Håndbok for praksis 2016/2018. Praktisk - pedagogisk utdanning for yrkesfag. Godkjent av instituttstyret ved Institutt ved ærerutdanning l

Transkript

1 Håndbok for praksis Praktisk - pedagogisk utdanning for yrkesfag 2016/2018 Godkjent av instituttstyret ved Institutt ved ærerutdanning l og pedagogikk 2015

2 2

3 Innhold Del 1 Generelle del...5 Innledning... 5 Overordnede styringsdokumenter for PPU - Y...5 Samlinger ved UiT, campus Alta...5 Praksisperioder... 6 Del Hvem gjør hva i praksisperiodene?... 7 Omfang og innhold av praksis - generelt... 8 Praksis i ungdomskolen... 9 Praksis i videregående skole Læringsutbytte og krav Retningslinjer for praksis Politiattest Taushetserklæring Skikkethet Løpende skikkethetsvurdering Særskilt skikkethetsvurdering Tvilsmelding om skikkethet Tilstedeværelse Fravær/sykdom Omsorg for barn Permisjoner Tilpasning av praksis Vurdering av praksis Midtveisvurdering av praksisopplæringa Prosedyrer ved «fare for ikke bestått praksis»

4 Prosedyrer ved «ikke bestått praksis» Nytt forsøk på praksis Klage Kvalitetssikring av praksis Vurderingsrapporter (arbeidskrav, logg, veiledningsdokumenter, etc.) Vurderingsområder Vurderingsskjema for praksis del 1, ungdomstrinnet (PFF 5011) Vurderingsskjema for praksis del 1, videregående opplæring (PFF-5011) Vurderingsskjema for praksis del 2, videregående opplæring (PFF-5013) Forslag til skjema for undervisningsplanlegging Skjema - Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring Innsamling av data til studentoppgave Praksis del 1 - Praktisk- pedagogisk utdanning for yrkesfag Praksis del 2 - Praktisk- pedagogisk utdanning- for yrkesfag

5 Del 1 Generelle del Innledning Praktisk- pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) er en profesjonsrettet og erfaringsbasert utdanning som gir kompetanse for arbeid som lærer for trinn 8-13 i tråd med gjeldende lov- og læreplanverk. PPU-Y er et deltidsstudium som går over fire semester med et omfang på 60 studiepoeng. Det er eksamen etter hver del. UiT Norges arktiske universitet, campus Alta starter deltidsstudiet i PPU-Y om høsten. Håndbok for praksis for yrkesfagsstudentene inneholder forhold som omhandler praksisgjennomføringen. For mer informasjon om studiet generelt viser vi til studieplan på nett: Praksis er en obligatorisk del av en samlet PPU-Y, og utgjør 35 dager med praksis i skolen i hver del, til sammen 70 dager. Studenter som er tilsatt i skolen bør ha minimum 50% av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass eller i en annen klasse ved skolen hvor studenten er ansatt. Det skal gjennomføres 10 dager med praksis på ungdomsskole 1. studieår. Overordnede styringsdokumenter for PPU - Y Detaljerte beskrivelser og regelverk knyttet til praksisgjennomføringen finnes i bakgrunnsdokumentasjonen som ligger til grunn for denne veilederen. Dette er som følger: Forskrift om rammeplan for Praktisk - pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13, fastsatt 18. mars Studieplan for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13 Emneplan for profesjonsfag del I (PFF- 5010) og del II (PFF 5012) Emneplan for praksis, del 1 (PFF-5011) og del 2 (PFF-5013) Praksisperioder Studenter med undervisningsstilling i skolen 1. Studieår Emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser Høst Vår 10 dager punktpraksis i ungdomstrinnet Praksis del I, PFF dager praksis på vg trinn 2. Studieår Emnegruppe 2: Skolen i samfunnet 5

6 Høst Vår Praksis del II, PFF dager praksis på vg trinn Studenter uten undervisningsstilling i skolen Høst 1. Studieår Emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser Vår Del 2 Praksis del I, PFF dager punktpraksis i ungdomstrinnet 15 dager praksis på vg trinn 10 dager praksis på vg trinn 2. Studieår Emnegruppe 2: Skolen i samfunnet Høst 35 dager praksis på vg trinn Vår Praksis del II, PFF

7 Hvem gjør hva i praksisperiodene? Studenten oppdatere seg på praksisdokumenter i Fronter skrive forventningsnotat til praksisperioden skrive logg for hver praksisdag- loggen danner i lag med vurderingsskjemaet fra praksislæreren grunnlaget for studentens praksisrapport/arbeidskrav utarbeide planleggingsdokument for enkelttimer og undervisningsøkter som leveres til praksislærer avtale praksisoppfølging fra ILP samt levere et planleggingsdokument til faglærer i forkant av praksisoppfølging, minst tre dager før praksisoppfølging. lese og signere vurderingsrapporten sammen med praksislærer levere vurderingsrapport fra tidligere praksisperioder til ny praksislærer Praksislærer ta imot studenten og informere om timeplanen, skolens rutiner og lokale læreplaner ha en oppstartsamtale med studenten på PPU for å klargjøre forventninger til hverandre og legge en progresjonsplan for perioden sikre at studenten får praksis i sine fag veilede studenten gjennomføre en midtveissamtale med studenten dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal skjemaet «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» skrives og sendes med en gang til praksiskonsulent ved ILP vurdere studenter under praksisopplæringen i tråd med kompetanseområdene i gjeldende planverk, i dialog med faglærer ved ILP praksislærer skal være tilstede ved gjennomføring av undervisning og ved etterveiledning se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene sende inn praksisdokumentasjon til praksiskonsulent ved ILP, senest to uker etter praksisperioden er avsluttet Ledelsen ved praksisskolen ha det overordna ansvaret for praksisopplæringene ved skolen og sørge for at det lages gode rammer for gjennomføring av praksisopplæringene se på seg selv og praksisskolen som en sentral del av lærerutdanningene 7

