FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK. Plan for praksis

Transkript

1 FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK Plan for praksis i praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13 / lektorutdanning for trinn 8-13 INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK

2 Kontaktinformasjon Universitetet i Tromsø, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-Fak) Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) 9037 Tromsø Besøksadresse: Internettadresse. Mellomveien 110/ eller TEO- Hus 1, 5.etg. Sentralbord, UIT: ILP, sentralbord: Koordinator, heltid 14/15: Eli Moksnes Furu: / eli.moksnes.furu@uit.no Koordinator, deltid 13/14: Torbjørn Lund / torbjorn.lund@uit.no Studiekonsulent, May Jensen: / may.jensen@uit.no Praksiskonsulent Dokumenter vedrørende praksis sendes til praksiskonsulent ved PPU, Universitetet i Tromsø, ILP, Mellomveien 110, 9037 Tromsø, innen to uker etter avsluttet praksisperiode 2

3 INNHOLD Innledning s.4 Mål for praksis s.4 Organisering og arbeidsformer s.5 Heltid s.6 Veiledning s.7 Vurdering av studentens praktiske lærerdyktighet s.11 Lenker til overordnede styringsdokumenter s.13 Vedlegg: I Planleggingsdokument s.14 II Vurderingsrapport (Veiledning) III Vurderingsrapport (Vurdering av praktisk lærerdyktighet) IV Vurdering av praktisk lærerdyktighet (Første praksisperiode) V Karakter i praktisk lærerdyktighet (Sluttvurdering) s.15 s.17 s.21 s.22 VI Skjema: melding om fare for ikke bestått praksis s.23 3

4 Innledning Praksisplanen i praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved Universitetet i Tromsø, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) er ment å være til hjelp, slik at studenter, PPU - koordinatorer, praksislærere og rektorer ved praksisskolene samt faglærere ved PPU, får den informasjon som er nødvendig for dette samarbeidet. Målet er at studentene skal få en praksisopplæring som gir en god forberedelse til læreryrket. PPU bruker Fronter, og all aktuell informasjon om de enkelte praksisperiodene og nødvendige dokumenter legges ut på Fronter for det kullet studenten tilhører. Studentene har selv et ansvar om å følge med og til enhver tid holde seg oppdatert i Fronter. Mål for praksis Rammeplanen legger vekt på tre hovedtema som det fokuseres på i praksisperiodene: Læreren og eleven / lærlingen Læreren og organisasjonen Læreren og samfunnet Studentene skal gjennom både den praktiske og den teoretiske delen av studiet utvikle følgende fem kompetanseområder: Faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse (se Organisering og arbeidsformer s. 5). Praksisopplæringa skal gi studentene trening og ferdighet i å utføre undervisning og annet lærerarbeid, samtidig som den skal legge grunnlag for egenutvikling og deltakelse i utvikling av skolen som helhet. I den praktisk-pedagogiske utdanninga har praksisopplæringa en særstilling, hvor alle arbeids- og vurderingsformer i studiet må bygge på og innbefatte praksis og erfaringer fra praksisfeltet. Sammen med pedagogisk teori og fag-/yrkesdidaktikk skal praksisopplæringa bidra til å utdanne reflekterte lærere med praktisk samt analytisk kyndighet. En forutsetning for å nå dette målet er at teori og praksis er likeverdige deler av studiet. Teoriundervisninga i studiet er praksisorientert. Dette innebærer at pedagogikk- og fag- /yrkesdidaktikklærerne tar utgangspunkt i det praktiske lærerarbeidet, studentenes erfaringer og praksisopplevelser. I praksisopplæringa skal studenten få planmessig opplæring i autentiske yrkessituasjoner under veiledning av personer med relevant yrkesutdanning og yrkespraksis. Et av utgangspunktene for arbeid med skole og undervisning er spenningen mellom idealer og realiteter. Avstanden mellom målene og skolehverdagen er til stede på alle nivåer i skoleverket. Det er derfor nødvendig å utdanne lærere som vil arbeide for å utvikle seg selv og skolen i retning av målene. Det er viktig at møtet med praksis ikke fører til at studentene avviser teorien eller fordømmer praksis. De må lære å leve med det uferdige, men samtidig se at det er viktig å ta skritt i riktig retning. I teoriundervisninga og praksisveiledninga skal en forsøke å belyse, analysere og reflektere over praksis på en slik måte at studentene blir inspirert til å gjøre forbedringer og prøve nye veier. 4

