VERNEPLAN FOR JOMFRULAND NASJONALPARK OG STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE I KRAGERØ KOMMUNE, TELEMARK FYLKE

Transkript

1 VERNEPLAN FOR JOMFRULAND NASJONALPARK OG STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE I KRAGERØ KOMMUNE, TELEMARK FYLKE 1. FORSLAG Miljødirektoratet tilrår med dette forslag om vern av Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområde i Kragerø kommune, Telemark fylke. Forslaget gjelder: Jomfruland nasjonalpark: daa i Kragerø kommune, Telemark fylke. Forslaget omfatter daa sjøareal og daa landareal. Av dette arealet utgjør eksisterende vern daa, hvorav daa er sjøareal. Vernearealet vil derved øke med daa, hovedsakelig i sjø. Av landarealene eies daa av private. Staten eier 807 daa, Kragerø kommune eier 129 daa og Telemark fylkeskommune eier 83 daa. For 86 daa er det ikke registrert eiere i matrikkelen. I den foreslåtte nasjonalparken inngår soner med spesielle verneverdier, jf. kapittel 7.4; Sone A på 755 daa og sone B på daa, med til sammen 20 delområder Stråholmen landskapsvernområde 65 daa landareal i Kragerø kommune, Telemark fylke. Hele arealet er eid av private og omfattes av eksisterende vern. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Nasjonalparken foreslås opprettet i medhold av naturmangfoldloven 34, jf. 35 og 62. Vilkåret for å kunne opprette nasjonalparker etter naturmangfoldloven 35 er at arealet omfatter større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap, og som er uten tyngre naturinngrep. Landskapsvernområdet foreslås opprettet i medhold av naturmangfoldloven 34, jf. 36 og 62. Vilkåret for å kunne opprette landskapsvernområder etter naturmangfoldloven 36 er at arealet omfatter natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Fylkesmannen i Telemark har foreslått etablering av to landskapsvernområder på Stråholmen. Miljødirektoratet foreslår disse vernet som ett område, men med to adskilte teiger. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold, og det skal framgå av saksframstillingen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Forvaltningsmålene i 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvelsen. Disse bestemmelsene i naturmangfoldloven skal derfor inngå som en integrert del av saksforberedelsen og i den konkrete skjønnsmessige avveining i saken. Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et stort naturområde i sjø og på land og består av kystsletteog øylandskap med verdifulle naturtyper og økosystemer, et stort artsmangfold og geologiske forekomster med stor naturhistorisk verdi. Området har stor betydning for kystnært friluftsliv. Deler av landarealet har natur og landskap preget av menneskers bruk gjennom tidene. Det foreslåtte landskapsvernområdet består av kulturlandskap som har stor opplevelsesmessig og kulturell verdi, samt rikt artsmangfold knyttet til beitemarker. Nasjonalparken og landskapsvernområdet skal bidra til å oppfylle målene i 33 i naturmangfoldloven, blant annet om å bidra til bevaring av: a) variasjonsbredden av naturtyper og landskap b) arter og genetisk mangfold

2 d) større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv f) natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprettholde naturverdiene g) økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt h) referanseområder for å følge utviklingen i naturen Vern av de foreslåtte områdene bidrar til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser i: - Meld. St. 14 ( ) Natur for livet. Norsk handlingsplan for naturmangfold - Stortingsproposisjon 1 S ( ) for Klima- og miljødepartementet - Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand - Stortingsmelding nr. 58 ( ) Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling - Konvensjon om biologisk mangfold (CBD) - Bernkonvensjonen jf. naturmangfoldloven 46. Vernet vil bidra til å nå nasjonale mål som at et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. Vernet vil bidra til å nå Aichi-mål 11 i konvensjon om biologisk mangfold om vern av landareal og havareal, spesielt av områder som er særlig viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester. Vernet vil også bidra til å nå målene i artikkel 8 bokstav a i samme konvensjon om et sammenhengende verneområdenettverk. Vernet vil dessuten bidra til å balansere dekningen av hovedøkosystemer i verneformen nasjonalpark i Norge, da dekningen er mer begrenset i marine områder enn den er på land, jf. St.prp. 1S ( ). 1.2 Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven kapittel II Etter naturmangfoldloven 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Beslutninger skal også legge vekt på erfaringsbasert kunnskap Hvor kunnskapen er hentet fra Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i nasjonalparkområdet er hentet fra registreringer, kartlegginger og planarbeid fra 1983 og fram til i dag. For en oversikt vises det til Forslag om vern av Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder og Utkast til forvaltningsplan for Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder, begge utarbeidet av Fylkesmannen i Telemark i Direkte knyttet til nasjonalparkarbeidet er det gjennomført omfattende kartlegginger, sammenstillinger og utredninger. I nasjonalparkområdet er det følgende gjeldende forvaltningsplaner for eksisterende verneområder: - Fylkesmannen i Telemark 2012: Forvaltningsplan for Jomfruland landskapsvernområde - Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan for Stråholmen naturreservat og landskapsvernområde - Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan for havstrender i Telemark - Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan for Sandbakken naturreservat Mye av grunnlaget for å beskrive trusler, angi mål og foreslå tiltak i utkast til forvaltningsplan for nasjonalparken er hentet fra disse planene Verneverdier 2

