Høring - Forslag til ny økonomiforskrift til friskoleloven

Transkript

1 Høring - Forslag til ny økonomiforskrift til friskoleloven Uttalelse - Virke Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: atw@virke.no Anne Tingelstad Wøien atw@virke.no Innsendt dato Hvilken organisasjon?: Stilling Virke Organisasjon (Privat) Fagsjef utdanning, Virke ideell og frivillighet Jeg bekrefter at denne uttalelsen er på vegne av hele oppgitte organisasjon.

2 Høring økonomiforskrift til friskolelova 1. INNLEDNING Økonomiforskriften til friskolelova trådte i kraft 1. januar På bakgrunn av erfaringer de siste årene, blant annet gjennom tilsynet med friskoler, så har Kunnskapsdepartementet vurdert at det er behov for en helhetlig gjennomgang av økonomiforskriften. Vi har både tatt sikte på å oppdatere forskriften slik at den gjenspeiler dagens forvaltningspraksis, og vurderer forenklinger eller andre endringer der vi mener det er behov. Vi har foretatt en samlet gjennomgang og revisjon av økonomiforskriften. Dette omfatter både innhold og regelstruktur. Vår vurdering er at det er behov for en ny økonomiforskrift, til erstatning for gjeldende forskrift. Kort om forslåtte endringer og høringsbrevets oppsett Utdanningsdirektoratet har vurdert at det er hensiktsmessig å endre på dagens struktur. Forslaget innebærer at bestemmelsene følger skolens livsløp, gjennom søknad, oppstart, drift og nedleggelse. I høringsbrevet blir forskriften gjennomgått slik det presenteres i det nye forslaget. Det er foretatt flere ulike endringer: 1-1, 2-2, 4-1, 4-3, 4-4, 4-7, 5-2, 6-1, 6-2, 7-1, 8-1, 8-2,8-3, 8-4, 8-5, 8-6, 10-1 viderefører gjeldende rett 2-1, 3-3, 4-5 og 4-6 er bestemmelser med delvis nytt innhold 3-1, 3-2, 5-1, 6-3, 9-1 og 9-2 er nye regler 4-2 og 5-2 er flyttet fra forskrift til friskoleloven og tatt inn i denne forskriften Det er også foretatt en gjennomgang av ordlyden i alle bestemmelser med tanke på klarspråk. Kunnskapsdepartementet tar sikte på at forskriftsendringene trer i kraft 1. august Høringsfristen er satt til 15. mai Innspillfrafriskoleorganisasjonene Vi har bedt om innspill fra alle friskoleorganisasjonene underveis i arbeidet med utarbeidelse av ny økonomiforskrift. Friskoleorganisasjonene fikk mulighet til å komme med innspill på forbedringspunkter på alle deler av dagens økonomiforskrift. Vi har mottatt innspill fra KFF og Steinerskoleforbundet. En rekke av forslagene deres har blitt tatt hensyn til i forslaget til ny økonomiforskrift. Forslag om nytt innhold og struktur i økonomiforskrift til friskoleloven Som nevnt innledningsvis er det foreslått en endret struktur i ny økonomiforskrift. Bakgrunnen for forslaget er å knytte bestemmelsene til en friskoles «livsløp». Noen av bestemmelsene er kun relevante når skolen skal starte opp / starte noe nytt, eller ved nedleggelse, mens andre bestemmelser gjelder ved daglig drift. Økonomiforskriften er i dag bygget opp etter ulike tema, og de er til dels overlappende. Økonomiforskriften kan derfor fremstå som noe fragmentert og lite tilgjengelig.

3 Vi tror det vil være enklere å bruke regelverket i praksis dersom oppbygningen har en logisk sammenheng, og er knyttet til livsløpet og de prosessene skolen befinner seg i underveis. Forslaget er bygget opp etter følgende overordnede struktur: Del 1. Verkeområde m.m. Kapittel 1. Verkeområde m.m. Del 2. Søknad og oppstart Kapittel 2. Krav til søknad Kapittel 3. Oppstart Del 3. Skoledrifta Kapittel 4. Berekning, rapportering og utbetaling av statstilskot Kapittel 5. Skolepengar Kapittel 6. Bruk av statstilskot m.m. Kapittel 7. Tilleggsverksemd Kapittel 8. Rekneskap, revisjon og dokumentasjon Del 4. Nedlegging Kapittel 9. Krav ved nedlegging av skoledriftea Del 5. Diverse Kapittel 10. Ikraftsetjing og oppheving I tillegg til å gjøre endringer i strukturen foreslår vi å flytte noen av bestemmelsene i forskrift til friskoleloven til ny økonomiforskrift. Dette er bestemmelser som knytter seg til økonomiske forhold ved skolen, og som ikke knytter seg direkte til elevenes rettigheter. Vi foreslår også små endringer i forskrift til friskoleloven som følge av våre endringsforslag. Navn påforskriften Vi har ikke foreslått å endre forskriftens navn. Vi mener navnet er godt innarbeidet og at forskriften i all hovedsak knytter seg til tema som omhandler den økonomiske delen av virksomheten og skolens plikter i denne forbindelse. Vi ser også at det er effektivitetshensyn som taler mot en navneendring med tanke på henvisninger i veiledning på nett og andre steder. 2. DEL 1. VERKEOMRÅDE M.M. 3. KAPITTEL 1. VERKEOMRÅDE OG FORMÅL VERKEOMRÅDE OG FORMÅL Gjeldenderett Virkeområde og formålet til økonomiforskriften er i dag regulert dagens 1. Utdanningsdirektoratets vurdering Utdanningsdirektoratet foreslår å videreføre bestemmelsen slik den lyder i dag.

4 DEFINISJONAR Bakgrunn I forbindelse med forskriftsendringer ser vi behov for å klargjøre begrepsbruken i enkelte bestemmelser. Dette gjelder bestemmelsene som bruker begrepene skolens midler, eller fulltidsog deltidselever. Gjeldende rett I dagens forskrift foreligger det ingen definisjonsbestemmelse. Skolens midler anses som et nytt samlebegrep i forbindelse med ny forskrift og er ikke omtalt tidligere. Når det gjelder fulltids- og deltidselever, fremgår det hva som menes med dette i forskrift til friskoleloven 11-8 første og annet ledd. Tidligere har 13 henvist til denne definisjonen. Utdanningsdirektoratets vurdering I nye 6-1 og 4-7 brukes ordet skolens midler. Med dette mener vi statstilskudd, skolepenger, inntekter fra tilleggsvirksomhet og inntekter fra skolevirksomhet. Felles for disse er at det er midler som skal komme elevene til gode og som er underlagt forbud mot utbytte. I ny 4-7 brukes fulltidselev, mens ordet deltidselev brukes i nye 4-2, 4-5, 4-7 og 8-6. Vår erfaring er at disse begrepene tolkes ulikt. Begrepene er beskrevet i forskrift til friskoleloven 11-8 i forbindelse med inntak. Vi ser imidlertid at det vil være en fordel å definere begrepet også i økonomiforskriften fremfor å ha en henvisning til forskrift til friskoleloven. Med fulltidselev mener vi ein elev som er tatt inn til et fullstendig utdanningsprogram på Vg1 eller et fullstendig programområde på Vg2 eller Vg3. Med deltidselev mener vi en elev som er tatt inn til mindre opplæring enn det som er fastsett som full tid i det aktuelle utdanningsprogrammet på Vg1 eller programområdet på Vg2 eller Vg3 etter læreplanverket. Vi foreslår derfor å legge til en egen definisjonsbestemmelse i økonomiforskriften for å klargjøre begrep der vi mener det er lett å misforstå, og der begrepet fremgår flere steder i ny forskrift. 4. DEL 2. SØKNAD OG OPPSTART 5. KAPITTEL 2. KRAV TIL SØKNAD KRAV TIL BUDSJETT VED SØKNAD Bakgrunn Budsjettet som skolen sender inn er en del av skolens søknad om godkjenning, søknad om driftsendring eller søknad om tilleggsvirksomhet. Utdanningsdirektoratet vurderer om budsjettet som følger skolens søknad oppfyller kravene i økonomiforskriften. Budsjettet skal vise at søkeren har forståelse for de økonomiske føringer som gjelder for en skole godkjent etter friskoleloven. Gjeldenderett Krav til budsjett er regulert i økonomiforskriften til friskoleloven 2. Bestemmelsen innledes med at en søknad om godkjenning for skoledrift etter friskoleloven skal følges av et realistisk budsjett.

