Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 12:00 14:30

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Kommunestyret Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 12:00 14:30 Medlemmer: AP - Asgeir Almås (ordfører) AP - Helene Kroken Slettbakk (representant) AP - Finn Ove Hofstad (representant) AP - Sølvi Andersen (representant) AP Vera A. Bråten (representant) AP - Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) AP - Frode Andre Johansen (representant) SP - Harald Lie (representant) SP - Kjetil Sjåvik (representant) SP - Mathias Sjåvik (representant) SP - Terje Daleng (representant) SP Tone Waaler (representant) SP - Stine Reinfjord Engdal (representant) SP - Tomas Børgefjell (representant) SV - Bjørnar Hansen (varaordfører) SV - Ingjerd Hagen (representant) Forfall: SP - Mirjam Holta (representant) Vara: SP Bjørg-Heidi Johansen (vararepresentant) Fra administrasjonen møtte: Rådmann Stian Skjærvik Formannskapssekretær Mona Vik Larsen Av 17 medlemmer møtte 16 Totalt fremmøtte: 17 Følgende saker ble behandlet:

2 Sak nr. Sakstittel 060/13 Referatsaker 061/13 Høringsuttale regulering av Kjerringvatnet og bygging av Stikkelvika kraftverk 062/13 Varntresk oppvekstsenter aktivitetsanlegg 063/13 Revidert reglement for Hattfjelldal kommunestyret 064/13 Klage på vedtak 065/13 Finansrapport nr /13 Budsjettregulering/regnskapsrapport /13 Innføring av festeavgift på kirkegårdene i Hattfjelldal 068/13 Henvendelse fra Lurøy kommune om å bli med i Indre Helgeland kommunerevisjon 069/13 Tilstandsrapport 2012/13 070/13 Kompetanse og rekrutteringsplan 071/13 Innlemming av Lurøy kommune i Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat. 072/13 SØKSMÅL MOT ACE EUROPEAN GROUP LIMITED - KRAV UNDER TERRA SECURITIES ASAS PROFESJONSANSVARSFORSIKRING Underskrifter:

3 Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 13/7114 Stian Skjærvik FE Rådmannens orientering til kommunestyret den Endringer i regelverket for Vefsnafondet tillatelse til bruk av alminnelig gruppeunntak. Brev, datert , mottatt fra Nærings- og handelsdepartementet; sitat: Dette betyr at det forbeholdet som kommunestyret tok, i sak om investeringsstøtte til Arbor på kr.3 mill., om at dette gruppeunntaket og dets støtteintensitet kunne brukes, er oppfylt. Støtte kan dermed gis. 2. Fylkesmannens godkjenning av nye vedtekter for kraftfond (næringsfondet) i Hattfjelldal. Brev datert , sitat: Nytt i disse vedtektene er at det tillates bruk av fondet til dekning av rentekostnader på låneopptak til investeringene. Det er så langt ikke foreslått å dekke rentekostnader over næringsfondet. 3. Status Asylmottak. Det er pr. i dag fullt belegg på alle beboerplasser kommunen disponerer. Det bor i dag 138 beboere i mottaket. Totalt har en nå disponibel 140 senger. HV-huset er utfordring pga gammel bygningsmasse. Stadig småreparasjoner. Kommunen har fortsatt ikke fått overta huset i Svenskveien 8, med 20 plasser. Årsak er ikke opplyst, men rådmannen jobber for å få avklart leieforholdet. Det går ellers bra driftsmessig. Det er svært lite konflikter og uro.

4 Montering av brakkeriggen tar lenger tid enn forventet pga værforholdene. Antatt ferdigstillingstidspunkt er medio januar -14. Dette betyr at kommunen ikke har tilstrekkelig antall plasser ( ) å tilby før på dette tidspunktet. UDI orienteres fortløpende om status. 4. Ny personalrådgiver. Det er ansatt ny personalrådgiver i rådmannens stab. Dette er Anne Haugberg som kommer fra stillingen som personalsjef i Nesna kommune. Hun starter i stillingen den Med hilsen Stian Skjærvik rådmann

5 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 13/ /7965 Mona V. Larsen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /13 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Kommunestyret Møtebehandling: Referater/meldinger tas til orientering. KS-060/13 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen Formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 13/6229 S Tilsetting i vikariat for fysioteraput og FYSAK koordinator 2 13/6174 I UDI Region Nord Utløsning av opsjonsplasser 3 13/6390 I Fylkesmannen i Nordland Budsjett 2013 og økonomiplan Fylkesmannen godkjenning. 4 13/6514 S Tildeling av turnusplass i kommunehelsetjenesten 5 13/6690 S Delegasjon vaksinering 6 13/6975 I Knut Soleglad Referatsak til kommunestyret - Budsjett /6944 I Ranveig Skulstad Utvidelse av regelverket for næringsfond ved vern av

6 Vefsnavassdraget 8 13/7395 S Ferieplan for helse 2013 restferie 9 13/7348 I Fylkesmannen i Nordland Nye vedtekter for kraftfond i Hattfjelldal 10 13/7954 S Delegasjon hjertestarter

7 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-S11, TI-&13 13/713 13/7324 Jan Inge Helmersen Høringsuttale regulering av Kjerringvatnet og bygging av Stikkelvika kraftverk Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling Hattfjelldal Formannskap gir følgende uttale: Konsesjonssøknaden fra Miljøkraft Nordland AS om å bygge Stikkelvika kraftverk i Hattfjelldal kommune anbefales. Ut fra forelagte alternativ anbefales A. Det forutsettes at foreslåtte avbøtende tiltak blir en del av vilkårsettingen. Likeledes krav til minstevannsføring. Hattfjelldal kommune krever høyeste sats ved beregning av konsesjonsavgift m.m. Formannskapet vil med bakgrunn i gjeldende Strategisk kommuneplan for Hattfjelldal peke på følgende forhold: Naturgrunnlaget i kommunen skal tas vare på slik at det bli kommende generasjoner til nytte. Denne målsetting skal ikke være til hinder for en fornuftig bruk og utnytting av kommunens naturgrunnlag for å oppnå økt verdiskaping, trivsel og/eller økt sysselsetting. Den skal heller ikke være til hinder for gjennomføring av samfunnsmessig riktige tiltak. Hattfjelldal har store uutnyttede kraftressurser i vann og vassdrag. I samlet plan for vassdrag i Norge er flere vassdrag i en kategori der det kan søkes konsesjonsbehandling for utbygging. Fremtidige utbygginger må skje innefor begrepet På naturens premisser. I tillegg til kraftproduksjon må det biologiske mangfoldet ivaretas. Nye kraftutbygginger innenfor begrepet På naturens premisser skal komme lokalsamfunnet til gode i størst mulig utstrekning. Slike eventuelle utbygginger skal skje gjennom en bærekraftig utvikling, med størst mulig utnyttelse av vannkraftressursene for lokalsamfunnet. I forhold til kommuneplanens arealdel er planlagt kraftstasjon lokalisert til LNFR sone 2, med adgang til spredt bebyggelse. Kommunen er pr. nå ikke kjent med andre lokale interesser i området. Kommunen forutsetter at hensynet til grunneiere og eiere av fallrettigheter blir ivaretatt gjennom erstatninger for eventuelle ulemper de blir påført. Arbeidet med utbyggingsavtale mellom kommunen og utbygger starter umiddelbart. Kommunen vil som del av slik avtale kreve at det ytes økonomiske ytelser til et næringsfond. Ordfører leder forhandlingsutvalg.