3 Den foreslåtte nasjonalparken omfatter et større naturområde ved kysten med nasjonal og til dels internasjonal verdi. Området har store verdier knyttet til variasjonsbredden i landskap og naturtyper, med stort biologisk og geologisk mangfold på land og i sjø. Mange delområder i sjø og på land har nasjonal naturverdi og en rekke delområder på land har nasjonal landskapsverdi. Kombinasjonen og mosaikken i naturtyper på Jomfruland og Stråholmen er vurdert til å ha internasjonal verdi. Det samme gjelder strandenger, tang- og tarevoller, samt brakkvannsdammer på Stråholmen. Rullesteinstranda på Jomfruland har internasjonal naturhistorisk verdi. Det er registrert 154 arter som er oppført på norsk rødliste og 318 fuglearter. Antall fuglearter er det nest høyeste i landet. Tre sjøområder har nasjonal verdi for sjøfugl. Miljødirektoratet viser til Fylkesmannens tilrådning for en mer detaljert gjennomgang av verneverdiene. Geologi og landskap Jomfruland er del av en kyststrekning der den store israndavsetningen Raet er dominerende. Raet kan følges rundt hele Skandinavia. Rullesteinstranda og strandvollene på Jomfruland er lett synlig, lett tilgjengelig og har størst sammenhengende lengde i Skagerrakområdet. Det er mellom 160 og 180 holmer og skjær i nasjonalparkområdet og mange av dem har tydelige spor etter isens og havets arbeid. Flere steder er det jevne og fine svaberg og det er trau, spylerenner og jettegryter. Selv om slike former er relativt vanlige her til lands, så er de spesielle i internasjonal sammenheng. På den åpne sandkysten på innsiden nord på Jomfruland er det flygesandområder. Jomfruland og Stangnes inngår i Gea Norvegica Geopark som er Skandinavias første geopark. Geoparken skal spre kunnskap om vår geologiske naturarv. Landskapene på Jomfruland og Stråholmen er sjeldne i norsk sammenheng. Raet har gitt et tilnærmet flatt eller svakt skrånende terreng på en kyststrekning som ellers er preget av knauser og svaberg. Tre delområder i nasjonalparkområdet på Jomfruland har nasjonal landskapsverdi og to områder har regional verdi. På Stråholmen har to delområder nasjonal verdi og to delområder har regional verdi. Ellers i nasjonalparkområdet har fem skjærgårdslandskap med holmer og skjær og et delområde på fastlandet regional landskapsverdi. Verneforslaget fanger derved opp de viktigste landskapsverdiene. Det undersjøiske landskapet utenfor nasjonalparken er dramatisk. Sjøbunnen skråner ned og går brått over i en forgreining av Norskerenna med meters dyp. I nasjonalparken sør for Jomfruland har Raet en karakteristisk bratt side på innsiden der det var kontakt med isen. På utsiden er det stor overdekning og det undersjøiske terrenget er jevnt. Naturgrunnlaget i sjø Nasjonalparkområdet har stor variasjon i livsmiljøer i havet, både i terrengform, bølgeeksponering, strøm og temperatur. I den ytre delen mot Skagerrak består sjøbunnen for det meste av stein og skjellsand i jevne terrengformer. Området har god kontakt med kyststrømmen i Skagerrak og det er relativt kort avstand til den dyptliggende Norskerenna. På innsiden i sør er det også mye hardbunn, men der er det lite overdekning fra Raet og det undersjøiske terrenget er kupert med både grunne og noe dypere områder. Begge områdene er bølgeeksponerte og påvirket av kyststrømmen. Innsiden i nord har store, grunne arealer med bløtbunn og flate områder med sand- og grusbunn. Det er vanligvis mindre strøm i dette området enn på utsiden, og deler av området ligger beskyttet til med mindre bølgeeksponering. En stor del av sjøområdene i nasjonalparken er grunne og ligger i det produktive dybdeområdet for planter. Sammen med gunstige temperaturforhold og tilgang på næringsstoffer fra sjøvannet, 3

4 gir det stor planteproduksjon. Gjennom næringsnettet er planteproduksjonen grunnlaget for stor produksjon av dyr, alt fra små snegl og krepsdyr til fisk, sjøfugl og sel. Naturtyper i sjø Det er registrert seks forskjellige naturtyper i sjø i nasjonalparkområdet med et samlet areal på ca daa. Arealet fordeler seg på 45 tareskoger med et samlet areal på over daa, fjorten ålegrasenger med et samlet areal på 570 daa og 94 bløtbunnsområder med et samlet areal på ca daa. Det er også 26 skjellsandområder med et samlet areal på daa, i tillegg til tre områder med israndavsetninger i sjø med et samlet areal på over daa. Av det samlede arealet med naturtyper har ca daa nasjonal verdi. Tareskogen er den naturtypen som har den viktigste økologiske funksjonen, både i og utenfor nasjonalparkområdet. Området har spesielt store og rike stortareskoger som har betydning for hele områdets kystøkosystemer og som bidrar med viktige økosystemtjenester. Tareskogen huser smådyr hele året som er mat for flere fiskearter som lever inne i mellom tareplantene. Tareskogene er også viktige føde- og leveområder for krabbe, hummer, sjøfugl og sel. Tilgangen på næring i dypområdene er viktig for produksjonen av blant annet reke. Rekefisket er bærebjelken i fiskeriene på Telemarkskysten og tareskogene bidrar derfor indirekte med viktige økosystemtjenester. Tare som transporteres ut til dypområdene har sannsynligvis stor betydning for den produksjonen som skjer der, da taren brytes ned og tas inn i næringskjeden. Ved sterk vind skylles tang og tare opp på strendene på Jomfruland og Stråholmen og danner tang- og tarevoller som har stor betydning for smådyr, fugl og planter. Krepsdyrene som følger med taren er spesielt viktig som mat for vadefugler. Ålegrasengene har en lignende funksjon som tareskogene, men vokser på grunne områder med bløt bunn. Det er en rik produksjon i ålegrasengene med opp til flere ti tusen snegl, muslinger og krepsdyr på en kvadratmeter. Ålegrasengene er regnet for å være spesielt viktig som oppvekstområder for torsk. Bløtbunnsområdene kan se livløse ut, men det er et rikt dyreliv som lever nedgravd. Områdene er derfor viktige som beiteplasser for vadefugler, andefugler, krepsdyr, kutlinger og flyndre med flere. Skjellsandområdene har ofte en rik og spesiell bunndyrfauna. De er gyte- og oppvekstområde for flere fiskearter og blir brukt av hummer og krabbe ved skallskifte og parring. Tangbeltet I det grunne tangbeltet er det er det tang som dominerer, vanligvis sagtang eller blæretang. I områder med mye bølger dominerer mer robuste tråd- og buskformede arter som for eksempel rekeklo. Det ble registrert 42 algearter ved Stråholmen og 31 ved Jomfruland, og det ble funnet 25 dyrearter. Det er også registrert kalkalger. Krepsdyr og muslinger Området har tradisjonelt hatt en god bestand av hummer, men i likhet med på Sørlandskysten og i Ytre Oslofjord, har bestanden gått kraftig tilbake de siste tiårene på grunn av overbeskatning. I 2008 ble det innført strengere reguleringer av hummerfisket. Fra 2015 er det etablert et fredningsområde for hummer nordvest av Jomfruland for å bygge opp bestanden. Det er stor interesse for å fange sjøkreps. Dypvannsreka som er den klart viktigste fiskeriressursen på Telemarkskysten, lever på dypt vann - stort sett utenfor nasjonalparkområdet. Fiskebestander knyttet til området Fjordtorsken gyter inne i fjordene, noe som er en tilpasning til at egg og larver ikke skal bli ført vekk av havstrømmene. Rekrutteringen har vært nedadgående de siste tiårene. Kolje og hvitting har også hatt svikt de siste tiårene. Lyr har hatt dårlig rekruttering fra 1970-tallet. Bestandene av leppefisk som berggylt, grønngylt og til dels grasgylt har økt de siste årene, mens bergnebb synes 4

