uristkontakt Vi vil ha partnerbytte Når kan politiet skyte? Meninger: Jurist, homo eller homojurist? NOKAS-saken aktualiserer debatt:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "uristkontakt Vi vil ha partnerbytte Når kan politiet skyte? Meninger: Jurist, homo eller homojurist? NOKAS-saken aktualiserer debatt:"

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG uristkontakt NOKAS-saken aktualiserer debatt: Når kan politiet skyte? Kvinner ønsker kvinner i advokatbransjen: Vi vil ha partnerbytte Meninger: Jurist, homo eller homojurist?

2 NORSK LOVKOMMENTAR Ny utgave desember 2005 À jour pr * Bestill online på tlf: Kommer desember desember desember *À jour pr Stortingets vårsesjon Lovendringer som trer i kraft innen er innarbeidet og kommentert. Kommer

3 Juristkontakt 7/ Når kan politiet skyte? På Jessheim ventet politiet til ranerne var inne i banken før de slo til, og skjøt mot ranerne. Under NOKAS-saken skjøt ranerne seg fri. Når skal politiet gripe inn og når kan det skytes?, spør Tor-Geir Myhrer. Tor Erling Staff melder seg på debatten. Partnerbytte I advokatfirmaet Elden er fem av tretten partnere kvinner. Det er et høyt tall i bransjen. Men kvinnene varsler partnerbytte, både i styrerom og i lederverv. Elden-partner Astri Aas- Hansen leder en nettverksgruppe i Justitias Døtre NJ-kommentaren Nye jurister gammel lærdom Varsler partnerbytte Astri Aas-Hansen leder nettverksgruppe i Justitias Døtre Siden sist Vitnestøtte Nå skal vitner få støtte i retten Dørum takker av Hilser juristene og ber om alminneliggjøring Samler jurister i Tromsø Og fikk besøk av Tore Schei Tor-Geir Myhrer med ny bok Når kan politiet skyte? 16 Vitner skal få støtte Nå skal vitner i straffesaker få støtte i retten. Juristen Tina Holst-Larsen arbeider med pilotprosjektet som skal i gang i Oslo og Trondheim. Det kan være en stor belastning å vitne, sier hun. Noen trues også til taushet Meninger Asbjørn Gjerde Lund om seksuell legning og åpenhet Gunnar Hanssen om skotsk rett Bokhyllen Ny stilling eller adresse? Annonseinformasjon 22 Travelt i Tromsø Eirik Andersen, Tina Elisabeth Ravn og Ole Jørgen Ørjavik arrangerer juridiske debatt- og informasjonsmøter i Tromsø, og forteller om stor interesse. Nylig kom høyesterettsjustitiarius Tore Schei for å fortelle om den nye tvisteloven Stilling ledig Hva skjer i NJ? Jurister Klart svar Hva er rimelig og forholdsmessig grunn for avskjed? Nye bistandsregler What s in it for me? 20 Dørum takker av Odd Einar Dørum takker av som justisminister med en hilsen til juristene. Han ber juristene reise en høy himmel over faget og se utover snevre grenser. Alminneliggjøring er nøkkelen til å få respekt. I rettshistorien er det mye å være stolt av, sier han.

4 arbeidsrett.no Den nye arbeidsmiljøloven trer i kraft i januar 2006, men kommentarutgave i både nettversjon og bokversjon foreligger allerede nå! er et brukervennlig elektronisk oppslagsverk innen arbeidsmiljø og tilgrensende rettsområder. Her finner du kommentarer til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, samt den internasjonale arbeidsretten, pensjoner, permitteringer, ferieloven og konkurranseklausuler. Alle rettskildene har direkte lenker til kjente nettsider som Lovdata, Odin og Eur-Lex. Hvorfor velge arbeidsrett.no? Priser arbeidsrett.no inneholder grundige og omfattende kommentarer. arbeidsrett.no er skrevet av 30 advokater og andre jurister med Henning Jakhelln og Helga Aune i spissen. Blant forfatterne er det advokater med arbeidsrett som spesialområde, jurister fra Arbeidstilsynet og rådgivere fra ulike organisasjoner i arbeidslivet. Til sammen har forfatterne en omfattende og variert arbeidsrettslig kompetanse, som du får tilgang til gjennom arbeidsrett.no. arbeidsrett.no blir løpende oppdatert. arbeidsrett.no er svært brukervennlig. Hovedfeltet av siden er delt i to, slik at du alltid vil se hva som er selve lovteksten og hva som er kommentarer. Tjenesten er enkel å navigere og søke i. Samtidige Abonnementspris Kostnad pr. bruker Ordinær brukere (første år) * (første år) * abonnementspris ** ,- 1900,- 2800, ,- 1600,- 4400, ,- 1350,- 5500, ,- 1150,- 7400, ,- 1000,- 8800, ,- 900, ,- 11 eller flere Individuelle avtaler * Prisene gjelder introduksjonsåret. Introduksjonsabonnementet er gyldig i 12 måneder. ** Ordinær abonnementspris, abonnementet gjelder for 12 måneder. Lisensprisene er oppgitt ekskl. mva. Ja, jeg bestiller lisens til arbeidsrett.no (nettversjonen) Antall brukere: eks. av arbeidsrett.no i bokform à kr 798,- (portofritt tilsendt) Jeg kjøper både nettversjon og bok og bestiller eks. av boken à kr 479,- (portofritt tilsendt) Ja, jeg ønsker å prøve arbeidsrett.no. Send meg demo-passord! Ja, jeg er interessert i arbeidsrett.no og ønsker å bli kontaktet Navn ISBN sider Kr 798,- (portofritt tilsendt) arbeidsrett.no (boken) har detaljerte og fyldige kommentarer og gir en samlet oversikt over den nye arbeidsmiljøloven. Når du kjøper lisens til nettversjonen, får du 40 % rabatt på boken! Henning Jakhelln er professor i arbeidsrett ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Helga Aune er stipendiat ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. E-post Firma/organisasjon Adresse Send bestillingen per e-post eller faks! e-post: Postnr/sted Dato Signatur faks: N.W. Damm & Søn AS, 0055 Oslo, tlf , Annonse 180x251.indd :51:53

5 NJ-kommentaren Nye jurister gammel lærdom Utdanningen av jurister har blitt vesentlig endret gjennom de siste årene. Tidligere tiders omfattende embetseksamen er erstattet av en mastergrad i rettsvitenskap. Det er alltid noen som vil hevde at det meste var bedre før. Det er heller ingen grunn til å legge skul på at Juristforbundet arbeidet for opprettholdelsen av det gamle cand.jur. studiet. Men mye tyder likevel på at vi har fått et godt og gjennomtenkt studietilbud i rettsvitenskap. Kandidatene får en mer omfattende trening i skriftlig fremstilling, og vekten på metode og evne til å strukturere problemstillinger er styrket. Uten å fremstå som teorifiendtlig tror vi også det kan være nyttig at studiet i noen grad tilpasses arbeidslivets krav. Forbundet har tidligere arbeidet for at vi skal ha en enhetlig juristutdanning ved de tre fakultetene. Slik har det ikke blitt, og lite tyder på at vi får identiske studiemodeller med det første. Kanskje er det heller ingen stor ulykke at man velger å legge opp noe forskjellige løp på de ulike stedene. Det som er viktig for Juristforbundet er at det aldri skal kunne bli stilt spørsmål om kvaliteten på de nyutdannede kandidatene. Det er avgjørende å kunne opprettholde og videreutvikle et tungt kvalitativt studium, selv om man løser de pedagogiske oppgavene noe forskjellig fra sted til sted. Det er flere sentrale spørsmål som vil melde seg fremover. Det er f.eks. fullt mulig å tilby et bachelorstudium i rettsvitenskap, dvs et sammenhengende og avsluttende studium over tre år. Innenfor dagens spilleregler er dette et spørsmål som fakultetene selv kan håndtere. Så vet vi også om eksempler på at juss er integrert med andre fag til nye typer utdanning på høyt nivå. Juridiske fag er dessuten stadig populære som støtte- og kombinasjonsfag for ulike yrkes- og profesjonsgrupper. Utdanningspolitikk er satt på sakskartet i Norges Juristforbund. Vi skal gjennom viktige diskusjoner i tiden fremover. Gamle, vedtatte synspunkter fra forbundets side skal gåes etter i sømmene, og de skal testes for mulig utløp på dato. Det er naturlig at en profesjonsforening med nærmere 85 prosent medlemsdekning har synspunkter på sin egen utdanning, og det er viktig at dette formidles til dem som har ansvaret for utdanningen. Det blir viktig å sortere tingene fremover. Å motarbeide en utvikling der juridiske fag og tema blir en naturlig og økende del av andre utdanninger er sannsynligvis en dårlig idé. Det er umiddelbart vanskelig å tenke seg at en bachelorgrad i rettsvitenskap skal være et relevant svar på samfunnets behov, men kanskje får vi også stifte bekjentskap med en slik variant i fremtiden. Juristforbundet må uansett fokusere på det aller viktigste og det er behovet for å ha en kvalitativ juridisk utdanning på høyt nivå. «Utdannet jurist» må være en meningsfull formulering også i fremtiden. Og da trenger vi et studium som gir oversikt, innsikt og mulighet for fordypning, og som samtidig tilfredstiller profesjonenes behov for rekruttering. Så lenge man holder fast på dette hovedmålet, kan man tillate seg å være mer eksperimentell når det gjelder detaljene og mer innovativ når det gjelder fremtiden. Vi skal heller ikke glemme at våre yrkesaktive medlemmer har betydelig erfaring som brukere, noe som avgjort burde interessere fakultetene. Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund

6 KVINNER I LEDELSE Det er sunn fornuft Varsler partnerbytte Det er fortsatt en sterk overvekt av menn som er partnere i advokatbransjen. Men tre av de kvinnelige partnerne i advokatfirmaet Elden varsler partnerbytte. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så få kvinner, men det kommer til å bli en forandring på det. Rett og slett fordi det vil føre til større inntjening og bedre arbeidsmiljø, sier partner Astri Aas-Hansen. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Hvis jeg klyper Astri i rompa blir vel bildet bra, ler Nadia Christina Hall. Nei, nå må vi prøve å se seriøse ut. Eller kanskje ikke. Det er deilig å kunne smile litt på bilder noen ganger. Det kan vi jo ikke gjøre ved alvorlige saker i retten, sier Astri Aas-Hansen og Kristin Barth-Eide. I advokatfirmaet Elden er det ikke nødvendigvis den mannlige sjefen som klyper damene i rompa. Fem av firmaets tretten partnere er kvinner. Astri Aas- Hansen, Kristin Barth-Eide og Nadia Christina Hall er tre av dem. Men Elden er ikke helt representativt for kvinneandelen på partnersiden, viser statistikken. Andelen kvinnelige advokater gjenspeiles ikke helt i ledelsen av norske advokatselskap. NOKAS-saken Det summer på kontoret til advokatfirmaet Elden i Oslo sentrum denne dagen. Papirer flyttes, ringpermer fylles, det kopieres, fakses og telefoneres. Rettssaken i forbindelse med NOKAS-saken har gitt advokatkontoret mye jobb, og det arbeides under høytrykk. Advokat Astri Aas-Hansen står på reisefot til Stavanger. Hun forsvarer tiltalte Erling Havnå. I tillegg er hun i ferd med å bytte kontor. Partnerkollegaene Barth-Larsen og Hall stiller opp på bildet og haster videre. Jo da, det er travelt her i dag, men dette er et tema jeg gjerne tar meg tid til å snakke om, sier Aas-Hansen. Det gjelder kvinnerepresentasjonen i leder- og styreverv. Selv er hun partner i firmaet og har «lykkes», men ønsker å bidra til å dra fram flere kvinner. Hun er engasjert i Juristforbundets kvinnenettverk «Justitias Døtre», der hun leder en såkalt nettverksgruppe. Sunn fornuft Jeg ble veldig positivt overrasket da Juristforbundet startet opp et nettverk for kvinnelige jurister. Juristene og foreningen fremstår gjerne så konservativ at jeg ikke hadde ventet det, sier Aas- Hansen. Hun var tydeligvis ikke den eneste som reagerte positivt. Responsen på nettverket har vært formidabel, fortelles det i Juristforbundet. Jeg håper enda flere melder seg på. Rett og slett fordi jeg tror på ideen om at man får til mer sammen enn man gjør alene, sier Aas-Hansen. Hun har tidligere vært aktiv i kvinnebevegelsen i Arbeiderpartiet og jobbet mye for å få opp kvinnerepresentasjonen i både styrer og lederverv. Jeg tror på å ha en positiv fremgangsmåte i motsetning til tvang. Det er ikke noe problem å nå målene på dette området, det står bare på vilje. Kvinnene er der. Problemet er bare at de ikke er synliggjort alltid. Derfor har jeg sterk tro på nettverk, sier hun. Men er ikke slike nettverk nytteløse? De har fått mye kritikk? Det er selvfølgelig ikke alle som ser noen vits i det, men det gjør jeg. En nettverksgruppe kan hjelpe mange. For det første får man relevant skolering, og ved å jobbe i mindre grupper jobber man tettere sammen med noen få personer. Det er ikke tvil om at dette er noe som kan hjelpe mange, sier Aas-Hansen. Hun mener det bare er et tidsspørsmål før kvinner kommer for fult. Dette er ikke kvinnesaksideologi, men sunn fornuft. 6 Juristkontakt

7 KVINNER I LEDELSE Astri Aas-Hansen, Nadia Christina Hall og Kristin Barth-Eide er partnere i advokatfirmaet Elden. Bla om og les Astri Aas-Hansens tips for å drive en nettverksgruppe! Juristkontakt

8 KVINNER I LEDELSE Leder nettverksgruppe Nettverket «Justitias Døtre» er delt opp i en rekke mindre nettverksgrupper. Astri Aas-Hansen leder en av dem. Alle må bidra. Og så må man definere hvor en står og hvor en eventuelt ønsker å gå, sier hun. Astri Aas-Hansen koordinerer en nettverksgruppe i Justitias Døtre. Det er etablert en mengde kvinnenettverk over hele landet. Men mange beskylder nettverkene for ikke å fungere og snakker om syklubber uten noe egentlig innhold. Det er helt klart en utfordring for et slikt nettverk at det kan bli et hyggelig møtested, men uten mer innhold enn å møte noen venninner på en kafé, sier Astri Aas-Hansen. Hun har følgende råd for at nettverk skal fungere: Husk å vær profesjonell. Det er hyggelig å møte juristkollegaer, men det rent sosiale kan vente til samlingen er over. Det er viktig å definere hvor en står og hvor en vil gå. Skal man være der man er, eller skal man gå aktivt ut å søke stillinger. Hva er målene for hver enkelt? Dette må man finne ut av selv på forhånd. Deretter kan det legges fram for nettverket for diskusjoner og innspill. Finn en strategi for å nå målet Det er viktig med en mentor, og at denne brukes aktivt. Alle må bidra med innspill og i den praktiske delen med møtested, foredragsholdere osv. Husk at gruppen skal preges av åpenhet. Hva vil du? Dette med å finne ut hva man vil er viktig, selv om det ikke er lett. Det gjelder vel de fleste mennesker. Men ofte kan man høre kvinner si at «hvis noen hadde spurt meg hadde jeg sagt ja» når det er snakk om lederjobber. Hvis det er slik at man tenker, er det viktig at et nettverk kan støtte og hjelpe til med å markedsføre, sier Astri Aas-Hansen. Nettverksgruppen hun koordinerer har vært i aktivitet siden sist jul. Gruppen har et stort spenn, ikke minst aldersmessig. Det er ti stykker i gruppen. Alderen spenner fra midt i tjueårene til opp mot femtiårene. Det er en fordel at man har variert bakgrunn. Hvis alle har lik bakgrunn kan det gjerne bli en slags konkurransesituasjon. Gruppen har hatt mange møter med flere eksterne innledere. Både for inspirasjon og faglig innhold. Men nå går vi inn i en ny fase der vi blir mer innadvendte for å definere målene våre. Hva vi vil. Noen ønsker å gå aktivt ut og søke jobber, mens andre vil være der de er, for å se hva som skjer. Selv er jeg fornøyd med å være der jeg er, men har likevel stort utbytte av å delta. Også som leder trenger man et nettverk. Flat struktur Men hvorfor valgte du å engasjere deg i dette, når du allerede har en lederjobb? Jeg gikk inn i nettverket fordi jeg likte strukturen på det, og fordi jeg har troen på det. Dessuten var jeg nysgjerrig. Dette med å synliggjøre kvinner er nemlig en viktig sak der jeg ønsker å bidra. Hvordan får du tid? Er det ikke tidkrevende? Vi har en flat struktur på nettverksgruppen. Det er man nødt til å ha. Når vi møtes bruker vi møterom på arbeidsplassene våre. Den som er vert for det aktuelle møtet har også sørget for foredragsholder. Det er i det hele tatt viktig at alle bidrar. Alle må både ta og gi, sier hun. Det skal være interessant å møtes i nettverket. Dette med at alle skal bidra, er også viktig for å holde trykket oppe. Det er en utfordring for alle nettverk å holde det interessant. Skal man klare det, må alle bidra. Enten er man med, eller så er man ikke med, sier hun. Har dere fått respons fra arbeidsgivere eller andre? Jeg opplever at det er interesse utenfra. Og jeg har fått henvendelser fra headhuntere. Da er det godt å ha mange navn å spille på. 8 Juristkontakt