8 Faglærer fra PPU gjennomføre praksisoppfølging, ett møte i hver del på videregående skoletrinn gjennomføre veiledningssamtaler med student og praksislærer(e) vurdere studenten under praksisopplæringen i dialog med praksislærerne, i tråd med kompetanseområdene i gjeldende planverk legge til rette for, og aktivt bruke praksisrelaterte erfaringer i undervisningen Praksisadministrasjonen ved PPU ha det overorda ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis inngå avtaler med praksisskoler om studentenes praksis veilede studenter og praksisskolens aktører, ved behov tilrettelegge og motivere for FoU - arbeid sammen med praksisskolene varsles og iverksette tiltak ved eventuelle tvilstilfeller, eksempelvis ved fare for stryk, eller manglende skikkethetsvurdering arkivere studentenes praksisdokumentasjon Omfang og innhold av praksis - generelt Praksis del 1 første studieår: Det legges særlig vekt på utprøving og grunnleggende mestring av sentrale vurderings-, arbeidsformer og observasjonsmetoder. Videre skal fokus dreies rundt læreren som leder av elevens læringsprosesser, med ansvar for utvikling av arbeids- og læringsmiljøet. Yrkesetiske utfordringer, samt kollegasamarbeid og kollegabasert veiledning vil være tema ved alle sider av praksisopplæringen. Praksis del 2 andre studieår: Hovedfokus ligger på videreutvikling av studentens kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor undervisning, arbeidsmåter og vurdering, samt elever med spesielle behov. I denne perioden skal studentene gjennomføre og dokumentere et FoU-arbeid med vekt på pedagogisk- og yrkesdidaktisk utviklingsarbeid. Der det ligger til rette for det, kan dette inngå som en del av praksisskolens FoU aktivitet. I tillegg vil det bli lagt vekt på skolens organisatoriske og kulturelle rammer, samt skolens samarbeid med foreldre og støtteinstanser. Yrkesetiske utfordringer skal også ha fokus, og særlig i tilknytning til organisasjonskulturelle og forskningsetiske spørsmål. 8

9 Praksis i ungdomskolen For studenter som bor i Alta er det praksiskonsulenten som tar kontakt med våre partnerskapsskoler. Studenter som bor utenfor Alta tar selv kontakt med en ungdomsskole og forespør om praksisplass. Studentene gjennomfører 10 hele dager med praksis i ungdomstrinnet 1. studieår. Praksisperioden inngår som en del av emnet Praksis del I med emnekoden: PFF Praksis kan gjennomføres som punktpraksis. Det vil si at student og praksislærer selv legger opp timeplanen for praksisperioden slik at praksisen utgjør 10 dager til sammen. Den kan strekkes over flere uker. Det er også mulig å gjennomføre praksis i 10 sammenhengene dager. Studentene kan ha praksis i par eller grupper dersom det er hensiktsmessig ut fra bosted. Studenten skal følge lærerens arbeidsplanfestede dag. I løpet av en 10 dagers praksisperiode skal studenten ha 5-6 timer veiledning tilsammen. Fokuset i ungdomstrinnspraksisen er todelt, hvor et fokus er at det legges særlig vekt på utprøving og grunnleggende mestring av sentrale vurderings-, arbeidsformer og observasjonsmetoder. Det andre hovedfokuset vil være læreren som leder av elevens læringsprosesser med ansvar for utvikling av arbeids- og læringsmiljøet, jf. PFF Studenten skal i denne praksisperioden få erfaring med å observere og være delaktig i, planlegging, organisering og gjennomføring av undervisning. De skal i tillegg få veiledning og delta på fellesmøter/ andre samarbeidsarenaer ved skolen i de dagene de er i praksis. Det ligger godt til rette for at både studentene og praksisskolene skal kunne trekke veksler på praksisgjennomføringen. Det anbefales at partene ser nytten av hva denne praksisen kan gi, for eksempel som en arena der det legges opp til aktivitet og arbeid for å synkronisere overgangen mellom grunnskole og videregående skole. I studiet generelt er helhetstenkning og det å se sammenhenger en sentral faktor. Denne synsmåten bør også prege praksisen. Et eksempel på dette kan være å fokusere på helhetstenkning i skoleløpet, der studenten involveres i rådgivertjeneste og medvirker i læreplanarbeid og annet utviklingsarbeid skolene utfører. Yrkesfaglærerstudentene/PPU-Y studentene kan være en ressurs for skolen med sin yrkesfaglige bakgrunn. Praksis i ungdomstrinnet kan være en del av faget utdanningsvalg i trinn eller som praksis i fag hvor undervisningen kan gjøres mer yrkesrelevant. Studentene bør i denne praksisperioden også få innblikk i rådgiverens spesialområder som sosialpedagogikk, karriereveiledning og spesialpedagogikk. Dataene som produseres i praksisen skal senere presenteres for de andre studentene, og er å regne som et arbeidskrav. Som en overordnet faktor skal yrkesetiske forhold tas i betraktning og ha sterkt fokus i datainnsamlingen. 9

10 Praksis i videregående skole Dersom det ikke lar seg gjøre at 50 % av praksis utføres ved annen skole, er det mulig å gjennomføre denne ved skolen der man arbeider, men i en annen klasse. Del 1, videregående trinn: Som et hovedmål vurderes studentens evne til å merke seg og vurdere sentrale faktorer hva angår overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Studenten starter praksisperioden med å observere en praksislærer i tre-fire dager. Hovedfokus i del 1 er ledelse av læreprosesser. Her vil studentene få både kunnskap om det formelle grunnlaget for opplæring og teoretisk kunnskap og redskaper som vil gi dem kompetanse i å planlegge, lede og vurdere læring. Del 2 videregående trinn: Her vil fokus være på skolen i samfunnet, endring og utvikling i et individ- og samfunnsperspektiv. I praksisopplæringens første del skal studentene under kyndig veiledning prøve ut sentrale arbeids- og vurderingsformer og få trening i å lede læringsprosesser. I del to skal studentene videreutvikle sin kompetanse i og lede læringsprosesser og få trening i å planlegge og gjennomføre utviklingsarbeid. Praksis i del 2 vil ha et særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar og utviklingsarbeid. Læringsutbytte og krav Studentenes læringsresultat av praksis vurderes i henhold til studieplan for praksis del 1 og del 2. Dette på bakgrunn av studentens kunnskaper, forståelse, ferdigheter og kompetanse innenfor bestemte og fastsatte faktorer. Studenten skal følge lærernes normale arbeidsdag og delta på ulike samarbeidsarenaer, samt ha utarbeidet plandokumenter (forslag til mal s. 29) for undervisningsøkter. Plandokumentet danner grunnlag for kontinuerlig veiledning. Ved praksisoppfølging fra ILP skal studenten levere planleggingsdokument (veiledningsgrunnlag s. 28) på forhånd. Spesielt for del 2 er at studenten skal ha gjennomført et tverrfaglig utviklingsprosjekt, inkludert datainnsamling. Vurderingsskjema for praksis og arbeidskravene utgjør til sammen dokumentasjonen for godkjent praksis. Denne dokumentasjonen skal gjenspeile og redegjøre for måloppnåelsen på læringsmålene i vurderingsskjemaene. Det henvises for øvrig til emneplan for praksis, del 1, PFF-5011 og del 2, PFF Veiledningsprosessen Skolepraksisen ved PPU -Y er veiledet praksisopplæring. Dette innebærer at studentene får veiledning direkte knyttet til sine praksiserfaringer av interne og eksterne veiledere. I denne prosessen er studentens egenrefleksjon rundt erfarte opplevelser og dialog med praksisveileder sentralt i det å forstå viktige sider ved læreryrket. Et eksempel kan være at studentens 10

