Utvalg Møtedato Saksnummer Fondstyret /13 Kommunestyret

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223,FAU-01 13/571 13/5432 L.E.Kapskarmo Klage på vedtak Utvalg Møtedato Saksnummer Fondstyret /13 Kommunestyret Varaordførers innstilling Søknaden fyller ikke de krav som settes i retningslinjene for Vefsnafondet og i EØS regelverket for offentlig støtte. Det tilskudd som er innvilget i sak KS 055/12 skal også dekke de kostnader til opplæring som det søkes om her, og det kan derfor ikke gis nytt tilskudd til å dekke samme kostnader, jfr EØS regelverket for offentlig støtte. Fondstyrets vedtak av opprettholdes. Bjørnar Hansen Varaordfører

2 Side 2 av 11 Nye opplysninger i saken Habilitet i forvaltningen: Ettersom dette er en klagesak må bestemmelsene i Kommunelovens 40 om habilitet legges til grunn, samt forvaltningslovens bestemmelser. Problemstillingen om inhabilitet i saksbehandling og politisk behandling er fremlagt for revisjonen som har gitt følgende kommentar i epost datert : Det er to sentrale bestemmelser som kommer inn i bildet. Først forvaltningsloven 28 første ledd, som sier at «enkeltvedtak» kan påklages, og annet ledd at kommunestyret er klageinstans (med mindre annet er bestemt), jfr. vedtektene. Det legges til grunn at avslaget fondsstyret ga på søknaden er et enkeltvedtak, slik det er definert i lovens 2 første ledd bokstav a og b. Svaret på inhabilitetsspørsmålet må vurderes i fht kommuneloven 40 nr. 3 bokstav c, som lyder: «Ved behandling av klager etter forvaltningsloven 28 andre ledd er ansatte eller folkevalgte som var med på å treffe det påklagede vedtak, eller som medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for dette, inhabile ved klageinstansens behandling av saken og ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen.» I klageomgangen er fondsstyret underinstans i denne saken. På dette trinn inntrer det ingen inhabilitet, hverken for rådmann, saksbehandler eller medlemmer av organet. Dersom underinstansen ikke gir Arbor fullt ut medhold i klagen, skal den sendes til kommunestyret. Og det er her inhabilitet oppstår. Det faktum at rådmannen legger frem de fleste innstillinger for politiske organer, kunne tilsi at rådmannen bare av den grunn normalt ble inhabil til å forberede saken for klagenemnda. KRD har i en uttalelse i 2004 kommet til at det er å trekke 40 nr. 3 bokstav c, for langt. Departementet har derfor tolket loven slik at rådmannen må ha «reelt medvirket» ved det opprinnelige vedtaket, før inhabilitet oppstår. Eksempel på slik «reell medvirkning» er undertegnelse av innstillingen før underinstansbehandlingen, eller av vedtaket ved delegert myndighet. Er slik undertegnelse gjort av andre i administrasjonen, f.eks. avdelingssjef, - uten at rådmannen har vært inne i saken - unngår rådmannen inhabilitet som saksbehandler for klagenemnda. Du sier at rådmannen har signert saksfremlegget/innstillingen i sak 3/13. På administrativt nivå er da rådmannen inhabil i saken, og dermed hele kommuneadministrasjonen, jfr. 40 nr. 3 bokstav c siste setning. Dessuten er alle medlemmer som deltok ved behandlingen av søknaden, inhabile under kommunestyrebehandlingen. Blant disse ordfører Almås. Varaordfører Hansen deltok ikke ved behandlingen av sak 3/13, og leder kommunestyret når klagesaken behandles der. Når hele kommunens administrasjon er inhabil, må saksbehandling for klageinstansen, kommunestyret, av saken foretas av varaordføreren, alternativt av sette-rådmann eller innleid saksbehandler. Saken er på denne bakgrunn behandlet av rådmann i Grane kommune. Det er i saksbehandlingen innhentet informasjon fra Hattfjelldal kommunes administrasjon. Innstilling gis av varaordfører. Oppsummering av saken: Kommunen mottok den 6. mai 2013 søknad om tilskudd til prosjekt kompetanseheving fra Arbor Hattfjelldal AS. I FoS sak 003/13, den avslo fondsstyret for Vefsnafondet søknaden, med den begrunnelse at det ikke finnes hjemmel i fondsreglene som tillater tildeling.