8 Formannskapet Møtebehandling: Forslag på ny innstilling: Saken sendes til kommunestyret for endelig uttalelse. Formannskapet ønsker at utbygger gjennomfører orienteringsmøte møte i Åkervik samt orienterer kommunestyret om utbyggingen. Forslag på innstilling enstemmig vedtatt. FS-068/13 Vedtak: Saken sendes til kommunestyret for endelig uttalelse. Formannskapet ønsker at utbygger gjennomfører orienteringsmøte møte i Åkervik samt orienterer kommunestyret om utbyggingen Kommunestyret Møtebehandling: Forslag fra Asgeir Almås om å utsette saken. Forslag om at saken utsettes er enstemmig vedtatt. KS-061/13 Vedtak: Saken utsettes.

9 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Norges vassdrag- og energidir. MiljøKraft Nordland AS - søknad om regulering av Kjerringvatnet og bygging av Stikkelvika kraftverk i Hattfjelldal kommune, Nordland - høring 2 I Christian Skogstad Ole Uttalelse med innsigelse til søknad om konsesjon for bygging av Stikkelvika kraftverk- Hattfjelldal 3 I Nordland fylkeskommune V/Magne Haukås 4 I Reindriftsforvaltningen Nordland 6 I Norges vassdrags- og energidirektorat v/ Ellen F. Andersen Høringsuttalelse - regulering av Kjerringvatnet og bygging av Stikkelvika kraftverk i Hattfjelldal kommune Høringsuttale - Regulering av Kjerringvatnet og bygging av Stikkelvika kraftverk Stikkelvika kraftverk Oppsummering av saken: Miljøkraft Nordland AS har søkt om konsesjon for regulering av Kjerringvatnet og bygging av Stikkelvika kraftverk. Hele det omsøkte tiltaket ligger i Hattfjelldal kommune. NVE som konsesjonsmyndighet har sendt tiltaket ut på høring og det er anledning for kommunen å gi uttale. Saksopplysninger: Miljøkraft Nordland AS har søkt om konsesjon for regulering av Kjerringvatnet og bygging av Stikkelvika kraftverk. Hele det omsøkte tiltaket ligger i Hattfjelldal kommune. NVE som konsesjonsmyndighet har sendt tiltaket ut på høring og det er anledning for kommunen å gi uttale. Nedenfor er det sakset deler av høringsbrevet fra NVE. Det omsøkte tiltakets omfang er kort beskrevet:

10 Selve søknaden til NVE lyder som følger: Søknad om konsesjon for bygging av Stikkelvika kraftverk Miljøkraft Hattfjelldal AS ønsker å utnytte vannfallet i Stikkelvikelva i Hattfjelldal kommune i Nordland fylke til kraftproduksjon, og søker herved om følgende tillatelser: I II III Etter vannressursloven, jf. 8, om tillatelse til: - å bygge Stikkelvika kraftverk - å utnytte tilsiget i Stikkelvikelva i fallet mellom kote 718 og kote 385 Etter lov om vassdragsreguleringer, jf. 2, om tillatelse til: - å regulere Kjerringvatnet mellom LRV på kote 716,5 og HRV på kote 719 Etter energiloven om tillatelse til: - bygging og drift av Stikkelvika kraftverk, med tilhørende koblingsanlegg og kraftlinjer som beskrevet i søknaden. (Dersom det ikke oppnås enighet) IV Etter oreigningslova jf. 2, nr 51: - Om samtykke til ekspropriasjon av manglende rettigheter dersom det ikke oppnås minnelig avtale mellom søker og rettighetshaver. Under kap. 1.1 beskrives søkeren slik: Miljøkraft Hattfjelldal AS(MKH) ble stiftet i 2007 som et heleid datterselskap av Miljøkraft Nordland(MKN) som ble stiftet i 2001 av Øijord og Aanes AS (60 %) og Statskog SF (40 %). Høsten 2007 solgte Statskog sine eierandeler til Øijord & Aanes. Fra høsten 2007 eies MKN 100 % av Øijord & Aanes AS. Formell søker for Stikkelvika kraftverk er Miljøkraft Nordland AS. Vurdering: Det fremgår at det er søkt om 2 alternativ. A og B. Alternativ B er uten regulering av Kjerringvatnet. Alternativ A er hva det søkes om primært. NVE sin forventning til kommunen som høringsinstans er som følger: Kommunen bør gi begrunnede synspunkter på om planene bør gjennomføres, ev. valg av alternativ. Vi ber kommunen informere om hvorvidt kjente alternative interesser (for eksempel landskap, friluftsliv, fisk og vilt) blir berørt av tiltaket, og ev. andre forhold som kan få betydning

11 for gjennomføringen. NVE ønsker også forslag til vilkår eller avbøtende tiltak som kan redusere ev. skader ved gjennomføringen av planene. NVE forventer at kommunen omtaler forhold knyttet til kommuneplanen og andre kommunale planer. Det søkes primært på alternativ A, sekundært alt. B. Mellom alternativene er det en differanse på 4 GWh. Det finnes også et 0-alternativ, -det vil si ingen utbygging. I telefonsamtale den med representant for søker, Tore Rafdal kom det fram at de har god kontakt med fallrettighetshaverne. Ola Aakerviks etterlatte og Statskog. Videre nevnte han at de ser på planer for et landbasert oppdrettsanlegg ved utløpet av kraftstasjon. Dette sammen med oppdrettsmiljø. I tillegg til søknaden som er gjengitt foran følger det konsekvensutredning for flere tema. Miljørapporten er utarbeidet av Grønn kompetanse. Som tilleggsundersøkelse har Sweco Grøner As utarbeidet en verdi- og konsekvensvurdering av omsøkte tiltakets virkning på lav og mosefloraen langs elva, samt på vegetasjonen og karplantefloraen. I hovedrapportens kap. 3, pkt samlet vurdering er følgende sammenstilt i tabellform: Tema Konsekvens Søker/konsulent sin vurdering Vanntemp.,is og lokalklima ubetydelig Konsulent Ras, flom og erosjon ubetydelig konsulent Ferskvannsressurser Ubetydelig konsulent Grunnvann Ubetydelig Konsulent Brukerinteresser Liten negativ konsulent Rødlistearter Ubetydelig Konsulent Terrestrisk miljø Middels negativ Konsulent Akvatisk miljø Liten negativ Konsulent Landskap og INON Middels negativ Konsulent Kulturminner og kulturmiljø Ubetydelig/liten negativ Konsulent Reindrift Middels/stor negativ Konsulent Jord og skogressurser Ubetydelig/liten negativ Konsulent Oppsummering Liten negativ konsulent Verdsettingen er gjort med bakgrunn av Statens vegvesen håndbok 140

