uristkontakt Når kan politiet skyte? Meninger: Jurist, homo eller homojurist? NOKAS-saken aktualiserer debatt:

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG uristkontakt NOKAS-saken aktualiserer debatt: Når kan politiet skyte? Kvinner ønsker kvinner i advokatbransjen: Vi vil ha partnerbytte Meninger: Jurist, homo eller homojurist?

2 NORSK LOVKOMMENTAR Ny utgave desember 2005 À jour pr * Bestill online på tlf: Kommer desember desember desember *À jour pr Stortingets vårsesjon Lovendringer som trer i kraft innen er innarbeidet og kommentert. Kommer

3 Juristkontakt 7/ Når kan politiet skyte? På Jessheim ventet politiet til ranerne var inne i banken før de slo til, og skjøt mot ranerne. Under NOKAS-saken skjøt ranerne seg fri. Når skal politiet gripe inn og når kan det skytes?, spør Tor-Geir Myhrer. Tor Erling Staff melder seg på debatten. Partnerbytte I advokatfirmaet Elden er fem av tretten partnere kvinner. Det er et høyt tall i bransjen. Men kvinnene varsler partnerbytte, både i styrerom og i lederverv. Elden-partner Astri Aas- Hansen leder en nettverksgruppe i Justitias Døtre NJ-kommentaren Nye jurister gammel lærdom Varsler partnerbytte Astri Aas-Hansen leder nettverksgruppe i Justitias Døtre Siden sist Vitnestøtte Nå skal vitner få støtte i retten Dørum takker av Hilser juristene og ber om alminneliggjøring Samler jurister i Tromsø Og fikk besøk av Tore Schei Tor-Geir Myhrer med ny bok Når kan politiet skyte? 16 Vitner skal få støtte Nå skal vitner i straffesaker få støtte i retten. Juristen Tina Holst-Larsen arbeider med pilotprosjektet som skal i gang i Oslo og Trondheim. Det kan være en stor belastning å vitne, sier hun. Noen trues også til taushet Meninger Asbjørn Gjerde Lund om seksuell legning og åpenhet Gunnar Hanssen om skotsk rett Bokhyllen Ny stilling eller adresse? Annonseinformasjon 22 Travelt i Tromsø Eirik Andersen, Tina Elisabeth Ravn og Ole Jørgen Ørjavik arrangerer juridiske debatt- og informasjonsmøter i Tromsø, og forteller om stor interesse. Nylig kom høyesterettsjustitiarius Tore Schei for å fortelle om den nye tvisteloven Stilling ledig Hva skjer i NJ? Jurister Klart svar Hva er rimelig og forholdsmessig grunn for avskjed? Nye bistandsregler What s in it for me? 20 Dørum takker av Odd Einar Dørum takker av som justisminister med en hilsen til juristene. Han ber juristene reise en høy himmel over faget og se utover snevre grenser. Alminneliggjøring er nøkkelen til å få respekt. I rettshistorien er det mye å være stolt av, sier han.

4 arbeidsrett.no Den nye arbeidsmiljøloven trer i kraft i januar 2006, men kommentarutgave i både nettversjon og bokversjon foreligger allerede nå! er et brukervennlig elektronisk oppslagsverk innen arbeidsmiljø og tilgrensende rettsområder. Her finner du kommentarer til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, samt den internasjonale arbeidsretten, pensjoner, permitteringer, ferieloven og konkurranseklausuler. Alle rettskildene har direkte lenker til kjente nettsider som Lovdata, Odin og Eur-Lex. Hvorfor velge arbeidsrett.no? Priser arbeidsrett.no inneholder grundige og omfattende kommentarer. arbeidsrett.no er skrevet av 30 advokater og andre jurister med Henning Jakhelln og Helga Aune i spissen. Blant forfatterne er det advokater med arbeidsrett som spesialområde, jurister fra Arbeidstilsynet og rådgivere fra ulike organisasjoner i arbeidslivet. Til sammen har forfatterne en omfattende og variert arbeidsrettslig kompetanse, som du får tilgang til gjennom arbeidsrett.no. arbeidsrett.no blir løpende oppdatert. arbeidsrett.no er svært brukervennlig. Hovedfeltet av siden er delt i to, slik at du alltid vil se hva som er selve lovteksten og hva som er kommentarer. Tjenesten er enkel å navigere og søke i. Samtidige Abonnementspris Kostnad pr. bruker Ordinær brukere (første år) * (første år) * abonnementspris ** ,- 1900,- 2800, ,- 1600,- 4400, ,- 1350,- 5500, ,- 1150,- 7400, ,- 1000,- 8800, ,- 900, ,- 11 eller flere Individuelle avtaler * Prisene gjelder introduksjonsåret. Introduksjonsabonnementet er gyldig i 12 måneder. ** Ordinær abonnementspris, abonnementet gjelder for 12 måneder. Lisensprisene er oppgitt ekskl. mva. Ja, jeg bestiller lisens til arbeidsrett.no (nettversjonen) Antall brukere: eks. av arbeidsrett.no i bokform à kr 798,- (portofritt tilsendt) Jeg kjøper både nettversjon og bok og bestiller Navn Ja, jeg ønsker å prøve arbeidsrett.no. Send meg demo-passord! Ja, jeg er interessert i arbeidsrett.no og ønsker å bli kontaktet eks. av boken à kr 479,- (portofritt tilsendt) ISBN sider Kr 798,- (portofritt tilsendt) arbeidsrett.no (boken) har detaljerte og fyldige kommentarer og gir en samlet oversikt over den nye arbeidsmiljøloven. Når du kjøper lisens til nettversjonen, får du 40 % rabatt på boken! Henning Jakhelln er professor i arbeidsrett ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Helga Aune er stipendiat ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. E-post Firma/organisasjon Adresse Send bestillingen per e-post eller faks! e-post: arbeidsrett@damm.no Postnr/sted Dato Signatur faks: N.W. Damm & Søn AS, 0055 Oslo, tlf , Annonse 180x251.indd :51:53

5 NJ-kommentaren Nye jurister gammel lærdom Utdanningen av jurister har blitt vesentlig endret gjennom de siste årene. Tidligere tiders omfattende embetseksamen er erstattet av en mastergrad i rettsvitenskap. Det er alltid noen som vil hevde at det meste var bedre før. Det er heller ingen grunn til å legge skul på at Juristforbundet arbeidet for opprettholdelsen av det gamle cand.jur. studiet. Men mye tyder likevel på at vi har fått et godt og gjennomtenkt studietilbud i rettsvitenskap. Kandidatene får en mer omfattende trening i skriftlig fremstilling, og vekten på metode og evne til å strukturere problemstillinger er styrket. Uten å fremstå som teorifiendtlig tror vi også det kan være nyttig at studiet i noen grad tilpasses arbeidslivets krav. Forbundet har tidligere arbeidet for at vi skal ha en enhetlig juristutdanning ved de tre fakultetene. Slik har det ikke blitt, og lite tyder på at vi får identiske studiemodeller med det første. Kanskje er det heller ingen stor ulykke at man velger å legge opp noe forskjellige løp på de ulike stedene. Det som er viktig for Juristforbundet er at det aldri skal kunne bli stilt spørsmål om kvaliteten på de nyutdannede kandidatene. Det er avgjørende å kunne opprettholde og videreutvikle et tungt kvalitativt studium, selv om man løser de pedagogiske oppgavene noe forskjellig fra sted til sted. Det er flere sentrale spørsmål som vil melde seg fremover. Det er f.eks. fullt mulig å tilby et bachelorstudium i rettsvitenskap, dvs et sammenhengende og avsluttende studium over tre år. Innenfor dagens spilleregler er dette et spørsmål som fakultetene selv kan håndtere. Så vet vi også om eksempler på at juss er integrert med andre fag til nye typer utdanning på høyt nivå. Juridiske fag er dessuten stadig populære som støtte- og kombinasjonsfag for ulike yrkes- og profesjonsgrupper. Utdanningspolitikk er satt på sakskartet i Norges Juristforbund. Vi skal gjennom viktige diskusjoner i tiden fremover. Gamle, vedtatte synspunkter fra forbundets side skal gåes etter i sømmene, og de skal testes for mulig utløp på dato. Det er naturlig at en profesjonsforening med nærmere 85 prosent medlemsdekning har synspunkter på sin egen utdanning, og det er viktig at dette formidles til dem som har ansvaret for utdanningen. Det blir viktig å sortere tingene fremover. Å motarbeide en utvikling der juridiske fag og tema blir en naturlig og økende del av andre utdanninger er sannsynligvis en dårlig idé. Det er umiddelbart vanskelig å tenke seg at en bachelorgrad i rettsvitenskap skal være et relevant svar på samfunnets behov, men kanskje får vi også stifte bekjentskap med en slik variant i fremtiden. Juristforbundet må uansett fokusere på det aller viktigste og det er behovet for å ha en kvalitativ juridisk utdanning på høyt nivå. «Utdannet jurist» må være en meningsfull formulering også i fremtiden. Og da trenger vi et studium som gir oversikt, innsikt og mulighet for fordypning, og som samtidig tilfredstiller profesjonenes behov for rekruttering. Så lenge man holder fast på dette hovedmålet, kan man tillate seg å være mer eksperimentell når det gjelder detaljene og mer innovativ når det gjelder fremtiden. Vi skal heller ikke glemme at våre yrkesaktive medlemmer har betydelig erfaring som brukere, noe som avgjort burde interessere fakultetene. Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund

6 K VINNER I LEDELSE Det er sunn fornuft Varsler partnerbytte Det er fortsatt en sterk overvekt av menn som er partnere i advokatbransjen. Men tre av de kvinnelige partnerne i advokatfirmaet Elden varsler partnerbytte. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så få kvinner, men det kommer til å bli en forandring på det. Rett og slett fordi det vil føre til større inntjening og bedre arbeidsmiljø, sier partner Astri Aas-Hansen. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Hvis jeg klyper Astri i rompa blir vel bildet bra, ler Nadia Christina Hall. Nei, nå må vi prøve å se seriøse ut. Eller kanskje ikke. Det er deilig å kunne smile litt på bilder noen ganger. Det kan vi jo ikke gjøre ved alvorlige saker i retten, sier Astri Aas-Hansen og Kristin Barth-Eide. I advokatfirmaet Elden er det ikke nødvendigvis den mannlige sjefen som klyper damene i rompa. Fem av firmaets tretten partnere er kvinner. Astri Aas- Hansen, Kristin Barth-Eide og Nadia Christina Hall er tre av dem. Men Elden er ikke helt representativt for kvinneandelen på partnersiden, viser statistikken. Andelen kvinnelige advokater gjenspeiles ikke helt i ledelsen av norske advokatselskap. NOKAS-saken Det summer på kontoret til advokatfirmaet Elden i Oslo sentrum denne dagen. Papirer flyttes, ringpermer fylles, det kopieres, fakses og telefoneres. Rettssaken i forbindelse med NOKAS-saken har gitt advokatkontoret mye jobb, og det arbeides under høytrykk. Advokat Astri Aas-Hansen står på reisefot til Stavanger. Hun forsvarer tiltalte Erling Havnå. I tillegg er hun i ferd med å bytte kontor. Partnerkollegaene Barth-Larsen og Hall stiller opp på bildet og haster videre. Jo da, det er travelt her i dag, men dette er et tema jeg gjerne tar meg tid til å snakke om, sier Aas-Hansen. Det gjelder kvinnerepresentasjonen i leder- og styreverv. Selv er hun partner i firmaet og har «lykkes», men ønsker å bidra til å dra fram flere kvinner. Hun er engasjert i Juristforbundets kvinnenettverk «Justitias Døtre», der hun leder en såkalt nettverksgruppe. Sunn fornuft Jeg ble veldig positivt overrasket da Juristforbundet startet opp et nettverk for kvinnelige jurister. Juristene og foreningen fremstår gjerne så konservativ at jeg ikke hadde ventet det, sier Aas- Hansen. Hun var tydeligvis ikke den eneste som reagerte positivt. Responsen på nettverket har vært formidabel, fortelles det i Juristforbundet. Jeg håper enda flere melder seg på. Rett og slett fordi jeg tror på ideen om at man får til mer sammen enn man gjør alene, sier Aas-Hansen. Hun har tidligere vært aktiv i kvinnebevegelsen i Arbeiderpartiet og jobbet mye for å få opp kvinnerepresentasjonen i både styrer og lederverv. Jeg tror på å ha en positiv fremgangsmåte i motsetning til tvang. Det er ikke noe problem å nå målene på dette området, det står bare på vilje. Kvinnene er der. Problemet er bare at de ikke er synliggjort alltid. Derfor har jeg sterk tro på nettverk, sier hun. Men er ikke slike nettverk nytteløse? De har fått mye kritikk? Det er selvfølgelig ikke alle som ser noen vits i det, men det gjør jeg. En nettverksgruppe kan hjelpe mange. For det første får man relevant skolering, og ved å jobbe i mindre grupper jobber man tettere sammen med noen få personer. Det er ikke tvil om at dette er noe som kan hjelpe mange, sier Aas-Hansen. Hun mener det bare er et tidsspørsmål før kvinner kommer for fult. Dette er ikke kvinnesaksideologi, men sunn fornuft. 6 Juristkontakt

7 K VINNER I LEDELSE Astri Aas-Hansen, Nadia Christina Hall og Kristin Barth-Eide er partnere i advokatfirmaet Elden. Bla om og les Astri Aas-Hansens tips for å drive en nettverksgruppe! Juristkontakt