3 Arbor klaget på vedtaket den , og denne saken omhandler deres klage. Saken skal behandles av kommunestyret i henhold til fondsreglenes 7. Klagen er satt frem innen fristen, og i henhold til forvaltningsloven, Side 3 av 11 Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune mottok den 6. mai 2013 søknad fra Arbor-Hattfjelldal AS, (omtalt her som Arbor/klager) søknad om tilskudd til «Prosjekt Kompetanseheving». Prosjektet er et ledd i den satsing som er kjent for kommunestyret fra søknad om tilskudd til «Prosjekt Arbor 2015» (her etter hovedprosjektet), og blir av søker omtalt som trin to, altså et underprosjekt/delprosjekt. I FoS sak 003/13, den avslo fondsstyret for Vefsnafondet søknaden, med den begrunnelse at det ikke finnes hjemmel i fondsreglene som tillater tildeling. Arbor klaget på vedtaket den , og denne saken omhandler deres klage. Saken skal behandles av kommunestyret i henhold til fondsreglenes 7. Klagen er satt frem innen fristen, og i henhold til forvaltningsloven, Da klagen hovedsakelig er tuftet på klagers misnøye med tidligere saksbehandlers og fondsstyrets tolking av EØS reglene for offentlig støtte, er dette saksframlegget i hovedsak viet til tolking av regelverket. Vefsnafondet er underlagt dette regelverket, i tillegg til at man har laget spesifikke retningslinjer. Saksutredning: Fra klagers brev datert : Den sendte tidligere saksbehandler et foreløpig svar til klager, om at klagesaken skulle behandles av kommunestyret den De dokumenter som lå til grunn for fondsstyrets avgjørelse, samt hele saksutredningen ble også tilsendt klager til informasjon. Flere forhold har nok gjort at saken ikke kunne forlegges kommunestyret i møte den

4 Klager sendte da inn nytt brev til kommunen: Side 4 av 11 Vedlegget det henvises til her, er saksframlegget som fondsstyrets vedtak er basert på.

5 Side 5 av 11 Da klager åpenbart ikke er enig i hvordan EØS avtalens regler for offentlig støtte skal tolkes, har saksbehandler valgt å gjengi større avsnitt fra regelverket, slik at kommunestyrets medlemmer selv kan fatte beslutning etter egen tolking av reglene. I EØS avtalens regler om offentlig støtte står det: Dersom et prosjekt kan motta støtte fra flere forskjellige ordninger med hjemmel i forskjellige unntak for lovlig støtte, er hovedregelen at den høyeste støtteintensiteten gjelder. Det vil si at det regelverket med de gunstigste rammene setter den øvre grensen for hvor mye støtte det er lov å gi. På samme måte inneholder det alminnelige gruppeunntaket en bestemmelse som sier at støtte ikke kan kumuleres (legges sammen) med annen offentlig støtte dersom dette fører til at grensene for lovlig støtteintensitet i gruppeunntaket overstiges. Opplæringsstøtte kan for eksempel ikke gis til en bedrift fra flere offentlige støttegivere, dersom dette medfører at terskelen for lovlig støtte overskrides. (side 62) Saksbehandler har tolket reglene slik at kommunen ikke har lov til å gi tilskudd til «Prosjekt kompetanseheving» siden dette tiltaket er knyttet til «Prosjekt Arbor 2015», hvor man allerede har gitt det maksimale tilskuddet det er lov å gi, etter unntak for regional støtte. (Kommunestyrevedtak KS 055/12). Kommunestyrevedtaket er bygget på Innovasjon Norge (IN) sitt tilskudd, og er «toppfinansiering» opp på det IN har innvilget. Når IN helt klart uttaler at de allerede har gitt tilskudd til det prosjektet det her søkes om midler til, har saksbehandler antatt at dette også gjelder kommunestyrets vedtak fra I tillegg har EØS avtalens regler følgende om det allmenne gruppeunntaket: Gruppeunntakets første kapittel har også regler om kumulasjon. Disse reglene regulerer hvordan støtte gitt fra ulike myndigheter til samme