Fint om dere kan svare på dette i første omgang så har vi til vurderingen.

Transkript

1 Hei Geir, Her kommer svar på spørsmålene dine. Flere av spørsmålene var allerede behandlet i konsekvensutredningen, men vi forstår deg slik at du i disse tilfellene ikke synes de var tilstrekkelig belyst. I svarene våre nedenfor har vi håndtert dette ved å henvise til hva som allerede sto i konsekvensutredning om spørsmålet (vi har nå lagt ved konsekvensutredningen med linjenummer slik at du finner lett fram i den), og så gir vi de ytterligere utdypninger/detaljeringer. Alle disse utdypningene/detaljeringene er nå også skrevet inn i konsekvensutredningen. Vi mener det er viktig at all informasjon og alle vurderinger vi har gjort står samlet i et dokument som kan følge saken videre. Vi har derfor også lagt til ny informasjon om de foreslåtte værstasjons-lokaliteter (grunnforhold, mastlengde, som beskrevet i dokument vi sendte ) i konsekvensutredning. Nedfor er dine spørsmål i kursiv og våre svar til hvert av dem. Videre har vi tilsatt og oppdatert informasjon angående overvåking av jaktfalk og reirpredasjon (rypemodul, linjer , , ), utsetting av fjellrev (fjellrevmodul, linjer 1048, 1058, 1062, 1094) samt COATs forhold til «Fagsystem for vurdering av økologisk tilstand» (linjer ). Forskningsområder på Varangerhalvøya Det er oppgitt i plan for COAT med intensivområder for 3 områder inkl. Risfjorddalen vest på Varangerhalvøya. Risfjorddalen er utenfor verneområder. Forskning skal gjennomføres utenom verneområder om mulig. I Nasjonalpark skal man også unngå ny infrastruktur som det søkes om, da fullskalla intensivområde omfatter dette. Hvilke vurderinger er gjort i COAT mht. valg av forskningsområde som innebærer ny infrastruktur, da alternativer utenfor nasjonalparken? Er det slik at man vil realisere to intensive forskningsområder av tre aktuelle, hvorav område innen Nasjonalparken er en av de to utvalgte? Er Risfjorddalen aktuelt alternativ til omsøkt forskningsområde i Komagdalen? SVAR: I konsekvensutredningen skriver vi om dette på linjene , , , og linjene Vi har nå gjort det tydeligere at replikasjon av studieområder er gjort for å dekke eksisterende variasjon av klimaforhold på Varangerhalvøya. Nasjonalparken har noen av de kaldest områdene på halvøya som samtidig har de lengste distansene fra skog og hav og dermed liten innflytelse fra disse økosystemene. Dette er trolig grunnen til at noen av de meste arktiske artene slik som fjellrev og snøugle - for tiden har bare yngleplasser i Nasjonalparken (i tilknytning til Komagdalen). Hvis vi skal kunne overvåke disse artene og det tilknyttet næringsnettet må dette skje i Nasjonalparken. En annen grunn til at vi startet opp overvåkning i Komagdalen/Sandfjorddalen i 2005 er at disse områdene har halvøyas største utstrekning av krattenger som dekker viktige gradienter i klima og beitetrykk. Dette intensivområdet er derfor helt sentralt for Krattundra-modulen i COAT. Det er for øvrig ikke mening å bare realisere to av de tre planlagte intensivområder selv om vi per i dag kun har midler for å etablere to intensivområder. Vi arbeider for å få på plass finansiering av et tredje området. Så lenge vi bare har finansiering til etablere to området er det åpenbart at vi prioriterer de to områdene hvor vi allerede har pågående aktivitet; dvs. i intensivområdene Vestre Jakobselv og Komagdalen/Sandfjorddalen. Disse områdene har allerede verdifulle overvåkningsserier som vi ikke ønsker brudd i, og som vi vil bygge på i fortsettelsen. Vi vil også minne om at COAT er definert som et «overvåkningssystem» - ikke et forskningsprosjekt (du bruker begreper som «forskning»/«forskningsområde» i spørsmålet ditt). Forskjellen mellom forskning og overvåkning er riktignok flytende særlig i sammenheng med dokumentasjon av klimaendringseffekter men vi mener det er viktig å skille «fri forskning» og et overvåkningsprogram som staten finansierer med formålet å gi forvaltningsrelevant kunnskap. Feltstasjon Vi befarte Hubehytta, og tittet inni. Er det forespurt eier om en langsiktig leieavtale med eventuell påbygning/ ombygning av romløsning på COAT sin kostnad kan være aktuelt fremfor etablering av