5 Organisering og arbeidsformer De fem kompetanseområdene i all lærerutdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringa: Faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse. Samlet sett skal praksisopplæringa i de to praksisperiodene inneholde en progresjon, slik at utfordringene blir større etter hvert. Det er forståelig at studentenes oppmerksomhet i første praksisperiode er fokusert på lærerens undervisnings- og veiledningsoppgaver (Didaktisk kompetanse). De vil lære å mestre undervisninga og det sosiale samspillet i klasserommet (Sosial kompetanse). Det må legges vekt på å la studentene både få erfare og få veiledning i hvordan undervisning planlegges, gjennomføres og vurderes, og hvordan et godt klima for læring skapes. Studentene må tilegne seg en del praktiske håndgrep, en metodikk som letter lærerhverdagen, samtidig som veiledninga må inspirere til refleksjon over handlingene. Alle elever har rett til å forstå og dra nytte av undervisninga, og det er viktig at studentene både i plan og gjennomføringssammenheng får sett og prøvd ut prinsippet om tilpasset opplæring. I denne prosessen opplever de at kommunikasjon og samarbeid med elever og andre er både nødvendig og nyttig. Det forventes at studenter i praksis skal samarbeide om undervisninga med praksislærer og delta i fagseksjoner eller i teammøter. På grunnskolenivå skal studentene også delta på foreldremøter. Også i andre praksisperiode skal praksisopplæringa sikte inn mot de fem kompetanseområdene nevnt ovenfor. Samtidig skal studentene bli kjent med skolens indre liv for øvrig, og skolens forhold til lokalsamfunnet. Innføring i, og veiledning om, lærerrollen og yrkesetikk bør ofres større plass utover i denne perioden (Yrkesetisk kompetanse). Gode eksempler og veiledning som gir studentene inspirasjon til egenutvikling og utviklingsarbeid, skal også være sentral i praksisopplæringa (Endrings- og utviklingskompetanse). Praksisperiodene er for korte til å komme virkelig i gang med utviklingsorientert lærerarbeid. Det er likevel viktig at praksislærerne gjennom diskusjoner bidrar til, at studentene blir vant til å drøfte og tenke over undervisning med tanke på å utvikle og forbedre den. Selv om teoriundervisninga tar opp de to siste kompetanseområdene også i første semester, er det likevel i dette semesteret at disse temaene utdypes. På denne måten støtter teoriundervisninga og praksisopplæringa gjensidig hverandre. Praksisopplæringa er veiledet, og omfatter derfor både de erfaringer studentene gjør, og den veiledning de får. Som oftest er det nær sammenheng mellom disse to delene, da det er naturlig at temaene i veiledningssamtalene dreier seg om studentenes planlegging og gjennomføring av undervisningsøkter. Av og til er det likevel naturlig at samtalene spores over på andre tema fra lærerhverdagen. Formålet med praksisopplæringa er at studentene skal få mest mulig erfaring med lærerhverdagen gjennom aktiv deltakelse og veiledning. Studenten har hovedansvaret for egen læring og utvikling. Praksisskolen har hovedansvaret for opplæring i praksis. 5