mottaker skal ses i sammenheng. Kort fortalt innebærer kumulasjonsreglene at det kan gis forskjellig type støtte til samme mottaker under de forskjellige delene av gruppeunntaket, så lenge støtten gis til ulike støtteberettigede kostnader. En og samme støttemottaker kan dermed få støtte både til et FoU-prosjekt og til opplæring. Støtte under gruppeunntaket kan også kumuleres med annen støtte, for eksempel bagatellmessig støtte, såfremt støtten gis til forskjellige kostnader og den samlede støtten ikke overstiger høyeste tillatte støtteintensitet i gruppeunntaket. Bagatellmessig støtte kan dekke samme kostnader opp til maksimal tillatt støtteintensitet i gruppeunntaket, men eventuell bagatellmessig støtte utover dette må dekke andre kostnader. Støtte som allerede er godkjent av ESA kan kombineres med gruppeunntaket dersom støtten dekker ulike støtteberettigede kostnader. (Veileder s.77) Når det gjelder punkt to i det første klagebrevet, vises det til EØS regelverket sitert foran her. Saksbehandler understreker viktigheten av ikke å ta enkelte setninger fra regelverket og tolke dem uten sammenheng med teksten for øvrig. Videre står det om bagatellmessig støtte: En meget praktisk viktig regel for støttegiveren er regelen om bagatellmessig støtte. Dette regelverket innebærer at det offentlige kan tildele støtte til et foretak opp til euro i en periode på tre regnskapsår, uten å notifisere støtten til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Bagatellmessig støtte må være transparent. Bagatellmessig støtte kan ikke gis i tillegg til annen støtte for de samme støtteberettigede kostnadene. (Veileder s.70) Det kan som nevnt innledningsvis gis bagatellmessig støtte på euro ( euro til veitransport) i løpet av en treårsperiode. Treårsperioden løper over tre regnskapsår. Dersom en støttegiver tildeler støtte 1. november 2011 må støttegiver sjekke om mottaker har mottatt bagatellmessig støtte for årene 2011, 2010 og Tre års perioden er rullerende. Støtte som tildeles i 2010 setter dermed begrensninger på hva det samme foretaket kan motta av bagatellmessig støtte i 2011 og Treårsperioden begynner å løpe fra det tidspunkt hvor støttemottaker oppnår rett til å motta støtte, dvs. ikke fra faktisk utbetaling. ( Veileder s )

6 Side 6 av 11 Kumulering av bagatellmessig støtte og annen offentlig støtte som skal dekke de samme støtteberettigede kostnadene, er tillatt opp til den høyeste maksimale støtteintensiteten (støttetaket) som er angitt i det alminnelige gruppeunntaket eller i et konkret vedtak fra ESA. I tillegg kan en virksomhet, som har mottatt støtte til et prosjekt (støtteberettigede kostnader), få støtte til andre formål/prosjekter i form av bagatellmessig støtte. Støtte til et FoUoI-prosjekt kan dermed for eksempel kumuleres med bagatellmessig støtte til deltakelse på seminar eller lignende. Dersom støttegiver tildeler bagatellmessig støtte som overstiger euro vil hele støttebeløpet i utgangspunktet anses for ulovlig støtte. Det er altså ikke mulig å anføre at kun det beløpet som overstiger er ulovlig støtte. I praksis kan et foretak motta bagatellmessig støtte fra ulike støttegivere. I et tenkt tilfelle mottar en bedrift i 2006 støtte på euro fra Innovasjon Norge, og i tillegg tildeles bedriften euro fra lokale myndigheter i Begge beløpene er under terskelverdien på euro, men samlet har foretaket mottatt euro og dermed euro for mye i bagatellmessig støtte i en treårsperiode. Dersom støtten fra Innovasjon Norge er gitt i henhold til prosedyrekravene i regelverket, utgjør den rettmessig bagatellmessig støtte. Støtte fra de lokale myndigheter må derimot anses for ulovlig støtte, fordi denne støtten innebærer at bedriften