Saksframlegg. Førstegangsbehandling - Detaljregulering for fv. 456 Sebbetåa - Stokkelandsskogen (Stokkeland bru), plan ID

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2015/ /2018 Saksbehandler: Daniel Holm Dato: Saksframlegg Førstegangsbehandling - Detaljregulering for fv. 456 Sebbetåa - Stokkelandsskogen (Stokkeland bru), plan ID Utv.saksnr Utvalg Møtedato 91/18 Plan- og miljøutvalget Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til Detaljregulering for fv. 456 Sebbetåa - Stokkelandsskogen (Stokkeland bru) ut på offentlig ettersyn og høring. Administrasjonen gjør i samråd med Statens vegvesen nødvendig planteknisk kvalitetssikring før planen legges ut på offentlig ettersyn. Saksprotokoll i Plan- og miljøutvalget Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til Detaljregulering for fv. 456 Sebbetåa - Stokkelandsskogen (Stokkeland bru) ut på offentlig ettersyn og høring. Administrasjonen gjør i samråd med Statens vegvesen nødvendig planteknisk kvalitetssikring før planen legges ut på offentlig ettersyn. Bakgrunn for saken: Statens vegvesen har på vegne av Vest-Agder fylkeskommune utarbeidet en detaljregulering for fylkesvei 456 (Langenesveien) på strekningen Stauslandskrysset og opp Langeneskleiva.

2 Kartutsnitt 1: Viser utstrekning av planarbeidet. Kartutsnitt fra arealet som ble meldt oppstart i Området er senere varslet utvidet til å innbefatte Skudenes. Detaljreguleringen er utarbeidet i samarbeid med Cowi som konsulentselskap. Grunnlaget for oppstart av planarbeid er at fylkeskommunen som vegeier har avsatt midler for å kunne bygge ny bru på Sebbetåa/Stokkeland. Planens formål omfatter mer enn bare etablering ny bru, for eksempel å forbedre trafikksikkerheten og framkommeligheten på fylkesveien innenfor planens utstrekning, herunder sikre trygg ferdsel for myke trafikanter langs aksen med gang- og sykkelvei. Sikring av fylkesveien som viktig infrastruktur mot farer, flom og ras/erosjon har også vært viktige i planarbeidet. Dokumenter: Forslaget består av plankart, reguleringsplanbestemmelser, planbeskrivelse med integrert ROS- Analyse. I tillegg foreligger det en rekke underlagsrapporter og dokumenter som planbeskrivelsen bygger. Se vedlegg. Kort om planforslaget: Administrasjonen viser til planbeskrivelsen som beskriver både prosess, planløsninger, virkninger og konsekvenser av planen. Teknisk standard generelt: Veigeometrien på dagens vei er variabel og til dels svært dårlig. Det er stigning på opp til 11 % og planeringsbredder ned mot 6 meter. Brua er enveiskjørt og har enda lavere standard enn veien for øvrig. Planforslaget legger opp til at veien skal oppgraderes til dimensjoneringsklasse u-h2 med 60 km/t iht. håndbok N100. Det innebærer planeringsbredde på 6,5 meter inkl. skulder, og maks stigning på 8 %, minste horisontalkurve 100 meter og minste vertikalkurve er 600 meter. I forprosjektet er det foreslått platebru med bredde på ca.13,5 meter som inkluderer kjørebane, skulder, rekkverk og gang- og sykkelvei. Elveløpet har en bredde på m og spennvidden på brua er ca. 45 m. Det er planlagt gang- og sykkelvei på sør og østsiden med standard planeringsbredde på 3 i avstand på 1,5 meter fra veien.

3 Planens hovedtrekk og gjennomføring: I nord med Stauslandskrysset (profil 0 til 150) legges det ikke opp til oppgradering av fylkesveien. På strekningen oppfyller veien dimensjoneringskravene og det vil derfor kun bli etablert gang- og sykkelvei. Flere av de private boligene vil måtte avgi grunn for å få plass til gang- og sykkelvei på strekningen mellom Stauslandskrysset og fram til avkjørsel ved Blåsmoen. I tillegg til permanent erverv vil deler av boligtomtene kunne tas i bruk under gjennomføring som midlertidig anlegg og riggområde. Det er videre enkelte boligtomter som får omlagt avkjørsel, og en garasje må rives. I planarbeidet er det er foretatt grunnundersøkelser som har avdekket betydelige lommer av sensitiv kvikkleir. Spesielt i skråningen fra Blåsmoen og ned mot elva er påvist leire som gjør prosjektet utfordrende. Nedenfor avkjørselen til Blåsmoen meandrer elva som gjør området utsatt for erosjon og utgravning. Det gjelder spesielt i perioder med stor vannføring i elva. Om elva får fortsette å grave seg inn i de påviste kvikkleirelommene er det risiko for det utløser kvikkleireskred. Statens vegvesen har derfor iverksatt overvåkningstiltak og vil i gang med sikringsarbeid så snart som mulig, for å forhindre at elva graver seg lenger inn i svingen. Selv om det gjennomføres tiltak langs elevestrengen er det viktig at trykket over kvikkleiresonene reduseres. Planforslaget legger derfor opp til at dagens vei skal senkes med flere meter i området rundt dagens avkjørsel til Blåsmoen. Konsekvensen av å senke fylkesveien er at dagens avkjørsel til Blåsmoen må stenges og boligene vil få ny utkjørsel via Furumoen. Pr. i dag det ikke åpnet for gjennomkjøring mellom Blåsmoen og Furumoen, men det går en vei gjennom som er stengt for gjennomkjøring. Statens vegvesen ønsker å søke dispensasjon slik at veien i mellom feltene kan åpnes for gjennomkjøring når avkjørselen til Blåsmoen blir stengt. Området hvor det skal gjennomføres utbedrende tiltak for å forhindre videre utgraving fra elva er ikke tilgjengelig fra vestsiden av elva. Det legges derfor opp til at utbedringen skal kunne skje fra Skudeneset som ligger på motsatt side av elva (vist med skravur i plankart). Her ser Statens vegvesen for seg at elva skal legges midlertidig i kulvert/rør i perioden byggearbeidet pågår. Samtidig vil det bli fjernet en del masser fra Skudeneset for å utjevne svingen i elva, slik at trykket fra vannstrømningene mot skråningen reduseres. Den planlagte brua til fylkesveien er flyttet meter lenger øst fra dagens bru. Eksisterende bru saneres og veien på nordsiden av tilbakeføres til landbruk. Brukarene fra den gamle brua vil bli fjernet med unntak av de som står på sørsiden. Brukarene på sørsiden er vurdert som nødvendig for å forhindre utrasing av Gamle Åros vei. Gården på Sebbetåa vil få ny avkjørsel på fylkesveien. På sør-/østsiden av elva følger den nye traséen fjellfoten av Stokkelandsåsen i samsvar med det som er skissert i kommuneplanen oppover Langeneskleiva. Fra brua og frem til kleiva blir veien hevet en del fra terrenget for å utjevne stigningen opp kleiva. Sammenkoblingen mellom Gamle Årosvei og ny fylkesvei har blitt utredet i to alternativer. Det ene alternativet er kort påkoblingsvei som går opp til den nye fylkesveien rett øst for brua. Dette alternativet er forkastet pr. i dag.

4 Det andre alternativet som nå er fremmet til behandling er å bruke dagens fylkesvei via Stokkeland som en fremtidig påkoblingsvei med litt tilpasning. Det bygges da en påkoblingsvei tilbake til den gamle veien. Nåværende fylkesvei øst for brua vil da bli en forlengelse av Gamle Årosvei når den nye fylkesveien er bygd. I planbeskrivelsen er det forutsatt at Gamle Årosvei skal nedklassifiseres til å bli kommunal vei. De overstående to alternativene er de permanente planløsningene som er utredet. Ettersom fylkeskommunen bare har finansiering til å gjennomføre utbedringer som planen hjemler fra Stauslandskrysset og fram til brua er bygd, har det vært nødvendig å få på plass en midlertidig påkoblingsløsning. Det medfører at det er tenkt bygd en tredje løsning som vil fungere midlertidig. Den midlertidige løsningen går ut på at veien straks den kommer over brua vil dreie mer mot nord enn den regulerte veien, slik at den kobles på eksisterende vei opp kleiva. Konsekvensen av løsningen er at det må lages et midlertidig T-kryss i bunn av kleiva for å koble sammen med Gamle Årosvei. Kartutsnitt 2: Viser midlertidig løsning hvor ny og gammel vei kobles sammen fram til det foreligger finansiering på siste etappe. Planen er grovt delt opp i 3 utbyggingsetapper: 1. Sikre elvekanten for å forhindre et potensielt kvikkleireskred. Dersom planen kan vedtas i sommer vil Statens vegvesen vurdere å komme i gang med dette arbeidet allerede i Utbedre veien, bygge gang- og sykkelvei fra Stauslandskrysset og ny bru (prosjekts hovedmål). Det tas sikte på å komme i gang med dette arbeidet i Bygge permanent planløsning på Stokkelandsiden, herunder vei opp kleiva. Det er uvisst når dette kan gjennomføres, da det ikke er avsatt noen offentlige midler til utbyggingsetappen. Vurdering: Administrasjonen er positiv til at planen er fremmet til behandling. Den enveiskjørte brua fungerer i dag som en flaskehals og strekningen mangler tilbud for myke trafikanter. Planen tar sikte på å løse disse utfordringene. Administrasjonen mener det viktig at fremdriften i planprosessen holdes slik at man kan komme i gang med sikringsarbeidet langs elva så snart som mulig. Dersom planen ikke kan vedtas før sommeren kan et alternativ være å dispensere midlertidig, basert på høringen til planen.

5 Sikringsarbeid som Statens vegvesen skal i gang med vil ikke bare sikre veien, men også boligene i bakkant. Det presiseres at NVE har vurdert situasjonen dit hen at det ikke er akutt fare for kvikkleireskred for boligene. Planen virker å være godt utredet med hensyn naturmangfold, landskap, kulturminner, Søgneelva som vassdrag og andre verdier som ikke kan prissettes. Også Risiko og sårbarhets tematikk virker å være forholdsvis godt utredet. Foruten det som er nevnt tidligere om flom og kvikkleirefare er det knyttet enn viss risiko for steinsprang ned fra Stokkelandsåsen mot den nye veien. Det må derfor vurderes sikringsarbeid. I følge støyrapporten vil enkelte boliger langs Kleivstien få noe forhøyet støynivå (2-3dB). Støytiltak vil bli vurdert videre i byggeprosessen. Administrasjonen går ikke noe nærmere inn på den her type tematikk og viser til planbeskrivelsen som er dekkende på området. I forhold til prosess hadde administrasjonen gjerne sett at det var noe mer medvirkning opp mot berørte grunneiere før planen ble lagt ut på offentlig ettersyn, men ser at behovet for å få rask avklaring for å kunne komme i gang med sikringsarbeidet langs elva gjør det vanskelig. Det er spesielt beboerne på Blåsmoen og Furumoen som kunne blitt informert i forkant om at avkjørselen til Blåsmoen forutsettes stengt som følge av tiltakene planen hjemler. Administrasjonen forventer at Statens vegvesen avholder et informasjonsmøte under offentlig ettersyn hvor beboerne kan få mer informasjon og komme med synspunkter på det som foreslås. Det samme gjelder i forhold til gården på Skudeneset hvor det er vist anleggsområde gjennom gården. Administrasjonen er av den oppfatning av det kan diskuteres hva som er riktig planfremstilling ut fra det man har utredet og konkludert med i prosessen så langt. Det tas sikte på å bygge «midlertidig løsning» på Stokkeland som vist i kartutsnitt 2 ovenfor. Spørsmålet her er om den midlertidige løsningen er så langvarig at det mer riktig å si at den permanent på ubestemt tid. Detaljreguleringer er ferskvare og har viktig funksjon som informasjonsgrunnlag. De løsningene planen bygger på bør kunne realiseres innen rimelig tid, noe som er usikkert. I planprosessen har Statens vegvesen også arbeidet med et annet alternativ for påkoblingsvei (se kartutsnitt under).

6 Kartutsnitt 3: Viser forkastet alternativ med kortere påkoblingsløsning til fremtidig Gamle Årosvei. Løsningen har vært jobbet med som primærløsning fram til det forkastet i styringsgruppa. Styringsgruppa til prosjektet har valgt å forkaste planløsningen fordi det er liten kostnadsforskjell mellom forslagene, utfordrende linjeføring og store terrenginngrep i følge planbeskrivelsen. Det alternativet som er fremmet til behandling har blitt foretrukket fordi det ikke gir gjennomkjøring via Stokkeland ettersom den midlertidige planlagte påkoblingsløsningen leder trafikken bort fra Stokkeland. Hensynet bak kommuneplanen med omlegging av Langenesveien er å forbedre framkommeligheten til og fra Langenes. Men det er også å forbedre bomiljøet og situasjonen for beboerne på Stokkeland som lever med de ulempene det er å ha en sterkt trafikkert fylkesvei tett på boligene. Å bygge påkoblingsveien i det forkastede forslaget uten vendehammeren kommer i konflikt med deler av hensynet KP og situasjonen for beboerne på Stokkeland. Kommunen vil derfor uansett kunne stille vilkår om at den midlertidig veiløsningen i kartutsnitt 2 som minimum skal bygges fram til intensjonen med etablering av vendehammer kan realiseres, og som vil forhindre omfattende gjennomkjøring. Det er også grunn til å bemerke at det er en ugunstig løsning, da man må kjøre tilbake ned til et kryss som gir generelt en dårligere trafikkavvikling langs fylkesveien. Spørsmålet videre er hva slags fordeler og ulemper de ulike alternativene har og hvordan det er vektlagt. Utfordrende linjeføring er nevnt uten at det er spesifisert noe nærmere. Administrasjonen er kjent med at det i styringsgruppedialogen er nevnt at forslaget som nå fremmes er fordelaktig med hensyn at det blir lengre å kjøre Gamle Åros vei ettersom veien har dårlig standard (styre trafikken rundt via Hølleveien). Ulemper med forslaget som nå fremmes er at det vil bli gjennomkjøringstrafikk via Stokkeland når den permanente løsningen blir etablert. Om det er fordel eller ulempe med raskest mulig forbindelse til og fra Gamle Åros vei beror på om kommunen ønsker å styrke forbindelsen (det vil på sikt forutsette oppgradering av veien), eller om man ønsker få ned trafikkgrunnlaget på veien. Administrasjonen har i utgangspunkt hatt en oppfatning at kortest mulig kjørevei er bra både i miljø-, klima- og samfunnsøkonomisk perspektiv. I tillegg til at det korter ned reisetiden. Men som trafikkregulerende tiltak kan være et vektig argument å lage veien lengere enn strengt tatt nødvendig. Terreng-/landskapshensyn er i det her tilfelle mindre viktig ettersom det grenser opp til et fremtidig næringsområde. Et ubesvart spørsmål er hvilke alternativ som gir best påkoblingsmulighet for det avsatte næringsområdet. Konklusjon: Fordelene og ulempene ved de to alternativene som er vurdert, er litt tynt beskrevet, slik at det er vanskelig å vurdere alternativene opp mot hverandre. Administrasjonen vil av hensyn til fremdriften likevel anbefale at planen legges ut på offentlig ettersyn og høring slik den er utredet og fremmet til behandling. Pga. kort skrivefrist har administrasjonen ikke fått gjennomført en fullstendig kvalitetssikring av plankart og bestemmelser. Det foreslås derfor at administrasjonen i samråd med Statens

7 vegvesen kan gjøre nødvendige mindre justeringer før utleggelse til offentlig ettersyn ved behov. Rådmannens merknader: Vedlegg 1 Plankart 2 Reguleringsplanbestemmelser 3 Planbeskrivelse 4 Tegningshefte 5 ROS-analyse 6 Flom og erosjonsfare rapport 7 Ingeniørgeologi rapport 8 Støyrapport 9 Arkeologiske registeringer rapport 10 Innkommende merknader 11 Barn og unges interesser rapport