5 å ha stabile forekomster. Rødnebb/ blåstål har hatt relativt lave bestander. Det har vært relativt mye sjøørret i området de siste årene. Det er en populær sportsfisk. Telemarkskysten er et viktige oppvekst- og leveområder for europeisk ål. Ålen har vært på norsk rødliste siden 2006 under kategorien kritisk truet og fisket er stoppet. Naturtyper og artsmangfold på land generelt Landområdet har stor variasjon i livsmiljøer, fra det skjermede og næringsrike til det værutsatte og skrinne. Denne variasjonen, sammen med et gunstig klima gjør nasjonalparkområdet naturlig artsrikt i norsk sammenheng. De største naturverdiene på land er på Jomfruland og Stråholmen. Begge øyene har stor andel med truede naturtyper og mange rødlistearter. Det er få andre steder i Norge som har tilsvarende kombinasjon og mosaikk av naturkvaliteter. Områdene gir assosiasjoner til Öland og Gotland, og det er grunnlag for å si at de to øyene samlet sett har internasjonal verdi. Naturtyper på land Sandkystvegetasjonen på Jomfruland har nasjonal verdi og sandtørrengene nord på Jomfruland er de største i Norge. Nordlige del av Jomfruland har kanskje de fineste og best bevarte skogshagemarkene i kyststrøk, med gammel eik-hasselskog og eikekjemper. Havstrandvegetasjonen på Jomfruland og Stråholmen har nasjonal verdi. På Stråholmen er det strandenger, tang- og tarevoller og brakkvannsdammer som kan ha internasjonal verdi. Rødlistearter på land Hvis en ser alle organismegrupper under ett, er det registrert 154 arter som er oppført på norsk rødliste fra 2010, fordelt på 14 organismegrupper. Av de 154 artene er 100 arter klassifisert som truet. Fem arter er kritisk truet, 27 arter er sterkt truet og 68 arter er sårbare. Planter, sopp og lav Oslofjordområdet med Telemarkskysten og Sørlandskysten har landets største artsmangfold av planter. Flere av dem har sin europeiske nordgrense her, og de møter nordlige arter. I nasjonalparkområdet er det sju plantearter som er sterkt truet, ni arter som er sårbare og sju arter som er nær truet. Av sterkt truede karplantearter kan nevnes strandtorn, sodaurt, jordbærkløver, fjærehøymol og gul hornvalmue. Området har den eneste kjente forekomsten i landet av marrisp (sårbar). Det er mange sjeldne og truede sopparter i området. Skogshagemarkene med eik-hassellunder på Jomfruland er av regional til nasjonal betydning for ved- og marklevende sopp. De tørre områdene i nordlige del av Jomfruland og på Stråholmen er særdeles viktige for beitemarksopp. En soppart er sterkt truet, 13 arter er sårbare og 18 arter er nær truet. Pelskjuke som er sterkt truet, er registrert på Jomfruland. Av sårbare sopparter kan nevnes blekkrørsopp, praktrødskivesopp og korallkjuke. Lavarten kystgaffel (sårbar) er registrert i området. Insekter og edderkoppdyr Det er mange sjeldne og truede insektarter i nasjonalparkområdet. Den åpne og solrike sandgrunnen, sandtørrengene og sandbeitemarkene nord på Jomfruland er hot-spotområder av nasjonal verdi for biller og sommerfugler, og den gamle eik-hasselskogen og eikekjempene nord på Jomfruland er levesteder for mange arter biller. Tre insektarter er kritisk truet, 18 arter er sterkt truet, 37 arter er sårbare og 23 arter er nær truet. Av sterkt truede insektarter kan nevnes strandmaurløve, strandmurerbie og slåpetornsigdvinge. Det er registrert to sårbare edderkopparter i området. Fugl 5

6 Sju sjøområder er viktige næringsområder for sjøfugl. Områdene nord for Stråholmen og utenfor de nordlige og sørlige delene av Jomfruland har nasjonal verdi, med blant annet den største forekomsten av sjøorre på Østlandet. Sjøorre er listet som sårbar (VU) på IUCN sin internasjonale rødliste, samt på Artsdatabankens norske rødliste.. Det er flere viktige hekkeområder for sjøfugl. Det er flest hekkende par i Stråholmsteinområdet, på Tviskjær og på Lille Danmark. I dagens sjøfuglreservater som vil bli videreført som sone B for sjøfugl i nasjonalparken, er makrellterne (sårbar) og fiskemåke (nær truet) de mest vanlige av arter som er ført opp på Norsk Rødliste. Gjesskjæra var den viktigste hekkeplassen for makrellterne i 2013 med ca. 30 par. Den hekker også på en del holmer som ikke foreslås lagt ut som sone B. Fiskemåke forekommer i flere av dagens sjøfuglreservater, men med få par hvert sted. Både makrellterne og fiskemåke har gått kraftig tilbake siste 40 år. For fiskemåkenes del er det delvis fordi de har flyttet nærmere bebyggelse og innover i landet. Hettemåke (nær truet) har gått enda mer tilbake og er nå uregelmessig som hekkefugl i området. Teist (nær truet) hekker årlig med flere par i Stråholmsteinområdet. I 2013 hekket den også ved Lille Fengesholmen. Jomfruland og Stråholmen er svært viktige rasteområder for vadefugl, rovfugl og spurvefugl under trekket vår og høst. I buskkrattene nord på Jomfruland og på Stråholmen hekker nattergal (nær truet), tornirisk (nær truet) og av og til tornskate og rosenfink (begge sårbare). Hauksanger (kritisk truet) har tidligere hekket både på Stråholmen og nord på Jomfruland. Sanglerke (sårbar) hekker på Stråholmen, enkelte år muligens også på Jomfruland. Vipe (nær truet) hekker med flere par på begge øyene. Pirol som er en sørlig og sjelden art uten fast hekkebestand i Norge, blir årlig observert i hekketiden på Jomfruland. Av fuglearter på norsk rødliste er to arter sterkt truet, fire arter er sårbare og fire arter er nær truet. De to kritisk truede fugleartene er hauksanger og åkerrikse. Det er drevet systematiske fugleregistreringer ved Jomfruland Fuglestasjon siden 1969, noe som trolig er den lengste serien i landet. Det er registrert 318 fuglearter. Bare Lista fuglestasjon har registrert flere. Pattedyr Det er en fast bestand av steinkobbe på Telemarkskysten. I august 2014 var bestanden på ca. 140 dyr. En stor andel holder til i nasjonalparkområdet. Det er jevnlig besøk av nise og fra tid til annen blir det også observert andre sel- og hvalarter som havert og kvitskjeving. Helt sporadisk blir det observert andre sjøpattedyr som klappmyss og vågehval. Av større pattedyr på land er det rådyr på Jomfruland. Det kommer av og til rev til Jomfruland, men den blir vanligvis tatt ut som skadedyr. Selv om det blir drevet bestandskontroll av mink, har den tilhold og yngler flere steder i nasjonalparkområdet. Øvrig pattedyrfauna er lite dokumentert. Det gjelder blant annet gnagere og flaggermus, men det er rimelig å anta at det finnes flere arter i området. Det er grunn til å tro at det sporadiske er besøk av oter. Kulturlandskap På Jomfruland og Stråholmen er i underkant av 700 daa av landarealet i nasjonalparkområdet preget av beiting, slått og rydding gjennom tidene, og det er mange steingjerder som deler inn arealene og gir landskapet særpreg. Den midtre delen av Jomfruland preges av ung barskog med noen åpne områder. På ytre del av nordenden av øya er det naturbeitemarker. Lengre inn er det et stort mangfold av vegetasjonstyper som gir et variert landskap. 6