6 PPU-Heltid Veiledet skolepraksis har et omfang på timer, i alt 7 effektive uker for en praksisperiode. Tilstedeværelsen på skolen pr. uke for studentene i praksisperioden skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Dvs. rundt 30 timer pr. uke skal studenten være på praksisskolen. Dette innebærer at praksislærer og student allerede i startfasen må komme til enighet om i hvor stort omfang studentene skal delta i planlegging og møtevirksomhet. Studenten skal delta i felles planlegging, veiledning, for- og etterarbeid. Antall timer studentene er inne i veileders timer skal til vanlig være 8-10 timer pr. uke for individuell praksis. For studenter i parpraksis bør det samla timetall være fra 8-12 t. Veiledninga på skolene blir gitt av interne praksislærere. ILP har undertegnet partnerskapsavtaler med 11 skoler i Tromsø. Ved hver av disse skolene er det tilsatt en PPU- koordinator med nedsatt lesetid, som både veileder studenter og i samarbeid med enhetsleder/rektor koordinerer praksisopplæringa. PPU bruker i de fleste tilfeller likevel timebetalte praksislærere som engasjeres for hvert semester. Parpraksis: Studentene har undervisningspraksis i to fag, og har normalt to praksislærere. Praksisen kan gjennomføres individuelt eller som parpraksis. Parpraksis innebærer at to studenter med samme eller liknende fagkrets samarbeider gjennom praksisperioden. Studentene kan også ha en timeplan der noen timer er felles, mens andre timer er individuell praksis. Parpraksis gir særlig muligheter for å utvikle studentenes samarbeidsevner i læreryrket, noe som er meget aktuelt i dagens skole. Alle studenter skal - så langt det er faglig/studiemessig og praktisk mulig - få erfaring med parpraksis i løpet av studiet. Primært er parpraksis lagt til første semester, men fagsammensetningen og antallet parpraksisplasser kan også føre til at noen studenter får sin parpraksis i andre semester. De samme rammebetingelsene gjør at praksisadministrasjonen i siste instans også må ha det avgjørende ordet, når det gjelder hvem som skal samarbeide i parpraksis. Erfaringene med parpraksis er stort sett positive. Praksislærere har erfart at veiledningssamtalene blir rikere, med langt flere assosiasjoner og gode ideer. Erfaringene viser også at studentene på en måte blir hverandres veiledere og tvinges til å verbalisere og grunngi sine valg overfor sine medstudenter. Studentene har også gitt klare tilbakemeldinger på at de føler seg tryggere ved at de er to som kan støtte hverandre. Å veilede studenter i parpraksis er ikke kvalitativt forskjellig fra veiledning av individuell praksis. Strategien er den samme, men denne praksisformen innebærer også en del utfordringer. Det er viktig at studentene samarbeider om planlegginga, dersom elevene skal oppleve undervisninga som helhetlig. Selv om gjennomføringsfasen er individuell, må studentene være sammen om planlegginga. Dersom studentene veksler om å undervise i samme time, eller av og til er sammen og supplerer hverandre, er det særlig avgjørende med samplanlegging. Parpraksis krever også at det legges opp til individuell veiledning. Selv om to studenter har parpraksis, så betyr det ikke at de skal ha undervisning sammen hele tida. Der det er naturlig, bør studentene også få prøvd seg individuelt selv i en parpraksisperiode. Dersom den andre studenten er observatør i timen, bør begge være tilstede i etterveiledninga. Men det skjer også at den ene 6

7 studenten er alene i klassen, og individuell veiledning med denne studenten er derfor naturlig og riktig. Det vil også oppstå situasjoner i undervisninga eller i selve relasjonen - student/student eller mellom student(er) og praksisveileder(e) - som gjør at en må ta en veiledningssamtale kun med den ene studenten. Derfor bør det settes av timeplanlagte individuelle veiledninger også i parpraksis som brukes etter behov. Veiledning Veiledning fra ILP: Hver student skal ha en varslet* oppfølging fra PPU av undervisning og veiledning i hver av praksisperiodene. For studenter med 2 fag, må det sikres at studenten får oppfølging i begge fagene, i hver sin praksisperiode. Dersom praksislærer eller PPU finner det nødvendig, åpnes det for flere besøk. Ved praksisoppfølginga vil representanten fra PPU delta sammen med studentens praksislærer ved praksisskolen. Denne eksterne faglærer fra PPU observerer en undervisningsøkt og deltar i veiledninga etter undervisninga. Skolens praksislærer må sørge for å bli frigjort fra egen undervisning etter undervisningsøkta, slik at han/hun kan delta i veiledningen og evt. sensur. * PPUs representant varsler studenten(e), praksislærer(e) og PPU-koordinator Veiledning fra koordinatorer/ praksislærer i skolen: For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer. Lærere med videreutdanning i pedagogisk veiledning skal prioriteres til slike oppgaver. Det er rektor som utnevner timebetalte praksisveiledere. Ved de skoler i Tromsø der ILP har faste, tilsatte koordinatorer som utnevner egnede praksislærere i samarbeid med skolens ledelse. I tillegg til å ha kandidater, er de faste koordinatorene også ansvarlige for, at det avholdes et møte med alle praksislærere før praksis begynner eller tidlig i den første uka av praksisperioden. Her vil de orientere om praksisopplegget og veiledningsoppgavene. Disse har også ansvaret for å tilrettelegge en innføring/orientering om skolen som helhet, for studentene i starten av praksisperioden. Dette blir ofte gjort i samarbeid med administrasjonen ved skolen. Ved slutten av andre praksisperiode har koordinatorene ansvaret for sensurmøter ved skolen. Første praksisperiode Ved starten av praksisperioden skal praksislærer og student i samarbeid lage en plan for praksisopplæringa, der det går fram hvilke emner som skal være med og hvilken progresjon som er planlagt. Timeplanen for praksisperioden sendes pr. mail til praksiskonsulent, ved oppstart av praksis. Så langt som mulig bør en forsøke å følge den progresjonen som praksisplanen skisserer, men det må også tas hensyn til konkrete forhold ved den enkelte praksisplass. Normalt begynner praksisperioden med at studenten(e) hører på /observerer praksislærers undervisning. Observasjonsdelen varer normalt fra 1 til 2 uker, og i løpet av den tida kan studenten bli kjent med klassen. Studenten(e) kan også delta under gruppearbeid eller oppgaveløsning. Deretter overtar studenten(e) undervisninga helt eller delvis, og nå er det praksislærer som observerer. I begynnelsen er praksislærer til stede i hver time. Etter hvert skal studenten(e) også være alene i klassen. Også i disse timene skal praksislærer være tilgjengelig og ha både veiledningsansvaret 7

