INNHOLD. 4. Oppheving av tidligere vernede områder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD. 4. Oppheving av tidligere vernede områder"

Transkript

1 Februar 2016

2 INNHOLD 1. Forslag 1.1 Hjemmelsgrunnlag 1.2 Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven kapittel II Hvor kunnskapen er hentet fra Verneverdiene Effekten av vernet Vurdering i forhold til naturmangfoldloven Trusler mot verneverdiene Klimaendringer og forurensninger Fremmede arter Overfiske Gjengroing Ferdsel og slitasje Landbruk Støy Nye tekniske installasjoner, utbygging og andre inngrep 1.4 Brukerinteresser Fast bosetting Næringsfiske og fritidsfiske Landbruk Friluftsliv Reiseliv Bygninger, anlegg og innretninger Veger Ledningsanlegg Tyngre naturinngrep Motorferdsel på land Sjøtransport og småbåttrafikk 2 Saksbehandling 2.4 Bakgrunn 2.5 Saksgang 2.6 Gjeldende arealplaner og andre offentlige reguleringer Kommuneplan Reguleringsplaner Eksisterende vern Andre planer og reguleringer 3 Viktige endringer i prosessen 3.1 Avgrensning 3.2 Forskriftene 4. Oppheving av tidligere vernede områder 5. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser 6. Høring av verneforslaget 7. Merknader til verneforslaget og vurderinger og kommentarer til disse 7.1 Generelle merknader 7.2 Navn på nasjonalparken og landskapsvernområdene 7.3 Saksgang og prosess 7.4 Valg av verneform 7.5 Avgrensning 7.6 Vern og bruk Verneforskriftene Verneformål, Vernebestemmelser, Landskapet, Plantelivet, Dyrelivet, Kulturminner, Ferdsel og friluftsliv, Motorferdsel, Forurensning, Forvaltning og skjøtsel Forvaltningsplan Skjøtsel Forvaltningsmyndighet Rådgivende utvalg Kunnskapsinnhenting Oppsyn Beredskap mot akutt forurensning Informasjon 7.8 Erstatning og økonomisk kompensasjon 2

3 VERN AV JOMFRULAND NASJONALPARK, ØSTRE STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE OG VESTRE STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE I KRAGERØ KOMMUNE, TELEMARK FYLKE FYLKESMANNENS TILRÅDING 1. FORSLAG Fylkesmannen i Telemark tilrår med dette forslag om vern av Jomfruland nasjonalpark, Østre Stråholmen landskapsvernområde og Vestre Stråholmen landskapsvernområde i Kragerø kommune, Telemark fylke. Forslaget gjelder: Jomfruland nasjonalpark: daa i Kragerø kommune, Telemark fylke. Forslaget omfatter daa sjøareal og daa landareal. Av dette arealet utgjør eksisterende vern daa, hvorav daa er sjøareal. Vernearealet vil derved øke med daa, hovedsakelig i sjø. Av landarealene eies daa av private. Staten eier 807 daa, Kragerø kommune eier 129 daa og Telemark fylkeskommune eier 83 daa. For 86 daa er det ikke registrert eiere i Matrikkelen. I den foreslåtte nasjonalparken inngår soner med spesielle verneverdier, jf. kapittel 7.4; Sone A på 755 daa og sone B på daa, med til sammen 20 delområder. Østre Stråholmen landskapsvernområde: 31 daa landareal i Kragerø kommune, Telemark fylke. Av dette arealet utgjør eksisterende vern 31 daa. Vernearealet vil derved ikke bli endret. Hele arealet er eid av private. Vestre Stråholmen landskapsvernområde: 34 daa landareal i Kragerø kommune, Telemark fylke. Av dette arealet utgjør eksisterende vern 34 daa. Vernearealet vil derved ikke bli endret. Hele arealet er eid av private. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Nasjonalparkområdet foreslås vernet i medhold av naturmangfoldloven 34, jf. 35 og 62. Vilkåret for å kunne opprette nasjonalparker etter naturmangfoldloven 35 er at arealet omfatter større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap, og som er uten tyngre naturinngrep. De to landskapsvernområdene foreslås vernet i medhold av naturmangfoldloven 34, jf. 36 og 62. Vilkåret for å kunne opprette landskapsvernområder etter naturmangfoldloven 36 er at arealet omfatter natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold, og det skal framgå av saksframstillingen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Forvaltningsmålene i 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvelsen. Disse bestemmelsene i naturmangfoldloven skal derfor inngå som en integrert del av saksforberedelsen og i den konkrete skjønnsmessige avveining i saken. Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et stort naturområde i sjø og på land og består av kystsletteog øylandskap med verdifulle naturtyper og økosystemer, et stort artsmangfold og geologiske 3

4 forekomster med stor naturhistorisk verdi. Området har stor betydning for kystnært friluftsliv. Deler av landarealet har natur og landskap preget av menneskers bruk gjennom tidene. De foreslåtte landskapsvernområdene består av kulturlandskap som har stor opplevelsesmessig og kulturell verdi, samt rikt artsmangfold knyttet til beitemarker. Nasjonalparken og landskapsvernområdene skal bidra til å oppfylle målene i 33 i naturmangfoldloven, blant annet om å bidra til bevaring av: a) variasjonsbredden av naturtyper og landskap b) arter og genetisk mangfold d) større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv f) natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprettholde naturverdiene g) økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt h) referanseområder for å følge utviklingen i naturen Vern av de foreslåtte områdene bidrar til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser i: - Stortingsproposisjon 1 S ( ) for Klima- og miljødepartementet - Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand - Stortingsmelding nr. 58 ( ) Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling - Konvensjon om biologisk mangfold (CBD) - Bernkonvensjonen jf. naturmangfoldloven 46. Vernet vil bidra til å nå nasjonale mål som at et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. Vernet vil bidra til å nå Aichi-mål 11 i konvensjon om biologisk mangfold om vern av landareal og havareal, spesielt av områder som er særlig viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester. Vernet vil også bidra til å nå målene i artikkel 8 bokstav a i samme konvensjon om sammenhengende verneområdenettverk. Videre vil vernet vil bidra til å ivareta målene a-h i naturmangfoldloven 33. Vernet vil dessuten bidra til å balansere dekningen av hoved-økosystemer i verneformen nasjonalpark i Norge, da dekningen er mer begrenset i marine områder enn den er på land, jf. St.prp. 1S ( ). 1.2 Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven kapittel II Etter naturmangfoldloven 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Beslutninger skal også bygge på erfaringsbasert kunnskap Hvor kunnskapen er hentet fra (naturmangfoldloven 8) Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i nasjonalparkområdet er hentet fra registreringer, kartlegginger og planarbeid fra 1983 og fram til i dag. For en oversikt vises det til Forslag om vern av Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder og Utkast til forvaltningsplan for Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder, begge utarbeidet av Fylkesmannen i Telemark i Direkte knyttet til nasjonalparkarbeidet er det gjennomført følgende kartlegginger, sammenstillinger og utredninger: - Asplan Viak 2014: Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark - Asplan Viak 2014: Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 4

5 - Asplan Viak 2014: Viktige sjøfuglområder Jomfruland nasjonalpark - Asplan Viak 2015: Konsekvensutredning for Jomfruland nasjonalpark - Biofokus 2013: Kartlegging av naturtyper i planområde for Jomfruland nasjonalpark - Biofokus 2014: Sammenstilling av naturverdier på land i nasjonalparkområdet - Biofokus 2015: Arter i nasjonalparkområdet som er på norsk rødliste pr. januar Bjørvik, Tor 2013: Kartlegging av nyere tids kulturminner på Jomfruland - Fiskeridirektoratet, Region Sør og Fylkesmennene i Aust-Agder og Telemark 2014: Fiske i sjø og akvakultur innenfor utredningsområdene til Raet og Jomfruland nasjonalparker - Geoinfo og Asplan Viak 2014: Beskrivelse av sjøbunnen ved Jomfruland nasjonalpark - Havforskningsinstituttet 2014: Minirapport om sel i forbindelse med arbeidet med Jomfruland nasjonalpark - Kiil, Torstein 2014: Stråholmen - bosettingshistorien med nyere tids kulturminner - Naturhistorisk Museum 2013: Uttalelse til oppstartmelding for Jomfruland nasjonalpark - Norsk institutt for vannforskning 2014: Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier - Telemark Fylkeskommune 2014: Arkeologisk registrering på Jomfruland I nasjonalparkområdet er det følgende gjeldende forvaltningsplaner for eksisterende verneområder: - Fylkesmannen i Telemark 2012: Forvaltningsplan for Jomfruland landskapsvernområde - Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan for Stråholmen naturreservat og landskapsvernområde - Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan for havstrender i Telemark - Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan for Sandbakken naturreservat Mye av grunnlaget for å beskrive trusler, angi mål og foreslå tiltak i utkast til forvaltningsplan for nasjonalparken er hentet fra disse planene Verneverdier (naturmangfoldloven 8) Den foreslåtte nasjonalparken omfatter et større naturområde ved kysten med nasjonal og til dels internasjonal verdi. Området har store verdier knyttet til variasjonsbredden i landskap og naturtyper, med stort biologisk og geologisk mangfold på land og i sjø. Mange delområder i sjø og på land har nasjonal naturverdi og en rekke delområder på land har nasjonal landskapsverdi. Kombinasjonen og mosaikken i naturtyper på Jomfruland og Stråholmen er vurdert til å ha internasjonal verdi. Det samme gjelder strandenger, tang- og tarevoller, samt brakkvannsdammer på Stråholmen. Rullesteinstranda på Jomfruland har internasjonal naturhistorisk verdi. Det er registrert 154 arter som er oppført på norsk rødliste og 318 fuglearter. Antall fuglearter er det nest høyeste i landet. Tre sjøområder har nasjonal verdi for sjøfugl. Geologi og landskap Jomfruland er del av en kyststrekning der den store israndavsetningen Raet er dominerende. Raet kan følges rundt hele Skandinavia. Trinnet er også fremtredende i Vestlige Karelen og på Kolahalvøya i Russland. Jomfruland, sammen med Mølen og Jerkholmen er valgt ut langs Raet som viktige lokaliteter i et restriktivt naturhistorisk nordisk utvalg. Rullesteinstranda og strandvollene på Jomfruland er lett synlig, lett tilgjengelig og har størst sammenhengende lengde i Skagerrakområdet. Det er mellom 160 og 180 holmer og skjær i nasjonalparkområdet og mange av dem har tydelige spor etter isens og havets arbeid. Flere steder er det jevne og fine svaberg og det er trau, spylerenner og jettegryter. Selv om slike former er relativt vanlige her til lands, så er de spesielle i internasjonal sammenheng. På den åpne sandkysten på innsiden nord på Jomfruland er det flygesandområder. 5