9 KVINNER I LEDELSE Nå ønsker vi å utvide Prosjektleder for kvinnenettverket Justitias Døtre, Karen Oppegaard Haavik, forteller om planer om utvidelse av nettverket til både Bergen, Trondheim og Tromsø. Ingelin Killengreen er mentor for nettverksgruppen Det er i dag rundt hundre kvinnelige jurister med i Justitias Døtre. Nettverket har nettverksgrupper i Oslo og Stavanger. De fleste gruppene er i Oslo, mens vi har to grupper i Stavanger. Men vi ønsker en større geografisk spredning. Hvis det er interesse for det, ser vi for oss grupper i Bergen, Trondheim og Tromsø, sier prosjektleder Karen Oppegaard Haavik i Juristforbundet til Juristkontakt. Med Killengreen som mentor Politiet møter forsvarsadvokaten i nettverket Astri Aas-Hansen er forsvarsadvokat, og Ingelin Killengreen er politiets øverste leder. De er på forskjellige arenaer i den juridiske verden, men i nettverksgruppen møtes de. Killengreen er gruppens mentor. Vi er veldig fornøyd med mentoren vår. Ingelin Killengreen følger opp og er med på møter. En god mentor er med på å åpne opp nye arenaer. Jeg anbefaler alle grupper å bruke mentoren sin aktivt, sier Astri Aas- Hansen De fleste nettverksgruppene har fått tildelt en mentor. Dette er et kollektivt tilbud til alle i gruppen. Mentoren er en kvinne eller mann som har et styre- eller lederverv. Oppgaven er å gi råd og veilede. Karen Oppegaard Haavik ønsker stor geografisk spredning på kvinnenettverket for jurister. Juristkontakt

10 Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff Fung. redaktør: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 21. september 2005 Forsidefoto: Ole-Martin Gangnes Innavl og kameraderi ved UiO Norske universiteter har landets mest omstendelige ansettelsesprosedyre. Men systemet er slett ikke sikret mot innavl og kameraderi, mener Aftenpostens Ingunn Økland. Det eksisterer i dag et uformelt køsystem i flere fagmiljøer, der lojalitetsbånd, vennskap og mentor/klient-forhold kan være helt avgjørende for ansettelsesprosessene. «Hvem som står for tur» kan være av større betydning enn kandidatenes faglige kvalifikasjoner. En slik overstyring kan skje ved at fagmiljøet formulerer «smale» utlysningstekster beregnet på en bestemt kandidat. Det kan skje ved at de sakkyndige styrer etter personlige preferanser, og dermed opp- eller nedvurderer visse kandidaters vitenskapelige produksjon. Eller det kan skje ved at instituttet ignorerer rangeringen fra den sakkyndige komiteen, skriver Økland. Får senter mot dataterror I statsbudsjettet for 2006 er satt av fem millioner kroner til et såkalt CERT (Computer Emergency Response Team), som skal håndtere alvorlige dataangrep mot norsk infrastruktur på nasjonalt plan, skriver VG. Det norske CERT skal legges inn under Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, som allerede styrer «værvarslingen» for dataangrep, Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI). I tillegg opprettes et senter for informasjonssikring (SIS), som skal forebygge gjennom nært samarbeid med næringslivet og offentlige etater. Det er fanget opp en rekke alvorlige angrep på sentrale norske datanettverk, men så langt ingen som har truet vitale samfunnsstrukturer, skriver VG. Men ifølge eksperter er det bare et tidsspørsmål før det kommer et slikt terrorangrep. Embetsmenn har full ytringsfrihet Sorenskriver Stein Husby på Kongsberg går hardt ut mot et stortingsvedtak om flytting av tingretten til Hokksund. Husby mener at særlig Finn Kristian Marthinsen (KrF) har bidratt til kritikkverdig saksbehandling og at det har vært hemmelighetskremmeri og hestehandel, skriver Laagendalsposten. Det fikk Marthinsen til å ta uttalelsene opp med justisministeren. Marthinsen føler at hans autoritet som politiker er svekket og at han er utsatt for en svertekampanje. Etter valget vil han drøfte saken med sin advokat, skriver avisen. Men professor Carl August Fleischer sier at ytringsfriheten gjelder fullt ut, også for landets sorenskrivere og øvrige embetsmenn. Å hevde noe annet er foreldet, mener Fleischer. «Alle» vil bli jurister Mer enn 5000 søkte på jusstudiet ved i høst. Det var dermed det studiet som aller flest studenter ønsket å begynne på denne høsten. Det var 20 søkere til hver av plassene ved studiet, skriver aftenposten.no. Også jusstudiet i Bergen er sterkt etterspurt. Der mottok man over 4000 søkere til 350 studieplasser. Ryssdal savner dommerne I mange andre land har advokatene en alliert yrkesgruppe, og det er dommerne, sier Advokatforeningens leder Andres Ryssdal til Advokatbladet. Han mener norske dommere må si høyere ifra om hva advokater gjør for rettssikkerheten. Disse realitetene gjør at dommerne i andre land forsvarer advokatene som yrkesgruppe. Fra norske dommere hører vi i dag imidlertid lite om advokatenes betydning for rettspleien, sier lederen av Advokatforeningen. 10 Juristkontakt

11 Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Siden sist P-vakter utstyres med DNA-tester Britiske parkeringsvakter har fått en ny metode for å beskytte seg mot rasende bilister som spytter dem i ansiktet når de skriver ut p-bot. Ved hjelp av DNA-testing kan de nå identifisere spyttklysenes eiere. Nylig ble en mann fra Manchester dømt for overfall på en p-vakt. Han hadde spyttet vakten i ansiktet, og når han ble konfrontert med DNA bevis, kunne han ikke gjøre annet enn å innrømme det hele. Nå utstyres de ansatte i parkeringsselskapet NCP med utstyr som skal ta vare på spyttet. Det består av en steril tube for oppsamling av spytt og sterile hansker. Spyttet kan deretter sendes til et laboratorium, melder Aftonbladet. Brøt seg inn hos partifelle Redaksjonssjef i dagbladet.no, Helge Øgrim, forteller i egen nettavis om hvordan AKP (ml) overvåket sine egne medlemmer på 1970-tallet. Øgrim, som er fetter av Tron Øgrim, var på denne tiden en del av den indre kjernen i partiet. I 1975 fikk han, ifølge ham selv, ordre fra partiledelsen om å bryte seg inn hos partifelle Kjell Bygstad for å avfotografere Bygstads arkiv. Noen måneder senere ble Bygstad ekskludert fra partiet. Bygstad selv, som lenge vært aktiv i kampen for å avdekke statens overvåking av norsk venstreside, visste ikke om innbruddet før nylig. Jeg regnet på den tiden med at jeg ble overvåket av politiet, men ikke av AKP. Jeg oppfatter det offentliges overvåking av meg som langt mer anstendig, sier han til dagbladet.no. EU forsker på sikkerhet EU bevilger nå store summer til prosjekter som skal forske på områder som har betydning for europeisk sikkerhet. 13 prosjekter inngår i et program som skal gjøre europeisk infrastruktur mer motstandsdyktig mot terror (PARS), melder Europakommisjonen i et nyhetsbrev. Det årlige budsjettet for dette er på 250 millioner euro fra Ett av prosjektene skal se på hvordan grensene skal sikres. Et annet på sikkerhetsteknologi og personvern. Overvåker for 300 millioner Det er gode tider for sikkerhetsbransjen. Omsetningen av kameraovervåkingsutstyr har vokst med over 50 prosent de siste tre årene. I fjor ble det solgt og installert slikt utstyr for rundt 300 millioner kroner, melder Aftenposten. Blant annet har de nye kravene til sikkerhet ved norske havner vært med på å dra opp omsetningen. I tillegg har mange endret holdning til å overvåke egne ansatte. Svindel fra organiserte kriminelle bander har også ført til at flere butikker velger å styrke vaktholdet og overvåkingen. Utstyret er også blitt kraftig forbedret. Fra å bruke videokassetter som fort blir slitt ut, får man nå digitale kameraer som kan overføre bilder direkte til vaktselskapet. 200 kjennelser om tvangsmidler Stavanger tingrett har avsagt rundt 200 kjennelser om telefonavlytting og andre tvangsmidler i NOKAS-saken. Også etter at tiltaler ble tatt ut i juli, har det pågått hittil hemmelig etterforskning, i hvert fall i form av kommunikasjonskontroll. Det skriver Aftenposten. Andre tvangstiltak kan være alt fra hemmelig ransakelse til skjult videoovervåking. Aftenposten skriver at det er gjennomført nettopp skjult videoovervåking i etterforskningen av NOKAS-ranet, og at det trolig er brukt også metoder, som sporing av telefoner og peiling av personer eller utstyr. Danske kommuner mot prissamarbeid Danmarks fire største kommuner, København, Ålborg, Århus og Odense, krever til sammen 270 millioner danske kroner i erstatning fordi de skal ha blitt lurt av danske rørleverandører som har drevet prissamarbeid. Det er selskapene Asean Brown, Alstom og LR som har fått kravet. Selskapene er tidligere dømt innenfor EU fordi de samordnet prisene sine på fjernvarmerør, melder nyhetsbyrået Ritzau. Juristkontakt