5 Budsjettet skal vise hvordan driften skal finansieres og hvilke kostnader skolen regner med å ha ved oppstart, første hele driftsår og ved fullt utbygd skole. I første ledd følger også en ikke uttømmende liste av typer kostnader som bør være med i et realistisk budsjett. Søker skal også legge ved en elevtallsprognose, vise fremgangsmåte for beregnet statstilskudd og skolepenger, samt redegjøre for eventuelle planlagte investeringer. Forskriften stiller krav til at budsjettet følger gjeldende Norsk standard Andre og tredje ledd regulerer krav til budsjett for eventuell tilleggsvirksomhet skolen ønsker å drive ved siden av ordinær skoledrift. Fjerde ledd regulerer krav til budsjett fra allerede godkjent skole, dersom skolen søker om driftsendring. Utdanningsdirektoratets vurdering Budsjettene som følger skolenes søknader viser ofte en manglende forståelse for økonomiregelverket og de krav som stilles. Mange av feilene antar vi kommer av at søkerne misforstår kravene. Våre foreslåtte endringer tar derfor sikte på å gjøre regelverket mer tilgjengelig og enklere å forstå, uten å endre det materielle innholdet. Vi foreslår enkelte språklige endringer og noen forenklinger for søkerne. Enkelte krav fjernes, blant annet fordi de oppfylles gjennom andre rapporteringskrav. Våre foreslåtte endringer fremgår nedenfor KRAV TIL BUDSJETTET I dag kreves det at søkeren sender inn budsjett for det året skolen starter opp (høsten oppstartsåret), første hele driftsår og ved fullt utbygd skole. Vi vurderer det som viktig at skolene kan vise at de har forstått regelverket og de økonomiske føringene, men at dette kan synliggjøres ved å utarbeide budsjett kun for fullt utbygd skole. Dette vil innebære en forenkling for skolene som søker om godkjenning, uten at vurderingen av søknadene blir mindre grundig. Videre er vår erfaring at flere skoler misforstår hva begrepet «fullt utbygd skole» innebærer. Vi foreslår derfor å endre ordlyden til «det totale elevtallet skolen har søkt om». I dagens forskrift 2 stilles det krav til at en søknad skal følges av et realistisk budsjett. Med realistisk budsjett mener vi at budsjettet skal gjenspeile et riktig bilde av forventet inntekts- og kostnadsnivå for den enkelte skole. Inntektene skal være innenfor det skolen faktisk kan forvente, eksempelvis gjennom statstilskudd og skolepenger beregnet etter regelverket som gjelder. Det er i utgangspunktet ikke anledning til å budsjettere med gaver da dette regnes som en usikker og ustabil inntektskilde. Vi vurderer det slik at gaver kun unntaksvis kan være en del av budsjettet; når gaven/beløpet kan dokumenteres som midler som allerede er mottatt eller når skolen kan dokumentere stabile inntekter i form av gaver i tidligere års regnskap. Det kan heller ikke budsjetteres med dugnadsarbeid som inntekt. Forskriften krever i dag at budsjettet skal følge Norsk standard Kravet opprettholdes, men vi foreslår å endre teksten til «gjeldende Norsk standard kontoplan» slik at økonomiforskriften ikke må endres ved eventuelle fremtidige endringer i regnskapsstandarden. Negativ Virke takker for muligheten til å komme med innspill til ny økonomiforskrift til friskoleloven og mener en slik grundig gjennomgang og opprydning er veldig bra. Vi gjør oppmerksom på at vi

6 har tett dialog med Kristne Friskolers Forbund og har lagt deres grundig gjennomgang av forslaget til grunn for våre merknader. 1.1: Begrepet «skolens midler» er nytt. Begrepet brukes i 3-2, 3-3 i tillegg til 6-1, og ikke i 4-7 slik det sies i høringsnotatet. Begrepet defineres i 2.1. "Gaver" skal ikke omfattes av begrepet. For å unngå misforståelser vil vi foreslå at begrepet "skolen midler" ikke brukes og at definisjonen av begrepet heller skrives fullt ut i de paragrafer det er nødvendig. Det vil si at "skolens midler" gjennomgående endres til: «statstilskot, skolepengar, inntekter fråskoleverksemd og inntekter frå tilleggverksemd». Forslag: 1-2 Definisjonar I denne forskrifta tyder: a) fulltidselev: ein elev som er teken inn til eit fullstendig utdanningsprogram på Vg1 eller eit fullstendig programområde på Vg2 eller Vg3 b) deltidselev: ein elev som er teken inn til mindre opplæring enn det som er fastsett som full tid i det aktuelle utdanningsprogrammet på Vg1 eller programområdet på Vg2 eller Vg3 etter læreplanverket Vi foreslår en endring av 2-1 første ledd der understreket tekst er vårt foreslåtte tillegg: 2-1 Krav til budsjett ved søknad Ein søknad om ny skole eller driftsendring etter friskolelova skal følgjast av eit realistisk budsjett som speglar eit riktig bilete av forventa inntekts- og kostnadsnivå for den einskilde skole. Når skolen kan vise til gåvehistorikk, vil gåver kunne høyre med i eit realistisk budsjett. Budsjettet skal berre innehalde transaksjonar som vedkjem skoledrifta. Budsjettet skal vise kostnader for det totale elevtalet skolen har søkt om, og korleis drifta skal finansierast. Budsjettet skal mellom anna vise kostnader til løn, under dette arbeidsgjevaravgift og pensjonskostnader samt kostnader til materiell, inventar, husleige og finanskostnader ELEVTALLSPROGNOSE OG OVERSIKT OVER PLANLAGTE INVESTERINGER Økonomiforskriften 2 første ledd stiller krav om at skolen i tilknytning til budsjettet skal legge frem en elevtallsprognose og en oversikt over planlagte investeringer. Elevtallsprognosen er pr. i dag ikke en del av direktoratets vurdering av innsendt budsjett. Elevtallsprognosen vil først ha