6 Jomfruland og Stangnes inngår i Gea Norvegica Geopark som er Skandinavias første geopark støttet av UNESCO og har verdensarvstatus. Geoparken skal spre kunnskap om vår geologiske naturarv. Landskapene på Jomfruland og Stråholmen er sjeldne i norsk sammenheng. Raet har gitt et tilnærmet flatt eller svakt skrånende terreng på en kyststrekning som ellers er preget av knauser og svaberg. Mektigheten og fordelingen av løsmassene har gitt grunnlag for en variasjon i markdekke og frodighet som ellers er helt fraværende i den ytre skjærgården på Sør- og Østlandet. Landskapet mot havet er preget av rullestein og strandvoller, mens en på innsiden mot land finner åpne beiter og slåtteenger. Landskapet har stor variasjon og det er meget god lesbarhet. Tre delområder i nasjonalparkområdet på Jomfruland har nasjonal landskapsverdi og to områder har regional verdi. På Stråholmen har to delområder nasjonal verdi og to delområder har regional verdi. Ellers i nasjonalparkområdet har fem skjærgårdslandskap med holmer og skjær og et delområde på fastlandet regional landskapsverdi. Med unntak av tunet og moloområdet på Stråholmen, ligger hele eller deler av arealet til alle de delområdene som har nasjonal eller regional/nasjonal landskapsverdi innenfor de foreslåtte grensene for nasjonalparken. Verneforslaget fanger derved opp de viktigste landskapsverdiene. Det undersjøiske landskapet utenfor nasjonalparken er dramatisk. Sjøbunnen skråner ned og går brått over i en forgreining av Norskerenna med meters dyp. I nasjonalparken sør for Jomfruland har Raet en karakteristisk bratt side på innsiden der det var kontakt med isen. På utsiden er det stor overdekning og det undersjøiske terrenget er jevnt. Naturgrunnlaget i sjø Nasjonalparkområdet har stor variasjon i livsmiljøer i havet, både i terrengform, bølgeeksponering, strøm og temperatur. I den ytre delen mot Skagerrak består sjøbunnen for det meste av stein og skjellsand i jevne terrengformer. Området har god kontakt med kyststrømmen i Skagerrak og det er relativt kort avstand til den dyptliggende Norskerenna. På innsiden i sør er det også mye hardbunn, men der er det lite overdekning fra Raet og det undersjøiske terrenget er kupert med både grunne og noe dypere områder. Begge områdene er bølgeeksponerte og påvirket av kyststrømmen. Innsiden i nord har store, grunne arealer med bløtbunn og flate områder med sand- og grusbunn. Det er vanligvis mindre strøm i dette området enn på utsiden, og deler av området ligger beskyttet til med mindre bølgeeksponering. En stor del av sjøområdene i nasjonalparken er grunne og ligger i det produktive dybdeområdet for planter. Sammen med gunstige temperaturforhold og tilgang på næringsstoffer fra sjøvannet, gir det stor planteproduksjon. Gjennom næringsnettet er planteproduksjonen grunnlaget for stor produksjon av dyr, alt fra små snegl og krepsdyr til fisk, sjøfugl og sel. Naturtyper i sjø Det er registrert seks forskjellige naturtyper i sjø i nasjonalparkområdet med et samlet areal på ca daa. Arealet fordeler seg på 45 tareskoger med et samlet areal på over daa, fjorten ålegrasenger med et samlet areal på 570 daa og 94 bløtbunnsområder med et samlet areal på ca daa. Det er også 26 skjellsandområder med et samlet areal på daa, i tillegg til tre områder med israndavsetninger i sjø med et samlet areal på over daa. Av det samlede arealet med naturtyper har ca daa nasjonal verdi. Tareskogen er den naturtypen som har den viktigste økologiske funksjonen, både i og utenfor nasjonalparkområdet. Området har spesielt store og rike stortareskoger som har betydning for hele områdets kystøkosystemer og som bidrar med viktige økosystemtjenester. På grunn av størrelsen har tareskogene verdi i Skagerraksammenheng. De største og mest sammenhengende stortareskogene er på utsiden av Jomfruland og videre nordøstover. Bestandene av stortare vurderes til å være friske og sunne. Sukkertaren er derimot sterkt redusert det siste tiåret, men det kan se ut til å ha vært en forbedring de siste årene. Inne i tareskogen er det store mengder smådyr 6

7 og fisk. Det kan være flere tusen smådyr fordelt på flere hundre arter på hver plante. Krepsdyr og snegl er de mest artsrike og tallrike. Tareskogen huser smådyr hele året som er mat for flere fiskearter som lever inne i mellom tareplantene. Tareskogene er også viktige føde- og leveområder for krabbe, hummer, sjøfugl og sel. Mengden plantemateriale som blir produsert i tareskogene i nasjonalparkområdet hvert år kan være så mye som tonn. Når tareplanten skifter blader eller hele planter blir revet løs, driver de gamle plantedelene ut i dypområdene eller inn på strendene. Små plantepartikler og smådyr blir også spredd ut i de frie vannmasser. Kanskje så mye som over halvparten av næringen blir spredd ut til nærliggende økosystemer. Tare som transporteres ut til dypområdene har sannsynligvis stor betydning for den produksjonen som skjer der, da taren brytes ned og tas inn i næringskjeden. Tilgangen på næring i dypområdene er viktig for produksjonen av blant annet reke. Rekefisket er bærebjelken i fiskeriene på Telemarkskysten og tareskogene bidrar derfor indirekte med viktige økosystemtjenester. Ved sterk vind skylles tang og tare opp på strendene på Jomfruland og Stråholmen og danner tang- og tarevoller som har stor betydning for smådyr, fugl og planter. Krepsdyrene som følger med taren er spesielt viktig som mat for vadefugler. Ålegrasengene har en lignende funksjon som tareskogene, men vokser på grunne områder med bløt bunn. Det er en rik produksjon i ålegrasengene med opp til flere ti tusen snegl, muslinger og krepsdyr på en kvadratmeter. Artene som finnes i ålegrasengene er noe forskjellige fra tareskogene og er derfor en viktig del av det biologiske mangfoldet. Noen alger og smådyr som ålegrasanemone finnes bare i ålegrasenger. Det samme gjelder noen arter krepsdyr og snegl. Ålegrasengene er regnet for å være spesielt viktig som oppvekstområder for torsk. Bløtbunnsområdene kan se livløse ut, men det er et rikt dyreliv som lever nedgravd. Områdene er derfor viktige som beiteplasser for vadefugler, andefugler, krepsdyr, kutlinger og flyndre med flere. Skjellsandområdene har ofte en rik og spesiell bunndyrfauna. De er gyte- og oppvekstområde for flere fiskearter og blir brukt av hummer og krabbe ved skallskifte og parring. Tangbeltet I det grunne tangbeltet er det er det tang som dominerer, vanligvis sagtang eller blæretang. I områder med mye bølger dominerer mer robuste tråd- og buskformede arter som for eksempel rekeklo. Undersøkelser ut for Stråholmen og Jomfruland etter oljesølet fra Full City i 2009 viste at det er et rikt mangfold av alger og dyr i tangbeltet. Det ble registrert 42 algearter ved Stråholmen og 31 ved Jomfruland, og det ble funnet 25 dyrearter. Det er også registrert kalkalger. Planter og smådyr i dypere områder I et belte rett nedenfor tareskogene er det forekomster av rødalger som også produserer plantemateriale. I rødalgeområder som har god vannbevegelse er det et rikt dyreliv, særlig med filtrerende dyr. I de dypere områdene ut mot kyststrømmen er det gode strømforhold og hard bunn. Der lever svamper, myk- og hardkoraller, sjøanemoner, rørbyggende flerbørstemark, sekkedyr, hydroider og andre dyr. Flere arter sjøstjerner og kråkeboller er også vanlige. Krepsdyr og muslinger Området har tradisjonelt hatt en god bestand av hummer, men i likhet med på Sørlandskysten og i Ytre Oslofjord, har bestanden gått kraftig tilbake de siste tiårene på grunn av overbeskatning. I 2008 ble det innført strengere reguleringer av hummerfisket. Fra 2015 er det etablert et fredningsområde for hummer nordvest av Jomfruland for å bygge opp bestanden. Det er gode bestander av taskekrabbe som kan brukes fritt uten kostholdsråd. Tellinger av sjøkreps viser at bestanden har ligget på et stabilt nivå siden Det er stor interesse for å fange sjøkreps. Dypvannsreka som er den klart viktigste fiskeriressursen på Telemarkskysten, lever på dypt vann - stort sett utenfor nasjonalparkområdet. 7