12 Konsekvensutredningen bygger på Statens Vegvesens Håndbok 140 om konsekvensanalyser, dvs. i stor grad den del av metodikken som omfatter ikke-prissatte konsekvenser. I tillegg er prissatte konsekvenser vurdert der det kan tallfestes hvordan prosjektet vil påvirke samfunnsøkonomi og samfunnet for øvrig. De ikke-prissatte konsekvensene er utledet på grunnlag av vurderinger av verdi og påvirkning/omfang. Verdien er uttrykk for hvor viktig og verdifullt et område eller tema er i seg selv. Påvirkning/omfang er uttrykk for hvor store endringer tiltaket vil medføre for vedkommende område eller tema. Konsekvensutredningen skal klarlegge de viktigste konsekvensene ved å bygge det omsøkte kraftverk. Nedenfor er gjengitt hva de ulike utbyggingsalternativer er kostnadsberegnet til. Hentet fra tabell Kostnader for hovedpostene for alle alternativer og kraftverk (prisnivå ). Stikkelvika kraftverk Alt A, Mill. NOK Alt B, Mill. NOK Overføringsanlegg, magasin 0,0 0,0 Reguleringsanlegg,dam,terskel,inntak 1,4 1,8 Driftsvannveier 19,8 22,0 Kraftstasjon,bygg,rigg 3,6 7,3 Kraftstasjon, maskin,elektro 15,5 25,3 Transportanlegg,anleggskraft 1,6 1,6 Linjetilknytning,linjer,kabler 8,3 10,5 Tiltak,landskapspleie,miljøtiltak 0,1 0,1 Uforutsett 4,8 6,3

13 Planlegging administrasjon 5,0 6,4 Erstatninger,tiltak,erhverv,etc 0,2 0,3 Finansieringsutgifter (middel/år) 3,5 4,6 Sum utbyggingskostnader 65,9 75,2 Mulige skatteinntekter for kommune og fylkeskommune Sats Stikkelvika Alt A Stikkelvika alt B Produksjon Gwh 24,9 20,0 Skatt til kommune 1,1 Mill.kr 0,274 0,220 øre/kwh Skatt til fylkeskom 0,2 Mill.kr 0,050 0,040 Sum naturressursskatt øre/kwh Mill.kr 0,324 0,260 Disse tabellene er med på å synliggjøre hvilke virkninger en eventuell kraftutbygging får for Hattfjelldal som vertskommune. For kommunen vil det være viktig å få sin del av den verdiskaping som en eventuell kraftutbygging vil gi. Avhengig av hvilket lovverk konsesjonssøknaden behandles etter vil de lovpålagte ytelser til vertskommunen være forskjellig. Behandling etter vannressursloven gir ingen ytelser til vertskommunen som følger av loven. Det er derfor svært viktig, uavhengig av utbyggingsalternativ at kommunen sikrer seg en utbyggingsavtale med tiltakshaver. Når det gjelder søknad om nettutbygging er det en helt egen sak, men også nødvendig for å kunne transportere den produserte kraften ut. Der forhandles det med nettets eier HK. Samtidig er det for kommunen viktig å få bedret leveringssikkerheten til kommunesenteret. Den mulige nett tilknytning kommer som overføringslinje fra Øvre Røssåga og går like forbi den tenkte kraftstasjon. Den benyttes som reservelinje for forsyningen i Hattfjelldal. Den har pr. i dag ikke tilstrekkelig kapasitet i perioder med tunglast. Under den forutsetning at Formannskapet vil gå inn for de planlagte utbygginger kan det være på sin plass å kreve at det settes en del vilkår i konsesjonen: For kommunen vil det bli både positive og negative virkninger av en utbygging. Spørsmålet er om de positive virkningene er større enn de negative. Det må bli endringer i naturen i forhold til et null alternativ. I noen sammenhenger er det foreslått avbøtende tiltak. Det er også foreslått et miljøprogram som kan overvåke om de foreslåtte avbøtende tiltak er tilstrekkelig eller om det må settes inn ytterligere som en ikke har oversikt over nå. De foreslåtte er i kortversjon: Minstevannsføring Unngå hogst i skogområder Reindriften(innlede samtaler for å komme fram til best mulig løsning) Nedenfor er sakset en beregning på mulige inntekter for vertskommunen når det gjelder kraftutbyggingen. Om beskatning av kraftforetak Etablering av et kraftverk i Hattfjelldal kommune vil tilsvare etablering av en ny bedrift i

14 kommunen, og vil gi kommunen inntekter fra skatter og avgifter på samme måte som annen næringsvirksomhet. I tillegg er det spesielle inntektsposter for en kommune knyttet til kraftverk som konsesjonsavgifter, konsesjonskraft, eiendomsskatt og naturressursskatt. Økte inntekter for kommunen vil igjen kunne gi positive ringvirkninger, som for eksempel forbedring av det offentlige tjenestetilbudet i kommunen. Vertskommuner for kraftanlegg skal kompenseres for utbygging av vassdrag ved at de mottar inntekter fra skatter og avgifter knyttet til anlegget. Hattfjelldal kommune har krav på å motta konsesjonsavgift, konsesjonskraft, eiendomsskatt og naturressursskatt. Nordland fylkeskommune vil ha krav på en andel av naturressursskatten. En del av skattene og avgiftene er imidlertid vanskelig å fastsette eller beregnes i forkant, blant annet fordi flere av disse har sammenheng med overskudd i kraftselskapet som sådan, og ikke er direkte avhengig av produksjonen i det enkelte anlegg. Det gis derfor en kort omtale av de enkelte skatter og avgifter. Størrelsesorden anslås der det er mulig. Det understrekes at alle beregninger som er gjort i denne rapporten er foreløpige og kun gir anslag for hva inntektene lokalt og regionalt kan bli som følge av en utbygging. Inntektsskatt Inntektsskatten lokalt og regionalt vil øke i anleggsperioden grunnet flere direkte og indirekte årsverk, men det er pr. i dag usikkert i hvilket omfang utbyggingen vil gi arbeid til folk som skatter til Hattfjelldal kommune og nærliggende kommuner. Kraftselskapet vil imidlertid stille krav til entreprenører om å benytte lokal arbeidskraft. Erfaringene viser også at anlegg av denne typen sjelden skaper mange nye årsverk på lang sikt, og det vil dermed trolig ikke være stor og varig økning av inntektsskatt for kommunen som følge av byggingen av kraftverket. Overskuddsskatt Overskuddsskatt beregnes som 28 % av overskuddet. Stikkelvika kraftverks bidrag til overskudd, og dermed overskuddsskatt, kan vanskelig beregnes i forkant, og vil også avhenge bl.a. av kraftprisene fremover. Ved utregning av overskuddsskatten må man imidlertid være klar over at naturressursskatten avregnes krone for krone mot skatt på alminnelig inntekt, slik at den effektive skattesatsen på overskuddet blir betydelig lavere. Denne skatten vil tilfalle staten. Grunnrenteskatt Grunnrenteskatt beregnes som 30 % av grunnrenten og går i sin helhet til staten. Det er vanskelig å beregne denne i forkant da dette er en overskuddsskatt som er avhengig av overskudd i driften av kraftverket. Naturressursskatt Kraftforetakene betaler naturressursskatt på 1,3 øre/kwh. Naturressursskatten fordeles med 1,1 øre til kommunen og 0,2 øre til fylkeskommunen. Grunnlaget for naturressursskatten er gjennomsnittet av det enkelte kraftverks samlede produksjon over de 7 siste årene (inkludert inntektsåret). Naturressursskatten beregnes ved at man benytter seg av gjennomsnittlig årsproduksjon de siste 7 år. Ved nye anlegg må en ta utgangspunkt i beregnet midlere årsproduksjon. Avgiften skal fases inn over sju år. Det første driftsåret vil avgiften derfor tilsvare 1/7 av kraftproduksjonen, det andre året 2/7 osv. Naturressursskatten når sitt maksimum etter 7 år (når kraftverket har vært i full produksjon i 7 år). Naturressursskatten vil føre til reduksjon i kommunens statlige overføringer da den inngår i inntektsutjevningssystemet mellom kommunene. Pr er regelen at kommuner der skatteinngangen pr. innbygger er lavere enn landsgjennomsnittet vil få overført 60 % av differansen. Kommuner med lavere skatteinngang enn 90 % av landsgjennomsnittet får dessuten en tilleggsoverføring på 35 % av denne differansen (regjeringen.no).

