INNHOLD. 4. Oppheving av tidligere vernede områder

Transkript

1 September 2015

2 INNHOLD 1. Forslag 1.1 Hjemmelsgrunnlag 1.2 Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II Hvor kunnskapen er hentet fra Verneverdiene Effekten av vernet Vurdering i forhold til naturmangfoldloven Trusler mot verneverdiene Klimaendringer og forurensninger Fremmede arter Overfiske Gjengroing Ferdsel og slitasje Landbruk Støy Nye tekniske installasjoner, utbygging og andre inngrep 1.4 Brukerinteresser Fast bosetting Næringsfiske og fritidsfiske Landbruk Friluftsliv Reiseliv Bygninger, anlegg og innretninger Veger Ledningsanlegg Tyngre naturinngrep Motorferdsel på land Sjøtransport og småbåttrafikk 2 Saksbehandling 2.3 Bakgrunn 2.4 Saksgang 2.5 Gjeldende arealplaner og andre offentlige reguleringer Kommuneplan Reguleringsplaner Eksisterende vern Andre planer og reguleringer 3 Viktige endringer i prosessen 3.1 Avgrensning 3.2 Forskriftene 4. Oppheving av tidligere vernede områder 5. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser 6. Høring av verneforslaget 7. Merknader til verneforslaget og vurderinger og kommentarer til disse 7.1 Generelle merknader 7.2 Navn på nasjonalparken og landskapsvernområdene 7.3 Saksgang og prosess 7.4 Valg av verneform 7.5 Avgrensning 7.6 Vern og bruk Verneforskriftene Verneformål, Vernebestemmelser, Landskapet, Plantelivet, Dyrelivet, Kulturminner, Ferdsel og friluftsliv, Motorferdsel, Forurensning, Forvaltning og skjøtsel Forvaltningsplan Skjøtsel Forvaltningsmyndighet Rådgivende utvalg Kunnskapsinnhenting Oppsyn Beredskap mot akutt forurensning Informasjon 7.8 Erstatning og økonomisk kompensasjon 2

3 VERN AV JOMFRULAND NASJONALPARK, ØSTRE STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE OG VESTRE STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE I KRAGERØ KOMMUNE, TELEMARK FYLKE FYLKESMANNENS TILRÅDING 1. FORSLAG Fylkesmannen i Telemark tilrår med dette forslag om vern av Jomfruland nasjonalpark, Stråholmen øst landskapsvernområde og Stråholmen vest landskapsvernområde i Kragerø kommune, Telemark fylke. Forslaget gjelder: Jomfruland nasjonalpark: daa i Kragerø kommune, Telemark fylke. Forslaget omfatter daa sjøareal og daa landareal. Av dette arealet utgjør eksisterende vern daa, hvorav daa er sjøareal. Vernearealet vil dermed øke med daa, hovedsakelig i sjø. Av landarealene eies daa av private. Staten eier 807 daa, Kragerø kommune eier 129 daa og Telemark fylkeskommune eier 83 daa. For 86 daa er det ikke registrert eiere i Matrikkelen. I den foreslåtte nasjonalparken inngår to mindre soner med spesielle verneverdier, jf. kapittel 7.4; Sone A på 755 daa og sone B på daa Østre Stråholmen landskapsvernområde: 31 daa landareal i Kragerø kommune, Telemark fylke. Av dette arealet utgjør eksisterende vern 31 daa. Vernearealet vil dermed ikke bli endret. Hele arealet er eid av private. Vestre Stråholmen landskapsvernområde: 34 daa landareal i Kragerø kommune, Telemark fylke. Av dette arealet utgjør eksisterende vern 34 daa. Vernearealet vil dermed ikke bli endret. Hele arealet er eid av private. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Nasjonalparkområdet foreslås vernet i medhold av naturmangfoldloven 34, jf. 35 og 62. Vilkåret for å kunne opprette nasjonalparker etter naturmangfoldloven 35 er at arealet omfatter større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap, og som er uten tyngre naturinngrep. De to landskapsvernområdene foreslås vernet i medhold av naturmangfoldloven 34, jf. 36 og 62. Vilkåret for å kunne opprette landskapsvernområder etter naturmangfoldloven 36 er at arealet omfatter natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold, og det skal framgå av saksframstillingen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Forvaltningsmålene i 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvelsen. De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal således inngå som en integrert del av saksforberedelsen og i den konkrete skjønnsmessige avveining i saken. Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et stort naturområde i sjø og på land og består av kystsletteog øylandskap med verdifulle naturtyper og økosystemer, et stort artsmangfold og geologiske 3

4 forekomster med stor naturhistorisk verdi. Området har stor betydning for kystnært friluftsliv. Deler av landarealet har natur og landskap preget av menneskers bruk gjennom tidene. De foreslåtte landskapsvernområdene består av kulturlandskap som har stor opplevelsesmessig og kulturell verdi, samt rikt artsmangfold knyttet til beitemarker. Nasjonalparken og landskapsvernområdene skal bidra til å oppfylle målene i 33 i naturmangfoldloven, blant annet om å bidra til bevaring av: a) variasjonsbredden av naturtyper og landskap b) arter og genetisk mangfold d) større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv f) natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprettholde naturverdiene g) økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt h) referanseområder for å følge utviklingen i naturen Vern av de foreslåtte områdene bidrar til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser i: - Stortingsproposisjon 1 S ( ) for Klima- og miljødepartementet - Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand - Stortingsmelding nr. 58 ( ) Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling - Konvensjon om biologisk mangfold (CBD) - Bernkonvensjonen jf. naturmangfoldloven 46. Vernet vil bidra til å nå nasjonale mål som at et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. Vernet vil bidra til å nå Aichi-mål 11 i konvensjon om biologisk mangfold om vern av landareal og havareal, spesielt av områder som er særlig viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester. Vernet vil også bidra til å nå målene i artikkel 8 bokstav a i samme konvensjon om sammenhengende verneområdenettverk. Vern av dette området vil dessuten bidra til å balansere diversiteten av naturtyper og arter i verneformen nasjonalpark, da fjelløkosystemene er overrepresentert i dag. 1.2 Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II Etter naturmangfoldloven 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Beslutninger skal også bygge på erfaringsbasert kunnskap Hvor kunnskapen er hentet fra (naturmangfoldloven 8) Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i nasjonalparkområdet er hentet fra registreringer, kartlegginger og planarbeid fra 1983 og fram til i dag. For en oversikt vises det til Forslag om vern av Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder og Utkast til forvaltningsplan for Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder, begge utarbeidet av Fylkesmannen i Telemark i I forbindelse med nasjonalparkarbeidet er det det gjennomført følgende kartlegginger, sammenstillinger og utredninger: - Asplan Viak 2014: Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark - Asplan Viak 2014: Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark - Asplan Viak 2014: Viktige sjøfuglområder Jomfruland nasjonalpark - Asplan Viak 2015: Konsekvensutredning for Jomfruland nasjonalpark 4

