Harringsuttalelse - forslag ti1 diverse endringer i jordlova mv.

Transkript

1 FYLKESMANNEN I FINNMARK Landbru ksavdelingen FINNMARKKU FYLKKAMANNI Eanandoalloossodat Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Deres ref Deres dato VAr ref Sak Ark 520 VAr dato 1 1.I Saksbehandler/direMe telefon: Magne Bjordal Harringsuttalelse - forslag ti1 diverse endringer i jordlova mv. Det vises ti1 vart brev 27. oktober Vedlagt er kopi av Fylkeslandbruksstyrets uttalelse i ovennevnte sak. Med hilsen Vedlegg: 1 Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Interneft: Statens hus postmottak@fmfi.no VADS0

2 Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak Herringsuttalelse - forslag ti1 diverse endringer i jordlova mv. Saksnummer Sakslistenummer fylkeslandbruksstyret: 13 Saksnummer fylkesmannen: Mstedato Saksbehandler 8. november 2005 fmstekonsulent Magne Bjordal Vedlegg Landbruks- og matdepartementets "Haringsbrev - forslag ti1 diverse endringar i jordlova mv." av 4. juli 2005 og Landbruks- og matdepartementets "Herringsnotat endringer i jordlova m.v." av 29. juni Fylkesmannen i Finnmark vl landbruksdirektsren - behandling av saken lnnledning Landbruks- og matdepartementet ber om uttalelse ti1 forslag ti1 diverse endringer i jordlova mv. Det vises ti1 vedlagte herringsbrev. Fristen for uttalelse er 1. november Fylkeslandbruksstyret i Finnmark har fatt utsatt frist ti1 snarlig etter styremate 8. november Fylkesmannen avgir sin innstilling innenfor den fastsatte hraringsfristen. Som det framgar av herringsbrevet gjelder endringsforslagene falgende: "oppheving av delingsforbodet, jordlova 12,..." ''oppheving av fmesegner om staten sine kjep av tilleggsjord og faresegner om ekspropriasjon effer jordlova,..." "tilskotsordninga, jordlova 9 18,... " "oppeving av nokre uaktuelle lover,... " Dette saksframlegget vil behandle deler av departementets forslag ti1 endringer i jordlova delingsforbudet. Fylkesmannen slutter seg ti1 departementets ervrige forslag. Jordlova delingsforbudet Gieldende rett Det fremgar av jordlova 3 1 at: "Denne /ova har ti1 farem61 B leggja tilherva slik ti1 rette at jordviddene i landet med skog og Gel1 og alt som hoyrer ti1 (arealressursane), kan verte brukt pb den m6ten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sift i landbruket. Arealressursane b0r disponerast pb ein mbte som gir ein tenleg, variert bruksstrukfur ut frd samfunnsutviklinga i omrgdet og med hovudvekt p6 omsynet ti1 busetjing, arbeid og driftsmessig gode I~ysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn ti1 at ressursane skal disponerast ut frb framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal Vera miljraforsvarleg og mellom anna fa omsyn ti1 vern om jordsmonnet som produksjonsfakfor og ta vare pb areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter." Fylkeslandbruksstyret i Finnmark.,!: Sakslistenummer 13 Side 1

3 Det fremgar av jordlova 12 at: "Eigedom som er nytta eller kan nyttast ti1 jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frb departementet. Med eigedom meiner ein og rettar sorn ligg ti1 eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld og forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett ti1 del av eigedom nbr retten er stifta for lengre tid enn 10 Br eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut fra omsynet ti1 den avkastning eigedornen kan gi. Ved avgjerd skal det rnellom anna takast ornsyn ti1 om deling kan fare ti1 drifts- eller rniljramessige ulemper for landbruket i omridet. Det skal og takast omsyn ti1 godkjende planer som ligg frare for arealbruken etter plan og bygningslova og omsynet ti1 kulturlandskapet. Samtykke ti1 deling kan givast pb slike vilkar som er