15 Dette vil si at jo større skatteinngang kommunen har, dess mindre nytte får den av inntektsutjevningen. Kommuner med stor skatteinngang vil derfor sitte igjen med større andel av naturressursskatten enn kommuner med lav skatteinngang. Eiendomsskatt For kraftverk større enn kva, beregnes eiendomsskattegrunnlaget som markedsverdien av anlegget. Maksimalsatsen er på 0,7 % av kraftverkets markedsverdi. Markedsverdien beregnes som nåverdien over uendelig tid av et rullerende gjennomsnitt av de siste 5 års (inkludert inntektsåret) normerte salgsinntekter fratrukket driftskostnader, eiendomsskatt og grunnrenteskatt. I tillegg fratrekkes nåverdien av beregnede kostnader til fremtidig utskifting av driftsmidler. Eiendomsskattegrunnlaget skal imidlertid ikke være lavere enn en minimumsverdi på 0,95 kr/kwh eller høyere enn 2,74 kr/kwh av produksjonsgrunnlaget for naturressursskatt (dvs. gjennomsnittlig produksjon siste 7 år). Hattfjelldal kommune har innført eiendomsskatt, og kraftverkene skal derfor beskattes på linje med annen næringseiendom. Hva denne skatten utgjør i kroner, må beregnes etter at kraftverket har blitt taksert. Det kan imidlertid anslås i hvilken størrelsesorden det er snakk om. Basert på en årlig produksjon på 24 GWh, med verdisats på 2,74 kr/kwh og en skattesats på 7 promille, blir eiendomsskatten i størrelsesorden kr pr. år for alternativ A.. Det understrekes at beregningene er foreløpige. Næringsliv og sysselsetting Behovet for arbeidskraft vil naturligvis variere etter hvilke alternativ som blir valgt. Driving av tunneler er arbeidskrevende. Det alternativet med lengst tunnel vil derfor kreve størst arbeidsinnsats i utbyggingsfasen. Arbeiderne kan enten installeres i brakkerigger ved anleggsstedet, eller det kan bli valg å innlosjere på Hotellet eller ved andre overnattingssteder lokalt. Dette vil bli avgjort av entreprenør. Uansett valg av utbyggingsløsninger vil det bli behov for en del lokal arbeidskraft. Lokal og nasjonal kraftoppdekking Økt produksjon av kraft i Hattfjelldal vil bidra til den lokale forsyningssikkerheten som pr i dag er dårlig. Som en ser er ordet næringsfond ikke nevnt i denne framstillingen. LVK, Landssammenslutningen av vassdragskommuner anbefaler at dette spørsmålet blir tatt opp i forbindelse med forhandlinger om en utbyggingsavtale mellom vertskommune og utbygger. Saksbehandler ser det som naturlig at et slikt fond øremerkes for bruk på tiltak innenfor Hattfjelldal kommune, slik kommune grensene er i dag. Hvilke regler vil en eventuell konsesjon bli behandlet etter? Avhengig av hvilket alternativ som velges skal NVE gjøre vurderinger etter Vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven: Vassdragsreguleringsloven: 8. Konsesjon til en vassdragsregulering bør vanligvis bare gis, hvis skader eller ulemper for allmenne eller private interesser anses for å være av mindre betydning i sammenligning med de fordeler som reguleringen vil medføre. Hensyn bør dessuten tas til andre skade- og nyttevirkninger av samfunnsmessig betydning. Blir en konsesjonssøknad avslått etter bestemmelsene i foregående ledd, kan konsesjonssøkeren kreve avgjørelsen forelagt for Stortinget.

16 Vannressursloven 25. (kriterier for konsesjon) Konsesjon kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet. Når et tiltak er av varig karakter eller av andre grunner kan få mer langsiktige virkninger, skal kravet i første ledd være oppfylt på lengre sikt. Hvis konsesjon blir innvilget kan vi se for investeringer i kommunen, avhengig av hvilket alternativ som blir valgt på opptil 75 millioner NOK. Dette i forbindelse med kraftutbyggingen. I tillegg kommer investeringer i nettløsning. Når det gjelder NVE sitt ønske om tilbakemelding på tiltaket i forhold til kommuneplaner er følgende formulert i Strategisk kommuneplan for Hattfjelldal : Side 14 Naturgrunnlaget i kommunen skal tas vare på slik at det bli kommende generasjoner til nytte. Denne målsetting skal ikke være til hinder for en fornuftig bruk og utnytting av kommunens naturgrunnlag for å oppnå økt verdiskaping, trivsel og/eller økt sysselsetting. Den skal heller ikke være til hinder for gjennomføring av samfunnsmessig riktige tiltak. Side 15 Hattfjelldal har store uutnyttede kraftressurser i vann og vassdrag. I samlet plan for vassdrag i Norge er flere vassdrag i en kategori der det kan søkes konsesjonsbehandling for utbygging. Fremtidige utbygginger må skje innefor begrepet På naturens premisser. I tillegg til kraftproduksjon må det biologiske mangfoldet ivaretas. Nye kraftutbygginger innenfor begrepet På naturens premisser skal komme lokalsamfunnet til gode i størst mulig utstrekning. Slike eventuelle utbygginger skal skje gjennom en bærekraftig utvikling, med størst mulig utnyttelse av vannkraftressursene for lokalsamfunnet. I forhold til kommuneplanens arealdel er samtlige kraftstasjoner lokalisert til LNFR sone 2, med adgang til spredt bebyggelse. Linje 2A vil gå gjennom et planlagt hytteområde, H 43. Kommuneplanens arealdel legges med uttalelsen. Saksbehandler er pr. nå ikke kjent med andre lokale interesser i området. Framføring av linje vil gå over en rekke arealet til en rekke grunneiere. Kommunen forutsetter at hensynet til de blir ivaretatt gjennom erstatninger for de eventuelle ulemper de blir påført. Administrative og økonomiske konsekvenser: Kan bli positive økonomiske konsekvenser. Konklusjon/anbefaling: Det er et uttalt mål at Norge skal produsere mer fornybar energi. Utbyggingen som her er omsøkt er et bidrag i så måte. Det avgjørende spørsmål for kommunen, og for så vidt også for utbygger, må være om de samlede fordeler anses større enn de samlede ulempene. Ulempene er slik de fremkommer i rapporten ikke så negativ at de ikke oppveies av de forespeilede fordeler for kommunen. Ut fra den sammenheng anbefales konsesjonssøknaden fra Miljøkraft Nordland AS om å bygge kraftverk i Stikkelvika i Hattfjelldal kommune. Alternativ A anbefales da det gir mest energi. Det forutsettes at foreslåtte avbøtende tiltak og miljøprogram blir en del av vilkårssettingen. Likeledes krav til minstevannsføring. Hattfjelldal kommune krever høyeste sats ved beregning av konsesjonsavgift m.m.