5 - Biofokus 2013: Kartlegging av naturtyper i planområde for Jomfruland nasjonalpark - Biofokus 2014: Sammenstilling av naturverdier på land - Biofokus 2015: Arter i nasjonalparkområdet som er på norsk rødliste pr. januar Bjørvik, Tor 2013: Kartlegging av nyere tids kulturminner på Jomfruland - Fiskeridirektoratet, Region Sør og Fylkesmennene i Aust-Agder og Telemark 2014: Fiske i sjø og akvakultur innenfor utredningsområdene til Raet og Jomfruland nasjonalparker - Geoinfo og Asplan Viak 2014: Beskrivelse av sjøbunnen ved Jomfruland nasjonalpark - Havforskningsinstituttet 2014: Minirapport om sel i forbindelse med arbeidet med Jomfruland nasjonalpark - Kiil, Torstein 2014: Stråholmen - bosettingshistorien med nyere tids kulturminner - Naturhistorisk Museum 2013: Uttalelse til oppstartmelding for Jomfruland nasjonalpark - Norsk institutt for vannforskning 2014: Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier - Telemark Fylkeskommune 2014: Arkeologisk registrering på Jomfruland Mye av grunnlaget for å beskrive trusler, angi mål og foreslå tiltak i utkast til forvaltningsplan er hentet fra følgende gjeldende forvaltningsplaner: - Fylkesmannen i Telemark 2012: Forvaltningsplan for Jomfruland landskapsvernområde - Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan for Stråholmen naturreservat og landskapsvernområde - Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan for havstrender i Telemark - Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan for Sandbakken naturreservat Verneverdier (naturmangfoldloven 8) Den foreslåtte nasjonalparken omfatter et større naturområde ved kysten som har nasjonal og til dels internasjonal verdi. Området har store verdier knyttet til variasjonsbredden i landskap og naturtyper, med stort geologisk og biologisk mangfold på land og i sjø. Mange delområder i sjø og på land har nasjonal naturverdi og en rekke delområder på land har nasjonal landskapsverdi. Kombinasjonen og mosaikken i naturtyper på Jomfruland og Stråholmen er vurdert til å ha internasjonal verdi. Det samme gjelder strandenger, tang- og tarevoller, samt brakkvannsdammer på Stråholmen. Rullesteinstranda på Jomfruland har internasjonal naturhistorisk verdi. Det er registrert 154 arter som er oppført på norsk rødliste og 318 fuglearter. Antall fuglearter er det nest høyeste i landet. Tre sjøområder har nasjonal verdi for sjøfugl. Geologi og landskap Jomfruland er del av en kyststrekning der den store israndavsetningen Raet er dominerende. Raet kan følges rundt hele Skandinavia. Trinnet er også fremtredende i Vestlige Karelen og Kolahalvøya i Russland. Jerkholmen, Jomfruland og Mølen er valgt ut langs Raet som viktige lokaliteter i et restriktivt naturhistorisk utvalg i nordisk sammenheng. Rullesteinstranda og strandvollene på Jomfruland er lett synlig, lett tilgjengelig og har størst sammenhengende lengde i Skagerrakområdet. Det er mellom 160 og 180 holmer og skjær i nasjonalparkområdet og mange av dem har tydelige spor etter isens og havets arbeid. Flere steder er det jevne og fine svaberg og det er trau, spylerenner og jettegryter. Selv om slike landformer er relativt vanlige her til lands, så er de spesielle i internasjonal sammenheng. På den åpne sandkysten nord på Jomfruland er det flygesandområder. Jomfruland og Stangnes inngår i Gea Norvegica Geopark som er Skandinavias første geopark støttet av UNESCO. Geoparken skal spre kunnskap om vår geologiske naturarv. Landskapene på Jomfruland og Stråholmen er sjeldne i norsk sammenheng. Raet har gitt et tilnærmet flatt eller svakt skrånende terreng i et område som ellers er preget av knauser og svaberg. Mektigheten og fordelingen av løsmassene har gitt grunnlag for en variasjon i markdekke 5

6 og frodighet som ellers er helt fraværende i den ytre skjærgården på Sør- og Østlandet. Landskapet mot havet er preget av rullestein og strandvoller, mens en på innsiden mot land finner åpne beiter og slåtteenger. Landskapet har stor variasjon og det er meget god lesbarhet. Tre delområder i nasjonalparkområdet på Jomfruland har nasjonal landskapsverdi og to områder har regional verdi. På Stråholmen har to delområder nasjonal verdi og to delområder har regional verdi. Ellers i nasjonalparkområdet har fem skjærgårdslandskap med holmer og skjær og et delområde på fastlandet regional landskapsverdi. Med unntak av tunet og moloområdet på Stråholmen, ligger hele eller deler av arealet til alle delområdene som har nasjonal eller regional til nasjonal landskapsverdi innenfor de foreslåtte grensene for nasjonalparken. Verneforslaget fanger derved opp de viktigste landskapsverdiene. Det undersjøiske landskapet er dramatisk. Sjøbunnen skråner ned ute i havet og går brått over i en forgreining av Norskerenna med meters dyp. Sør for Jomfruland har Raet en karakteristisk bratt side på innsiden der det var kontakt med isen. På utsiden er det stor overdekning og terrenget er jevnt. Naturgrunnlaget i sjø Nasjonalparkområdet har stor variasjon i livsmiljøer i havet, både i terrengform, bølgeeksponering, strøm og temperatur. I den ytre delen mot Skagerrak består sjøbunnen for det meste av stein og skjellsand i jevne terrengformer skapt av Raet. Området har god kontakt med kyststrømmen i Skagerrak og det er relativt kort avstand til den dyptliggende Norskerenna. På innsiden i sør er det også mye hardbunn, men der er det lite overdekning fra Raet og det undersjøiske terrenget er kupert med både grunne og dypere områder. Begge områdene er bølgeeksponerte og påvirket av kyststrømmen. Innsiden i nord har store, grunne arealer med bløtbunn og flate områder med sandog grusbunn. Det er vanligvis mindre strøm i dette området enn på utsiden, og deler av området ligger beskyttet til med mindre bølgeeksponering. En stor del av sjøområdene er grunne og ligger i det produktive dybdeområdet for planter. Sammen med gunstige temperaturforhold og tilgang på næringsstoffer fra sjøvannet, gir det stor planteproduksjon. Gjennom næringsnettet er planteproduksjonen igjen grunnlaget for stor produksjon av dyr, alt fra små snegl og krepsdyr til fisk og sjøfugl. Naturtyper i sjø Det er registrert seks forskjellige naturtyper i nasjonalparkområdet med et samlet areal på ca daa. Arealet fordeler seg på 45 tareskoger med et samlet areal på over daa, fjorten ålegrasenger med et samlet areal på 570 daa og 94 bløtbunnsområder med et samlet areal på ca daa. Det er også 26 skjellsandområder med et samlet areal på daa, i tillegg til tre områder med israndavsetninger i sjø med et samlet areal på over daa. Av det samlede arealet har ca daa nasjonal verdi. Tareskogen er den naturtypen som har den viktigste økologiske funksjonen, både i og utenfor nasjonalparkområdet. Området har spesielt store og rike stortareskoger som har betydning for hele områdets kystøkosystemer og som bidrar med viktige økosystemtjenester. På grunn av størrelsen har tareskogene verdi i Skagerraksammenheng. De største og mest sammenhengende stortareskogene er på utsiden av Jomfruland og videre nordøstover. Bestandene av stortare vurderes til å være friske og sunne. Sukkertaren er derimot sterkt redusert det siste tiåret, men det kan se ut til å ha vært en forbedring de siste par årene. Inne i tareskogen er det store mengder smådyr og fisk. Det kan være flere tusen smådyr fordelt på flere hundre arter på hver plante. Krepsdyr og snegl er de mest artsrike og tallrike. Tareskogen huser smådyr hele året som er mat for fisk. Flere fiskearter lever inne i mellom tareplantene. Tareskogene er også viktige føde- og leveområder for krabbe, hummer, sjøfugl og sel. Mengden plantemateriale som blir produsert i tareskogene i nasjonalparkområdet hvert år kan være så mye som tonn. Når tareplanten skifter blader eller hele planter blir revet løs, driver de gamle plantedelene ut i dypområdene eller 6