8 K VINNER I LEDELSE Leder nettverksgruppe Nettverket «Justitias Døtre» er delt opp i en rekke mindre nettverksgrupper. Astri Aas-Hansen leder en av dem. Alle må bidra. Og så må man definere hvor en står og hvor en eventuelt ønsker å gå, sier hun. Astri Aas-Hansen koordinerer en nettverksgruppe i Justitias Døtre. Det er etablert en mengde kvinnenettverk over hele landet. Men mange beskylder nettverkene for ikke å fungere og snakker om syklubber uten noe egentlig innhold. Det er helt klart en utfordring for et slikt nettverk at det kan bli et hyggelig møtested, men uten mer innhold enn å møte noen venninner på en kafé, sier Astri Aas-Hansen. Hun har følgende råd for at nettverk skal fungere: Husk å vær profesjonell. Det er hyggelig å møte juristkollegaer, men det rent sosiale kan vente til samlingen er over. Det er viktig å definere hvor en står og hvor en vil gå. Skal man være der man er, eller skal man gå aktivt ut å søke stillinger. Hva er målene for hver enkelt? Dette må man finne ut av selv på forhånd. Deretter kan det legges fram for nettverket for diskusjoner og innspill. Finn en strategi for å nå målet Det er viktig med en mentor, og at denne brukes aktivt. Alle må bidra med innspill og i den praktiske delen med møtested, foredragsholdere osv. Husk at gruppen skal preges av åpenhet. Hva vil du? Dette med å finne ut hva man vil er viktig, selv om det ikke er lett. Det gjelder vel de fleste mennesker. Men ofte kan man høre kvinner si at «hvis noen hadde spurt meg hadde jeg sagt ja» når det er snakk om lederjobber. Hvis det er slik at man tenker, er det viktig at et nettverk kan støtte og hjelpe til med å markedsføre, sier Astri Aas-Hansen. Nettverksgruppen hun koordinerer har vært i aktivitet siden sist jul. Gruppen har et stort spenn, ikke minst aldersmessig. Det er ti stykker i gruppen. Alderen spenner fra midt i tjueårene til opp mot femtiårene. Det er en fordel at man har variert bakgrunn. Hvis alle har lik bakgrunn kan det gjerne bli en slags konkurransesituasjon. Gruppen har hatt mange møter med flere eksterne innledere. Både for inspirasjon og faglig innhold. Men nå går vi inn i en ny fase der vi blir mer innadvendte for å definere målene våre. Hva vi vil. Noen ønsker å gå aktivt ut og søke jobber, mens andre vil være der de er, for å se hva som skjer. Selv er jeg fornøyd med å være der jeg er, men har likevel stort utbytte av å delta. Også som leder trenger man et nettverk. Flat struktur Men hvorfor valgte du å engasjere deg i dette, når du allerede har en lederjobb? Jeg gikk inn i nettverket fordi jeg likte strukturen på det, og fordi jeg har troen på det. Dessuten var jeg nysgjerrig. Dette med å synliggjøre kvinner er nemlig en viktig sak der jeg ønsker å bidra. Hvordan får du tid? Er det ikke tidkrevende? Vi har en flat struktur på nettverksgruppen. Det er man nødt til å ha. Når vi møtes bruker vi møterom på arbeidsplassene våre. Den som er vert for det aktuelle møtet har også sørget for foredragsholder. Det er i det hele tatt viktig at alle bidrar. Alle må både ta og gi, sier hun. Det skal være interessant å møtes i nettverket. Dette med at alle skal bidra, er også viktig for å holde trykket oppe. Det er en utfordring for alle nettverk å holde det interessant. Skal man klare det, må alle bidra. Enten er man med, eller så er man ikke med, sier hun. Har dere fått respons fra arbeidsgivere eller andre? Jeg opplever at det er interesse utenfra. Og jeg har fått henvendelser fra headhuntere. Da er det godt å ha mange navn å spille på. 8 Juristkontakt

9 K VINNER I LEDELSE Nå ønsker vi å utvide Prosjektleder for kvinnenettverket Justitias Døtre, Karen Oppegaard Haavik, forteller om planer om utvidelse av nettverket til både Bergen, Trondheim og Tromsø. Ingelin Killengreen er mentor for nettverksgruppen Det er i dag rundt hundre kvinnelige jurister med i Justitias Døtre. Nettverket har nettverksgrupper i Oslo og Stavanger. De fleste gruppene er i Oslo, mens vi har to grupper i Stavanger. Men vi ønsker en større geografisk spredning. Hvis det er interesse for det, ser vi for oss grupper i Bergen, Trondheim og Tromsø, sier prosjektleder Karen Oppegaard Haavik i Juristforbundet til Juristkontakt. Med Killengreen som mentor Politiet møter forsvarsadvokaten i nettverket Astri Aas-Hansen er forsvarsadvokat, og Ingelin Killengreen er politiets øverste leder. De er på forskjellige arenaer i den juridiske verden, men i nettverksgruppen møtes de. Killengreen er gruppens mentor. Vi er veldig fornøyd med mentoren vår. Ingelin Killengreen følger opp og er med på møter. En god mentor er med på å åpne opp nye arenaer. Jeg anbefaler alle grupper å bruke mentoren sin aktivt, sier Astri Aas- Hansen De fleste nettverksgruppene har fått tildelt en mentor. Dette er et kollektivt tilbud til alle i gruppen. Mentoren er en kvinne eller mann som har et styre- eller lederverv. Oppgaven er å gi råd og veilede. Karen Oppegaard Haavik ønsker stor geografisk spredning på kvinnenettverket for jurister. Juristkontakt

10 Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff Fung. redaktør: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 21. september 2005 Forsidefoto: Ole-Martin Gangnes Innavl og kameraderi ved UiO Norske universiteter har landets mest omstendelige ansettelsesprosedyre. Men systemet er slett ikke sikret mot innavl og kameraderi, mener Aftenpostens Ingunn Økland. Det eksisterer i dag et uformelt køsystem i flere fagmiljøer, der lojalitetsbånd, vennskap og mentor/klient-forhold kan være helt avgjørende for ansettelsesprosessene. «Hvem som står for tur» kan være av større betydning enn kandidatenes faglige kvalifikasjoner. En slik overstyring kan skje ved at fagmiljøet formulerer «smale» utlysningstekster beregnet på en bestemt kandidat. Det kan skje ved at de sakkyndige styrer etter personlige preferanser, og dermed opp- eller nedvurderer visse kandidaters vitenskapelige produksjon. Eller det kan skje ved at instituttet ignorerer rangeringen fra den sakkyndige komiteen, skriver Økland. Får senter mot dataterror I statsbudsjettet for 2006 er satt av fem millioner kroner til et såkalt CERT (Computer Emergency Response Team), som skal håndtere alvorlige dataangrep mot norsk infrastruktur på nasjonalt plan, skriver VG. Det norske CERT skal legges inn under Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, som allerede styrer «værvarslingen» for dataangrep, Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI). I tillegg opprettes et senter for informasjonssikring (SIS), som skal forebygge gjennom nært samarbeid med næringslivet og offentlige etater. Det er fanget opp en rekke alvorlige angrep på sentrale norske datanettverk, men så langt ingen som har truet vitale samfunnsstrukturer, skriver VG. Men ifølge eksperter er det bare et tidsspørsmål før det kommer et slikt terrorangrep. Embetsmenn har full ytringsfrihet Sorenskriver Stein Husby på Kongsberg går hardt ut mot et stortingsvedtak om flytting av tingretten til Hokksund. Husby mener at særlig Finn Kristian Marthinsen (KrF) har bidratt til kritikkverdig saksbehandling og at det har vært hemmelighetskremmeri og hestehandel, skriver Laagendalsposten. Det fikk Marthinsen til å ta uttalelsene opp med justisministeren. Marthinsen føler at hans autoritet som politiker er svekket og at han er utsatt for en svertekampanje. Etter valget vil han drøfte saken med sin advokat, skriver avisen. Men professor Carl August Fleischer sier at ytringsfriheten gjelder fullt ut, også for landets sorenskrivere og øvrige embetsmenn. Å hevde noe annet er foreldet, mener Fleischer. «Alle» vil bli jurister Mer enn 5000 søkte på jusstudiet ved i høst. Det var dermed det studiet som aller flest studenter ønsket å begynne på denne høsten. Det var 20 søkere til hver av plassene ved studiet, skriver aftenposten.no. Også jusstudiet i Bergen er sterkt etterspurt. Der mottok man over 4000 søkere til 350 studieplasser. Ryssdal savner dommerne I mange andre land har advokatene en alliert yrkesgruppe, og det er dommerne, sier Advokatforeningens leder Andres Ryssdal til Advokatbladet. Han mener norske dommere må si høyere ifra om hva advokater gjør for rettssikkerheten. Disse realitetene gjør at dommerne i andre land forsvarer advokatene som yrkesgruppe. Fra norske dommere hører vi i dag imidlertid lite om advokatenes betydning for rettspleien, sier lederen av Advokatforeningen. 10 Juristkontakt