tildeles offentlige midler utover beløpsgrensen på euro. Det er altså den tildelingen som medfører at beløpsgrensen overstiges som blir ulovlig (tildelingen sist i tid). Foretaket risikerer at ESA vil kreve hele dette støttebeløpet på euro tilbakebetalt. Dersom det oppdages at det er gjort en slik feil kan støttegiver muligens reparere situasjonen ved å kreve hele støttebeløpet tilbake for så å tildele opp til euro til selskapet på nytt. Dette viser at det kan få store konsekvenser dersom: støttegiver ikke oppfyller sine forpliktelser med hensyn til å kontrollere om støttemottaker har fått tidligere støtte (både bagatellmessig støtte og eventuell annen støtte til de samme støtteberettigede kostnadene) støttemottaker gir ufullstendig informasjon om tidligere tildelt støtte. (Veileder s. 73) Kommentarer til klagen: Når det gjelder klagers mer utfyllende brev om hva klagen grunner i, har saksbehandler valgt å kommentere punktene hver for seg. Kommentarer til pkt. a): Kostnader ved opplæring er ikke listet opp blant prosjektkostnadene i søknaden om tilskudd til «Prosjekt Arbor 2015», men utforutsatte kostnader utgjør drøyt 14,6 millioner kroner av den totale kostnadsrammen. Arbor har i kommunikasjon med kommunen understreket at opplæringen det er søkt om tilskudd til, hører under hovedprosjektet. I søknad til Innovasjon Norge (IN) ble kompetanseheving listet opp som ett av målene med hovedprosjektet, og IN har informert om at de ikke kan gi tilskudd til Arbor til «Prosjekt Kompetanseheving» da kompetanseheving er å anse som del av kostnadene som skal dekkes av det tilskuddet som Arbor har fått innvilget hos IN som regionalstøtte. Dersom disse kostnadene ikke dreier seg om opplæring knyttet til ny maskinpark og omlegging av produksjonen i forbindelse med hovedprosjektet, er de å anse som driftskostnader, slik som Innovasjon Norge påpeker i sin kommunikasjon med Arbor. I søknaden fra Arbor fremkommer det at største delen av det omsøkte beløpet skulle gå til lønnskostnader i forbindelse med intern opplæring. I følge EØS avtalens regler for offentlig støtte fremkommer det klart hva som er å anse som driftsstøtte: Med driftsstøtte menes støtte til omkostninger som foretaket normalt selv vil måtte bære i forbindelse med normal drift. Driftsstøtte vil typisk ha direkte innvirkning på

7 Side 7 av 11 produksjonsomkostninger og salgspriser. Typiske eksempler på støtte til driftskostnader er: Støtte til lønnskostnader eller støtte i form av skatte- og avgiftsfritak Støtte til reklamekampanjer eller markedsundersøkelser. Driftsstøtte vil som hovedregel ikke aksepteres som forenelig med EØS-avtalen, men det finnes visse unntak: Regelverket for bagatellmessig støtte åpner i praksis for å gi støtte i enhver form, og det innebærer også driftsstøtte. Reglene for miljøstøtte og regionalstøtte åpner for å gi driftsstøtte i flere sammenhenger..i situasjoner hvor driftsstøtte tillates er det normalt betinget av at støtten er nødvendig, tidsbegrenset og at støtten reduseres over tid. (side 64-65) Selv om bedriften og de ansatte kan ha fordeler av kompetanseheving utover opplæring knyttet direkte til hovedprosjektet, slik som klager påpeker, er det åpenbart at kompetanseprosjektet er direkte knyttet til hovedprosjektet. Kommentarer til pkt. b): Hattfjelldal kommune etterspurte søknader til andre instanser ved behandling av saken, og fikk da opplyst at det ikke var søkt om midler andre steder. Kommunen har hatt dialog med IN som tilsier at underprosjektet ikke kan støttes av IN, og dermed kan kravet i fondsreglenes 6, pkt 1 anses å være oppfylt. Klager har også i etterkant fremskaffet informasjon om kommunikasjon med IN om saken. Med andre ord