12 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Høy prislapp på Toska & Co NOKAS-saken utløste Norges dyreste politietterforskning gjennom tidene, strenge sikkerhetstiltak, spesielle varetektstiltak og spesialbygget rettssal. Allerede før rettssaken tok til, var det klart at etterforskningen og rettssaken vil koste opp mot 160 millioner kroner, melder NTB. Den 19. september startet maratonrettssaken, og saken vil vare minst fram til jul. Og etterforskningen etter ranet er på ingen måte avsluttet selv om rettssaken er i gang, uttaler politiet. Rettsmedisinsk institutt opplyser at de har utført nærmere 2000 DNA-analyser for NOKAS-etterforskningen. Advokatutgiftene vil beløpe seg til nærmere kroner dagen. Politi- og påtalemyndighet mener Toska har vært involvert i ulike ran og innbrudd for minst 100 millioner kroner. Svensk politi øker avlytting I Sverige har politiets bruk av hemmelig telefonavlytting økt med femten prosent fra i fjor, og med hele femti prosent sammenliknet med for fem år siden. Bruk av kameraovervåking har også økt, skriver Svenska Dagbladet. Sverige har sammen med Storbritannia nylig ført gjennom et forslag om felles EU-regler når det gjelder lagring av data fra telefoni, Internet og sms-kommunikasjon innen EU. Men overvåkningen er dyr og ressurskrevende, ikke bare for politiet. Teleoperatørene må ta kostnaden med å tilpasse virksomheten slik at avlytting kan gjennomføres. Mattilsynet ønsker mer makt Mattilsynet ønsker å kunne fatte vedtak om å ta fra folk retten til å ha dyr. Slik loven er i dag er det kun domstolene som kan fradømme personer dette. Dersom Mattilsynet får det som de vil, kan tilsynet på egen hånd hindre dyrehold hos personer som har vist seg uegnet til å ha dyr over tid. Forslaget vil gi alle parter et bedre rettsvern, ikke bare dyrene. Det vil føre til raskere avgjørelser og vedkommende vil få flere klagemuligheter enn i dag, sier juridisk rådgiver Live Kleveland Karlsrud i Dyrevernalliansen til Nationen. Men Landbruks- og matdepartementet er mer avventende til innspillet. Svenskekongen kobler inn advokat Det svenske hoffets advokat Bengt Ljungqvist vurderer om hoffet skal saksøke avisen Aftonbladet og bladet Solo, etter at de trykket rykter om kongelig utroskap. Jeg skal levere min vurdering til kongeparet, og så blir det opp til dem hva som gjøres, sier han til Expressen. Hoffets informasjonssjef Ann-Christine Jernberg mener presseetikken er brutt. Det blir merkelig når en leser en avisartikkel som kaller det sladder, men samtidig presenteres det som sannhet på avisens løpeseddel, sier hun. Aftonbladets redaktør angrer ikke på omtalen av ryktene. UD vil stoppe klesmerke Det norske Utenriksdepartementet tar affære fordi den tyske produsenten bak klesmerket «Thor Steinar» har brukt norske nasjonale symboler som flagget og riksløven samt en kopi av SS-logoen, skriver Dagbladet. Nazisymboler er totalforbudt i Tyskland, og klesmerket ble erklært forbudt etter en dom i Brandenburg i fjor høst. Klærne er populære i høyreekstreme miljøer i Øst-Europa. Norges ambassade i Berlin skal forfølge saken juridisk i Tyskland. Arbeidsgiverne vil ansette flere Norske arbeidsgivere beholder plassen som en av de mest optimistiske arbeidsgiverne i Europa, viser et arbeidsmarkedsbarometer fra Manpower for fjerde kvartal En av seks arbeidsgivere planlegger nemlig å øke bemanningen i det kommende kvartalet. Fire av fem arbeidsgivere forventer å holde bemanningen stabil, mens kun tre prosent har planer om å nedbemanne. Arbeidsledigheten vil forstette å synke, tror konsernsjef Terje Nygaard i Manpower, som viser til at selskapet nå registrerer stor etterspørsel etter arbeidskraft innen industri, bygg og anlegg og offentlig sektor. Juridisk seminar i Birmingham Det britiske Birmingham Law Society er vert for et internasjonalt juridisk seminar, International Legal Symposium, 10. og 11. februar neste år. Blant temaene er menneskerettigheter, terrorisme og pengevasking. Det arrangeres også ni forskjellige «workshops» om blant annet sivil- og strafferett, familierett, eiendomsrett, arbeidsrett og mye annet. Mer informasjon på Skyter fortsatt for å drepe Britisk politi har fortsatt ordre om å skyte for å drepe mistenkte selvmordsbombere, opplyser sjefen for London Metropolitan politiet, Ian Blair. Det kom fram i en debatt i det britiske underhuset, der slektninger etter den brasilianske elektrikeren Jean Charles de Menezes deltok. de Menezes ble skutt i hodet av politifolk som feilaktig trodde han var en selvmordsbomber. Vi så over «skyt for å drepe» politikken rett etterpå. Vi gjorde noen få administrative endringer, men i hovedsak er taktikken den samme, sier Blair ifølge nyhetsbyrået TT. 12 Juristkontakt

13 Sjefen blander seg inn i privatlivet Den amerikanske ledelsesstrategien «life coaching» er på vei inn i dansk næringsliv. Den går ut på at kolleger og ansatte skal få hjelp til å ha styr på personlige problemer og privatliv. På den måten skal de bli mer kreative, og kan yte mer. Men en undersøkelse gjengitt i Politiken, viser at 11 prosent av danske arbeidstakere opplever at sjefen blander seg så mye inn i privatlivet deres at det er ubehagelig. Noen ganger går lederne for tett på, mener eksperter avisen har snakket med. Samtidig viser undersøkelsen at 49 prosent synes det er en god idé at man får rådgivning ved personlige problemer. 31 prosent synes det er en dårlig idé. Mistanke om kommunale «kompiskjøp» Et lovforslag om bøter i millionklassen for offentlige organer som bryter statens innkjøpsregler skal behandles i Stortinget denne høsten. Forslaget er myntet på statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer. For å sikre best mulig pris og unngå «kamerathandel» og korrupsjon, skal det være konkurranse og offentlighet i kjøpsprosessen. Staten og kommunene kjøper inn varer og tjenester for 240 milliarder kroner i året. Vi har konstatert brudd på habilitetsbestemmelsene ved noen tilfeller og vi har noen saker hvor vi har veldig sterk mistanke om at oppdragsgiveren favoriserer en bestemt leverandør, sier Andreas Schei, sekretariatsleder i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) til Aftenposten. Mobilreparatør fant ekstrainntekt Den greske mobilreparatøren solgte sexvideoer folk hadde tatt opp på mobiltelefonene som ble levert inn til reparasjon. Mannen så et stort inntektspotensial materialet folk hadde glemt å slette når de leverte mobiltelefonene sine til reparasjon. Reparatøren ble tatt da han forsøkte å videreselge videoene til politimenn. Da de så nøyere på mannens PC fant de flere tusen sexvideoer, melder ANB. Milliardær må ut med 630 millioner Oracle-gründer Lawrence J. Ellison, som ble saksøkt for innsidehandel, er dømt til å betale over 630 millioner kroner til en veldedig organisasjon. Ellison solgte i 2001 Oracleaksjer for flere milliarder kroner bare én måned før selskapet rapporterte et dårlig resultat og aksjen falt med 21 prosent. Han ble da saksøkt av aksjeeiere for innsidehandel. Domstolen har pålagt Ellison å utbetale pengene til veldedighet de nærmeste årene. I tillegg må han ut med advokatregninger på 142 millioner kroner. Ellison er en av verdens rikeste, med en personlig formue på rundt 86 milliarder kroner. Tegneserier som ikke fortjente importlisens Politiembetsmennenes Blad tar i spalten «Tilbakeblikk» en kikk på en debatt om tegneserier man fant i bladets spalter for femti år siden. Synspunkter gikk på at serier som Fantomet, Mandrake og andre serier «så visst ikke fortjener importlisens». Det ble vist til undersøkelser fra USA som viste at serier som viser kriminalitet kunne ha dårlig innflytelse på barn. «Det forekommer eksempler på at barn direkte kopierer tegneserienes figurer. Et relativt ufarlig tilfelle var gutten som prøvde å etterligne Skipperen i å åpne spinatbokser med tennene», het det for femti år siden. Med Bentley i Bergen Etter noe som kalles Herremiddagen, en middag som samler pengesterke menn i Bergen, var det en av Bergens rikeste og mest profilerte menn som ønsket å prøvekjøre en Bentley til 2,5 millioner. Bilen tilhørte en bilselger som hadde tatt med seg noen av godbitene sine. Problemet var bare at prøvekjørerne stakk av med bilen, forteller Bergens Tidende. Ikke lenge etter at karene stakk av fra festen i Rekstens samlinger skal en angivelig anonym person ha ringt og fortalt at Bentley en sto parkert i Vaskerelven og kunne hentes der, melder avisen. Etter spekulasjoner om fyllekjøring, har politiet bestemt seg for å se på saken, melder BT. NYHET WEB-SØK Juristkontakt