11 Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Siden sist P-vakter utstyres med DNA-tester Britiske parkeringsvakter har fått en ny metode for å beskytte seg mot rasende bilister som spytter dem i ansiktet når de skriver ut p-bot. Ved hjelp av DNA-testing kan de nå identifisere spyttklysenes eiere. Nylig ble en mann fra Manchester dømt for overfall på en p-vakt. Han hadde spyttet vakten i ansiktet, og når han ble konfrontert med DNA bevis, kunne han ikke gjøre annet enn å innrømme det hele. Nå utstyres de ansatte i parkeringsselskapet NCP med utstyr som skal ta vare på spyttet. Det består av en steril tube for oppsamling av spytt og sterile hansker. Spyttet kan deretter sendes til et laboratorium, melder Aftonbladet. Brøt seg inn hos partifelle Redaksjonssjef i dagbladet.no, Helge Øgrim, forteller i egen nettavis om hvordan AKP (ml) overvåket sine egne medlemmer på 1970-tallet. Øgrim, som er fetter av Tron Øgrim, var på denne tiden en del av den indre kjernen i partiet. I 1975 fikk han, ifølge ham selv, ordre fra partiledelsen om å bryte seg inn hos partifelle Kjell Bygstad for å avfotografere Bygstads arkiv. Noen måneder senere ble Bygstad ekskludert fra partiet. Bygstad selv, som lenge vært aktiv i kampen for å avdekke statens overvåking av norsk venstreside, visste ikke om innbruddet før nylig. Jeg regnet på den tiden med at jeg ble overvåket av politiet, men ikke av AKP. Jeg oppfatter det offentliges overvåking av meg som langt mer anstendig, sier han til dagbladet.no. EU forsker på sikkerhet EU bevilger nå store summer til prosjekter som skal forske på områder som har betydning for europeisk sikkerhet. 13 prosjekter inngår i et program som skal gjøre europeisk infrastruktur mer motstandsdyktig mot terror (PARS), melder Europakommisjonen i et nyhetsbrev. Det årlige budsjettet for dette er på 250 millioner euro fra Ett av prosjektene skal se på hvordan grensene skal sikres. Et annet på sikkerhetsteknologi og personvern. Overvåker for 300 millioner Det er gode tider for sikkerhetsbransjen. Omsetningen av kameraovervåkingsutstyr har vokst med over 50 prosent de siste tre årene. I fjor ble det solgt og installert slikt utstyr for rundt 300 millioner kroner, melder Aftenposten. Blant annet har de nye kravene til sikkerhet ved norske havner vært med på å dra opp omsetningen. I tillegg har mange endret holdning til å overvåke egne ansatte. Svindel fra organiserte kriminelle bander har også ført til at flere butikker velger å styrke vaktholdet og overvåkingen. Utstyret er også blitt kraftig forbedret. Fra å bruke videokassetter som fort blir slitt ut, får man nå digitale kameraer som kan overføre bilder direkte til vaktselskapet. 200 kjennelser om tvangsmidler Stavanger tingrett har avsagt rundt 200 kjennelser om telefonavlytting og andre tvangsmidler i NOKAS-saken. Også etter at tiltaler ble tatt ut i juli, har det pågått hittil hemmelig etterforskning, i hvert fall i form av kommunikasjonskontroll. Det skriver Aftenposten. Andre tvangstiltak kan være alt fra hemmelig ransakelse til skjult videoovervåking. Aftenposten skriver at det er gjennomført nettopp skjult videoovervåking i etterforskningen av NOKAS-ranet, og at det trolig er brukt også metoder, som sporing av telefoner og peiling av personer eller utstyr. Danske kommuner mot prissamarbeid Danmarks fire største kommuner, København, Ålborg, Århus og Odense, krever til sammen 270 millioner danske kroner i erstatning fordi de skal ha blitt lurt av danske rørleverandører som har drevet prissamarbeid. Det er selskapene Asean Brown, Alstom og LR som har fått kravet. Selskapene er tidligere dømt innenfor EU fordi de samordnet prisene sine på fjernvarmerør, melder nyhetsbyrået Ritzau. Juristkontakt

12 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Høy prislapp på Toska & Co NOKAS-saken utløste Norges dyreste politietterforskning gjennom tidene, strenge sikkerhetstiltak, spesielle varetektstiltak og spesialbygget rettssal. Allerede før rettssaken tok til, var det klart at etterforskningen og rettssaken vil koste opp mot 160 millioner kroner, melder NTB. Den 19. september startet maratonrettssaken, og saken vil vare minst fram til jul. Og etterforskningen etter ranet er på ingen måte avsluttet selv om rettssaken er i gang, uttaler politiet. Rettsmedisinsk institutt opplyser at de har utført nærmere 2000 DNA-analyser for NOKAS-etterforskningen. Advokatutgiftene vil beløpe seg til nærmere kroner dagen. Politi- og påtalemyndighet mener Toska har vært involvert i ulike ran og innbrudd for minst 100 millioner kroner. Svensk politi øker avlytting I Sverige har politiets bruk av hemmelig telefonavlytting økt med femten prosent fra i fjor, og med hele femti prosent sammenliknet med for fem år siden. Bruk av kameraovervåking har også økt, skriver Svenska Dagbladet. Sverige har sammen med Storbritannia nylig ført gjennom et forslag om felles EU-regler når det gjelder lagring av data fra telefoni, Internet og sms-kommunikasjon innen EU. Men overvåkningen er dyr og ressurskrevende, ikke bare for politiet. Teleoperatørene må ta kostnaden med å tilpasse virksomheten slik at avlytting kan gjennomføres. Mattilsynet ønsker mer makt Mattilsynet ønsker å kunne fatte vedtak om å ta fra folk retten til å ha dyr. Slik loven er i dag er det kun domstolene som kan fradømme personer dette. Dersom Mattilsynet får det som de vil, kan tilsynet på egen hånd hindre dyrehold hos personer som har vist seg uegnet til å ha dyr over tid. Forslaget vil gi alle parter et bedre rettsvern, ikke bare dyrene. Det vil føre til raskere avgjørelser og vedkommende vil få flere klagemuligheter enn i dag, sier juridisk rådgiver Live Kleveland Karlsrud i Dyrevernalliansen til Nationen. Men Landbruks- og matdepartementet er mer avventende til innspillet. Svenskekongen kobler inn advokat Det svenske hoffets advokat Bengt Ljungqvist vurderer om hoffet skal saksøke avisen Aftonbladet og bladet Solo, etter at de trykket rykter om kongelig utroskap. Jeg skal levere min vurdering til kongeparet, og så blir det opp til dem hva som gjøres, sier han til Expressen. Hoffets informasjonssjef Ann-Christine Jernberg mener presseetikken er brutt. Det blir merkelig når en leser en avisartikkel som kaller det sladder, men samtidig presenteres det som sannhet på avisens løpeseddel, sier hun. Aftonbladets redaktør angrer ikke på omtalen av ryktene. UD vil stoppe klesmerke Det norske Utenriksdepartementet tar affære fordi den tyske produsenten bak klesmerket «Thor Steinar» har brukt norske nasjonale symboler som flagget og riksløven samt en kopi av SS-logoen, skriver Dagbladet. Nazisymboler er totalforbudt i Tyskland, og klesmerket ble erklært forbudt etter en dom i Brandenburg i fjor høst. Klærne er populære i høyreekstreme miljøer i Øst-Europa. Norges ambassade i Berlin skal forfølge saken juridisk i Tyskland. Arbeidsgiverne vil ansette flere Norske arbeidsgivere beholder plassen som en av de mest optimistiske arbeidsgiverne i Europa, viser et arbeidsmarkedsbarometer fra Manpower for fjerde kvartal En av seks arbeidsgivere planlegger nemlig å øke bemanningen i det kommende kvartalet. Fire av fem arbeidsgivere forventer å holde bemanningen stabil, mens kun tre prosent har planer om å nedbemanne. Arbeidsledigheten vil forstette å synke, tror konsernsjef Terje Nygaard i Manpower, som viser til at selskapet nå registrerer stor etterspørsel etter arbeidskraft innen industri, bygg og anlegg og offentlig sektor. Juridisk seminar i Birmingham Det britiske Birmingham Law Society er vert for et internasjonalt juridisk seminar, International Legal Symposium, 10. og 11. februar neste år. Blant temaene er menneskerettigheter, terrorisme og pengevasking. Det arrangeres også ni forskjellige «workshops» om blant annet sivil- og strafferett, familierett, eiendomsrett, arbeidsrett og mye annet. Mer informasjon på Skyter fortsatt for å drepe Britisk politi har fortsatt ordre om å skyte for å drepe mistenkte selvmordsbombere, opplyser sjefen for London Metropolitan politiet, Ian Blair. Det kom fram i en debatt i det britiske underhuset, der slektninger etter den brasilianske elektrikeren Jean Charles de Menezes deltok. de Menezes ble skutt i hodet av politifolk som feilaktig trodde han var en selvmordsbomber. Vi så over «skyt for å drepe» politikken rett etterpå. Vi gjorde noen få administrative endringer, men i hovedsak er taktikken den samme, sier Blair ifølge nyhetsbyrået TT. 12 Juristkontakt