17 Arbeidet med utbyggingsavtale mellom kommunen og utbygger starter umiddelbart. Ordfører leder forhandlingsutvalg. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef

18 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-243, FA-D11 11/ /6852 Hilde Dalen Varntresk oppvekstsenter aktivitetsanlegg Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre godkjenner prosjektet Varntresk oppvekstsenter, aktivitetsanlegg, med en samlet kostnadsramme på kr inkludert moms og dugnadsinnsats. Kommunestyret vedtar at Varntresk oppvekstsenter aktivitetsanlegg innarbeides i kommunens investeringsbudsjett for 2013 og 2014 med en samlet kostnadsramme på med moms. Budsjettregulering 2013, investering D D K K Budsjettregulering 2013, drift D K Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-062/13 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre godkjenner prosjektet Varntresk oppvekstsenter, aktivitetsanlegg, med en samlet kostnadsramme på kr inkludert moms og dugnadsinnsats. Kommunestyret vedtar at Varntresk oppvekstsenter aktivitetsanlegg innarbeides i kommunens investeringsbudsjett for 2013 og 2014 med en samlet kostnadsramme på med moms. Budsjettregulering 2013, investering D D K K Budsjettregulering 2013, drift D K Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.

19 KS-062/13 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre godkjenner prosjektet Varntresk oppvekstsenter, aktivitetsanlegg, med en samlet kostnadsramme på kr inkludert moms og dugnadsinnsats. Kommunestyret vedtar at Varntresk oppvekstsenter aktivitetsanlegg innarbeides i kommunens investeringsbudsjett for 2013 og 2014 med en samlet kostnadsramme på med moms. Budsjettregulering 2013, investering D D K K Budsjettregulering 2013, drift D K Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen Formannskapssekretær

20 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Varntresk oppvekstsenter har fått innvilget spillemidler til aktivitetsanlegg. Prosjektet er ikke lagt inn i kommunens budsjett, dette må skje før nyttår. Prosjektet sluttføres i Kommunen må forskuttere kostnadene. Saksopplysninger: Kommunen har eierskap til alle anlegg som er tilknyttet kommunens oppvekstsenter jfr. FS 050/10 og må derfor innarbeides i kommunens budsjett. Det er vedtatt søkt om midler til prosjektet i KS 94/12 Varntresk oppvekstsenter søkt spillemidler for å oppruste uteanlegget og fikk tilsagn om spillemidler i juli Foreldrerådet for Varntresk oppvekstsenteret har påtatt seg planlegging og arbeidet med å gjennomføre prosjektet. Nå er arbeidet godt i gang, men det beregnes ikke avsluttet før til neste høst. I spillemiddelsøknaden er følgende tall lagt til grunn for søknaden. Finansiering Spillemidler Dugnad Sum Kostnader Materiell ake og skianlegg Materiell naturklatrejungel Materiell tursti Moms Dugnad Sum Følgende vil ligge til grunn for kommunens budsjett. Finansiering Kostnader Spillemidler Materiell ake og skianlegg Moms Materiell naturklatrejungel Materiell tursti Moms Sum Sum Aktivitetsanlegget blir ikke ferdig før høsten 2014 siden tilsagn om tilskudd kom så sent på året. Dugnad kan ikke gå inn i kommunens regnskap, men må ligge ved anmodning om utbetaling. Vurdering: De anlegg som kommunen står som eier av må inn i kommunens budsjett. Det er vanskelig å legge dem inn før tilsagn om spillemidler foreligger. Kommunen må forskuttere regningene som kommer i 2013, spillemidler blir ikke utbetalt før i 2014 når anlegget er ferdig. Det er muligheter for å få ut midler når anlegget er ½ ferdig, men i dette tilfellet er en ikke kommet så langt i høst. Ergo må kommunen forskuttere utgiftene. Administrative og økonomiske konsekvenser: Administrativ tid. Ingen direkte økonomiske belastninger på kommunens driftsutgifter. Kontering: Se konklusjon/anbefaling

21 Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommunestyre godkjenner prosjektet Varntresk oppvekstsenter, aktivitetsanlegg, med en samlet kostnadsramme på kr inkludert moms og dugnadsinnsats. Kommunestyret vedtar at Varntresk oppvekstsenter aktivitetsanlegg innarbeides i kommunens investeringsbudsjett for 2013 og 2014 med en samlet kostnadsramme på med moms. Budsjettregulering 2013, investering D D K K Budsjettregulering 2013, drift D K Hilde Dalen konsulent

22 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-033, TI-&00 13/ /6888 Mona V. Larsen Revidert reglement for Hattfjelldal kommunestyret Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling Revidert reglement datert for Hattfjelldal kommunestyre vedtas Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtas. FS-063/13 Vedtak: Revidert reglement datert for Hattfjelldal kommunestyre vedtas Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-063/13 Vedtak: Revidert reglement datert for Hattfjelldal kommunestyre vedtas. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen Formannskapssekretær

23 Habilitet i forvaltningen: Ingen Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Revidert reglement for Hattfjelldal kommunestyre.docx Reglement-kommunestyret doc Oppsummering av saken: Reglementet for Hattfjelldal Kommunestyret ble sist justert , og det er nå på tide å gjennomgå det, og få gjort noen justeringer som er mere tilpasset dagens saksbehandling. Saksopplysninger: Innkalling til møte saksdokumenter: Innkalling til møte foregår på e-post. Kommunestyrerepresentantene får en e-post fra møtesekretær når saklisten og sakene er lagt ut på kommunens hjemmeside. Unntaket er de sakene som er unntatt offentligheten. Disse blir sendt pr.post på rødt papir. Medlemmene vil likevel få en e-post fra sekretær om at papirene vil bli omdelt på denne måten. Forslag: Administrasjonen har forsøkt å få en rutine på at planlagte endringsforslag skal sendes skriftlig til møtesekretær i forkant av møtet. Dette skjer gjerne på e-post, slik at det blir smidig for sekretær å føre forslaget inn i møteprotokollen. Benkeforslag leveres skriftlig til møteleder i møtet. Forespørsel/Interpellasjoner: I 18 i reglementet fra 2003 heter det at «Slik forespørsel, og ordførerens svar, mangfoldiggjøres ikke og omdeles ikke som saksdokumenter.» Dagens saksbehandlingsprogram gjør at det vil være mere hensiktsmessig at slike forespørsler blir meldt opp som tilleggssak og får et saksnummer. Det vil da også være enklere å finne slike forespørsler i ettertid. Vurdering: Utover det som er nevnt ovenfor, er det kun små endringer i ordlyd o.l. som er gjort i det i det reviderte reglementet til kommunestyret. Konklusjon/anbefaling: Revidert reglement for Hattfjelldal kommunestyret vedtas. Mona V. Larsen formannskapssekretær