11 egenrefleksjoner og bevissthet kommer til synet ved at han/hun kan formulere sitt eget syn på undervisning og læring. Praksislærer spiller en sentral rolle som veileder i studentens utvikling i forhold til selvstendighet og det å finne sin egen stil som lærer. Samtidig skal praksislæreren hjelpe studenten til å se mulighetene som ligger innenfor rammene for undervisningsaktiviteten. Dette kan for eksempel være å optimalisere læringsaktiviteten ved effektiv utnyttelse av timeplan, pensumkrav, lærebok og elevforutsetninger. Studentens forståelse for konsekvensene valg av lærestoff, arbeidsmåter og vurderingsformer har for undervisning og læring, er en viktig del av praksisen og et naturlig utgangspunkt i veiledningen. Planlegging av praksis: Skjemaene som er vedlagt i siste del av praksishåndboka inneholder blant annet en veileder til planleggingsdokument. Denne er et utgangspunkt for planlegging og veiledning, og skal sikre sammenhengen mellom teori- og praksisdelen av studiet. Planleggingsdokumentet er en mal for planlegging av undervisning, som skal brukes av studenter og praksislærere. I dette dokumentet brukes pedagogiske/didaktiske begreper som også er tema i undervisningsdelen av studiet. Bruken av dokumentet gir øvelse i planlegging, og viser hvordan studentene forholder seg til de ulike didaktiske kategoriene og sammenhengen mellom dem. Studenten bør oppøves i å lage en forenkla utgave av planleggingsdokumentet til undervisningen sin. Hensikten er at de noen ganger skal ha skrevet en slik omfattende plan, slik at de skal få erfaring med en systematisk og helhetlig gjennomtenkning av egen undervisning. Forholdet mellom antallet undervisningstimer og veiledningstimer er 4 til 1. Dersom det er mulig, bør veiledningstimene timeplanfestes. Før - og etterveiledningen står sentralt i praksisperioden. Førveiledning: Planleggingsdokumentet kan for eksempel fungere som veiledningsgrunnlag til en førveiledningssamtale før undervisningen begynner. Praksislærer får dermed anledning til å komme med spørsmål og eventuelle kommentarer på forhånd med bakgrunn i sine erfaringer og kunnskaper. Veiledningen får på denne måten mer preg av samarbeid og mindre av kontroll. Det blir lettere for praksislæreren å vurdere studentens undervisning når han/hun kjenner studentens planer og hensikter. På dette grunnlag treffer studenten sine endelige valg av mål og framgangsmåter, og skriver eventuelt en revidert plan. Kriteriene for veiledning og vurdering er dermed "synlige" for begge parter før gjennomføring og etterveiledning starter. Studenten gir beskjed til praksislærer hva hun/han ønsker spesielt veiledning i, evt. diskusjon om den planlagte undervisningen. 11

12 Førveiledningen har en sentral plass i praksisopplæringen, fordi praksislæreren i denne fasen kan få ta del i studentens tanker om læring og undervisning. Gjennom relevante spørsmål til planen, må studenten: klargjøre (Hva vil du gjøre/hvordan?) begrunne (Hvorfor vil du gjøre det slik?) forutsi (Er det rimelig å tro at du vil oppnå det du vil ved det du har planlagt?) Førveiledningen kan dermed være med på å klargjøre studentens praksisteori både for studenten selv og praksislæreren. Gjennomføring: Studenten gjennomfører planen med de justeringer som viser seg nødvendig. Praksislæreren observerer og gjør notater med utgangspunkt i planen. Etterveiledning: Etter gjennomføringen drøfter praksislæreren og studenten undervisningssekvensen. De følgende problemstillingene er særlig aktuelle: Hvordan gikk det i forhold til planen? (Ble målene nådd? Eventuelt hvorfor ikke?) Hva kunne du gjort annerledes? Hvordan kunne planen ha vært lagt, nå når vi har gjort erfaringer med den? Hva har du lært som kan ha betydning for senere undervisningssituasjoner? På alle disse punktene er selvsagt både studentens og praksislærers oppfatninger, erfaringer og kunnskaper viktige bidrag til vurderinga. Det er viktig å få fram at kriteriene for samtalen og vurderinga er studentens egen plan, og ikke praksislærers kriterier. Vurderingssamtalen: Her kan en diskutere forhold som ikke direkte tas opp i forbindelse med før - og etterveiledningen. Studenten skal få anledning til å uttale seg om hvordan hun/han opplevde veiledningen, og praksislæreren får tilbakemelding på sin veiledning. I en slik metaveiledning stopper en opp, ser tilbake på veiledningsprosessen og blir i samtalen enige om hva som skal til for å gjøre praksisopplæringen best mulig. Målet for denne veiledningsstrategien - som legger stor vekt på førveiledningen - er å få studentene til å tenke systematisk over egen undervisning og formulere sin egen praksisteori, slik at undervisningen stadig bedres. For studenter som har praksis ved skolen der de er ansatt, og har en kollega som veileder, anerkjennes de daglige diskusjoner og drøftinger om undervisningspraksis og dagsaktuelle 12

13 utfordringer. Disse drøftingene og samtalene bør imidlertid synliggjøres for eksempel gjennom logg, arbeidskrav eller annen type dokumentasjon som kan være grunnlag for vurdering og videre diskusjon. 13