13 Sjefen blander seg inn i privatlivet Den amerikanske ledelsesstrategien «life coaching» er på vei inn i dansk næringsliv. Den går ut på at kolleger og ansatte skal få hjelp til å ha styr på personlige problemer og privatliv. På den måten skal de bli mer kreative, og kan yte mer. Men en undersøkelse gjengitt i Politiken, viser at 11 prosent av danske arbeidstakere opplever at sjefen blander seg så mye inn i privatlivet deres at det er ubehagelig. Noen ganger går lederne for tett på, mener eksperter avisen har snakket med. Samtidig viser undersøkelsen at 49 prosent synes det er en god idé at man får rådgivning ved personlige problemer. 31 prosent synes det er en dårlig idé. Mistanke om kommunale «kompiskjøp» Et lovforslag om bøter i millionklassen for offentlige organer som bryter statens innkjøpsregler skal behandles i Stortinget denne høsten. Forslaget er myntet på statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer. For å sikre best mulig pris og unngå «kamerathandel» og korrupsjon, skal det være konkurranse og offentlighet i kjøpsprosessen. Staten og kommunene kjøper inn varer og tjenester for 240 milliarder kroner i året. Vi har konstatert brudd på habilitetsbestemmelsene ved noen tilfeller og vi har noen saker hvor vi har veldig sterk mistanke om at oppdragsgiveren favoriserer en bestemt leverandør, sier Andreas Schei, sekretariatsleder i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) til Aftenposten. Mobilreparatør fant ekstrainntekt Den greske mobilreparatøren solgte sexvideoer folk hadde tatt opp på mobiltelefonene som ble levert inn til reparasjon. Mannen så et stort inntektspotensial materialet folk hadde glemt å slette når de leverte mobiltelefonene sine til reparasjon. Reparatøren ble tatt da han forsøkte å videreselge videoene til politimenn. Da de så nøyere på mannens PC fant de flere tusen sexvideoer, melder ANB. Milliardær må ut med 630 millioner Oracle-gründer Lawrence J. Ellison, som ble saksøkt for innsidehandel, er dømt til å betale over 630 millioner kroner til en veldedig organisasjon. Ellison solgte i 2001 Oracleaksjer for flere milliarder kroner bare én måned før selskapet rapporterte et dårlig resultat og aksjen falt med 21 prosent. Han ble da saksøkt av aksjeeiere for innsidehandel. Domstolen har pålagt Ellison å utbetale pengene til veldedighet de nærmeste årene. I tillegg må han ut med advokatregninger på 142 millioner kroner. Ellison er en av verdens rikeste, med en personlig formue på rundt 86 milliarder kroner. Tegneserier som ikke fortjente importlisens Politiembetsmennenes Blad tar i spalten «Tilbakeblikk» en kikk på en debatt om tegneserier man fant i bladets spalter for femti år siden. Synspunkter gikk på at serier som Fantomet, Mandrake og andre serier «så visst ikke fortjener importlisens». Det ble vist til undersøkelser fra USA som viste at serier som viser kriminalitet kunne ha dårlig innflytelse på barn. «Det forekommer eksempler på at barn direkte kopierer tegneserienes figurer. Et relativt ufarlig tilfelle var gutten som prøvde å etterligne Skipperen i å åpne spinatbokser med tennene», het det for femti år siden. Med Bentley i Bergen Etter noe som kalles Herremiddagen, en middag som samler pengesterke menn i Bergen, var det en av Bergens rikeste og mest profilerte menn som ønsket å prøvekjøre en Bentley til 2,5 millioner. Bilen tilhørte en bilselger som hadde tatt med seg noen av godbitene sine. Problemet var bare at prøvekjørerne stakk av med bilen, forteller Bergens Tidende. Ikke lenge etter at karene stakk av fra festen i Rekstens samlinger skal en angivelig anonym person ha ringt og fortalt at Bentley en sto parkert i Vaskerelven og kunne hentes der, melder avisen. Etter spekulasjoner om fyllekjøring, har politiet bestemt seg for å se på saken, melder BT. NYHET WEB-SØK Juristkontakt

14 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Overvurderer engelskkunnskaper Norske studenter overvurderer sine ferdigheter i engelsk, sier Glenn Ole Hellekjær til Aftenposten. Han har levert en avhandling der han reiser spørsmål om den videregående skolen forbereder studentene godt nok på universitets- og høyskoleundervisning på engelsk. Hans konklusjon er et klart nei. Tester viser at en tredjedel av studentene har vansker med å lese engelsk faglitteratur. Professor Magnar Brekke ved Norges Handelshøyskole er ikke overrasket over resultatet. Vi nordmenn har en tendens til å tro at vi er fryktelig gode i engelsk, men møter problemer når kommunikasjonen beveger seg ut over dagligtale, sier han. Rettshjelpere kan få drive større Justisdepartementet har sendt ut på høring et forslag om endringer i Domstolsloven som opphever organisasjonsbegrensninger for rettshjelpere. Etter dagens regelverk kan rettshjelpere kun organisere virksomheten «i enkeltpersonforetak som innehas av vedkommende selv». Men en oppheving av organisasjonsbegrensningen muliggjør større enheter. Slike større enheter kan muliggjøre en spredning av risiko og kostnader, og dermed åpne for en utnytting av stordriftsfordeler. Disse fordelene vil også kunne komme klientene til gode. Dette gjelder særlig i forhold til de uprofesjonelle brukerne, dvs. private personer og mindre næringsdrivende, mener departementet. Det åpnes imidlertid ikke for eksterne eiere av verken advokatselskap eller rettshjelpsfirmaer. Departementet foreslår at de gjeldende begrensningene på organisasjonsfriheten for advokatforetak gjøres gjeldende også for rettshjelpere, så langt de passer, heter det. Advarer mot språktrend Vi må slutte å snakke om livet vårt som om alt dreier seg om å operere på et marked, å utvikle eller selge produkter og flytte markedsandeler, advarer den danske professoren Jørn Lund i boken «Sprog til salg». Han mener uklare grenser mellom jobb og privatliv går ut over vårt mest intime språk, skriver Dagens Næringsliv. Lund mener det de siste årene har vært en sterk utvikling i kommersialiseringen av tenkning og språk. I stedet for å snakke sammen, driver vi med «konflikthåndtering». Og i stedet for å snakke om kjærlighet, ansvar og engasjement, tar vi i bruk ord som «eierskap». Doktorgrad på Gatejuristen Det er nå lyst ut et doktorgradsstipend i rettssosiologi, som går ut på å beskrive og analysere det i Juristkontakt tidligere omtalte prosjektet «Gatejuristen», som er startet opp i Oslo i regi av Kirkens Bymisjon og Fransiskushjelpen. Doktorgradstipendet er en del av prosjektet «Retten som velferdspolitisk styringsmiddel», finansiert av Norges Forskningsråd. Det danske søsterprosjektet «Gadejura» i København skal også studeres, for å sammenlikne erfaringer. Rekker rettsliggjøringens målsettinger ned i bunnen av samfunnet? Undersøkelsen skal ta sikte på å se på forutsetninger for en utvidelse av det tradisjonelle området for juridisk tjenesteyting, heter det i utlysningsteksten - Oppdra mannen din som en hund Er du kvinne, så bør du behandle mannen din som en hund. Det rådet gir forfatteren Clare Staples. Det eksisterer ingen forskjell mellom menn og hunder når det gjelder instinkt og oppførsel, sier forfatteren som nå kommer med boken «Alt jeg vet om menn, har jeg lært av hunden min». Hun hevder ifølge Expressen at treningsteknikkene hun bruker på sin egen hund Mr. Big, er like effektive på menn. Både hunder og menn har godt av grenser, og det er du som må sette disse grensene. Nøkkelen til suksess er å endre oppførselen din, slik at både hunden din og mannen din respekterer deg. Hemmeligheten ligger i å alltid vise at du har god selvtillit. For både menn og hunder har en uhyggelig evne til å lukte redsel, og værer de redsel, bruker de det til sin fordel, mener Staples. Kina «resirkulerer» henrettedes kropper Ifølge den britiske avisen The Guardian, bruker et større kosmetikkfirma i Kina henrettede menneskers hud til fremstilling av skjønnhetskremer. Det skriver Aftenposten. Det er hud fra henrettede kriminelle som er blitt brukt i skjønnhetsprodukter, som selges i Europa. Kina gjennomfører hvert år flere henrettelser enn alle andre land i verden til sammen. Det nøyaktige antallet er ikke kjent, men ifølge Amnesty International ble ca 3400 henrettet i Kina i I juni 2001 fortalte den kinesiske avhopperen, militælegen Wang Guoqi, til amerikanske kongressmenn at han hadde tatt organer fra over 100 henrettede. Kirurgene brukte busser, som sto parkert nær henrettelsesstedet, til å dissekere de døde. 14 Juristkontakt

15 Datatilsynet advarer mot politiattester Det er blitt stadig vanligere å kreve politiattester ved ansettelser for å beskytte mot overgripere og kriminelle. Men Datatilsynet frykter at bruken av politiattest kan bli for omfattende. Vi må stille spørsmål ved hvor omfattende problemet vi prøver å avhjelpe, egentlig er. I Norge har vi et prinsipp om at når du har sonet, har du gjort opp for deg, sier seniorrådgiver Guro Slettemark i Datatilsynet til Dagsavisen. Hun peker på at krav om politiattest kan gjøre det vanskeligere for straffedømte å komme tilbake til arbeidslivet. Storbritannia vil endre EMK I etterspillet etter sommerens terrorbomber i London mener den britiske regjeringen at den europeiske menneskerettskonvensjonen må revideres. EU landene kan måtte godta en erodering av noen av borgerrettighetene hvis borgerne skal være beskyttet mot organisert kriminalitet og terror, sa den britiske innenriksministeren Charles Clarke i en tale til Europaparlamentet i september. Han mener dagens konvensjon favoriserer terroristene. Utspillet har fått blandet mottakelse i Europaparlamentet, skriver euobserver.com. Kan sjekke egen journal over nettet I Danmark kan nå borgerne få innsyn i sin egen sykejournal over internett. Man kommer seg inn på sin egen journal med en digital signatur, en personlig elektronisk nøkkel som skal garantere at ingen andre får tilgang. Registeret inneholder opplysninger fra 1977 når det gjelder sykehusinnleggelser, fødsler osv. For en del andre opplysninger, går registeret tilbake til 1995, skriver Politiken. Beate Gangås blir superombud Juristen Beate Gangås er utnevnt til landets første likestillings- og diskrimineringsombud. Siden 1992 har hun vært ansatt i politiet. De siste fire årene har hun ledet seksjon mot organisert kriminalitet i Politidirektoratet. Siden april i år har hun fungert som assisterende politidirektør. Ombudets kontor vil omfatte dagens Likestillingsombud, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering (SMED). Hva skjedde? EU ønsker mer åpenhet i NGOer EU ønsker et felles regelverk for hjelpeorganisasjoner, såkalte NGOer, som beskytter sektoren «mot å bli utnyttet til å finansiere terrorisme». Det skal gjøres gjennom å få stor synlighet og åpenhet når det gjelder pengegaver osv. I forslaget pekes det på at sektoren har en svært viktig rolle, men legger til at «det er likevel bevis for at non-profit organisasjoner har blitt utnyttet for å finansiere terror og andre typer kriminalitet», melder euractiv.com. Kriminelle lærer seg kriminalteknikk I USA er det en økende trend at kriminelle bruker plasthansker ved innbrudd og kondom med voldtekter for å ikke å legge igjen DNA materiale på åstedet, skriver New Scientist. Og i Storbritannia hender det at tyver dumper sigarettstumper fra et helt askebeger på åstedet, slik at politiet plutselig har tjue potensielle gjerningsmenn. Men kriminelle som er bevisst dette, er ikke noe som bekymrer kriminalteknikere nevneverdig, skriver bladet. Undersøkelser viser at det er ekstremt vanskelig å ikke legge igjen spor på et åsted. Juristkontakt for 30 år siden «Så får det ikke hjelpe at man utpå kvelden under de (meget) uformelle drøftelser som da pågikk hadde sine problemer med å dirigere massen til å lytte øre til generalsekretærens historier. Det ville være urettferdig mot Farner å antyde noe i retning av at kanskje de uvillige hadde hørt dem før?!» (Arild Hiim oppsummerer sine «Frie betraktninger» om en lønnskonferanse i Porsgrunn) Juristkontakt for 20 år siden «Det ser ut til å være en alminnelig oppfattning at pressen dekket Treholtsaken på akseptabel måte. Dette kom frem på et møte arrangert av Oslo Journalistklubb. De fleste journalister som uttalte seg roste pressedekningen. Det gjaldt blant annet Michael Grundt Spang i VG og Arbeiderbladets Harald Stanghelle. Statsadvokat Lasse Qvigstad syntes referatene var gode, enkelte like gode som aktoratets.» (Fra et møte om pressedekning i Treholtsaken) Juristkontakt for 10 år siden Dahle har stort sett hatt et godt forhold til pressen. Etter dekningen av Bjugnsaken er han ikke like begeistret. Han er blant annet kritisk til mangelen på faglig kvalitet blant journalistene. I tillegg til at pressen i stor grad er blitt personfokusert, mangler den ofte kunnskap om saken og systemet, sier Dahle. Han reagerte spesielt sterkt på NRKs radioreportasjer i programposten «Her og Nå». (Intervju med statsadvokat Jan Henrik Dahle) Juristkontakt

16 V ITNESTØTTE Juristen Tina Holst-Larsen ved Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre i Oslo er med på et prosjekt som skal gjøre vitner tryggere når de er i retten. Pilotprosjektet «Vitnestøtte» skal i gang fra neste år, og innebærer at frivillige vitnestøtter skal være tilgjengelig i domstolene. Av Ole-Martin Gangnes Skal gjøre vitner tryggere Vitner kan få støtte i retten Juristen Tina Holst-Larsen er med på et pilotprosjekt for vitnestøtte. Et trygt vitne er et godt vitne, sier hun (Foto: Ole-Martin Gangnes) Bare i Oslo sender politiet ut over ti tusen vitnestevninger i året til «vanlige folk». Bare de færreste vet hva som skal skje i retten. Mange er redde og synes det hele er ubehagelig. Nå skal de få hjelp. Vitnestøtteprosjektet, i regi av Domstolsadministrasjonen, kommer i gang etter mønster fra Sverige.Der har man god erfaring med å støtte og hjelpe vitner i straffesaker. Et trygt vitne er et godt vitne. Men veldig ofte føler ikke vitner seg trygge, sier Tina Holst-Larsen ved Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre i Oslo til Juristkontakt. Traumatisk En vitnestøtte er et menneske som vitner kan henvende seg til før eller under en rettssak. Bakgrunnen for å sette i gang med dette er ifølge Domstolsadministrasjonen en erkjennelse av at domstolene burde gjøre mer for å ta seg av vitner i straffesaker. I Sverige har undersøkelser vist at omtrent 40 prosent av befolkningen er i kontakt med domstolene i løpet av livet. De fleste av dem er i kontakt med domstolen bare en gang. De aller fleste har jo ikke noen kunnskap om hvordan en rettssak foregår. Mange er usikre og opplever det hele som ganske skremmende. Man vet ingenting om hva som skal skje, og får bare en innkalling på et ark om oppmøte. Jeg tror det ville være til stor hjelp hvis man kan ta kontakt med et menneske når man møter i retten, sier Holst-Larsen. Og det er her vitnestøttene kommer inn. Vitnestøttene skal være personer som gjør dette som frivillig arbeid Her i Oslo samarbeider vi med Røde Kors for å verve frivillige. Disse skal kurses, og inngå i en gruppe som møter opp som vitnestøtter i tingretten, sier Holst-Larsen. Personen som er vitnestøtte skal ikke kjenne den aktuelle saken. Dette dreier seg om menneskelig og praktisk støtte. Men er det virkelig en så stor påkjenning å vitne? Her på Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre er vi ofte i kontakt med ofre som samtidig også er vitner. Og det er ikke tvil om at det er en traumatisk opplevelse for mange. Et tryggere vitne har også mye å si for kvaliteten på vitnet. 16 Juristkontakt

17 V ITNESTØTTE Bistår ofrene Mange vitner har følt seg helt maktesløse i møte med retten Mange tør ikke å vitne pga. trusler og sjikane. Hva kan gjøres for disse? Trusler er det politiet som tar seg av. Men dette tiltaket kan likevel bidra til at flere tør å vitne. Det kan gjøre noe for å lage en tryggere ramme, og det vil gjøre det mindre skremmende. Væpnet politi Det er meningen at vitnestøttene skal operer på flere nivåer. Et vitne skal kunne ta kontakt med en vitnestøtte der og da, når man møtet opp i retten. Vitnestøtten vil da normalt ikke bli med vitnet inni selve rettssalen. Men det skal også bli mulig å få til også det, hvis det avtales tid til det. For vitner kan trenge noe mer støtte enn bare hjelp før man går inni rettssalen. Mange kan få et tøft møte med rettsvesenet. Hvis det for eksempel står væpnet politi utenfor rettssalen. Jeg har selv vitnet i retten, og man skulle tro at jeg var forberedt, men jeg opplevde det som en ganske tøff situasjon likevel, forteller Holst-Larsen. Det er mange land som har liknende støttesystemer for vitner. I 1989 startet man opp et pilotprosjekt i England med «Witness Service». I Sverige har man vært i gang siden midt på nittitallet. Svenske myndigheter har evaluert systemet og konkluderer med at vitnestøttene utgjør en viktig funksjon. I Norge skal pilotprosjektet foregå i Oslo og Trondheim. Hva er en vitnestøtte? En frivillig arbeidende person som bistår vitner med menneskelig støtte og praktisk informasjon i forbindelse med en rettssak. Vitnestøtten skal skape større trygghet for vitnet under domstolsforhandlingene. De har avlagt et løfte om taushet. De skal ikke diskutere selve saken med vitnet. I voldssaker er ofte vitnet også offeret. På Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre får ofre veiledning. Offeret har stått svakt, sier Tina Holst-Larsen Juristen Tina Holst-Larsen arbeider til daglig med å veilede og hjelpe ofre for kriminelle handlinger. Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre er et gratis offentlig lavterskeltilbud. Prosjektet har vært i gang siden 1996, og har ti kontorer rundt i Norge. I Oslo startet det opp i De fleste som henvender seg hit har vært utsatt for voldshandlinger. Vi har et nettverk og vet hvor den som trenger hjelp skal henvende seg. Vi tilbyr praktisk hjelp, og sender blant annet saker videre til kontoret for voldsoffererstatning, forteller Tina Holst-Larsen. Sjeleglade Hun opplever at de som oppsøker kontoret er sjeleglade for å få hjelp. Det kan kanskje virke rart at dette ikke er en politioppgave, men som regel har politiet nok med å etterforske sakene. Her tilbyr vi hjelp til å orientere seg for offeret, forteller hun. Får ofre for kriminalitet nok hjelp? Jeg mener at offeret har stått svakt. Det er utrolig at de ikke har fått bedre hjelp før. Med slike kontorer har i alle fall politiet et sted å sende mennesker. Kontoret i Oslo har registrert flest ofre for vold på offentlig sted det første året det har vært i drift. Vi får mange henvendelser fra menn som har blitt utsatt for blind vold, sier Tina Holst-Larsen. Statistikken viser at «topp tre» for Oslo-kontorets saker er vold på offentlig sted (20 prosent), vold i hjemmet (16,5 prosent) og arbeid med saker som gjelder voldsoffererstatning (16 prosent) Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre: Et gratis tilbud til enkeltpersoner som har vært utsatt for kriminalitet Tilbudet er åpnet for alle, enten forholdet er politianmeldt eller ikke Tilbudet er også åpent for pårørende, venner, kolleger og familie av offeret Kontorene finnes i Oslo, Drammen, Fredrikstad, Hamar, Haugesund, Kristiansand, Tromsø, Trondheim og Stavanger. Det er også på gang i Bergen. Juristkontakt

18 V ITNESTØTTE Folk får sjokk Folk tror de kommer til å bli møtt av et apparat som tar vare på dem. Men de får sjokk når de finner ut av hvordan ting fungerer, sier Margit Lømo i Landsforeningen for voldsofre. Hun har sterk tro på vitnestøtte. Det er noe vi har holdt på med i 25 år, sier hun. Hun etterlyser egne vitnerom i tiknytning til rettssalene. Da slipper man å støte på gjerningsmannen eller dennes venner på gangen eller i kantina i tinghuset. Lømo ønsker seg større forståelse fra de profesjonelle aktørene i retten. Jeg synes ikke norske dommere viser nok forståelse for hvordan dette oppleves.det er veldig mye uutalte trusler og aggresjon mot vitner i rettssalen. Derfor er det i alle fall viktig å ha med en støtteperson. Vi har støttet vitner i mange år, og det hjelper, sier Margit Lømo i Landsforeningen for voldsofre. Her får hun kongens fortjenestemedalje av Kong Harald for arbeidet sitt.(foto: Bjørn Sigurdsøn/Scanpix) Av Ole-Martin Gangnes Det er en veldig belastning å vitne i voldssaker. Jeg har selv sett hvordan tiltalte har klart å psyke ut vitner i retten, sier Margit Lømo i Landsforeningen for voldsofre. Den frivillige foreningen har vært i aktivitet i 25 år, og vet hvor viktig det er å støtte vitner. Vitnestøtte er noe vi har holdt på med i alle år, sier Lømo til Juristkontakt. Foreningen har frivillige som bistår med å forklare hva som skal skje i retten. De tar ofte vitnet med på en rettssak på forhånd, for å forberede. Det er noe som fungerer veldig bra. Vi har også alliert oss med et vaktselskap som kan bringe vitnet trygt til og fra retten i de tilfellene det er nødvendig. Ofte er det også behov for å snakke ut etter at saken er over, sier hun. Uutalte trusler I England går det ned en skjerm foran gjerningsmannen når vitnet skal komme fram. Det er rett og slett fordi det er en enorm belastning å se på gjerningsmannen. I Norge hender det at gjerningsmannen må forlate rommet. Mange blir så redde at de ikke klarer å puste. Det sier noe om hvordan det kan være. Trekker anmeldelsen Når det gjelder offerets stilling er hun ikke optimist. Offerets stilling er elendig.det er veldig vanskelig å få bistandsadvokat. Det at det opprettes Rådgivningskontor for kriminalitetsofre er positivt. Men vi ser at de må slite for hver krone og at de er underbemannet. Hun forteller om ofre som trues til taushet allerede før det blir en politisak. Jeg vet om mange eksempler der offeret blir fulgt av gjerningsmannen ned til politiet for å trekke tilbake en anmeldelse. At ikke politiet reagerer på slikt er uforståelig for meg. Det er også en vurderingssak om man skal anmelde. Henleggelsesprosenten er temmelig høy for disse sakene. Lømo er også kritisk til hvordan den økonomiske siden av saken kan være for et offer Du må ha en endelig dom før du eventuelt kan få voldsoffererstatning. Ofte er et offer avhengig av goodwill fra gjerningsmannen for å få et økonomisk oppgjør. Det blir helt feil. Det er behov for en holdningsendring på dette området. Offeret har blitt neglisjert i lang tid, mener hun. 18 Juristkontakt

19 V ITNESTØTTE Kjetil Rusvik ble overfalt og mishandlet av en ungdomsgjeng på Holmlia i Oslo. Han ble invalidisert for livet. Minst 30 personer var vitne til hendelsen, men politiet hadde problemer med å få frem vitnene. Her fra rettssaken. I forgrunnen advokat Jan Gunnar Ness. (Foto: Morten Holm/Scanpix) Psykisk press Jeg var så redd og utilpass at jeg nesten ikke husker hva jeg sa, forteller et vitne Det er Dagbladet som bringer historien til vitnet som i 2002 bestemte seg for å vitne mot en person som drev salg av amfetamin i hjembygda. Han opplevde årevis med trusler og fysiske angrep i flere år etterpå. Det psykiske presset ved å stå i vitneboksen er stort, og som vitne har man ingen advokat å støtte seg til, ingen som forteller en hvordan en bør opptre. Mens gjerningsmannen får full støtte fra forsvarsadvokat. Hvordan kan man forvente at folk skal ta samfunnsansvar når påkjenningene ved å vitne blir så store?, spør han. De har ikke tid Politiet forteller om mange eksempler på at det er vanskelig å få vitner til å komme frem. Det snakkes om bekymring for rettstaten. Jeg tror årsaken delvis er at folk ønsker å unngå ubehaget ved å stille som vitne, og delvis at de er redde. Frykten er ofte overdrevet, men viser at de kriminelle miljøene er blitt tøffere og oftere tar i bruk trusler og vold for å skremme folk fra å fortelle det de vet, sier Finn Abrahamsen ved Oslopolitiet til Dagbladet. Da en ungdomsgjeng mishandlet funksjonshemmede Kjetil Rusvik på en bussholdeplass på Holmlia i Oslo i fjor, var det minst 30 mennesker som så det. Men det viste seg at det var vanskelig å finne vitner. Bussjåføren lot til og med være å ringe sentralen. I retten ønsket han å vitne uten de tiltalte til stede, men det ble avslått. Det var i 2000 det ble åpnet for å bruke anonyme vitner i Norge. Dette er imidlertid reservert for saker som gjelder den groveste kriminaliteten. Politimester i Oslo, Anstein Gjengedal, er opprørt også over en del holdninger. For når det gjelder trafikkuhell med mindre skader opplever politiet telefonstorm. Når man selv står i fare for å bli forsinket er det ikke måte på hvor mange det er som ringer inn. Men det virker som om folk ikke vil bli plaget med å møte i retten. De har ikke tid, sier han til Dagbladet. Juristkontakt

20 Hev blikket, oppfordrer avtroppende justisminister Odd Einar Dørum Borgeren Dørum møtte juristene Takker av med hilsen til juristene Avtroppende justisminister Odd Einar Drøum ber juristene heise fanen høyt og se utover snevre rammer i tiden fremover. Alminneliggjøring er nøkkelen til respekt, sier han. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Odd Einar Dørum skal overlate ministerstolen til en annen, og forbereder seg på en tilværelse som opposisjonspolitiker på Stortinget. Han har lang fartstid i politikken, og ble valgt inn på Stortinget første gang i I tillegg til politikken har han blant annet jobbet som stipendiat og høgskolelektor ved Sosialskolen og som Helse- og sosialfaglig konsulent i Kirkens bymisjon i ti år. Han er utdannet sosionom og høgskolelektor. Dørum er altså ikke selv jurist, men har selvfølgelig hatt mye med jurister å gjøre. Jeg har møtt jurister som blir høytidsstemt når de refererer til paragrafer, og det er jo et interessant fenomen. Hver stamme må finne sin stammestolthet, men jeg tror alminneliggjøring er av det gode, sier han. Dokumenter med angst Rett før valget møtte Dørum jurister ansatt i departementene. Juristene var samlet for å diskutere hvordan de oppfattes av omverdenen og hvordan jobben deres kan synliggjøres. Dørum, som konsekvent omtaler seg som en borger, kom innom for å gi noen råd. Juristene må heve blikket og se på rettsfilosofiens og rettshistoriens bidrag til nasjonen Norge. Der er det mye man kan være stolt av. Jeg synes ikke det er riktig av juristene å la seg redusere til forvalter og produsent av notater. Særlig ikke den typen der angsten lyser ut av dokumentet. Jus kan fungere både frigjørende og konserverende. Det er det viktig å ha i tankene. Rettshistorien viser at vi må ha dyp respekt for jusfaget. Det er en historie som fungerer som en dybdebrønn for å forstå hvordan jus er sivilisasjonsskapende, sier han Som justisminister har han vært opptatt av det han kaller «den sosiale dimensjonen» i justispolitikken. Jeg vil anbefale alle jurister som jobber med for eksempel trygdejuss til å ta en kollokvietime med Gatejuristen som arbeider her i Oslo. Og det er mye å gripe fatt i, mener Dørum. Han tror juristene kan bidra mye mer enn i dag. I sosial- og barneverntjenesten kan juristene bidra med å oversette jussen for dem som arbeider på dette feltet. Da kan man for eksempel forklare at taushetsregler ikke er laget for å beskytte profesjonen. Glitrende juss må i det hele tatt inn i samfunnsdebatten. Da vil også respekten og forståelsen for faget øke, tror han. Folk må jo skjønne Dørum mener juristene ikke må være redd for å vise hva juss bidrar med. Det er også et poeng at juristene er sivilisasjonsbalanserende mot alle økonomene. Jussen er normativ, og vi trenger ulikheter i de akademiske profesjonene for å ha balanse. Det gjelder bare for juristene å klare å ha kunnskap samtidig som man klarer å nå ut til folk. Det er en åpenbar kobling mellom demokrati og rettsstat. Da må jo folk skjønne hva juristene holder på med. At det er behov for å balansere forskjellige fag er det mange eksempler på, mener Dørum. Se på samferdselsdepartementet og den beryktede Romerriksporten. Der hadde man mangel på ingeniører og resultatet ble at man måtte tette hull for 1,3 milliarder etterpå. Det samme skjer i juristmiljøer som ikke har påvirkning utenfra. Det finnes regelverk som er som sorte hull. Det er ingen utenfra som skjønner noe av det i det hele tatt. Ett eksempel er jussen rundt samordning av trygdeytelser, sier Dørum. Han opplever at det er nok av eksempler på at man trenger alminneliggjøring. Jeg har selv opplevd å få dokumenter på Stortinget som har vært komplett uforståelige. Da har man ikke annet å gjøre enn å sende det tilbake. Dørum har tidligere tatt til orde for å utdanne samfunnsjurister. Vi trenger samfunnsjurister, på samme måte som vi har på økonomisiden. Det er noe juristutdanningen bør ta tak i. 20 Juristkontakt