7 inn på strendene. Små plantepartikler og smådyr blir også spredd ut i de frie vannmasser. Kanskje så mye som over halvparten av næringen blir spredd ut til nærliggende økosystemer. Tare som transporteres ut til dypområdene har sannsynligvis stor betydning for den produksjonen som skjer der, da taren brytes ned og tas inn i næringskjeden. Tilgangen på næring i dypområdene er viktig for produksjonen av blant annet reke. Rekefisket er bærebjelken i fiskeriene på Telemarkskysten og tareskogene bidrar derfor indirekte med viktige økosystemtjenester. Ved sterk vind skylles tang og tare opp på strendene på Jomfruland og Stråholmen og danner tang- og tarevoller som har stor betydning for smådyr, fugl og planter. Krepsdyrene som følger med taren er spesielt viktig som mat for vadefugler. Ålegrasengene har en lignende funksjon som tareskogene, men vokser på grunne områder med bløt bunn. Det er en rik produksjon i ålegrasengene med opp til flere ti tusen snegl, muslinger og krepsdyr på en kvadratmeter. Artene som finnes i ålegrasengene er noe forskjellige fra tareskogene og er derfor en viktig del av det biologiske mangfoldet. Noen alger og smådyr som ålegrasanemone finnes bare i ålegrasenger. Det samme gjelder noen arter krepsdyr og snegl. Ålegrasengene er regnet for å være spesielt viktig som oppvekstområder for torsk. Bløtbunnsområdene kan se livløse ut, men det er et rikt dyreliv som lever nedgravd. Områdene er derfor viktige som beiteplasser for vadefugler, andefugler, krepsdyr, kutlinger og flyndre med flere. Skjellsandområdene har ofte en rik og spesiell bunndyrfauna. De er gyte- og oppvekstområde for flere fiskearter og blir brukt av store krepsdyr ved skallskifte og parring. Tangbeltet I det grunne tangbeltet er det er det tang som dominerer, vanligvis sagtang eller blæretang. I områder med mye bølger dominerer mer robuste tråd- og buskformede arter som for eksempel rekeklo. Undersøkelser ut for Stråholmen og Jomfruland etter oljesølet fra Full City i 2009 viste at det er et rikt mangfold av alger og dyr i tangbeltet. Det ble registrert henholdsvis 42 og 31 algearter og det ble funnet 25 dyrearter. Det er også registrert kalkalger. Planter og smådyr i dypere områder I et belte rett nedenfor tareskogene er det rødalger som også produserer plantemateriale. I rødalgeområder som har god vannbevegelse er det et rikt dyreliv, særlig med filtrerende dyr. I de dypereliggende områdene ut mot kyststrømmen er det gode strømforhold og hard bunn. Der lever svamper, myk- og hardkoraller, sjøanemoner, rørbyggende flerbørstemark, sekkedyr, hydroider og andre dyr. Flere arter sjøstjerner og kråkeboller er også vanlige. Krepsdyr og muslinger Området har tradisjonelt hatt en god bestand av hummer, men bestanden har i likhet med på Sørlandskysten og i Oslofjordområdet gått kraftig tilbake de siste tiårene på grunn av overbeskatning. I 2008 ble det innført strengere reguleringer av fisket. Det planlegges et fredningsområde for hummer på innsiden nordvest for Jomfruland for å bygge opp bestanden. Det er gode bestander av taskekrabbe og den kan brukes fritt uten kostholdsråd. Tellinger av sjøkreps viser at bestanden har ligget på et stabilt nivå siden Det er stor interesse for å fange sjøkreps. Dypvannsreka som er den klart viktigste fiskeriressursen på Telemarkskysten lever på dypt vann, stort sett utenfor nasjonalparkområdet. Den opprinnelige europeiske arten av østers flatøsters finnes flere steder inne i skjærgården i Kragerø, og den er også observert i nasjonalparken på grunne bløtbunnbanker. Fiskebestander knyttet til området Fjordtorsken i området gyter inne i fjordene, noe som antagelig er en tilpasning til at egg og larver ikke skal bli ført bort av havstrømmene. Rekrutteringen har vært nedadgående de siste tiårene. Kolje og hvitting har også hatt svikt de siste ti årene. Lyr har hatt dårlig rekruttering fra