14 Retningslinjer for praksis Politiattest Studentene må levere politiattest «barneomsorgsattest», for å kunne delta i praksisopplæringa jf. Politiregisterloven, 39. Politiattesten leveres seinest ved studiestart. Den leveres til praksiskonsulenten ved det studieprogrammet studenten tilhører. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest ved oppstart, tildeles ikke praksisplass. Politiattesten er gyldig i tre år og må fornyes for studenter som har praksis ut over de tre årene. (Jf. Forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6, ). Studenten plikter å informere studieadministrasjonen dersom det underveis i studiene oppstår forhold som berører paragrafene jf. Politiregisterloven 39. Taushetserklæring Studenter i praksisopplæring omfattes av taushetsplikt. Taushetsplikten pålegges gjennom Opplæringsloven 15.1, som henviser til Forvaltningsloven 13. Ved UiT underskrives taushetserklæringen ved bekreftelse fra studenten via Studentweb. Følgende er sakset fra den elektroniske taushetserklæringa studentene signerer ved UiT Norges arktiske universitetet: «Jeg forplikter meg med dette til å bevare taushet om noens personlige forhold som jeg får kjennskap til i studiet, ved praksisopplæring og ved deltakelse i råd, utvalg eller andre organ ved UiT Norges arktiske universitet. Taushetsplikten gjelder i arbeid så vel som i fritid, også etter en har sluttet som student ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet». Ledelsen ved praksisinstitusjonen skal gjøre studentene oppmerksom på taushetsplikten, og følger opp dette i henhold til egne prosedyrer. I skriftlige arbeider hvor studentene bruker erfaringer fra praksisfeltet, kreves det person- og stedsanonymitet. Skikkethet Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller helse- og sosialpersonell (jf. gjeldende Forskrift om skikkhetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet). 14

15 Løpende skikkethetsvurdering På de aktuelle profesjonsutdanningene skal det foregå en løpende skikkethetsvurdering om den enkelte student er skikket for det yrket studenten utdanner seg til, jf. Universitets- og høyskoleloven 4-10 første ledd annet punkt. Særskilt skikkethetsvurdering Hvis det er begrunnet tvil om en students skikkethet, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Særskilt skikkethetsvurdering skal kun benyttes i spesielle tilfeller der andre formelle og uformelle tiltak underveis i studiet ikke har ført til endringer i studentens adferd. Særskilt skikkethetsvurdering starter med at det leveres en begrunnet tvilsmelding til institusjonsansvarlig ved universitetet. Se «Skjema for tvilsmelding». Tvilsmelding om skikkethet Alle som er i kontakt med studenter på de aktuelle utdanningene kan levere tvilsmelding, herunder faglærere, praksislærere, veiledere, administrativt personale og medstudenter (jf. Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT, Del 5, kap. 16 av 2009). Ved tvil om skikkethet, skal den som melder, fylle ut ei tvilsmelding, og sender den til praksiskonsulenten ved ILP som videresender tvilsmeldinga til institusjonsansvarlig. Dersom tvil om skikkethet meldes i forbindelse med praksis, forutsettes det at leder ved praksisinstitusjon informeres. «Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet. Institusjonsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale, og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten. Praksisperioder kan utsettes til etter at utvidet veiledning er avsluttet» (jf. 9 i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning). Tilstedeværelse All praksisopplæring ved profesjonsutdanningene ved ILP er obligatorisk. Studenten følger normalarbeidsdagen til praksislæreren/-veilederen, og utfører oppgaver i tråd med emneplaner for praksis og i tråd med veiledning fra praksislærerne/-veilederne. Tilstedeværelse i praksis er et arbeidskrav. Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må studenten ta igjen den delen av praksisopplæringa som overstiger denne prosenten. Studenter som i løpet av praksisperioden opparbeider seg et udokumentert fravær på mer enn 10 % må avslutte praksisen (se prosedyre ved «ikke bestått praksis»). 15

16 Fravær/sykdom Studenter melder fra om fravær til sin praksislærer per telefon seinest om morgenen samme dag. Etter praksisperioden er avslutta, fører praksislærer studentens fravær inn i vurderingsrapporten. Egenmelding kan brukes for inntil 10 % av den totale tilstedeværelsen i en praksisperiode, regnet fra første fraværsdag. Ved fravær over 10 % skal det legges fram sykemelding fra lege. Sykemelding leveres praksislæreren/-veilederen innen 48 timer fra første sykemeldingsdag, og følger siden vurderingsrapporten til praksisadministrasjonen. Omsorg for barn Ved egne barns sykdom kan egenmelding og /eller sykemelding benyttes. Barns sykdom gir ikke rett til flere fraværsdager i praksis, men regnes inn under studentens totale fravær. Samme regler gjelder for fravær og dokumentasjon knyttet til barns sykdom som for studenten selv. Studenter kan ikke ha med egne barn i praksisinstitusjonen under praksisopplæringa. Studenter som har barn som ammes, må selv kontakte praksiskonsulent eller studieleder via e-post i god tid før praksis, slik at en eventuell avtale rundt dette kan inngås med praksisinstitusjonen. Det påpekes at eventuelle ammepauser legges utenom studentens arbeidstid i praksis. Permisjoner Ved søknad kan velferdspermisjon inntil 1 dag innvilges ved den enkelte praksisinstitusjon, forutsatt at søknad leveres i rimelig tid (tillitsverv, dødsfall, e.a.). Ved behov for velferdspermisjon ut over 1 dag, må søknad leveres ILP. Permisjoner regnes med under samlet fravær (10%). Se også studieforskrift ved UiT for mer informasjon om permisjon i utdanningen. Tilpasning av praksis Studenter som har behov for tilpassing av praksis må dokumentere og levere begrunnet skriftlig søknad til praksiskonsulent ved sitt studieprogram ved ILP. Søknaden saksbehandles av praksis - og studieadministrasjonen. Søknaden kan innvilges for hele studietiden. Studenter som kan dokumentere behov for tilpasning jf. kriteriene under, kan søke om tilpasset praksis. or små barn/egen familie 16

