OMRÅDEREGULERING SEISERSTEN OG DYRLØKKE

Transkript

1 Beregnet til Reguleringsplan Dokument type Fagrapport Dato OMRÅDEREGULERING SEISERSTEN OG DYRLØKKE FAGRAPPORT VANN, AVLØP OG OVERVANN

2 SEISERSTEN OG DYRLØKKE FAGRAPPORT VANN, AVLØP OG OVERVANN Revisjon 00 Dato 2017/06/30 Ragnhild Nordmelan Utført av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Ref Rambøll Vestvollveien 34 D N-2019 Skedsmokorset T F

3 FAGRAPPORT VANN, AVLØP OG OVERVANN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SPILLVANN OG VANN, TILTAK INNENFOR PLANOMRÅDET 1 2. OVERVANNSHÅNDTERING I NY REGULERINGSPLAN Grunnforhold Prinsipper for overvannshåndtering Nivå 1, over bakken Nivå 2, på bakken Nivå 3, under bakken Bekkedrag i GN Åpning av Raskebekken Overvannshåndtering i Osloveien 11 FIGURLISTE Figur 1: Eksempel på eggeformede rør... 1 Figur 2: Plassering av pumpestasjon i nord... 2 Figur 3: Tverrsnitt profil med forslag til disponering av grunn til ledninger og kabler... 2 Figur 4: Avstandskrav mellom ledninger og kabler under normale forhold. NS Figur 5: Løsmassekart (NGU)... 4 Figur 6: Tre-ledd strategi (NOU Overvann i Byer og tettsteder)... 5 Figur 7: Planleggingsverktøy for Blågrønn faktor... 5 Figur 8: Grønne takflater med forskjellige egenskaper (Malmø)... 6 Figur 9: Eksempler på kombinert bruk av takflater/over parkeringskjeller med beplantning, overvannshåndtering og oppholdsareal (København)... 6 Figur 10: Fordrøyning av vann på tak. (Eksempelbilde fra Protan)... 7 Figur 11: Åpen overvannshåndtering i boligfelt i Hamburg, Tyskland... 7 Figur 12: Blå-grønne arealer i boligfelt i Toppilansaari, Finland... 8 Figur 13: Regnbed og utearealer i Freiburg, Tyskland... 8 Figur 14: Eksempel på stort regnbed (Verdensparken i Oslo)... 9 Figur 15: Eksempel på konstruert renne for overvann... 9 Figur 16: Kart over bekkedrag Figur 17: Bekkeåpning, løsning fra mulighetsstudie Figur 18: Prinsipp for fordrøyning og infiltrasjon av regnvann i Osloveien VEDLEGG Vedlegg 1 Plantegning H101, H102, H103, H104, H105

4 FAGRAPPORT VANN, AVLØP OG OVERVANN SPILLVANN OG VANN, TILTAK INNENFOR PLANOMRÅ- DET I kommunens hovedplan for avløp og vannmiljø og hovedplan vannforsyning, er det lagt inn tiltak for de nærmeste årene. Innenfor planområdet gjelder tiltak som separering av avløpsledninger og å øke robustheten til vannledningsnettet, ved å etablere flere ringforbindelser. Traseene for nye ledninger etter separering kan tilpasses evt. ny bebyggelse. I tillegg pågår det et samarbeid med nabokommuner om reservevannforsyning. I den forbindelse planlegges det å øke kapasiteten på vannledningen langs Osloveien, mellom Ullerud og Dyrløkke. Det er antatt at det er tilstrekkelig med en 500mm ledning, med dette må avklares med kommunen før detaljprosjektering av denne. Siden planen åpner for bygging relativt tett på ledningstraseen og i hele ledningens lengde, bør det velges et materiale som er robust og som tåler mye vibrasjoner. For å få færrest mulige tilknytninger til den nye, store ledningen, bør det etableres en mindre ledning som går parallelt. Denne vil fungere som tilknytningsledning for byggeområdene langs Osloveien. I forbindelse med vedlikehold som spyling og pluggkjøring på overføringsledningen, kan den mindre ledningen levere vann i kortere perioder. Planen legger opp til transformasjon og noe bebyggelse på nye arealer. På noen strekninger er det relativt lite fall og i kombinasjon med gradvis større belastning på spillvannsledningene, kan det være aktuelt å benytte «eggeformede» rør. Da vil kapasiteten i røret øke med belastningen og tilfredsstillende selvrensing vil kunne oppfylles selv med mindre avløpsmengder. Figur 1: Eksempel på eggeformede rør Osloveien har et toppunkt ved Dyrløkke og for de nordligste delområdene vil ikke være naturlig fall for spillvannet sørover. Her vil det være aktuelt å etablere en pumpestasjons om pumper opp sørover til Dyrløkke. Det er viktig at pumpestasjonen legges slik at den ikke kommer i konflikt med bekken i GN2. Det anbefales att det utarbeides et fullstendig forprosjekt for ledningsnettet langs Osloveien, i hele planens lengde, slik at høyder og hovedfunksjoner ligger klart for de enkelte prosjektene. Nedenfor vises forlag til plassering av pumpestasjon.