kan man konkludere med at Arbor har forsøkt å få støtte hos IN men fått avslag på grunn av at opplæring allerede er gitt tilskudd under tildeling av seks millioner til hovedprosjektet. Klager opplyste ikke om dette i sin søknad til kommunen. Kommunestyret innvilget i sin sak KS 055/12 tilskudd til hovedprosjektet på kroner 3 millioner, og dette tilskuddet kommer i tillegg til det tilskuddet IN innvilget på kroner seks millioner (regionalstøtte). Da disse to tilsagnene må sees i sammenheng har saksbehandler antatt at når første instans sier at tilskuddet også skal dekke opplæring, så gjelder det også tilskudd fra Hattfjelldal kommune. Kommentarer til pkt. c) Fra saksbehandling av søknaden, sak FoS 003/13: I tilskuddsbrevet fra Nærings- og Handelsdepartementet kommer det klart frem at fondet skal bidra til sysselsetting: Det fremkommer klart av søknaden at prosjektet er rettet mot folk som er allerede ansatt i bedriften, og at opplæringen er av en spisset art, som tilsier at opplæringen ikke vil bidra til å heve de ansattes kompetanse til annet enn å utføre de oppgaver de er satt til i dag. Hverken hovedprosjektet eller underprosjektet har som mål å øke antall arbeidsplasser. Effektivisering fører der i mot ofte til færre arbeidsplasser. Arbor har ikke satt frem noen dokumentasjon som tilsier at de planlegger å øke antall arbeidsplasser i forbindelse med modernisering av fabrikken. Prosjektene kan derfor ikke anses å være «knyttet til utvikling i sysselsetting» slik det klart kreves av fondsreglene. Dersom prosjektet og de midler som er tildelt har bidratt til at bedriften nå er mer konkurransedyktig, vil det forhåpentligvis bidra til sikre allerede eksisterende arbeidsplasser. Det er dog ikke ensbetydende med økt sysselsetting, eller utvikling i sysselsettingen. Kommentarer til pkt. d) og e): Av kommunikasjon med Odd Fagervold hos Arbor har det kommet frem at opplæringen det her søkes om støtte til, er av en svært spisset art. Det dreier seg om opplæring av ansatte, direkte

8 Side 8 av 11 knyttet til innføring av nye systemer i forbindelse med «Prosjekt Arbor 2015». I mail fra Bjørn Jarmund til Rådmannen av 3je april i år fremkommer følgende: Og i brev fra Odd Fagervold av fremkommer videre: En tilleggskommentar: Så langt vi erfarer har Innovasjon Norge (IN) retningslinjer som hjemler støtte til intern kompetanseheving ved hjelp av eksterne instruktørkrefter. Vår bransje er imidlertid en nisje hvor det ikke er tilgjengelig relevant ekstern instruktørkompetanse. Vi må derfor benytte egne instruktørkrefter og faller følgelig utenom retningslinjene for støtte fra IN. Vi har tatt opp med IN at retningslinjene bør endres slik at også prosjekter med interne instruktørkrefter hjemler støtte. EØS regelverket skiller på generell og spesiell opplæring slik: Det alminnelige gruppeunntakets regler om opplæringsstøtte gjelder støtte til tiltak for å heve kompetansen til ansatte i bedrifter, og omfatter både støtteordninger og individuell støtte til opplæringsformål. Vilkårene for tildeling av støtte til opplæring fremgår av artikkel 38 og 39 i gruppeunntaket. Det skilles mellom støtte til spesiell og generell opplæring. Med spesiell opplæring menes opplæring knyttet til den nåværende eller fremtidige stillingen til arbeidstakerne i mottakerbedriften. Slik opplæring foretas normalt i mottakerbedriften, og kompetansen kan bare i begrenset grad anvendes i andre bedrifter (bedriftsspesifikk opplæring). Med generell opplæring menes opplæring som i stor grad kvalifiserer arbeidstakere til andre typer jobber enn det hun eller han har i sin nåværende posisjon, enten i andre foretak enn i mottakerbedriften eller på andre arbeidsområder. Generell