17 Vurdering av praksis Praksis er obligatorisk i alle profesjonsutdanningene ved ILP, og vurderes med karakteren bestått eller ikke bestått. For detaljer vedrørende innhold og kriterier i vurdering av praksis viser vi til de enkelte emneplaner som omhandler praksis. Midtveisvurdering av praksisopplæringa I de praksisperiodene som strekker seg over mer enn tre uker, skal det gjennomføres en midtveisvurdering mellom praksislærer/-veileder og student. Praksislæreren/-veilederen skal ha en muntlig midtveisvurdering med studentene knytta til målene for praksisperioden. I denne samtalen skal det fremgå om studenten ligger an til bestått eller ikke bestått praksisperioden. Dersom det midtveis i praksisperioden reises tvil om studenten vil oppnå bestått praksis skal prosedyrer ved «fare for ikke bestått praksis» følges. Prosedyrer ved «fare for ikke bestått praksis» Når studenten står i fare for å få vurdering «ikke bestått» i praksis, skal skjema «Varsel om fare for ikke bestått» brukes. «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» jf. 27 i Forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet: «Dersom det i løpet av praksisperioder e.l. viser seg at studenten står i fare for ikke å bestå, skal fakultetet varsle studenten om dette. I varselet skal studenten gjøres oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til "bestått"». Varselet skal gis så tidlig som mulig. For praksisperioder på mindre enn tre uker, hvor praksislærer/-veileder ut fra en faglig vurdering anser at studenten står i fare for å ikke bestå praksis, skal praksiskonsulent straks kontaktes. Dersom en student viser handling eller adferd av en slik karakter at det åpenbart ikke gir grunnlag for å fullføre profesjonsutdanninga (løpende skikkethet), kan perioden bli vurdert til «ikke bestått praksis», selv om varsel ikke er gitt på forhånd. I slike tilfeller skal praksiskonsulent straks kontaktes. Dersom en student viser handling eller adferd av en slik karakter at det åpenbart ikke gir grunnlag for å fullføre profesjonsutdanninga (løpende skikkethet), kan perioden bli vurdert til «ikke bestått praksis», selv om varsel ikke er gitt på forhånd. I slike tilfeller skal praksiskonsulent straks kontaktes. Prosedyrer ved «ikke bestått praksis» Ved PPU Y, 8-13, vil det være eksamenskommisjonen som er ansvarlig for en begrunnelse for ikke bestått praksis. Vurderingsrapporten skal, på en avklarende og begrunnende måte, redegjøre for vurderingsstandpunktet. Vurderingsrapporten må umiddelbart, og senest en uke etter praksis er 17

18 avslutta, sendes ILP ved praksiskonsulent. Studieleder ved studieprogrammet har ansvar for den videre oppfølginga. Nytt forsøk på praksis Studenten har totalt to 2 forsøk på å bestå praksis. Ved ikke bestått praksis, gis det mulighet til å ta praksisperioden én gang til. Påbegynt praksis er tellende forsøk. Dersom studenten ikke stiller til praksis, regnes dette som tellende forsøk. Ny praksis gjennomføres ordinært samtidig som tilsvarende praksisperiode påfølgende studieår. Studenten får skriftlig beskjed om dette før siste forsøk i praksis påbegynnes, jf. Forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet, 26. Klage Studenten kan ikke klage på selve vurderinga / karakterfastsetting i praksisopplæringa. Ikke bestått praksis kan bare påklages med grunnlag i formelle feil. Klage over formelle feil rettes til ILP. Klagefristen er 3 uker fra studenten har mottatt praksisvurdering eller er / burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Universitetets klagenemnd er klageinstans, jf. Forskrift om eksamener ved UiT. Der klagenemnda finner at det foreligger formelle feil som har hatt innvirkning på studentens prestasjon eller bedømmelse av denne, oppheves sensurvedtaket. Etter reglene i lov om universiteter og høgskoler 51, 2. ledd, må praksisperioden tas på ny ved en annen praksisinstitusjon. ILP avgjør om ny praksisperiode kan legges på et alternativt tidspunkt i årsplanen. Kvalitetssikring av praksis ILP har som formål å kvalitetssikre og styrke praksisopplæringa gjennom prosedyrer for systematisk evaluering fra studenter og praksisfeltet. Evalueringene er ledd i kvalitetssikringssystemet ved UiT Norges arktiske universitet jf. UiTs Kvalifikasjonsrammeverk, del 3 Evaluering og tilbakemelding. Studentevalueringa skjer etter hver praksisperiode. Praksisfeltet og de fagansatte ved ILP evaluerer praksisopplæringa hvert tredje år. Studentens egenvurdering av praksisopplæringa Se praksisplanen og/eller emnebeskrivelse for praksisemner for de enkelte utdanningene. Praksisfeltets og de fagansattes vurdering av praksisopplæringa Se praksisplanen og/eller emnebeskrivelse for praksisemner for de enkelte utdanningene. 18

19 Vurderingsrapporter (arbeidskrav, logg, veiledningsdokumenter, etc.) Erfaringer fra undervisning, klasseledelse og undervisningspresentasjon i løpet av praksisperioden har avgjørende betydning for lærerstudentens kompetanseutvikling. Kompetanseutviklingen kan dokumenteres gjennom observasjon av studenten i praksis, gjennom muntlige samtaler og gjennom studentens skriftlige uttrykk for sin utvikling. For at utviklingsmålene skal bli målrettet, er det viktig at fokus settes på konkrete undervisningshandlinger innenfor ulike kompetanseområder som vedrører lærerens praksishverdag. Gjennom et slikt fokus kartlegger en både faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk-, utviklings- og endringskompetanse. Evaluering og utvikling av denne kompetansen er sentrum i samtaler mellom student og praksislærer. Målet ved slike samtaler er sammen å reflektere over studentens erfaringer og gjennom dette utvikle både praktisk og diskursiv bevissthet. Økt diskursiv bevissthet stimulerer studentens refleksjonsevne i forhold til hva og hvorfor noe må endres, samtidig som handlingsendringer muliggjøres. Økt diskursiv og praktisk bevissthet på kompetanseområdene, vil også styrke studentens forutsetninger for å bruke skriving som hjelpemiddel i egenutvikling som lærer. Dette vil også ha positive konsekvenser for studentens refleksjon over og arbeidet med mappetekstene. Hensikten med dette dokumentet er å gi praksislærer og student, påhører og representanten fra PPU en felles oppfatning om hva som skal fokuseres på, i en kartlegging av studentens kompetanseutvikling. Et forslag for et slikt fokus gis nedenfor. Det er samtidig hensikten å gi de ulike aktørene en forståelse av hvor kompleks en students hverdag er og at hver enkelt aktør ofte bare kan observere deler av denne kompleksiteten. Samtaler mellom de ulike aktørene er derfor nødvendig dersom den enkelte skal kunne danne seg et mest mulig fullstendig bilde av studenten. De ulike ferdighetene er knyttet til de ulike kompetanseområdene omtalt i gjeldende læreplan for den praktisk-pedagogiske utdanningen. Følgelig vil det bli overlappinger mellom de ulike ferdighetene i større eller i mindre grad. 19