8 Den opprinnelige europeiske arten av østers flatøsters finnes flere steder inne i skjærgården i Kragerø, og den er observert i nasjonalparken på grunne banker. Fiskebestander knyttet til området Fjordtorsken gyter inne i fjordene, noe som er en tilpasning til at egg og larver ikke skal bli ført vekk av havstrømmene. Rekrutteringen har vært nedadgående de siste tiårene. Kolje og hvitting har også hatt svikt de siste tiårene. Lyr har hatt dårlig rekruttering fra 1970-tallet. Bestandene av leppefisk som berggylt, grønngylt og til dels grasgylt har økt de siste årene, mens bergnebb synes å ha stabile forekomster. Rødnebb/ blåstål har hatt relativt lave bestander. Det har vært relativt mye sjøørret i området de siste årene. Det er en populær sportsfisk. Telemarkskysten er et viktige oppvekst- og leveområder for europeisk ål. Ålen har vært på norsk rødliste siden 2006 under kategorien kritisk truet og fisket er stoppet. Naturtyper og artsmangfold på land generelt Landområdet har stor variasjon i livsmiljøer, fra det skjermede og næringsrike til det værutsatte og skrinne. Denne variasjonen, sammen med et gunstig klima gjør nasjonalparkområdet naturlig artsrikt i norsk sammenheng. De største naturverdiene på land er på Jomfruland og Stråholmen. Begge øyene har stor andel med truede naturtyper og mange rødlistearter. Det er få andre steder i Norge som har tilsvarende kombinasjon og mosaikk av naturkvaliteter. Områdene gir assosiasjoner til Öland og Gotland, og det er grunnlag for å si at de to øyene samlet sett har internasjonal verdi. Naturtyper på land Sandkystvegetasjonen på Jomfruland har nasjonal verdi og sandtørrengene nord på Jomfruland er de største i Norge. Nordlige del av Jomfruland har kanskje de fineste og best bevarte skogshagemarkene i kyststrøk, med gammel eik-hasselskog og eikekjemper. De rike kystkantkrattene er på størrelse med forekomstene på Mølen, noe som er sjeldent og av nasjonal verdi. Havstrandvegetasjonen på Jomfruland og Stråholmen har nasjonal verdi. På Stråholmen er det strandenger, tang- og tarevoller og brakkvannsdammer som kan ha internasjonal verdi. Rødlistearter på land Hvis en ser alle organismegrupper under ett, er det registrert 154 arter som er oppført på norsk rødliste fra 2010, fordelt på 14 organismegrupper. Av de 154 artene er 100 arter klassifisert som truet. Fem arter er kritisk truet, 27 arter er sterkt truet og 68 arter er sårbare. Planter, sopp og lav Oslofjordområdet med Telemarkskysten og Sørlandskysten har landets største artsmangfold av planter. Flere av dem har sin europeiske nordgrense her, og de møter nordlige arter. I nasjonalparkområdet er det sju plantearter som er sterkt truet, ni arter som er sårbare og sju arter som er nær truet. Av sterkt truede karplantearter kan nevnes strandtorn, sodaurt, jordbærkløver, fjærehøymol og gul hornvalmue. Området har den eneste kjente forekomsten i landet av marrisp (sårbar). Området er dessuten et av landets viktigste områder for planter med genressursverdi for mat og landbruk. Nær halvparten av de 200 nasjonalt prioriterte planteartene er påvist i eller i nærheten av nasjonalparkområdet. Det er mange sjeldne og truede sopparter i området. Skogshagemarkene med eik-hassellunder på Jomfruland er av regional til nasjonal betydning for ved- og marklevende sopp. De tørre områdene i nordlige del av Jomfruland og på Stråholmen er særdeles viktige for beitemarksopp. En soppart er sterkt truet, 13 arter er sårbare og 18 arter er nær truet. Pelskjuke som er sterkt truet, er registrert på Jomfruland. Av sårbare sopparter kan nevnes blekkrørsopp, praktrødskivesopp og korallkjuke. Lavarten kystgaffel (sårbar) er registrert i området. 8

9 Insekter og edderkoppdyr Det er mange sjeldne og truede insektarter i nasjonalparkområdet. Den åpne og solrike sandgrunnen, sandtørrengene og sandbeitemarkene nord på Jomfruland er hot-spotområder av nasjonal verdi for biller og sommerfugler, og den gamle eik-hasselskogen og eikekjempene nord på Jomfruland er levesteder for mange arter biller. Tre insektarter er kritisk truet, 18 arter er sterkt truet, 37 arter er sårbare og 23 arter er nær truet. Av sterkt truede insektarter kan nevnes strandmaurløve, strandmurerbie og slåpetornsigdvinge. Det er registrert to sårbare edderkopparter i området. Fugl Sju sjøområder er viktige næringsområder for sjøfugl. Områdene nord for Stråholmen og utenfor de nordlige og sørlige delene av Jomfruland har nasjonal verdi, med blant annet den største forekomsten av sjøorre på Østlandet. Sjøorre er på den internasjonale rødlisten for fugl. Det er flere viktige hekkeområder for sjøfugl. Det er flest hekkende par i Stråholmsteinområdet, på Tviskjær og på Lille Danmark. I dagens sjøfuglreservater som vil bli videreført som sone B for sjøfugl i nasjonalparken, er makrellterne (sårbar) og fiskemåke (nær truet) de mest vanlige av arter som er ført opp på Norsk Rødliste. Gjesskjæra var den viktigste hekkeplassen for makrellterne i 2013 med ca. 30 par. Den hekker også på en del holmer som ikke foreslås lagt ut som sone B. Fiskemåke forekommer i flere av dagens sjøfuglreservater, men med få par hvert sted. Både makrellterne og fiskemåke har gått kraftig tilbake siste 40 år. For fiskemåkenes del er det delvis fordi de har flyttet nærmere bebyggelse og innover i landet. Hettemåke (nær truet) har gått enda mer tilbake og er nå uregelmessig som hekkefugl i området. Teist (nær truet) hekker årlig med flere par i Stråholmsteinområdet. I 2013 hekket den også ved Lille Fengesholmen. Jomfruland og Stråholmen er svært viktige rasteområder for vadefugl, rovfugl og spurvefugl under trekket vår og høst. Langgrunne strandflater, tangvoller og buskkratt gir ideelle plasser der fuglene finner mat. Mosaikkmarkene med overganger mellom kulturmark, buskkratt og edellauvskog er viktige som hekkeplasser for mange arter. I buskkrattene nord på Jomfruland og på Stråholmen hekker nattergal (nær truet), tornirisk (nær truet) og av og til tornskate og rosenfink (begge sårbare). Hauksanger (kritisk truet) har tidligere hekket både på Stråholmen og nord på Jomfruland. Sanglerke (sårbar) hekker på Stråholmen, enkelte år muligens også på Jomfruland. Vipe (nær truet) hekker med flere par på begge øyene. Pirol som er en sørlig og sjelden art uten fast hekkebestand i Norge, blir årlig observert i hekketiden på Jomfruland. Av fuglearter på norsk rødliste er to arter sterkt truet, fire arter er sårbare og fire arter er nær truet. De to kritisk truede fugleartene er hauksanger og åkerrikse. Det er drevet systematiske fugleregistreringer ved Jomfruland Fuglestasjon siden 1969, noe som trolig er den lengste serien i landet. Det er registrert 318 fuglearter. Bare Lista fuglestasjon har registrert flere. Pattedyr Det er en fast bestand av steinkobbe på Telemarkskysten. I august 2014 var bestanden på ca. 140 dyr. En stor andel holder til i nasjonalparkområdet. Det er jevnlig besøk av nise og fra tid til annen blir det også observert andre sel- og hvalarter som havert og kvitskjeving. Helt sporadisk blir det observert andre sjøpattedyr som klappmyss og vågehval. Av større pattedyr på land er det rådyr på Jomfruland. Det kommer av og til rev til Jomfruland, men den blir vanligvis tatt ut som skadedyr. Selv om det blir drevet bestandskontroll av mink, har den tilhold og yngler flere steder i nasjonalparkområdet. 9