opplæring omfatter for eksempel språkkurs eller kurs i generell informasjonsteknologi som kan nyttiggjøres i andre bedrifter eller på andre arbeidsområder. (Veileder s ) Saksbehandler har forstått Arbor slik at opplæringen er spesiell for Arbor, og til de grader at kun de selv kan stå for denne opplæringen. Når man leser EØS reglenes forklaring på hva som er generell og spesiell opplæring, synes det for saksbehandler åpenbart at nevnte opplæringstiltak er av «en spisset art». I tilsagnsbrev for Vefsnafondet fra departementet fremkommer det at tilskudd fra fondet kan benyttes til opplæringstiltak etter det alminnelige gruppeunntaket. Til særskilt/spesiell opplæring kan det ytes tilskudd på inntil 35% av støtteberettigede kostnader til mellomstore bedrifter (Arbor sin kategori, jfr regelverket). Forutsetning for at det skal kunne ytes tilskudd til opplæring er i følge tilsagnsbrevet fra departementet at: I søknadsbrevet fra Arbor står det:

9 Og videre: Side 9 av 11 I søknaden fremkommer det at tiltaket er allerede igangsatt, og det kan derfor ikke anses som avgjørende med tilskudd for at tiltaket skal bli gjennomført. Dermed fyller ikke søknaden kriteriene. I tillegg skisseres det at det er nødvendig med opplæring av flere operatører i forbindelse med fravær, ferier og nyansettelser. Denne type opplæring er å anse som del av drift og kan ikke støttes, jfr tilsagnsbrev fra departementet). I tillegg presiseres det i Kommisjonsfordring 800 (selve EØS regelverket) : Når det gjelder deltakernes personalkostnader medregnes bare de timene som deltakerne faktisk deltar i opplæringen, etter fratrekk av eventuell produktiv tid. (s.54, Artikkel 39, vilkår nr 4f ) Dersom de kostnader som er oppsatt i det budsjett som ble lagt frem med søknaden, skal dekke opplæring på ordinære skift, kan man derfor ikke gi tilskudd til disse kostnader. Det vil i tilfelle gjenstå kun kostnader til veileder som i søknaden utgjør kr ,- Dersom støtte var mulig ville den maksimalt kunne utgjøre kr ,- Kommentar til pkt. f): Her henvises det til pkt. a) over, da klagers og saksbehandlers oppfatning av hva tidligere innvilget tilskudd skal dekke ikke er lik. Det er derfor opp til kommunestyret å definere hvorvidt tilskuddet som allerede er gitt i sak KS 055/12 skal dekke opplæringen det søkes tilskudd til her. Saksbehandler mener det er med i ks055/12. Kommentar til pkt. g): I saken står følgende: Under saksbehandlingen har det vært dialog med Arbor om det kan finnes muligheter til å yte tilskudd i form av bagatellmessig støtte etter EØS regelverket. Der fremkommer det at en bedrift (eller konsern) kan motta inntil euro i løpet av en tre års periode. Arbor har på oppfordring levert skriftlig informasjon som tilsier at dette taket er nådd ved tildeling av tilskudd fra IN til et energiprosjekt i Dermed er det ikke lovlig for bedriften å motta ytterligere bagatellmessig støtte i 2013, 2014 eller (jfr 4 i retningslinjer for Vefsnafondet). Følgende informasjon er lagt frem skriftlig fra Arbor: Vi har mottatt flg. utbetalinger, registrert som Øvrige offentlige tilskudd : , , ,00 Av utbetalt beløp i 2013 er kr relatert til tilsagn av fra IN tilknyttet et konkret prosjekt. Det utbetalte beløpet utgjør 50% av et totalt tilsagn på kr ,00. Siste 50% av tilsagnet skal utbetales innen og kan påregnes utbetalt i Resterende beløp utbetalt i 2013 er relatert til et Enova-prosjekt som er blitt avsluttet inneværende år. Her fremkommer det med andre ord at Arbor har fått tilsagn den fra IN på kr ,- Dette tilsagnet alene utgjør hele den tillatte bagatellmessige støtten for konsernet frem til år 2016, da den utgjør ,- euro (EFTA s offentlige kurs på euro for 2013 er 7,3175).