7 Landskapet på Stråholmen har et vesentlig mer åpent preg enn på Jomfruland, med store åpne beitearealer som går over i buskvegetasjon, havstrender, brakkvannsdammer og partier med rullestein i sør. Jomfruland og Stråholmen er med i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Kulturminner Det er registrert to eldre tids kulturminner på land i nasjonalparkområdet i tillegg til steingjerdene; Et gravfelt fra bronsealder/jernalder og en mulig gravhaug og tuft på Jomfruland. Det er noen få funn av gjenstander fra yngre steinalder eller bronsealder. Det er imidlertid et stort potensiale for at ikke kjente, automatisk fredede kulturminner er bevart på Jomfruland. Det er registrert fjorten nyere tids kulturminner i nasjonalparken på Jomfruland og fire på Stråholmen. I sjø er det registrert 12 skipsvrak med dateringer fra perioden 1700 til Kunnskapen om kulturminner i sjø er svak, og det et er grunn til å tro at det er flere skipsvrak. Friluftsliv Nasjonalparkområdet har regional til nasjonal betydning for kystnært friluftsliv. Det er spesielt mange som besøker Jomfruland, men både Stråholmen, de mange holmene ellers og Stangnes på fastlandet har mye besøk i sommerhalvåret. Det er 22 sikrede friluftslivsområder i nasjonalparkområdet med et samlet areal på daa. Områdene inngår i Skjærgårdsparken Telemark. Skjærgårdsparken vil bli videreført sammen med nasjonalparken. Dagens tilrettelegging for besøk med båt, toaletter og avfallsdunker vil være tilstrekkelig de fleste stedene, men det er behov for bedre informasjon, spesielt på Jomfruland Effekten av vernet Konsekvensutredning Konsekvenser for følgende tema er utredet; Verneverdier, tradisjonelt landbruk, friluftsliv på Jomfruland og Stråholmen, kunnskaps-formidling og attraksjonskraft og bygge- og servicenæring på Jomfruland. Det er utredet etter to scenarier: Scenario 1: Finansiering av nasjonalparken blir på et minimumsnivå og det blir liten grad av aktivitet og satsing lokalt. Ordningen med Utvalgte kulturlandskap opprettholdes. Scenario 2: Bedre finansiering, herunder til tiltak også på utsiden av vernegrensen. Større grad av lokal aktivitet og satsing. Konsekvenser av nullalternativet, det vil si uten nasjonalpark, er også utredet. Effektene er klassifisert etter en skala fra -4 til +4 (fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens). Effekter for verneverdiene: Ved scenario 1 vil nasjonalparken ha liten positiv konsekvens (+1) for verneverdiene i sone A, liten positiv konsekvens (+1) for friluftslivets påvirkning av verneverdiene og liten positiv konsekvens (+1) for kunnskapsformidlingens betydning for verneverdiene. Ved scenario 2 vil nasjonalparken ha middels positiv konsekvens (+2) for verneverdiene i sone A, middels positiv konsekvens (+2) for friluftslivets påvirkning av verneverdiene og middels positiv konsekvens (+2) for kunnskapsformidlingens betydning for verneverdiene. Uten nasjonalpark (nullalternativet) vil det være liten negativ konsekvens (-1) for friluftslivets påvirkning av verneverdiene. Effekter for brukerinteressene: Ved scenario 1 vil nasjonalparken ha ubetydelig til liten negativ konsekvens (-1) for landbruket og liten negativ konsekvens (-1) for friluftslivet. Ellers vil den ikke gi konsekvenser. 7

8 Ved scenario 2 vil nasjonalparken ha liten positiv konsekvens (+1) for landbruket, liten positiv konsekvens for friluftslivet (+1), middels positiv konsekvens (+2) for bygge- og servicenæringen på Jomfruland og liten positiv konsekvens (+1) for kunnskapsformidling og attraksjonskraft. Kommentarer til konsekvensutredningen Liten negativ konsekvens for friluftslivets påvirkning av verneverdiene ved nullalternativet er basert på at antall besøkende forventes å øke, uavhengig av nasjonalparken, og at med uendret tilgang på ressurser vil påvirkningen utvikle seg i negativ retning. Liten negativ konsekvens for friluftslivet ved scenario 1 er basert på at antall besøkende, spesielt til Jomfruland, vil øke med nasjonalparken og at forsøpling og forstyrrelser ikke vil bli tilstrekkelig håndtert på grunn av manglende ressurser. Det kan ellers bemerkes at regelverket for beiting er gjort mer fleksibelt etter at konsekvensutredningen ble gjennomført og det er åpnet for å ta ut stein flere steder på rullesteinstranda på Jomfruland til vedlikehold av steingjerder på landbrukseiendommer. Konsekvensene for landbruket vil derfor være mer positiv enn det utredningen viser. Andre kommentarer Utgangspunktet for arbeidet har vært at dagens bruk i hovedsak skal kunne fortsette. Selv om restriksjonene i det vesentlige vil bli på dagens nivå, vil nasjonalparken føre til noen innskjerpinger, samtidig som reglene på enkelte andre områder i eksisterende verneområder blir mindre strenge. For enkelte tiltak og aktiviteter vil det være nødvendig med tillatelse før de kan iverksettes, jf. de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene i verneforslaget. Det innebærer at naturmangfoldverdiene får en økt beskyttelse. Hvis det søkes om tillatelse til slike tiltak eller aktiviteter, skal naturmangfoldloven kapittel II vurderes og vektlegges i den konkrete saken. For en rekke aktiviteter og tiltak som omfattes av verneforskriftens forbudsbestemmelser er det ikke gitt spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. For enkelte slike tiltak kan det eventuelt gis dispensasjon etter de generelle dispensasjonsbestemmelsene, dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Også her skal naturmangfoldloven kapittel II vurderes og vektlegges i behandlingen av saken. En vesentlig endring er at nasjonalparken vil omfatte store sjøområder og at det innføres bestemmelser der for å gi bedre vern av naturverdiene. Det blir forbud mot inngrep i sjøbunnen og tekniske installasjoner som kan skade naturmiljøet og kystlandskapet. Regelverket vil sikre at viktige gyte- og leveområder ikke blir skadet eller ødelagt av inngrep, noe som vil bidra til å sikre rekruttering og oppvekst av marine organismer. Det kan igjen bidra til å styrke ressursgrunnlaget for næringsfisket og fritidsfisket både i og utenfor nasjonalparken. Organisasjonene til næringsfiskerne og fritidsfiskerne er positive til det. Nasjonalparken representerer ikke innskrenkninger i forhold til skipstrafikken og ferdsel med småbåter på sjøen. Det foreslås innført forbud mot vannskuter. Det foreslås innført forbud mot flyging lavere enn 300 meter over bakken eller sjø i nasjonalparken. Det er et slikt forbud i eksisterende verneområder. På land vil ikke nasjonalparken gi vesentlige begrensninger for grunneiere og allmenhetens bruk sammenlignet med dagens situasjon. Normal bruk av området som for eksempel vedlikehold av bygninger og brygger, friluftsliv, beiting, slått og rydding vil være generelt tillatt. Vurderingen er at slik fortsatt bruk ikke vil skade områdets verneverdier. Innskjerpinger på land er: - Forbud mot å sette fra seg campingvogner, bobiler, brakker og maskiner. - Fulldyrking av arealer i nasjonalparken er ikke tillatt. Virkningen er liten, da det er registrert lite areal med egnet markslag. Det kan imidlertid fulldyrkes i landskapsvernområdet på Stråholmen på arealer som er vist i forvaltningsplanen. 8