10 Øvrig pattedyrfauna er lite dokumentert. Det gjelder blant annet gnagere og flaggermus, men det er rimelig å anta at det finnes flere arter i området. Det er grunn til å tro at det sporadiske er besøk av oter. Kulturlandskap På Jomfruland og Stråholmen er i underkant av 700 daa av landarealet i nasjonalparkområdet preget av beiting, slått og rydding gjennom tidene, og det er mange steingjerder som deler inn arealene og gir landskapet særpreg. Den midtre delen av Jomfruland preges av ung barskog med noen åpne områder. På ytre del av nordenden av øya er det naturbeitemarker. Lengre inn er det et stort mangfold av vegetasjonstyper som gir et variert landskap. Landskapet på Stråholmen har et vesentlig mer åpent preg enn på Jomfruland, med store åpne beitearealer som går over i buskvegetasjon, havstrender, brakkvannsdammer og partier med rullestein i sør. Søndre- og nordre Huet er markerte fjellknauser som stikker opp i det ellers jevne landskapet og må kunne sies å være landemerker på Stråholmen. Jomfruland og Stråholmen er med i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Arbeidet har som målsetting å restaurere og drifte kulturlandskapet og ta vare på de biologiske og kulturelle verdiene. Formidling av historien og de prosesser som har utviklet og formet landskapet er også en del av arbeidet. Kulturminner Det er registrert to eldre tids kulturminner på land i nasjonalparkområdet i tillegg til steingjerdene; Et gravfelt fra bronsealder/jernalder og en mulig gravhaug og tuft på Jomfruland. Det er noen få funn av gjenstander fra yngre steinalder eller bronsealder. Det er imidlertid et stort potensiale for at ikke kjente, automatisk fredede kulturminner er bevart på Jomfruland. Det er registrert fjorten nyere tids kulturminner i nasjonalparken på Jomfruland og fire på Stråholmen. I sjø er det registrert 12 skipsvrak med dateringer fra perioden 1700 til Kunnskapen om kulturminner i sjø er svak, og det et er grunn til å tro at det er flere skipsvrak. Friluftsliv Nasjonalparkområdet har regional til nasjonal betydning for kystnært friluftsliv. Det er spesielt mange som besøker Jomfruland, men både Stråholmen, de mange holmene ellers og Stangnes på fastlandet har mye besøk i sommerhalvåret. Det er 22 sikrede friluftslivsområder i nasjonalparkområdet med et samlet areal på daa. Områdene inngår i Skjærgårdsparken Telemark. Skjærgårdsparken vil bli videreført sammen med nasjonalparken. Dagens tilrettelegging for besøk med båt, toaletter og avfallsdunker vil være tilstrekkelig de fleste stedene, men det er behov for bedre informasjon, spesielt på Jomfruland. Der er det også behov for bedre tilrettelegging med vedlikehold og noe oppgradering av stier, kanalisering, skilting, sitteplasser, toaletter og renovasjon. I noen områder på Jomfruland er det spesielt egnet til å legge til rette for bevegelseshemmede og blinde eller svaksynte, noe Kragerø kommune har et spesielt ønske om Effekten av vernet (naturmangfoldloven 8) Konsekvensutredning Temaene i konsekvensutredningen er valgt i henhold til forslag til utredningsprogram i bruksanalysen som ble gjennomført i Konsekvenser for følgende tema er utredet; Verneverdier, tradisjonelt landbruk, friluftsliv på Jomfruland og Stråholmen, kunnskapsformidling og attraksjonskraft og bygge- og servicenæring på Jomfruland. Det er utredet etter to scenarier: Scenario 1: Finansiering av nasjonalparken blir på et minimumsnivå og det blir liten grad av aktivitet og satsing lokalt. Ordningen med Utvalgte kulturlandskap opprettholdes. 10

11 Scenario 2: Bedre finansiering, herunder til tiltak også på utsiden av vernegrensen. Større grad av lokal aktivitet og satsing. Konsekvenser av nullalternativet, det vil si uten nasjonalpark, er også utredet. Effektene er klassifisert etter en skala fra -4 til +4 (fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens). Effekter for verneverdiene: Ved scenario 1 vil nasjonalparken ha liten positiv konsekvens (+1) for verneverdiene i sone A, liten positiv konsekvens (+1) for friluftslivets påvirkning av verneverdiene og liten positiv konsekvens (+1) for kunnskapsformidlingens betydning for verneverdiene. Ved scenario 2 vil nasjonalparken ha middels positiv konsekvens (+2) for verneverdiene i sone A, middels positiv konsekvens (+2) for friluftslivets påvirkning av verneverdiene og middels positiv konsekvens (+2) for kunnskapsformidlingens betydning for verneverdiene. Uten nasjonalpark (nullalternativet) vil det være liten negativ konsekvens (-1) for friluftslivets påvirkning av verneverdiene. Effekter for brukerinteressene: Ved scenario 1 vil nasjonalparken ha ubetydelig til liten negativ konsekvens (-1) for landbruket og liten negativ konsekvens (-1) for friluftslivet. Ellers vil den ikke gi konsekvenser. Ved scenario 2 vil nasjonalparken ha liten positiv konsekvens (+1) for landbruket, liten positiv konsekvens for friluftslivet (+1), middels positiv konsekvens (+2) for bygge- og servicenæringen på Jomfruland og liten positiv konsekvens (+1) for kunnskapsformidling og attraksjonskraft. Kommentarer til konsekvensutredningen Liten negativ konsekvens for friluftslivets påvirkning av verneverdiene ved nullalternativet er basert på at antall besøkende forventes å øke, uavhengig av nasjonalparken, og at med uendret tilgang på ressurser vil påvirkningen utvikle seg i negativ retning. Liten negativ konsekvens for friluftslivet ved scenario 1 er basert på at antall besøkende, spesielt til Jomfruland, vil øke med nasjonalparken og at forsøpling og forstyrrelser ikke vil bli tilstrekkelig håndtert på grunn av manglende ressurser. Det kan ellers bemerkes at regelverket for beiting er gjort mer fleksibelt etter at konsekvensutredningen ble gjennomført og det er åpnet for å ta ut stein flere steder på rullesteinstranda på Jomfruland til vedlikehold av steingjerder på landbrukseiendommer. Konsekvensene for landbruket vil derfor være mer positiv enn det utredningen viser. Andre kommentarer Utgangspunktet for arbeidet har vært at dagens bruk i hovedsak skal kunne fortsette. Selv om restriksjonene i det vesentlige vil bli på dagens nivå, vil nasjonalparken føre til noen innskjerpinger, samtidig som reglene på enkelte andre områder i eksisterende verneområder blir mindre strenge. For enkelte tiltak og aktiviteter vil det være nødvendig med tillatelse før de kan iverksettes, jf. de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene i verneforslaget. Det innebærer at naturmangfoldverdiene får en økt beskyttelse. Hvis det søkes om tillatelse til slike tiltak eller aktiviteter, skal naturmangfoldloven kapittel II vurderes og vektlegges i den konkrete saken. For en rekke aktiviteter og tiltak som omfattes av verneforskriftens forbudsbestemmelser er det ikke gitt spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. For enkelte slike tiltak kan det eventuelt gis dispensasjon etter de generelle dispensasjonsbestemmelsene, dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Også her skal naturmangfoldloven kapittel II vurderes og vektlegges i behandlingen av saken. 11

12 En vesentlig endring er at nasjonalparken vil omfatte store sjøområder og at det innføres restriksjoner der for å gi bedre vern av naturverdiene. Det blir forbud mot inngrep i sjøbunnen og tekniske installasjoner som kan skade naturmiljøet og kystlandskapet. Regelverket vil sikre at viktige gyte- og leveområder ikke blir skadet eller ødelagt av inngrep, noe som vil bidra til å sikre rekruttering og oppvekst av marine organismer. Det kan igjen bidra til å styrke ressursgrunnlaget for næringsfisket og fritidsfisket både i og utenfor nasjonalparken. Organisasjonene til næringsfiskerne og fritidsfiskerne er positive til det. Nasjonalparken representerer ikke innskrenkninger i forhold til skipstrafikken og ferdsel med småbåter på sjøen ut over en fartsgrense på 30 knop, noe som er samme fartsgrense som er innført etter havne- og farvannsloven i Kragerø havnedistrikt i Det foreslås innført forbud mot vannskuter. Vannskuter kan brukes i deler av nasjonalparkområdet i dag, vesentlig i de ytre farvannene. Fartsgrense på sjø og forbud mot vannskuter er ønsket av de lokale organisasjonene. Nasjonalparken vil gi en viktig føring i forhold til naturmangfoldlovens 6. Aktsomhet og beredskap i skipstrafikken og bekjempelse av forurensninger som kan true naturmiljøet vil være et viktig samarbeidsområde for myndighetene. Det foreslås innført forbud mot flyging lavere enn 300 meter over bakken eller sjø. Det er også ønsket av de lokale organisasjonene. Det er et slikt forbud i eksisterende verneområder. På land vil ikke nasjonalparken gi vesentlige begrensninger for grunneiere og allmenhetens bruk sammenlignet med dagens situasjon. Normal bruk av området som for eksempel vedlikehold av bygninger og brygger, friluftsliv, beiting, slått og rydding vil være generelt tillatt. Vurderingen er at slik fortsatt bruk ikke vil skade områdets verneverdier. Innskjerpinger på land er: - Forbud mot å sette fra seg campingvogner, bobiler, brakker og maskiner. - Fulldyrking av arealer i nasjonalparken er ikke tillatt. Virkningen er liten, da det er registrert lite areal med egnet markslag. Det kan imidlertid fulldyrkes i landskapsvernområdene på Stråholmen på arealer som er vist i forvaltningsplanen. - Det er visse begrensninger for tilrettelegging for friluftsliv. - Utvidelse av bygninger er begrenset til inntil 80 kvadratmeter samlet bebygd areal på hver eiendom. Grensen i retningslinjene i kommuneplanens arealdel er 100 kvadratmeter. Det er ikke gitt at dette i praksis er en innskjerping, da kommunens praksis i byggesaker er restriktiv i dette området i dag. - Det må søkes om nye, tyngre gjerder til beitedyr i landbruket og om gjerder til andre formål enn landbruk. Lettere gjerder i landbruket er generelt tillatt. - Blomster kan plukkes fritt, men noen plantearter på norsk rødliste er unntatt. Plantene som er unntatt er lite ettertraktet og begrensningen er i praksis liten. - Det kan beplantes inntil bygninger med plantearter som ikke er på norsk svarteliste eller som er vurdert til å ha stor potensiell risiko. Skal det plantes trær, må det være stedegne lauvtre. Det kan være strengere enn dagens praksis. - Det er forbud mot å la hunder gå løse hele året. Fra 21. august til 31. mars det en innskjerping. Sommerstid er det generell båndtvang etter hundeloven. Forbudet er ønsket av de lokale organisasjonene. Jakthunder kan gå løse under lovlig jakt. - Jakt er tillatt, med unntak av jakt på sjøfugl i Stråholmsteinområdet og i sone B for sjøfugl sør for Stråholmen, der det er jaktforbud i dag. Stråholmsteinområdet har nasjonal verdi for sjøfugl, og begrunnelsen for forbudet er at mindre forstyrrelse kan bidra positivt til bestandenes videre utvikling, også av arter som er på norsk og internasjonal rødliste, blant annet sjøorre. I området nord for Stråholmen gjelder forbudet likevel ikke uttak av fugl etter særskilt tillatelse fra, eller i regi av viltmyndighetene, slik som for eksempel skadefelling av grågås eller punktering av egg av grågås. Forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken kan ellers iverksette uttak av jaktbare arter som det er ønskelig å regulere av hensyn til verneverdiene. 12