20 Vurderingsområder 1. Faglig kompetanse Viser studenten faglig sikkerhet og praktiske ferdigheter i undervisningsfaget. Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, muntlighet, regning og digital kompetanse skal ha fokus i alle fag. 2. Didaktisk kompetanse (Ledelse av læring, undervisningspresentasjon og tilpassa opplæring) Mulige vurderingsområder: Undervisningsplanlegging, både helhetlig og for enkeltøkter klargjøring og organisering av klasserom/aktivitetsrom plan for økta: mål, oversikt og innhold i undervisningsøkta struktur, differensiering og elevtilpasning i undervisningsøkta veksling mellom lærerstyrte og elevstyrte aktiviteter effektive rutiner for arbeid og aktivitetsskifter utnyttelse av undervisningstida yrkesretting og praksisretting 3. Yrkesetisk kompetanse Mulige vurderingsområder konfidensialitet oppfølging av avtaler, møter og gjøremål åpenhet og initiativ til hjelpsomhet bruk av rettferdighets- og fordelingsprinsipper orden, myndighet, respekt, konsekvens bruk av sanksjonsmidler forenelig med skolens etikk 4. Sosial kompetanse Mulige vurderingsområder: sosial interaksjon med elevene og sosial innsikt initiativ og oppfølging av sosiale oppgaver overblikk, innsikt i elevkollektivet og i lokal skolekultur/ kode. 20

21 kontakt med enkelteleven/elevene individuell kontakt med et flertall av elevene i løpet av undervisningsøkta tverrfaglighet og kollegasamarbeid. 5. Endrings- og utviklingskompetanse Mulige vurderingsområder: utforskende holdning til elev- og skolespørsmål endringsorientert evne og vilje ut fra gitt veiledning studere/observere andres og egen lærerpraksis orienterer seg om og viser interesse for /deltar i skolens /klassens utviklingsarbeid VEILEDNINGSFOKUS: Hva ønsker du spesielt veiledning i eller diskusjon om mht. din egen undervisning? 21

22 Vurderingsskjema for praksis del 1, ungdomstrinnet (PFF 5011) Student: Praksisskole: Tidsrom: Aktivitet/læringsutbytte Observasjon Utført (ok): Uformelle intervjusamtaler Utført (ok): Læreryrket som profesjon Utført (ok): Kommentar I observasjonsdelen skal følgende faktorer observeres og dannes datagrunnlag av: Undervisningsmetoder, relasjonsbygging, klasseledelse, klassemiljø. Gjør notater og ta vare på dataene (Husk etiske retningslinjer - anonymitet). I løpet av praksisperioden skal studenten være aktiv både i lærer-miljøet og elevmiljøet. Målet er å finne ut av hvordan de ulike miljøene ser på sin arbeids/skolehverdag hva er utfordringene? Studenten skal ha vært med i prosesser innen undervisning, undervisningsplanlegging og organisering i henhold til læreplanverk. Innsikt i skolens FoU-arbeid. 22

23 Vurderingsskjema for praksis del 1, videregående opplæring (PFF ) Student: Praksisskole: Tidsrom: Helhetlig skoleløp 8-13 Utført (ok): Studenten skal ha vært involvert i, eller på annen måte ha fått innsikt i rådgivningsarbeid i forhold til yrkesvalg og overgang mellom ungdomsskole og videregående skole. Generelt: Studenten skal skrive logg, og samle dokumentasjon som produseres i forbindelse med praksismålene, dette som datamateriale til rapport og arbeidskrav. Adekvat fokus på grunnleggende ferdigheter skal fremkomme av undervisningsopplegget og annen dokumentasjon Yrkesetiske forhold skal ha et sterkt fokus, og kunne gjenkjennes i dokumentasjonen. Tema for videre arbeid: Studenten har gjennomført og bestått/ikke bestått 10 dager praksis i ungdomsskolen. Sted/Dato: Signatur student: Signatur praksislærer: 23

24 Aktivitet/læringsutbytte (Kryss av) Studenten har vist kunnskaper og forståelse om: Planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av undervisning og tilpasset opplæring. Skolens læringsarenaer og ressurser, inkludert de sosiale, kulturelle og fysiske omgivelser Studenten har vist ferdigheter som gjør at han/hun kan: Planlegge, organisere og gjennomføre tilpassede undervisnings- og læringsforløp i samsvar med lov- og læreplanverk. Utvikle, bruke og begrunne ulike vurderingsformer og vurderingskriterier. Framstå som tydelig klasseleder og bidra til et godt arbeids- og læringsfremmende klassemiljø Samarbeide med studentkollegaer, veiledere, lærere og skoleledelse Bruke digitale verktøy og læremidler i undervisnings og læringssammenheng Anvende observasjon som kartleggingsmetode i et læringsfremmende arbeid Studenten har vist kompetanse til å kunne: Reflektere over fag, undervisning og elevenes læring i lys av lære- og programplaner. Reflektere over profesjonsetiske perspektiver og vise vilje og evne til å respektere den enkelte elevs integritet. Kritisk vurderer egen og kollegaers lærerpraksis. Bygge læringsfremmende relasjoner og kommunisere godt med elever, medstudenter, veiledere og øvrige personale. Generelt: Studenten skal skrive logg og samle dokumentasjon som produseres i forbindelse med praksismålene. Dette som datamateriale til rapport/arbeidskrav. Adekvat fokus på grunnleggende ferdigheter skal fremkomme av undervisningsopplegget og annen dokumentasjon. Yrkesetiske forhold skal ha et sterkt fokus, og kunne gjenkjennes i dokumentasjonen. Tema for videre arbeid: Ved behov, dersom studenten utmerker seg positivt, gis det her plass til utfyllende kommentarer: Faglig kompetanse: 24

25 Pedagogisk og didaktisk kompetanse: Yrkesetisk kompetanse: Relasjonskompetanse: Endring og utviklingskompetanse: Studenten har gjennomført og bestått/ikke bestått praksis på videregående skole. Sted/Dato: Sign. student: Sign.praksislærer 25

26 Vurderingsskjema for praksis del 2, videregående opplæring (PFF ) Student: Praksisskole: Tidsrom: Aktivitet/læringsutbytte (Kryss av). Kunnskaper og forståelse. Studenten har: Vist inngående, erfaringsbasert kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer Erfaringsbasert kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå Kunnskap om skolen som institusjon og ledelse av den Kunnskap om bruk av skolens fysiske, sosiale og kulturelle omgivelser og andre læringsarenaer i egen undervisningspraksis Kunnskap om skolens samarbeid med foreldre og andre instanser Erfaringsbasert kunnskap om strategi for skoleutvikling og utviklingsprosjekter Kunnskap om praksisskolens FoU virksomhet 26