8 for studentene og det rettslige ansvaret for elevene. Dersom praksislærer av ulike grunner ikke kan ha dette ansvaret, skal det oppnevnes en setteveileder. Har studentene undervisning uten veiledning av praksislærer eller setteveileder, skal studenten ha vikarlønn. Mot slutten av praksisperioden skal praksislærer være til stede i timene med jevne mellomrom. I forhold til den oppstilte planen skal de søke å formulere noen sentrale utviklingsmål for studentens andre praksisperiode. Vurderingsrapporten fra første praksisperiode danner grunnlaget for planlegginga av undervisninga i starten av andre praksisperiode. Oppsummeringssamtalen skal også være en evaluering av den læringssituasjonen studenten har vært i, slik at veileder også får tilbakemelding på sin funksjon som veileder. Andre praksisperiode Praksisopplæringa i andre praksisperiode skal også være veiledet, selv om det rimeligvis forventes en noe større selvstendighet av studenten. Ved oppstart av andre praksisperiode skal student og praksislærer lage en progresjon for perioden. I planlegginga må man ta utgangspunkt i studentens utviklingsmål fra forrige praksisperiode med grunnlag i vurderingsrapporten, og legge opp til en progresjon i forhold til dette. Dokumentasjon av praksis Ved slutten av hver praksisperiode skal praksislærer sende inn følgende dokumentasjon til praksiskonsulent, innen to uker etter avsluttet praksisperiode: vurderingsrapport, vedlegg III vurdering av studentens praktiske lærerdyktighet, vedlegg IV etter første praksisperiode og sluttvurdering; karakter i praktisk lærerdyktighet, vedlegg V etter andre praksisperiode ferdig utfylt lønnsskjema praksislærere gir studenten en kopi av vurderingsrapporten i oppsummeringssamtalen, etter at studenten har lest den og signert den Veiledningsprosessen Skolepraksisen i praktisk-pedagogisk utdanning er en veiledet praksis. Dette innebærer at studentene får reell lærererfaring, samtidig som de får veiledning i tilknytning til disse erfaringene av interne og eksterne veiledere. I praksisopplæringa går studenten inn i en prosess der han/hun gjennom egne opplevelser og dialog med praksisveileder, skal lære å mestre læreryrkets viktigste sider. Det er et mål at studenten skal kunne formulere sitt eget syn på undervisning og læring, dvs. at studenten skal bli bevisst sin egen praksisteori. Praksislærers oppgave er å oppmuntre studenten til selvstendighet og mot til å finne sin egen stil som lærer. Samtidig skal praksislæreren hjelpe studenten til å se de grensene som rammene for undervisninga setter (som f.eks. timeplanens timetall, pensumkrav, lærebok, elevforutsetninger). Praksislæreren skal forsøke å vise studenten hvilke konsekvenser valg av lærestoff, arbeidsmåter og vurderingsformer får for undervisning og læring. 8