8 tallet. Bestandene av leppefisk som berggylt, grønngylt og til dels grasgylt har økt de siste årene, mens bergnebb synes å ha stabile forekomster. Rødnebb/ blåstål har hatt relativt lave bestander. Det har vært relativt mye sjøørret de siste årene. Det er en populær sportsfisk. Europeisk ål har vært på norsk rødliste siden 2006 under kategorien kritisk truet og fisket er stoppet. Kysten av Telemark er et viktige oppvekst- og leveområder for ål. Naturtyper og artsmangfold på land generelt Landområdet har stor variasjon i livsmiljøer, fra det skjermede og næringsrike til det værutsatte og skrinne. Sammen med et gunstig klima gjør dette at området er naturlig artsrikt i norsk sammenheng. De største naturverdiene er på Jomfruland og Stråholmen. Begge øyene har stor andel med truede naturtyper og mange rødlistearter. Det er få andre steder i Norge som har tilsvarende kombinasjon og mosaikk av naturkvaliteter. Områdene gir assosiasjoner til Öland og Gotland, og det er grunnlag for å si at de to øyene samlet sett har internasjonal verdi. Naturtyper på land Sandkystvegetasjonen på Jomfruland har nasjonal verdi. Sandtørrengene nord på Jomfruland er de største i Norge. Nordlige del av Jomfruland har kanskje de fineste og best bevarte skogshagemarkene i kyststrøk, med gammel eik-hasselskog og eikekjemper. De rike kystkantkrattene er på størrelse med forekomstene på Mølen, noe som er sjeldent og av nasjonal verdi. Havstrandvegetasjonen på Jomfruland og Stråholmen har nasjonal verdi. På Stråholmen er det strandenger, tang- og tarevoller og brakkvannsdammer som kan ha internasjonal verdi. Rødlistearter på land Hvis en ser alle organismegrupper under ett, er 154 arter som er oppført på norsk rødliste, fordelt på 14 organismegrupper. Av de 154 artene er 100 arter klassifisert som truet. Fem arter er kritisk truet, 27 arter er sterkt truet og 68 arter er sårbare. Planter, sopp og lav Oslofjordområdet med Telemarkskysten og Sørlandskysten har landets største artsmangfold av planter. Flere av dem har sin europeiske nordgrense her der de møter nordlige arter. Området er dessuten et av landets viktigste områder for planter med genressursverdi for mat og landbruk. Nær halvparten av de 200 nasjonalt prioriterte planteartene er påvist i eller i nærheten av området. I nasjonalparkområdet er det sju plantearter som er sterkt truet, ni arter som er sårbare og sju arter som er nær truet. Av sterkt truede karplantearter kan nevnes strandtorn, sodaurt, jordbærkløver, fjærehøymol og gul hornvalmue. Området har den enestekjente forekomsten i landet av marrisp (sårbar). Det er mange sjeldne og truede sopparter i området. Skogshagemarkene med eik-hassellunder på Jomfruland er av regional til nasjonal betydning for ved- og marklevende sopp. De tørre områdene i nordlige del av Jomfruland og på Stråholmen er særdeles viktige for beitemarksopp. En soppart er sterkt truet, 13 arter er sårbare og 18 arter er nær truet. Pelskjuke som er sterkt truet, er registrert i området. Av sårbare sopparter kan nevnes blekkrørsopp, praktrødskivesopp og korallkjuke. Lavarten kystgaffel (sårbar) er registrert i området. Insekter og edderkoppdyr Det er mange sjeldne og truede insektarter i området. Den åpne og solrike sandgrunnen, sandtørrengene og sandbeitemarkene nord på Jomfruland. er hot-spotområder av nasjonal verdi for biller og sommerfugler, og den gamle eik-hasselskogen og eikekjempene nord på Jomfruland er levesteder for mange arter biller. Tre insektarter er kritisk truet, 18 arter er sterkt truet, 37 arter er sårbare og 23 arter er nær truet. Av sterkt truede insektarter kan nevnes strandmaurløve, strandmurerbie og slåpetornsigdvinge. Det er registrert to sårbare edderkopparter i området. 8

9 Fugl Sju sjøområder er viktige næringsområder for sjøfugl. Områdene nord for Stråholmen og utenfor de nordlige og sørlige delene av Jomfruland har nasjonal verdi, med blant annet den største forekomsten av sjøorre på Østlandet. Sjøorre er på den internasjonale rødlisten for fugl. Det er flere viktige hekkeområder for sjøfugl. Det er flest hekkende par i Stråholmsteinområdet, på Tviskjær og på Lille Danmark. I dagens sjøfuglreservater som vil bli videreført som sone B for sjøfugl i nasjonalparken er makrellterne (sårbar) og fiskemåke (nær truet) de mest vanlige av arter som er ført opp på Norsk Rødliste. Gjesskjæra var den viktigste hekkeplassen for hettemåke i 2013 med ca. 30 par. Den hekker også på en del holmer som ikke planlegges lagt ut som sone B. Fiskemåke forekommer i flere av dagens sjøfuglreservater, men med få par hvert sted. Både makrellterne og fiskemåke har gått kraftig tilbake siste 40 år. For fiskemåkenes del er det delvis fordi de har flyttet nærmere bebyggelse og mer innover i landet. Hettemåke (nær truet) har gått enda mer tilbake og er nå uregelmessig som hekkefugl i området. Teist (nær truet) hekker årlig med flere par i Stråholmsteinområdet. I 2013 hekket den også ved Lille Fengesholmen. Jomfruland og Stråholmen er svært viktige rasteområder for vadefugl, rovfugl og spurvefugl under trekket både vår og høst. Langgrunne strandflater, tangvoller og buskkratt gir ideelle plasser der fuglene finner mat. Mosaikkmarkene med overganger mellom kulturmark, buskkratt og edellauvskog er viktige som hekkeplasser for mange arter. I buskkrattene nord på Jomfruland og på Stråholmen hekker nattergal (nær truet), tornirisk (nær truet) og av og til tornskate og rosenfink (begge sårbare). Hauksanger (kritisk truet) har tidligere hekket både på Stråholmen og nord på Jomfruland. Sanglerke (sårbar) hekker på Stråholmen, enkelte år muligens også på Jomfruland. Vipe (nær truet) hekker med flere par på begge øyene. Pirol som er en sørlig og sjelden art uten fast hekkebestand i Norge, blir årlig observert i hekketiden på Jomfruland. Av fuglearter på norsk rødliste er to arter sterkt truet, fire arter er sårbare og fire arter er nær truet. De to kritisk truede fugleartene er hauksanger og åkerrikse. Det er drevet systematiske fugleregistreringer ved Jomfruland fuglestasjon siden 1969, noe som trolig er den lengste serien i landet. Det er registrert 318 fuglearter. Bare Lista fuglestasjon har registrert flere. Pattedyr Det er en fast bestand av steinkobbe på Telemarkskysten. For tiden er bestanden på ca. 140 dyr og en stor andel holder til i nasjonalparkområdet. Det er jevnlig besøk av nise og fra tid til annen blir det også observert andre sel- og hvalarter som havert og kvitskjeving. Helt sporadisk blir det observert andre sjøpattedyr som klappmyss og vågehval. Av større pattedyr på land er det rådyr på Jomfruland. Det kommer av og til rev til Jomfruland som vanligvis blir tatt ut. Selv om det blir drevet bestandskontroll av mink, har den tilhold og yngler flere steder i nasjonalparkområdet. Øvrig pattedyrfauna er lite dokumentert. Det gjelder blant annet gnagere og flaggermus, men det er rimelig å anta at det finnes flere arter i området. Det er grunn til å tro at det er sporadiske besøk av oter. Kulturlandskap På Jomfruland og Stråholmen er i underkant av 700 daa av landarealet i nasjonalparkområdet preget av beiting, slått og rydding gjennom tidene, og det er mange steingjerder som deler inn arealene og gir landskapet særpreg. 9