9 - Det er visse begrensninger for tilrettelegging for friluftsliv. - Utvidelse av bygninger er begrenset til inntil 80 kvadratmeter samlet bebygd areal på hver eiendom. Grensen i retningslinjene i kommuneplanens arealdel er 100 kvadratmeter. Det er ikke gitt at dette i praksis er en innskjerping, da kommunens praksis i byggesaker er restriktiv i dette området i dag. - Det må søkes om nye, permanente gjerder til beitedyr i landbruket og om gjerder til andre formål enn landbruk. Midlertidige gjerder i landbruket (varighet under ett år) er generelt tillatt. - Vanlige planter kan plukkes til eget bruk.sjeldne plantearter og arter på norsk rødliste vil da være unntatt fra denne adgangen. Plantene som er unntatt er lite ettertraktet og begrensningen er i praksis liten. - Det kan beplantes inntil bygninger med plantearter som ikke er på norsk svarteliste eller som er vurdert til å ha stor potensiell risiko. Skal det plantes trær, må det være stedegne lauvtre. Det kan være strengere enn dagens praksis. - Jakt er tillatt, med unntak av jakt på sjøfugl i Stråholmsteinområdet og i sone B for sjøfugl sør for Stråholmen, der det er jaktforbud i dag. Stråholmsteinområdet har nasjonal verdi for sjøfugl, og begrunnelsen for forbudet er at mindre forstyrrelse kan bidra positivt til bestandenes videre utvikling, også av arter som er på norsk og internasjonal rødliste, blant annet sjøorre. I området nord for Stråholmen gjelder forbudet likevel ikke uttak av fugl etter særskilt tillatelse fra, eller i regi av viltmyndighetene, slik som for eksempel skadefelling av grågås. Forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken kan ellers iverksette uttak av jaktbare arter som det er ønskelig å regulere av hensyn til verneverdiene. - Det er forslått en ny sjøfuglsone i området Kråka nord på Jomfruland med ferdselsforbud i hekketiden. Forbudet gjelder ikke ferdsel i forbindelse med registrering av fugl i regi av Jomfruland fuglestasjon og fiske etter sjøørret. - Det er forbud mot brenning av bål og bruk av grill direkte på underlaget for å redusere faren for skade på vegetasjon og fast fjell. Det er ønsket av de lokale organisasjonene. Følgende regler er mindre strenge enn i eksisterende verneområder eller de avklarer forhold i dagens regelverk som blir oppfattet som strengere enn de egentlig er: - Det er ikke begrensninger for organiserte turer til fots. I dagens landskapsvernområder har det blitt praktisert søknadsplikt. - Det er adgang til skånsom skjøtsel av vegetasjon rundt hovedhus og mindre gårdsanlegg i en avstand på inntil 10 meter fra hovedbygning. I gjeldende verneforskrift for Jomfruland landskapsvernområde er det et generelt forbud mot å fjerne vegetasjon. Etter gjeldende forvaltningsplan kan det søkes om fjerning av vegetasjon i en avstand på inntil 20 meter fra fasade. - Motorferdsel på angitte traseer er generelt tillatt i forbindelse med strandrydding, transport av drivved, ilanddrevet skipslast og stein til steingjerder på Jomfruland, samt gravsteiner. - Adgangen til å gi tillatelse til motorferdsel på land er i tråd med dagens praksis i Jomfruland landskapsvernområde, men gjeldende verneforskrift er mer restriktiv. - Det kan søkes om nye ledningsanlegg i kanten av veger og i sjø. Det samme gjelder oppgradering av ledningsanlegg som ikke ligger nær veg eller som krever vesentlig gravearbeid. I dagens landskapsvernområde på Jomfruland er det forbudt. - På Stråholmen er det begrensninger i adgangen til jakt i dagens landskapsvernområde. Med nasjonalpark vil vanlige jakttidsbestemmelser gjelde. - På dyrkede arealer i landskapsvernområdene på Stråholmen er bruk av planteekstrakter, visse typer mineralgjødsel og godkjente plantevernmidler tillatt. - Det kan brukes kjemiske midler til fjerning av fremmede arter i regi av forvaltningsmyndigheten. Regelverket vil bli forenklet, da forskriftene for dagens 17 verneområder i nasjonalparkområdet vil bli erstattet med to forskrifter. Forskriftene og retningslinjene avklarer vesentlig flere forhold enn dagens forskrifter, noe som er rasjonelt for eiere, brukere og forvaltningen. 9