13 - Det er forslått en ny sjøfuglsone i området Kråka nord på Jomfruland med ferdselsforbud i hekketiden. Forbudet gjelder ikke ferdsel i forbindelse med registrering av fugl i regi av Jomfruland fuglestasjon og fiske etter sjøørret. - Det er forbud mot brenning av bål og bruk av grill direkte på underlaget for å redusere faren for skade på vegetasjon og fast fjell. Det er ønsket av de lokale organisasjonene. - Det er visse begrensninger i hvilke stier og områder som kan brukes i forbindelse med idrettsarrangementer, sykling og bruk av hest. Følgende regler er mindre strenge enn i eksisterende verneområder eller de avklarer forhold i dagens regelverk som blir oppfattet som strengere enn de egentlig er: - Det er ikke begrensninger for organiserte turer til fots. I dagens landskapsvernområder blir det praktisert søknadsplikt. - Det er adgang til skånsom skjøtsel av vegetasjon rundt hovedhus og mindre gårdsanlegg i en avstand på inntil 10 meter fra hovedbygning. I gjeldende verneforskrift for Jomfruland landskapsvernområde er det et generelt forbud mot å fjerne vegetasjon. Etter gjeldende forvaltningsplan kan det søkes om fjerning av vegetasjon i en avstand på inntil 20 meter fra fasade. - Motorferdsel på Hovedveien på Jomfruland er generelt tillatt i forbindelse med renovasjon, drift og vedlikehold av veger og ledningsanlegg, transport av varer og materiell mellom brygga og gårdsbebyggelsen på Øitangen gård, samt transport i forbindelse med landbruksdrift på arealene til Øitangen gård. - Motorferdsel på angitte traseer er generelt tillatt i forbindelse med strandrydding, transport av drivved, ilanddrevet skipslast og stein til steingjerder på Jomfruland, samt gravsteiner. - Bruk av elektrisk rullestol på veger og stier på Jomfruland og Stråholmen er generelt tillatt. - Adgangen til å gi tillatelse til motorferdsel på land er i tråd med dagens praksis i Jomfruland landskapsvernområde, men gjeldende verneforskrift er mer restriktiv. - Det kan søkes om nye ledningsanlegg i kanten av veger og i sjø. Det samme gjelder oppgradering av ledningsanlegg som ikke ligger nær veg eller som krever vesentlig gravearbeid. I dagens landskapsvernområde på Jomfruland er det forbudt. - Forvaltningsplanen gir anbefalinger om til hvilke årstider de ulike områdene på Stråholmen bør beites. Gjeldende retningslinjer i forvaltningsplanen for Stråholmen er i større grad bindende og vesentlig mer detaljerte. - På Stråholmen er det begrensninger i adgangen til jakt i dagens landskapsvernområde. Med nasjonalpark vil vanlige jakttidsbestemmelser gjelde. - På dyrkede arealer i landskapsvernområdene på Stråholmen er bruk av planteekstrakter, visse typer mineralgjødsel og godkjente plantevernmidler tillatt. - Det kan brukes kjemiske midler til fjerning av fremmede arter i regi av forvaltningsmyndigheten. En vesentlig endring er dessuten at nasjonalparken vil gi en bedre forvaltning enn i dag, noe som i stor grad er utslagsgivende for de positive effektene i konsekvensutredningen, både for verneverdiene og brukerinteressene. Basert på trusselvurderinger, forvaltningsmål, bevaringsmål og en omfattende tiltaksplan vil nasjonalparken, under forutsetning av at det stilles ressurser til disposisjon på vanlig nivå, gi en mer aktiv og helhetlig forvaltning. Planmessig beiting, slått og rydding i sone A, slik det legges opp til i verneforskriften og i forvaltningsplanen, bidrar utvilsomt til å opprettholde og utvikle naturverdiene, og er et sentralt element. Ved å stille statens arealer til disposisjon til beiting, ha tilskuddsordninger rettet mot beiting som er til fordel for naturverdiene og kjøpe tjenester av grunneier med landbruksdrift, kan nasjonalparken understøtte landbruket på Jomfruland og Stråholmen. Landbruket der er sårbart, og skulle det falle bort, vil en rekke kulturbetingete naturtyper og arter forsvinne etter en del år. Et annet sentralt element er at nasjonalparken vil gi bedre informasjon, tilrettelegging og kanalisering av ferdsel, både for å bevare verneverdiene og for at de som bruker områdene skal få de opplevelser og den kunnskapen som nasjonalparken har å by på. Økt kunnskap og mer bevisste 13

14 holdninger har en viktig forebyggende effekt, ved at mange viser større aktsomhet. Gjennom større aktsomhet er det grunn til å tro at uheldig atferd, forsøpling og annen forurensning kan bli redusert jf. naturmangfoldlovens 6. Det vil ha en positiv innvirkning på naturmiljøet i området. Etablering av et nasjonalparksenter vil være viktig for kunnskapsformidlingen. Initiativet til et nasjonalparksenter må tas lokalt og det er foreløpig ikke konkrete planer. Nasjonalparken vil gi vesentlig bedre muligheter til å overvåke utviklingen av verneverdiene og innhente kunnskap som mangler. Den vil også innebære bedre oppsyn enn i dag. En forvaltningsmodell basert på et nasjonalparkstyre vil sikre god kunnskap om området og nærhet i beslutningene. Med nasjonalparkforvalter vil det bli kapasitet til å betjene styret og drive aktiv forvaltning. Det ligger også potensiale i å samarbeide med andre aktører om kompetanse, bruk av felles ressurser, betjening av ulike brukergrupper osv. Regelverket vil bli forenklet, da forskriftene for dagens 17 verneområder i nasjonalparkområdet vil bli erstattet med to forskrifter. Forskriftene og retningslinjene avklarer vesentlig flere forhold enn dagens forskrifter, noe som er rasjonelt for eiere, brukere og forvaltningen. Andre mulige effekter av nasjonalparken er at den vil skape mer stolthet lokalt og regionalt. Den kan også gi større attraksjonskraft med hensyn til reiseliv, bosetting og etablering av næringsvirksomhet. Samlet vurdering Fylkesmannen vurderer det slik at vernet samlet sett vil føre til en positiv utvikling for økosystemene, naturtypene og artene, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Dette vil dels være en følge av verneforskriftenes bestemmelser og oppfølgingen av disse med forebyggende tiltak. For omtale av trusler mot verneverdiene, vises det til kapittel 1.3. For en beskrivelse av andre interesser i området i dag, vises det til kapittel 1.4. Fylkesmannen mener at kravet i naturmangfoldloven 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er oppfylt Vurdering i forhold til naturmangfoldloven 9-12 Foreliggende kunnskapsgrunnlag vurderes å være tilstrekkelig når det gjelder status og utvikling for naturmangfoldet og vernets virkninger på naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 får dermed liten betydning i denne saken. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 er vurdert og tillagt stor vekt. Prinsippet innebærer at en påvirkning av landskap, geologi, økosystem, naturtyper og arter skal vurderes ut fra den samlede belastning som naturmangfoldet er eller vil bli utsatt for. Det gjelder både tidligere påvirkninger og framtidige. Noe over halvparten av landområdene i verneforslaget er underlagt vern etter naturvernloven i dag. Nasjonalparkvern vil styrke beskyttelsen av naturmangfoldet på land og spesielt i sjø. Det vises her spesielt til temaene som er framhevet i kapittel 3.3. Prinsippene i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, får ikke nevneverdig betydning i saken om etablering av nasjonalpark. Derimot vil de være meget aktuelle i behandlingen av enkeltsaker etter verneforskriften. 1.3 Trusler mot verneverdiene Klimaendringer og forurensninger Økt havtemperatur kan gi negative konsekvenser for flere marine naturtyper ved at sørlige arter kommer inn, samtidig som nordlige arter forsvinner. Larver og yngel av fisk som over tid er tilpasset et næringsnett, kan passe dårligere sammen med nye arter av fisk, plankton og bunndyr. 14