10 Den midtre delen av Jomfruland preges av ung barskog med noen åpne områder. På ytre del av nordenden av øya er det naturbeitemarker. Lengre inn er det et stort mangfold av vegetasjonstyper som gir varierte landskapsopplevelser. Landskapet på Stråholmen har et vesentlig mer åpent preg enn på Jomfruland, med store åpne beitearealer som går over i buskvegetasjon, havstrender, brakkvannsdammer og partier med rullestein i sør. Jomfruland og Stråholmen er med i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Arbeidet har som målsetting å restaurere og drifte kulturlandskapet og ta vare på de biologiske og kulturelle verdiene. Formidling av historien og de prosesser som har utviklet og formet landskapet er også en del av arbeidet. Kulturminner Det er registrert to eldre tids kulturminner på land i nasjonalparkområdet i tillegg til steingjerdene; et gravfelt fra bronsealder/jernalder og en mulig gravhaug og tuft på Jomfruland. Det er noen få funn av gjenstander fra yngre steinalder eller bronsealder. Imidlertid er det et stort potensiale for at ikke kjente, automatisk fredede kulturminner er bevart på Jomfruland. Det er registrert fjorten nyere tids kulturminner i nasjonalparken på Jomfruland og fire på Stråholmen. I sjø er det registrert 12 skipsvrak med dateringer fra perioden 1700 til Kunnskapen om kulturminner i sjø er svak og det et er grunn til å tro at det er flere. Friluftsliv Nasjonalparkområdet har regional til nasjonal betydning for kystnært friluftsliv. Det er spesielt mange som besøker Jomfruland, men både Stråholmen, de mange holmene ellers og Stangnes på fastlandet har mye besøk i sommerhalvåret. Det er 22 sikrede friluftslivsområder i nasjonalparkområdet med et samlet areal på daa. Skjærgårdsparken Telemark vil bli videreført sammen med nasjonalparken. Dagens tilrettelegging for besøk med båt, toaletter og avfallsdunker vil være tilstrekkelig de fleste stedene, men det er behov for bedre informasjon, spesielt på Jomfruland. Der er det også behov for bedre tilrettelegging med vedlikehold og noe oppgradering av stier, kanalisering, skilting, sitteplasser, toaletter og renovasjon. Noen områder på Jomfruland er også egnet til å legge spesielt til rette for bevegelseshemmede og blinde eller svaksynte, noe Kragerø kommune har et spesielt ønske om Effekten av vernet (naturmangfoldloven 8) Konsekvensutredning Temaene i konsekvensutredningen er valgt i henhold til forslag til utredningsprogram i bruksanalysen som ble gjennomført i Konsekvenser for følgende tema er utredet; Verneverdier, tradisjonelt landbruk, friluftsliv på Jomfruland og Stråholmen, kunnskapsformidling og attraksjonskraft og bygge- og servicenæring på Jomfruland. Det er utredet etter to scenarier: Scenario 1: Finansiering av nasjonalparken blir på et minimumsnivå og det blir liten grad av aktivitet og satsing lokalt. Ordningen med Utvalgte kulturlandskap opprettholdes. Scenario 2: Bedre finansiering, herunder til tiltak også på utsiden av vernegrensen. Større grad av lokal aktivitet og satsing. Konsekvenser av nullalternativet, det vil si uten nasjonalpark, er også utredet. Effektene er klassifisert etter en skala fra -4 til +4 (fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens). 10

11 Effekter for verneverdiene: Ved scenario 1 vil nasjonalparken ha liten positiv konsekvens (+1) for verneverdiene i sone A, liten positiv konsekvens (+1) for friluftslivets påvirkning av verneverdiene og liten positiv konsekvens (+1) for kunnskapsformidlingens betydning for verneverdiene. Ved scenario 2 vil nasjonalparken ha middels positiv konsekvens (+2) for verneverdiene i sone A, middels positiv konsekvens (+2) for friluftslivets påvirkning av verneverdiene og middels positiv konsekvens (+2) for kunnskapsformidlingens betydning for verneverdiene. Uten nasjonalpark (nullalternativet) vil det være liten negativ konsekvens (-1) for friluftslivets påvirkning av verneverdiene. Effekter for brukerinteressene: Ved scenario 1 vil nasjonalparken ha ubetydelig til liten negativ konsekvens (-1) for landbruket og liten negativ konsekvens (-1) for friluftslivet. Ellers vil den ikke gi konsekvenser. Ved scenario 2 vil nasjonalparken ha liten positiv konsekvens (+1) for landbruket, liten positiv konsekvens for friluftslivet (+1), middels positiv konsekvens (+2) for bygge- og servicenæringen på Jomfruland og liten positiv konsekvens (+1) for kunnskapsformidling og attraksjonskraft. Kommentarer til konsekvensutredningen Liten negativ konsekvens for friluftslivets påvirkning av verneverdiene ved nullalternativet er basert på at antall besøkende forventes å øke uavhengig av nasjonalparken, og med uendret tilgang på ressurser vil påvirkningen utvikle seg i negativ retning. Liten negativ konsekvens for friluftslivet ved scenario 1 er basert på at antall besøkende, spesielt til Jomfruland, vil øke med nasjonalpark og at forsøpling og forstyrrelser ikke vil bli tilstrekkelig håndtert på grunn av manglende ressurser. Regelverket for beiting er gjort mer fleksibelt etter at konsekvensutredningen ble gjennomført og det er åpnet for å ta ut stein flere steder på rullesteinstranda på Jomfruland til vedlikehold av steingjerder på landbrukseiendommer. Konsekvensene for landbruket vil derfor være mer positiv enn det utredningen viser. Andre kommentarer Utgangspunktet for arbeidet har vært at dagens bruk i hovedsak skal kunne fortsette. Selv om restriksjonene i det vesentlige vil bli på dagens nivå, vil nasjonalparken føre til noen innskjerpinger, samtidig som reglene blir mindre strenge på enkelte andre områder. For enkelte aktiviteter vil det være nødvendig med tillatelse før eventuell aktivitet eller tiltak kan iverksettes, jf. de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene i verneforslaget. Det innebærer at naturmangfoldverdiene får en økt beskyttelse. Hvis det søkes om tillatelse til slike tiltak, skal naturmangfoldloven kapittel II vurderes og vektlegges i den konkrete saken. For en rekke aktiviteter og tiltak som omfattes av verneforskriftens forbudsbestemmelser er det ikke gitt spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. For enkelte slike tiltak kan det eventuelt gis dispensasjon etter de generelle dispensasjonsbestemmelsene, dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Også her skal naturmangfoldloven kapittel II vurderes og vektlegges i behandlingen av saken. En vesentlig endring er at nasjonalparken vil omfatte store sjøområder og at det innføres restriksjoner for å gi bedre vern av naturverdiene. Det blir forbud mot inngrep i sjøbunnen og tekniske installasjoner som kan skade naturmiljøet og kystlandskapet. Regelverket vil sikre at viktige gyte- og oppvekstområder ikke blir skadet eller ødelagt av inngrep, noe som vil bidra til å sikre rekruttering og oppvekst av marine organismer. Det kan igjen bidra til å styrke ressursgrunnlaget for næringsfisket og fritidsfisket både i og utenfor nasjonalparken. Organisasjonene til næringsfiskerne og fritidsfiskerne stiller seg positive. 11