7 betydning når skolen eventuelt skal starte opp. Vi foreslår at kravet heller ivaretas i ny 3-3 om driftstillatelse. Tilsvarende er heller ikke skolens eventuelle planlagte investeringer en del av budsjettvurderingen. Erfaringsmessig er det svært få søkere som legger ved en slik oversikt. Vi foreslår at rammene for bruk av statstilskudd og skolepenger til investeringer og kostnader som påløper før vedtak om driftstillatelse reguleres i ny 3-2 om oppstartskostnader. Vi ser derfor ikke behovet for å videreføre krav om å sende en oversikt over planlagte investeringer i søknadsfasen. Positiv Ingen kommentar fra instansen UTREGNING AV STATSTILSKUDD OG SKOLEPENGER Vi ser ofte store avvik og feil i skolenes beregning av statstilskudd og skolepenger. Det er etter vår oppfatning viktig at de som ønsker å drive friskoler har god økonomiforståelse og vet hvilke rammer som gjelder for beregning av skolens inntekter fra statstilskudd og skolepenger. For å kunne veilede søkere som gjør dette feil, har vi behov for å se hvordan søker har kommet frem til beregnet statstilskudd og beregnede skolepenger. Vi foreslår derfor å opprettholde kravet om at det skal vedlegges en oversikt som viser hvordan statstilskuddet og eventuelle skolepenger er regnet ut. Positiv Ingen kommentar fra instansen KOSTNADER SOM IKKE GJELDER SKOLEDRIFTEN Flere skoler budsjetterer med inntekter og kostnader som ikke vedrører skoledriften, blant annet tilbud om skolefritidsordning. Det kommer ikke tydelig frem i økonomiforskriften at budsjettet kun skal inneholde inntekter og kostnader som hører til selve skoledriften. Vi foreslår derfor å presisere i bestemmelsen at budsjettet kun skal inneholde transaksjoner som tilhører skoledriften. Positiv Ingen kommentar fra instansen AVDELINGSBUDSJETT OG TILLEGGSVIRKSOMHET Vi foreslår en språklig endring når det gjelder kravet om eget avdelingsbudsjett. Vi ønsker at ny forskrift presiserer at all tilleggsvirksomhet skal være selvfinansiert, og at dette må vises ved selvstendige avdelingsbudsjett.

8 Skoler som driver tilleggsvirksomhet unnlater også i noen tilfeller å fordele felleskostnader. Statstilskuddet skolen mottar til skoledrift skal kun benyttes til å finansiere skoledrift. Vi foreslår derfor å gjøre kravet om fordeling av felleskostnader tydelig slik at skolene tar hensyn til dette ved utarbeidelse av budsjett og ved drift av tilleggsvirksomhet. Økonomiforskriften stiller likelydende krav til budsjett ved søknad om driftsendring som ved søknad om oppstart av ny skole. Vår erfaring er at en del skoler som søker om driftsendring likevel ikke forstår at kravene til budsjett gjelder tilsvarende. Slik bestemmelsen er formulert tror en del søkere at de skal sende inn driftsbudsjett for året de er inne i, og ikke nytt budsjett for det totale elevtallet skolen søker om. Vi foreslår derfor å tydeliggjøre at kravet til budsjett gjelder tilsvarende for søknad om driftsendring. Negativ For at skolene skal kunne håndtere underskudd i en tilleggsvirksomhet, dvs en avdeling i regnskapet, må det åpnes for i regelverket at overskudd i én tilleggsvirksomhet kan brukes til å dekke underskudd i en annen tilleggsvirksomhet. Å innføre et absolutt krav om selvfinansiering av hver enkelt tilleggsvirksomhet gjør regelverket vanskelig å følge. Derfor bør ikke begrepet «sjølvfinansiert» brukes. At tilleggsvirksomhetene samlet skal være selvfinansierte, er mer realistisk å etterleve. Og når det åpnes for at overskudd i en tilleggsvirksomhet kan bidra til å bygge opp egenkapitalen, evt dekke et regnskapsført udekket tap i en tilleggsvirksomhet tidligere år, blir regelverket fullt ut tilpasset virkelighetens verden når det gjelder friskoledrift med tilleggsvirksomheter. Forslag til ny ordlyd i 2-1 tredje ledd: "Dersom skolen skal drive tilleggsverksemd, jf. 7-1, skal søknaden innehalde eit eige avdelingsbudsjett som viser at tilleggsverksemda samla er sjølvfinansiert. Dersom skolen og tilleggsverksemda har felleskostnader, skal desse fordelast i budsjettet på den einskilde avdeling SØKNAD OM DRIFTSENDRING KRAV OM INNSENDING AV REGNSKAP I henhold til økonomiforskriften 2 fjerde ledd skal skolene som søker om driftsendring sende inn regnskap fra det siste året. Utdanningsdirektoratet mottar allerede denne dokumentasjonen ved at skolene rapporterer årsregnskap til Utdanningsdirektoratet innen 1. juni hvert år. Kravet innebærer derfor kun en ekstra dokumentasjonsbyrde for søkerne. Vi foreslår at kravet om innsending av regnskap i 2 fjerde ledd ikke videreføres i ny forskrift. Kravet om budsjett for skoler som søker om driftsendring ivaretas i ny forskrift 2-1 første ledd. Positiv

9 Ingen kommentar fra instansen KRAV TIL SØKNAD OM ANNA TILLEGGSVERKSEMD Gjeldenderett I dag reguleres søknad om tilleggsvirksomhet i 4A tredje ledd jf. friskoleloven 2-2. Bestemmelsen åpner for å søke om tilleggsvirksomhet som ikke er nevnt i bestemmelsens andre ledd, på vilkår om at virksomheten er nært tilknyttet skolevirksomheten og at den utgjør en mindre del av skolens totale virksomhet. Utdanningsdirektoratets vurdering Regelverket for tilleggsvirksomhet ble vurdert og var på høring i forbindelse med gjennomgang av endringer i forskrift til friskoleloven våren Den delen av bestemmelsen som åpner for å kunne søke om tilleggsvirksomhet ble videreført slik den var. Vi har ikke sett behov for en ny gjennomgang av dette regelverket nå med tanke på at dette ble vurdert og var på høring for kort tid siden. Vi mener imidlertid at det er hensiktsmessig å flytte bestemmelsen som gjelder å søke om tilleggsvirksomhet til en egen bestemmelse. Selv om søknad om tilleggsvirksomhet har sammenheng med godkjent tilleggsvirksomhet, er det likevel et skille når det gjelder vilkårene som må være oppfylt for denne typen tilleggsvirksomhet. Vi foreslår å legge bestemmelsen til del 2 om oppstart og under kapittelet som omhandler krav til søknader, ettersom det som søkes om er noe nytt. Vi ønsker med det å gjøre skolene oppmerksomme på at det er begrenset hvilke tilleggsvirksomheter som kan drives uten en ytterligere godkjenning. Når det gjelder regulering av godkjent tilleggsvirksomhet, foreslår vi at reglene for dette plasseres under del 3 om drift, og viser til ny 7-1 for en nærmere redegjørelse. Negativ Vi viser til bruk av begrepet «sjølvfinansiert» ovenfor (pkt 5.1.5). Forslag: 2-2 Krav til søknad om anna tilleggsverksemd Utdanningsdirektoratet kan etter søknad godkjenne at ein skole driv anna tilleggsverksemd enn den som er nemnd i 7-1 bokstav a til l. Verksemda må vere nært knytt til skoleverksemda og utgjere ein mindre del av den totale verksemda. Søknaden må følgjast av eit realistisk budsjett for denne drifta, jf Budsjettet skal vise at statstilskot, skolepengar og inntekter frå skoleverksemda ikkje brukast til å dekkje kostnadar med anna tilleggsverksemd.