15 Med varmere klima på land vil nordlige arter få vanskeligere livsbetingelser. På den andre siden vil det ha en positiv effekt for rødlistearter som har sin nordgrense i regionen og bestandene kan bli forsterket og de kan spre seg. Videre kan nye varmekjære arter komme inn fra sør. Det gjelder også fremmede arter. Varmere klima fører også til at trekkfugler kommer tidligere om våren og drar sørover seinere på høsten, lengre vekstsesong for planter og raskere gjengroing. Det har vært noen episoder med oppblomstring av giftige alger som har gitt negative virkninger for økosystemene på den norske Skagerrakkysten. Utslippene av næringsstoffer til nordlige Nordsjøen og Skagerrak er redusert, og sannsynligheten for at det skal skje igjen har avtatt. Ekstrem nedbør med avrenning av næringsstoffer kan likevel gi perioder med mer næringsstoffer og partikler i sjøen med algeoppblomstring, økt begroing og nedslamming som resultat. Forsuringen av havet vil øke hvis de globale CO2 - utslippene øker. Surere vann kan skape problemer for marine arter som bruker forskjellige former for kalk til å bygge skall. Det ser ut til at arter i Arktis er mest utsatt for dette. Det er påvist forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentene og i sjømat i fjordene ved Kragerø. I nasjonalparkområdet vurderes det til ikke å være en vesentlig trussel. Tidligere ble det påvist kjønnsskifte hos purpursnegl i Oslofjordområdet på grunn av stoffet TBT. Etter at TBT ble forbudt i bunnstoff til båter, er problemet sterkt redusert. Deler av nasjonalparkområdet er sårbart for oljeforurensning. I 2009 var det store påslag av olje på Stråholmen og noe på Jomfruland etter at Full City grunnstøtte ved Såstein. Det er mye skipstrafikk inn og ut av Grenland havn og Kragerø havn, og nye hendelser bør forebygges. Søppel som driver i land er skjemmende og kan i større mengder gjøre skade hvis det dekker til sjeldne eller truede arter. Dyr og fugler kan sette seg fast i for eksempel garnrester. Plastsøppel i form av mikroplast i sjøen kan skape problemer for små dyr som er viktige i næringskjeden. Foreløpige undersøkelser i Skagerrak viser lave konsentrasjoner av mikroplast Fremmede arter Det er beskrevet 28 fremmede arter i sjø i Skagerrak og Oslofjorden, men bare noen av dem vurderes til å ha stor risiko for videre spredning og ha potensiale til å konkurrere ut de opprinnelige artene. Japansk drivtang og japansk sjølyng kan overta arealer der sukkertaren er redusert eller har gått ut. Det er så langt ikke knyttet direkte trusler til forekomstene av stillehavsøsters og amerikansk lobemanet, men de er potensielle trusler ved framtidige klimaendringer. Rynkerose kan danne store, tette bestander, spesielt på sandgrunn og utkonkurrerer den naturlige vegetasjonen. Det er noen få bestander igjen i nasjonalparkområdet, etter at flere bestander er bekjempet. Berberis forekommer spredt i ulike naturtyper på Jomfruland og er trolig i svak spredning på åpne arealer. I naturbeitemarkene kan den være et problem. Det er ungplanter av bøk i eikeskogen på Jomfruland. Bøk er et konkurransesterkt treslag og vil, om den får etablere seg, på sikt kunne ekspandere på bekostning av andre treslag. I deler av området ved Tårntjenna på Jomfruland er det en god del fremmede bartreslag som er plantet etter hogst etter barkebilleangrep på 1970-tallet. Det er risiko for spredning, noe som kan gi negative effekter i andre områder. Minken er en alvorlig trussel for fugl, både i sone B for sjøfugl og på Jomfruland og Stråholmen. Bakkehekkende fuglearter som storspove, vipe, ærfugl, makrellterne, teist og flere andre arter kan få hekkesesongen ødelagt. Brunskogsneglen er på Jomfruland. Om den skulle danne store bestander i for eksempel naturbeitemarkene og hagemarkene, er den en trussel mot verneverdiene. 15

16 1.3.3 Overfiske Det er delte meninger om hvorvidt overfiske er en trussel for naturmangfoldet. Det er antatt at sterk reduksjon av bestander av stor rovfisk slik som torsk gir effekter nedover i næringskjeden. Liten torskebestand fører til mer småfisk og krabber. De overbeiter små dyr som holder bladene til ålegras og tare reine, og begroingen øker. Det er også delte meninger om virkningen av bifangster og økologiske effekter i forbindelse med reketråling. Overgang til blant annet større maskevidder og luker i trålene ser ut til å redusere bifangstene. Sterk utnyttelse av pelagisk fisk i Nord-Atlanteren og Nordsjøen kan ha effekter for sjøfugl som finner mat langt ute i havet. Hummeren blir beskattet hardt og bestandene er langt under sitt potensiale. Regelverket for fiske etter hummer er innskjerpet, noe som kan gi forbedring. Det er imidlertid mye ulovlig fiske. Fra 2015 er det etablert et hummerfredningsområde nordvest av Jomfruland for å styrke bestanden Gjengroing På Jomfruland og Stråholmen blir større arealer beitet av storfe eller sau og det er engslått på noen arealer. Beite- og slåttearealene utgjør i underkant av 700 daa eller 28 prosent av landarealet. Det er helt avgjørende at beiting, slått og rydding blir videreført i disse områdene om mange sjeldne eller truede arter og verdifulle naturtyper skal bevares. Rammevilkårene i landbruket har stor betydning for landbruksdrift med beitedyr på Jomfruland og Stråholmen. Tilstramming kan gi nedleggelser, noe som vurderes til å være største trusselen mot verneverdiene i sone A. Kantkratt har lite behov for skjøtsel, men der det øker sin utbredelse inn på naturbeitemarker og enger, er det negativt. I fuktenger og strandenger kan høyvokst vegetasjon fortrenge lavvokst, artsrik flora, og et moderat beitetrykk vil være positivt. Det foregår en sakte gjengroing på sandkysten nord på Jomfruland som på lengre sikt er negativt for artsmangfoldet. Partier med kystlynghei på Styrmannsholmen og Larsholmen har tidligere blitt beitet og brent. Arealene har grodd en del igjen, men kan fortsatt spores. En negativ side ved beitingen er at den gir dårlig nyrekruttering av eik i skogshagemarkene på Jomfruland. På lang sikt er det en trussel for arter som er knyttet til kontinuitet av gammel eik. Et område er inngjerdet så beitedyrene ikke kommer til. For hard beiting fra sau på Stråholmen kan forhindre frøsetting og langsiktig overlevelse av flere karplantearter. For hard beiting kan også være en trussel mot bakkehekkende fuglearter som for eksempel vipe Ferdsel og slitasje Det er ikke utarbeidet oversikter som viser omfanget av småbåttrafikk, men i sommermånedene er intensiteten stor. Det meste av trafikken går i leder som gir lite forstyrrelse av hekkende sjøfugl, sel og annet dyreliv, men det er også en del småbåttrafikk inntil holmer og skjær som gir forstyrrelser. Sjøfuglen er mest utsatt for å bli forstyrret av småbåttrafikk etter at ungene har kommet på vannet. I dagens sjøfuglreservater som vil bli videreført som sone B for sjøfugl i nasjonalparken, er det ferdselsforbud i hekketiden i dag. De fleste respekterer forbudet, men det er tilfeller av ulovlig landstigning og opphold. Enkelte tilfeller med blant annet løse hunder har blitt anmeldt til Politiet. På Kråka på Jomfruland er forstyrrelser fra ferdsel en trussel mot hekkende sjø- og vadefugl. Området foreslås lagt ut som sone B for sjøfugl med tilpasset ferdselsforbud i hekketiden. Det kan også være forstyrrelser av fugl på Stråholmen som følge av ferdsel. Strandenger og tørrenger har stor artsrikdom og er mest utsatt for slitasje. Det er påvist slitasjeskader fra mennesker på noen arealer på Jomfruland, men omfanget er lite. På sandkysten nord på Jomfruland gir opphold, bading og andre aktiviteter betydelig slitasje på vegetasjonen i 16

Velkommen inn i naturen

Velkommen inn i naturen Velkommen inn i naturen Jomfruland nasjonalpark Verneverdier Jomfruland nasjonalpark er på 117 000 mål og omfatter produktive sjøområder, rikt naturmangfold og vakre landskap. Parken er 27 kilometer lang

Detaljer

INNHOLD. 4. Oppheving av tidligere vernede områder

INNHOLD. 4. Oppheving av tidligere vernede områder September 2015 INNHOLD 1. Forslag 1.1 Hjemmelsgrunnlag 1.2 Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II 1.2.1 Hvor kunnskapen er hentet fra 1.2.2 Verneverdiene 1.2.3 Effekten av vernet 1.2.4

Detaljer

VERNEPLAN FOR JOMFRULAND NASJONALPARK OG STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE I KRAGERØ KOMMUNE, TELEMARK FYLKE

VERNEPLAN FOR JOMFRULAND NASJONALPARK OG STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE I KRAGERØ KOMMUNE, TELEMARK FYLKE VERNEPLAN FOR JOMFRULAND NASJONALPARK OG STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE I KRAGERØ KOMMUNE, TELEMARK FYLKE 1. FORSLAG Miljødirektoratet tilrår med dette forslag om vern av Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen

Detaljer

Sak 2013/19: Behov for videre kartlegging, analyser, konsekvensvurderinger og tiltaksplaner

Sak 2013/19: Behov for videre kartlegging, analyser, konsekvensvurderinger og tiltaksplaner Sak 2013/19: Behov for videre kartlegging, analyser, konsekvensvurderinger og tiltaksplaner Dette er en første tilnærming til behov for videre arbeid med kartlegging, analyser, utredninger og tiltaksplaner

Detaljer

Sak 2013/17: Kartlegging, analyser og konsekvensvurderinger

Sak 2013/17: Kartlegging, analyser og konsekvensvurderinger Sak 2013/17: Kartlegging, analyser og konsekvensvurderinger Det er utarbeidet et foreløpig notat som er en tilnærming til videre kartlegging, analyser og konsekvensvurderinger for Jomfruland nasjonalpark

Detaljer

Sak 2015/6: Områder der det kan settes opp telt

Sak 2015/6: Områder der det kan settes opp telt Sak 2015/6: Områder der det kan settes opp telt Etter lov om friluftsliv kan det settes opp telt i utmark i en avstand på minst 150 meter fra bebodd bolig/hytte. Fulldyrka og overflatedyrka areal, samt

Detaljer

Nasjonalparkstyret. Møtedato: Saksnummer: 2017/ Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksutredning:

Nasjonalparkstyret. Møtedato: Saksnummer: 2017/ Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksutredning: Nasjonalparkstyret Møtedato: 06.04.2017 Saksnummer: 2017/ Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksutredning: 28.03.2017 Sak 2017/6: Søknad om tillatelse til tiltak ved brygge, 29/5 Øytangen på Jomfruland

