Kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlag for Nye Molde sjukehus

Transkript

1 Kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlag for Nye Molde sjukehus 1. Bakgrunn Konseptrapporten for Nye Molde sjukehus ble godkjent av styret i Helse Midt-Norge i møte 30. oktober Teknologi og Samfunn, heretter kalt, har på oppdrag fra Helse Midt-Norge gjennomført en kvalitetssikring av konseptrapporten. Oppdraget omfatter (sitat): evaluere/kvalitetssikre konseptrapporten mht dimensjoneringsgrunnlaget for Nye Molde sjukehus. I den sammenheng vil også Revidert kostnadsramme Tillegg til konseptrapport for Nye Molde sjukehus, bli lagt til grunn gi en vurdering av foreliggende funksjons- og romprogram vurdere forslag til utstyrsanskaffelser. Dette skal sees i lys av Helse Midt-Norges langtidsbudsjett for investeringer for perioden har beskrevet resultatet av kvalitetssikringen i rapporten Evaluering av dimensjoneringsgrunnlaget for Nye Molde sjukehus datert mottok en foreløpig versjon av rapporten fra. Samtidig inviterte Helse Midt-Norge og til et arbeidsmøte for å gjennomgå rapporten og avklare eventuelle feil og uklarheter. På bakgrunn av innspill og avklaringer fra HNR har revidert rapporten slik den nå foreligger per s vurdering har gått gjennom vurderingene i rapporten for å se i hvilken grad de bygger opp under eller stiller spørsmålstegn ved dimensjoneringsgrunnlag, kapasitet, standarder, organisering og andre sentrale deler av Prosjekt Nye Molde sjukehus. Resultatet av gjennomgangen er beskrevet i dette notatet, som også inneholder kommentarer til hvert enkelt punkt omtalt i -rapporten. vil på bakgrunn av -rapporten og endringer som er gjort i prosjektet siden konseptrapporten ble godkjent, utarbeide en revidert konseptrapport som legges fram til behandling Inndeling Dette notatet er todelt. Først kommenteres -rapporten ut fra de enkelte hovedområder i prosjektet (dimensjoneringsgrunnlag, funksjoner mv.), for å gi en samlet oversikt. Deretter utdypes s kommentarer til -rapporten punkt for punkt. Side 1 av 15 Kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlag for Nye Molde sjukehus

2 2. Kommentarer til hovedelementene i rapporten 2.1. Dimensjoneringsgrunnlag påpeker at det kan knyttes usikkerhet til dimensjoneringsgrunnlaget for Nye Molde sjukehus, slik dette fremgår av hovedfunksjonsprogrammet for sykehusprosjektet. Dette grunngis med at oppfatter at oppgavefordelingen internt i ikke er avklart, og at det også er behov for avklaringer mot de øvrige sykehusene i regionen. Videre blir det stilt spørsmålstegn med om prosjekter tar høyde for mulige endringer i oppgavefordelingen mellom sykehus og kommunehelsetjenesten, og da spesielt i tilknytning til Samhandlingsreformen. Oppgavefordeling mellom sykehusene i Helse Midt-Norge Dimensjoneringsgrunnlaget for Nye Molde sjukehus baserer seg på de vedtak styret i Helse Midt- Norge har gjort om funksjoner ved dagens Molde sjukehus. Helse Midt-Norge har gjennom sitt strategiarbeid Helse Midt-Norge 2010 avklart hvilke hovedfunksjoner som skal være ved de enkelte sykehusene. Når det gjelder oppgavefordeling mellom sykehusene i Helse Nordmøre og Romsdal har styret i Helse Midt-Norge vedtatt at det m.a. skal være fødeavdeling og akuttkirurgisk tilbud ved både Kristiansund sykehus og Molde sjukehus. Også for en rekke andre funksjoner, eksempelvis barnemedisin og laboratoriemedisin, er det gjort vedtak om fordeling mellom de enkelte sykehus i regionen. Ut over dette er det i dag en betydelig oppgavefordeling mellom sykehusene i, men innenfor enkelte fagområder er tilbudene relativt like. En liste over funksjoner ved Kristiansund sykehus og Molde sjukehus vil bli inkludert i revidert konseptrapport for Nye Molde sjukehus. Det vises for øvrig til styresak 2009/40 i, samt notat fra styreleder i til styreleder i Helse Midt-Norge, datert 10. mai Samhandling med kommunehelsetjenesten Et av hovedprinsippene for Nye Molde sjukehus er et velfungerende samarbeid med kommunehelsetjenesten. Idégrunnlaget for Nye Molde sjukehus ble utarbeidet før helse- og omsorgsministeren lanserte sin samhandlingsreform. Innholdet i reformen, så langt vi kjenner dette i dag, har mye til felles med hovedprinsippene for samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og Nye Molde sjukehus. Driftsmodellen for Nye Molde sjukehus forutsetter at en vesentlig andel liggedøgn blir overført fra sykehuset til kommunehelsetjenesten. Dette gjelder spesielt liggedøgn knyttet til utskrivingsklare pasienter, men også liggedøgn som følge av bedre koordinerte behandlingsforløp og dermed kortere generell liggetid. Videre legger Nye Molde sjukehus opp til mer utadrettet virksomhet, kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten, og felles akuttmottak. Konseptet Det lille akuttsykehuset, som utgjør en del av bygningen, inneholder felles akuttmottak med kommunale legevakt, behandlingsrom og observasjonspost. Observasjonsposten er dimensjonert også for å kunne benyttes av kommunal legevakt i det felles akuttmottaket. Det arbeides med å få til felles legevaktsløsninger for flere av kommunene i nærområdet til Molde sjukehus. Felles akuttmottak er dimensjonert for å kunne gi et slikt tilbud til samtlige kommuner i Romsdal. Hovedtanken er at pasienten skal behandles på rett nivå med riktig bruk av ressurser. Dette er en stor utfordring innad i den enkelte organisasjon, og mellom organisasjonene. Side 2 av 15 Kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlag for Nye Molde sjukehus

