Ny økonomiforskrift til friskoleloven

Transkript

1

2 Ny økonomiforskrift til friskoleloven oppdrag fra KD i 2017 en helhetlig gjennomgang av økonomiforskriften og forskrift til voksenopplæringsloven kap.4

3 Hva har blitt gjort- ny struktur Del 1 Verkeområder m.m Del 2 Søknad og oppstart Del 3 Skoledrifta Del 4 Nedlegging Del 5 Diverse

4 Søknad og oppstart Kun sende inn budsjett for det totale antallet elever skolen har søkt om Ikke behov for å sende inn regnskap ved søknad Driftstillatelse

5 Skoledrifta Fem kapitler: Kap. 4 Berekning, rapportering og utbetaling av statstilskot Kap. 5 Skolepengar Kap. 6 Bruk av statstilskot m.m Kap. 7 Tilleggsverksemd Kap. 8 Rekneskap, revisjon og dokumentasjon

6 Berekning, rapportering og utbetaling av statstilskot (Kap. 4) En bestemmelse hver skole type: grunnskole, videregående skole og skoler med særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede Presisering som sier at en elev må oppfylle kravene til inntak etter 3-1 for å være en del av grunnlaget for beregning av statstilskudd. Presisering at eleven må ha fulgt den godkjente opplæringen for å være en del av grunnlaget for å beregne statstilskudd ved skolen Opplæring utover minstekravene i elevens programområde vil ikke være tilskuddsberettiget. Telling av elever ved skoler særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede

7 Viderefører «20-dagersregelen» Presiseringer knyttet til selvstendig studiearbeid Telledato som kommer i helg eller ferie Melding av fravær i etterkant av rapporteringen

8 Kap 6. Bruk av statstilskudd m.m 6-1. Bruk av skolen sine midlar Statstilskot, skolepengar, inntekter frå skoleverksemd og inntekter frå tilleggverksemd skal nyttast til å gi opplæring i samsvar med godkjenninga etter friskolelova og skal kome elevane til gode. Inntekter frå tilleggverksemd kan òg nyttast til ei eller fleire tilleggsverksemder. Tilleggsverksemder må samla sett være sjølvfinansierte. Statstilskott, skolepengar og inntekter frå skoleverksemda kan ikkje nyttast til å finansiere tilleggsverksemd. Statstilskot, skolepengar, inntekter frå skoleverksemd og inntekter frå tilleggverksemd skal brukast det året dei blir mottekne. Dei kan likevel disponerast etter 6-3. Skolen kan ikkje gi utbyte eller på annan måte overføre overskot frå statstilskot, skolepengar, inntekter frå skoleverksemd og inntekter frå tilleggverksemd til eigarane eller deira nærståande. Statstilskot, skolepengar, inntekter frå skoleverksemd og inntekter frå tilleggverksemd kan ikkje lånast ut

9 Kap 6. Bruk av statstilskudd m.m 6-2. Handel med nærståande Styret skal sjå til at all handel med eigarane eller deira nærståande er gjord på marknadsmessige vilkår. Styret skal gjere vedtak om at handelen kjem elevane til gode, deriblant at dette er ein rasjonell måte å skaffe vara eller tenesta på. Styrevedtaket skal så langt som mogleg dokumenterast med prisar og andre vilkår frå uavhengige tilbydarar. Krava til styrevedtak og dokumentasjon gjeld ikkje for ubetydelege totalbeløp for ei vare eller teneste

10 Kap 6. Bruk av statstilskudd m.m 6-3. Disponering av overskot Dersom rekneskapen eitt år viser overskot, kan styret vedta å disponere inntil 25 % av totalt inntektsgrunnlag til skolens eigenkapital. Totalt inntektsgrunnlag er summen av alle skolen sine inntekter i rekneskapsåret. Gåver er ikkje ein del av det totale inntektsgrunnlaget og kan disponerast fritt. Overskot utover 25 % av totalt inntektsgrunnlag er å rekne som statstilskot. Desse midla skal uoppfordra betalast attende til Utdanningsdirektoratet.