24 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223, FA-U01 13/571 13/5432 L.E.Kapskarmo Klage på vedtak Utvalg Møtedato Saksnummer Fondstyret /13 Kommunestyret /13 Varaordførers innstilling Søknaden fyller ikke de krav som settes i retningslinjene for Vefsnafondet og i EØS regelverket for offentlig støtte. Det tilskudd som er innvilget i sak KS 055/12 skal også dekke de kostnader til opplæring som det søkes om her, og det kan derfor ikke gis nytt tilskudd til å dekke samme kostnader, jfr EØS regelverket for offentlig støtte. Fondstyrets vedtak av opprettholdes Fondstyret Møtebehandling: Varaordførers innstilling enstemmig vedtatt. FoS-008/13 Vedtak: Søknaden fyller ikke de krav som settes i retningslinjene for Vefsnafondet og i EØS regelverket for offentlig støtte. Det tilskudd som er innvilget i sak KS 055/12 skal også dekke de kostnader til opplæring som det søkes om her, og det kan derfor ikke gis nytt tilskudd til å dekke samme kostnader, jfr EØS regelverket for offentlig støtte. Fondstyrets vedtak av opprettholdes Kommunestyret Møtebehandling: Asgeir Almås(AP), Ann-Elen Sæterstad Olsen(AP), Helene Kroken Slettbakk(AP) og Harald Lie(SP) behandlet FoS-sak 003/13 og er derfor inhabile. Torvid Aakvik(AP), Odd Dale(AP), og Kristian Moberget(SP) møtte som vararepresentanter. Fondstyrets innstilling enstemmig vedtatt. KS-064/13 Vedtak: Søknaden fyller ikke de krav som settes i retningslinjene for Vefsnafondet og i EØS regelverket for offentlig støtte.

25 Det tilskudd som er innvilget i sak KS 055/12 skal også dekke de kostnader til opplæring som det søkes om her, og det kan derfor ikke gis nytt tilskudd til å dekke samme kostnader, jfr EØS regelverket for offentlig støtte. Fondstyrets vedtak av opprettholdes. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen Formannskapssekretær

26 Nye opplysninger i saken Habilitet i forvaltningen: Ettersom dette er en klagesak må bestemmelsene i Kommunelovens 40 om habilitet legges til grunn, samt forvaltningslovens bestemmelser. Problemstillingen om inhabilitet i saksbehandling og politisk behandling er fremlagt for revisjonen som har gitt følgende kommentar i epost datert : Det er to sentrale bestemmelser som kommer inn i bildet. Først forvaltningsloven 28 første ledd, som sier at «enkeltvedtak» kan påklages, og annet ledd at kommunestyret er klageinstans (med mindre annet er bestemt), jfr. vedtektene. Det legges til grunn at avslaget fondsstyret ga på søknaden er et enkeltvedtak, slik det er definert i lovens 2 første ledd bokstav a og b. Svaret på inhabilitetsspørsmålet må vurderes i fht kommuneloven 40 nr. 3 bokstav c, som lyder: «Ved behandling av klager etter forvaltningsloven 28 andre ledd er ansatte eller folkevalgte som var med på å treffe det påklagede vedtak, eller som medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for dette, inhabile ved klageinstansens behandling av saken og ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen.» I klageomgangen er fondsstyret underinstans i denne saken. På dette trinn inntrer det ingen inhabilitet, hverken for rådmann, saksbehandler eller medlemmer av organet. Dersom underinstansen ikke gir Arbor fullt ut medhold i klagen, skal den sendes til kommunestyret. Og det er her inhabilitet oppstår. Det faktum at rådmannen legger frem de fleste innstillinger for politiske organer, kunne tilsi at rådmannen bare av den grunn normalt ble inhabil til å forberede saken for klagenemnda. KRD har i en uttalelse i 2004 kommet til at det er å trekke 40 nr. 3 bokstav c, for langt. Departementet har derfor tolket loven slik at rådmannen må ha «reelt medvirket» ved det opprinnelige vedtaket, før inhabilitet oppstår. Eksempel på slik «reell medvirkning» er undertegnelse av innstillingen før underinstansbehandlingen, eller av vedtaket ved delegert myndighet. Er slik undertegnelse gjort av andre i administrasjonen, f.eks. avdelingssjef, - uten at rådmannen har vært inne i saken - unngår rådmannen inhabilitet som saksbehandler for klagenemnda.

27 Du sier at rådmannen har signert saksfremlegget/innstillingen i sak 3/13. På administrativt nivå er da rådmannen inhabil i saken, og dermed hele kommuneadministrasjonen, jfr. 40 nr. 3 bokstav c siste setning. Dessuten er alle medlemmer som deltok ved behandlingen av søknaden, inhabile under kommunestyrebehandlingen. Blant disse ordfører Almås. Varaordfører Hansen deltok ikke ved behandlingen av sak 3/13, og leder kommunestyret når klagesaken behandles der. Når hele kommunens administrasjon er inhabil, må saksbehandling for klageinstansen, kommunestyret, av saken foretas av varaordføreren, alternativt av sette-rådmann eller innleid saksbehandler. Saken er på denne bakgrunn behandlet av rådmann i Grane kommune. Det er i saksbehandlingen innhentet informasjon fra Hattfjelldal kommunes administrasjon. Innstilling gis av varaordfører. Oppsummering av saken: Kommunen mottok den 6. mai 2013 søknad om tilskudd til prosjekt kompetanseheving fra Arbor Hattfjelldal AS. I FoS sak 003/13, den avslo fondsstyret for Vefsnafondet søknaden, med den begrunnelse at det ikke finnes hjemmel i fondsreglene som tillater tildeling. Arbor klaget på vedtaket den , og denne saken omhandler deres klage. Saken skal behandles av kommunestyret i henhold til fondsreglenes 7. Klagen er satt frem innen fristen, og i henhold til forvaltningsloven, Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune mottok den 6. mai 2013 søknad fra Arbor-Hattfjelldal AS, (omtalt her som Arbor/klager) søknad om tilskudd til «Prosjekt Kompetanseheving». Prosjektet er et ledd i den satsing som er kjent for kommunestyret fra søknad om tilskudd til «Prosjekt Arbor 2015» (her etter hovedprosjektet), og blir av søker omtalt som trin to, altså et underprosjekt/delprosjekt. I FoS sak 003/13, den avslo fondsstyret for Vefsnafondet søknaden, med den begrunnelse at det ikke finnes hjemmel i fondsreglene som tillater tildeling. Arbor klaget på vedtaket den , og denne saken omhandler deres klage. Saken skal behandles av kommunestyret i henhold til fondsreglenes 7. Klagen er satt frem innen fristen, og i henhold til forvaltningsloven, Da klagen hovedsakelig er tuftet på klagers misnøye med tidligere saksbehandlers og fondsstyrets tolking av EØS reglene for offentlig støtte, er dette saksframlegget i hovedsak viet til tolking av regelverket. Vefsnafondet er underlagt dette regelverket, i tillegg til at man har laget spesifikke retningslinjer.