3 2.2. Dimensjoneringsgrunnlag scenarier Dimensjonering av fremtidig sykehuskapasitet påvirkes ikke bare av oppgavefordelingen innad mellom sykehusene og mot kommunehelsetjenesten. Også en rekke andre faktorer kan øke eller redusere behovet for fremtidig behandlingskapasitet. Med dagens kunnskap kan man utarbeide anslag for flere av disse faktorene, men det lar seg ikke gjøre å forutsi nøyaktig i hvor stor grad noen eller alle av disse forholdene vil påvirke fremtidig kapasitet. Det er derfor avgjørende at den fremtidige behandlingskapasiteten lett kan justeres opp eller ned gjennom fleksibilitet i løsningene som velges. Dimensjoneringen av Nye Molde sjukehus gjøres ut fra en modell basert på: mekanisk framskriving (demografi) forutsetning om realvekst for ulike medisinske fagområder kvalitativ framskriving (mulighetene for omstilling) Basisåret for framskriving er I modellen er konsekvensene av den demografisk framstillingen den enkleste da det er knyttet lite usikkerhet til denne. Utviklingen av behovene innenfor de ulike fagområdene knyttes til sykdomsutviklingen, mens den kvalitative framskrivingen relateres til behandlingsmetodene. I Nye Molde sjukehus legges det opp til ett differensiert behandlingstilbud med: tradisjonelle sykehussenger pasienthotell observasjonspost poliklinikk dagbehandling utadrettete tilbud I Nye Molde sjukehus er det forutsatt om lag 16 % reduksjon av liggetid fra 2006 til 2025, og en relativt stor økning av dagbehandlingsaktiviteten. I prosjektet er det lagt særlig vekt på fleksible løsninger som gjør at sykehuset kan tilpasse seg endringer gjennom justering av driften eller ved enkle byggtekniske grep. Tilbakemeldingene i -rapporten viser at det er behov for å beskrive den innebygde fleksibiliteten i sykehusløsningen tydeligere i konseptrapporten. I den reviderte konseptrapporten vil noen av de ulike scenariene bli omtalt nærmere Dimensjonering har gjennomgått dimensjoneringen av tilbudene i Nye Molde sjukehus, men har ikke foreslått vesentlige endringer i dimensjoneringen. Beregningene har gjort for de enkelte funksjoner er i stor grad sammenfallende med det antall plasser/areal som er forutsatt i Nye Molde sjukehus. Side 3 av 15 Kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlag for Nye Molde sjukehus