9 Det er viktig at praksislærer og student tar seg tid til å klargjøre hvilke forventninger de har til hverandre. Praksislærer bør klargjøre framgangsmåten i veiledninga, og få fram studentens egne behov, mål og ønsker. Planleggingsdokument, vedlegg I - et utgangspunkt for planlegging og veiledning For å sikre sammenhengen mellom teori- og praksisdelen av studiet, er planleggingsdokumentet et viktig element. Planleggingsdokumentet er en mal for planlegging av undervisning, som skal brukes av studenter og praksislærer i praksis. I dette dokumentet brukes pedagogiske/didaktiske begreper som studentene er gjort kjent med i teorien. Nå skal de bruke begrepene i praktisk undervisning. Ved praksisoppfølging fra PPU skal planleggingsdokumentet for undervisningsøkta sendes til PPU- representanten på forhånd. Dette dokumentet uttrykker studentens intensjoner med undervisninga, og gjennomføringen av økten skal drøftes i forhold til det som var planlagt. Dokumentet skal med andre ord danne grunnlaget for veiledninga. Bruken av dokumentet gir øvelse i planlegging, og viser hvordan studentene forholder seg til de ulike didaktiske kategoriene og sammenhengen mellom dem. Det er tidkrevende å utarbeide dokumentet slik malen foreskriver, og studentene bør ikke pålegges dette for ofte utenom påhørene. Studenten bør oppøves i å lage en forenkla utgave av planleggingsdokumentet til undervisninga si. Hensikten er at de noen ganger skal ha skrevet en slik omfattende plan, slik at de skal få erfaring med en systematisk og helhetlig gjennomtenkning av egen undervisning. Steg for steg i veiledninga Forholdet mellom antallet undervisningstimer og veiledningstimer er 4 til 1. Dersom det er mulig, bør veiledningstimene timeplanfestes. Før - og etterveiledninga står sentralt i praksisperioden. Førveiledning Studenten legger planleggingsdokumentet fram for praksislærer. Det settes av god tid til en førveiledningssamtale før undervisninga tar til, slik at praksisveileder kan få diskutere utkastet med studenten. Praksislærer får dermed anledning til å komme med spørsmål og eventuelle kommentarer på forhånd med bakgrunn i sine erfaringer og kunnskaper. Veiledningen får på denne måten mer preg av samarbeid og mindre av kontroll. Det blir lettere for veilederen å vurdere studentens undervisning når han/hun kjenner studentens planer og hensikter. På dette grunnlag treffer studenten sine endelige valg av mål og framgangsmåter, og skriver eventuelt en revidert plan. Kriteriene for veiledning og vurdering er dermed "synlige" for begge parter før gjennomføring og etterveiledning starter. Studenten gir beskjed til praksislærer hva hun/han ønsker spesielt veiledning i, evt. diskusjon om mht den planlagte undervisninga. Førveiledninga har en svært sentral plass i praksisopplæringen, fordi veilederen i denne fasen kan få ta del i studentens tanker om læring og undervisning. Gjennom relevante spørsmål til planen, må studenten: klargjøre (Hva vil du gjøre/hvordan?) begrunne (Hvorfor vil du gjøre det slik?) 9

10 forutsi (Er det rimelig å tro at du vil oppnå det du vil ved det du har planlagt?) Førveiledninga kan dermed være med på å klargjøre studentens praksisteori både for studenten selv og praksislærer. Gjennomføring Studenten gjennomfører planen med de justeringer som viser seg nødvendig. Praksislærer observerer og gjør notater med utgangspunkt i planen. Etterveiledning Etter gjennomføringa drøfter praksislærer og student undervisningssekvensen. Tre typer problemstillinger er særlig aktuelle: Hvordan gikk det i forhold til planen? (Ble målene nådd? Eventuelt hvorfor ikke?) Hva kunne vært gjort annerledes? Hvordan kunne planen ha vært lagt, nå når vi har gjort erfaringer med den? Hva har vi lært som kan ha betydning for senere undervisningssituasjoner? På alle disse punktene er selvsagt både studentens og praksislærers oppfatninger, erfaringer og kunnskaper viktige bidrag til vurderinga. Det er viktig å få fram at kriteriene for samtalen og vurderinga er studentens egen plan, og ikke praksislærers kriterier. Vurderingssamtalen Her kan en diskutere forhold som ikke direkte tas opp i forbindelse med før - og etterveiledninga på undervisningsplanen. Studenten skal få anledning til å uttale seg om hvordan hun/han opplevde veiledninga, og praksislærer får tilbakemelding på sin veiledning. I en slik metaveiledning stopper en opp, ser tilbake på veiledningsprosessen og blir i samtalen enige om hva som skal til for å gjøre praksisopplæringa best mulig. Målet for denne veiledningsstrategien - som legger stor vekt på førveiledninga - er å få studentene til å tenke systematisk over egen undervisning og formulere sin egen praksisteori, slik at undervisninga stadig bedres Huskeliste for praksislærere! Gjennomfør en forventningssamtale en av de første dagene av praksis for å avklare roller og forventninger til hverandre Be om å få se vurderingsrapporten fra første praksisperiode for studenter som skal ut i sin andre praksisperiode Dersom studentens timeplan endres, må praksiskonsulenten få beskjed snarest mulig Studenten skal være til stede også utenom sine undervisningstimer, tilsvarende en lærers arbeidsdag, for å oppleve mest mulig av oppgavene i lærerhverdagen Gi studenten oppgaver og veiledning som gir både trygghet og utfordring Sett av god tid til veiledning også ved veiledningsoppfølging fra PPU Pass på at studenten sender faglærer fra PPU planleggingsdokumentet i god tid for praksisbesøket 10