11 Kapittel 8. Rekneskap, revisjon og dokumentasjon 8-1. Krav til rekneskap Skolen sitt rekneskap skal følgje kalenderåret. Kontoplanen skal byggje på gjeldande Norsk standard kontoplan med eigne konti for skolepengar og statstilskot. Alle transaksjonar som gjeld skoledrifta etter friskolelova, skal førast i rekneskapen. Rekneskapen kan innehalde eigarskap, kostnader og inntekter knytte til tilleggsverksemd, jf. 2-2 og 7-1. Kvar tilleggsverksemd skal førast på eiga avdeling. Rekneskapen skal vise interne transaksjonar mellom avdelingane. Transaksjonane skal vere tilfredsstillande dokumenterte. Årsrekneskap, årsberetning og revisjonsberetning skal sendast til Utdanningsdirektoratet innan 1. juni året etter rekneskapsåret. Årsberetninga må minst innehalde andre, femte, sjuande, åttande, niande og tiande ledd i regnskapslova 3-3a. Driv skolen tilleggsverksemd etter 2-2 og 7-1, skal skolen òg sende inn avdelingsrekneskap. Utdanningsdirektoratet kan etter søknad utsetje tidsfristen i tredje ledd.

12 Kapittel 8. Rekneskap, revisjon og dokumentasjon 8-2. Krav til noteopplysningar i rekneskapen I tillegg til dei krava rekneskapslova stiller til rekneskapsføringa, skal skolen i notar til årsrekneskapen gi særskilde opplysningar om a) offentlege finansieringskjelder. Spesifiseringa skal vise kven som har ytt midlane og formålet med ytinga. b) skolepengesatsane. Skolar som ikkje tar skolepengar, skal spesifisere dette. c) disponering av overskot. Utrekninga skal vise kor mykje skolen har disponert i forhold til totalt inntektsgrunnlag, både i kronebeløp og i prosent av inntektsgrunnlaget. d) handel med eigarane til skolen eller deira nærståande. Spesifiseringa skal vise kven skolen handlar med, kva slags vare eller teneste som er kjøpt og totalbeløpa for dei ulike varene og tenestene. Skolar som ikkje har hatt handel med eigarar eller nærståande, skal spesifisere dette. e) tilleggsverksemd. Driv skolen tilleggsverksemd etter 2-2 og 7-1, skal skolen vise korleis felleskostnadene er fordelte på avdelingane.

13 Kapittel 8. Rekneskap, revisjon og dokumentasjon 8-3. Krav til revisor og revisjon Revisjonen skal utførast av ein statsautorisert eller registrert revisor i samsvar med revisorlova. 8-4.Særskilde fråsegner frå revisor Revisor skal stadfeste elevtalet på skolen og samstundes kontrollere om elevtalet er gitt i samsvar med den dokumentasjonen som blir kravd etter 4-1, 4-2, 4-7 og 8-6. Stadfestinga av elevtalet skal gjerast ved særattestasjon og etter rutinar utarbeidde av Utdanningsdirektoratet. Revisor skal sende revisor sitt brev med påpeikingar frå rekneskapsrevisjonen til Utdanningsdirektoratet samstundes med at brevet blir sendt til skolen. Dersom revisor seier frå seg revisjonsoppdraget for ein friskole som følgje av at revisoren har avdekt vesentlege brot på lov og forskrifter, jf. revisorloven 7-1, skal revisor utan ugrunna opphald varsle Utdanningsdirektoratet. Det skal grunngjevast kvifor revisor seier frå seg oppdraget. Utdanningsdirektoratet kan også krevje andre stadfestingar eller opplysningar frå revisor enn dei som er nemnde i denne paragrafen

14 Kapittel 8. Rekneskap, revisjon og dokumentasjon 8-5. Skolen si informasjonsplikt overfor revisor Styret pliktar å gjere revisor kjend med friskolelova, forskrifter gitte med heimel i lova, føresetnadene for godkjenninga og det årlege tilskotsbrevet frå Utdanningsdirektoratet Krav til dokumentasjon Styret er ansvarleg for at skolen har tilstrekkeleg dokumentasjon for at friskolelova, forskrifter heimla i lova og føresetnadene for godkjenninga er følgde. Dokumentasjon for fråvær skal registrerast i dagar og einskildtimar. For deltidselevar skal fråvær registrerast berre i timar. Frammøte og fråvær skal attesterast av faglærar eller anna ansvarleg undervisningspersonale. Dokumentasjon som blir kravd etter denne paragrafen, skal skolen ta vare på i minst ti år etter utgangen av det skoleåret det gjeld

15 Tilleggsverksemd Gjennomgått høsten 2016 Regulert i kap 6 i forskrift Skolepenger Presisert at det er 15% av høyeste satsen som er grunnlaget for beregning av skolepenger på grunn- og ungdomsskole Nedlegging Fastsatte prosedyrer for hva skolen skal gjøre ved nedleggelse Eventuell tilbakebetaling

16 Avklaringer om regelverk Å ta fag på nytt ved friskoler Bruk av opplæringsrett ved videregående friskoler Retten til videregående opplæring gjelder rett frem til 24 år. Tilbudsstruktur yrkesfag fra 2020

17 Kort om godkjenning av skoleanlegg ved Øystein Rovde, seniorrådgiver, avdeling for barnehageloven og private skoler, Utdanningsdirektoratet

18 Kort om godkjenning av skoleanlegg Friskoleloven 2-4 første ledd: «Skoleanlegga må vere godkjende av departementet (delegert til fylkesmannen). Anlegga må liggje samla.» Ot.prp. nr. 37 ( ): Skolen må dokumentere «...at lokala har nødvendige kommunale godkjenningar, mellom anna godkjenning etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar og bruksløyve etter plan- og bygningslova.»

19 Kort om godkjenning av skoleanlegg Hva må skolene fremskaffe før de søker om godkjenning? 1. Ferdigattest eller brukstillatelse, jf. plan- og bygningsloven. Unntak: Dersom det ikke er mulig å fremskaffe ferdigattest eller brukstillatelse, må skolen fremlegge en uttalelse e.l. om skoleanleggets (angitt ved gårds- og bruksnummer) befatning/karakter/status fra kommunens byggesakskontor eller tilsvarende myndighet. Dersom det gjennom det ovenstående ikke foreligger dokumentasjon på brannsikkerhet, må skolen legge ved egen dokumentasjon på at brannsikkerhet er tilfredsstillende ivaretatt. Unntaket er først og fremst aktuelt for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998, jf. plan- og bygningsloven 21-10, femte ledd.

20 Kort om godkjenning av skoleanlegg 2. Godkjenning fra kommunen etter regelverket for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Helsedirektoratet har laget veileder. Totrinns godkjenning. Trinn 1: Samtykke til planer. Trinn 2: Skolen kan dokumentere at den har innrettet seg etter forskriften. For nye tiltak som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, skal det foreligge en godkjenning etter trinn 2. Men: Vi har registrert at noen kommuner ikke gir denne godkjenningen før innflytting. Da kan, såfremt trinn 1-godkjenning foreligger, Fylkesmannen fatte vedtak om godkjenning på vilkår om at fullverdig godkjenning er på plass innen gitt tidsfrist. OBS: Fylkesmannen skal ikke lenger be om dokumentasjon av brannsikkerhet.

21 Kort om godkjenning av skoleanlegg Fylkesmannen må for øvrig: Vurdere om skoleanleggene ligger samlet Om leieavtaler er på plass Om det er tilstrekkelig tilgang på spesialrom Om eventuelle spesielle vilkår er oppfylt

22 Kort om godkjenning av skoleanlegg Fylkesmannen fatter vedtak om skoleanlegg, Utdanningsdirektoratet er klageinstans. Friskoler kan ikke drive i skoleanlegg som ikke er godkjent av fylkesmannen. Ombygginger/Utvidelser/Flytting krever ny godkjenning. Er dere usikre på om skolen har adekvat godkjenning? Kontakt Fylkesmannen! Lurer dere på noe annet om skoleanlegg? Kontakt Fylkesmannen!