4 Sykehussenger - somatikk viser her til en annen modell for framskriving av behovet enn modellen som er brukt ved dimensjoneringen av Nye Molde sjukehus. Multiconsultprosjektet som referer til, viser ett behov på 168 somatiske senger, inkludert intensivsenger, i Nye Molde sjukehus planlegges med 165 senger. En annen studie som har gjort for Helse Nordmøre og Romsdal i 2009, viser også et tilnærmet likt behov. Dagbehandling Poliklinikk Operasjon Røntgen Innenfor alle disse områdene stadfester at dimensjoneringen i Nye Molde sjukehus er tilfredsstillende. peker i flere tilfeller på at står overfor en stor utfordring for å sikre så høy utnyttelse av kapasiteten som forutsatt. Kontor, møterom, med mer anbefaler at man ser nærmere på behovet for kontor, møterom, undervisningsareal og bibliotek med mer. Dette vil bli nærmere omtalt i forprosjektrapporten. Dimensjoneringen baserer seg på bemanningen Nye Molde sjukehus forventes å ha i Denne bemanningen er stort sett nominelt lik bemanningen i dag. Psykisk helsevern påpeker at sengekapasiteten innen psykisk helsevern er tilfredsstillende. Helse Nordmøre og Romsdal står her også overfor en stor utfordring for å omstrukturere tilbudet slik at kapasiteten i Nye Molde sjukehus vil dekke det fremtidige behovet. Fleksibiliteten som ligger i 4 senger i pasienthotellet og areal som kan nyttes til å styrke forsterket rehabiliteringstilbud, er positivt for prosjektet Arealstandarder har vurdert arealstandarden for de enkelte områdene. påpeker at standarden er i tråd med andre nye sykehusprosjekt Funksjonalitet har også sett på funksjonaliteten i løsningen for Nye Molde sjukehus. Løsningen med enerom og sengetun gir høy fleksibilitet og gode muligheter for utnyttelse. anbefaler å se nærmere på lokaliseringen av pasienthotellet og sengetilbudet i psykisk helsevern. Nye Molde sjukehus har en målsetting om best mulig integrert tilbud mellom somatikk og psykisk helsevern. Løsningen som ligger i konseptrapporten er grundig diskutert med fagmiljøet ved Molde sjukehus, som mener at løsningen er framtidsrettet og god. Løsningen og dimensjoneringen er også diskutert med fagavdelingen i Helse Midt-Norge, som slutter seg til vurderingene. Lokalisering og utforming av pasienthotellet er grundig vurdert. Alternativet som legger fram, er også vurdert. Det er gjennomført en arealreduksjon for å tilpasse prosjektet til en kostnadsramme på 2,5 mrd kroner. I den forbindelse ble det beskrevet en rekke mulige tiltak, hvorav reduksjon av pasienthotellet var ett alternativ. Styret i konkluderte med at dette var det alternativet med minst negative konsekvenser, selv om det ble oppfattet som uheldig. Dersom pasienthotellet skal ha nødvendig fleksibilitet for å øke Side 4 av 15 Kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlag for Nye Molde sjukehus

5 kapasiteten, bør hotellet utformes slik som fastsatt i skisseprosjektet. Plasseringen gir dessuten muligheter for senere å vurdere eksterne driftsløsninger. viser til funksjonene som er plassert i etasje U 1. Det vises spesielt til at intensivenheten/overvåking virker innelåst. Arkitektene har sett nærmere på dette, og vil bearbeide noen løsninger for å sikre dette området nødvendig fleksibilitet Utstyr har vurdert utstyrsbehovet ved Nye Molde sjukehus, og har spesielt sett på forutsetningene om gjenbruk av utstyr. Det ser ut til at har misforstått noe av tallgrunnlaget. Nye Molde sjukehus forutsetter gjenbruk av 25 mill. kroner (8 %) i utstyr. Gjenbruket er lavt i forhold til andre sykehusprosjekt, men reflekterer den vanskelige investeringssituasjonen i Helse Midt-Norge. Det er tatt høyde for økt utstyrsbehov som følge av redusert gjenbruk i revidert kostnadsramme for Nye Molde sjukehus Samlet vurdering -rapporten peker ikke på elementer som gir grunnlag for å endre dimensjoneringen for Nye Molde sjukehus før utarbeidelse av forprosjektet. peker dog på ulike scenarier som kan innvirke på dimensjoneringen, og som ikke er lagt spesifikt til grunn for dimensjoneringen av sykehuset. Usikkerhet i fremtidig behov for kapasitet må i størst mulig grad tas høyde for i det videre planarbeidet. I Nye Molde sjukehus er dette vektlagt gjennom fleksible løsninger som ved enkle byggtekniske grep kan tilpasses endrede behov. Side 5 av 15 Kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlag for Nye Molde sjukehus

6 3. Kommentarer til de enkelte punkt i -rapporten I denne delen blir de enkelte kommentarene i rapporten fra besvart punktvis. Punkt 2 Bakgrunn og problemstillinger opplyser at det har vært drøftinger med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), men man har ikke gjennomført en faglig myndighetsgodkjenning med Helsedirektoratet og HOD. følger Veilederen for tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekter som styret i Helse Midt-Norge sluttet seg til i møte 2. oktober Ifølge veilederen skal regionforetakene (RHF) melde prosjektet til HOD ved avsluttet konseptfase, gjennom ordinært meldesystem. Det er forprosjektrapporten, ikke konseptrapporten, som skal ha en faglig myndighetsgodkjenning og forelegges/behandles i HOD. Punkt 4 Metode for evaluering påpeker at konseptrapporten inneholder lite informasjon om aktivitet, kapasiteter og driftsmodeller for det nye sykehuset og kan i liten grad benyttes i vurdering av dimensjoneringsgrunnlaget. Konseptrapporten er utarbeidet etter de krav som er beskrevet i Veileder for tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekter. Konseptrapporten skal inneholde et kort ekstrakt fra underliggende dokument som Hovedfunksjonsprogrammet (HFP). Dimensjoneringsgrunnlaget og arealberegningene i HFP vil bli revidert på nytt på bakgrunn av de endringer som er gjort, slik at de er i samsvar med revidert konseptrapport. Dette vil ta noe tid. Som en følge av dette, blir noen elementer i dimensjoneringsgrunnlaget utdypet mer i revidert konseptrapport enn hva veilederen tilsier. Punkt 5 Planprosessen kommenterer her flere elementer som: Behandling av konseptrapporten i HOD/Helsedirektorat er ikke avtalt Uklarhet om deltagelse fra kommunehelsetjenesten Sentrale overordnede diskusjoner om oppgavefordeling og dermed dimensjoneringsgrunnlaget, er ikke avklart Side 6 av 15 Kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlag for Nye Molde sjukehus