11 Husk at rektor både skal besøke studenten og være med i vurderingsprosessen andre praksisperiode Etter at praksisperioden er over, send vurderingsrapport og lønnsskjema til ILP ved Frank Otto Olsen, slik at du kan få lønn som fortjent! Vurdering av studentenes praktiske lærerdyktighet Praktisk lærerdyktighet vurderes til bestått evt. ikke bestått både etter første og andre praksisperiode. Første praksisperiode må være bestått før studentene kan fortsette studiet, og andre praksisperiode må være vurdert til bestått før studentene kan framstille seg til avsluttende teorieksamen. Generelle retningslinjer for vurderingsprosessen i begge periodene: Knytt veiledninga og vurderinga av studenten til punkter i skjemaet kalt Vurderingsrapport (veiledning), vedlegg II. Her finnes en konkretisering og utdyping av kompetanseområdene fra PPUs studieplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Gi umiddelbart beskjed til praksiskonsulent og studenten selv dersom det under praksis er fare for, at studenten vil ende med ikke bestått praksis. En praksisperiode kan vurderes til Ikke bestått dersom studenten viser store mangler i forhold til vurderingskriteriene for praksis. Ved tvil om bestått praksis skal praksislærer, så snart som mulig, melde fra til PPU ved praksiskonsulent på skjemaet Melding om fare for ikke å bestå praksis (vedlegg VI). Studenten skal gjøres kjent med dette samt signere på skjemaet. Jf. 3: Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. Spesifikke retningslinjer for vurderinga i første praksisperiode: Vurderinga må knyttes til de ulike kompetanseområdene og konkretiseres. I første praksisperiode legges det vekt på studentenes potensial for videre utvikling i praktisk lærerdyktighet. Vurdering av studentens praktiske lærerdyktighet til bestått/ikke bestått i første studiedel foretas av studentenes praksislærer(e) og representanten fra PPU ved siste praksispåhør. Dersom ikke PPU får annen beskjed seinest innen 1 uke etter praksisperioden er avslutta, blir den foreløpige vurderinga å anse som endelig. Har studenten hatt flere praksislærere er det ønskelig at alle deltar på vurderinga. Ved evt. uoverensstemmelse mellom foreløpig og endelig vurdering, innkaller PPU til eget vurderingsmøte. Spesifikke retningslinjer for vurderinga i andre praksisperiode: Vurderinga av studentens praktiske lærerdyktighet til bestått/ikke bestått i andre praksisperiode foretas av en kommisjon bestående av studentens praksislærer(e), skolens rektor, koordinator og faglærer fra PPU. 11

12 Ved partnerskapsskolene skal sensurmøte være avholdt innen to uker etter praksisperiodens slutt. De faste koordinatorene har ansvaret for å kalle inn og lede sensurmøtet. Ved skoler utenfor Tromsø avholdes sensurmøtet i forbindelse med siste besøk fra PPU. Representanten fra PPU sørger for at møtet blir avholdt. 12

13 Lenker til overordnede styringsdokumenter Planen forholder seg til en rekke overordnede styringsdokumenter som gjelder både praktisk pedagogisk utdanning og skoler. Under finnes nettadresser til de ulike dokumentene praksisplanen forholder seg til: Lov om Universitet og høyskoler. Trådte i kraft 1. august 2005: Forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Trådte i kraft 13.desember 2005: Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Fastsatt 3. april 2003: 003_PPU.pdf Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) Trådte i kraft 27.november Sist endret 1. august 2010: Kunnskapsløftet 06 (LK06): Ny forskrift til opplæringsloven ble fastsatt 23. juni Trådte i kraft 1. august 2006: Forskrift om politiattest. Forskrift om opptak til Universitet og Høgskoler. Trådte i kraft 10. oktober Rundskriv- forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Trådte i kraft 1. august 2006: Skikkethetsvurdering ved Universitetet i Tromsø: Rundskriv F-04-05: Nye avtaler for øvingslærere. Øvingslæreravtalen : 13