nmdvendige av omsyn ti1 dei fraremdla /ova skal fremja. Fraresegnene gjeld utan omsyn ti1 om ein eigedom har fleire registernemningar nar eigedomen eller ideell del av han er p.4 same eigarhand og etter departernentet sitt skjrann rnb reknast som ei driftseining. Samtykke ti1 deling er ikkje nradvendig nbr sa?rskild registrert del av eigedom vert seld pb tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband rned offentlig jordskifte er nradvendig 8 dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre Br etter at sarntykke ti1 deling er gitt, fell samtykket bod. " En redegjrarelse for gjeldende rett fremgir av hraringsutkastet side 4 flg. Det vises ti1 jordlova av 1928 sorn ikke hadde noe forbud mot deling av landbrukseiendommer. Dette var en av grunnene ti1 at det pa den tiden ble opprettet en rekke sma bruk og at de enkelte bruksenheter ble delt i mindre deler. Et generelt forbud mot i dele landbrukseiendom ble inntatt i jordlova av Hensikten var 21 unngi oppsplitting av slik eiendom ut over det sorn ble ansett driftsrakonomisk forsvarlig. Forbudet omfattet ikke fradeling av tomter pa inntil 2 dekar ble dette unntaket ved en lovendring opphevet. Grunnen ti1 dette var at unntaket hadde frart ti1 mange fradelinger, noe sorn ut fra planmessige hensyn ble ansett uheldig fordi det ofte resulterte i tilfeldig plassering og spredning av boliger. I dagens jordlov er delingsforbudet opprettholdt. Det fremgar pa side 5 i hraringsutkastet at formalet med delingsforbudet er i sikre og samle ressursene pa bruket for nivsrende og fremtidige eiere. I hraringsutkastet er det gitt nmmere redegjrarelse for delingsforbudet slik det fremgir av dagens lovregulering. Pi side i hraringsutkastet er det inntatt en kort redegjrarelse for reglene om deling av landbrukseiendom i Sverige og Danmark. Departementets endrinqsforslaq I vedlegg 2 ti1 herringsnotatet fremgar forslag ti1 ny lovtekst: Ny $ 12 Deling. "Eigedom som er nytta eller kan nyttast ti1 jordbruk, skogbruk eller hagebruk kan utan hinder i denne /ova delast, eller det kan stiftast bruksrettar ti1 del av eigedomen. Deling krev likevel samtykke fra kommunen om delinga vert rska av andre eller femte ledd, eller av forskrift etter $ 13. Dyrka jord som er nytta eller kan nyttast ti1 jordbruk eller hagebruk, kan ikkje delast frbdelast eigedom utan komrnunen sitt samtykke. Plikt ti1 B srakje deling etter frarste ledd gjeld ogsi ved avtale om forpaktning og liknande leige eller bruksrett ti1 del av den dyrka jorda n8r retten er stifta for lengre tid enn 10 Br, eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Samtykke er likevel ikkje nradvendig dersom I. det er gitt samtykke ti1 orndisponering etterjordlova 5 9, og dette samtykket ikkje er forelda, jfr. 9 9 oerde ledd, eller 2. forrnblet rned frddelinga eller delinga er B overdra jorda sorn tilleggsareal ti1 annan eigedorn sorn er nytta eller kan nyttast ti1 jordbruk eller hagebruk. Det er eit vilk8r at det er oppretta skriffleg kontrakt der det gar fram kva eigedorn arealet skal leggjast ti/, og at arealet skal nyttast ti1 slikt form& Sarntykke ti1 deling etter andre ledd kan berre tillatast nbr samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. eller Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sakslistenumrner *-.- Side 2