Detaljer

Sak 2013/25: Oppfølging av uttalelser til oppstartmeldingen del 1

Sak 2013/25: Oppfølging av uttalelser til oppstartmeldingen del 1 Sak 2013/25: Oppfølging av uttalelser til oppstartmeldingen del 1 Uttalelsene til oppstartmeldingen vil bli vurdert for videre oppfølging. Opplysninger, synspunkter eller forslag vil bli kommentert og

Detaljer

Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark

Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark - med skjøtselsplaner for sone A: Kulturlandskap og Sandbakken på Jomfruland i sone C: Andre egenartede områder med spesielt stor naturverdi i området. Svart tekst:

Detaljer

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper Arnt Hegstad Generelt om forvaltningsplaner og retningslinjer Forvaltningsplan: verktøy for forvaltningen og et dokument som gir forutsigbarhet

Detaljer

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Helgelandsmoen, 23.05.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Kort om bakgrunnen Gjennomgang av verneforslaget Kort pause Spørsmål Veien videre Bakgrunn

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Tillatelse til motorferdsel i Jomfruland nasjonalpark, gitt

Tillatelse til motorferdsel i Jomfruland nasjonalpark, gitt Nasjonalparkstyret Møtedato: 15.06.2018 Saksnummer: Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksframlegg: 28.05.2018 Sak 2018/20: Vedtak etter delegert myndighet. Gjelder vedtak om ferdsel og motorferdsel

Detaljer

2015/18: Forslag til Fylkesmannens tilråding

2015/18: Forslag til Fylkesmannens tilråding 2015/18: Forslag til Fylkesmannens tilråding Kragerø kommunestyre sluttet seg i møte 16. april 2015 enstemmig til at forslag til vern av Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder kunne

Detaljer

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Velkommen inn Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Skarvan og Roltdalen nasjonalpark (441,4) Stråsjøen Prestøyan naturreservat ( Sylan landskapsvernområde

Detaljer

Vedtak om dispensasjon - Bruk av helikopter til uthenting av marint avfall - LAS

Vedtak om dispensasjon - Bruk av helikopter til uthenting av marint avfall - LAS Postadresse c/o Fylkesmannen i Nordland Postboks 1405 8002 Bodø Besøksadresse Rådhuset 8390 Reine Kontakt Sentralbord: +47 75 53 15 00 Direkte: +47 75531600 fmnopost@fylkesmannen.no Lofoten Avfallsselskap

Detaljer

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth Naturmangfoldloven og verneforskrifter Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth Rettslige rammer for forvaltningen Naturmangfoldloven Verneforskrifter Forvaltningsloven Naturmangfoldloven Kap I Kap II Kap III

Detaljer

Innhold. 9. Oppsyn 10. Litteratur 11. Vedlegg. 6. Bruk gjennom tidene 6.1 Bosetting 6.2 Fiske 6.3 Landbruk 6.4 Hytter 6.5 Reiseliv. 7.

Innhold. 9. Oppsyn 10. Litteratur 11. Vedlegg. 6. Bruk gjennom tidene 6.1 Bosetting 6.2 Fiske 6.3 Landbruk 6.4 Hytter 6.5 Reiseliv. 7. 1 Innhold 1. Forord 2. Sammendrag 3. Innledning 4. Bakgrunn og prosess 5. Verneverdier 5.1 Naturgrunnlaget 5.2 Verneverdier 5.2.1 Naturverdier i sjø 5.2.1.1 Naturtyper på sjøbunnen 5.2.1.2 Arter på sjøbunnen

Detaljer

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksutskrift Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/00302-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-,

Detaljer

Krafttak for kysttorsken

Krafttak for kysttorsken Sukkertare trives i friskt, rent og kjølig sjøvann - med gode lysforhold. Foto: Erling Svensen Et unikt samarbeid i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker Torsk består av flere bestander, med ulike tilpasninger

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Forslag til forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark, Kragerø kommune, Telemark

Forslag til forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark, Kragerø kommune, Telemark Forslag til forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark, Kragerø kommune, Telemark Fastsatt ved Kongelig resolusjon xx. xx.20xx med hjemmel i lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Statsråd Vidar Helgesen Ref.nr.: Saksnr: Dato:

Statsråd Vidar Helgesen Ref.nr.: Saksnr: Dato: Klima- og miljødepartementet Statsråd Vidar Helgesen KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr: Dato: 16.12.2016 FORSLAG TIL VERNEPLAN FOR JOMFRULAND NASJONALPARK OG STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE I KRAGERØ

Detaljer

Utredning om naturverdier på land

Utredning om naturverdier på land Utredning om naturverdier på land Topos arkitektur og design AS har levert en svært fyldig og oversiktlig rapport over naturverdier i nasjonalparkområdet. Rapporten beskriver i hovedtrekk mange av de mest

Detaljer

Søknad om tillatelse for bruk av drone ifm filmopptak under arrangementet Hove Max Raet Nasjonalpark - Arendal kommune

Søknad om tillatelse for bruk av drone ifm filmopptak under arrangementet Hove Max Raet Nasjonalpark - Arendal kommune Postadresse Postbosk 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Arendal Ragnvald Blakstadsvei 1 4638 Arendal Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 37 01 78 45 fmavpost@fylkesmannen.no Batfish Saksbehandler

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested: Kågtind, Haltibygget Dato: Tidspunkt: 11:30

Møteinnkalling. Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested: Kågtind, Haltibygget Dato: Tidspunkt: 11:30 Møteinnkalling Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested: Kågtind, Haltibygget Dato: 29.05.2017 Tidspunkt: 11:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 48117248. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1 Naturmangfoldloven kap V - Områdevern Sted, dato og Direktoratet for Naturforvaltning Kjell Eivind Madsen 1 Verneområder opprettet med hjemmel i NML: Opprettes ved kgl res. Geografisk avgrenset (lages

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

Svar på søknad om å rydde stier i Randviga - Grimstad kommune- Raet nasjonalpark

Svar på søknad om å rydde stier i Randviga - Grimstad kommune- Raet nasjonalpark Postadresse Postbosk 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Arendal Ragnvald Blakstadsvei 1 4638 Arendal Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 37 01 78 45 fmavpost@fylkesmannen.no Geir Andersen

Detaljer

7.2.10 Trusler og forvaltningsutfordringer. Utenfor vernegrensene. Trusler og forvaltningsutfordringer i sjø

7.2.10 Trusler og forvaltningsutfordringer. Utenfor vernegrensene. Trusler og forvaltningsutfordringer i sjø 7.2.10 Trusler og forvaltningsutfordringer Trusler og forvaltningsmessige utfordringer som det kan være aktuelt å gjøre noe med i forbindelse med nasjonalparken, er håndtert videre i kapitlene om forvaltningsmål

Detaljer

Sak 2017/26: Søknad om tillatelse til etablering av havstrømradar på Jomfruland

Sak 2017/26: Søknad om tillatelse til etablering av havstrømradar på Jomfruland Nasjonalparkstyret Møtedato: 16.06.2017 Saksnummer: 2017/777 Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksutredning: 07.06.2017 Sak 2017/26: Søknad om tillatelse til etablering av havstrømradar på Jomfruland

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Rohkunborri nasjonalparkstyre Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: 12:00

Møteinnkalling. Utvalg: Rohkunborri nasjonalparkstyre Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Rohkunborri nasjonalparkstyre Møtested: E-post Dato: 10.07.2019 Tidspunkt: 12:00 Møtet gjennomføres som e-postmøte. Frist for tilbakemelding er onsdag 10.07.2019 kl. 12:00. Eventuelt

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune Grunnfjorden naturreservat i Øksnes kommune ble opprettet ved kongelig resolusjon 21. desember 2000. reservatet dekker

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Dispensasjon for frakt av utstyr og personell i sammenheng med vedlikehold av grensegjerde Norge-Finland sør for Somajávri.

Dispensasjon for frakt av utstyr og personell i sammenheng med vedlikehold av grensegjerde Norge-Finland sør for Somajávri. NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/4441-3 Saksbehandler: Rune Benonisen Dato: 23.06.2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Epostmøte Dato: 12.-15.06.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Velkommen inn Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Geografisk virkeområde for: Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan Verneområdestyret

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 05.09.2016 Tidspunkt: Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Eventuelt forfall må meldes på tlf. 41470437/ e-post fmfigos@fylkesmannen.no Saksliste

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Svar på søknad om tillatelse til skjøtselstiltak på Hove- Arendal Kommune - Raet nasjonalpark

Svar på søknad om tillatelse til skjøtselstiltak på Hove- Arendal Kommune - Raet nasjonalpark Postadresse Postbosk 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Arendal Ragnvald Blakstadsvei 1 4638 Arendal Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 37 01 78 45 fmavpost@fylkesmannen.no Hoves Venner

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Naturmangfold i kommuneplan. Erfaringer et år etter vedtak. Praktisk bruk av naturmangfoldloven desember Hanne Skjæggestad Osen kommune

Naturmangfold i kommuneplan. Erfaringer et år etter vedtak. Praktisk bruk av naturmangfoldloven desember Hanne Skjæggestad Osen kommune Naturmangfold i kommuneplan Erfaringer et år etter vedtak Praktisk bruk av naturmangfoldloven 4.-5. desember 2012 Hanne Skjæggestad Osen kommune Bakgrunn Rullering av kommuneplanens arealdel Nye krav ved

Detaljer

Saksbehandlingsrutiner. Jannike Wika Verneområdeforvalter

Saksbehandlingsrutiner. Jannike Wika Verneområdeforvalter Saksbehandlingsrutiner Jannike Wika Verneområdeforvalter Hvilke verneområder inngår i forvaltningsområdet? Naturreservat: - Lånan - Skjærvær - Kjellerhaugvatnet - Holandsosen - Eidemsliene Fuglefredningsområde:

Detaljer

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken.