27 Studenten har vist ferdigheter som gjør at han/hun kan: Være en tydelig leder og lede læringsarbeid tilpasset ulike elevers forutsetninger og behov, samt kunne justere arbeidsmåtene underveis Begrunne og anvende et bredt utvalg av arbeidsformer og undervisningsmetoder Begrunne ulike vurderingsformer og vurderingskriterier og bruke disse aktivt i veiledning og samhandling med elevene Vurdere om eleven har tilstrekkelig læringsutbytte av opplæringen Samarbeide med praksisveiledere, andre lærere og ledelsen om undervisningen og delta aktivt i profesjonsfellesskapet Bygge relasjoner til elever og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket Studenten har vist kompetanse til å kunne: Planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere eget lærerarbeid på en selvstendig måte i samsvar med lov- og verdigrunnlag og skolens læreplaner (med særlig vekt på variasjon og tilpasning) Utforme, gjennomføre og rapportere eget FoU arbeid Bygge gode relasjoner og kan kommunisere godt med elever, kollegaer og andre aktuelle samarbeidspartnere Generelt: Studenten skal skrive logg og samle dokumentasjon som produseres i forbindelse med praksismålene. Dette som datamateriale til rapport og arbeidskrav. Målene i praksisen skal ses i sammenheng, og studentene skal øves i å ha et objektivt, analytisk og helhetlig blikk på læringsaktiviteten ved skolen. Yrkesetiske forhold skal ha et sterkt fokus, og kunne gjenkjennes i dokumentasjonen. Ved behov, dersom studenten utmerker seg positivt, gis det her plass til utfyllende kommentarer:faglig kompetanse: Pedagogisk og didaktisk kompetanse: 27

28 Yrkesetisk kompetanse: Relasjonskompetanse: Endring og utviklingskompetanse: Studenten har gjennomført og bestått/ikke bestått praksisdelen av PPU-studiet Sted/Dato: Sign. student: Sign.praksislærer: Sign. rektor: Sign.PPUrepresentant: 28

29 Didaktiske modeller KLASSE: FAG: TEMA: DATO: LÆREPLANMÅL: Kunnskapsmål Ferdighetsmål Holdningsmål TID 1-2t HVA Hva er det faglige innhold som stud/elev skal lære? HVORDAN Læreprosess/arbeidsformer Hva skal lærer gjøre? Hva skal studentene/elevene gjøre? HVORFOR Faglige og pedagogiske begrunnelser for dine valg vedrørende det faglige innhold og arbeidsformer. 3-4t 29

30 5-6t Klasse Fag Dato Time Tema 30

31 Fag/tema: Klasse: Spesielle forhold om læreforutsetninger: Klassemiljø, stud./elevgruppe, stud./elev interesser, faglige, læringsmessige, sosiale og andre forhold. Lærers formål med læringsarbeidet: Rammebetingelse: Spesielle begrensninger/muligheter for undervisning. Tid, sted, ressurser, lærerens faglige og didaktiske forutsetninger osv. Mål: Læringsutbytte: Her skal du beskrive og konkretiser alle målene for undervisningsøkta: Begrunn med pedagogisk teori. Kunnskaper: Ferdigheter: Holdninger: Innhold: Fag: Her skal du beskrive tema for timen, undervisningsøkta med progresjon: Hva er det konkrete lærestoffet som stud./elev skal lære? Begrunn med pedagogisk teori. Tema: 31

32 Undervisningsform: Hva skal lærer gjøre? Didaktiske prinsipper, læringsteoretisk plattform og undervisningsformer med begrunnelser: Læreprosess: Hva skal studentene/elevene gjøre? Hvordan skal de arbeide med lærestoffet for å få et godt læringsutbytte? Begrunn med pedagogisk teori. Arbeidsformer: Læremidler: Hjelpemidler: Hvilke hjelpemidler/læremateriell er best egnet for å nå målene? Vurdering: Hvordan vurdere? Hva skal vurderes? Vurdering for læring eller vurdering av læring. Begrunn med pedagogisk teori. 32

33 Læreforutsetninger Rammefaktorer Mål Innhold Arbeidsformer/ Læreprosessen Vurdering 33

34 Forslag til skjema for undervisningsplanlegging Forutsetninger: Ressurser: Innhold/ mål/ tidsforbruk Innhold: Arbeidsmåter Vurdering/ evaluering Mål: Tidsforbruk: Innhold: Mål: Tidsforbruk: Innhold: Mål: Tidsforbruk: 34

35 Innhold: Mål: Tidsforbruk: Undervisningsplanlegging: (Fag) 35

36 Unntatt fra offentlighet jf. offentlighetslovens 13a Skjema - Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring Jf. 27 i Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, fastsatt av universitetsstyret : Dersom det i løpet av praksisperioder e.l. viser seg at studenten står i fare for ikke å bestå, skal fakultetet varsle studenten om dette. I varselet skal studenten gjøres oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til "bestått": Varselet skal gis skriftlig og på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å oppfylle målene og bestå praksisperioden. Studenten skal gis anledning til å uttale seg om de forhold vurderingen bygger på, før det tas beslutning om "ikke bestått". Dersom det etter varslingstidspunktet oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville ført til ikke bestått praksis dersom dette hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at praksisperioden ikke blir bestått. Dette gjelder også dersom forutgående varsel ikke er gitt. Varsel til student Studentens navn: Kull: Praksissted: Praksisperiode: Denne meldinga er en bekreftelse på at studenten er gjort kjent med at praksislærer er i tvil om studenten vil oppnå studiets mål for praksisopplæringen ved praksisperiodens slutt (jf. de respektive emneplanene for praksis). For å bestå praksis, må studenten i den resterende praksisperiode vise tydelig fremgang. Utgangspunktet er studieplanens kompetanseområder, læringsmål og kjennetegn for praksis. Krav om forbedring gjelder spesielt innenfor følgende områder: 36

37 Dersom fare for «ikke bestått» praksisopplæring er knyttet til fravær, konkretiseres det her: Praksislærers signatur Skoleledelsens signatur Studentens signatur Kopi: Praksiskonsulenten ved PPU / ILP 37