5 FAGRAPPORT VANN, AVLØP OG OVERVANN 1-2 Pumpestasjon spillvann Figur 2: Plassering av pumpestasjon i nord Utbyggingen i det regulerte området vil medføre en betydelig økning av spillvann og økt vannforbruk. Dette betyr at kapasiteten på ledningsnettet utenfor planområdet på et tidspunkt vil være for liten. Tidspunktet når dette vil skje, avhenger av hvor fort delområdene bygges ut eller transformeres. Langs deler av Osloveien er byggelinje lagt inntil fortauet. Dette betyr at plassering av ledninger og kabler må planlegges nøye. I NS3070 er det utarbeidet anbefalt avstandskrav mellom ledninger, kabler og konstruksjoner, som kan benyttes som retningslinjer. Avstand mellom ledninger og byggverk må være så stor at det er mulig å reparere ledninger uten at fundamenter eller byggverk skades. Nedenfor vises eksempel på disponering av grunnen i typisk vegsnitt profil samt anbefalte avstandskrav mellom elementer. Kabler Ledninger Ledninger Kabler Figur 3: Tverrsnitt profil med forslag til disponering av grunn til ledninger og kabler

6 FAGRAPPORT VANN, AVLØP OG OVERVANN 1-3 Figur 4: Avstandskrav mellom ledninger og kabler under normale forhold. NS OVERVANNSHÅNDTERING I NY REGULERINGSPLAN 2.1 Grunnforhold Grunnforholdene er av stor betydning for etablering av ledningsanlegg og for planlegging av overvannsystemer. Det er hovedsakelig tre typer grunnforhold innenfor planen: Havavsetning i varierende tykkelse, marin strandavsetning og bart fjell. De forskjellige grunnforholdene kan beskrives på følgende måte (NGU): Tykk/tykk havavsetning: Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet. Finkornige, marine avsetninger med mektighet fra 0,5 m til flere ti-tall meter. Avsetningstypen omfatter også skredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. Marin strandavsetning: Marine strandvaskede sedimenter med mektighet større enn 0,5 m, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen, stedvis som strandvoller. Materialet er ofte rundet

7 FAGRAPPORT VANN, AVLØP OG OVERVANN 1-4 og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand og grus er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Bart fjell: Brukes om områder som stort sett mangler løsmasser, mer enn 50 % av arealet er fjell i dagen. Ut fra disse opplysningene, er det kun på områdene for marin strandavsetning hvor det er mulig å infiltrere overvann. Hvor stor infiltrasjonsevnen til grunnen er, avhenger av kornfordeling og mektighet på avsetningene. Under vises løsmassekart over planområdet. Figur 5: Løsmassekart (NGU) 2.2 Prinsipper for overvannshåndtering Metode for overvannshåndtering bør bestemmes tidlig i planleggingen av et utbyggingsområde. Det skal føres så lite vann som mulig til kommunale nett, noe som fører til at vann fra avrenning krever en grundig planlegging. Tre-ledd strategien har vært benyttet i de senere år og oppfattes