10 Andre mulige effekter av nasjonalparken er at den vil skape mer stolthet lokalt og regionalt. Den kan også gi større attraksjonskraft med hensyn til reiseliv, bosetting og etablering av næringsvirksomhet. Samlet vurdering Miljødirektoratet stiller seg bak Fylkesmannens vurdering av at vernet samlet sett vil føre til en positiv utvikling for økosystemene, naturtypene og artene, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Dette vil være en følge av verneforskriftenes bestemmelser og oppfølgingen av disse med forebyggende tiltak. For omtale av trusler mot verneverdiene, vises det til kapittel 1.3. For en beskrivelse av andre interesser i området i dag, vises det til kapittel 1.4. Miljødirektoratet mener at kravet i naturmangfoldloven 8 om tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag er oppfylt Vurdering etter naturmangfoldloven 9-12 Foreliggende kunnskapsgrunnlag vurderes å være tilstrekkelig når det gjelder status og utvikling for naturmangfoldet og vernets virkninger på naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 får dermed liten betydning i denne saken. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 er vurdert og tillagt stor vekt. Prinsippet innebærer at en påvirkning av landskap, geologi, økosystem, naturtyper og arter skal vurderes ut fra den samlede belastning som naturmangfoldet er eller vil bli utsatt for. Det gjelder både tidligere påvirkninger og framtidige. Noe over halvparten av landområdene i verneforslaget er underlagt vern etter naturvernloven i dag. Nasjonalparkvern vil styrke beskyttelsen av naturmangfoldet på land og spesielt i sjø. Det vises her spesielt til temaene som er framhevet i kapittel 3.3. Prinsippene i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, får ikke nevneverdig betydning i saken om etablering av nasjonalpark. Derimot vil de være meget aktuelle i behandlingen av enkeltsaker etter verneforskriften. 1.3 Trusler mot verneverdiene Klimaendringer og forurensninger Økt havtemperatur kan gi negative konsekvenser for flere marine naturtyper ved at sørlige arter kommer inn, samtidig som nordlige arter forsvinner. Larver og yngel av fisk som over tid er tilpasset et næringsnett, kan passe dårligere sammen med nye arter av fisk, plankton og bunndyr. Med varmere klima på land vil nordlige arter få vanskeligere livsbetingelser. På den andre siden vil det ha en positiv effekt for rødlistearter som har sin nordgrense i regionen og bestandene kan bli forsterket og de kan spre seg. Videre kan nye varmekjære arter komme inn fra sør. Det gjelder også fremmede arter. Varmere klima fører også til at trekkfugler kommer tidligere om våren og drar sørover seinere på høsten, lengre vekstsesong for planter og raskere gjengroing. Det har vært noen episoder med oppblomstring av giftige alger som har gitt negative virkninger for økosystemene på den norske Skagerrakkysten. Utslippene av næringsstoffer til nordlige Nordsjøen og Skagerrak er redusert, og sannsynligheten for at det skal skje igjen har avtatt. Ekstrem nedbør med avrenning av næringsstoffer kan likevel gi perioder med mer næringsstoffer og partikler i sjøen med algeoppblomstring, økt begroing og nedslamming som resultat. Forsuringen av havet vil øke hvis de globale CO2 - utslippene øker. Surere vann kan skape problemer for marine arter som bruker forskjellige former for kalk til å bygge skall. Det er påvist forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentene og i sjømat i fjordene ved Kragerø. I nasjonalparkområdet vurderes det til ikke å være en vesentlig trussel. 10

11 Deler av nasjonalparkområdet er sårbart for oljeforurensning. I 2009 var det store påslag av olje på Stråholmen og noe på Jomfruland etter at Full City grunnstøtte ved Såstein. Det er mye skipstrafikk inn og ut av Grenland havn og Kragerø havn, og nye hendelser bør forebygges. Søppel som driver i land er skjemmende og kan i større mengder gjøre skade hvis det dekker til sjeldne eller truede arter. Dyr og fugler kan sette seg fast i for eksempel garnrester. Plastsøppel i form av mikroplast i sjøen kan skape problemer for små dyr som er viktige i næringskjeden. Foreløpige undersøkelser i Skagerrak viser lave konsentrasjoner av mikroplast Fremmede arter Det er beskrevet 28 fremmede arter i sjø i Skagerrak og Oslofjorden, men bare noen av dem vurderes til å ha stor risiko for videre spredning og ha potensiale til å konkurrere ut de opprinnelige artene. Japansk drivtang og japansk sjølyng kan overta arealer der sukkertaren er redusert eller har gått ut. Det er så langt ikke knyttet direkte trusler til forekomstene av stillehavsøsters og amerikansk lobemanet, men de er potensielle trusler ved framtidige klimaendringer. Rynkerose kan danne store, tette bestander, spesielt på sandgrunn og utkonkurrerer den naturlige vegetasjonen. Det er noen få bestander igjen i nasjonalparkområdet, etter at flere bestander er bekjempet. Berberis forekommer spredt i ulike naturtyper på Jomfruland og er trolig i svak spredning på åpne arealer. I deler av området ved Tårntjenna på Jomfruland er det en god del fremmede bartreslag som er plantet etter hogst etter barkebilleangrep på 1970-tallet. Det er risiko for spredning, noe som kan gi negative effekter i andre områder. Minken er en alvorlig trussel for fugl, både i sone B for sjøfugl og på Jomfruland og Stråholmen. Bakkehekkende fuglearter som storspove, vipe, ærfugl, makrellterne, teist og flere andre arter kan få hekkesesongen ødelagt Overfiske Det er delte meninger om hvorvidt overfiske er en trussel for naturmangfoldet. Det er antatt at sterk reduksjon av bestander av stor rovfisk slik som torsk gir effekter nedover i næringskjeden. Liten torskebestand fører til mer småfisk og krabber. De overbeiter små dyr som holder bladene til ålegras og tare reine, og begroingen øker. Hummeren blir beskattet hardt og bestandene er langt under sitt potensiale. Det er imidlertid mye ulovlig fiske. Fra 2015 er det etablert et hummerfredningsområde nordvest av Jomfruland for å styrke bestanden Gjengroing På Jomfruland og Stråholmen blir større arealer beitet av storfe eller sau og det er engslått på noen arealer. Beite- og slåttearealene utgjør i underkant av 700 daa eller 28 prosent av landarealet. Det er helt avgjørende at beiting, slått og rydding blir videreført i disse områdene om mange sjeldne eller truede arter og verdifulle naturtyper skal bevares. Kantkratt har lite behov for skjøtsel, men der det øker sin utbredelse inn på naturbeitemarker og enger, er det negativt. I fuktenger og strandenger kan høyvokst vegetasjon fortrenge lavvokst, artsrik flora, og et moderat beitetrykk vil være positivt. Det foregår en sakte gjengroing på sandkysten nord på Jomfruland som på lengre sikt er negativt for artsmangfoldet. En negativ side ved beitingen er at den gir dårlig nyrekruttering av eik i skogshagemarkene på Jomfruland. På lang sikt er det en trussel for arter som er knyttet til kontinuitet av gammel eik. For hard beiting kan også være en trussel mot bakkehekkende fuglearter som for eksempel vipe Ferdsel og slitasje Det er ikke utarbeidet oversikter som viser omfanget av småbåttrafikk, men i sommermånedene er intensiteten stor. Det meste av trafikken går i leder som gir lite forstyrrelse av hekkende sjøfugl, 11