10 6. KAPITTEL 3. OPPSTART KRAV TIL BRUK AV INNSKOTSKAPITAL Bakgrunn I 2004 ble det innført et krav om at skolene måtte dokumentere en innskuddskapital på minimum kr Kravet ble i 2007 endret til å tilsvare minimumsbeløpet i aksjeloven 3-1 første ledd, som også var kr Kravet i aksjeloven ble 1. januar 2012 endret fra kr til kr Kravet til innskuddskapital ble 1. august 2015 endret tilbake til en fast sum på kr , jf. friskoleloven 2-2 andre ledd. I etterkant av at kravet i friskoleloven igjen ble hevet til kr , har vi fått enkelte forespørsler fra skoler om de kan sette ned innskuddskapitalen til selskapsformens minstekrav (for aksjeselskaper kr ). I forlengelsen av dette har vi også fått spørsmål om skoler kan ta disse midlene ut av skolen når den er i drift. Gjeldende rett Det følger av friskoleloven 2-2 andre ledd at friskolene på søknadstidspunktet må dokumentere en innskuddskapital på minimum kr Det fremkommer av Prop. 84 L ( ) at innskuddskapitalen ikke kan benyttes før godkjenning som friskole foreligger. Etter at skolen har fått godkjenning, kan innskuddskapitalen benyttes til oppstartskostnader. I praksis betyr dette at skolens innskuddskapital kan være kraftig redusert eller helt brukt opp mellom godkjenning og oppstart. Utdanningsdirektoratets vurdering Friskoleloven 6-3 regulerer skolens bruk av statstilskudd og skolepenger. I tillegg regulerer økonomiforskriften 4A og 5 at alle inntekter fra tilleggsvirksomhet og skolevirksomhet skal komme elevene til gode. Bruk av innskuddskapitalen etter at skolen er i drift er imidlertid ikke direkte regulert. Når skolen først er startet opp og mottar statstilskudd, mener vi at skolen ikke skal kunne foreta kapitalnedsettelser av aksjekapitalen eller på andre måter redusere innskuddskapitalen. Dette støttes delvis også i Prop. 84 L ( ) s. 65: «En høy innskuddskapital vil dessuten utgjøre en større buffer for uforutsette kostnader og likviditetsutfordringer i skolens drift.». Dette tilsier at vi burde innføre et krav om at når skolen er i drift, må innskuddskapitalen komme elevene til gode slik at det er tydelig at midlene ikke kan tas ut av skolen. Dette vil gjøre det klart at gjenværende innskuddskapital som ikke benyttes på oppstartskostnader tilhører skolen så lenge den er i drift. Vi har også sett eksempler på at skoler har brukt av innskuddskapitalen til å dekke oppstartskostnader før skolen har fått godkjenning som skole. Vi ønsker å tydeliggjøre kravet om at innskuddskapitalen skal være intakt på godkjenningstidspunktet i ny forskrift, og at innskuddskapitalen deretter kan benyttes til oppstartskostnader nevnt i 3-2. Vi foreslår videre å forskriftsfeste at innskuddskapitalen skal komme elevene til gode når skolen er i drift. For eksempel kan innskuddskapitalen dermed ikke reduseres ved kapitalnedsettelse til aksjelovens minstekrav eller tas ut som utbytte når skolen er i drift. I sammenheng med andre endringer i forskriften, foreslår vi å forskriftsfeste at resterende innskuddskapital kan tilbakeføres til eier eller giver ved nedleggelse av skoledriften. Vi bruker her resterende, for å understreke at hvis skolen har brukt innskuddskapitalen på oppstartskostnader,

11 kan ikke denne delen av innskuddskapitalen tilbakeføres til eier eller giver. Dette gjelder dermed selv om innskuddskapitalen regnskapsmessig er intakt og skolen har hatt oppstartskostnader, fordi midlene fra innskuddskapitalen vil ha finansiert oppstartskostnadene. Bestemmelsen åpner for at eierne kan tilbakeføre gjenværende innskuddskapital ved nedleggelse av skolen, forutsatt at de kan dokumentere at det ikke er gjenstående eiendeler og midler i skolen ved nedleggelsen som stammer fra statstilskudd, skolepenger og inntekter fra skolevirksomheten. Har du innspill til bruk av skolens innskuddskapital? Negativ Virke er enig i at innskuddskapitalen skal komme elevene til gode. Friskoleloven 2-2 fastsetter at skolen skal ha en innskuddskapital på minimum kr , og at disse pengene må finnes på skolens bankkonto når det søkes om godkjenning. Etter at skolen er godkjent og kommet i gang, kan tilsynsmyndighet kreve dokumentasjon på at innskuddskapitalen finnes, evt dokumentasjon på hvordan den er blitt brukt. Dette mener vi er tilstrekkelig for å sikre at innskuddskapitalen ikke misbrukes, men kommer elevene til gode. Ideelle organisasjoner har som regel ikke store reserver til å bygge nye virksomheter med. Det er derfor viktig at det gis rom for at innskuddskapital kan brukes til oppstartskostnader etter at skolen er godkjent. Vi foreslår følgende endring: 3-1 Krav til bruk av innskotskapital Innskotskapital etter friskolelova 2-2 andre ledd skal ikkje brukast før skolen har fått vedtak om godkjenning. Etter at skolen har fått vedtak om godkjenning, kan den lovfesta innskotskapitalen brukast til å dekkje ordinære oppstartskostnadar og ekstrakostnadar ved oppstart, jf Når skolen er i drift, skal skolen sin innskotskapital kome elevane til gode. Dersom skoledrifta blir lagd ned, kan den lovfesta innskotskapitalen disponerast etter 9-2. Innskotskapital ut over det som er lovfesta i friskolelova 2-2, er å rekne som ei gåve til skolen OPPSTARTSKOSTNADER Bakgrunn Hvis en skole pådrar seg kostnader før oppstarten av driften, kan ikke dette dekkes av senere statstilskudd og skolepenger. Skolene mottar statstilskudd til den løpende driften, ikke til å starte opp skolen. Kravene til oppstartskostnader ble presisert i forarbeider til friskoleloven Ot.prop. nr. 37 ( ) punkt og er videre omtalt i Prop 84L ( ) punkt I senere tid har kravet også blitt understreket i godkjenningsvedtakene til nye skoler, og har vært gjenstand for tilsyn de siste par årene. Gjeldende rett