12 Nasjonalparken representerer ikke innskrenkninger i forhold til skipstrafikken og ferdsel med småbåter på sjøen ut over en fartsgrense på 30 knop, noe som er samme fartsgrense som er innført etter havne- og farvannsloven i Kragerø havnedistrikt i Det foreslås innført forbud mot vannskuter. Vannskuter kan brukes i deler av nasjonalparkområdet i dag, vesentlig i de ytre farvannene. Fartsgrense på sjø og forbud mot vannskuter er ønsket av de lokale organisasjonene. Nasjonalparken vil gi en viktig føring i forhold til naturmangfoldlovens 6. Aktsomhet og beredskap i skipstrafikken og bekjempelse av forurensninger som kan true naturmiljøet vil være et viktig samarbeidsområde for myndighetene. Det foreslås innført forbud mot flyging lavere enn 300 meter over bakken eller sjø. Det er også ønsket av de lokale organisasjonene. Det er et slikt forbud i eksisterende verneområder. På land vil ikke nasjonalparken gi vesentlige begrensninger for grunneiere og allmenhetens bruk sammenlignet med dagens situasjon. Normal bruk av området som for eksempel vedlikehold av bygninger og brygger, friluftsliv, beiting, slått og rydding vil være generelt tillatt. Vurderingen er at slik fortsatt bruk ikke vil skade områdets verneverdier. Innskjerpinger på land er: - Forbud mot å sette fra seg campingvogner, bobiler, brakker og maskiner. - Fulldyrking av arealer i nasjonalparken er ikke tillatt. Virkningen er liten, da det er registrert lite areal med egnet markslag. Det kan imidlertid fulldyrkes i landskapsvernområdene på Stråholmen på arealer som er vist i forvaltningsplanen. - Det er visse begrensninger for tilrettelegging for friluftsliv. - Utvidelse av bygninger er begrenset til inntil 80 kvadratmeter samlet bebygd areal på hver eiendom. Grensen i retningslinjene i kommuneplanens arealdel er 100 kvadratmeter. Kommunens praksis i byggesaker i dette området er imidlertid restriktiv. - Det må søkes om nye, tyngre gjerder til beitedyr i landbruket og om gjerder til andre formål enn landbruk. Lettere gjerder i landbruket er generelt tillatt. - Blomster kan plukkes fritt, men noen plantearter på norsk rødliste er unntatt. Plantene er lite ettertraktet og begrensningen er i praksis liten. - Det kan beplantes inntil bygninger med plantearter som ikke er på norsk svarteliste eller som er vurdert til å ha stor potensiell risiko. Skal det plantes trær, må det være stedegne lauvtre. Det kan være strengere enn dagens praksis. - Det er forbud mot å la hunder gå løse hele året. Fra 21. august til 31. mars det en innskjerping. Sommerstid er det generell båndtvang etter hundeloven. Forbudet er ønsket av de lokale organisasjonene. Jakthunder kan gå løse under lovlig jakt. - Jakt er tillatt, med unntak av jakt på sjøfugl i Stråholmsteinområdet og i sone B for sjøfugl sør for Stråholmen, der det er jaktforbud i dag. Stråholmsteinområdet har nasjonal verdi for sjøfugl, og begrunnelsen for forbudet er at mindre forstyrrelse kan bidra positivt til bestandenes videre utvikling, også av arter som er på norsk og internasjonal rødliste. - Det er forslått en ny sjøfuglsone i området Kråka nord på Jomfruland med ferdselsforbud i hekketiden. Forbudet gjelder ikke ferdsel i forbindelse med registrering av fugl i regi av Jomfruland fuglestasjon og fiske etter sjøørret. - Det er forbud mot brenning av bål og bruk av grill direkte på underlaget for å redusere faren for skade på vegetasjon og fast fjell. Det er ønsket av de lokale organisasjonene. - Det er visse begrensninger i hvilke stier og områder som kan brukes i forbindelse med idrettsarrangementer, sykling og bruk av hest. Følgende regler er mindre strenge enn i eksisterende verneområder eller de avklarer forhold som er uklare i dagens regelverk og som blir oppfattet som strengere enn de egentlig er: - Det er ikke begrensninger for organiserte turer til fots. I dagens landskapsvernområder blir det praktisert søknadsplikt. - Det er adgang til skånsom skjøtsel av vegetasjon rundt hovedhus og mindre gårdsanlegg i en avstand på inntil 10 meter fra hovedbygning. I gjeldende verneforskrift for Jomfruland landskapsvernområde er det et generelt forbud mot å fjerne vegetasjon. Etter gjeldende 12

13 forvaltningsplan kan det søkes om fjerning av vegetasjon i en avstand på inntil 20 meter fra fasade. - Motorferdsel på Hovedveien på Jomfruland er generelt tillatt i forbindelse med renovasjon, drift og vedlikehold av veger og ledningsanlegg, samt transport av varer, materiell og båter mellom brygga og gårdsbebyggelsen på Øitangen gård. Motorferdsel på angitte traseer er også generelt tillatt i forbindelse med transport av drivved, ilanddrevet skipslast og stein til steingjerder på Jomfruland, samt gravsteiner. Det samme gjelder bruk av elektrisk rullestol på veger og hovedstier på Jomfruland og Stråholmen. - Adgangen til å gi tillatelse til motorferdsel på land er i tråd med dagens praksis, men verneforskriften for dagens landskapsvernområder er mer restriktiv. - Det kan søkes om nye ledningsanlegg i kanten av veger og i sjø. Det samme gjelder oppgradering av ledningsanlegg som ikke ligger nær veg eller som krever vesentlig gravearbeid. I dagens landskapsvernområde på Jomfruland er det forbudt. - På Stråholmen er det begrensninger i adgangen til jakt i dagens landskapsvernområde. Med nasjonalpark vil vanlig regelverk gjelde. - På dyrkede arealer i landskapsvernområdene på Stråholmen er bruk av planteekstrakter, visse typer mineralgjødsel og godkjente plantevernmidler tillatt. - Det kan brukes kjemiske midler til fjerning av fremmede arter i regi av forvaltningsmyndigheten. Den mest vesentlige endringen er likevel at nasjonalparken vil gi en bedre forvaltning enn i dag, noe som i stor grad er utslagsgivende for de positive effektene i konsekvensutredningen, både for verneverdiene og brukerinteressene. Basert på trusselvurderinger, forvaltningsmål, bevaringsmål og en omfattende tiltaksplan vil nasjonalparken, under forutsetning av at det stilles ressurser til disposisjon på vanlig nivå, gi en mer aktiv og helhetlig forvaltning. Planmessig beiting, slått og rydding i sone A, slik det legges opp til i verneforskriften og i forvaltningsplanen, bidrar utvilsomt til å opprettholde og utvikle naturverdiene, og er et sentralt element. Ved å stille statens arealer til disposisjon til beiting, ha tilskuddsordninger rettet mot beiting som er til fordel for naturverdiene og kjøp av tjenester av grunneier, kan nasjonalparken understøtte landbruket på Jomfruland og Stråholmen. Landbruket der er sårbart, og skulle det falle bort, vil en rekke kulturbetingete naturtyper og arter forsvinne. Et annet sentralt element er at nasjonalparken vil gi bedre informasjon, tilrettelegging og kanalisering av ferdsel, både for å bevare verneverdiene og for at de som bruker områdene skal få de opplevelser og den kunnskapen som nasjonalparken har å by på. Økt kunnskap og mer bevisste holdninger har en viktig forebyggende effekt, ved at mange viser større aktsomhet. Gjennom større aktsomhet er det grunn til å tro at uheldig atferd, forsøpling og annen forurensning kan bli redusert (jf. naturmangfoldlovens 6). Det vil ha en positiv innvirkning på naturmiljøet i området. Etablering av et nasjonalparksenter vil være viktig for kunnskapsformidlingen. Initiativet til et nasjonalparksenter må tas lokalt og det er foreløpig ikke konkrete planer. Nasjonalparken vil gi vesentlig bedre muligheter til å overvåke utviklingen av verneverdiene og innhente kunnskap som mangler. Den vil også innebære bedre oppsyn enn i dag. En forvaltningsmodell basert på et nasjonalparkstyre vil sikre god kunnskap om området og nærhet i beslutningene. Med nasjonalparkforvalter vil det bli kapasitet til å betjene styret og drive aktiv forvaltning. Det ligger også potensiale i å samarbeide med andre aktører om kompetanse, bruk av felles ressurser, betjening av ulike brukergrupper osv. Regelverket vil bli forenklet, da forskriftene for dagens 17 verneområder i nasjonalparkområdet vil bli erstattet med to forskrifter. Forskriftene og retningslinjene avklarer vesentlig flere forhold enn dagens forskrifter, noe som er rasjonelt for eiere, brukere og forvaltningen. Andre effekter av nasjonalparken er at den vil skape mer stolthet lokalt og regionalt. Den kan også gi større attraksjonskraft med hensyn til reiseliv, bosetting og etablering av næringsvirksomhet. 13

14 Samlet vurdering Fylkesmannen vurderer det slik at vernet samlet sett vil føre til en positiv utvikling for økosystemene, naturtypene og artene, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Dette vil dels være en følge av verneforskriftenes bestemmelser og oppfølgingen av disse, dels av forebyggende tiltak. For omtale av trusler mot verneverdiene, vises det til kapittel 1.3. For en beskrivelse av andre interesser i området i dag, vises det til kapittel 1.4. Fylkesmannen mener at kravet i 8 i naturmangfoldloven om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er oppfylt Vurdering i forhold til naturmangfoldloven 9-12 Foreliggende kunnskapsgrunnlag vurderes å være tilstrekkelig når det gjelder status og utvikling for naturmangfoldet og vernets virkninger på det samme mangfoldet. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 får dermed liten betydning i denne saken. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 er vurdert og tillagt stor vekt. Prinsippet innebærer at en påvirkning av landskap, geologi, økosystem, naturtyper og arter skal vurderes ut fra den samlede belastning som naturmangfoldet er eller vil bli utsatt for. Det gjelder både tidligere påvirkninger og framtidige. Størstedelen av landområdene i verneforslaget er i dag underlagt vern etter naturvernloven. Nasjonalparkvern vil ytterligere styrke beskyttelsen av naturmangfoldet, både på land og i sjø. Det vises her spesielt til temaene som er framhevet i kapittel 3.3. Prinsippene i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, får ikke nevneverdig betydning i saken om etablering av nasjonalpark. Derimot vil de være meget aktuelle i behandlingen av enkeltsaker etter verneforskriften. 1.3 Trusler mot verneverdiene Klimaendringer og forurensninger Økt havtemperatur kan gi negative konsekvenser for flere marine naturtyper ved at sørlige arter kommer inn, samtidig som nordlige arter forsvinner. Larver og yngel av fisk som over tid er tilpasset i et næringsnett, kan passe dårligere sammen med nye arter av fisk, plankton og bunndyr. Med varmere klima på land vil nordlige arter få vanskeligere livsbetingelser. På den andre siden vil det ha en positiv effekt for rødlistearter som har sin nordgrense i Norge og bestandene kan bli forsterket og de kan spre seg. Videre kan nye varmekjære arter komme inn fra sør. Det gjelder også fremmede arter. Varmere klima fører også til at trekkfugler kommer tidligere om våren og dra sørover seinere på høsten, lengre vekstsesong for planter og raskere gjengroing. Det har vært episoder med oppblomstring av giftige alger som har gitt store virkninger på økosystemene på den norske Skagerrakkysten. Utslippene av næringsstoffer til nordlige Nordsjøen og Skagerrak er redusert, og sannsynligheten for at det skal skje igjen har avtatt. Ekstrem nedbør med avrenning av næringsstoffer kan likevel gi perioder med mer næringsstoffer og partikler i sjøen med algeoppblomstring, økt begroing og nedslamming som resultat. Forsuringen av havet vil øke hvis de globale CO2 - utslippene øker. Surere vann kan skape problemer for marine arter som bruker forskjellige former for kalk til å bygge skall. Det ser ut til at arter i Arktis er mest utsatt for dette. Det er påvist forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentene og i sjømat i fjordene ved Kragerø. I nasjonalparkområdet vurderes det til ikke å være en vesentlig trussel. Tidligere ble det påvist kjønnsskifte hos purpursnegl i Oslofjordområdet på grunn av stoffet TBT. Etter at TBT ble forbudt i bunnstoff til båter, er problemet sterkt redusert. 14

15 Deler av nasjonalparkområdet er sårbart for oljeforurensning. I 2009 var det store påslag av olje på Stråholmen og noe på Jomfruland etter at Full City grunnstøtte ved Såstein. Det er mye skipstrafikk inn og ut av Grenland havn og Kragerø havn, og nye hendelser bør forebygges. Søppel som driver i land er skjemmende og kan i større mengder gjøre skade hvis det dekker til sjeldne eller truede arter. Dyr og fugler kan sette seg fast i for eksempel garnrester. Plastsøppel i form av mikroplast i sjøen kan skape problemer for små dyr som er viktige i næringskjeden. Foreløpige undersøkelser ute i Skagerrak viser lave konsentrasjoner av mikroplast Fremmede arter Det er beskrevet 28 fremmede arter i sjø i Skagerrak og Oslofjorden, men bare noen av dem vurderes til å ha stor risiko for videre spredning og ha potensiale til å utkonkurrere de opprinnelige artene. Japansk drivtang og japansk sjølyng kan overta arealer der sukkertaren er redusert eller har gått ut. Det er så langt ikke knyttet direkte trusler til forekomstene av stillehavsøsters og amerikansk lobemanet, men det er potensielle trusler ved framtidige klimaendringer. Rynkerose kan danne store, tette bestander på sandgrunn og utkonkurrerer den naturlige vegetasjonen. Arten kan være svært krevende å bekjempe og det er viktig å fjerne den tidlig. Berberis forekommer spredt i ulike naturtyper på Jomfruland og er trolig i svak spredning på åpne arealer. I naturbeitemarkene kan den være et problem. Det er ungplanter av bøk i eikeskogen på Jomfruland. Bøk er et konkurransesterkt treslag og vil, om den får etablere seg, på sikt kunne ekspandere på bekostning av andre treslag. I deler av området ved Tårntjenna på Jomfruland er det en god del fremmede bartreslag som er plantet etter hogst etter barkebilleangrep på tallet. Det er risiko for spredning, noe som kan gi negative effekter i andre områder. Minken er en alvorlig trussel for fugl, både i sone B for sjøfugl og på Jomfruland og Stråholmen. Bakkehekkende fuglearter som storspove, vipe, ærfugl, makrellterne, teist og flere andre arter kan få hekkesesongen ødelagt. Brunskogsneglen er på Jomfruland. Om den skulle danne store bestander i for eksempel naturbeitemarkene og hagemarkene, er den en trussel mot verneverdiene Overfiske Det er delte meninger om hvorvidt overfiske er en trussel for naturmangfoldet. Det er antatt at reduksjon av stor rovfisk som torsk gir effekter nedover i næringskjeden. Mindre torskebestand fører til mer småfisk og krabber. De overbeiter små dyr som holder bladene til ålegras og tare reine, og begroingen øker. Det er også delte meninger om virkningen av bifangster og økologiske effekter i forbindelse med reketråling. Overgang til blant annet større maskevidder og luker i trålene ser ut til å redusere bifangstene. Sterk utnyttelse av pelagisk fisk i Nord-Atlanteren og Nordsjøen kan ha effekter for sjøfugl som finner mat langt ute i havet. Hummeren blir beskattet hardt og bestandene er langt under sitt potensiale. Regelverket for fiske etter hummer er innskjerpet, noe som kan gi forbedring. Det er imidlertid mye ulovlig fiske. Det planlegges et hummerfredningsområde på innsiden av nordlige del av Jomfruland for å styrke hummerbestanden i området Gjengroing På Jomfruland og Stråholmen blir større arealer beitet av storfe eller sau og det er engslått på noen arealer. Beite- og slåttearealene utgjør i underkant av 700 daa eller 28 prosent av landarealet. Det er helt avgjørende at beiting, slått og rydding blir videreført i disse områdene om mange sjeldne eller truede arter og verdifulle naturtyper skal bevares. Landbruksdrift med beitedyr på 15

16 Jomfruland og Stråholmen i framtida vil avhenge av rammevilkårene i landbruket. Tilstramming kan gi nedleggelser. På land er dette den største trusselen mot verneverdiene. Kantkratt har lite behov for skjøtsel, men der det øker sin utbredelse inn på naturbeitemarker og enger, er det negativt. I fuktenger og strandenger kan høyvokst vegetasjon fortrenge lavvokst, artsrik flora, og et moderat beitetrykk vil være positivt. Det foregår en sakte gjengroing på sandkysten nord på Jomfruland som på lengre sikt er negativt for artsmangfoldet. Partier med kystlynghei på Styrmannsholmen og Larsholmen har tidligere blitt beitet og brent. Arealene har grodd en del igjen, men kan fortsatt spores. En annen side ved beitingen er at den gir dårlig nyrekruttering av eik i skogshagemarkene på Jomfruland. På lang sikt er det en trussel for arter som er knyttet til kontinuitet av gammel eik. Et område er inngjerdet så beitedyrene ikke kommer til. For hard beiting fra sau på Stråholmen kan forhindre frøsetting og langsiktig overlevelse av flere karplantearter. For hard beiting kan også være en trussel mot bakkehekkende fuglearter som for eksempel vipe Ferdsel og slitasje Det er ikke utarbeidet oversikter som viser småbåttrafikken, men i sommermånedene er intensiteten stor. Det meste av trafikken går i leder som gir lite forstyrrelse av hekkende sjøfugl, sel og annet dyreliv, men det er også en del småbåttrafikk inntil holmer og skjær som gir forstyrrelser. Sjøfuglen er mest utsatt for å bli forstyrret av småbåttrafikk etter at ungene har kommet på vannet. I dagens sjøfuglreservater som vil bli videreført som sone B for sjøfugl i nasjonalparken er det ferdselsforbud i hekketiden. De fleste respekterer forbudet, men det er tilfeller av ulovlig landstigning og opphold. Enkelte tilfeller med blant annet løse hunder har blitt anmeldt til Politiet av Statens Naturoppsyn. På Kråka på Jomfruland er forstyrrelser fra ferdsel en trussel mot hekkende sjø- og vadefugl. Området foreslås derfor lagt ut som sone B for sjøfugl med tilpasset ferdselsforbud i hekketiden. Det kan også være forstyrrelser av fugl på Stråholmen som følge av ferdsel. Strandenger og tørrenger har stor artsrikdom og er mest utsatt for slitasje. Det er påvist slitasjeskader på grunn av menneskers bruk på noen arealer på Jomfruland, men omfanget er lite. På holmene der det er tilrettelagt for friluftsliv er det heller ikke vesentlige slitasjeskader. Det er imidlertid behov for informasjon og kanalisering for med sikkerhet å forebygge slitasjeskader. Bruken av sandkysten nord på Jomfruland til friluftsliv og bading gir betydelig slitasje på vegetasjonen i deler av området. Det er positivt med noe slitasje, men for mye kan medføre at sårbare arter som for eksempel kystgaffel og strandtorn forsvinner Landbruk Dyrenes beite og tråkk i strandengområdene nord på Jomfruland fører til skader på vegetasjonen i tørre år. Slitasje fra husdyrtråkk kan også være en trussel noen steder på Stråholmen. Både beiting og slått i nasjonalparkområdet foregår med ekstensive driftsmetoder uten gjødsling, og vurderes til ikke å gi utslipp av gjødselstoffer av betydning. Unntaket er tilleggsforing av dyr ute i vinterhalvåret hvis det skulle bli etablert. Gjødsel fra dyrene vil da bli konsentrert og det vil bli tråkkskader. Tilleggsforing skjer i dag utenfor nasjonalparkområdet. Motorferdsel i forbindelse med landbruk vurderes til ikke å være til sjenanse av betydning Støy Området brukes av mange. Støy fra fritidsbåter og andre kilder vurderes ikke som noen stor trussel mot naturverdiene, men kan virke forstyrrende på opplevelse av naturen. Mange reagerer på akrobatflygning i relativt lav høyde, noe som delvis foregår lavere enn 300 meter over bakken. 16