10 Side 10 av 11 Saksbehandler har i mail bedt om kopi av alle tilsagnsbrev om bagatellmessig støtte som Arbor har mottatt de siste tre årene, men ikke fått svar på henvendelsen når saken er skrevet. I EØS reglene står det (som nevnt tidligere): Det kan som nevnt innledningsvis gis bagatellmessig støtte på euro ( euro til veitransport) i løpet av en treårsperiode. Treårsperioden løper over tre regnskapsår. Dersom en støttegiver tildeler støtte 1. november 2011 må støttegiver sjekke om mottaker har mottatt bagatellmessig støtte for årene 2011, 2010 og Tre års perioden er rullerende. Støtte som tildeles i 2010 setter dermed begrensninger på hva det samme foretaket kan motta av bagatellmessig støtte i 2011 og Treårsperioden begynner å løpe fra det tidspunkt hvor støttemottaker oppnår rett til å motta støtte, dvs. ikke fra faktisk utbetaling. (side 71-72) Informasjonen som er lagt frem i saken er alene bygget på Arbors egne uttalelser, og derfor synes det noe underlig at de selv i etterkant påstår at det her er mangler/feil i saksopplysningene. Dersom den informasjonen som klager har gitt så langt i saken, om den bagatellmessige støtten de har mottatt er rett, kan det syns som bedriften har for lengst overskredet de grenser som er å anse som lovlige, når det kommer til bagatellmessig støtte. Kommunestyret gjøres oppmerksom på at all støtte i form av for eksempel lav/ingen leie av f.eks. arealer er trolig å anse som bagatellmessig støtte, og kan føre til at kommunen må kreve full tilbakebetaling av slik støtte. Saksbehandler finner ikke grunnlag i EØS regelverket, gitt den informasjonen som er lagt frem i saken, til at det er muligheter for å gi klager medhold. Det understrekes videre at hverken Innovasjon Norge eller Hattfjelldal kommune står fritt til å tildele midler til bedrifter etter eget skjønn og ønsker, dersom ikke regleverket åpner for det. Begge parter er underlagt EØS regelverket, og det fremkommer i tillegg klart i tilsagnsbrevet for fondet og i retningslinjene for Vefsnafondet at disse reglene er overordnet. Fyller ikke søker de kriterier som er satt av EØS regelverket, kan derfor heller ikke kriteriene for Vefsnafondet fylles. Dersom kommunestyret finner at Prosjekt Kompetanseheving ikke er å anse som en del av de kostnader som det allerede er gitt tilskudd til i sak KS055/12, må saken behandles på nytt, i samråd med IN da de allerede har gitt tilskudd til prosjektet. Vurdering: Saksbehandler finner ikke grunnlag i EØS regelverket, gitt den informasjonen som er lagt frem i saken, til at det er muligheter for å gi klager medhold. Det understrekes videre at hverken Innovasjon Norge eller Hattfjelldal kommune står fritt til å tildele midler til bedrifter etter eget skjønn og ønsker. Begge parter er underlagt EØS regelverket, og det fremkommer i tillegg klart i tilsagnsbrevet for fondet og i retningslinjene for Vefsnafondet at disse reglene er overordnet. Fyller ikke søker de kriterier som er satt av EØS regelverket, kan derfor heller ikke kriteriene for Vefsnafondet fylles. Dersom kommunestyret finner at Prosjekt Kompetanseheving ikke er å anse som en del av de kostnader som det allerede er gitt tilskudd til i sak KS 055/12, må saken behandles på nytt, i samråd med IN da de allerede har gitt tilskudd til prosjektet. Det påpekes avslutningsvis at næringsstøtte ikke er en rettighet noen har på å få, eller en plikt kommunen har til å gi. Regelverket er utformet for å beskrive det handlingsrommet kommunen har dersom en ønsker å yte næringsstøtte. Forslag til konklusjon: Søknaden fyller ikke de krav som settes i retningslinjene for Vefsnafondet og i EØS regelverket for offentlig støtte.

11 Side 11 av 11 Det tilskudd som er innvilget i sak KS 055/12 skal også dekke de kostnader til opplæring som det søkes om her, og det kan derfor ikke gis nytt tilskudd til å dekke samme kostnader, jfr EØS regelverket for offentlig støtte. Fondstyrets vedtak av opprettholdes. Lars Erik Kapskarmo Rådmann Grane kommune (saksbehandler)