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken. Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Christian Brun-Jenssen, 75 53 15 58 29.04.2010 2005/6903 432.3 cbj@fmno.no Deres dato Deres referanse 22.04.2010 10/3478 Fauske

Detaljer

Avgjørelse av søknad om dispensasjon til etablering av vann- og avløpsanlegg - Vikerøya landskapsvernområde i Larvik kommune

Avgjørelse av søknad om dispensasjon til etablering av vann- og avløpsanlegg - Vikerøya landskapsvernområde i Larvik kommune ØPD AS Asdalstrand 171 3962 STATHELLE Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Fred Marius Svendsen 2018/1512 07.06.2018 33 37 11 63 Arkivnr: 432.2 Avgjørelse av søknad om

Detaljer

Oppstart marin verneplan

Oppstart marin verneplan Foto: Grethe Lindseth Oppstart marin verneplan Kråkvågsvaet/Grandefjæra/Bjugnfjorden 2017 Foto: Grethe Lindseth Informasjonsmøte 20.september 2017 Historikk og bakgrunn Marin verneplan Verneverdier i Kråkvågsvaet/Grandefjæra/Bjugnfjorden

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR

Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR-2014-12-12-1622 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Referat fra møte 20. september 2013

Referat fra møte 20. september 2013 Referat fra møte 20. september 2013 Prosjektgruppa hadde møte kl. 12.00 15.00 på Tangen i Kragerø. Følgende møtte: Viggo Nicolaysen, Utvalgte kulturlandskap Jomfruland Torstein Kiil, Utvalgte kulturlandskap

Detaljer

VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE

VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE Møtedato: 21. januar 2014 Sak 1/2014: Søknad om dispensasjon fra verneforskriften for motorisert transport av materialer til gapahuk - Grøndalen fritidsområde

Detaljer

Junkerdal Nasjonalpark - Dispensasjon for motorisert transport til hytte ved Solvågvatn - Stein Halvorsen

Junkerdal Nasjonalpark - Dispensasjon for motorisert transport til hytte ved Solvågvatn - Stein Halvorsen Postadresse Statens hus Moloveien 10 8002 Bodø Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Kontakt Sentralbord: +47 75 53 15 00 Direkte: +47 75 54 79 80 fmnopost@fylkesmannen.no www.nasjonalparkstyre.no/midtre-nordland

Detaljer

Forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark, Kragerø kommune, Telemark

Forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark, Kragerø kommune, Telemark Forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark, Kragerø kommune, Telemark Fastsatt ved kgl.res. 16. desember 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-1 2 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til regulerings plan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Reguleringsplan

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Oppstartsmelding økologisk kompensasjon Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Helgelandsmoen, 09.01.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Gjennomgang melding om

Detaljer

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper Naturmangfoldloven 4: Mål for naturtyper 5: Mål for arter 4: Ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelses område, med tilhørende artsmangfold og økologiske prosesser 5: Ivareta

Detaljer

Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning

Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning Frå søppelryddingsleiren på Store Svællingen i september 2015. Foto: Brit E Grønmyr 1 Bakgrunn for forvaltningsplanen

Detaljer

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-postbehandling Dato: Tidspunkt: 12:00 (svarfrist)

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-postbehandling Dato: Tidspunkt: 12:00 (svarfrist) Møteinnkalling Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: E-postbehandling Dato: 22.09.2014 Tidspunkt: 12:00 (svarfrist) Medlemmene bes snarest om å gi tilbakemelding om de støtter

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Timothy Pedersen OPPRETTET AV

PROSJEKTLEDER. Timothy Pedersen OPPRETTET AV KUNDE / PROSJEKT Varde-Eiendom AS Regulering Husvikholmen PROSJEKTNUMMER 10205086 PROSJEKTLEDER Timothy Pedersen OPPRETTET AV Sondre Andre Ski og Jan Terje Strømsæther DATO KVALITETSSIKRET AV Frode Løset

Detaljer

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan -noen utfordringer Organisasjon/prosess Målsettinger Bevare natur - tilrettelegging og brukere Tidsrammer Influensområdet Marint -land Sverige

Detaljer

Rammeverket, naturmangfoldloven og verneforskrifter. Storjord 23. mai 2016 Marit Doseth

Rammeverket, naturmangfoldloven og verneforskrifter. Storjord 23. mai 2016 Marit Doseth Rammeverket, naturmangfoldloven og verneforskrifter Storjord 23. mai 2016 Marit Doseth Rettslige rammer for forvaltningen Naturmangfoldloven Verneforskrifter Forvaltningsloven Láhko, Corbelbrua Foto: Mia

Detaljer

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Planlegging Planlegger Ø D E Nasjonale forventinger utarbeidet av regjeringen Regjeringens forventinger til reg. og kom. planlegging Fylkeskommunene

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven. motorferdselsaker. Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark

Bruk av naturmangfoldloven. motorferdselsaker. Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark Bruk av naturmangfoldloven i motorferdselsaker Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark Viktige dokumenter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Nasjonal forskrift for bruk av

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender Presisering av regelverket Vi ber kommunene om å informere publikum

Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender Presisering av regelverket Vi ber kommunene om å informere publikum Miljøvernavdelingen Mottakere iht. adresselisten Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/7469 11.04.2016 Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender Presisering av regelverket Vi ber

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,

Detaljer

Dispensasjon for utplassering av HF-radar i Store Torungen naturreservat og Raet landskapsvernområde i Arendal kommune

Dispensasjon for utplassering av HF-radar i Store Torungen naturreservat og Raet landskapsvernområde i Arendal kommune Miljøvernavdelingen Meteorologisk institutt Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/3137 / FMAAAGO 10.09.2015 Dispensasjon for utplassering av HF-radar i Store Torungen

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/299 / FMAAAGO 24.02.2015 Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i

Detaljer

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass). Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING

Detaljer

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for naustområde Bakk, Haraldseidvågen Planid: 1160-13-05 Eigedom: Del av gnr. 162 bnr. 6, 109, 67 Prosjektnummer: B53592 Dato: 11.03.2013

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet for frakt av ved og varer til Erlingbu - BUL - Bodø

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet for frakt av ved og varer til Erlingbu - BUL - Bodø Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no BUL- Bodø v/ Morten Nilsen Postboks 175 8001 BODØ

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Kart 1: Kartet viser hvor det søkes om å bruke drone til å filme fangstanlegg på Vålåsjøhøe.

Kart 1: Kartet viser hvor det søkes om å bruke drone til å filme fangstanlegg på Vålåsjøhøe. Postadresse Postboks 987 2604 Lillehammer Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen 33 2661 Hjerkinn Kontakt Sentralbord +47 61 26 60 00 Saksbehandler +47 61 26 62 08 fminpost@fylkesmannen.no

Detaljer

VERN AV JOMFRULAND NASJONALPARK OG ØSTRE- OG VESTRE STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDER

VERN AV JOMFRULAND NASJONALPARK OG ØSTRE- OG VESTRE STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDER Arkivsak-dok. 13/01154-75 Saksbehandler Elke Karlsen Saksgang Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2015-2019 Hovedutvalg for samfunn 2015-2019 Formannskapet 2015-2019 Kommunestyret 2015-2019 Møtedato

Detaljer

Innvilget dispensasjon til innsamling av DNA-prøver av steinkobbunger, Måsvær og Flatvær naturreservat.

Innvilget dispensasjon til innsamling av DNA-prøver av steinkobbunger, Måsvær og Flatvær naturreservat. Havforskningsinstituttet Kjell Tormod Nilssen Postmottak@hi.no Innvilget dispensasjon til innsamling av DNA-prøver av steinkobbunger, Måsvær og Flatvær naturreservat. Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark. Dato:

Fylkesmannen i Telemark. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark. Dato: Fylkesmannen i Telemark Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark Dato: 2015-02-11 Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Fylkesmannen i

Detaljer

Sak 2017/26: Søknad om tillatelse til etablering av havstrømradar på Jomfruland

Sak 2017/26: Søknad om tillatelse til etablering av havstrømradar på Jomfruland Nasjonalparkstyret Møtedato: 16.06.2017 Saksnummer: 2017/777 Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksutredning: 07.06.2017 Sak 2017/26: Søknad om tillatelse til etablering av havstrømradar på Jomfruland

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdet Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltning av verneområdet Verneområdestyret: Er forvaltningsmyndigheten for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci gitt

Detaljer

Styrets vedtak enstemmig:

Styrets vedtak enstemmig: Besøksadresse Veksthuset Setermoen Altevannsveien 7 9365 Bardu Postadresse Statens Hus 9815 Vadsø Kontakt Sentralbord +47 78 95 03 00 Direkte 77642209+47 91 57 64 45 isbje@fylkesmannen.no Senja Sport AS

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Epost Dato: 26.10.2012 Tidspunkt: Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

Detaljer

Dispensasjon til Hvalerløpet i årene

Dispensasjon til Hvalerløpet i årene Hvaler Event AS Att. Tormod Dramstad SAKSBEHANDLER: LINE HANSEN ALSAKER ARKIVKODE: 2018/1134-432.3 DATO: 14.02.2018 STYRESAK: 2018-del 4 Dispensasjon til Hvalerløpet i årene 2018-2022 Vi viser til søknad

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Møteinnkalling. Reisa nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: Frist for tilbakemelding er satt til

Møteinnkalling. Reisa nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: Frist for tilbakemelding er satt til Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 24.05.2018 Tidspunkt: Reisa nasjonalparkstyre Frist for tilbakemelding er satt til 24.05.2018. Saksliste Utvalgssaksnr ST 6/18 Innhold Lukket Arkivsaksnr Behandling

Detaljer

Sølen landskapsvernområde

Sølen landskapsvernområde SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Elektronisk møte Dato: 18.07.2014 Sakliste vedtaksmøte ST-sak Type sak Arkivsak 23/2014 Sølen

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens

Detaljer