38 Skjema for tvilsmelding Unntatt offentlighet jf. offl. 13 jf fvl 13, 1 nr. 1 Særskilt skikkethetsvurdering ved lærerutdanningene ved ILP Jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd: Dersom det er begrunnet tvil til om en student er skikket for det yrket han/hun er i ferd med å utdanne seg til, kan det gjennomføres særskilt skikkethetsvurdering. Særskilt skikkethetsvurderings startes ved at det leveres en tvilsmelding. Alle som er i kontakt med studenter kan levere tvilsmelding. Meldingen kan ikke leveres anonymt og må være begrunnet i minst en av følgende vurderingskriterier: 1. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet 2. studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse 3. studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet 4. studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. 5. studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser 6. studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle 7. studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning 38

39 Melders navn og telefonnummer: Tilknytning til studenten tvilsmeldingen gjelder (strek under det som passer): faglærer PPU, studieleder, kullkoordinator,administrasjon, praksislærer, medstudent, annet (spesifiser) Begrunnelse for tvil om skikkethet (se punktene 1-7): Dato og underskrift: Sendes til ILP ved praksiskonsulent 39

40 Innsamling av data til studentoppgave Å melde prosjektet inn til NSD: Informasjon om forskning i barnehage og skole: Må jeg melde prosjektet til NDS- en meldeplikttest: Forespørsel om deltakelse i studentprosjekt [Denne malen er et forslag til utforming av informasjonsskriv. Fjern merket tekst og sett inn din egen tekst. NB all informasjon skal være kortfattet og allment forståelig] [Sett inn tittel på studien] Bakgrunn og formål [Beskriv formålet med oppgaven, og skisser kort problemstillingene som skal analyseres. Opplys om oppgaven er en bacheloroppgave, eller en master, ved hvilken institusjon, etc.] [Beskriv hvordan utvalget er trukket og/eller hvorfor personen forespørres om å delta.] Hva innebærer deltakelse i studien? [Beskriv hovedtrekkene i studien: både datainnsamling som krever aktiv deltagelse (spørreundersøkelser, intervju, observasjon, tester etc., gjerne med ca. varighet), og eventuell innsamling av opplysninger om deltageren fra andre kilder (elevlogg, elevmapper, andre informanter etc.) Beskriv hvilke typer opplysninger som innhentes (f.eks. spørsmålene vil omhandle ), og i hvilken form data registreres (notater, lyd/filmopptak etc.). Dersom foreldre samtykker for barn, opplys at de på forespørsel kan få se spørreskjema/intervjuguide etc.] Hva skjer med informasjonen om deg? Alle personopplysninger vil bli behandlet konfidensielt. [Beskriv hvem som vil ha tilgang til personopplysninger (f.eks. kun prosjektgruppen, student og veileder etc), og hvordan personopplysninger/opptak lagres for å ivareta konfidensialitet (f.eks. om navneliste/ koblingsnøkkel lagres adskilt fra øvrige data).] [Beskriv om deltakerne vil kunne gjenkjennes i publikasjon eller ikke.] Prosjektet skal etter planen avsluttes [Sett inn dato]. [Beskriv hva som da skjer med personopplysninger og evt. opptak. Dersom datamaterialet ikke skal anonymiseres ved prosjektslutt: oppgi formål med videre oppbevaring/bruk, hvor data skal lagres, hvem som vil ha tilgang, samt endelig tidspunkt for anonymisering (evt. en presisering av at personopplysningene skal lagres på ubestemt tid).] Vennlig hilsen Navn (veileder) 40

41 /Tlf: xx xx xx xx Navn (student) /Tlf: xxx xx xxx Skjema for innhenting av data Det er frivillig å delta i studien, og det er mulig å trekke samtykke uten å oppgi noen grunn. Dersom eleven trekker seg, vil alle opplysninger om eleven bli anonymisert. Studien er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD). Samtykke til deltakelse i studien [Samtykke kan innhentes skriftlig eller muntlig. Dersom samtykke innhentes skriftlig fra deltageren, kan du benytte formuleringen under. Hvis foreldre/verge samtykker på vegne av barn, under 15 år må samtykkeformuleringen tilpasses, og deltagerens navn bør fremgå.] Jeg har mottatt informasjon om studien, og samtykker i at min sønn/datter kan delta i prosjektet. (Signert av foresatte, dato og sted) Om informanten er over 15 år, kan dette samtykke brukes: Jeg har mottatt informasjon om studien, og er villig til å delta (Signert av eleven, dato og sted) 41

42 UiT Norges arktiske universitet Praksis del 1 - Praktisk- pedagogisk utdanning for yrkesfag Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, Læringsutbytte Nynorsk: Praksis del 1 - Praktisk- pedagogisk utdanning- for Bokmål: Praksisdel 1 - Praktisk- pedagogisk utdanning- for yrkesfag English: Teacher Practice Part 1- Diploma of Education for professional studies PFF: 5011 Emnet er en obligatorisk del av praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere og kan ikke tas som enkeltemne. Praksisopplæringen er obligatorisk del av en samlet del av PPU Y og utgjør til sammen 35 dager i den første praksisdelen. Det skal gjennomføres10 dager praksis på ungdomsskole (8. 10 trinn), 1. studieår. Studenter som er tilsatt i skolen, bør ha minimum 50 % av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass eller i en annen klasse. Praksis skal til vanlig gjennomføres som gruppepraksis. Se Studieplan for praktisk- pedagogisk utdanning for yrkesfag Etter bestått praksisopplæring skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse Studenten har erfaringsbasert kunnskap om å planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere undervisning og læring tilpasset ulike elevers elevforutsetninger Innsikt i skolens ulike læringsarenaer, utforming og ressurser, inkludert den sosiale, kulturelle og fysiske omgivelser Ferdigheter Studenten kan: planlegge, organisere og gjennomføre tilpassede undervisnings- og læringsforløp i samsvar med lov- og læreplanverk utvikle, bruke og begrunne ulike vurderingsformer og vurderingskriterier framstå som tydelig klasseleder og bidra til et godt arbeids- og læringsfremmende klassemiljø samarbeid med studentkollegaer, veiledere, andre lærere og ledelsen i undervisning og profesjonsaktiviteter bruke digitale verktøy og læremidler i undervisnings og læringssammenheng anvende observasjon som kartleggingsmetode i et læringsfremmende arbeid Kompetanse Studenten kan: reflektere over fag, undervisning og elevenes læring i lys av aktuelle lære- og programplaner 42