14 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Overvurderer engelskkunnskaper Norske studenter overvurderer sine ferdigheter i engelsk, sier Glenn Ole Hellekjær til Aftenposten. Han har levert en avhandling der han reiser spørsmål om den videregående skolen forbereder studentene godt nok på universitets- og høyskoleundervisning på engelsk. Hans konklusjon er et klart nei. Tester viser at en tredjedel av studentene har vansker med å lese engelsk faglitteratur. Professor Magnar Brekke ved Norges Handelshøyskole er ikke overrasket over resultatet. Vi nordmenn har en tendens til å tro at vi er fryktelig gode i engelsk, men møter problemer når kommunikasjonen beveger seg ut over dagligtale, sier han. Rettshjelpere kan få drive større Justisdepartementet har sendt ut på høring et forslag om endringer i Domstolsloven som opphever organisasjonsbegrensninger for rettshjelpere. Etter dagens regelverk kan rettshjelpere kun organisere virksomheten «i enkeltpersonforetak som innehas av vedkommende selv». Men en oppheving av organisasjonsbegrensningen muliggjør større enheter. Slike større enheter kan muliggjøre en spredning av risiko og kostnader, og dermed åpne for en utnytting av stordriftsfordeler. Disse fordelene vil også kunne komme klientene til gode. Dette gjelder særlig i forhold til de uprofesjonelle brukerne, dvs. private personer og mindre næringsdrivende, mener departementet. Det åpnes imidlertid ikke for eksterne eiere av verken advokatselskap eller rettshjelpsfirmaer. Departementet foreslår at de gjeldende begrensningene på organisasjonsfriheten for advokatforetak gjøres gjeldende også for rettshjelpere, så langt de passer, heter det. Advarer mot språktrend Vi må slutte å snakke om livet vårt som om alt dreier seg om å operere på et marked, å utvikle eller selge produkter og flytte markedsandeler, advarer den danske professoren Jørn Lund i boken «Sprog til salg». Han mener uklare grenser mellom jobb og privatliv går ut over vårt mest intime språk, skriver Dagens Næringsliv. Lund mener det de siste årene har vært en sterk utvikling i kommersialiseringen av tenkning og språk. I stedet for å snakke sammen, driver vi med «konflikthåndtering». Og i stedet for å snakke om kjærlighet, ansvar og engasjement, tar vi i bruk ord som «eierskap». Doktorgrad på Gatejuristen Det er nå lyst ut et doktorgradsstipend i rettssosiologi, som går ut på å beskrive og analysere det i Juristkontakt tidligere omtalte prosjektet «Gatejuristen», som er startet opp i Oslo i regi av Kirkens Bymisjon og Fransiskushjelpen. Doktorgradstipendet er en del av prosjektet «Retten som velferdspolitisk styringsmiddel», finansiert av Norges Forskningsråd. Det danske søsterprosjektet «Gadejura» i København skal også studeres, for å sammenlikne erfaringer. Rekker rettsliggjøringens målsettinger ned i bunnen av samfunnet? Undersøkelsen skal ta sikte på å se på forutsetninger for en utvidelse av det tradisjonelle området for juridisk tjenesteyting, heter det i utlysningsteksten - Oppdra mannen din som en hund Er du kvinne, så bør du behandle mannen din som en hund. Det rådet gir forfatteren Clare Staples. Det eksisterer ingen forskjell mellom menn og hunder når det gjelder instinkt og oppførsel, sier forfatteren som nå kommer med boken «Alt jeg vet om menn, har jeg lært av hunden min». Hun hevder ifølge Expressen at treningsteknikkene hun bruker på sin egen hund Mr. Big, er like effektive på menn. Både hunder og menn har godt av grenser, og det er du som må sette disse grensene. Nøkkelen til suksess er å endre oppførselen din, slik at både hunden din og mannen din respekterer deg. Hemmeligheten ligger i å alltid vise at du har god selvtillit. For både menn og hunder har en uhyggelig evne til å lukte redsel, og værer de redsel, bruker de det til sin fordel, mener Staples. Kina «resirkulerer» henrettedes kropper Ifølge den britiske avisen The Guardian, bruker et større kosmetikkfirma i Kina henrettede menneskers hud til fremstilling av skjønnhetskremer. Det skriver Aftenposten. Det er hud fra henrettede kriminelle som er blitt brukt i skjønnhetsprodukter, som selges i Europa. Kina gjennomfører hvert år flere henrettelser enn alle andre land i verden til sammen. Det nøyaktige antallet er ikke kjent, men ifølge Amnesty International ble ca 3400 henrettet i Kina i I juni 2001 fortalte den kinesiske avhopperen, militælegen Wang Guoqi, til amerikanske kongressmenn at han hadde tatt organer fra over 100 henrettede. Kirurgene brukte busser, som sto parkert nær henrettelsesstedet, til å dissekere de døde. 14 Juristkontakt