8 FAGRAPPORT VANN, AVLØP OG OVERVANN 1-5 som bransjestandard. Figur 6: Tre-ledd strategi (NOU Overvann i Byer og tettsteder) De forskjellige områdene blir regulert til relativt tett utnyttelse samtidig som det setters krav til blågrønn faktor (BGF). I praksis vil det si at overvannshåndtering er en av premissgiverne for hvordan eiendommen kan utnyttes. For å oppnå tilstrekkelig høy faktor kan det være behov for flere forskjellige grep. Figur 7: Planleggingsverktøy for Blågrønn faktor I tillegg til tre-ledd strategien er det hensiktsmessig å se på håndtering av vannet i 3 nivåer, over bakken, på bakken og under bakken Nivå 1, over bakken Arealer på takflater og på terrasserte balkonger kan bidra til å fange og fordrøye regnvann. Under vises eksempel på hvordan takflater kan etableres med grønt dekke. På dette taket er det etablert arealer med gress som tåler tråkk, som er adskilt fra arealer med tynnere dekke, som ikke tåler den samme belastningen. Disse flatene vil redusere avrenningen en del.

9 FAGRAPPORT VANN, AVLØP OG OVERVANN 1-6 Figur 8: Grønne takflater med forskjellige egenskaper (Malmø) Der det skal etableres oppholdsarealer for beboere på taket, må det etableres overflater som tåler daglig bruk. Gressflater vil ha behov for en viss mektighet av jord, noe som også gir større absorbsjon og fordrøyning av regnvann. Nedenfor vises eksempler på hvordan beplantning kan benyttes til overvannshåndtering over konstruksjoner i kombinasjon med oppholdsarealer. Figur 9: Eksempler på kombinert bruk av takflater/over parkeringskjeller med beplantning, overvannshåndtering og oppholdsareal (København) Flater som ikke benyttes til opphold, kan benyttes til magasinering av vann, med et strupet utløp og langsom nedtapping. Dette har større effekt for fordrøyning enn å etablere grønne tak, men ca 90% av vannet vil over tid føres til ledningsnettet eller annet mottak for vann. For arealer som grenser til gjenåpnet bekk, kan det vurderes å føre overskudd eller fordrøyd vann hit. Et overløp til kommunalt nett må avtales særskilt med kommunen. Nedenfor vises eksempel på utnyttelse av takflater til foredrøyning.

10 FAGRAPPORT VANN, AVLØP OG OVERVANN 1-7 Figur 10: Fordrøyning av vann på tak. (Eksempelbilde fra Protan) Nivå 2, på bakken Dersom arealene på delfeltene planlegges med tanke på at areal skal ha flere formål, er det mulig å etablere arealer som normalt er grønn, med en viss bruksverdi, men som også kan være dekket av vann i kortere perioder ved intens nedbør. Disse arealene bør også ivareta linjene for flomveg og resulterende fall, slik at vann ved ekstremnedbør ikke skader byggverk, men renner i trygge flomveger ut av området. Takvann som ledes ut på terreng, kan håndteres i slike arealer. Dersom vann fra takene ledes ned under bakkenivå, er det behov for infiltrasjonsmagasiner eller fordrøyningsanlegg. Under vises eksempler på hvordan areal mellom veg og bygninger er benyttet til overvannshåndtering og som likevel er grønne. Figur 11: Åpen overvannshåndtering i boligfelt i Hamburg, Tyskland Ved planlegging av grønne arealer som også skal benyttes til overvannshåndtering, er det viktig at det etableres anlegg som er enkle å vedlikeholde og at de som skal ha disse arealene som en del av sitt uteoppholdsareal føler at de konvertable med ansvaret og funksjonene. Nedenfor vises hvordan slike arealer kan etableres og som fungerer godt også i «tørre» situasjoner.

11 FAGRAPPORT VANN, AVLØP OG OVERVANN 1-8 Figur 12: Blå-grønne arealer i boligfelt i Toppilansaari, Finland Figur 13: Regnbed og utearealer i Freiburg, Tyskland Områder som kan oversvømmes bør med fordel opparbeides som et regnbed. Dette vil ha god kapasitet til fordrøyning, en del infiltrasjon og vil være et estetisk element som beboerne vil ha interesse av å vedlikeholde. Nedenfor vises eksempel på regnbed fra Verdensparken i Oslo.

12 FAGRAPPORT VANN, AVLØP OG OVERVANN 1-9 Figur 14: Eksempel på stort regnbed (Verdensparken i Oslo) I rommene mellom bygningene, over parkeringskjeller, etableres det private oppholdsarealer med grønne innslag og gode jordlag for beplanting av busker og mindre trær. De grønne arealene vil holde på en del vann og vil bidra til mindre avrenning. Nedenfor vises skisse på hvordan de private områdene er tenkt bygget opp. Over større plasser og over torg må det etableres renner på overflaten, samtidig som det bør settes ned noen sandfang, for å sikre god avrenning også i tine/fryse perioder. Renner kan etableres for eksempel med nedsenkede element eller med konstruerte renner (vist under). Figur 15: Eksempel på konstruert renne for overvann Nivå 3, under bakken For å ivareta overvannshåndtering ved større nedbørsmengder og i tine/fryse perioder, bør det etableres sandfang og overvannsnett på strategiste steder, som tar over når systemet over bakken og på bakkenivå ikke fungerer tilfredsstillende. Dersom det er mulig, bør vann fra ledningsanlegg føres til åpne, grønne arealer eller til vassdrag.

13 FAGRAPPORT VANN, AVLØP OG OVERVANN Bekkedrag i GN2 Grøntområde GN2 ligger inntil boligområde BBB1. Gjennom området renner en bek, hvor det i dag er utløp fra flere overvannsledninger. Det antas at bekken er lukket over jorder, frem til bekkedrag øst for planen. Det anbefales at det senes i forbindelse med utbygging av BBB1, renskes opp i bekkedraget og etableres naturlige terskler. Årsaken er at økt mengde overvann kan skape erosjon samt at bekken kan bli et attraktivt element i overgangen mellom naturlig vegetasjon og boligområde. Antatt bekkelukking Bekk Figur 16: Kart over bekkedrag 2.4 Åpning av Raskebekken Kommunen ønsker at Raskebekken skal åpnes i fremtiden. Det er utarbeidet en mulighetsstudie som viser hvordan dette kan løses. Dette krever god planlegging og tilpasning av eksisterende og nye ledninger og kabler. Dersom det besluttes at bekken skal åpnes og legges i denne traseen, bør det utarbeides et forprosjekt som klarlegger hvilke traseer de forskjellige elementene skal ligge og hvordan bekken kan være en del av et «lettere» overvannsystem med færre ledninger.

14 FAGRAPPORT VANN, AVLØP OG OVERVANN 1-11 Figur 17: Bekkeåpning, løsning fra mulighetsstudie 2.5 Overvannshåndtering i Osloveien Vegprofilet i store deler av Osloveien er planlagt slik at regnvann fra veg og fortau renner mot grønne rabatter. Disse kan utformes slik at det er en forsenkning med beplantning. Fordelen med en slik løsning er at regnvann forsinkes og delvis absorberes av beplantningen. Det vil også bli mindre behov for tilførsel av vann til disse. For å ta opp overskuddsvann bør det etableres sandfang som plasseres slik at det kun dersom vannet stiger til et vist nivå, vil det transporteres vann ut av rabatten. Nedenfor vises prinsipp for fordrøyning av regnvann fra vegareal.

15 FAGRAPPORT VANN, AVLØP OG OVERVANN 1-12 Fordrøyning og infiltrasjon Drenering Figur 18: Prinsipp for fordrøyning og infiltrasjon av regnvann i Osloveien VEDLEGG 1 PLANTEGNING H101, H102, H103, H104, H105

16 BKB13 TEGNFORKLARING BIA BOP3 SP 160 PVC OV 160 PVC SP 160 PVC OV 160 PVC VL 100 SJK BKB12 BOP2 LEDNINGER: Vann Felles Spillvann Overvann Drensvann SYMBOLER: Kum Pumpekum Eksisterende Planlagt Rives/saneres GN7 BOP4 SVG48 BKB16 20 SP 110 PVC SP 500 PVC SP 200 PVC OV 200 PVC BFS SP 200 PVC OV 200 PVC SP 100 PVC OV 160 PVC BKB9 8 BKB14 BBB6 BBB7 BIA BFS4 SP 200 PVC OV 200 PVC SP 200 PVC OV 200 PVC SP 200 PVC OV 200 PVC BBB8 Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase Reguleringsplan Rema Etablering Østre Østland AS Områderegulering Seiersten og Dyrløkke Vann- og avløpsplan Rambøll Norge AS Org. nr DATO: TEGN: RNOOST KONT: KRMB Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Filnavn LAY_VA.dwg Målestokk 1:1000 Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status RIVA H101 -

17 TEGNFORKLARING LEDNINGER: Vann Felles Spillvann Overvann Drensvann SYMBOLER: Kum Pumpekum Eksisterende Planlagt Rives/saneres BFS1 SP 500 PVC OV 160 PVC SP 160 PVC BFS2 BKB13 SP 160 PVC OV 160 PVC VL 100 SJK 15 Bolig/kontor/forretning/ tjenesteyting BIA BOP3 SP 160 PVC OV 160 PVC SP 160 PVC OV 160 PVC VL 100 SJK BKB12 BOP2 SP 500 PVC BKB15 BKB8 20 SP 110 PVC SP 500 PVC SP 200 PVC OV 200 PVC BFS SP 100 PVC OV 160 PVC BKB9 8 BKB14 Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase Reguleringsplan BBB6 BBB7 Rambøll Norge AS Org. nr Rema Etablering Østre Østland AS Områderegulering Seiersten og Dyrløkke DATO: TEGN: RNOOST KONT: KRMB BIA VAnn- og avløpsplan 02 Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Filnavn LAY_VA.dwg Målestokk 1:1000 Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status RIVA H102

18 TEGNFORKLARING LEDNINGER: Vann Felles Spillvann Overvann Drensvann Eksisterende Planlagt Rives/saneres BOP1 SYMBOLER: Kum Pumpekum SP 500 PVC 6 6 BKB5 6 BBB4 BKB3 SP 200 PVC SP 200 PVC SP 500 PVC 15 6 GN5 GN4 VL 150 SJK BKB6 6 SP 500 PVC 15 BKB7 6 BBB5 6 6 Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase Reguleringsplan 6 Rambøll Norge AS Org. nr Rema Etablering Østre Østland AS Områderegulering Seiersten og Dyrløkke DATO: TEGN: RNOOST KONT: KRMB SP 500 PVC BKB11 Vann og avløpsplan 03 Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Filnavn LAY_VA.dwg Målestokk 1:1000 Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status RIVA H103 -

19 6 6 6 BOP1 SP 500 PVC BKB5 BBB SP 400 PVC PSP 200 PE BKB BKB3 SP 200 PVC SP 200 PVC BKB2 BBB2 LL 6 6 GN3 4 TEGNFORKLARING LEDNINGER: Vann Felles Spillvann Overvann Drensvann SYMBOLER: Kum Pumpekum Eksisterende Planlagt Rives/saneres 6 GN5 GN4 6 BBB3 4 VL 150 SJK BKB4 SP 200 PVC VL 150 SJK Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase Reguleringsplan Rema Etablering Østre Østland AS Områderegulering Seiersten og Dyrløkke Vann- og avløpsplan 04 Rambøll Norge AS Org. nr DATO: TEGN: RNOOST KONT: KRMB Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Filnavn LAY_VA.dwg Målestokk 1:1000 Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status RIVA H104 -

20 TEGNFORKLARING SVG3 SVG4 LEDNINGER: Vann Felles Spillvann Overvann Drensvann SYMBOLER: Kum Pumpekum Eksisterende Planlagt Rives/saneres SP 400 PVC PSP 200 PE GN2 SP 400 PVC PSP 200 PE Antatt trase eks. OV 6 SP 400 PVC PSP 200 PE 6 BBB1 20 SP 400 PVC PSP 200 PE BKB1 BBB Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase Reguleringsplan LL Rema Etablering Østre Østland AS Områderegulering Seiersten og Dyrløkke Vann- og avløpsplan 05 Rambøll Norge AS Org. nr DATO: TEGN: RNOOST KONT: KRMB Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Filnavn LAY_VA.dwg Målestokk 1:1000 Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status RIVA H105 -