12 sel og annet dyreliv, men det er også en del småbåttrafikk inntil holmer og skjær som gir forstyrrelser. Sjøfuglen er mest utsatt for å bli forstyrret av småbåttrafikk etter at ungene har kommet på vannet. I dagens sjøfuglreservater som vil bli videreført som sone B i nasjonalparken, er det ferdselsforbud i hekketiden i dag. De fleste respekterer forbudet, men det er tilfeller av ulovlig landstigning og opphold. På Kråka på Jomfruland er forstyrrelser fra ferdsel en trussel mot hekkende sjø- og vadefugl. Området foreslås lagt ut som sone B for sjøfugl med tilpasset ferdselsforbud i hekketiden. Det kan også være forstyrrelser av fugl på Stråholmen som følge av ferdsel. Strandenger og tørrenger har stor artsrikdom og er mest utsatt for slitasje. Det er påvist slitasjeskader fra mennesker på noen arealer på Jomfruland, men omfanget er lite. På sandkysten nord på Jomfruland gir opphold, bading og andre aktiviteter betydelig slitasje på vegetasjonen i deler av området. Det er positivt med noe slitasje, men for mye kan medføre at sårbare arter som for eksempel kystgaffel og strandtorn forsvinner. På holmene der det er tilrettelagt for friluftsliv, er det ikke vesentlige slitasjeskader. Det er imidlertid behov for informasjon og kanalisering for med sikkerhet å forebygge slitasjeskader Landbruk Dyrenes beite og tråkk i strandengområdene nord på Jomfruland fører til skader på vegetasjonen i tørre år. Slitasje fra husdyrtråkk kan også være en trussel noen steder på Stråholmen. Både beiting og slått i nasjonalparkområdet foregår med ekstensive driftsmetoder uten gjødsling, og vurderes til ikke å gi utslipp av gjødselstoffer av betydning. Unntaket er tilleggsforing av dyr som går ute i vinterhalvåret, hvis det skulle bli etablert. Gjødselen fra dyrene vil da bli konsentrert og det vil bli tråkkskader. Tilleggsforing skjer i dag utenfor nasjonalparkområdet. Motorferdsel i forbindelse med landbruk vurderes til ikke å være til sjenanse av betydning Støy Området brukes av mange. Støy fra fritidsbåter og andre kilder vurderes ikke som noen stor trussel mot naturverdiene, men kan virke forstyrrende på opplevelse av naturen. Mange reagerer på akrobatflygning i relativt lav høyde, noe som delvis foregår lavere enn 300 meter over bakken. Motorferdselen på Jomfruland har økt de siste årene, og det er ønskelig med innskjerping for å bevare preget av ro og stillhet Nye tekniske installasjoner, utbygging og andre inngrep Det foreligger ikke planer om for eksempel kraftproduksjon, fiskeoppdrett eller båthavner som kan være trusler mot verneverdiene. Kystverket har planer om å utvide skipsleden på to korte strekninger (ved Knubbhausen og over Jomfrulandsryggen). Utvidelsene vil berøre noe areal med tareskog ved Knubbhausen og israndavsetningen som utgjør Jomfrulandsryggen, og vil kreve tillatelse etter naturmangfoldloven 44, evt. etter verneforskriften dersom arbeidet skjer etter opprettelsen av vernet. På rullesteinstranda på utsiden av Jomfruland er det bygget solgroper og varder av rullestein. Det er også et par steingjerder som ikke har funksjon for husdyr og et sted er det er tatt ut steinmasser. Den naturhistoriske verdien av rullesteinstranda og strandvollene er redusert i disse områdene. 1.4 Brukerinteresser Fast bosetting Det er fast bosetting på Jomfruland. De siste 30 årene har folketallet vært relativt stabilt med ca. 70 personer. Stråholmen er uten fast bosetting, men flere titalls bor der i lengre perioder av året. 12

13 Et større areal på Jomfruland og et areal på Stråholmen der blant annet boligene ligger, kommer ikke med i nasjonalparken, men vil bli omgitt av den Næringsfiske og fritidsfiske I Kragerø og Bamble var det 42 manntallsførte fiskere ved utgangen av Av disse hadde 29 fiske som hovednæring. I samme område var det 38 merkeregistrerte fiskefartøyer. Fangstene som ble levert til fiskemottakene i Langesund og i Kragerø i 2014 var på 611 tonn og hadde førstehåndsverdi på 18,4 millioner kroner. Reke dominerer både i mengde og verdi. Etter som rekefisket foregår på dypt vann, har fiskerne mesteparten av inntektene fra fiske utenfor nasjonalparken. Fiske etter leppefisk er imidlertid høyst aktuelt i nasjonalparkområdet. Fritidsfiske er en viktig del av kystkulturen og har stor verdi både som fritidsaktivitet og tilskudd til husholdningene. Det er mye feriefiske, og om sommeren tar fritidsfiskerne ut mer fisk enn næringsfiskerne. Fritidsfiskerne tar også ut en stor del av hummeren. Mange steder i nasjonalparkområdet er det godt fiske etter sjøørret. Bestanden har tatt seg opp de siste tiårene og fisket er populært. Det kan fiskes etter laks og sjøørret med kilenot i sjø, men det er ikke kilenotplasser i nasjonalparkområdet som er registrert og i bruk i dag. Store deler av området er definert som nasjonal laksefjord knyttet til Numedalslågen som nasjonal lakseelv Landbruk Fem landbrukseiendommer på Jomfruland har utmarksarealer i den foreslåtte nasjonalparken, hvorav en også har noe innmarksareal. I nasjonalparkområdet er det ca. 71 daa med innmarksbeite og ca. 2,5 daa fulldyrket mark, disse arealene ligger på Øitangen gård. Tre av gårdene har beitedyr, både storfe, hester og vintersau. På Stråholmen er det sau av gammelnordisk rase på helårsbeite. I vanlige år er de selvforsynte med for. I nasjonalparkområdet var det i 2014 registrert 95 daa med overflatedyrket mark og 17 daa med innmarksbeite. I landskapsvernområdet var det registrert 58 daa med overflatedyrket mark og 1,6 daa med innmarksbeite. Det er et ønske lokalt om å ha muligheten kunne dyrke mer areal i framtida, og etter en kommunal kartlegging i 2014, er det registrert 60 daa som kan være egnet til fulldyrking hvis det brukes driftsmetoder som er tilpasset små arealer med delvis vanskelig arrondering og steinrik mark. På Store Fengesholmen er beitingen gjenopptatt med sau Friluftsliv Området er blant de mest brukte i regionen til kystnært friluftsliv. Staten, fylkeskommunen og kommunen har gjennom kjøp og avtaler sikret 22 områder i nasjonalparkområdet til allment friluftsliv. Områdene inngår i Skjærgårdsparken Telemark og har et samlet landareal på daa. Flere av holmene i nasjonalparkområdet og Stangnes på fastlandet har mye besøk, men det er klart mest besøk til Jomfruland og Stråholmen. På Jomfruland er området fra Tårnbrygga og nordover mest brukt. I løpet av et år fra mai 2013 til mai 2014 ble det registrert i underkant av passeringer på Hovedveien ved Hovedgården. I tilsvarende periode fra 2014 til 2015 ble det registrert ca passeringer. Tallene er veiledende. Mesteparten av ferdselen på land skjer til fots på veger og stier. På Jomfruland er det en del bruk av sykkel. Omtrent halvparten overnatter i området. De fleste overnatter på Jomfruland eller på Stråholmen, ca. 40 prosent i båt. Ellers er telt, private hytter og Jomfruland Camping mest vanlig. Det blir drevet et vidt spekter av friluftslivsaktiviteter. Kiting har blitt populært de siste årene og det blir drevet en del surfing når det er egnede forhold. Noen områder blir brukt mye til fiske etter sjøørret. Det foregår jakt på sjøfugl, grågås, mink og steinkobbe, samt litt rådyrjakt på Jomfruland Reiseliv 13