2 nye bygg? Bruk av eksisterende bygg er i mindre konflikt med verneverdiene. Jeg ser feltstasjon er skissert brukt i 1,5 måned per år. SVAR: Vi har på skriftlig forespørsel fått et klart svar fra Varanger kraft at det er helt uaktuelt at UiT tar over som eier Hubehytta. Varanger Kraft ønsker heller ikke noen utvidet, langsiktig leieavtale. Formelt er det også slik at COAT, som en statsfinansiert virksomhet, ikke kan gjør større investering i Hubehytta uten å bli eier. Dvs. staten kan ikke investere utstyr/logistikk for en privat eier (se linjer ). Det skisseres behov for lager og lagring av en del teknisk utstyr ved feltstasjonen, det skisseres behov for eget uthusbygg. Hva slags utstyr er dette foruten viltkamera? I dag baseres på lager i Vadsø. SVAR: På linjene beskriver vi behovene for uthuset. Vi har nå tydeliggjort hvilke typer av «større utstyrsenheter» vi mener. Vi lagrer forholdsvis mye av utstyr på hytta, siden mesteparten av transport av personell skjer til fots og utstyrtransport er begrenset til minst mulig antall snøscooterturer om vinteren. Utstyr som tas inn på sommeren (f. eks. viltkamera og lyttestasjoner som utgjør et ganske stort volum) har vi ikke muligheter til å frakte ut. I tillegg har vi tilsatt spesifisert informasjon om hvordan lageret brukes; dvs. den årlige syklusen av transport av drivstoff inn og søppel ut på vinterføre. Kamerafeller smågnagere Vi befarte en av kamerastasjonene på Gargas. Deltakerne på befaringer fra nasjonalparkstyret mente at innbygging med stein på fellene er en lite optimal løsning generelt. De mente at her må det kunne gå an å lage en ferdig støpt cover i steinkamuflasje el. liknende. med noe ekstra egenvekt inni, som fella plasseres inni da unngås at fella innbygges med stein som må hentes rundt i terrenget. Man unngår konflikt med evt. kulturminner. Installasjonene blir da også mindre synlig i forbindelse med friluftsliv i området. Fotavtrykket i NP blir mindre. SVAR: Vi er klar over at det krever forsiktighet for unngå å bruke stein som kan være en del av kulturminner. Vi har lagt til noen vurderinger omring dette på linjene Uregistrerte kulturminner som ikke åpenbart er endel av boplasser, fangstanlegg, varder eller kjøttgjemmer kan være vanskelig gjenkjenne for folk som ikke har en spesiell kompetanse. Vi mener dette imidlertid kan unngås ved å ta stein som er en del av morener/urer, polygon-, solifluksjons-, blokk- og rasmark eller fra bekke/elveleier. Steinene som brukes har funksjon som forankring, støtte, skjul og hindring av inntrenging av fokksnø i boksene. Vi har vanskelig å se for seg hvordan vi kan bruke medbrakt ferdigstøpt materiale som kan ha samme funksjonen. En grunn til dette er at vi trenger fleksibilitet for å innpasse boksen i terrenget som varierer fra lokalitet til lokalitet. Lokalitetene er nøye valgt ut fra vegetasjon og mikrotopografi for å tilfredsstille faglige kriterier. Å lage et støp på stedet basert på stein og sement transportert inn utenfra kan vel virke som større naturinngrep enn å bruke stedegen stein. Et tiltak som kan gjøres for minke synligheten av boksene er å male nye bokser med en farge som kamuflerer de bedre i terrenget. Et forslag som ytterligere sikrer at vi ikke under noen omstendigheter kommer i konflikt med kulturminner er leie inn en stedkyndig arkeolog for befaring i de områdene vi skal sette ut kamerafellene. Søknad om værstasjoner Kan dere nå lage et nytt kart hvor man ser omsøkt plassering av de enkelte værstasjonene, jfr. endringer etter deres befaring. Tilsvarende av det som var i søknaden. Vi vil helst ha UTM koordinater på værstasjonene med oppgitt UTM sone. SVAR: Vi har nå vedlagt nye kart av de enkelte værstasjonene på side i konsekvensutredning.

3 Kan dere også synliggjøre i kart hvor omtrent områdevis vegetasjonsburene av de to typer omsøkes plassert områdevis? SVAR: Vi har nå vedlagt nye kart av der områder/lokaliteter for vegetasjonsinnhegninger og bur er aktuelle er uthevet på side 53 i konsekvensutredning. For hver omsøkt værstasjon ønsker vi også inntegnet posisjon i enkelt kart med høydekurver i mindre områdeskala, slik at man vil kunne danne seg et inntrykk av plassering i landskapet på den enkelte lokalitet. Dette er relatert til vurdering av synlighet og påvirkning på landskapet i Np. SVAR: Se over. Nærhet til eksisterende inngrep i Nasjonalparken er svært relevant ved vurdering av søknad om lokasjon for værstasjon og beste plassering mht. beste miljøforsvarlige teknikk og minimering av påvirkning på verneverdier, og ved vurdering om det er hjemmel til å gi tillatelse eller ikke. Er telegrafhytta eller hengebrua blitt vurdert som alternative plasseringer for forskningsfelt framfor de omsøkte mht. plassering av værstasjon nær eksisterende infrastruktur for å redusere påvirkning på landskap og unngå ny infrastruktur på nye lokaliteter? SVAR: Den viktigeste klimagradienten i Komagdalen-området er fra indre dalføre (Gargas) til Komagvær. Vi ser at vi har ikke beskrevet i detalj i konsekvensutredning hvilken klimagradient vi har som formål å dekke i studieområdet, og har vi nå lagt til en beskrivelse av dette på linjene Storskalamønstre av klimavariasjon langs denne gradienten dekkes med tre stasjoner; innerst på midten av halvøya (Gargas), en plass langs dalføret i vierbelte (R1 eller R2), og en ytre værstasjon (B4). Denne ytre værstasjonen har vi med vilje plassert utenfor nasjonalparken. Vi ser det som lite hensiktsmessig å ha stasjonen lengre inn i dalen, i og med at den da skulle både beskrive klimagradienten dårligere samt at den da blir plassert inne i nasjonalparken. Plassering ved hengebrua eller telegrafhytta («Førstehytta») vil videre ikke i være samsvar med kvalitetskriterier for data fra værstasjoner (se under). Vi har nå lagt inn informasjon om dette på linjer R2 (referansestasjon) foreslås hele 900 meter fra Hubehytta (etter konklusjon i befaring). Hva er grunnen til at denne ikke kan plasseres nærmere eksisterende infrastruktur, og hva er konsekvensen ved flytting nærmere hytta relatert til behov for data, kan ikke en værstasjon i plassert nærmere Hubehytta gi inntrykk av de generelle værfohold i Komagdalensystemet og gi tilfredstillende data på endret klima over tid? SVAR: Lokale vindforhold påvirker strekt hvor representative vindmålingene er for større områder (se linjer ). Værstasjoner skal etter internasjonale retningslinjer plasseres så fritt eksponert som mulig. Dette gjøres for å sikre at observasjonene er representative for et større område samt at de ikke i for stor grad påvirkes av lokale forhold som kanalisering av vind, fallvinder og kaldluftdrenasje fra høyereliggende terreng, skyggeeffekter osv. Dalføret der Hubehytta ligger er forholdsvis trangt, og vil påvirke vindmålingene på en slik måte at de ikke vil være representative for hele området de er ment å dekke, men kun representere Hubedalen. Den foreslåtte plasseringen oppfyller kravene til eksponering og representativitet. Her er det også gode fundamenteringsforhold i stedegne masser, noe som ikke er registrert nær Hubehytta. Vi har nå lagt til informasjon om dette på linje Værstasjon B1 på toppen av Gargas. Er plassering av B1 aktuell nært Bjørnskardhytta eller Ragnarokk som alternativ til På Gargas topp? B1 og B2 står på hver sin side av dalen i omtrentlig samme høyde. Relativt høyt på en topp. Kan disse forskyves eventuelt lenger ned i fjellsida for å unngå påvirkning på landskapet? SVAR: Se svaret over om kvalitetskriterier på værmålinger. Når det gjelder Bjørnskardhytta så ligger denne relativt langt nede i terreng, og vil dermed ikke være en god lokalitet å overvåke klima på høytliggende områder. I tillegg ligger den i skrånende terreng, og vil ikke være representativ med hensyn til vindmålinger. Ragnarokk ligger relativt langt unna mesteparten av studieområdet og vil

4 dermed ikke produsere representative data. Den vil også være mer vanskelig tilgjengelig for tilsyn og vedlikehold, noe som vil kunne påvirke regulariteten og kvaliteten av stasjonen negativt. Se linjer Kan dere grunngi hvorfor det er helt nødvendig med værstasjon ved hvert forskningsområde b1, b2, b3, kan ikke referanseverdier til værstasjoner i omtrentlig nærhet være tilstrekkelig mht. å påvise endring av nedbør, vind og temperatur? Vil for eksempel en basestasjon ved hengebrua, R2 nærmere Hubehytta og B1 plassert ved Ragnarokk, ved Telegrafhytta være aktuelt som eneste værstasjoner innen NP? SVAR: På linjer samt beskriver vi hvorfor og hvordan vi har behov for klimavariable i COAT. Vi har nå gjort tydeligere argumentasjonen om integrering av observasjoner og formålet av klimastasjoner i COAT. COAT har ett mer omfattende formål enn å påvise endringer av nedbør, vind og temperatur i og med at hovedformålet er å overvåke hvordan klimaendringene påvirker økosystemet. Til dette trenger vi observasjoner som er representative for det klimaet som planter og dyr opplever. Klimaet varierer betydelig på relativt liten skala (bl.a. langs geografiske/topografiske gradienter) og lokalklimaet er svært kontrastfylt og komplekst på Varangerhalvøya. COATs observasjonssystem for klima er designet (i form av lokaliseringer av værstasjoner) for å kople disse kontrastene til målinger av økosystemet. På linjene beskriver vi hvorfor det er nødvendig med flere stasjoner for å «dekke de viktigste gradientene i COAT intensivområde i Komagdalen/Sandfjorddalen» og at dette «vil sammen med stasjonene på utsiden av nasjonalparken gi et klimaobservasjonssystem som dekker de viktigste klimagradientene på Varangerhalvøya.» Vi ser for oss at det minimale settet av værstasjoner som trengs i nasjonalparken for å dekke både klimavariasjon i høyde og langs Komagdalen, samt lokal variasjon mellom Komagdalen og Sandfjorddalen, ville være B1, R2 og B3. (se også linjer ) Fint om dere kan svare på dette i første omgang så har vi til vurderingen.

5 Vi får komme tilbake ganske snart om et møte med styret her i Vadsø om mulig. De har nok en del spørsmål. Mvh. Geir Østereng Nasjonalparkforvalter

6 Fra: Eeva Marjatta Sendt: 20. des :33:26 Til: Østereng, Geir Kopi: Rolf Anker Ims; John-André Henden Tittel: RE: COAT opplysninger til søknad Hei Geir og takk for sist. Her er en samletabell, ikke på sub kapittelnivå men det rekker jeg ikke å gjøre nå før jul. Har også vedlagt referansene som du lurte på. Best at John avgjør hva vi skal gjøre med evt. ettersendt søknad til kameraer for jaktfalk. God jul og godt nytt år! From: Østereng, Geir Sent: onsdag 20. desember :00 To: Eeva Marjatta Soininen Cc: Rolf Anker Ims John André Henden <john Subject: COAT opplysninger til søknad Hei Takk for sist! Jeg jobber med COAT søknaden og har noen spørsmål. Vi håper å behandle saken i slutten av januar i styret ) Lyttestasjoner Hvor kan jeg finne publikasjonene (Pedersen m.fl.2012) og (Delaye and Strømeng 2016). Spesialistpredatorer John Andre nevnte på møtet i Tromsø at man vurderte om man skulle overvåke jaktfalkreir, med viltkamera på reirplassen på utvalgte lokaliteter. Om dette er noenlunde planlagt, og antall lokaliteter er noenlunde avklart, er det mulig å ettersende tidlig i januar, så får vi det med i den helhetlige behandlingen av søknaden. Oppsummert oversikt på infrastruktur For vurdering av totalomfang av infrastruktur ønsker vi at alle installasjoner som omsøkes utplassert oppsummeres, i en tabell sortert på modul og gjerne underkapittel, slik at vi er helt sikre på omfang av utstyr som omsøkes utplassert. Om noe av utstyret, for eksempel de samme viltkamera, benyttes til flere ting i løpet av et år, så anmerk gjerne dette. Da ønsker jeg dere en god jul! Mvh Geir Østereng Nasjonalparkforvalter

7 Fra: Eeva Marjatta Sendt: 25. jan :55:22 Til: Østereng, Geir Kopi: Rolf Anker Ims; Jan Erik Knutsen Tittel: RE: Opplysninger til COAT søknad Hei Geir, Flere mer detaljerte kart for hvert delområde er inkludert i revidert konsekvensutredning som jeg sendte Er det noe mer som du ønsker? Når det gjelder småinfrastruktur (lyttestasjoner, innhegninger og smågnagerkamera) som skal plasseres i forskningslokaliteter som ikke er etablert enda så har vi ikke nøyaktige koordinater. Bl.a. fordi vi må tilpasse plasseringene sånn at ting ikke er synlig fra langt avstand vi har ikke satt i gang arbeidskrevende rekognosering på detaljnivå før vi har en prinsipiell godkjenning fra styret. Når det gjelder værstasjoner så ja, søknad er redusert til B1 og R2. Forskningstasjon ja vi ønsker å sette den så nært Hubehytta som brannforskrifter osv. tillater. Ta en prat om dette med Jan Erik, vi snakket forrige uke om det med han. Rolf skal svare deg angående rapporter. Hilsen Eeva From: Østereng, Geir [mailto:fmfigos@fylkesmannen.no] Sent: torsdag 25. januar :34 To: Eeva Marjatta Soininen <eeva.soininen@uit.no> Cc: Rolf Anker Ims <rolf.ims@uit.no>; Jan Erik Knutsen <jan.e.knutsen@uit.no> Subject: Opplysninger til COAT søknad Hei kart Kan dere lage et kart som viser all infrastruktur, se kart 3 B), som viser punkt med punktforklaring på all infrastruktur inkl. alle viltkamera (fugl/ hjortevilt), smågnagerkamera, lyttestasjoner og Innhegninger? Gjerne med høyere oppløsning av kartet evt. egne kart for hvert delområde slik at man klarer å få et inntrykk av totalomfang av infrastruktur plassert ut i terrenget og avstand mellom denne i hvert enkelt område. Værstasjoner Også lurte jeg på om antall Værstasjoner i søknad er redusert til B1 og R2 da sist oversendt oversikt på infrastruktur i sum tilsa 2 værstasjoner. Krattmodulen Fins det rapporter fra Ecofinn prosjektet som er relevante til det som omsøkes, da de benyttet innhegninger i en periode i deler av området? Er det skrevet rapporter ang. punkttaksering av fugl i området som er relevante mht. resultat og metode? Forskningsstasjon her tolker jeg det til at man ønsker å plassere den tett inntil Hubehytta.

8 Med vennlig hilsen Geir Østereng Nasjonalparkforvalter Tlf / mobil Varangerhalvøya nasjonalpark / Várnjárgga álbmotmeahcci Syltefjorddalen naturreservat / Oarddu luondumeahcci Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde / Biezavuona Oardduvuona suodjemeahcci Ytre syltevik naturreservat Sandfjordneset Naturreservat

9 Fra: John-André Sendt: 17. okt :00:57 Til: Østereng, Geir Tittel: SV: Spørsmål til rypemodulen - COAT - VNP Flott. Bare ta kontakt igjen hvis det er noe jeg/vi kan bidra med i forhold til spesifisering/oppklaring eller evnt. endring. MVH, ######################################################## John-André Henden, PhD Researcher Northern Populations and Ecosystems research group University of Tromsø, BFE, AMB. Tel.no E mail: john andre.henden@uit.no Homepage ######################################################## Fra: Østereng, Geir [mailto:fmfigos@fylkesmannen.no] Sendt: tirsdag 17. oktober :50 Til: John André Henden <john andre.henden@uit.no> Emne: SV: Spørsmål til rypemodulen COAT VNP Hei, takk for det! Opplysningene er nyttig i behandlingen av saken. Mvh Geir Østereng Fra: John André Henden [mailto:john andre.henden@uit.no] Sendt: 17. oktober :57 Til: Østereng, Geir <fmfigos@fylkesmannen.no> Emne: SV: Spørsmål til rypemodulen COAT VNP Hei Geir. Vi er avhengig av å ha de på korte aluminiumspinner (ca 08 1m over bakken) for å optimere deteksjonen av ryper (p.g.a topografi, vegetasjon etc.). Andre aspekt er at vi overvåker begge rypeartene i sine respektive stratum, og i en gridet design, slik at det er lite trolig at vi vil finne avblåste lokaliteter for plassering av lytteboksene. Ett siste aspekt er jo at denne aktiviteten gjør at vi slipper å være fysisk til stede i en periode som er kritisk for reindriften (kalvingstid), noe de har uttrykt glede over. Jeg må jo også si at disse installasjonene er veldig lite synlig og fåtallig, samt at de skal stå i en periode hvor annen aktivitet er lite sannsynlig gitt snøløsning etc. Boksene vil settes ut siste uke i April/første uke Mai og tas inn første uke i Juli. MVH, ######################################################## John-André Henden, PhD Researcher Northern Populations and Ecosystems research group University of Tromsø, BFE, AMB.

10 Tel.no E mail: john andre.henden@uit.no Homepage ######################################################## Fra: Østereng, Geir [mailto:fmfigos@fylkesmannen.no] Sendt: tirsdag 17. oktober :43 Til: John André Henden <john andre.henden@uit.no> Kopi: Eeva Marjatta Soininen <eeva.soininen@uit.no> Emne: Spørsmål til rypemodulen COAT VNP Hei Har begynt å se på COAT søknaden ang. innen VNP. Eeva henviste til deg ang spørsmål til rypemodulen. Ser på bilde av lyttestasjonene, som man ønsker å utplassere på vinteren og ta inn om sommeren. Trenger disse å stå på en fastmontert stålpinne (stålpinner i et urørt område er lite tiltalende), eller kan de heller ved nok egenvekt plasseres på bakken på avblåste plasser vinterstid Slik at de med litt kamuflasjemaling og nok egenvekt vil kunne se ut som en stein på bakken? Med vennlig hilsen Geir Østereng Nasjonalparkforvalter Tlf / mobil