15 Datatilsynet advarer mot politiattester Det er blitt stadig vanligere å kreve politiattester ved ansettelser for å beskytte mot overgripere og kriminelle. Men Datatilsynet frykter at bruken av politiattest kan bli for omfattende. Vi må stille spørsmål ved hvor omfattende problemet vi prøver å avhjelpe, egentlig er. I Norge har vi et prinsipp om at når du har sonet, har du gjort opp for deg, sier seniorrådgiver Guro Slettemark i Datatilsynet til Dagsavisen. Hun peker på at krav om politiattest kan gjøre det vanskeligere for straffedømte å komme tilbake til arbeidslivet. Storbritannia vil endre EMK I etterspillet etter sommerens terrorbomber i London mener den britiske regjeringen at den europeiske menneskerettskonvensjonen må revideres. EU landene kan måtte godta en erodering av noen av borgerrettighetene hvis borgerne skal være beskyttet mot organisert kriminalitet og terror, sa den britiske innenriksministeren Charles Clarke i en tale til Europaparlamentet i september. Han mener dagens konvensjon favoriserer terroristene. Utspillet har fått blandet mottakelse i Europaparlamentet, skriver euobserver.com. Kan sjekke egen journal over nettet I Danmark kan nå borgerne få innsyn i sin egen sykejournal over internett. Man kommer seg inn på sin egen journal med en digital signatur, en personlig elektronisk nøkkel som skal garantere at ingen andre får tilgang. Registeret inneholder opplysninger fra 1977 når det gjelder sykehusinnleggelser, fødsler osv. For en del andre opplysninger, går registeret tilbake til 1995, skriver Politiken. Beate Gangås blir superombud Juristen Beate Gangås er utnevnt til landets første likestillings- og diskrimineringsombud. Siden 1992 har hun vært ansatt i politiet. De siste fire årene har hun ledet seksjon mot organisert kriminalitet i Politidirektoratet. Siden april i år har hun fungert som assisterende politidirektør. Ombudets kontor vil omfatte dagens Likestillingsombud, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering (SMED). Hva skjedde? EU ønsker mer åpenhet i NGOer EU ønsker et felles regelverk for hjelpeorganisasjoner, såkalte NGOer, som beskytter sektoren «mot å bli utnyttet til å finansiere terrorisme». Det skal gjøres gjennom å få stor synlighet og åpenhet når det gjelder pengegaver osv. I forslaget pekes det på at sektoren har en svært viktig rolle, men legger til at «det er likevel bevis for at non-profit organisasjoner har blitt utnyttet for å finansiere terror og andre typer kriminalitet», melder euractiv.com. Kriminelle lærer seg kriminalteknikk I USA er det en økende trend at kriminelle bruker plasthansker ved innbrudd og kondom med voldtekter for å ikke å legge igjen DNA materiale på åstedet, skriver New Scientist. Og i Storbritannia hender det at tyver dumper sigarettstumper fra et helt askebeger på åstedet, slik at politiet plutselig har tjue potensielle gjerningsmenn. Men kriminelle som er bevisst dette, er ikke noe som bekymrer kriminalteknikere nevneverdig, skriver bladet. Undersøkelser viser at det er ekstremt vanskelig å ikke legge igjen spor på et åsted. Juristkontakt for 30 år siden «Så får det ikke hjelpe at man utpå kvelden under de (meget) uformelle drøftelser som da pågikk hadde sine problemer med å dirigere massen til å lytte øre til generalsekretærens historier. Det ville være urettferdig mot Farner å antyde noe i retning av at kanskje de uvillige hadde hørt dem før?!» (Arild Hiim oppsummerer sine «Frie betraktninger» om en lønnskonferanse i Porsgrunn) Juristkontakt for 20 år siden «Det ser ut til å være en alminnelig oppfattning at pressen dekket Treholtsaken på akseptabel måte. Dette kom frem på et møte arrangert av Oslo Journalistklubb. De fleste journalister som uttalte seg roste pressedekningen. Det gjaldt blant annet Michael Grundt Spang i VG og Arbeiderbladets Harald Stanghelle. Statsadvokat Lasse Qvigstad syntes referatene var gode, enkelte like gode som aktoratets.» (Fra et møte om pressedekning i Treholtsaken) Juristkontakt for 10 år siden Dahle har stort sett hatt et godt forhold til pressen. Etter dekningen av Bjugnsaken er han ikke like begeistret. Han er blant annet kritisk til mangelen på faglig kvalitet blant journalistene. I tillegg til at pressen i stor grad er blitt personfokusert, mangler den ofte kunnskap om saken og systemet, sier Dahle. Han reagerte spesielt sterkt på NRKs radioreportasjer i programposten «Her og Nå». (Intervju med statsadvokat Jan Henrik Dahle) Juristkontakt

16 VITNESTØTTE Juristen Tina Holst-Larsen ved Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre i Oslo er med på et prosjekt som skal gjøre vitner tryggere når de er i retten. Pilotprosjektet «Vitnestøtte» skal i gang fra neste år, og innebærer at frivillige vitnestøtter skal være tilgjengelig i domstolene. Av Ole-Martin Gangnes Skal gjøre vitner tryggere Vitner kan få støtte i retten Juristen Tina Holst-Larsen er med på et pilotprosjekt for vitnestøtte. Et trygt vitne er et godt vitne, sier hun (Foto: Ole-Martin Gangnes) Bare i Oslo sender politiet ut over ti tusen vitnestevninger i året til «vanlige folk». Bare de færreste vet hva som skal skje i retten. Mange er redde og synes det hele er ubehagelig. Nå skal de få hjelp. Vitnestøtteprosjektet, i regi av Domstolsadministrasjonen, kommer i gang etter mønster fra Sverige. Der har man god erfaring med å støtte og hjelpe vitner i straffesaker. Et trygt vitne er et godt vitne. Men veldig ofte føler ikke vitner seg trygge, sier Tina Holst-Larsen ved Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre i Oslo til Juristkontakt. Traumatisk En vitnestøtte er et menneske som vitner kan henvende seg til før eller under en rettssak. Bakgrunnen for å sette i gang med dette er ifølge Domstolsadministrasjonen en erkjennelse av at domstolene burde gjøre mer for å ta seg av vitner i straffesaker. I Sverige har undersøkelser vist at omtrent 40 prosent av befolkningen er i kontakt med domstolene i løpet av livet. De fleste av dem er i kontakt med domstolen bare en gang. De aller fleste har jo ikke noen kunnskap om hvordan en rettssak foregår. Mange er usikre og opplever det hele som ganske skremmende. Man vet ingenting om hva som skal skje, og får bare en innkalling på et ark om oppmøte. Jeg tror det ville være til stor hjelp hvis man kan ta kontakt med et menneske når man møter i retten, sier Holst-Larsen. Og det er her vitnestøttene kommer inn. Vitnestøttene skal være personer som gjør dette som frivillig arbeid Her i Oslo samarbeider vi med Røde Kors for å verve frivillige. Disse skal kurses, og inngå i en gruppe som møter opp som vitnestøtter i tingretten, sier Holst-Larsen. Personen som er vitnestøtte skal ikke kjenne den aktuelle saken. Dette dreier seg om menneskelig og praktisk støtte. Men er det virkelig en så stor påkjenning å vitne? Her på Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre er vi ofte i kontakt med ofre som samtidig også er vitner. Og det er ikke tvil om at det er en traumatisk opplevelse for mange. Et tryggere vitne har også mye å si for kvaliteten på vitnet. 16 Juristkontakt

17 VITNESTØTTE Bistår ofrene Mange vitner har følt seg helt maktesløse i møte med retten Mange tør ikke å vitne pga. trusler og sjikane. Hva kan gjøres for disse? Trusler er det politiet som tar seg av. Men dette tiltaket kan likevel bidra til at flere tør å vitne. Det kan gjøre noe for å lage en tryggere ramme, og det vil gjøre det mindre skremmende. Væpnet politi Det er meningen at vitnestøttene skal operer på flere nivåer. Et vitne skal kunne ta kontakt med en vitnestøtte der og da, når man møtet opp i retten. Vitnestøtten vil da normalt ikke bli med vitnet inni selve rettssalen. Men det skal også bli mulig å få til også det, hvis det avtales tid til det. For vitner kan trenge noe mer støtte enn bare hjelp før man går inni rettssalen. Mange kan få et tøft møte med rettsvesenet. Hvis det for eksempel står væpnet politi utenfor rettssalen. Jeg har selv vitnet i retten, og man skulle tro at jeg var forberedt, men jeg opplevde det som en ganske tøff situasjon likevel, forteller Holst-Larsen. Det er mange land som har liknende støttesystemer for vitner. I 1989 startet man opp et pilotprosjekt i England med «Witness Service». I Sverige har man vært i gang siden midt på nittitallet. Svenske myndigheter har evaluert systemet og konkluderer med at vitnestøttene utgjør en viktig funksjon. I Norge skal pilotprosjektet foregå i Oslo og Trondheim. Hva er en vitnestøtte? En frivillig arbeidende person som bistår vitner med menneskelig støtte og praktisk informasjon i forbindelse med en rettssak. Vitnestøtten skal skape større trygghet for vitnet under domstolsforhandlingene. De har avlagt et løfte om taushet. De skal ikke diskutere selve saken med vitnet. I voldssaker er ofte vitnet også offeret. På Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre får ofre veiledning. Offeret har stått svakt, sier Tina Holst-Larsen Juristen Tina Holst-Larsen arbeider til daglig med å veilede og hjelpe ofre for kriminelle handlinger. Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre er et gratis offentlig lavterskeltilbud. Prosjektet har vært i gang siden 1996, og har ti kontorer rundt i Norge. I Oslo startet det opp i De fleste som henvender seg hit har vært utsatt for voldshandlinger. Vi har et nettverk og vet hvor den som trenger hjelp skal henvende seg. Vi tilbyr praktisk hjelp, og sender blant annet saker videre til kontoret for voldsoffererstatning, forteller Tina Holst-Larsen. Sjeleglade Hun opplever at de som oppsøker kontoret er sjeleglade for å få hjelp. Det kan kanskje virke rart at dette ikke er en politioppgave, men som regel har politiet nok med å etterforske sakene. Her tilbyr vi hjelp til å orientere seg for offeret, forteller hun. Får ofre for kriminalitet nok hjelp? Jeg mener at offeret har stått svakt. Det er utrolig at de ikke har fått bedre hjelp før. Med slike kontorer har i alle fall politiet et sted å sende mennesker. Kontoret i Oslo har registrert flest ofre for vold på offentlig sted det første året det har vært i drift. Vi får mange henvendelser fra menn som har blitt utsatt for blind vold, sier Tina Holst-Larsen. Statistikken viser at «topp tre» for Oslo-kontorets saker er vold på offentlig sted (20 prosent), vold i hjemmet (16,5 prosent) og arbeid med saker som gjelder voldsoffererstatning (16 prosent) Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre: Et gratis tilbud til enkeltpersoner som har vært utsatt for kriminalitet Tilbudet er åpnet for alle, enten forholdet er politianmeldt eller ikke Tilbudet er også åpent for pårørende, venner, kolleger og familie av offeret Kontorene finnes i Oslo, Drammen, Fredrikstad, Hamar, Haugesund, Kristiansand, Tromsø, Trondheim og Stavanger. Det er også på gang i Bergen. Juristkontakt

18 VITNESTØTTE Folk får sjokk Folk tror de kommer til å bli møtt av et apparat som tar vare på dem. Men de får sjokk når de finner ut av hvordan ting fungerer, sier Margit Lømo i Landsforeningen for voldsofre. Hun har sterk tro på vitnestøtte. Det er noe vi har holdt på med i 25 år, sier hun. Hun etterlyser egne vitnerom i tiknytning til rettssalene. Da slipper man å støte på gjerningsmannen eller dennes venner på gangen eller i kantina i tinghuset. Lømo ønsker seg større forståelse fra de profesjonelle aktørene i retten. Jeg synes ikke norske dommere viser nok forståelse for hvordan dette oppleves. Det er veldig mye uutalte trusler og aggresjon mot vitner i rettssalen. Derfor er det i alle fall viktig å ha med en støtteperson. Vi har støttet vitner i mange år, og det hjelper, sier Margit Lømo i Landsforeningen for voldsofre. Her får hun kongens fortjenestemedalje av Kong Harald for arbeidet sitt.(foto: Bjørn Sigurdsøn/Scanpix) Av Ole-Martin Gangnes Det er en veldig belastning å vitne i voldssaker. Jeg har selv sett hvordan tiltalte har klart å psyke ut vitner i retten, sier Margit Lømo i Landsforeningen for voldsofre. Den frivillige foreningen har vært i aktivitet i 25 år, og vet hvor viktig det er å støtte vitner. Vitnestøtte er noe vi har holdt på med i alle år, sier Lømo til Juristkontakt. Foreningen har frivillige som bistår med å forklare hva som skal skje i retten. De tar ofte vitnet med på en rettssak på forhånd, for å forberede. Det er noe som fungerer veldig bra. Vi har også alliert oss med et vaktselskap som kan bringe vitnet trygt til og fra retten i de tilfellene det er nødvendig. Ofte er det også behov for å snakke ut etter at saken er over, sier hun. Uutalte trusler I England går det ned en skjerm foran gjerningsmannen når vitnet skal komme fram. Det er rett og slett fordi det er en enorm belastning å se på gjerningsmannen. I Norge hender det at gjerningsmannen må forlate rommet. Mange blir så redde at de ikke klarer å puste. Det sier noe om hvordan det kan være. Trekker anmeldelsen Når det gjelder offerets stilling er hun ikke optimist. Offerets stilling er elendig. Det er veldig vanskelig å få bistandsadvokat. Det at det opprettes Rådgivningskontor for kriminalitetsofre er positivt. Men vi ser at de må slite for hver krone og at de er underbemannet. Hun forteller om ofre som trues til taushet allerede før det blir en politisak. Jeg vet om mange eksempler der offeret blir fulgt av gjerningsmannen ned til politiet for å trekke tilbake en anmeldelse. At ikke politiet reagerer på slikt er uforståelig for meg. Det er også en vurderingssak om man skal anmelde. Henleggelsesprosenten er temmelig høy for disse sakene. Lømo er også kritisk til hvordan den økonomiske siden av saken kan være for et offer Du må ha en endelig dom før du eventuelt kan få voldsoffererstatning. Ofte er et offer avhengig av goodwill fra gjerningsmannen for å få et økonomisk oppgjør. Det blir helt feil. Det er behov for en holdningsendring på dette området. Offeret har blitt neglisjert i lang tid, mener hun. 18 Juristkontakt

19 VITNESTØTTE Kjetil Rusvik ble overfalt og mishandlet av en ungdomsgjeng på Holmlia i Oslo. Han ble invalidisert for livet. Minst 30 personer var vitne til hendelsen, men politiet hadde problemer med å få frem vitnene. Her fra rettssaken. I forgrunnen advokat Jan Gunnar Ness. (Foto: Morten Holm/Scanpix) Psykisk press Jeg var så redd og utilpass at jeg nesten ikke husker hva jeg sa, forteller et vitne Det er Dagbladet som bringer historien til vitnet som i 2002 bestemte seg for å vitne mot en person som drev salg av amfetamin i hjembygda. Han opplevde årevis med trusler og fysiske angrep i flere år etterpå. Det psykiske presset ved å stå i vitneboksen er stort, og som vitne har man ingen advokat å støtte seg til, ingen som forteller en hvordan en bør opptre. Mens gjerningsmannen får full støtte fra forsvarsadvokat. Hvordan kan man forvente at folk skal ta samfunnsansvar når påkjenningene ved å vitne blir så store?, spør han. De har ikke tid Politiet forteller om mange eksempler på at det er vanskelig å få vitner til å komme frem. Det snakkes om bekymring for rettstaten. Jeg tror årsaken delvis er at folk ønsker å unngå ubehaget ved å stille som vitne, og delvis at de er redde. Frykten er ofte overdrevet, men viser at de kriminelle miljøene er blitt tøffere og oftere tar i bruk trusler og vold for å skremme folk fra å fortelle det de vet, sier Finn Abrahamsen ved Oslopolitiet til Dagbladet. Da en ungdomsgjeng mishandlet funksjonshemmede Kjetil Rusvik på en bussholdeplass på Holmlia i Oslo i fjor, var det minst 30 mennesker som så det. Men det viste seg at det var vanskelig å finne vitner. Bussjåføren lot til og med være å ringe sentralen. I retten ønsket han å vitne uten de tiltalte til stede, men det ble avslått. Det var i 2000 det ble åpnet for å bruke anonyme vitner i Norge. Dette er imidlertid reservert for saker som gjelder den groveste kriminaliteten. Politimester i Oslo, Anstein Gjengedal, er opprørt også over en del holdninger. For når det gjelder trafikkuhell med mindre skader opplever politiet telefonstorm. Når man selv står i fare for å bli forsinket er det ikke måte på hvor mange det er som ringer inn. Men det virker som om folk ikke vil bli plaget med å møte i retten. De har ikke tid, sier han til Dagbladet. Juristkontakt

