Leseoppleving og nye formidlingsmetodar: Sogndal bibliotek og Kaupanger skule

Transkript

1 Leseoppleving og nye formidlingsmetodar: Sogndal bibliotek og Kaupanger skule Bibliotekar Eli Kjos-Wenjum viser fram brev ho har fått frå elevar ved Kaupanger skule. Foto: Sogndal bibliotek Sogn og Fjordane fylkesbibliotek: I dette prosjektet har barnebibliotekaren samarbeidd tett med lærar og fylgt ein klasse i to år. Biblioteket ynskte å utvikle dei faste bokpresentasjonane sine gjennom betre førebuing og oppfølging. Førebuing gjennom å få betre kjennskap til elevane det skulle formidlast til. Oppfølging gjennom å sikre respons/tilbakemelding. Både for biblioteket og skulen var det eit sterkt ynskje om å utvikle samarbeidet gjennom fleire besøk og tettare kontakt, då lang avstand til biblioteket kunne vere ei utfordring. Med hjelp frå biblioteket hadde skulen som mål å etablere ein endå sterkare kultur for lesing i klasserommet. Gjennom brevveksling med elevane kunne bibliotekaren finne ut meir om lesaren og om kva som kunne motivere han eller ho og på den måten finne ei bok som passa til eleven. Tilbakemeldingar på bokvalet, gjorde det enklare for bibliotekaren å finne liknande bøker. I tillegg til brev har tett dialog med lærar vore viktig for å finne bøker som også var tilpassa lesenivået til den enkelte. Breva har òg vore utgangspunkt for bokpraten bibliotekaren har hatt i biblioteket eller i klasserommet. Refleksjon og evaluering av bokval og eiga formidling har vore med på å utvikle bibliotekarens formidlingspraksis.

2 Bibliotekaren og læraren opplevde stor leseglede blant barna og fekk eit gjensidig fagleg utbyte av samarbeidet. Klassen fekk etablert eit lesande miljø som var ei viktig målsetting for læraren. Ny formidling: Bibliotekaren i prosjektet har gjort eit grundig skrivearbeid med å loggføre all brevveksling og evaluere eigen bokprat. Prosjektet har gitt deltakarane tid og rom til denne typen refleksjon og loggføring, det er verdifult, men kanskje noko få formidlarar tek seg tid til. Som resultat har prosjektet fått to typar dokumentasjon: 1. Logg over brevveksling med kvar enkelt elev: bokynske frå elevane og tittel på bøkene bibliotekaren har vurdert eller valt. Materialet har gitt bibliotekaren ei systematisk oversikt med både gjenbruk og overføringsverdi. 2. Refleksjonsnotat etter kvar formidlingsøkt (bokprat). Bibliotekaren har reflektert over eigne formuleringar, presentasjonsmåte, litteraturval m.m. I tillegg til verdifull eigenlæring, viser refleksjonsnotata også ein sjølvinnsikt som er ein viktig del av formidlingsmetodane bibliotekaren har utvikla. Vi ser ein tydelig omtanke for lesaren, gjennom at bibliotekaren er oppteken av at språkbruk og bokval ikkje skal virke ekskluderande. Men òg gjennom at bibliotekar viser ekte engasjement og vågar å vere personleg i formidlinga. For studentar og andre som skal lære om litteraturformidling, er dette viktige perspektiv. Foto: Fylkesbiblioteket Samarbeid mellom skule og bibliotek: Prosjektet har også gitt oss meir kunnskap om korleis bibliotekar og lærar kan samarbeide. Lærar og bibliotekar har m.a. reist på kurs om barnebøker og gjort felles vurderingar av bøker til den enkelte elev. Dei har også hatt gode samtaler om bøker som klassen kan bruke. Det er enklare å gi boktips når bibliotekaren kjenner klassen som gruppe og når lærar kan informere om utviklinga til klassen. Jo lenger en kom i prosjektet, jo meir avanserte bøker kunne dei t.d. bruke til høgtlesing.