12 Bruk av statstilskudd og skolepenger til oppstartskostnader fører til at statstilskudd og skolepenger ikke kommer elevene til gode, jf. friskoleloven 6-3. Det ble presisert i kapittel til Ot.prp. 37 ( ) at det er «nødvendig med innskudd fra eier i en oppstartsfase, da det ikke gis tilskudd til ekstrakostnader i forbindelse med oppstart». Før skolen har fått vedtak om godkjenning kan ingen oppstartskostnader skolen har pådratt seg dekkes av innskuddskapitalen eller fremtidig statstilskudd og skolepenger. Oppstartskostnader som skolen har pådratt seg etter at skolen har fått vedtak om godkjenning, kan dekkes av skolens innskuddskapital (jf. Prop. 84 L ( ) og drøftelsen ovenfor). Skoler kan ikke benytte statstilskudd og skolepenger til å dekke kostnader pådratt før skolen har startet opp skoledriften som gir rett til statstilskudd. For skoler med oppstart på høsten vil dette typisk være i juli måned. Statstilskudd og skolepenger kan tilsvarende ikke benyttes til å dekke gjeld som er pådratt forut for dette tidspunktet. Vi har i vår tilsynspraksis likevel lagt til grunn at enkelte kostnader skolen pådrar seg før skolen får tilskudd til skoledrift, kan bli vurdert å komme elevene til gode. Det er kun få typer oppstartskostnader som har blitt godtatt. Relevante momenter i vurderingen er at det har gått kort tid fra kostnaden er pådratt til skoledriften har startet opp og at kostnadene i det vesentlige kommer elevene som starter på skolen til gode. Eksempler på godkjente kostnader kan være til innkjøp av skolebøker eller pc-er anskaffet i kort tid før skoledriftens start. Utdanningsdirektoratets vurdering For å tydeliggjøre kravene om at oppstartskostnader ikke skal dekkes av skolens midler, synliggjør vi dette som et eget krav i økonomiforskriften. Vi har definert skolens midler i ny 1-2. Her definerer vi skolens midler som statstilskudd, skolepenger, inntekter fra tilleggsvirksomhet og inntekter fra skolevirksomhet. I dette tilfelle gjelder dette alle skolens midler den mottar etter skolestart. Vi bruker begrepet skolens midler, fordi inntekter fra tilleggsvirksomhet og inntekter fra skolevirksomhet også skal komme elevene til gode og er underlagt utbytteforbud. Vår vurdering er dermed at oppstartskostnader heller ikke kan dekkes av disse inntektene. Denne presisering bidrar til å sikre at nye friskoler får veiledning om hva henholdsvis innskuddskapital og skolens midler kan benyttes til i oppstartsfasen av en skole. Vi foreslår at det fremgår at oppstartskostnader er alle kostnader som skolen har før skolen mottar statstilskudd i oppstartsåret. For eksempel vil skoler som starter opp på høsten typisk motta første tilskuddsutbetaling i starten av juli. I dette tilfellet vil alle kostnader skolen pådrar seg før 1. juli være definert som oppstartskostnader. Vi har foreslått formuleringen «påløpt før første måneden skolen mottar statstilskudd» for å understreke at kostnader påløpt i starten av måneden før tilskuddet blir utbetalt, ikke er oppstartskostnader. Vi har også presisert at oppstartskostnader ikke kan dekkes av skolens midler. Dette betyr at ingen av skolens fremtidige midler kan dekke gjeld fra oppstartskostnadene. Vi foreslår deretter å forskriftsfeste praksis om at enkelte kostnader knyttet til varige driftsmidler pådratt i nær tid til skoledriften kan dekkes av skolens midler. Relevante momenter i vurderingen er at det har gått kort tid fra kostnaden er pådratt til skolen mottar første statstilskudd, og at kostnadene i det vesentlige kommer elevene som starter på skolen til gode. Dette er avgrenset til kostnader tilknyttet varige driftsmidler, som er eiendeler med lav verdiforringelse i månedene før oppstart. Eiendelen vil i disse tilfellene i stor grad komme elevene på skolen til gode, og tidspunktet for anskaffelsen er dermed av mindre betydning. Eksempler på dette vil kunne være innkjøp av maling, pulter eller pcer. Vi vil i forskriften presisere at dette kun er aktuelt i enkelte

13 tilfeller, for å understreke at skolens midler i de aller fleste tilfeller ikke kan benyttes på oppstartskostnader pådratt før driftstillatelsen. Bestemmelsen vil ikke være aktuell for lønnskostnader, innleie av konsulenter, honorar til revisor / jurist, utvikling av skoleprofil, læreplaner eller lignende. Har du innspill til reguleringen av oppstartskostnader? Negativ U.dir skriver at "Skolen mottar statstilskudd til den løpende driften, ikke til å starte opp skolen". Det er i og for seg greit, men siden dette gjelder "oppstart" av ny skole vil "løpende drift" starte tidligere enn selve oppstartsdatoen da elevene møter på skolen. Å starte opp en ny skole medfølger nødvendigvis ansettelse av lærere og annet personale som må begynne planlegging før elevene kommer. Vanligvis vil dette være en prosess i en periode på 5-6 måneder før skolen møter elevene. I tillegg skal skoledagen timeplanlegges og det skal gjennomføres innkjøp, altså det skal gjennomføres et omfattende administrativt arbeid. Udir skriver at «hvis en skole pådrar seg kostnader før oppstarten av driften, kan ikke dette dekkes av senere statstilskudd og skolepenger», og henviser til to lovproposisjoner. Vi kan ikke forstå at det er grunnlag for å tolke Stortingets vedtak på den måten Udir her gjør. I Prop. 84 L ( ) pkt 12.4 sies det «understreker i denne sammenheng at statstilskuddet ikke kan benyttes til å nedbetale lån som er tatt opp for å dekke ekstrakostnader i forbindelse med oppstarten», men dette behøver ikke bety at «senere statstilskudd og skolepenger» ikke kan brukes til å dekke oppstartskostnader. I propen omtales «ekstrakostnader». Vi mener dette er noe annet enn ordinære oppstartskostnader. Når en skole tar opp lån for å kunne kjøpe skolebygninger, så er det et kjøp som skal finansieres av «senere statstilskudd og skolepenger». Dette er fullt lovlig- og kan ikke defineres som en ekstrakostnad. I Ot.prp. nr. 37 ( ), som det også henvises til, er også begrepet «ekstrakostnader» brukt når det omtales hva eier må bidra med, jfr pkt hvor det sies følgende: «Her må en også ta hensyn til at hvis søknaden blir innvilget, vil det uansett være nødvendig med innskudd fra eier i en oppstartfase, da det ikke gis tilskudd til ekstrakostnader i forbindelse med oppstart.» Som tidligere skrevet er begrepet «ekstrakostnader» noe annet enn ordinære kostnader. Så skrives det at det vil være nødvendig med «innskudd fra eier i en oppstartsfase". Det står ikke at det er nødvendig at eier dekker disse kostnadene. Innskudd kan bety at man skyter inn kapital og bruker av denne kapitalen inntil framtidige driftsinntekter gjør det mulig å fylle opp igjen innskuddskapitalen til opprinnelig nivå. Vi vil også påpeke at dette særlig vil ha store konsekvenser for ideelle organisasjoner som ønsker å starte opp friskole. Ideelle organisasjoner har ofte ikke en økonomisk tung eier i bakgrunnen som kan gå inn med store summer.