20 Hev blikket, oppfordrer avtroppende justisminister Odd Einar Dørum Borgeren Dørum møtte juristene Takker av med hilsen til juristene Avtroppende justisminister Odd Einar Drøum ber juristene heise fanen høyt og se utover snevre rammer i tiden fremover. Alminneliggjøring er nøkkelen til respekt, sier han. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Odd Einar Dørum skal overlate ministerstolen til en annen, og forbereder seg på en tilværelse som opposisjonspolitiker på Stortinget. Han har lang fartstid i politikken, og ble valgt inn på Stortinget første gang i I tillegg til politikken har han blant annet jobbet som stipendiat og høgskolelektor ved Sosialskolen og som Helse- og sosialfaglig konsulent i Kirkens bymisjon i ti år. Han er utdannet sosionom og høgskolelektor. Dørum er altså ikke selv jurist, men har selvfølgelig hatt mye med jurister å gjøre. Jeg har møtt jurister som blir høytidsstemt når de refererer til paragrafer, og det er jo et interessant fenomen. Hver stamme må finne sin stammestolthet, men jeg tror alminneliggjøring er av det gode, sier han. Dokumenter med angst Rett før valget møtte Dørum jurister ansatt i departementene. Juristene var samlet for å diskutere hvordan de oppfattes av omverdenen og hvordan jobben deres kan synliggjøres. Dørum, som konsekvent omtaler seg som en borger, kom innom for å gi noen råd. Juristene må heve blikket og se på rettsfilosofiens og rettshistoriens bidrag til nasjonen Norge. Der er det mye man kan være stolt av. Jeg synes ikke det er riktig av juristene å la seg redusere til forvalter og produsent av notater. Særlig ikke den typen der angsten lyser ut av dokumentet. Jus kan fungere både frigjørende og konserverende. Det er det viktig å ha i tankene. Rettshistorien viser at vi må ha dyp respekt for jusfaget. Det er en historie som fungerer som en dybdebrønn for å forstå hvordan jus er sivilisasjonsskapende, sier han Som justisminister har han vært opptatt av det han kaller «den sosiale dimensjonen» i justispolitikken. Jeg vil anbefale alle jurister som jobber med for eksempel trygdejuss til å ta en kollokvietime med Gatejuristen som arbeider her i Oslo. Og det er mye å gripe fatt i, mener Dørum. Han tror juristene kan bidra mye mer enn i dag. I sosial- og barneverntjenesten kan juristene bidra med å oversette jussen for dem som arbeider på dette feltet. Da kan man for eksempel forklare at taushetsregler ikke er laget for å beskytte profesjonen. Glitrende juss må i det hele tatt inn i samfunnsdebatten. Da vil også respekten og forståelsen for faget øke, tror han. Folk må jo skjønne Dørum mener juristene ikke må være redd for å vise hva juss bidrar med. Det er også et poeng at juristene er sivilisasjonsbalanserende mot alle økonomene. Jussen er normativ, og vi trenger ulikheter i de akademiske profesjonene for å ha balanse. Det gjelder bare for juristene å klare å ha kunnskap samtidig som man klarer å nå ut til folk. Det er en åpenbar kobling mellom demokrati og rettsstat. Da må jo folk skjønne hva juristene holder på med. At det er behov for å balansere forskjellige fag er det mange eksempler på, mener Dørum. Se på samferdselsdepartementet og den beryktede Romerriksporten. Der hadde man mangel på ingeniører og resultatet ble at man måtte tette hull for 1,3 milliarder etterpå. Det samme skjer i juristmiljøer som ikke har påvirkning utenfra. Det finnes regelverk som er som sorte hull. Det er ingen utenfra som skjønner noe av det i det hele tatt. Ett eksempel er jussen rundt samordning av trygdeytelser, sier Dørum. Han opplever at det er nok av eksempler på at man trenger alminneliggjøring. Jeg har selv opplevd å få dokumenter på Stortinget som har vært komplett uforståelige. Da har man ikke annet å gjøre enn å sende det tilbake. Dørum har tidligere tatt til orde for å utdanne samfunnsjurister. Vi trenger samfunnsjurister, på samme måte som vi har på økonomisiden. Det er noe juristutdanningen bør ta tak i. 20 Juristkontakt

uristkontakt Når kan politiet skyte? Meninger: Jurist, homo eller homojurist? NOKAS-saken aktualiserer debatt:

uristkontakt Når kan politiet skyte? Meninger: Jurist, homo eller homojurist? NOKAS-saken aktualiserer debatt: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 7 2005 39. ÅRGANG uristkontakt NOKAS-saken aktualiserer debatt: Når kan politiet skyte? Kvinner ønsker kvinner i advokatbransjen: Vi vil ha partnerbytte Meninger:

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Orientering om Rådgivningskontorene i Norge

Orientering om Rådgivningskontorene i Norge 1 Orientering om Rådgivningskontorene i Norge Velkommen Bodø 23.04.2008 Rådgivningskontoret for Salten, sted Bodø. 2 Hvem er vi? Etablert som prøveprosjekt i 1996 Permanent ordning fra jan. 2007 Gratis

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010 HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

Månedsrapport januar 2014

Månedsrapport januar 2014 Månedsrapport januar 2014 Side 1 av 8 Innhold Bakgrunn Om NorSIS Slettmeg.no august 2013 Trender og aktuelle problemstillinger Kontakt Side 2 av 8 Bakgrunn Dette er en kort oppsummering av hva vi har sett

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Grep for å håndtere overgrep. Seksuelle overgrep på arbeidsplassen

Grep for å håndtere overgrep. Seksuelle overgrep på arbeidsplassen Grep for å håndtere overgrep Seksuelle overgrep på arbeidsplassen Å skape trygge arbeidsplasser Hva utløste prosessen som førte til dette fokuset. Organisatorisk endringsprosess hvor dette blir tydeliggjort

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

NYHETER TIPS OSS. 3.12.2015 Finansprofessor om Fjord1: Det lukter ikke bra Bergens Tidende ANNONSE

NYHETER TIPS OSS. 3.12.2015 Finansprofessor om Fjord1: Det lukter ikke bra Bergens Tidende ANNONSE ANNONSE NYHETER TIPS OSS VET IKKE: Jeg kan ikke skjønne at fylkespolitikerne i Sogn og Fjordane har forstått innholdet i avtalen om salg av Fjord1. Å påstå at salgt http://www.bt.no/nyheter/okonomi/finansprofessor

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende)

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende) Manpower Work Life Rapport 2011 Drømmejobben 2011 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber drømmer nordmenn hovedsakelig om? Manpower Work Life har i flere år studert forandringene

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook I Manpowers undersøkelse Work Life 2011 viser resultatene at privatliv og yrkesliv flyter inn i hverandre. Mange ansatte besøker de private nettverkene

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Kan du være synlig på jobben?

Kan du være synlig på jobben? Kan du være synlig på jobben? om arbeidslivets møte med lesbiske og homofile www.utdanningsforbundet.no Hvis jeg skulle la være å fortelle elevene at jeg er homofil, ville jeg gitt dem et signal om at

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: 12/1623 Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: Saksnummer: 12/1623 Lovgrunnlag: likestillingsloven 3 jf. 4. Dato for uttalelse: 21.03.2013 Likestillings-

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo ,, 0104 dvs Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Nina-Merete Kristiansen Vår dato: 12.1 2.2012 Vår ref: 332769 Deres ret.: Medlemsnr.: Høring:

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Seksuelle overgrep mot barn

Seksuelle overgrep mot barn 1 Seksuelle overgrep mot barn Av Elin Svendsen og Alexander Gjermundshaug Romerikes Blad 2 Journalister: Elin Svendsen: elsv@rb.no, telefon 91 73 47 15 Alexander Gjermundshaug: algj@rb.no, 95 15 83 68

Detaljer

Retningslinjer. Ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. vernmotovergrep.bufdir.no. Illustrasjonsfoto: Sidsel Andersen

Retningslinjer. Ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. vernmotovergrep.bufdir.no. Illustrasjonsfoto: Sidsel Andersen Retningslinjer Ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming Illustrasjonsfoto: Sidsel Andersen vernmotovergrep.bufdir.no INNHOLD Retningslinjer 1 PLAKAT OM RETNINGSLINJER 3 2 INNLEDNING 4 3

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE

UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra Skolenes Landsforbund på vegne av deres medlem A av 24. september 2007. Skolenes

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

Program for samlingene knyttet til «Retten til et liv uten vold»

Program for samlingene knyttet til «Retten til et liv uten vold» Program for samlingene knyttet til «Retten til et liv uten vold» (Med forbehold om endringer). 15 studiepoeng. Første samling: 24.-26. september 2014 Onsdag 24.9.2014: Kl. 09.00: Velkommen ved prosjektleder

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

Retningslinjer for varsling

Retningslinjer for varsling Retningslinjer for varsling Overordnet mål og verdigrunnlag for Gausdal kommune: Overordnet mål: Verdigrunnlag: Lojalitet Respekt og omsorg Trivsel og medvirkning Vi yter riktige tjenester med høy kvalitet,

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

BAKGRUNNSSJEKK Undervurdert eller oppskrytt?

BAKGRUNNSSJEKK Undervurdert eller oppskrytt? BAKGRUNNSSJEKK Undervurdert eller oppskrytt? BT 2014 TEMA FOR DAGEN - Om bakgrunnssjekk - Fra pressen - Fakta / statistikk / undersøkelser - 11 tips for bakgrunnssjekk - Muligheter (hva kan sjekkes) -

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS ISBN: 978-82-489-1731-1 Forfatteren har mottatt støtte fra Stiftelsen

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Når ulykken rammer. Kristiansand, 20. april 2012 LLAs landsmøte Arne Jensen Norsk Redaktørforening

Når ulykken rammer. Kristiansand, 20. april 2012 LLAs landsmøte Arne Jensen Norsk Redaktørforening Når ulykken rammer Kristiansand, 20. april 2012 LLAs landsmøte Arne Jensen Norsk Redaktørforening 22.juli og presseetikken Akuttrapporteringen Tilnærmingen til ofre og pårørende Detaljer fra handlingene

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer