:11 V KANT +200 LEK. 9 trinner 38x12 1 cm fall NETTSTASJON 1: :

Transkript

1 + + V14 SMESTADHØGDA + + 1:11 V13 FELT KANT + BH S12 FELT 2 9 trinner 38x12 1 cm fall.8 NETTSTASJON O12 FELT V6 O6 O11 O5 FELT 1 S5 + S trinner 38x12 1 cm fall.5+ 1:20 + S NETTSTASJON : : BH 1:10 S2 O2 V :38 BH (195) V10 (194) +194 S10 O10 C Tilpasset revidert landskapsplan MASA RNO B Utvidet planområdet MASA RNO A Brannhydranter og dim. vannledning MASA REV ENDRING/ERSTATNING Hektneråsen Utbygging AS Hektneråsen Nord TEGN. TEGN. KONTR. KONTR. DATO ANSV. O3 S3 VA rammeplan MASA LREI MASA DATO: OPPDRAGSNR. RAMBØLL FILPLASSERING L:\ \7-PROD\TEG - FILNAVN Lay_VA.dwg Rambøll Norge AS Vestvollveien 34 D 9 Skedsmokorset MÅLESTOKK Hor.: 1:500 (A1) Vert.: - GH01 C

2 : NETTSTASJON :38 1: trinner 38x12 1 cm fall +.5+ FELT 1 FELT 2 + SMESTADHØGDA.5+ FELT 4 1: trinner 38x12 1 cm fall :20 1: NETTSTASJON KANT + + (195) (194) FELT B Tilpasset revidert landskapsplan MASA RNO A Utvidet planområdet MASA RNO REV ENDRING/ERSTATNING TEGN. KONTR. DATO Hektneråsen Utbygging AS Hektneråsen Nord TEGN. KONTR. ANSV. VA Avrenningsplan MASA LREI MASA DATO: OPPDRAGSNR. RAMBØLL FILPLASSERING - L:\ \7-PROD\TEG FILNAVN Lay_VA avrenning.dwg Rambøll Norge AS Vestvollveien 34 D 9 Skedsmokorset MÅLESTOKK Hor.: 1:500 (A1) Vert.: - GH02 B

3 Beregnet til Hektneråsen Utbygging AS Dokument type Notat Dato HEKTNERÅSEN NORD NOTAT VA RAMMEPLAN

4 HEKTNERÅSEN NORD NOTAT VA RAMMEPLAN Revisjon 3 (8/02/15) Dato 6/09/29 Utført av MASA Kontrollert av RNO Godkjent av Beskrivelse Notat til VA rammeplan Hektneråsen Nord Ref Rambøll Vestvollveien 34 D N-9 Skedsmokorset T F

5 Notat VA- rammeplan INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GENERELLE UTFORDRINGER FOR FELT B1-B OVERVANNSHÅNDTERING Grov avrenningsanalyse og arealberegninger for og etter utbygging Prinsipper for overvannsystem Mulige overvannstiltak Mulige løsninger for aktuelt område Grønne tak VANNFORSYNING AVLØP KILDE 15 [TABLE OF FIGURES HEADING] [Double-click to insert the table of figures] VEDLEGG Vedlegg 1 [Appendix Title] [DO NOT delete the following line since it contains a section break delete this field before printing]

6 Notat VA- rammeplan 1 1. GENERELLE UTFORDRINGER FOR FELT B1-B5 Planområdet ligger i Rælingen kommune og avgrenses i øst og sør av eksisterende veier. I vest og nordvest består området av stekt hellende terreng. Vest og nor/vest for byggeområdet er omgivelsene sterkt hellende med fall mot byggeområdet. Nedbør som faller i dette område vil i dag følge terrengets helling og ansamles på lavere liggende deler av området. Bilde 1 Tilrenning fra omgivelser Lavere liggende område antas å bestå av tette masser hvilket fremkommer av de vannansamlinger på overflaten som oppkommer i dag, se bilde. Bilde 2 Vann på overflaten i byggeområdet

7 Notat VA- rammeplan 2 Det har tidligere vært et bekkeløp som har passert sør i planområdet, se bilde. Dette bekkeløp er i henhold til opplysninger fra Rælingen kommune lagt i rør i Tristilvegen. Dette innebærer at det i dag ikke finnes noen naturlige bekkeløp å lede overvann til. Bilde 3 Utsnitt av kart fra NVE Elvenettsdatabase ELVIS, som viser bekkeløp som i dag er lagt i rør forbi planområdet [1]. 2. OVERVANNSHÅNDTERING 2.1 Grov avrenningsanalyse og arealberegninger for og etter utbygging Nedenfor er det utført en grov beregning av overvann fra hele feltet for og etter utbygging. Eksisterende situasjon: Overflateareal for avrenning: m 2 Avrenningsfaktor Tette flater tak 1701 m 2 C = 0,8 Tette flater vei, parkering, gangvei 3498 m 2 C = 0,5 Andel permeable flater m 2 C = 0,4 Avrenningsfaktor (snitt) C= 0,4 I eksisterende situasjon er veier, parkering, gangvei grusbelagte, derav er det valgt en avrenningsfaktor på 0,5. Da deler av området består av vegetasjon på fjell er avrenningsfaktor for permeable flater satt til 0,4. Overvannsavrenningen er beregnet ut fra rasjonelle formelen. Q= C*i*A*K f Q= avrent vannføring fra feltet (l/s) C=avrenningsfaktor i=dimensjonerende nedbørintensitet (l/s,ha) K f =klimafaktor

8 Notat VA- rammeplan 3 Klimafaktor er satt til 1,2. Beregnet vannføring Gjenntaksintervall (år) Nedbørintensitet, i (l/s*ha) Vannføring, Q(l/s) 2 105,2 158, ,9 211, ,6 247, ,3 281, ,5 292, ,7 325, ,8 358, ,8 391,824 Planlagt situasjon: Beregningene er gjennomført med utgangspunkt i illustrasjonsplan datert Overflateareal for avrenning: m 2 Avrenningsfaktor Tette flater tak 1834 m 2 C = 0,8 Tette flater grønne tak 2752 m 2 C = 0,55 Tette flater veier, parkering, gangvei 7245 m 2 C= 0,8 Andel permeable flater m 2 C = 0,4 Avrenningsfaktor (snitt) C= 0,5 I beregningen ovenfor er det antatt at ca 60 % av takarealet er grønne tak. Da deler av området består av vegetasjon på fjell er avrenningsfaktor for permeable flater satt til 0,4. Beregnet vannføring Gjenntaksintervall (år) Nedbørintensitet, i (l/s*ha) Vannføring, Q(l/s) 2 105,2 213, ,9 286, ,6 334, ,3 380, ,5 395, ,7 440, ,8 485, ,8 530,084

9 Notat VA- rammeplan 4 Konsentrasjonstiden for feltet er vurdert ut fra to formler: Konsentrasjonstid for naturlige felt: tc = 0,6 * L * H -0, * A se Konsentrasjonstid for urbane felt: tc = 0,02 * L 1,15 * H -0,39 L= Lengde av feltet (m) H= høydeforskjell i feltet (m) A se =andel innsjø i feltet Det er utført en vekting av konsentrasjonstiden da området er en mellomting mellom et naturlig område og et «urbant felt». Konsentrasjonstiden ble da beregnet til ca 15 min. Dimensjonerende gjentaksintervall er 20 år for et slikt felt. 2.2 Prinsipper for overvannsystem Overvann bør i størst mulig grad håndteres åpent og infiltreres og fordrøyes lokalt. Åpne anlegg trenger ettersyn og vedlikehold, slik som grønne områder generelt gjør. Fordelen med å kombinere grønne områder med overvannshåndtering, er at et vedlikeholdsbehov lettere blir synlig. Sett i lys at vedlikeholdspraksisen på lukkede anlegg i Norge, så er frekvensen på tømming av sandfang og spyling av ledninger for lav. I tettbygde områder finnes det ikke alltid åpne flomveier til resipient, derfor kan det være hensiktsmessig å etablere overløp til kommunalt ledningsnett. Nedenfor vises treleddsprinsippet. Bilde 4 Treleddsprinsippet. Bilde fra NOU Overvann i byer og tettsteder [2] 2.3 Mulige overvannstiltak Det finnes forskjellige måter å håndtere overvann.

10 Notat VA- rammeplan 5 Et regnbed består av en beplantet forsenkning i terreng der det til tider kan stå vann som infiltreres i grunn. I regnbed planteres vanntålige vekster. Altså vekster som kan stå både tørt og i fuktig miljø. Regnbed kan etableres i parkområder og ved trafikkarealer/tette flater. Hensikten med å etablere regnbed kan være å avlaste ledningsnett nedstrøms, hindre erosjon grunnet rask avrenning, fjerne forurensing fra overflaten og opprettholde grunnvannstand. Regnbed kan etableres slik at det blir et pent landskapselement. Bilder for følger viser eksempler på regnbed både i grøntområder og nært tette flater/ parkeringsplasser. Bilde 5 Eksempel regnbed (Verdensparken, Oslo) Bilde 6 Eksempel regnbed ved trafikkarealer

11 Notat VA- rammeplan 6 I tillegg til å etablere en overvannsløsning som håndter normale nedbørsituasjoner finnes det løsninger for å håndtere flomsituasjoner. Hensikten med slike tiltak er at de håndterer ekstreme nedbørhendelser uten at bygnigner og andre konstrukasjoner skades. Løsningen kan bestå av et areal som tilates å oversvømmes og som er utformet for å klare dette. Disse områdene kan ha flere formål eksempelvis lek eller parkområder, slik at de til daglig har har en funksjon, i tillegg til at de tåler å oversvømmes. Følgende bilder viser eksempler på hvordan slike tiltak kan utformes. Bilde 7 Eksempel på oversvømmelsesareal

12 Notat VA- rammeplan 7 Bilde 8 Eksempel på arealer som kan brukes til opphold ved normale forhold og som oversvømmes ved større nedbørsmengder. Bildene som følger viser en dam der arealet utenfor dammen fylls opp med vann ved ektreme nedbørstilfeller. Det er viktig å påpeke at det ved etablering av permanente dammer ofte kreves sirkulasjonspumping og/eller rensing av vannet for å ivareta vannkvaliteten i selve dammen. Bilde 9. Eksempel på åpen dam i forsenkning i Malmø.

13 Notat VA- rammeplan 8 Bilde 10 Eksempel på dam med rensing og sirkulasjon For å lede nedbør til områder som er egnet for overvannshåndtering etableres forskjellige rennesystemer på overflaten. Disse kan utformes som åpne kanaler/renner, fall på tette flater, forsenkninger i terreng på tette flater eller i grønne områder. Vanligvis brukes en kombinasjon av disse. Bilde 10 Eksempel på nedsenkninger i terreng for transport av overvann

14 Notat VA- rammeplan 9 Bilde 11 Eksempel på utforming av vannvei i tette flater i Jessheim. Bilde 12 Eksempel på detalj for nedføring av takvann til overflate.

15 Notat VA- rammeplan Mulige løsninger for aktuelt område Bilde 13 Avrenningsplan I landskapsplanen har man lagt til rette for en åpning av bekkeløp som i dag er lagt i rør. Skal bekken åpnes så må det dokumenteres at den har hydraulisk kapasitet til å håndtere en års hendelse. I den anledning er det utarbeidet en egen rapport «Flomberegning Bekk gjenåpning Hektneråsen Boligpark». Hvis ikke bekken åpnes bør det etableres en veigrøft med sandfangssluk som kobles til kommunalt nett sør i planområdet langs Tristilvegen. Denne skal samle opp veivann som kommer fra Tristilveien og sikre at dette ikke renner inn i planområdet. Mellom skråningen i vest, nord/vest og bygningene etableres en dyp grøft. Denne grøften samler overflatevann som renner fra hellingen i vest, nord/vest og overflatevann fra nærliggende område, se avrenningsplan. Grøften er tenkt bygd på tilsvarende måte som et regnbed, slik at den samler opp, fordrøyer og infiltrerer vann. Grøften kan beplantes med eksempelvis dunkjevle. Ved siden av denne grøft må det finnes plass til snølager. Da vann skal kunne infiltreres fra grøften må det være tilstrekkelig avstand mellom grøft og parkeringskjeller. Vann som ikke fordrøyes og infiltreres via denne grøften ledes til det lavere grøntområdet i felt 2, der vi ser for oss at overvannsløsninger beskrevet ovenfor kan etableres. Mellom bygg i felt 2 må

16 Notat VA- rammeplan 11 det etableres en forbindelse som leder vann fra grøften og videre til området som brukes for overvannshåndtering, se avrenningsplan. Som beskrevet i kap. 1 finnes ikke det noe naturlige flomveier ut fra området. Overvannsløsninger eksempelvis regnbed, bør derfor etableres med overløp til kommunalt overvannsnett. Hvis dette overløpet tilknyttes overvannsledningen i Tristilvegen der det til tider går mye vann, må et slikt overløp sikres mot tilbakeslag. Noe av vannet i grøften norvest for bygningene ender pga. fallforhold nor i felt 4. Der ser vi for oss at overvannsløsninger beskrevet ovenfor etableres. På slik måte som for område 2 bør en overvannsløsning etableres med overløp til kommunalt overvannsnett. Da det ikke finnes eksisterende overvannsledninger nor felt 4, er det behov for å etablere en ny overvannsledning mot nor langs RV 120, som tilknyttes overvannsnett som vil bli etablert i forbindelse med Myrvoll Sør. 2.5 Grønne tak Regn som faller på bygninger kan fordrøyes ved at det etableres grønne tak. Grønne tak kan bestå av alt fra takhager til sedumtak. Hvis et grønt tak skal benyttes som oppholdsareal kreves et tykkere jordlag. Sedumtak krever minst jordlag men er ikke egnet for opphold, kun forsinkelse av vannet. Bilde 14 Oppholdsarealer på tak må ha tykkere jordlag. Arealer som ikke skal brukes til opphold må skjermes for adgang.

