fra barnehage og ut videregående opplæring i regi av Statistisk Sentralbyrå. Dette vil være særlig viktig for oppfølging av barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Flere av ekspertgruppens forslag innebærer en endring av dagens lovverk, for eksempel i form av at retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, samt kravet om sakkyndig vurdering faller bort. Hva skal vi uttale oss om? I høringsbrevet skriver Kunnskapsdepartementet at de ønsker innspill på følgende: 1. Kunnskapsgrunnlaget som presenteres 2. Om ekspertgruppens analyse oppleves dekkende for både barnehage, grunnskole, videregående opplæring, statlig og lokalt støttesystem 3. En tilbakemelding og vurdering av ekspertgruppens forslag til et helhetlig system. 4. Alternative forslag til tiltak som kan bidra til et bedre tilrettelagt og inkluderende tilbud. UTKAST TIL HØRINGSVAR FRA BÆRUM KOMMUNE: 1. Kunnskapsgrunnlaget Bærum kommune mener at ekspertgruppen har presentert et bredt og informativt

4 kunnskapsgrunnlag når det gjelder tall om grunnopplæringen i Norge. Imidlertid mener Bærum kommune at det hadde styrket rapporten dersom den hadde hatt en bredere drøfting av flere tilgjengelige rapporter og mer robuste forskningsfunn knyttet til både psykologifaget og spesialpedagogikken i kunnskapsgrunnlaget. Det hadde også styrket rapporten dersom den tok utgangspunkt i et enda bredere tallmateriale om spesialundervisning i Norge og likeens problematiserte tallgrunnlaget i GSI noe mer enn det som er gjort i rapporten. Forståelsen av inkluderingsbegrepet Bærum kommune støtter ekspertgruppens definisjon inkluderingsbegrepet. Den relasjonelle forståelsen som er lagt til grunn, utfordrer omgivelsene ansvar når det gjelder å tilpasse seg alle barn og gi et tilpasset barnehagetilbud til alle. Dette støtter opp om ett av kommunens fire, overordnede mål, som handler om selvhjulpenhet og mestring. Det er en sentral kjerneverdi i alt arbeid med barn og unge å gi dem opplevelsen av å høre til, slik at vi unngår ekskludering av barn som har behov for ekstra hjelp og støtte. Bærum kommune støtter ekspertgruppen i tanken om at enhver definisjon av inkludering må ha både objektive og subjektive mål. Imidlertid oppfordrer kommunen Kunnskapsdepartementet til å gjøre definisjonen mer spesifikk og målbar dersom Kunnskapsdepartementet ønsker å måle effekten av tiltakene for å øke inkludering på lik linje med f. eks mobbing og trivsel. Kunnskapsgrunnlag regelverk Når det gjelder forståelsen av 5-1 i opplæringsloven, kan det tolkes som at ekspertgruppen legger til grunn at det er elevens manglende evne til å ta imot undervisningen som utløser rett til spesialundervisning. Imidlertid sier paragrafen at det er elevens utbytte som skal måles, ikke evne til å ta imot undervisning. Premisset i lovteksten er relasjonelt, i den forstand at elevene ikke får eller kan få tilstrekkelig utbytte av undervisningen gitt at skolen tilrettelegger innenfor deres rammer. Det vi si at man må først få fullt utnyttet skolens mulighet til å tilrettelegge innenfor det ordinære, før rett til spesialundervisning kan utløses. Det ordinære vil til enhver tid være begrenset av skolens prioritering av ressurser. Andelen av elever med behov for spesialundervisning er dermed tett knyttet mot skolens investering i utstyr og kompetanse som øker læreres mulighet til å differensiere og undervise elever på ulike nivåer i felleskap. 2. Ekspertgruppens analyse av kunnskapsgrunnlaget Bærum kommune gir sin tilslutning til ekspertgruppens analyse av kunnskapsgrunnlaget og er enig i at hovedkonklusjonen om at dagens tilbud til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging ikke er tilfredsstillende. Selv om vi har eksempler på skoler som lykkes med å endre praksis på en helhetlig og systemisk måte innenfor dagens system, oppleves det som både modig og nødvendig å foreslå gjennomgripende endringer for å endre et system som i dag ikke fungerer tilfredsstillende for å sikre barn og unge opplevelsen av en trygg, inkluderende og faglig solid hverdag. Bærum kommune erfarer tilsvarende utfordringer som skisseres i kunnskapsgrunnlaget, og har i lengre tid erfart at andelen barn og unge med behov for spesialpedagogisk hjelp og tilpasset opplæring. Samtidig har kommunen redusert andel elever med spesialundervisning. Slik Bærum ser det buker vi for store ressurser på å slå fast at et barn har vansker, og at det bør være mulig å allokere ressursene ditt barna og de unge er så fort som mulig. 3. Ekspertgruppens forslag om et «helhetlig intervensjonssystem»

5 Bærum kommune støtter ekspertgruppens konklusjon om at det er behov for et helt annet pedagogisk støttesystem i skoler og barnehager for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, og at det er behov for en markant omlegging av systemet dersom vi skal kunne gi alle barn og unge et likeverdig opplæringstilbud. Bærum kommune oppfatter det som svært positivt at systemet skal ha en grunnleggende inkluderende tilnærming, der alle barn og unge, uavhengig av behov og forutsetninger, skal delta og lære i et inkluderende fellesskap sammen med andre jevnaldrende. Bærum kommune finner det positivt at ekspertgruppens har valgt å vektlegge et relasjonelt og systemisk perspektiv på utfordringene, der det presiseres at det er miljøets ansvar å møte barn og unge på den måten de har behov for, og ikke at vanskene ligger iboende i barnet eller den unge. Bærum kommune ønsker å presisere at det aller viktigste når vi skal vurdere nye tiltak for barn og unge er prinsippet om barnets beste. i Bærum kommune er flere av disse tiltakene gjennomføres i Bærum i dag, i ulike former. Bærum kommune imøteser imidlertid en mer systematisk og helhetlig tilnærming til disse tiltakene, slik utvalget skisserer. HOVEDTILTAK: STØTTE TIL BARN OG UNGE I rapporten skriver utvalget at det mest avgjørende ved et helhetlig system for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging er at de tidlig og raskt får hjelp der de er av ansatte med høy formell og reel kompetanse. Denne gruppen av barn og unge skal møte et system som realiserer deres potensial for læring i et inkluderende fellesskap med andre barn og unge. En inkluderende og tilpasset praksis i barnehage og skole Bærum kommune støtter utvalgets forslag om at det er behov for en mer inkluderende og tilpasset praksis i barnehager og skoler. Bærum kommune mener at det holdningsskapende arbeidet hos både ansatte, elever og foreldre er et avgjørende tiltak for å skape en mer inkluderende praksis. Bærum kommune støtter forslaget om at alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging skal ha rett til lærere med pedagogisk godkjent utdannelse også barn i barnehagene. For barnehagens del, er det vesentlig at barnehagene kan ha større innflytelse på bruken av ressursene enn de har i dag. Primært bør disse ressursene være en del av hverdagen i barnehagen slik at hjelpen kan iverksettes tidlig, i naturlige situasjoner. Bærum kommune ønsker imidlertid å påpeke at det i sentrumsnære områder er lettere å få tak i voksne med godkjent utdanning, men at dette kan være utfordrende i mange deler av landet. Dersom det skal kunne gis dispensasjoner fra kravet, er det viktig at disse er i korte perioder. Bærum kommune stiller seg positive til et kartleggingssystem der barns leseferdigheter og sosiale ferdigheter blir kartlagt ved oppstart i 1. klasse. Bærum kommune påpeker her at det nok ikke bør være leseferdighetene som kartlegges, men barnas språkutvikling, språklig bevissthet, bokstavkunnskap, hurtig benevning og eventuelle lesevansker i familien. Dette er alle anerkjente indikatorer for å kunne identifisere barn i risiko, og Bærum kommune går ut fra at Kunnskapsdepartementet vil benytte seg av den ekspertisen som fins i UH-sektoren knyttet til dette. Bærum kommune er allerede godt i gang med dette arbeidet gjennom Lesesenterets kartlegging ved skolestart og ved å delta i en ny runde av «På Sporet»-prosjektet høsten Brukt på riktig måte, med stor omsorg for elevenes læringsresultater, med hovedmål om å kunne sette inn målrettede tiltak, ser vi ingen hindringer for kartlegging av språklige og sosiale ferdigheter.

6 Bærum kommune ser gjerne at Utdanningsdirektoratet utarbeider kartleggingsprøver på flere trinn, så vi kan sikre valide prøvesystemer. Likeens ønsker Bærum kommune at Kunnskapsdepartementet iverksetter flere randomiserte, kontrollerte intervensjonsstudier knyttet til hva som virker i intensivopplæringen i lesing, skriving og regning i norske skoler. Bærum kommune anser det som helt sentralt for barn og unges læring og utvikling at det pedagogiske personalet overvåker progresjon i læringsarbeidet gjennom en forskningsinformert praksis. Et pedagogisk støttesystem i alle barnehager og skoler Ekspertutvalget foreslår å etablere et pedagogisk støttesystem som skal sikre at alle barn og unge mottar ekstra tid og støtte til å lære så snart de opplever problemer med faglig, språklig og/eller sosial læring og utvikling. Systemet er ikke et tilbud du blir sendt til, men et system som sikrer tilpasset opplæring og læring i fellesskapet. Det skal ikke være behov for en sakkyndig vurdering og enkeltvedtak for å motta hjelp fra dette støttesystemet. Det pedagogiske støttesystemet skal omfatte hele barnehagen/skolen og skal sikre at barn og unges læring og utvikling ikke bare er et ansvar som den enkelte lærer har. Bærum kommune mener at et pedagogisk støttesystem er et godt tiltak, og at det bør innrettes som en styrking av det pedagogiske og det spesialpedagogiske arbeidet i hver enkelt barnehage og skole. Det er noe uklart hvordan dette støttesystemet er tenkt rigget i den enkelte skole og barnehage for å sikre tilgjengelighet av pedagoger når behovene oppstår. Dersom barnehagene får spesialpedagogiske ressurser som kan være med barna gjennom hele dagen i barnehagen, kan innsatsen overfor barnet settes i gang umiddelbart. Tid som spesialpedagogene i Bærum kommune i dag bruker til reise og saksbehandling, kan benyttes til det direkte arbeidet med barna. For at systemet skal kunne mobiliseres raskt, der det pedagogiske personalet skal kartlegge, planlegge, gjennomføre og dokumentere tiltak, er det avgjørende at det settes i system, at det knyttes dedigerte ressurser til dette og at systemet er fleksibelt etter behovene. Bærum kommune mener videre at det er avgjørende at pedagogene i dette systemet har god systemkunnskap, kjennskap til pedagogisk og psykologisk teori, men først og fremst et rikt repertoar av undervisnings- og differensieringsmetoder. Bærum kommune anser eksemplene på ressurser og strategier for støttesystemet (side 239) som gode forslag som er forskningsbaserte, realistiske og gjennomførbare, og bifaller at det er svært viktig at tiltakene som settes i gang dokumenteres og evalueres. Bærum kommune presiserer at det er avgjørende at støttesystemet er forskningsbasert, og at det fremsettes tydelige forventninger til hva støttesystemet skal innebære, og at dette stadig evalueres, slik at det ikke blir avhengig av lokale initiativer på den enkelte barnehage og skole. Det blir også viktig å sikre erfaringsdeling og refleksjon på tvers av barnehager og skoler. Barnehage- og skoleeier vil ha en viktig rolle i å angi retning for dette. Bærum kommune mener det er viktig barnehage- og skoleeier sikrer kompetanseutvikling i støttesystemet, og at små barnehager og skoler sikres en tilstrekkelig kompetanse får å lykkes med dette. Bærum kommune mener det vil være et behov for økt kompetanse over en lengre periode dersom det helhetlige støttesystemet skal fungere på best mulig måte. Varige og omfattende individuelle tiltak

7 Utvalget påpeker at enkelte barn og unge har individuelle forutsetninger for læring som innebærer at de vil ha klare avvik fra rammeplanen og læreplanen og vil ha behov for varig og omfattende tilrettelegging. Bærum kommune gir sin tilslutning til forslaget om at barn og unge med behov for varige og omfattende tiltak vil ha behov for individuelle tiltak over lang tid. Det er ønskelig at barnehager og skoler som kan gi et slikt særskilt oppfølgingstilbud skal beholdes. Bærum kommune mener det er viktig at en sårbar gruppe sikres rett til omfattende tilrettelegging, kombinert med høye forventninger til læring og mestring. Samtidig ønsker Bærum kommune å presisere at barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging ikke er en ensartet gruppe, og at de også må sikres en rett til å motta opplæring innenfor et inkluderende fellesskap. Bærum kommune mener det er positivt at disse tiltakene skal basere seg på utredninger som gjennomføres av en veiledningstjeneste, men presiserer at det vil være behov for et tett samarbeid med habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, og andre ressurspersoner innen relevante områder. Bærum kommune mener at det i flere tilfeller også vil være behov for psykolog kompetanse. Behovet for veiledning rundt disse elevene er ofte stort på de ordinære skolene. HOVEDTILTAK: STØTTE TIL BARNEHAGER OG SKOLER Ekspertutvalget påpeker at dersom alle barn og unge skal få realisert sitt potensial for læring, er det avgjørende at lærere og andre ansatte i barnehager og skoler får den støtte og veiledning de trenger. Samarbeid og kompetanseheving i barnehager og skoler Bærum kommune mener det er viktig å legge til rette for at lærere og andre ansatte kan lære av hverandre og få veiledning og støtte når de trenger det. Den viktigste kompetanseutviklingen foregår i barnehagene og skolene, i tett samspill mellom barn og voksne, og voksne i mellom. I barnehagen trengs det først og fremst mer allmennpedagogisk kompetanse for å ivareta barna innenfor det ordinære tilbudet. Veiledning kan ikke erstatte den nødvendige pedagogiske grunnutdanningen som ansatte i barnehagen bør ha. En del av kompetansehevingen bør også knyttes til blant annet å øke barnehagens veiledningskompetanse internt. Bærum kommune vil fra høsten 2018 forsøke å ha en fast spesialpedagog i en barnehage som over lang tid har hatt behov, for på denne måten bidra til en større grad av helhetlig og systematisk arbeid med kompetanseheving i barnehagen. Bærum kommune stiller seg positiv til at desentraliserte kompetansehevingsmidler kan knyttes direkte til spesialpedagogisk kompetanseheving av lærere som arbeider med barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Asker og Bærum kommuner samarbeider for eksempel med Lesesenteret i Stavanger om å etablere et system for intensivopplæring i lesing og skriving på 1. trinn. Videreutdanning gjennom «kompetanse for kvalitet» kan også bidra til dette. Bærum kommune anser det som svært viktig at det er barnehage- og skolelederne som er ansvarlige for at det legges til rette for kollektiv kunnskapsutvikling i profesjonelle læringsfellesskap i skoler og barnehager, og at barnehage- og skoleeiere tilsvarende følger opp ledernes arbeid med dette. Bærum kommune ønsker å presisere at profesjonelle læringsfellesskap eksisterer på i de fleste skoler og barnehager allerede, men at praksisen knyttet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging alltid kan videreutvikles.

8 En lokal pedagogisk veiledningstjeneste Utvalget påpeker at PP-tjenesten bruker en for stor del av sin arbeidstid på sakkyndige vurderinger og at systemrettet arbeid kun skjer i begrenset omfang. Utvalget foreslår at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha en egen pedagogisk veiledningstjeneste som skal sikre at barnehager og skoler har tilgang til ekstra veiledning og støtte i arbeidet med å gi barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging et kvalitativt godt pedagogisk tilbud. Veiledningstjenesten skal arbeide tett og direkte inn i skoler og barnehager og skal bidra til at barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging møter lærere med høy kompetanse. Tjenesten skal primært finnes i den enkelte skole og barnehage. Arbeidsinnsatsen skal skyves fra sakkyndige vurderinger til direkte veiledninger. Bærum kommune støtter utvalgets forslag om at en pedagogisk veiledningstjeneste skal være tettere på skolene og drive veiledning av pedagoger og lærere. Noen barn og unge har behov for tiltak som går utover det vi kan forvente at et støttesystem lokalt kan ha av kompetanse. Det er viktig at det fins ekspertise lett tilgjengelig som de kan benytte seg av. Bærum kommune opplever at dagens system med krav om henvisning og sakkyndig vurdering fører til lang saksbehandlingstid. Dette gjør at det tar for lang tid fra pedagogene fanger opp at barn og unge strever, til vedtaket om spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Bærum kommune støtter derfor ekspertgruppens forslag om å fjerne retten til spesialpedagogisk hjelp, og flytte ressursene som i dag benyttes til denne type vedtak, til det ordinære tilbudet slik at det kan sikre at flere får større utbytte av opplæringen. Ved å bygge opp ressurser i en lokal pedagogisk veiledningstjeneste, kan barnehagene og skolene bistås i arbeidet med å møte alle barn og unge på et langt tidligere tidspunkt enn innenfor nåværende system. Skal man lykkes med veiledning må veiledningen også ha et systemperspektiv. Barnehagen og skolen må ha kapasitet til både å motta veiledningen og omsette denne i nødvendige endringer av praksis. I barnehagene i dag brukes det tid på veiledning av ansatte slik at den spesialpedagogisk hjelpen skal kunne følges opp når spesialpedagogene ikke er til stede. Denne innsatsen fører ikke alltid til endringer i barnehagens arbeid med barna. Veileder må kjenne barnehagen, og bør aller helst være en del av denne og være tilstede i barnehagens hverdag. Utfordringene for en veiledningstjeneste er å ha kunnskap om den konteksten det veiledes i, og samtidig være så fleksibel at hjelpen kan gis raskt ved behov. Lykkes en med dette, vil en lokal pedagogisk veiledningstjeneste kunne bistå barnehagene og skolene på en god måte. Å etablere en veiledningsordning, parallelt med en styrking av den pedagogiske kompetanse i barnehagene og skolene, vil kunne sikre deres behov for hjelp når de står overfor krevende og komplekse situasjoner. Bærum kommune ønsker imidlertid å presisere at det er viktig å anerkjenne at skoler og barnehager kan ha behov for annen kompetanse enn den allmennpedagogiske (ref. Barneombudets rapport fra 2017 og ekspertgruppas rapport «Om lærerrollen» (2016)), og at skolen i mange tilfeller møter på psykologiske problemstillinger sågar som pedagogiske, sosiale og helsemessige. En negativ konsekvens av nedskaleringen av det psykologiske perspektivet kan være at det blir en mindre bredde i kompetansen i en slik veiledningstjeneste, og at de psykologiske aspektene ved barn og unges hverdag blir uteglemt. Bærum kommune finner det imidlertid positivt at den sosialpedagogiske tjenesten skal inngå i veiledningstjenesten og at det etableres et enda nærere samarbeid med skolehelsetjenesten og barnevernet. Bærum kommune ser flere positive effekter av å etablere en pedagogisk veiledningstjeneste som skal være nær barnehager og skoler, men ser at det fortsatt er uklarheter knyttet til rundt hvordan

9 dette skal organiseres med tanke på tilstedeværelse, mulighet til å gi hjelp raskt, kompetanse og tiltenkt mandat. Bærum kommune ser det som svært positivt at veiledningstjenesten kan gjennomføre utredninger, men også undervisning, og være delaktig i å utforme, gjennomføre og evaluere tiltakene, slik at tjenestene blir av mer pedagogisk art enn den juridiske som praksisen i dag tenderer mot. For barnehagene og skolene er det viktig at de som skal veilede også kan modellere undervisning og stå i det daglige arbeidet sammen med pedagogene og lærerne, slik at de kan komme med tiltak som kan hjelpe både der og da, og på lengre sikt. Det er svært positivt at arbeidet skal rette oppmerksomheten mot det pedagogiske arbeidet og den sammenhengen det er mellom den pedagogiske praksisen og barn og unges læring. Det er også positivt at den lokale veiledningstjenesten kan drive en praksisorientert, forskningsbasert og systematisk kompetanseheving av ansatte i skoler og barnehager. Statlige og fylkeskommunale tjenester Utvalget skriver at de statlige og fylkeskommunale tjenestene i dag disponerer betydelige økonomiske ressurser, men at tjenestene oppleves som langt borte fra der barn og unge med særskilte behov befinner seg, og at de personene med høyest spesialpedagogisk kompetanse bare bruker en liten del av arbeidstiden sin med barn og unge. Barnehager og skoler i Bærum kommune benytter i liten grad de statlige spesialpedagogiske tjenestene som Statped tilbyr i dag, og opplever nok i mange tilfeller at kompetansen er langt unna der barn og unge er. PP-tjenesten, rådgivere sentralt i barnehage og skole, og noen foreldre benytter imidlertid seg av Statpeds kompetanse knyttet til f. eks habilitering, matematikkvansker og tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker. Bærum kommune mener det er positivt om de personene som har høyest fagkompetanse kommer så nær barn og unge som mulig, men opplever det som uklart hvordan den nasjonale spisskompetansen kan ivaretas, samtidig som ansvaret distribueres til fylkeskommunene. For kommunenes del er det viktigste at tjenestene oppfattes som lett tilgjengelige, og at det blir presentert praktiske og metodiske opplegg som vil fungere i undervisningen. Bærum kommune ønsker også å påpeke at Statped har nylig omorganisert sitt arbeid, og at det er for tidlig å si om det har hatt noen effekt på tilbudet til barn og unge. Nødvendige regelverksendringer Bærum kommune mener at det å ta bort en individuell rettighet til spesialundervisning er utfordrende, etisk sett. Det samme gjelder retten til klageadgang. Samtidig erkjenner kommunen at mange av utfordringene med å få til et godt system som sikrer god spesialundervisning og tilpasset opplæring er knyttet til den individuelle rettigheten elevene har, og til systemet som bruker dyrebar tid og menneskelige ressurser på utredninger, i stedet for å bruke dem på å gi hjelpen der barn og unge er. Bærum kommune mener at fjerningen av retten til spesialundervisning kan være det virkemiddelet som trengs for å endre systemet tilstrekkelig i alle ledd. Samtidig erkjenner kommunen at vi må kunne sikre en rett til tilrettelagt opplæring for de elevene som trenger det. 4) Alternative forslag til tiltak Forutsetninger for en vellykket implementering Et helhetlig intervensjonssystem forutsetter at det bygges opp en infrastruktur rundt barnehagene, skolene, barnehagelærere, lærere, spesialpedagoger og øvrige ansatte. Bærum kommune har allerede etablert en kommunal pedagogisk veiledningstjeneste som skal gi ansatte i barnehager støtte når de står overfor kompliserte og utfordrende oppgaver i arbeidet med barna. I tillegg vil det være et behov for å bygge kompetanse i den enkelte barnehage, både gjennom kompetanseheving

10 av ansatte og økt pedagogisk bemanning. Tilsvarende har kommunen også over tid bygget opp et team av veiledere knyttet til skole. Bærum kommune ser at det er avgjørende at kompetansen i kommunene kommer helt ut til skolene. Det er viktig å presisere at en eventuell omlegging av systemet ikke er økonomisk motivert, men pedagogisk, psykologisk og verdibasert. Forslag til digitaliseringstiltak I september 2018 har alle elever og lærere i bærumsskolen hvert sitt nettbrett. Vi ser allerede store gevinster for de elevene som i dag mottar spesialundervisning, med tanke på inkludering og flere muligheter for læring, for eksempel knyttet til elever som har lese- og skrivevansker, elever som får logopedhjelp og elever som mottar særskilt språkopplæring. I det store og det hele handler dette om at alle har det samme brettet, men at elevene får ulike apper og tilpassede oppgaver etter behov, i tillegg til individuelle tilbakemeldinger. Dette gjør inkluderingen i den ordinære undervisningen lettere, som en mer naturlig del av arbeidet. Bærum kommune har startet et samarbeid med Statped for å videreutvikle arbeidet med hvordan bruk av nettbrett kan gi bedre tilpasset opplæring for elever med behov for særskilt tilrettelegging, men etterlyser mer forskning på området. Bærum kommune hilser velkommen et registreringssystem på nasjonalt nivå, som kan fortelle mer om effekten av de tiltakene som settes i gang på individnivå. Behandlingen i møtet Hovedutvalg for barn og unge Votering: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for barn og unge /18: Vedtak: Hovedutvalg for barn og unge gir sin tilslutning til rådmannens utkast til høringssvar.