3 Læraren har klart å skape eit miljø i klassen som er i tråd med hennar syn på lesestimulering. Læraren ynskte at elevane skulle «flytte inn i bøkene» og at klasserommet skulle ha «eit landskap av bøker». Vidare har lærar vore tydeleg på at ho ville vere eit lesande forbilde for elevane. Samarbeidet med bibliotekar har forsterka denne rolla overfor elevane. Dei har stått fram som eit team med same agenda dette er noko dei er saman om. Lærar har også tatt ei aktiv rolle i å fylgje opp bokpraten til bibliotekaren. Lærar har snakka om lesing og prosjektet på alle foreldremøte og foreldresamtalar. Elevane har fått 30 minutt til lesing kvar dag og har til ei kvar tid hatt ei bok på skulen og heime. Lærar lèt også bøker og lesing inngå i andre fag enn norsk der det er mogleg. Foto: Fylkesbiblioteket Tilgangen til nye og etterspurde bøker har dessutan vore ein viktig suksessfaktor. Klassen fant fort sin sjanger, sine forfattarar og utan tvil sin favorittbokserie «Amuletten» av Kazu Kibuishi. Effekten denne bokserien hadde på klassen og enkeltelevar er viktig å formidle vidare til andre utanom bibliotekmiljøet, som personar i bokbransjen, foreldre og lærarar. Dette var og eit innspel vi fekk då vi presenterte prosjektet i Oslo hausten Oppslag frå «Steinvokteren», første bok i Amuletten serien av Kazu Kibuishi, Fontini forlag 2015

4 Foto: Kristin Fossnes Resultat av prosjektet: Bibliotekar og lærar har fått meir kunnskap om målgruppa og nyare barnelitteratur. Bibliotekar har fått praktisk erfaring med å formidle andre bøker basert på lånarens favorittbok. Dette er same praksis som Lesarsørvis-metodikken er basert på (formidle «read alikes» / «bøker som liknar på»). Dette er òg ei erfaring som kjem andre lånarar til gode, da biblioteket har fått eit større utval å anbefale frå. Lærar og skulen har lært meir om korleis biblioteket kan nyttast i pedagogisk arbeid. Prosjektet har gitt draghjelp til dei elevane som sleit med lesing. Enkelte bøker som er brukte i prosjektet har vore avgjerande for leseutviklinga til dei som har hatt størst utfordringar. Lesemotivasjonen hjå elevane auka, og lærar melder om at lesefarten til fleire av elevane har auka i løpet av prosjektet.

5 Lærar melder òg om at elevane har blitt betre i skriving, flinkare til å bygge opp forteljingar og er meir fantasifulle. Elevene les med betre flyt og forståing. Elevane opplevde mestringkjensle fordi bøkene var tilpassa deira leseferdigheter. Det er utvikla ein formidlingspraksis som er meir målretta og mindre tilfeldig. Foto: Kristin Fossnes Eli Kjos-Wenjum ved Sogndal bibliotek: Rett bok til rett elev utvikling av ein formidlingspraksis med utgangspunkt i enkelteleven si lesarhistorie Målgruppa i prosjektet var 6./7. trinn ved Kaupanger skule. Klassen vart fylgd over to år, skuleåret 2015/2016 og i 2016/2017. Det var 18 elevar i klassen.

6 Bakgrunn: Som ledd i litteraturformidlinga til barn og unge inviterer Sogndal bibliotek 6.klassingane i kommunen til bokprat på biblioteket kvart år. Vi ser at dette fører til at mange av elevane i ein klasse blir motiverte til å lesa bøkene som blir formidla, men at det òg er elevar som ikkje vel med seg bøker frå bokformidlinga. Sidan bibliotekar ikkje har hatt nokon kjennskap til elevane før bokpraten, veit ein ikkje om bøkene ein vel ut og presenterer vil «treffa» ein elev i forhold til innhald eller lesenivå. Det har heller ikkje vore nokon tilbakemelding eller oppfølging etter ein bokprat, og bibliotekar veit lite om elevane likte bøkene dei las, eller om formidlinga førte til at elevane vart motiverte til å lesa meir. Målsetting: Målet med prosjektet var difor å vidareutvikla biblioteket sine klassebesøk, med vektlegging av ei meir individuell formidling. Gjennom prosjektet fekk bibliotekar vita litt om elevane i klassen og lesarhistoriene deira før bokprat, og kunne med utgangspunkt i denne informasjonen finna bøker som kunne passa til dei enkelte elevane. Klassen vart fylgd over tid, slik at bibliotekar kunne få tilbakemeldingar på bøker elevane las og dermed vurdera om andre bøker passa betre. Innhald og aktivitetar: 1. Brev til elevane Bibliotekar skreiv brev til elevane i klassen. Bibliotekar fortalte litt om eiga lesarhistorie, og gav dei tips til kva dei kunne skriva om i sine brev til bibliotekaren. I brevet stod det òg at bibliotekar ville koma på besøk til dei, og ville då ha med ei bok til kvar elev på bakgrunn av breva dei skreiv. 2. Brev til bibliotekar Alle elevane i klassen skreiv kvart sitt brev til bibliotekar. Der skreiv dei om bøker dei hadde lese, om dei hadde ei favorittbok, interessene sine på fritida, og om dei hadde nokon favorittfilmar eller seriar på tv. Utifrå opplysningane i breva, plukka bibliotekar ut ei bok til kvar av elevane. Etter at elevane hadde fått utdelt kvar si bok, gav dei tilbakemelding på korleis dei likte boka gjennom nye brev. Elevane skreiv totalt fire brev i prosjektperioden. 3. Samtale mellom lærar og bibliotekar I tillegg til breva frå elevane hadde bibliotekar ein samtale med læraren i klassen om den enkelte elev sitt lesenivå. Dette var nyttig informasjon for at bibliotekar skulle kunne velja bøker som passa den enkelte eleven sine leseferdigheiter.

7 Formidlingsøkter i klassen og på biblioteket Bibliotekar presenterte alle bøkene som var valde ut til dei ulike elevane i klassen. Deretter fekk elevane utdelt den boka som var tiltenkt dei. Når elevane hadde lese bøkene dei fekk utdelt, skreiv dei nye brev til bibliotekar om kva dei tykte om bøkene dei fekk. På bakgrunn av desse breva, valde bibliotekar ut nye bøker til elevane. Desse vart formidla og utdelte i klassen. Deretter skreiv elevane nye brev, med påfølgjande ny formidlingsøkt (bokprat). 4. Lesetid på skulen Skulen sette av tid til lesing gjennom heile prosjektperioden. Dei hadde faste leseøkter, og hadde eit godt utval av bøker tilgjengeleg og utstilt i klasserommet. Dei hadde òg ei «lesebok» i skulesekken som dei skulle lesa i heime, samt ei «hyllebok» som låg i hylla deira på skulen. Denne var tilgjengeleg i skuletimane. Resultat og måloppnåing: Breva frå elevane vart viktige for å treffa med bokvalet. Bibliotekar fekk nyttig informasjon gjennom breva, som vart brukt til å velja bøker til elevane. Gjennom denne brevvekslinga med elevane vart formidlinga meir målretta og mindre tilfeldig enn i ein vanleg bokprat. Gjennom prosjektet såg vi at lesemotivasjonen hjå elevane auka. Utifrå tilbakemeldingane til elevane såg vi at fleire av elevane i prosjektet vart glade i å lesa, lesarhistoriene deira endra seg undervegs i prosjektet. Elevane las mykje, og lærar melde òg om at lesefarten til fleire av elevane auka i løpet av prosjektet. Det viktigaste målet med prosjektet var at elevane som deltok skulle lesa bøker fordi dei hadde lyst til det og ikkje fordi det var noko dei «måtte gjera». Gjennom å lesa bøker som passa dei i forhold til interesser, auka lesemotivasjonen deira og dei fekk gode opplevingar med lesing. Vi såg at elevane vart ivrige lesarar, noko dei gav uttrykk for både i breva dei skreiv, og munnleg til lærar og bibliotekar. Det var òg verdifullt å samarbeida med lærar, for å sikra seg at bøkene som blei valde ut til elevane også passa dei i forhold til leseferdigheiter. Ved at kvar elev fekk ei bok som passa han/ho også på dette området, sikra ein seg at eleven fekk styrka sjølvkjensle ved at han/ho las ei bok som passa lesenivået deira. I tillegg har ein vorten meir bevisst breidda i ein klasse: ei bok kan ha innverknad på sosial status i klassen viktig å vera bevisst når ei bok blir valt til ein elev. Vi har sett at denne måten å formidla bøker på i klassesamanheng aukar sjansen for å finna rett bok til elevane, og dermed aukar lesemotivasjonen i stor grad. Det var òg eit viktig mål i prosjektet å utvikla ein formidlingspraksis som tek utgangspunkt i elevane si lesarhistorie og som også etter at prosjektperioden var over skal kunne brukast i samband med skulebesøk. Justeringar i samband med kor mange brev ein skal leggja opp til

8 at elevane skal skriva er naudsynt og må tilpassast den enkelte klasse og det enkelte bibliotek. Foto: Fylkesbiblioteket Erfaringar andre kan ha nytte av: Noko av det vi la vekt på i prosjektet, var at alle skulle oppleva at boka dei fekk valt ut til seg, skulle vera like attraktiv som bøkene dei andre fekk. Alle såg kva for bøker dei andre fekk, og ingen av bøkene skulle framstå som meir lettlesne eller «barnslege» enn andre. Formidlinga av bøkene skulle vera på same måte, slik at boka verka attraktiv for dei andre elevane òg. Nokre av elevane i prosjektet hadde aldri lese ei heil bok før, og difor var dette «første møtet» med boka særs viktig. Elevane var spente på kva for ei av bøkene som vart fortalt om i formidlinga dei skulle få. Læraren si interesse for bøker hadde svært mykje å seia i prosjektet. Ho er glødande interessert i bøker og lesing, og var difor ein viktig ressurs. Ved å setja av tid i skuletida ser elevane at lærar prioriterer lesing. Det gjer òg at elevane får høve til å byrja på ei bok og bli oppslukt i timen. Dette aukar sjansen for at eleven vil forsetja med boka heime.

9 Samarbeidet mellom lærar og bibliotekar var viktig gjennom heile prosjektperioden. Særleg med tanke på enkeltelevane sine leseferdigheiter, men òg i forhold til observasjonar lærar gjorde i klassen undervegs. Prosjektet var òg utviklande for eigen formidlingspraksis. Gjennom breva frå elevane og tilbakemeldingar på bøker dei las, vart det eit oppriktig ønskje for bibliotekar å finna «den rette boka» for eleven. Dette vart ein inspirerande og givande måte å jobba med formidling på. Prosjektet gjorde òg at bibliotekar vart meir bevisst på å bruka eiga lesarhistorie i formidlinga. Sidan innkjøp av bøker vart høgt prioritert i prosjektet, hadde elevane tilgang til eit godt og variert utval av bøker, utan ventelister. Med små bokbudsjett er det vanlegvis ei utfordring for bibliotekar å sikra at bøkene alltid er tilgjengelege for elevane. Difor er det er nok naudsynt å laga ei lokal tilpassing dersom ein skal gjennomføra eit liknande leseprosjekt og vurdera kor mykje ein har høve til å gjera. Sogndal bibliotek har eit ønskje om å forsetja ei formidling med utgangspunkt i brev frå elevane for å bli kjend med lesarhistoriene deira i samband med bokval. Målet er å få til å ha det som eit fast opplegg med eit bestemt klassetrinn eller ein klasse på ein av skulane i kommunen. Det å følgja ein klasse så tett over tid er både tid- og ressurskrevjande. Det gjekk mange timar til lesing og førebuing. Når ein ser kva det å få tilgang til rett bok gjer for lesemotivasjonen til ein elev, blir det verdt arbeidet. Sogndal, januar 2018

10 Eksempel på brev: Eks 1: Dette er det fjerde og siste brevet frå eleven. Eit brev som utstråler leselyst, motivasjon og glede. Det viser også at det har oppstått eit tillitsforhold mellom elev/lånar og bibliotekar. For ein bibliotekar kan det vel knapt tenkast å få ei betre julehelsing?

11 Eks. 2: Her er to brev fra same elev som viser at det kan vere vanskeleg for ein 11-åring å utrykke seg om kva slags bøker ein liker og desto vanskelegare for bibliotekaren å finne rett type bok. I brev nummer 1 utrykker eleven at han liker bøker med humor: Eleven fekk humorboka Kaptein Supertruse, og ga følgande tilbakemelding i neste brev:

12 Brev nummer 2 viser at det likevel ikkje var humor-bøker som var favoritten. Det er ikkje alltid like lett for barn i denne alderen å vite kva dei liker eller å uttrykke det. Oppfølginga dette delprosjektet legg opp til, gjer at både lånar og bibliotekar klarer å finne rett sjanger og gode bøker som treff. På den måten har dei lykkast i å finne rett bok til rett elev til rett tid.