14 På Jomfruland er det utleie av ferieleiligheter, båtplasser og campingplasser. Det er taxibåter, hestesenter, besøksgård, selskapslokaler, tre kafeer, sykkelutleie, sommerbutikker, utstilling og salg av kunst, samt fyrstasjonsmuseum. En guidevirksomhet er under etablering. Reiselivsnæringen og bygg- og servicenæringen på Jomfruland utgjør i størrelsesorden 26 årsverk. Det blir drevet skjærgårdsturer med charterbåter fra Kragerø og Bamble og det er utleie av båter i Kragerø. Det er fiskefestival i Langesund med blant annet fiskekonkurranse. En virksomhet i Bamble driver charter i forbindelse med havfiske og det er foreninger med egne havfiskebåter. Kragerø Dykkeklubb har betydelig aktivitet sør i nasjonalparkområdet Bygninger, anlegg og innretninger I nasjonalparkområdet er det ti bebygde eiendommer med til sammen ca. 28 bygninger. Samlet bebygd areal er ca kvadratmeter. Det er ikke bygninger i de foreslåtte landskapsvernområdet på Stråholmen. Av byggverk ellers er det noen utedoer og et fugletårn. Av anlegg og innretninger er det mange faste eller flytende farledsmerker og lykter, samt noen brygger, båtfester og bøyer Veger Hovedveien på Jomfruland er den eneste vegen som har noenlunde vanlig standard for personbil, men denne foreslås ikke tatt med i nasjonalparken. På Jomfruland ellers og på Stråholmen er det på grunn av flatt og jevnt terreng noen traseer som kan brukes av traktor eller personbil med god framkommelighet Ledningsanlegg Det er en luftlinje for strøm nord på Jomfruland. På flere strekninger i sjø ligger det ledninger for energi. Det ligger vann- og avløpsledninger i sjø til og fra Jomfruland Tyngre naturinngrep Inngrep er ikke systematisk kartlagt, men vurderingen er at det ikke er tyngre naturinngrep i nasjonalparkområdet. Veger og stier på Jomfruland og Stråholmen som kan brukes av traktor eller personbil med god framkommelighet bærer preg av å være brede turstier. Selv om det er gjort noe gravearbeid og fylt på masser på enkelte partier, er dette i hovedsak traseer som har kommet til gjennom bruk gjennom tidene. Det er mange smale turstier som kun kan brukes til fots, med sykkel eller hest. Luftlinjen for strøm nord på Jomfruland er under 33 KV som er veiledende grense for tyngre naturinngrep. Det er planer om å erstatte luftlinjen med jordkabel i kanten av Hovedveien. Ledningene i sjø er lagt oppå sjøbunnen. Den tidligere driftsbygningen og hovedhuset på Øitangen gård har relativt store bygningsvolumer og det er nok gravd ut en del i forbindelse med byggingen. Dette området foreslås derfor ikke tatt med i nasjonalparken. Noen varder som er farledsmerker har en viss størrelse, men er bygget oppå terrenget. Brygga på Øitangen er et større anlegg og stikker relativt langt ut, men er i hovedsak anlagt oppå terrenget uten vesentlige terrenginngrep. Det ligger tre brygger for småbåter på Sandbakken som også stikker relativt langt ut, men de er også anlagt uten vesentlig terrenginngrep. Det er tatt ut stein og grus i et avgrenset område på rullesteinstranda innenfor Tangbukta på Jomfruland. Inngrepet er imidlertid ikke større enn at det kan restaureres hvis det blir prioritert. Både på Jomfruland og Stråholmen er det mange tradisjonelle steingjerder. Selv om det er store anlegg, er de ikke tyngre naturinngrep. De har stor kulturminne- og landskapsverdi. 14

15 Motorferdsel på land Både på Jomfruland og Stråholmen er det motorferdsel i forbindelse med landbruksdrift. På Jomfruland er det motorferdsel i forbindelse med nødvendig transport på Hovedveien og i noen grad på sidevegene til noen hytter Sjøtransport og småbåttrafikk Skipsleden til og fra Kragerø går gjennom nasjonalparkområdet sør for Jomfruland, og det er fergeforbindelse mellom Kragerø og Jomfruland. Taxibåter supplerer ferga med taxibåt i rute og har mange oppdrag ellers. Fiskefartøyer fra både Bamble og Kragerø går jevnlig i gjennom området. Mange fastboende og hytteeiere bruker egen båt. Det er en mangfoldig bruk av båt i området, spesielt i sommermånedene. Fra juni til august er Jomfrulandsrenna en av de indre ledene for fritidsbåter som er på langtur. Til andre årstider kan det være nesten fritt for småbåttrafikk. 2. Saksbehandling 2.1 Bakgrunn Fylkesmannen i Telemark har utredet muligheten til opprettelse av de foreslåtte verneområdene. Kragerø kommune, som er eneste direkte berørte kommune, har enstemmig stilt seg positiv. Initiativet til oppstart av verneprosess ble tatt av Fylkesmannen i Telemark i dialog med Kragerø kommune våren Miljøvernministeren ga i januar 2013 klarsignal til at arbeidet kunne startes opp. Det var da en forutsetning at Kragerø kommune måtte stille seg bak vernet og det ble lagt vekt på lokal medvirkning. Arbeidet ble planlagt slik at verneforslaget skulle være ferdig behandlet lokalt og bli oversendt til sentral behandling i januar Miljødirektoratet la til rette med finansiering og rådgivning. 2.2 Saksgang For en mer detaljert beskrivelse av saksgangen vises det til Fylkesmannens tilrådning. Verneprosessen er gjennomført i samsvar med forvaltningsloven, rundskriv T-2/15 om saksbehandlingsregler ved områdevern etter naturmangfoldloven og utredningsinstruksen. En prosjektorganisasjon med prosjektgruppe, referansegruppe og styringsgruppe ble etablert i mai/juni Det ble også opprettet en administrativ gruppe. Trykket oppstartmelding ble sendt til 700 adressater og kunngjort 1. juli Tidsfrist for uttalelser var 15. september I forbindelse med oppstartmeldingen var det dialogmøter på Stråholmen og med hytteeierne på Jomfruland i juli. Tidlig i september var det et tilsvarende møte med fastboende på Jomfruland. Det kom inn 69 skriftlige uttalelser til oppstartmeldingen. Verneforslag og utkast til forvaltningsplan var til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet i januar og februar Verneforslaget ble sendt på lokal og sentral høring 8. mai 2015, kunngjort i fire aviser og lagt ut til offentlig ettersyn ved fire offentlige kontorer. Trykket verneforslag ble sendt til 157 grunneiere og til 58 andre lokale eller regionale høringsparter. Verneforslaget ble sendt digitalt til 81 sentrale høringsparter. Tidsfrister for uttalelser var 15. august 2015 for lokal/regional høring og 31. august 2015 for sentral høring. I forbindelse med høringen ble det gjennomført tre åpne høringsmøter, et i Kragerø, et på Jomfruland og et på Stråholmen i juni og juli Alle berørte parter var invitert til møtene gjennom brev, nettsider og kunngjøring i en lokalavis. 15