14 Vedlegg I Planleggingsdokument Navn: Romnummer: Skole: Dato/kl: Mal for planlegging og refleksjon i forbindelse med praksisbesøk Dette dokumentet tar utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen og skal vise både plan og begrunnelse for undervisning i forbindelse med praksisbesøk, samt gi veiledere signaler om hva studenten ønsker spesiell veiledning i. Modellen bygger på ideen om at det er en sammenheng mellom faktorene mål, læreforutsetninger, ressurser og muligheter, innhold, arbeidsmåter og metoder og vurdering. Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom samspillende faktorer, og vi har valgt å starte med målene som er gitt i læreplanen og som man må ta utgangspunkt i når man planlegger. MÅL Formålet/hensikten med undervisninga: Hvorfor er det viktig for elevene å lære dette? Kompetansemål for faget Konkrete mål for undervisningsøkta/opplegget (kunnskap, ferdigheter og holdninger). ELEVENES LÆREFORUTSETNINGER Elevenes læreforutsetninger: motivasjon, kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Læringsmiljø og læringskompetanse. RESSURSER OG MULIGHETER Praktiske ressurser - læremidler, romforhold, timeplan, økonomi, med mer Sosial - pedagogiske ressurser - skolens tradisjon/skolekode, foreldreholdning, lærerens egne ressurser, kunnskaper og verdier Faglig progresjon - se undervisningsøkt/opplegget i sammenheng med tidligere gjennomgått stoff og årsplan INNHOLD Plan for undervisningsøkta med vekt på det faglige innhold. Hva skal det undervises i? Begrunn valgene Veiledende tidsplan ARBEIDSMÅTER OG METODER Plan for bruk av arbeids- og organiseringsmåter og metoder (strukturen i en arbeidsmåte). Begrunn valgene. Hva skal elevene gjøre? Plan for variasjon og differensiering. Begrunn valgene. Hva skal du som lærer gjøre? Plan for veiledning og oppfølging. VURDERING Hvordan vil du vurdere undervisning og læring under og etter gjennomføring av undervisningsøkta/opplegget? (NB! Husk samsvar: læreforutsetninger, ressurser, mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering) VEILEDNINGSFOKUS: Hva ønsker du spesielt veiledning i eller diskusjon om mht. din egen undervisning? 14

15 Vedlegg II Vurderingsrapport (veiledning) Erfaringer fra undervisning, klasseledelse og undervisningspresentasjon i løpet av praksisperioden har avgjørende betydning for lærerstudentens kompetanseutvikling. Kompetanseutviklinga kan dokumenteres gjennom observasjon av studenten i praksis, gjennom muntlige samtaler og gjennom studentens skriftlige uttrykk for sin utvikling. For at utviklingsmålene skal bli målretta, er det viktig at fokus settes på konkrete undervisningshandlinger innenfor ulike kompetanseområder som vedrører lærerens praksishverdag. Gjennom et slikt fokus kartlegger en både faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk og utviklings- og endringskompetanse. Evaluering og utvikling av denne kompetansen er sentrum i samtaler mellom student og praksisveileder, det vil si praksisveileder og representant fra ILP eller i forbindelse med praksisbesøk. Målet ved slike samtaler er sammen å reflektere over studentens erfaringer og gjennom dette utvikle både praktisk og diskursiv bevissthet. Økt diskursiv bevissthet stimulerer studentens refleksjonsevne i forhold til hva og hvorfor noe må endres, samtidig som handlingsendringer muliggjøres. Økt diskursiv og praktisk bevissthet på kompetanseområdene, vil også styrke studentens forutsetninger for å bruke skriving som hjelpemiddel i egenutvikling som lærer. Dette vil også ha positive konsekvenser for studentens refleksjon over og arbeidet med mappetekstene. Hensikten med dette dokumentet er å gi praksislærer og student, påhører og representanten fra PPU en felles oppfatning om hva som skal fokuseres på, i en kartlegging av studentens kompetanseutvikling. Et forslag for et slikt fokus gis nedenfor. Det er samtidig hensikten å gi de ulike aktørene en forståelse av hvor kompleks en students hverdag er og at hver enkelt aktør ofte bare kan observere deler av denne kompleksiteten. Samtaler mellom de ulike aktørene er derfor nødvendig dersom den enkelte skal kunne danne seg et mest mulig fullstendig bilde av studenten. De ulike ferdighetene er knyttet til de ulike kompetanseområdene omtalt i gjeldende læreplan for den praktisk-pedagogiske utdanninga. Følgelig vil det bli overlappinger mellom de ulike ferdighetene i større eller i mindre grad. Vurderingsområder 1. Faglig kompetanse Viser studenten faglig sikkerhet og praktiske ferdigheter i undervisningsfaget. 2. Didaktisk kompetanse (Ledelse av læring, undervisningspresentasjon og tilpassa opplæring) Mulige vurderingsområder: undervisningsplanlegging for perioden og for den enkelte undervisningsøkt klargjøring og organisering av klasserom/aktivitetsrom plan for økta: mål, oversikt og innhold i undervisningsøkta struktur, differensiering og elevtilpasning i undervisningsøkta veksling mellom lærerstyrte og elevstyrte aktiviteter effektive rutiner for arbeid og aktivitetsskifter utnyttelse av undervisningstida 15