4 Bygningar som ligg i eller nar tunornrbde kan ikkje frbdelast eigedom som er nyfta eller kan nyttast ti1 jordbruk eller hagebruk utan kommunen sitt samtykke. FrBdeling av bygningar som ligg i eller nar tunomrbdet kan tillatast nbr fridelinga ikkje vil ferre ti1 skade p i kulturlandskapet, ti1 konkrete psreknelege driftsmessige ulemper av vesentleg betydning, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for deling. Vedtak kommunen gjer etter andre og femte ledd kan psklagast ti1 fylkeslandbruksstyret om ikkje departementet har fastsett ein annan klageinstans." Jordlova kapittel V1 og $5 13, 14, 15, 16 og 1 7 i gjeldande lov vert oppheva. Ny 5 13 Lokale reglar om deling. "Etter saknad frb kommunen kan departementet innferre forskrift som inneber at eigedom som er eller kan nyttast ti1 jordbruk, hagebruk eller skogbruk ikkje kan delast utan kommunen sitt samtykke. Slik forskrift kan innferrast nir kommunen meiner forskrift er ernskeleg ut frb omsynet ti1 driftsmessig gode lerysingar eller omsynef ti1 kulturlandskapet. NBr det er s ~kt om deling effer lokale reglar, kan kommunen ved avgjerda berre leggje vekt pi omsyn som IAg ti1 grunn for innerringa av reglane." Ny $ 14 Eigedom som best& av ti'eire registernemningar. "Serknadsplikta etter og 13 gjeld ogsb for eigedom som best& av fleire registernemningar dersom registernemningane er pa same eigarhand. " N y 5 15 Tvangsauksjon og jordskifte. "Begrensningane i 5s 12 og 13 gjeld ikkje nar del av eigedom blir seld ved tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nerdvendig 6 dela eigedom." N y $3 16 VilkBr. "Samtykke ti1 deling etter 9s 12 og 13 kan givast pb dike vilkbr som er nerdvendige av omsyn ti1 dei formbla ferresegnene skal fremje. " Ny 5 17 Bortfall av delingssamtykke. "Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre Br etter at samtykke ti1 deling er gift, fell samtykket bort. " Fvlkesmannens bemerkninqer ti1 de~artementets endrinqsforslaq Bemerkninger ti1 forslagets pkt. 3.1 "at det generelle forbodet mot B dele landbrukseigedom vert oppheva samtidig som det vert fastsett reglar om B serkja delingssamtykke der det er behov for offentlig kontroll med delinga, t.d. ved fradeling av dyrka jord." Generelt Fylkesmannen ser de store strukturendringer innen landbruket og at dette kan Apne for gjennomgang og vurdering av gjeldende delingsbestemmelse i jordlova. Fylkesmannen legger i alle tilfelle ti1 grunn at eventuelle endringer i dagens regelverk begrunnes i en utvikling innenfor landbruksn~ringen. Fylkesmannen ernsker ikke en faktisk utvikling hvor hensynet ti1 landbrukets naxingsutvikling ma vike for et hensyn ti1 generell liberalisering av arealbruk. SAledes m5 eventuelle endringer i regelverket i tilstrekkelig grad kunne knyttes ti1 konkrete landbrukspolitiske malsettinger slik de b1.a. fremgar av St.prp.nr. 1 ( ) og St.meld.nr. 19 ( ). Dersom det legges ti1 grunn et behov for endring av gjeldene adgang ti1 fradeling vil fylkesmannen vise ti1 de muligheter for justert form5lsstyring som ligger i endret praktisering av dagens regelverk etter jordlova. Gjeldende lovtekst gir anvisning pa vurderinger av skjernnsmessig art og en videre konkretisering og endring av praksis kan rettskildemessig innen visse grenser forankres i dagens lovtekst pa forsvarlig mate. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sakslistenummer 13 Side 3

5 Forenkling av regelverk Fylkesmannen er enig i at forenkling av offentlig regelverk i mange tilfelle kan virke ti1 fordel for samfunnet slik det har utviklet seg. lmidlertid bar det ikke bli slik at dagens materielle behov for regulering i for stor grad tilsidesettes av hensyn ti1 prosessuell forenkling. Fylkesmannen vil papeke at antall sraknader om deling i seg selv ikke gir et sikkert bilde av delingsbestemmelsens normative funksjon i samfunnet. Det er sannsynlighet for at antall ransker om fradeling ikke korresponderer rned antall sraknader om fradeling. Det er ogsi vanskelig i tallbestemme hvor stor del av de ikke framsatte fradelingsransker sorn ville medfrart en landbrukspolitisk ranskelig fradeling. Videre er det ofte slik at sraknader fremsettes etter en dialog rned jordbruksmyndigheten. Dette innebaerer at tallet pq "umulige" sraknader reduseres og at mange av de sraknader sorn fremmes er "justert" i forhold ti1 dagens praktisering av regelverket. Alternativ naeringsutvikling Fylkesmannen er av den oppfatning at praktiseringen av gjeldende delingsbestemmelse ikke legger hinder i veien for utvikling av alternativ naering i landbruket. Ved planlegging av fremtidsrettede tiltak i tr5d rned utviklingen innen landbruket vil det i de aller fleste tilfeller bli gitt samtykke ti1 eventuell nradvendig fradeling av retter. De aller fleste kommunene i Finnmark ransker A legge forholdene best mulig ti1 rette for lokal naeringsutvikling. Plan- og bygningslovens regler for arealbruk har imidlertid i praksis vist seg i stille forholdsrnessig strarre hindringer i veien for alternativ naeringsutvikling i landbruket. Fylkesmannen ser i denne sammenheng positivt pi den utvikling "landbruksbegrepet" har vaert gjenstand for i den senere tid. Dersom kontrollen rned fradeling reduseres sorn foreslhtt kan det tvert i mot stilles sprarsmil ved om ikke dette kan virke hemmende for onskelig naeringsutvikling i landbruket. Fradeling ti1 andre form51 vil i denne sammenheng saerlig kunne virke forstyrrende for utvikling av kombinasjonsnaering hvor reell og effektiv tilgang ti1 et variert og samlet ressursgrunnlag er en nradvendig forutsetning. Det er ikke slik at eier av landbrukseiendom i alle tilfelle har anledning ti1 eller ranske om A disponere over sin eiendom i et for landbruket langsiktig naeringsmessig perspektiv. Andre hensyn vil i mange tilfeller kunne presse seg frem mer eller mindre selvforskyldt, det vaere seg svak rakonomi og dertil press fra kreditorer, familiaere ransker i forbindelse rned arv, ranske om kortsiktig engangsgevinst, osv. Dette kan i ytterste konsekvens lede ti1 en fullstendig oppstykking av landbrukseiendommer hvor kortsiktige personlige motiv og ikke langsiktig samfunnsmessig god naeringsutvikling r5der grunnen. Utmark Det er staten vl statskog sorn forvalter mye av grunnen i Finnmark, herunder store utmarksarealer. Etter dagens regelverk er det ikke nradvendig rned delingssamtykke etter jordloven 12 ved samtykke tit bortfeste eller fradeling etter reglene i lov om statens umatrikulerte grunn i Finnmark av 12. mars lkraftsettelsen av lov av 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven) vil innebwe overfraring av det statlige areal ti1 lokalt eierskap gjennom Finnmarkseiendornmen sorn privat grunneier. Finnmarkseiendommen kan i utgangspunktet bestemme hvordan grunnen skal utnyttes. Det er imidlertid viktige unntak fra dette utgangpunktet, b1.a. i forhold ti1 bruk av offentlige styringsverktray sorn kommunenes rett ti1 arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Vurdering av delingsforbudets virkeomr5de hva gjelder Finnmarkseiendommens fremtidige forvaltning av areal oppfatter fylkesmannen for A utgjrare et saerlig omride det i denne anledning ikke er naturlig Q kommentere naermere. ~~lkeslan!bruksst~ret i Finnrnark Sakslistenummer 13 Side 4

6 Fylkesmannen frykter at fradeling av privat utmark ikke med nradvendighet vil bidra ti1 rasjonalisering og styrking av privat landbrukseiendom. 0vrige arealbruksinteresser - fritidsbruk - er ofte sterkt tilstedev~rende. En langsiktig planmessig forvaltning og ressursutnyttelse av disse utmarksomridene er i mange tilfelle ikke tjent med en tilfeldig fragmentering av eiendomsstrukturen hvor brukerinteressene i rakende grad stir i motsetningsforhold ti1 hverandre. Bemerkninger ti1 forslagets pkt "at eigaren md sake samtykke ti1 deling eller frddeling av dyrka jord med mindre det er giff samtykke ti1 omdisponering etter jordlova 5 9, eller der frbdelinga aeld jord sorn skal seljast sorn tilleggsjord ti1 eit anna bruk i drift. " Dyrka jord Fylkesmannen har vanskelig for i se hvotfor endringsforslaget kun fastsetter sraknadsplikt for dyrka jord og ikke dyrkbar jord. Departementet legger ti1 grunn av dyrka jord bar omfattes av et delingsforbud av hensyn ti1 rakte krav ti1 produksjonseffektivitet i jordbruket. Det vises ogsa ti1 hensynet ti1 eiendommenes avkastningsevne sorn taler for A beskytte dyrka jord mot ukontrollert fradeling. I forlengelsen av dette vil fylkesmannen vise ti1 landets knappe tilgang ti1 dyrka og dyrkbar jord, hensynet ti1 jordvern og milsettingen om reduksjon i nedbygging av vire mest produktive areal. Ut i fra ovennevnte hensyn stiller fylkesmannen seg sprarrende ti1 hvotfor produksjonsreservene liggende ti1 den dyrkbare jord ikke omfattes av et forbud mot deling. Fremtidig dyrking kan bidra ti1 A styrke de arronderingsmessige forhold ved de enkelte bruk, bidra ti1 en samlet sett forbedret avkastningsevne ved eiendommene, imratekomme rakende krav ti1 produksjonseffektivitet og totalt sett bidra ti1 5 redusere eventuelt stabilisere nedbyggingen av produksjonsareal. Videre vil forslaget medfrare en klar risiko for omgielse av regelverket ved at dyrka jord settes ut av drift, gror igjen, og deretter fradeles sorn udyrket jord. Det er en uttalt nasjonal milsetting A hindre gjengroing av jordbruksareal. Omdisponering Fylkesmannen viser ti1 jordlova 9 9 og hensynet ti1 tiltakets reversible karakter sorn i en del tilfeller gjrar det rimelig 5 tillate omdisponering, om enn ogs5 i noen tilfeller kun midlertidig. Det kan synes problematisk % avstemme slik hensyntaken ti1 endringsforslaget. Store areal er i dag omdisponert ti1 golfaktivitet. Omdisponering ti1 massetak er heller ikke uvanlig. Slike areal kan utgjrare en viktig ressurs for enkelte landbrukseiendommer i dag og i fremtiden. Tilleggsjord Fylkesmannen ser at dagens delingsbestemmelse kan virke begrensende for adgangen ti1 kjrap av tilleggsjord og at dagens praktisering av regelverket i slike tilfeller kan gi grunn ti1 en naermere hensiktsmessighetsvurdering. Departementets argumentasjon er i si mite opplysende og tjenelig. Fylkesmannen er imidlertid skeptisk ti1 endringsforslagets rekkevidde. Det vises ti1 at ranske om omsetting av tilleggsjord ikke nradvendigvis er i tr%d med hensynet ti1 bruksrasjonalisering og krav ti1 0kt produksjonseffektivitet i jordbruket. Vikarierende motiv b%de pi selgers og kjapers side kan virke bestemmende for en eiendomstransaksjon, det vzre seg rent rakonomiske- eller for si vidt andre private ikke jordbruksrelaterte forhold. Dette leder ti1 at bruk av areal sorn tilleggsareal ikke alene bar vae tilstrekkelig sorn vilkar for slik omsetning. Hensynet ti1 jordbruksmessig hensiktsmessighet i en videre forstand b ~ i r dike tilfeller kunne ivaretas gjennom offentlig kontroll. Det vises for si vidt ti1 uklarhet omkring den normative funksjon ved dagens regelverk og om ikke dette bar tas ti1 inntekt for en fare-var betraktning hva gjelder omsetning av dyrket mark. Bemerkninger ti1 forslagets pkt "om det b0r gjerast unnfak fr5 delingsfridomen dersom fridelinga gjelde bygningar sorn ligg i eller nm- tunet pb eigedomen. " Fylkeslandbruksstyret i Finnrnark Sakslistenurnrner 13 Side 5

7 Departementet foreslar at fradeling av bygninger pa landbrukseiendom skal omfattes av utgangspunktet om at eieren fritt skal kunne dele sin eiendom. Det vises ti1 at det er eieren som er nzrmest ti1 A vurdere hvordan ressursgrunnlaget pi5 eiendommen best kan utnyttes. Departementets vurderinger knyttet ti1 utnyttelse av bygningsressursene pa landbrukseiendom og bosetting i distriktene fremghr av hraringsnotatet punkt 2.2 og Fylkesmannen er enig i at dersom dagens delingsbestemmelse endres etter foreliggende forslag sa bar fradeling av bygninger i eller nar tunet underlegges sraknadsplikt. Av hensyn ti1 harmoni i regelverket bar fylkeslandbruksstyret i sa tilfelle vzre klageinstans. Fylkesmannen mener at dersom delingsbestemmelsen endres sa brar den omfatte landbrukseiendom som antydet i forslagets kapittel Det er ikke ranskelig A utelate eiendommer under en viss strarrelsesorden som foreslatt. I sammenhengende jordbruksomrader hvor det ligger flere sma bruk i nzerhet av hverandre vil fri adgang ti1 slik deling kunne medfrare et rakende tilfang av driftsmessige ulemper for slike jordbruksmiljra. Hvilke bygninger som ligger "i eller nzr" tunet mener fylkesmannen i tilfelle bar ligge ti1 et konkret skjrann. Det bar ikke legges opp ti1 en metergrense. Dette fordi tun er ulike i sin utforming og strarrelse. De ulike bygningers driftsmessige og landskapsmessige tilknytning ti1 og betydning for gardens tunfunksjon vil kunne variere i de enkelte tilfeller. En metergrense vil pa bakgrunn av dette kunne skape mye stray og anbefales derfor ikke. Fylkesmannen stiller sprarsmal ved om ikke alle bygninger pa landbrukseiendom bar underlegges sraknadsplikt. PA denne mitten vil nye og vanskelige sprarsmal omkring avgrensning av tunet unngis, og en forenkling av regelverket kan saledes oppnis. Det er ogsa slik at hensynet ti1 driftsmessige ulemper knyttet ti1 fradeling av bygninger i mange tilfelle er svzrt aktuelt i forhold ti1 landbrukseiendom i sin helhet og ikke bare ti1 et eventuelt tunomrade. Det vises spesielt ti1 eiendom hvor bygninger er plassert nzr fulldyrket jord i drift. Videre er det slik at bygninger ofte representerer en viktig driftsmessig og verdimessig ressurs for den enkelte eiendom. Samlet taler dette for at fradeling brar underlegges offentlig kontroll. Fradeling av vaningshus og driftsbygning bar i alle tilfelle, av hensyn ti1 disse bygningenes betydning for brukets verdi og drift, underlegges offentlig kontrollert fradeling. Bemerkninger ti1 forslagets pkt "unntak frd og avgrensingar i plikta ti1 d sake deling" Fylkesmannen slutter seg ti1 departementets endringsforslag. Bemerkninger ti1 forslagets pkt. 3.3 "at tinglysingskontrollen ved frddelinga vert oppheva, og at kontroll av om delinga er omfatta av plikt ti1 B smkje samfykke etter jordlova skal gjennomf0rasf i samband med kommunen si handsamming av sak om deling og oppmdling etter faresegnene i plan- og bygningslova og ny lov om eigedomsregis frering. " Fylkesmannen slutter seg ti1 departementets endringsforslag. Fylkesmannens holdninq ti1 departementets endrinqsforslaq Pi bakgrunn av det ovenfor nevnte kan fylkesmannen i Finnmark prim~rt ikke slutte seg tit departementets forslag ti1 endring av jordlova 12. Dersom det framlagte forslag legges ti1 grunn for endring av delingsbestemmelsen, ber fylkesmannen sekund~rt om at bemerkningene slik de fremgar ovenfor legges ti1 grunn for den videre behandling av departementets forslag s% langt det er praktisk mulig. Fylkeslandbruksstyret i Finnrnark Sakslistenurnmer 13 Side 6

8 Fylkesmannen i Finnmark vl landbruksdirektsren - innstilling ti1 Fylkeslandbruksstyret Forslag ti1 uttalelse Som fylkesmannes bemerkninger ovenfor Fylkeslandbruksstyrets endelige uttalelse i saken Fylkeslandbruksstyret i Finnmark viser ti1 fylkesmannens bemerkninger og slutter seg enstemmig ti1 disse. Kopi Landbruks- og matdepartementet, postboks 8007 Dep, 0030 Oslo For Fylkesmannen i Finnmark Bystein Ballari landbruksdirektrar k&h Fylkeslandbruksstyret i Finnmark 5 - t ~ Steinar Karlstrram leder - Fylkeslandbruksstyret i Finnrnark Sakslistenurnmer 13 Side 7