14 Vi har stor forståelse for at Departementet og Udir vil sikre seg mot misbruk av statstilskudd og skolepenger, men da må man fokusere på hvilke kostnader statstilskuddet og skolepengene skal dekke, og sørge for at det ikke fører til utilsiktede vanskeligheter for de som ønsker å starte opp en ny skole. Vi foreslår følgende endringer: 3-2 Oppstartskostnadar Oppstartskostnadar er kostnader som er komne til før skolen tar imot den første utbetalinga av statstilskot og som er knytt til ordinær skoledrift. Desse kostnadane kan, når dei kjem elevane som startar på skolen til gode, bli dekte av innskotskapitalen eller av framtidige inntekter. Ekstrakostnadar ved oppstart er kostnadar som ikkje er knytt til ordinær skoledrift. Ekstrakostnadar ved oppstart kan bli dekte av innskotskapitalen, men kan ikkje bli dekte av statstilskot, skolepengar, inntekter frå skoleverksemd eller inntekter frå tilleggverksemd DRIFTSLØYVE Bakgrunn I Utdanningsdirektoratets godkjenningsvedtak settes det alltid som vilkår at skolen må søke om å få godkjent vedtak om driftstillatelse for å kunne starte opp og motta statstilskudd. Begrepet driftstillatelse og kravet om at det må søkes om dette før skolen kan starte opp og motta statstilskudd, er ikke hentet direkte fra økonomiforskriften, men følger indirekte av 6 og andre forskriftsbestemmelser. I tillegg ber vi om dokumentasjon som Utdanningsdirektoratet må ha i forbindelse med oppstart av friskoler, som kontonummer og elevtallsprognose. Gjeldende rett Begrepet driftstillatelse har sin opprinnelse i kravene som stilles for at skolen skal få utbetalt statstilskudd. Kravene følger av økonomiforskriften 6 tredje ledd og innebærer at: Fylkesmannen må ha godkjent skoleanlegget Skolen må være registrert i enhetsregisteret Eventuelle andre krav i vedtak om godkjenning må være oppfylt Kravene må være oppfylt innen 15. juni det året skolen skal starte opp for å motta tilskudd fra juli. Skoler som ikke oppfyller kravene innen 15. juni, får utregnet tilskudd fra den 1. i måneden etter kravene er oppfylt. Utdanningsdirektoratets vurdering Vilkårene fremgår i ulike deler av regelverket for friskoler og av eventuelle vilkår satt i godkjenningsvedtaket, og vi mener det kan være hensiktsmessig å samle disse i en bestemmelse knyttet til et allerede etablert begrep om driftstillatelse. Vi mener det vil bidra til en forutsigbar prosess å angi de faste kravene i forskriften, i tillegg til at det er viktig å synliggjøre kravene før skolen får et vedtak om godkjenning. Kravtilskoleanlegg

15 I et vedtak om godkjenning stilles det krav om at skolen må sende inn kopi av vedtak fra fylkesmannen som viser at skoleanlegget er godkjent. Vi foreslår å synliggjøre dette vilkåret i forskriften. Kravtillærernes samledekompetanse Det er også et fast vilkår at skolen må få godkjent den samlede lærerkompetansen jf. forskrift til opplæringsloven kapittel 14 jf. friskoleloven 4-2. I praksis ser vi at mange skoler ikke kjenner til kravene i forskrift til opplæringsloven. Skoler som starter opp skal ha den nødvendige kompetanse på plass allerede ved oppstart. Vi foreslå derfor å synliggjøre dette som et fast vilkår for driftstillatelse. Skoler som har fått godkjenning på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning eller på grunnlag av toppidrett, må i tillegg dokumentere spesialkompetanse/spisskompetanse innenfor sitt felt jf. forskrift til friskoleloven kapittel 8A. Vi foreslår at dette også synliggjøres i økonomiforskriften. Kravombankbekreftelse I forbindelse med oppstart ber vi om en bekreftelse fra banken på skolens kontonummer. Vi foreslår at dette kommer med i økonomiforskriften, og at det presiseres at bankbekreftelsen må vise at kontonummeret er knyttet til skolens organisasjonsnummer. Kravtilelevtallsprognose Ved oppstart er beregningen av statstilskuddet gjort på bakgrunn av skolens elevtallsprognose. Vi foreslår å videreføre praksis med at prognosen meldes inn ved søknad om driftstillatelse. Kravtilregistrering I dag stiller vi også krav til at skolen må være registrert i enhetsregisteret. Dette kravet må være oppfylt allerede ved søknadstidspunktet, og er et vilkår for å få godkjenning. Vi ser dermed ikke hensikten med at dette videreføres som et krav for å få driftstillatelse og foreslår å fjerne dette kravet i forslag til ny økonomiforskrift. Brukavoppstartskostnader Vi har i tilsyn sett at enkelte skoler har hatt oppstartskostnader som har blitt dekket av statstilskudd og skolepenger. Statstilskuddet og skolepengene har dermed ikke kommet elevene til gode. Oppstartskostnader skal dekkes av innskuddskapitalen og skolens eiere. Vi foreslår derfor å tydeliggjøre kravene til oppstartskostnader, og viser til vurderingen under 3-2. Vi mener at det kan være hensiktsmessig å kreve at skolen bekrefter å ikke ha pådratt seg oppstartskostnader som senere skal dekkes av statstilskuddet. En slik bekreftelse bidrar til å bevistgjøre hva statstilskuddet ikke kan brukes på. Bruk av statstilskudd på oppstartskostnader vil kunne bli avdekket ved gjennomgang av skolens årsregnskap eller ved tilsyn, og vil da kunne medføre tilbakebetalingskrav som setter skolene i en vanskelig situasjon. Vi kan ikke se at presiseringen vil medføre noen ulempe for skolene da det allerede følger av gjeldende rett. Eventuelleandrekrav I noen tilfeller stiller vi også andre vilkår i skolens vedtak, f.eks. at skolen må rette opp mindre feil i f.eks. inntaksreglement eller ordensreglement før oppstart. Vi foreslår å legge inn et generelt vilkår om at skolen må oppfylle eventuelle krav i vedtaket om godkjenning som forutsetning for å motta en driftstillatelse.

16 Fristforoppfyllelse Når det gjelder utbetaling av statstilskudd er det etter dagens 6 tredje ledd, satt frist til 15. juni til å dokumentere at vilkårene i vedtaket er oppfylt det året skolen skal starte opp. Første utbetaling av tilskudd for nytt skoleår skjer i juli, og skolen får da beregnet tilskudd fra og med juli. I praksis har Utdanningsdirektoratet utbetalt juli-tilskudd også for skoler som oppfyller kravene innen 30 juni. Skoler som oppfyller vilkårene etter 30. juni, mister tilskuddet for juli, og de vil få beregnet og utbetalt tilskudd fra måneden etter at vilkårene er oppfylt. Bakgrunnen for fristen er å gi direktoratet rimelig tid mellom søknad og første utbetaling. Utdanningsdirektoratets erfaring viser at det hvert år er skoler som ikke har fått på plass nødvendige godkjenninger før fristen 15. juni, men som oppfyller vilkårene før 30. juni. Utbetalingen skjer så fort det er praktisk mulig når en skole har fått driftstillatelse. Utdanningsdirektoratet trenger noe tid til å saksbehandle søknader om driftstillatelse da vi erfaringsmessig ser at mange skoler søker tett opp mot fristen. Vi foreslår derfor å opprettholde fristen 15. juni, men åpner for at beregning av statstilskudd kan skje fra juli i særlige tilfeller der skolene oppfyller dokumentasjonskravene før 1. juli. En særlig grunn kan være at det har vært svært lang saksbehandlingstid hos andre instanser som gjør at skolen ikke har klart å få dokumentasjonen på plass innen fristen. Forslaget medfører at regelverket blir noe strengere enn slik det praktiseres i dag. Vi mener det ikke er urimelig at skolene skal ha det formelle på plass inntil to uker før tilskuddet beregnes fra, og at det kun i særlige tilfeller skal kunne gjøres unntak. Har du innspill til forslaget om å regulere krav om driftstillatelse i forskriften? Negativ Vi er enige i at «driftsløyve» må være gitt før skoledriften kan starte. Fristen som foreslås, og unntaket fra fristen, anser vi som rimelig. Det er også ryddig at samtlige krav listes opp. Vi støtter kravene fra a) til f) bortsett fra bokstav c) jmf begrunnelsen i pkt 6.1 og Driftsløyve Nytt c) stadfesting som viser at ekstrakostnadarved oppstart ikkje skal finasierast av statstilskot, skolepengar, inntekter frå skoleverksemd og inntekter frå tilleggverksemd,jf DEL 3. SKOLEDRIFTA 8. KAPITTEL 4. BEREKNING, RAPPORTERING OG UTBETALING AV STATSTILSKOT OG 4-2 GRUNNLAG FOR UTREKNING AV STATSTILSKOT I GRUNNSKOLAR OG I VIDAREGÅENDE SKOLAR Bakgrunn Disse bestemmelsene regulerer grunnlaget for beregning at statstilskudd. Gjeldende rett

17 Grunnlaget for utregning av statstilskuddet er i dag regulert i økonomiforskriften 13, 13A første ledd og 15 andre ledd. Bestemmelsene regulerer både grunn- og videregående skoler. Det skal beregnes og utbetales statstilskudd for elever som er å regne som tilskuddsberettiget etter regelverket i friskoleloven. Elever i videregående skole som har udokumentert fravær utover 20 dager, skal ikke være med i grunnlaget for beregning av statstilskudd. Paragraf 13 innledes med at statstilskuddet skal regnes ut på grunnlag av tallet på fulltidselever som har fulgt skolens godkjente opplæring, jf. friskoleloven 2-3. Det presiseres videre at det kun er videregående skoler som kan ha deltidselever. Deltidselevene må omregnes til fulltidselever ved å sette elevens timetall opp mot årstimetallet på det utdanningsprogrammet eller programområdet som eleven er tatt inn på. Dette skal dokumenteres. Hva som menes med fulltidselev og deltidselev er definert i forskrift til friskolelova Paragraf 13A første ledd og 15 andre ledd regulerer at elever med fravær ut over 20 skoledager ikke skal være med i grunnlaget for å beregne tilskudd. Regelverket for rapportering av tilskuddsberettiget elevtall er i utgangspunktet det samme for alle videregående skoler, men det følger av langvarig forvaltningspraksis at grunnlaget for beregning av tilskudd fastsettes på annen måte i vårsemesteret for videregående skoler for funksjonshemmede. Utdanningsdirektoratets vurdering Utdanningsdirektoratet mener at det vil være hensiktsmessig å samle de ulike bestemmelsene som er knyttet til beregning av statstilskudd. Paragrafene 13, 13A første ledd og deler av 15 andre ledd foreslås derfor tatt inn i ny forskrift i 4-1 og 4-2. Forslagene innebærer ingen endring når det gjelder grunnlaget for beregning av statstilskudd, men er ment å tydeliggjøre innholdet og regelverket. I kommunikasjonen med skolene angående tilskudd og beregning, bruker Utdanningsdirektoratet begrepet tilskuddsberettiget elevtall. Vi foreslår derfor å bruke tilsvarende begrep i forskriften. I økonomiforskriften brukes både begrepene heltidselever og fulltidselever. I regler for inntak og formidling er det fastsatt en begrepsendring fra heltidselev til fulltidselev, for å signalisere at en fulltidselev er en som følger opplæringen i alle fag. Vi foreslår å gjøre tilsvarende endring i forskriften, og gjennomgående bruke begrepet fulltidselev i ny forskrift. For å skille ulikheter mellom de forskjellige skolene, foreslår vi følgende inndeling: 4-1 grunnlag for utregning av statstilskudd i grunnskoler 4-2 grunnlag for utregning av statstilskudd i videregående skoler 4-3 tilskudd til skoler med særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede Positiv Ingen kommentar fra instansen GRUNNSKOLER Økonomiforskriften 13 første ledd sier i dag at statstilskuddet skal regnes ut på grunnlag av antall fulltidselever som har fulgt skolens godkjente opplæring. Vi ser at det er noen grunnskoler som av ulike årsaker regner elever som ikke har fulgt opplæringen ved skolen, eller som har

18 sluttet på telletidspunktet og følger opplæringen ved annen grunnskole, som en del av grunnlaget for beregning av tilskudd. Vi mener det er viktig å videreføre at grunnlaget for å få tilskudd er basert på antall elever som har fulgt skolens godkjente opplæring og som er å regne som tilskuddsberettiget på telletidspunktet. I økonomiforskriften 13 andre ledd presiseres det at det bare er videregående skoler som kan ha deltidselever. Dette betyr videre at grunnskoler bare kan ha fulltidselever. Negativ Vi har forståelse for at det er et ønske om å likebehandle grunnskoler og videregående skoler og vi antar at en slik likebehandlingstanke ligger bak de foreslåtte paragrafene 4-1 og 4-2 (som er likelydende, med unntak av 20-dagersregelen som kun gjelder videregående opplæring.) Til tross for ønsket om likebehandling vil vi peke på at grunnskoler og videregående skoler er forskjellige siden alle elever har plikt til grunnskoleopplæring mens det ikke er plikt videregående opplæring. Det er egne lover og rapporteringsmekanismer for å følge opp de barna som evnt ikke følger opplæringsplikten. Dersom en elev har sluttet på telletidspunktet og følger opplæringen ved en annen grunnskole trenger rapporteringsrutinene en gjennomgang. En elev skal ikke kunne være innmeldt ved to skoler samtidig. Vi foreslår å stryke at "Elevane må ha følgt den godkjende opplæringa, jf. friskolelova 2-3., og dette må kunne dokumenterast." Vi mener dette ikke har noen hensikt all den tid elevene i grunnskolen har plikt til opplæring som likevel skal kontrolleres. Skolen kan heller ikke gi annen undervisning enn den som er godkjent. Vi mener også "krav til inntak" for grunnskoler allerede er regulert i lov og derfor unødvendig å gjenta i økonomiforskriften. (siste ledd i ny 4.1) Oppfyllelse av skoleplikten vil være det beste kriteriet for om en grunnskoleelev er en reell elev. Har kommunen fått beskjed om at eleven er innmeldt ved skolen ved telletidspunktet og således oppfyller skoleplikten, er eleven en reell elev ved skolen og dermed tilskuddsberettiget. Eleven kan da ikke være elev ved en annen skole samtidig. Vi foreslår derfor at ny 4-1 skal lyde som følger: " 4-1 Grunnlag for utrekning av statstilskot i grunnskolar Statstilskot reknast ut på grunnlag av talet på tilskotsberettiga elevar. Ein tilskotsberettiga elev er ein elev som oppfyller opplæringsplikta som elev ved skolen på teljetidspunktet." VIDEREGÅENDE SKOLE I henhold til økonomiforskriften 13 første ledd skal statstilskuddet regnes ut på grunnlag av antall fulltidselever som har fulgt skolens godkjente opplæring.

19 Videregående skoler kan tilby opplæring til deltidselever. Disse skal omregnes til fulltidselever i grunnlaget for beregning av tilskudd. Vi foreslår derfor at antall fulltidselever i dagens forskriftstekst endres til tilskuddsberettigede elever. Presiseringen av at det kun er videregående skoler som kan ha deltidselever, og omregning av disse, er flyttet til 4-7 andre ledd. Hva som menes med fulltidselev og deltidselev fremgår av definisjonsbestemmelsen i ny 1-2. Inntak til friskoler reguleres i friskoleloven 3-1. Erfaring tilsier at enkelte skoler regner elever som er tatt inn uten å oppfylle kravene i 3-1, som en del av grunnlaget for å beregne skolens statstilskudd. Vi foreslår å ta inn en presisering i forskriften som sier at en elev må oppfylle kravene til inntak etter 3-1 for å være en del av grunnlaget for beregning av statstilskudd. Elever i videregående opplæring som har fravær som er omfattet av 13A og 15 andre ledd (20-dagersregelen), skal ikke være en del av grunnlaget for å beregne statstilskudd. Vi foreslår at dette legges til i ny forskrift 4-2 da dette har betydning for grunnlaget for beregning av statstilskudd. Regler som regulerer fravær knyttet til vurdering i fag, reguleres i forskrift til friskoleloven og skal ikke ses i sammenheng med denne bestemmelsen. Kravet i gjeldende forskrift 13 som sier at eleven må ha fulgt den godkjente opplæringen for å være en del av grunnlaget for beregning av statstilskudd, og at dette kan dokumenteres, foreslås videreført i 4-2 første ledd. Kunnskapsdepartementet har slått fast at det i noen tilfeller er mulig for elevene å ta fag utover fastsatte minstekrav i fag- og timefordelingen i læreplanen, også fra andre programområder. Opplæring utover minstekravene i elevens programområde vil ikke være tilskuddsberettiget. Det betyr at det kan forekomme tilfeller hvor skolen tilbyr opplæring som ikke skal være en del av grunnlaget for beregning av statstilskudd. Elever kan i andre tilfeller følge opplæring i fag som gjør at de ett år har flere timer enn det som følger av fag- og timefordelingen på programområdet, fordi skolen legger opp til at eleven har færre fag senere i løpet. Disse vil allikevel ikke utløse tilskudd for mer enn en elev året det gjelder. Da begge tilfellene vil ha betydning for rapportering av tilskuddsberettiget elevtall, foreslår vi at forskriften fastslår at skolen ikke vil kunne få mere tilskudd enn det som følger av minstekravet på elevens programområde. Vi viser til 4-2 fjerde ledd. I dagens 13 andre ledd omtales det hvordan deltidselever skal regnes om til fulltidselever. Elevens timetall skal sette opp mot årstimetallet på utdanningsprogrammet eller programområdet eleven er tatt inn på. Dette foreslås videreført i forskriften 4-7. Negativ I offentlig skole regnes en elev som elev inntil eleven selv har meldt at han eller hun har sluttet, eventuelt at skolen ved stort fravær sender melding til eleven og registrerer ham eller henne som sluttet dersom skolen ikke får tilbakemelding innen tre uker. Den offentlige skolen har altså ingen 20-dagersregel slik friskoler har. Stortinget har nå innført regel om at fravær ut over 10% gir mulighet for at eleven ikke får vurdering. Elever kan likevel følge undervisningen og melde seg opp til eksamen som privatister. Dette gjelder både i offentlige skoler og i friskoler, men slike hospitanter vil ikke utløse tilskudd i friskoler. Skolene forventes å gjøre det de kan for å hjelpe elevene, men kun friskolene blir "straffet" ved å ikke få økonomisk støtte til dette. Vi foreslår derfor at 20-dagersregelen fjernes.

20 Mht fjerde ledd er det nå lagt til rette for forsering av fag. Vi mener derfor det må komme klart fram at elever som tar fag på videregående nivå allerede i ungdomsskolen, likevel må kunne utløse 100% tilskudd hvert år i videregående opplæring. Å fylle tiden i videregående med videre forsering, eller andre fag, må være noe av hensikten med mulighetene for forsering. Derfor må dette også gjelde friskolene slik at de ikke får mindre i tilskudd pga tidligere forsering. Vi foreslår f derfor følgende: 4-2 Grunnlag for utrekning av statstilskot i vidaregåande skolar Statstilskot reknast ut på grunnlag av talet på tilskotsberettiga elevar. Elevane må ha følgt den godkjende opplæringa, jf. friskolelova 2-3, og dette må kunne dokumenterast. For å kunne reknast som tilskotsberettiga elev, må eleven oppfylle krava til inntak etter friskolelova 3-1. Elevar som har eit samanhengande udokumentert fråvær, jfr 4-4, i eitt eller fleire fag ut over ein månad, skal ikkje reknast som å ha følgt opplæringa, og utløyser ikkje tilskot. Desse elevane er å rekne som slutta dersom dei ikkje gjer tilbakemelding innan 3 uker etter at dei er varsla om fråværet. Opplæring utover minstekrava til timetall i eleven sitt programområde utdanningsprogram er ikkje å rekne som tilskotsberettiga. Dersom det kan godtgjerast at ein elev som er tatt inn til vidaregåande opplæring samla ikkje utløyser meir tilskot enn det skolen får for ein fulltidselev dei åra opplæringa i eit utdanningsprogam normalt varar, kan ein elev reknast som deltidselev i tillegg til å vere fulltidselev. For vidaregåande skolar for funksjonshemma skal tilskotsberettiga elevtal per 1. oktober leggjast til grunn når tilskotet skal fastsetjast, dersom elevtalet per 1. april er lågare enn det var 1. oktober SÆRSKILT FOR SKOLER FOR FUNKSJONSHEMMEDE For videregående skoler for funksjonshemmede er forvaltningspraksis at dersom elevtallet ved elevtelling 1. april er lavere enn elevtallet skolen hadde ved elevtellingen 1. oktober, vil høstens elevtall legges til grunn for beregning av statstilskudd. Utdanningsdirektoratet mener at dersom en slik praksis skal videreføres bør dette fremgå klart i ny forskrift. Den langvarige forvaltningspraksisen innebærer at 20-dagersregelen ikke får innvirkning for elever ved disse skolene når det gjelder beregning av tilskudd. Det vil allikevel være av betydning å kunne hente ut informasjon om faktisk tilskuddsberettiget elevtall ved disse skolene. Vårt forslag er at skoler for funksjonshemmede fortsatt rapporterer etter samme regelverk som ordinære videregående skoler, men at forvaltningspraksisen som bestemmer grunnlag for beregning av tilskudd for vårsemesteret, tas inn i ny forskrift 4-2. Hverken eller