16 3. Yrkesetisk kompetanse Mulige vurderingsområder konfidensialitet oppfølging av avtaler, møter og gjøremål åpenhet og initiativ til hjelpsomhet bruk av rettferdighets- og fordelingsprinsipper orden, myndighet, respekt, konsekvens bruk av sanksjonsmidler forenelig med skolens etikk 4. Sosial kompetanse Mulige vurderingsområder: sosial interaksjon med elevene og sosial innsikt initiativ og oppfølging av sosiale oppgaver overblikk, innsikt i elevkollektivet og i lokal skolekultur/ kode. kontakt med enkelteleven/elevene individuell kontakt med et flertall av elevene i løpet av undervisningsøkta 5. Endrings- og utviklingskompetanse Mulige vurderingsområder: utforskende holdning til elev- og skolespørsmål endringsorientert evne og vilje ut fra gitt veiledning studere/observere andres og egen lærerpraksis orienterer seg om og viser interesse for /deltar i skolens /klassens utviklingsarbeid 16

17 Vedlegg III, VURDERINGSRAPPORT INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK (ILP) UNIVERSITETET I TROMSØ, N-9037 TROMSØ TELEFON , TELEFAX Sendes praksiskonsulent ved PPU innen to uker etter avsluttet praksisperiode Vurderinga knyttes til vurderingsområder slik de framgår av retningslinjene for praksis. Denne vurderingsrapporten dekker begge praksisperiodene. Det er naturlig å forvente en viss progresjon i studentens utvikling fra første til andre praksisperiode. Knytt vurderinga til punktene i skjemaet Vurderingsrapport (veiledning), vedlegg II, s. 16 Skole: Student: Praksislærer: Praksisperiode: Heltid: Deltid: Fravær: Undervist i følgende fag: Andre oppgaver/erfaringer: 17

18 Vurdering av studentens kompetanse på bakgrunn av fagplan for praksis: 1. FAGLIG KOMPETANSE: 2. DIDAKTISK KOMPETANSE: 3. YRKESETISK KOMPETANSE: 18

19 4. SOSIAL KOMPETANSE: 5. ENDRINGS - OG UTVIKLINGSKOMPETANSE: 19

20 Hvilke arbeidsoppgaver bør vektlegges i neste praksisperiode? (Gjelder kun etter 1. praksisperiode.) Sted og dato: Signatur (praksislærer): Signatur (praksislærer): Signatur (student): 20

21 Vedlegg IV FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING Vurdering av praktisk lærerdyktighet Første praksisperiode KANDIDAT har i perioden gjennomført første del av praksisopplæringa i fagene: Ved (skolens navn) Kandidaten har den (dato/år) praksisopplæringa i første halvdel av studiet. ( bestått/ikke bestått ) Underskrifter: praksislærer: praksislærer: PPUs representant: 21

22 Vedlegg V FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING KARAKTER I PRAKTISK LÆRERDYKTIGHET Sluttvurdering KANDIDAT har i perioden gjennomført praksisopplæring i fagene: ved (skolens navn) I møte med praksisveiledere, skolens rektor og representant(er) fra ILP den ble karakteren fastsatt. (dato/år) (bestått/ikke bestått) Underskrifter: rektor: praksislærer: praksislærer: praksiskoordinator: PPUs representant: 22

23 Vedlegg VI FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK Melding om fare for ikke bestått praksis Meldinga underskrives av student, praksislærer samt PPUs representant. Originalen med evt. vedlegg sendes snarest til praksiskonsulent ved PPU. Studentens navn Kull / Studiested Praksisperiode Denne meldinga er en bekreftelse på at studenten er gjort kjent med at praksislærer og PPUs representant er i tvil om studenten vil oppnå studiets mål for praksis ved praksisperiodens slutt. For å bestå praksis, må studenten i den resterende praksisperiode vise fremgang. Dette gjelder spesielt innenfor følgende områder: Praksissted: Dato praksislærer Dato student Dato PPUs representant 23