7 vil kommentere følgende: Behandling av konseptrapporten er kommentert under punkt 2. Kommunehelsetjenesten har vært og er med i en egen arbeidsgruppe om Det lille akuttsykehuset. Videre ble det høsten 2007 gjennomført et større seminar med kommunene for å diskutere mulige fremtidige samhandlingsløsninger. Det vil bli gjennomført en egen prosess for å konkretisere samhandlingen mellom kommunene og Nye Molde sjukehus frem mot åpningen av det nye sykehuset. Dette arbeidet må koordineres med s øvrige samhandling med kommunehelsetjenesten i hele foretaksområdet. Nye Molde sjukehus planlegges med de oppgaver som Molde sjukehus har i dag. Oppgavefordelingen mellom sykehusene i baserer seg på de vedtak som styret i Helse Midt-Norge har gjort. Det er en betydelig oppgavefordeling mellom de to sykehusene, men begge sykehusene har for eksempel fødeavdeling og akuttkirurgi, jfr. regionale vedtak. Punkt 6 HFP evaluering av metode peker på følgende elementer: Konsekvensene av økt samhandling med kommunehelsetjenesten vises lite i dimensjoneringsgrunnlaget. Det burde ha vært vist resultater av ulike scenarier som endring av oppgaver mellom sykehusene i foretaket og region for øvrig, og scenarier som beskriver endring av oppgaver mellom kommunehelsetjenesten og Nye Molde sjukehus. trekker spesielt fram scenariet med samling av akuttkirurgi og fødeavdeling for hele helseforetaket ved Nye Molde sjukehus. Det er ikke vist til sammenligninger med andre sykehusprosjekter om arealstandarder og utnyttelsesgrader. I dimensjoneringsgrunnlaget nyttes avdelingsopphold og ikke sykehusopphold. Liggedøgnene er imidlertid riktig angitt. Det er ikke vist begrunnelse for at poliklinikkene innen gynekologi, føde og barn ikke kan dele arealressurser med andre fagområder har følgende kommentarer: Samhandling med kommunehelsetjenesten Økt samhandling med kommunehelsetjenesten påvirker dimensjoneringsgrunnlaget for Nye Molde sjukehus gjennom at man fjerner kapasitet for ferdigbehandlede pasienter (om lag 3300 liggedøgn, tilsvarende 11 senger) og en forutsetning om generell redusert liggetid for alle pasienter. Samhandlingsreformen legger opp til en endret arbeidsfordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, uten at en i dag kan si noe bestemt om de konkrete konsekvensene. Det er viktig at det legges til rette for fleksibilitet som ivaretar ulike scenarier. Dersom kommunene skal behandle pasienter som i dag legges inn i spesialisthelsetjenesten, er dette ventelig pasienter som i hovedsak er forutsatt å bli lagt inn ved observasjonsposten ved Nye Molde sjukehus. Side 7 av 15 Kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlag for Nye Molde sjukehus

8 Endring i oppgaver mellom sykehusene - scenariebetraktninger Nye Molde sjukehus planlegges med de funksjoner Molde sjukehus har i dag. Ulike scenarier kan både øke og redusere det fremtidige behovet for behandlingskapasitet ved Nye Molde sjukehus. Elementer som kan øke behovet er eksempelvis: Overføring av oppgaver internt i Overføring av oppgaver fra andre helseforetak, for eksempel fra regionsykehusnivå til lokalsykehusnivå Reduksjon av pasientlekkasje av lokalsykehuspasienter hjemmehørende i Nordmøre og Romsdal, men som i dag får lokalsykehustilbud i naboforetakene i nord og sør. En slik utvikling er også en målsetning i Eierstrategien for Helse Midt-Norge. På den annen side kan oppgavefordelingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten redusere kapasitetsbehovet ved Nye Molde sjukehus, eksempelvis gjennom: Kommunal behandling av pasienter som i dag behandles ved sykehusene Større del av pasientforløpet skjer i kommunehelsetjenesten Med dagens kunnskap er det vanskelig å tallfeste effekten av endrede forutsetninger. I revidert konseptrapport blir flere av scenariene omtalt nærmere. I Prosjekt Nye Molde sjukehus er det fokusert på fleksible løsninger, slik at man kan justere kapasiteten ved enkle grep etter hvert som ovenfor nevnte og eventuelle andre faktorer innvirker på behovet. God fleksibilitet er en hovedforutsetning for driftsmodellen i Nye Molde sjukehus. Fleksbiliteten i de utarbeidede løsningene synes å ikke være formidlet tydelig nok i konseptrapporten, og dette vil derfor bli omtalt mer inngående i revidert konseptrapport. Manglende sammenligning med andre sykehusprosjekt Arealstandarden for Nye Molde sjukehus er sammenlignet med andre sykehusprosjekt. Det er brukt anerkjente standarder for sykehusplanlegging. Dette er ikke spesifikt kommentert i opprinnelig konseptrapport. Utnyttelsesgradene er også vurdert i forhold til andre sykehusprosjekter. Utnyttelsesgradene er stor sett lik forutsetningene i andre prosjekter. For enkelte områder som poliklinikk, legges det i Nye Molde sjukehus, i følge, opp til ambisiøse utnyttelsesgrader. Sykehusopphold kontra avdelingsopphold I dimensjoneringsgrunnlaget nyttes avdelingsopphold og ikke sykehusopphold. Dette fører til at gjennomsnittlig liggetid reelt sett er 0,1 dag høyere enn angitt i konseptrapporten. I den reviderte konseptrapporten vil sykehusopphold legges til grunn. Plassering av poliklinikker for gynekologi/fødende og for barnemedisin Barnepoliklinikken er lokalisert sammen med de aller fleste poliklinikkene i etasje E 1. Gyn/fødepoliklinikken er lokalisert sammen med fødestuene for å sikre best mulig fleksibel utnyttelse av personell- og romressursene. Side 8 av 15 Kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlag for Nye Molde sjukehus

9 Punkt 7 Døgnopphold har her vurdert sengekapasiteten i Nye Molde sjukehus opp mot andre beregningsmodeller, deriblant metoden benyttet i Multiconsultprosjektet. Når man tar med realvekst, som også er inkludert i Nye Molde sjukehus, viser Multiconsultprosjektet behov for 168 senger i Nye Molde sjukehus dimensjoneres med 165 senger i Behovet er også nesten identisk med behovet som er kommet fram i rapporten Sengekapasitet i Helse Nordmøre og Romsdal som ble publisert i mars 2009, og som også er utarbeidet av. Videre vurderes arealfaktor (26,6 m 2 pr seng) for sengeområdene å være akseptabel, og kapasitet for intensivbehandling å være i samsvar med resultatet fra andre studier. Ut over dette har følgende kommentarer: Utarbeiding av scenarier om kapasitetsbehov, dette gjelder både endringer i forhold til kommunehelsetjenesten, forbruksmønster og oppgavefordeling mellom sykehusene Tilrettelegging for barn i sykehus Utnyttelse av ledig kapasitet fra 2014 til 2025, særlig for somatiske senger Ikke grunngitt årsak til redusert liggetid for døgnopphold Framstilling av behovet i samletabeller Uavklart oppgavefordeling mellom sykehusene i foretaket Ikke inkludert intensivkapasitet i samlet kapasitet Scenarier Dette forholdet er omtalt under punkt 6. Tilrettelegging for barn i sykehus Det skal hovedsakelig legges inn barn med tilstander innen kirurgiske fagfelt (kirurgi, øre-nesehals, øye) i Nye Molde sjukehus. I den videre detaljplanleggingen vil det bli lagt spesielt til rette for disse barna i det sengeområdet der de skal behandles. Utnyttelse av ledig kapasitet i perioden Potensiale for ledig kapasitet i perioden forutsetter en velfungerende kommunehelsetjeneste alt fra Kommunene vil få nye og store oppgaver og utfordringer framover, som følge av Samhandlingsreformen. Det er sannsynlig at kommunene kan behøve lenger tid på å komme i inngrep med disse oppgavene, slik at det frigjøres kapasitet i sykehusene. I revidert konseptrapport vil mulig restkapasitet i denne perioden bli beskrevet nærmere. Ikke grunngitt årsak til redusert liggetid Årsaker til redusert liggetid er ikke spesifikt kommentert i konseptrapporten. Hovedårsaken til forventning om redusert liggetid er at pasienten får mer av behandlingen sin i kommunehelsetjenesten, samt utvikling av behandlingsmetoder som gir kortere liggetid. I og med at forutsetningene i HFP er endret, vil dette bli kommentert i revidert konseptrapport. Framstilling av behovet for døgnopphold i samletabeller En samlet fremstilling vil bli tatt inn i den reviderte konseptrapporten. Intensivkapasitet Intensivsengene er inkludert i kapasiteten til Nye Molde sjukehus Side 9 av 15 Kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlag for Nye Molde sjukehus

10 Punkt 8 Dagbehandling På dette området foreslår ingen endringer i samlet dimensjoneringsgrunnlag, og man konstaterer at arealstandard og beregninger for dagplasser tilsvarer andre sykehusprosjekter. har videre følgende kommentarer: Uklarheter om definering av pasienter med 0-stilt takst som dagpasienter; mulighet for underdimensjonering Usikkerhet om registrering av dagopphold Kirurgiske og medisinske dagplasser synes innbyrdes skjevfordelt. Dette bør gjennomgås på nytt senere i prosessen. vil kommentere følgende: Pasientgrupper med 0-stilt takst er vurdert særskilt. Fordelingen er foretatt etter en konkret vurdering av forholdet mellom dagbehandling og poliklinikk. Helse Nordmøre og Romsdal oppfatter at beregningen er riktig vurdert. Andre dagopphold er gjennomgått på nytt, og tallmaterialet i prosjektets beregninger for dimensjonering oppfattes å være riktig. Fordeling av dagplasser mellom medisinsk og kirurgiske pasienter vil bli ytterligere kvalitetssikret. Punkt 9 Poliklinikk Også her oppfatter at kapasiteten er tilstrekkelig, og at arealstandarden samsvarer med andre sykehusprosjekter. Det er imidlertid nødvendig å utnytte det polikliniske arealet i sykehuset på en effektiv måte, med godt planlagt bruk av rom- og personellressurser. For øvrig har følgende kommentarer: Samme kommentar som under dagopphold om pasienter med 0-stilte takster. Relativt mange polikliniske kontroller, hvorav en andel sannsynligvis kan overføres til kommunehelsetjenesten. hevder at det er ingen demografisk fremskriving av poliklinisk behandling og at dette øker behovet. Økt behov justeres mot overføring av kontroller til kommunehelsetjenesten slik at behovet i konseptrapporten er relativt riktig. stiller spørsmål om Nye Molde sjukehus kan faktisk ha så lang poliklinisk åpningstid som forutsatt. Side 10 av 15 Kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlag for Nye Molde sjukehus

11 vil påpeke følgende: Konsekvensene av 0-stilte takster er omtalt under dagopphold. Fordelingen i dimensjoneringsgrunnlaget er etter helseforetakets vurdering riktig. Årsaken til at Molde sjukehus har relativt mange kontroller, kan være at det er få privatpraktiserende spesialister i foretaksområdet. Med nåværende kunnskap er det vanskelig å anslå presist hvor mange kontroller som kan overføres til kommunehelsetjenesten og dermed redusere presset på poliklinikkene i Nye Molde sjukehus. Dette må også holdes opp mot muligheten til å tilbakeføre kontroller fra St. Olavs hospital til, hvilket i så fall vil utgjøre en motsatt virkende tendens. Det er tatt hensyn til demografisk utvikling i behovet for polikliniske tjenester, men det er ikke lagt til grunn realvekst. Sykepleierpoliklinikk er lagt inn i grunnlaget for nevrologi og medisin. har en organisatorisk utfordring i å utnytte det polikliniske arealet slik at behovet for behandlingskapasitet dekkes. Punkt 10 Operasjon konstaterer at arealstandarden er som for andre sykehusprosjekter, og foreslår ikke endringer i dimensjoneringen. For øvrig påpekes det at det ikke er foretatt beregninger som følge av økt kirurgisk virksomhet i Molde. Som for andre områder er ikke konsekvensene av forskjellige scenariebetraktninger utredet. Det er mulig å øke operasjonskapasiteten med en stue ved omdisponeringer. Punkt 11 Bildediagnostikk Det blir stilt spørsmål om behovet for radiologiske tjenester er underestimert. Dersom behovet er riktig, er kapasiteten tilfredsstillende. Arealstandarden er som i sammenlignbare prosjekter. Kapasiteten vurderes å være tilfredsstillende. Det stilles imidlertid store krav til utnyttelse av den radiologiske kapasiteten, noe som forutsetter nye driftsformer med lengre fast åpningstid. Etter basisåret 2006 er antall MR-undersøkelser ved Molde sjukehus økt kraftig, uten at andre radiologiske undersøkelser er redusert tilsvarende. Utviklingen ved Molde sjukehus samsvarer forøvrig med den nasjonale utviklingen. I det videre arbeidet med planlegging av Nye Molde sjukehus vil det arbeides med å finne en løsning for plassering av en tredje MR-maskin innenfor gjeldende arealramme for prosjektet. Side 11 av 15 Kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlag for Nye Molde sjukehus

12 Punkt 12 Psykisk helsevern gjennomfører en utfyllende analyse der man blant annet sammenligner kapasiteten i Nye Molde sjukehus med psykisk helsevern i Vestfold. På bakgrunn av sammenligningen slår fast at kapasiteten for døgnplasser er tilfredsstillende, spesielt med tanke på mulighetene for å utvide med 2 sengeplasser i hovedsykehuset og 4 plasser i pasienthotellet. Dette forutsetter imidlertid at man lykkes med omstruktureringen innen psykisk helsevern, med bedre samhandling med kommunehelsetjenesten og økt bruk av de Distriktspsykiatriske sentra (DPS) i Molde og Kristiansund. påpeker at konseptrapporten sier lite om dimensjoneringsgrunnlaget for psykisk helsevern. Størst usikkerhet knyttes til behovet for forsterket rehabilitering. mener også at prosjektet bør vurdere å endre fordelingen i sengekapasiteten slik at alderpsykiatrien får færre plasser. Den polikliniske kapasiteten virker god (6 rom), og arealstandarden for psykisk helsevern virker hensiktsmessig, sett i forhold til andre prosjekter. mener også at man bør vurdere modeller med alternative plasseringer av døgnplassene for psykisk helsevern, enten i eget bygg med tørr forbindelse, eller der pasienthotellet er tenkt plassert. I rapporten er det påpekt som helt nødvendig å se antall senger for pasienthotell, psykisk helsevern og øvrige funksjoner i sammenheng. har følgende kommentarer: Dimensjoneringsgrunnlag Dimensjoneringsgrunnlaget for døgnplasser i psykisk helsevern i Nye Molde sjukehus er basert på den omstruktureringen som skjer innen psykisk helsevern i Helse Midt-Norge. Plasstallet er vurdert i nært samarbeid med Avdeling for voksenpsykiatri i, og med fagavdelingen i Helse Midt-Norge. Det tas høyde for et økt behov innen forsterket rehabilitering. Tilbakemeldingene støtter dimensjoneringen. Det vil bli gjort en ny vurdering av den interne fordelingen av sengekapasiteten for psykisk helsevern. Det er behov for flere spesialrom for den polikliniske virksomheten, også for å legge til rette for samarbeid med nevrologisk poliklinikk og voksenhabilitering. Dette gjør at utnyttelsen ikke blir så god som for den øvrige polikliniske kapasiteten, og antall rom tar høyde for dette. Bygningsmessig plassering av tilbudet innen psykisk helsevern Det gjøres oppmerksom på at den delen av psykisk helsevern som omtales her, ikke omfatter den utadrettede DPS-strukturen, som er lokalisert ved to sentra i henholdsvis Molde og Kristiansund. Lokalisering av tilbudet innen psykisk helsevern har vært grundig vurdert i planprosessen. Alternativene som skisserer, har også vært vurdert. Nye Molde sjukehus planlegges med tettere integrering av somatikk og psykisk helsevern enn ved noe annet sykehus i landet, Side 12 av 15 Kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlag for Nye Molde sjukehus

13 med utgangspunkt i idéen om å se hele mennesket og skape et helhetlig tilbud. Konseptet som er valgt i Nye Molde sjukehus bygger på tilbakemeldinger fra foretakets fagmiljø, og på nasjonale målsettinger for psykisk helsevern. I prosjektet er det konkludert med at en stor grad av bygningsmessig integrering vil støtte opp under de faglige målsettingene. Det ligger selvsagt en potensiell usikkerhet i å organisere tilbudet innen psykisk helsevern på en ny måte. For å redusere denne usikkerheten er det lagt vekt på utstrakt medvirkning og involvering av fagmiljøet, som har gitt tydelige tilbakemeldinger om hvordan denne delen av sykehuset bør innrettes. Med basis i denne prosessen har prosjektet rimelig grad av trygghet for at valgt løsning både vil ivareta behovet for integrering av somatikk og psykisk helsevern, og samtidig ta høyde for særskilte behov innen psykisk helsevern. Dersom tilbudet for psykisk helsevern plasseres i et eget bygg med tørr forbindelse vil det innvirke på totalløsningen på sykehusområdet. Analyser viser at fotavtrykket som sykehuset har i dagens planer, er det som samsvarer best med terrenget og ideene som ligger til grunn for realisering av sykehuset. Dette er også en kostnadseffektiv løsning, og et alternativ med lokalisering av psykisk helsevern vil øke kostnadene i prosjektet. Et annet alternativ er å flytte tilbudet innen psykisk helsevern til den delen av bygget der pasienthotellet ligger. Hotellsengene legges da over sengepostene og kan i så fall brukes fleksibelt som ordinære sykehussenger. Denne løsningen er også vurdert. Det er ønske om å etablere pasienthotellet som hotellstandard med enkle løsninger. I siste kostnadsrevideringsrunde ble kapasiteten for besøkende/dagpasienter redusert, nærmest fjernet. Det er et ønske å legge til rette for at pasienthotellet kan øke denne kapasiteten på sikt, og det er da mest fornuftig at pasienthotellet blir plassert som nå for å sikre nødvendig bygningsmessig fleksibilitet. Fagmiljøet mener at det dessuten er viktig å samle arealet for døgnplasser innen psykisk helsevern på ett plan, og da på bakkenivå. Punkt 13 Andre funksjoner påpeker at det ikke er gjennomført vurderinger av overføring av pasienter med kort innleggelse eller akutt poliklinisk konsultasjon til kommunehelsetjenesten. Slik overføring kan påvirke dimensjoneringen. mener også at man i prosjektet bør se på arealet til kontorer og møterom mv. på nytt, og vurdere større grad av sambruk mellom kantine/kaféløsning på inngangsplanet. Videre nevnes at det er kommet signaler om at lærings- og mestringssenter (LMS) kan bli overført til kommunene. Akuttfunksjoner Samlokalisering av legevakt og akuttmottak, gjør at en god del akuttpasienter som gjennom reformen overføres til kommunehelsetjenesten likevel kommer til Nye Molde sjukehus i og med at akuttmottaket for kommunene også er der i store deler av døgnet. Færre akutte polikliniske konsultasjoner vil gi marginale effekter for dimensjoneringen av antall rom i akuttmottaket. Dersom det blir færre innlagte pasienter med kort liggetid påvirker ikke dette dimensjoneringen av selve akuttmottaket, men dimensjoneringen av observasjonsposten. Side 13 av 15 Kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlag for Nye Molde sjukehus

14 Kontorer, møterom, administrasjon, undervisning/forskning Behovet for areal er nøye vurdert gjennom flere runder. De aller fleste som skal ha kontorplass sitter i kontorfellesskap. Personer med personellansvar (om lag 20 %) har egne kontorer. Vi vil gjennomføre en ny vurdering. Kantine/kafé Endringene som foreslås er allerede innarbeidet i prosjektet i samband med revidert kostnadsramme. Lærings- og mestringssenter (LMS) Til LMS er det avsatt 140 m, 2 som inkluderer 70 m 2 til en treningssal for ryggskolen. I og med at organiseringen av LMS ikke er avklart, planlegges det foreløpig med dette arealet i Nye Molde sjukehus. Punkt 15 Utstyr skriver at nivået på utstyrsinvesteringer virker rimelig. Den største usikkerheten for utstyrsbehovet, er verdien på overflyttbart utstyr fra det gamle sykehuset. Helse Nordmøre og Romsdal har store overskuddskrav som kan redusere nødvendige investeringer i utstyr fram til det nye sykehuset er klar til innflytning. Det kan se ut som om har misforstått noe omkring behovet for utstyr som er beskrevet i prosjektet. Investeringssituasjonen i Helse Midt-Norge er vanskelig og vil redusere midlene til utskifting av utstyr. I revidert kostnadsramme er det forutsatt at kan flytte over utstyr til en verdi av 25 mill. kroner (8 % av brutto utstyrsbehov) til det nye sykehuset. Rammene i langtidsbudsjettet for Helse Midt-Norge gir grunnlag for en slik gjenbruksverdi. Korrigert utstyrsbehov er innarbeidet i revidert kostnadsramme for Nye Molde sjukehus. Punkt 16 Funksjoner, struktur og areal beskriver i sin rapport at den valgte løsningen med bare enerom og sengetun gir høy fleksibilitet og gode muligheter for utnyttelse. God utnyttelse forutsetter en omfattende organisasjons- og kompetanseutvikling parallelt med utbyggingen. Videre har følgende kommentarer: Plassering av funksjon for intensiv/overvåking vil by på spesielle problemer da denne virker innelåst i bygningsmassen. Sengeområdet for føde/barsel kan få en dårlig driftsmessig løsning. Det er ønskelig å flytte hotellsengene over til de ordinære sengetunene for å øke fleksibiliteten, men samtidig viktig å skille driftsformen for hotellet fra den øvrige driften. En bør vurdere bygningsmessig lokalisering av døgnplassene innen psykisk helsevern (også nevnt i punkt 12). Side 14 av 15 Kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlag for Nye Molde sjukehus

15 vil kommentere følgende: sin vurdering av plassering av intensiv/overvåking vil bli nøye gjennomgått, og plassering av funksjonen skal løses på en god måte i det videre planleggingsarbeidet. Barselsengene ligger i standardiserte sengeområder, og forutsettes utnyttet på lik linje med andre sengeressurser. Det er nødvendig med en omfattende organisasjons- og kompetanseutvikling for å sikre driftskonseptet for Nye Molde sjukehus, som også påpeker. Flytting av hotellsengene er vurdert, men ikke ønsket, jfr. punkt 12. Det samme kan sies om alternativ lokalisering av døgnplasser i psykisk helsevern. Side 15 av 15 Kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlag for Nye Molde sjukehus