17 Notat VA- rammeplan 12 Bilde 15. Eksempel på sedumtak. Bilde fra Bergknapps hjemmeside [3] Bilde 16. Takhage 3. VANNFORSYNING Vannledningen etableres som stikk inn til den vestre delen av området. I tillegg ser vi for oss at det etableres en ringledning som følger veien inn på området og tilknyttes eksisterende vannled-

18 Notat VA- rammeplan 13 ning nor i felt 4, se VA-rammeplan. Tilkoblingspunktene til kommunalt nett skal være innenfor samme trykksone. Det poengteres at dimensjoner på vannledninger er veiledende og må ses på i detaljprosjektering. Det finnes i dag eksisterende vannledninger inne på planområdet, men disse har for liten kapasitet for å kunne forsyne det planlagte området med brann og drikkevann. Innenfor planområdet finnes også en pumpestasjon, denne er ikke lengre i bruk, se bilde 17. Funksjonen som denne pumpestasjon tidligere hadde er ivaretatt i ny pumpestasjon/trykkøkningsstasjon, som etablert på sydsiden av Tristilvegen, se bilde 18. NRV har en overføringsledning gjennom planområdet, se VA-rammeplan. NRV-ledningen må legges om for å tilpasses den nye bebyggelsen. Det er i planforslaget tenkt å etablere tre brannhydranter inne på området. Langs FV 120 går en eksisterende kommunal vannledning. I henhold til opplysninger fra kommunen består vannledningen av 315 mm PE ledning etablert i 2 fra Krysset Tristilveien/RV 120 opp til eksisterende vannkum. Herifra og norover langs planområdet består vannledningen av en 250 mm SJG ledning fra I henhold til kommunens retningslinjer for vann- og avløpsanlegg er minste avstand mellom byggverk/kabler og VA-ledninger 4 m ved leggedyp inntil ca 2,5 m [4]. Dette er for å sikre adkomst ved eventuelle hendelser/ tiltak på eksisterende ledninger. Det er planlagt en støyskjerm øst i felt 4. Den nordlige delen av denne støyskjerm ligger nærmere ny prosjektert vannledning enn 4 m. Den nye ledningen bør her legges i varerør for å sikre fremtidig adkomst. Vannledningen bør tilknyttes eksisterende nett i en ny vannkum, se VA rammeplan. På grunn av avstand mellom støyskjerm og eksisterende vannkum, ser vi for oss at den nye vannkummen erstatter eksisterende vannkum. Vannledning som går under FV120 tilknyttes i den nye kummen. Den eksisterende kommunale vannledningen langs FV120 kan legges om lengst i nor og legges i rør (der avstanden til støyskjerm <4 m), alternativt legges den om føres gjennom planområdet. Hvis det siste blir valgt løsning må det undersøkes om dette stiller krav til oppdimensjonering av vannledning fra krysset Tristilveien/FV 120 opp til påkoblingspunkt for ny vannledning.

19 Notat VA- rammeplan 14 Bilde 17. Pumpestasjon som ikke er i bruk. Bilde 18. Pumpestasjon/trykkøkningsstasjon. 4. AVLØP Det finnes i dag eksisterende spillvannsledninger inne på planområdet, men disse har for liten kapasitet i forhold til det planlagte området. Spillvann ledes fra området med selvfallsledninger og tilknyttes eksisterende kommunalt nett i Tristilvegen.

20 Notat VA- rammeplan 15 Drensledninger fra bygg ledes via overvannsledninger og tilknyttes eksisterende kommunalt nett i Tristilvegen. Dimensjoner på ledningene er veiledende og må ses nærmere på i detaljprosjektering. 5. KILDE 1. NVEs Elvenettdatabase ELVIS, kartutsnitt [online] NOU 5:16 Overvann i byer og tettsteder. Bilde Prinsippskisse for treleddsstrategien. 3. Bergknapp AS, Bilde [online] Retningslinjer for vann- og avløpsanlegg i Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommuner,

21 Notat VA-rammeplan 2-1 VEDLEGG 1 VA RAMMEPLAN VA AVRENNINGSPLAN