28 Saksutredning: Fra klagers brev datert : Den sendte tidligere saksbehandler et foreløpig svar til klager, om at klagesaken skulle behandles av kommunestyret den De dokumenter som lå til grunn for fondsstyrets avgjørelse, samt hele saksutredningen ble også tilsendt klager til informasjon. Flere forhold har nok gjort at saken ikke kunne forlegges kommunestyret i møte den Klager sendte da inn nytt brev til kommunen:

29 Vedlegget det henvises til her, er saksframlegget som fondsstyrets vedtak er basert på. Da klager åpenbart ikke er enig i hvordan EØS avtalens regler for offentlig støtte skal tolkes, har saksbehandler valgt å gjengi større avsnitt fra regelverket, slik at kommunestyrets medlemmer selv kan fatte beslutning etter egen tolking av reglene. I EØS avtalens regler om offentlig støtte står det: Dersom et prosjekt kan motta støtte fra flere forskjellige ordninger med hjemmel i forskjellige unntak for lovlig støtte, er hovedregelen at den høyeste støtteintensiteten gjelder. Det vil si at det regelverket med de gunstigste rammene setter den øvre grensen for hvor mye støtte det er lov å gi. På samme måte inneholder det alminnelige gruppeunntaket en bestemmelse som sier at støtte ikke kan kumuleres (legges sammen) med annen offentlig støtte dersom dette fører til at grensene for lovlig støtteintensitet i gruppeunntaket overstiges. Opplæringsstøtte kan for eksempel ikke gis til en bedrift fra flere offentlige støttegivere, dersom dette medfører at terskelen for lovlig støtte overskrides. (side 62)

30 Saksbehandler har tolket reglene slik at kommunen ikke har lov til å gi tilskudd til «Prosjekt kompetanseheving» siden dette tiltaket er knyttet til «Prosjekt Arbor 2015», hvor man allerede har gitt det maksimale tilskuddet det er lov å gi, etter unntak for regional støtte. (Kommunestyrevedtak KS 055/12). Kommunestyrevedtaket er bygget på Innovasjon Norge (IN) sitt tilskudd, og er «toppfinansiering» opp på det IN har innvilget. Når IN helt klart uttaler at de allerede har gitt tilskudd til det prosjektet det her søkes om midler til, har saksbehandler antatt at dette også gjelder kommunestyrets vedtak fra I tillegg har EØS avtalens regler følgende om det allmenne gruppeunntaket: Gruppeunntakets første kapittel har også regler om kumulasjon. Disse reglene regulerer hvordan støtte gitt fra ulike myndigheter til samme mottaker skal ses i sammenheng. Kort fortalt innebærer kumulasjonsreglene at det kan gis forskjellig type støtte til samme mottaker under de forskjellige delene av gruppeunntaket, så lenge støtten gis til ulike støtteberettigede kostnader. En og samme støttemottaker kan dermed få støtte både til et FoUprosjekt og til opplæring. Støtte under gruppeunntaket kan også kumuleres med annen støtte, for eksempel bagatellmessig støtte, såfremt støtten gis til forskjellige kostnader og den samlede støtten ikke overstiger høyeste tillatte støtteintensitet i gruppeunntaket. Bagatellmessig støtte kan dekke samme kostnader opp til maksimal tillatt støtteintensitet i gruppeunntaket, men eventuell bagatellmessig støtte utover dette må dekke andre kostnader. Støtte som allerede er godkjent av ESA kan kombineres med gruppeunntaket dersom støtten dekker ulike støtteberettigede kostnader. (Veileder s.77) Når det gjelder punkt to i det første klagebrevet, vises det til EØS regelverket sitert foran her. Saksbehandler understreker viktigheten av ikke å ta enkelte setninger fra regelverket og tolke dem uten sammenheng med teksten for øvrig. Videre står det om bagatellmessig støtte: En meget praktisk viktig regel for støttegiveren er regelen om bagatellmessig støtte. Dette regelverket innebærer at det offentlige kan tildele støtte til et foretak opp til euro i en periode på tre regnskapsår, uten å notifisere støtten til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Bagatellmessig støtte må være transparent. Bagatellmessig støtte kan ikke gis i tillegg til annen støtte for de samme støtteberettigede kostnadene. (Veileder s.70) Det kan som nevnt innledningsvis gis bagatellmessig støtte på euro ( euro til veitransport) i løpet av en treårsperiode. Treårsperioden løper over tre regnskapsår. Dersom en støttegiver tildeler støtte 1. november 2011 må støttegiver sjekke om mottaker har mottatt bagatellmessig støtte for årene 2011, 2010 og Tre års perioden er rullerende. Støtte som tildeles i 2010 setter dermed begrensninger på hva det samme foretaket kan motta av bagatellmessig støtte i 2011 og Treårsperioden begynner å løpe fra det tidspunkt hvor støttemottaker oppnår rett til å motta støtte, dvs. ikke fra faktisk utbetaling. ( Veileder s )

31 Kumulering av bagatellmessig støtte og annen offentlig støtte som skal dekke de samme støtteberettigede kostnadene, er tillatt opp til den høyeste maksimale støtteintensiteten (støttetaket) som er angitt i det alminnelige gruppeunntaket eller i et konkret vedtak fra ESA. I tillegg kan en virksomhet, som har mottatt støtte til et prosjekt (støtteberettigede kostnader), få støtte til andre formål/prosjekter i form av bagatellmessig støtte. Støtte til et FoUoI-prosjekt kan dermed for eksempel kumuleres med bagatellmessig støtte til deltakelse på seminar eller lignende. Dersom støttegiver tildeler bagatellmessig støtte som overstiger euro vil hele støttebeløpet i utgangspunktet anses for ulovlig støtte. Det er altså ikke mulig å anføre at kun det beløpet som overstiger er ulovlig støtte. I praksis kan et foretak motta bagatellmessig støtte fra ulike støttegivere. I et tenkt tilfelle mottar en bedrift i 2006 støtte på euro fra Innovasjon Norge, og i tillegg tildeles bedriften euro fra lokale myndigheter i Begge beløpene er under terskelverdien på euro, men samlet har foretaket mottatt euro og dermed euro for mye i bagatellmessig støtte i en treårsperiode. Dersom støtten fra Innovasjon Norge er gitt i henhold til prosedyrekravene i regelverket, utgjør den rettmessig bagatellmessig støtte. Støtte fra de lokale myndigheter må derimot anses for ulovlig støtte, fordi denne støtten innebærer at bedriften tildeles offentlige midler utover beløpsgrensen på euro. Det er altså den tildelingen som medfører at beløpsgrensen overstiges som blir ulovlig (tildelingen sist i tid). Foretaket risikerer at ESA vil kreve hele dette støttebeløpet på euro tilbakebetalt. Dersom det oppdages at det er gjort en slik feil kan støttegiver muligens reparere situasjonen ved å kreve hele støttebeløpet tilbake for så å tildele opp til euro til selskapet på nytt. Dette viser at det kan få store konsekvenser dersom: støttegiver ikke oppfyller sine forpliktelser med hensyn til å kontrollere om støttemottaker har fått tidligere støtte (både bagatellmessig støtte og eventuell annen støtte til de samme støtteberettigede kostnadene) støttemottaker gir ufullstendig informasjon om tidligere tildelt støtte. (Veileder s. 73) Kommentarer til klagen: Når det gjelder klagers mer utfyllende brev om hva klagen grunner i, har saksbehandler valgt å kommentere punktene hver for seg. Kommentarer til pkt. a):

32 Kostnader ved opplæring er ikke listet opp blant prosjektkostnadene i søknaden om tilskudd til «Prosjekt Arbor 2015», men utforutsatte kostnader utgjør drøyt 14,6 millioner kroner av den totale kostnadsrammen. Arbor har i kommunikasjon med kommunen understreket at opplæringen det er søkt om tilskudd til, hører under hovedprosjektet. I søknad til Innovasjon Norge (IN) ble kompetanseheving listet opp som ett av målene med hovedprosjektet, og IN har informert om at de ikke kan gi tilskudd til Arbor til «Prosjekt Kompetanseheving» da kompetanseheving er å anse som del av kostnadene som skal dekkes av det tilskuddet som Arbor har fått innvilget hos IN som regionalstøtte. Dersom disse kostnadene ikke dreier seg om opplæring knyttet til ny maskinpark og omlegging av produksjonen i forbindelse med hovedprosjektet, er de å anse som driftskostnader, slik som Innovasjon Norge påpeker i sin kommunikasjon med Arbor. I søknaden fra Arbor fremkommer det at største delen av det omsøkte beløpet skulle gå til lønnskostnader i forbindelse med intern opplæring. I følge EØS avtalens regler for offentlig støtte fremkommer det klart hva som er å anse som driftsstøtte: Med driftsstøtte menes støtte til omkostninger som foretaket normalt selv vil måtte bære i forbindelse med normal drift. Driftsstøtte vil typisk ha direkte innvirkning på produksjonsomkostninger og salgspriser. Typiske eksempler på støtte til driftskostnader er: Støtte til lønnskostnader eller støtte i form av skatte- og avgiftsfritak Støtte til reklamekampanjer eller markedsundersøkelser. Driftsstøtte vil som hovedregel ikke aksepteres som forenelig med EØS-avtalen, men det finnes visse unntak: Regelverket for bagatellmessig støtte åpner i praksis for å gi støtte i enhver form, og det innebærer også driftsstøtte. Reglene for miljøstøtte og regionalstøtte åpner for å gi driftsstøtte i flere sammenhenger..i situasjoner hvor driftsstøtte tillates er det normalt betinget av at støtten er nødvendig, tidsbegrenset og at støtten reduseres over tid. (side 64-65) Selv om bedriften og de ansatte kan ha fordeler av kompetanseheving utover opplæring knyttet direkte til hovedprosjektet, slik som klager påpeker, er det åpenbart at kompetanseprosjektet er direkte knyttet til hovedprosjektet. Kommentarer til pkt. b): Hattfjelldal kommune etterspurte søknader til andre instanser ved behandling av saken, og fikk da opplyst at det ikke var søkt om midler andre steder. Kommunen har hatt dialog med IN som tilsier at underprosjektet ikke kan støttes av IN, og dermed kan kravet i fondsreglenes 6, pkt 1 anses å være oppfylt. Klager har også i etterkant fremskaffet informasjon om kommunikasjon med IN om saken. Med andre ord kan man konkludere med at Arbor har forsøkt å få støtte hos IN men fått avslag på grunn av at opplæring allerede er gitt tilskudd under tildeling av seks millioner til hovedprosjektet. Klager opplyste ikke om dette i sin søknad til kommunen.

33 Kommunestyret innvilget i sin sak KS 055/12 tilskudd til hovedprosjektet på kroner 3 millioner, og dette tilskuddet kommer i tillegg til det tilskuddet IN innvilget på kroner seks millioner (regionalstøtte). Da disse to tilsagnene må sees i sammenheng har saksbehandler antatt at når første instans sier at tilskuddet også skal dekke opplæring, så gjelder det også tilskudd fra Hattfjelldal kommune. Kommentarer til pkt. c) Fra saksbehandling av søknaden, sak FoS 003/13: I tilskuddsbrevet fra Nærings- og Handelsdepartementet kommer det klart frem at fondet skal bidra til sysselsetting: Det fremkommer klart av søknaden at prosjektet er rettet mot folk som er allerede ansatt i bedriften, og at opplæringen er av en spisset art, som tilsier at opplæringen ikke vil bidra til å heve de ansattes kompetanse til annet enn å utføre de oppgaver de er satt til i dag. Hverken hovedprosjektet eller underprosjektet har som mål å øke antall arbeidsplasser. Effektivisering fører der i mot ofte til færre arbeidsplasser. Arbor har ikke satt frem noen dokumentasjon som tilsier at de planlegger å øke antall arbeidsplasser i forbindelse med modernisering av fabrikken. Prosjektene kan derfor ikke anses å være «knyttet til utvikling i sysselsetting» slik det klart kreves av fondsreglene. Dersom prosjektet og de midler som er tildelt har bidratt til at bedriften nå er mer konkurransedyktig, vil det forhåpentligvis bidra til sikre allerede eksisterende arbeidsplasser. Det er dog ikke ensbetydende med økt sysselsetting, eller utvikling i sysselsettingen. Kommentarer til pkt. d) og e): Av kommunikasjon med Odd Fagervold hos Arbor har det kommet frem at opplæringen det her søkes om støtte til, er av en svært spisset art. Det dreier seg om opplæring av ansatte, direkte knyttet til innføring av nye systemer i forbindelse med «Prosjekt Arbor 2015». I mail fra Bjørn Jarmund til Rådmannen av 3je april i år fremkommer følgende: Og i brev fra Odd Fagervold av fremkommer videre:

34 En tilleggskommentar: Så langt vi erfarer har Innovasjon Norge (IN) retningslinjer som hjemler støtte til intern kompetanseheving ved hjelp av eksterne instruktørkrefter. Vår bransje er imidlertid en nisje hvor det ikke er tilgjengelig relevant ekstern instruktørkompetanse. Vi må derfor benytte egne instruktørkrefter og faller følgelig utenom retningslinjene for støtte fra IN. Vi har tatt opp med IN at retningslinjene bør endres slik at også prosjekter med interne instruktørkrefter hjemler støtte. EØS regelverket skiller på generell og spesiell opplæring slik: Det alminnelige gruppeunntakets regler om opplæringsstøtte gjelder støtte til tiltak for å heve kompetansen til ansatte i bedrifter, og omfatter både støtteordninger og individuell støtte til opplæringsformål. Vilkårene for tildeling av støtte til opplæring fremgår av artikkel 38 og 39 i gruppeunntaket. Det skilles mellom støtte til spesiell og generell opplæring. Med spesiell opplæring menes opplæring knyttet til den nåværende eller fremtidige stillingen til arbeidstakerne i mottakerbedriften. Slik opplæring foretas normalt i mottakerbedriften, og kompetansen kan bare i begrenset grad anvendes i andre bedrifter (bedriftsspesifikk opplæring). Med generell opplæring menes opplæring som i stor grad kvalifiserer arbeidstakere til andre typer jobber enn det hun eller han har i sin nåværende posisjon, enten i andre foretak enn i mottakerbedriften eller på andre arbeidsområder. Generell opplæring omfatter for eksempel språkkurs eller kurs i generell informasjonsteknologi som kan nyttiggjøres i andre bedrifter eller på andre arbeidsområder. (Veileder s ) Saksbehandler har forstått Arbor slik at opplæringen er spesiell for Arbor, og til de grader at kun de selv kan stå for denne opplæringen. Når man leser EØS reglenes forklaring på hva som er generell og spesiell opplæring, synes det for saksbehandler åpenbart at nevnte opplæringstiltak er av «en spisset art». I tilsagnsbrev for Vefsnafondet fra departementet fremkommer det at tilskudd fra fondet kan benyttes til opplæringstiltak etter det alminnelige gruppeunntaket. Til særskilt/spesiell opplæring kan det ytes tilskudd på inntil 35% av støtteberettigede kostnader til mellomstore bedrifter (Arbor sin kategori, jfr regelverket). Forutsetning for at det skal kunne ytes tilskudd til opplæring er i følge tilsagnsbrevet fra departementet at: