Vedlegg til Årsplan Satsningsområder for 2018

Transkript

1 Vedlegg til Årsplan Satsningsområder for 2018 Innhold 1. Livsmestring og helse Kroppen Min uker Bærekraftig utvikling Sosial kompetanse og danning Nasjonalt Realfagsprosjekt Barnehagens digitale praksis Årshjul 2018 tradisjoner og aktiviteter LIVSMESTRING OG HELSE Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever dette skal barnehagen håndtere og følge opp dette. Barnehagen skal være en trygg og utfordrende arena hvor barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. De skal støttes i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barna skal ha mulighet til ro/hvile/avslapning i løpet av barnehagehverdagen. Barnehagen skal bidra til at barna får daglig fysisk aktivitet og bevegelsesglede for en god motorisk utvikling. Måltider i barnehagen skal gi barna gode smaksopplevelser og utvikle matglede og sunne helsevaner KROPPEN MIN UKER Mål for ukene er å forebygge overgrep og sette grenser for egen kropp og gi kunnskap. Rammeplanen sier at personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forbygges og oppdages. Personalet kjenner til opplysningsplikten til barnevernet.

2 Som en forlengelse av avsnittet over, vil vi ha spesielt fokus på kropp, respekt for egne og andres grenser gjennom temaet Kroppen Min i ukene 18 og 44 hver år. Dette er selvsagt også ett aktuelt tema gjennom hele året; å møte, forstå og oppdage. Her er det viktig med et nært foreldresamarbeid. opplever at de har gjort en forskjell. Vi må ta vare på barnas engasjement for naturen. «Tenke globalt Handle lokalt» Tiltakene vi skal bruke er ulike ut fra barnas alder og modningsnivå. Tema som blant annet vil bli tatt opp er følelser, vonde og gode hemmeligheter. Lære kroppsregler og sette grenser for egen kropp og få et godt forhold til egen kropp. Barna lærer om 4 private områder som de bestemmer over: munn, pupp, tiss og rompe. Det er viktig med kompetanseheving i personalgruppa. Barnehagen har derfor kjøpt inn flere bøker som tar opp tema, både voksenlitteratur og barnelitteratur. Vi ønsker å ha dette som tema på vårens foreldremøte. 2. BÆREKRAFTIG UTVIKLING Vi har globale utfordringer. Barn skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Det forutsetter at barn får anledning til å utvikle en identitet som en verdensborger. Barnehagen skal arbeide for at alle utvikler en gryende forståelse av seg selv som en del av en større sammenheng og medansvarlig for naturen og en felles verden. Forståelsen av at bærekraft handler om naturens gjensidige avhengighet, slik at alt liv får like stor verdi. En slik tanke er viktig for å møte miljøutfordringene våre. Det handler også om at vi i barnehagen må la flere stemmer få slippe til og diskutere/kritisk tenkning og handlingskompetanse. Om barna får være med å påvirke, kan de bli mer handlekraftige voksne. Viktig at barna Barna skal lære mer om: Gjenbruksmateriell Forlenge materialenes levetid og inspirere til miljøbevissthet gjennom å undersøke mulighetene for gjenbruk i vår barnehage. Skape en stasjon for et mangfold av materialer til bruk i det pedagogiske arbeidet. Bruke udefinerbart materiale sammen med leker vi allerede har for å utvide leken/kreativiteten/forskertrangen og nysgjerrigheten. Kildesortering: Barna deltar i kildesortering av mat, papir, plast, glass og metall. Avdelingen har egne dunker på avdelingen til sortering.

3 Kompostering: Vi ønsker å videreføre målet om å få barna til å delta på kompostering av organisk avfall, slik at dette kan brukes videre som jord til planting i mormors hage. Digital praksis: Vi ønsker også som barnehage å sende mest mulig informasjon digitalt for å begrense papirmengden. videreutvikle sine sosiale evner. Sosial kompetanse videreutvikles i møte med andre mennesker. Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene videreutvikle denne kompetansen. Det er vesentlig hvordan barn møtes og hvordan vi går inn og ut av relasjonen med enkeltbarn og grupper av barn. Vi oppfordrer dere foreldre til å kildesortere hjemme også! 3. SOSIAL KOMPETANSE OG DANNING I Lundebygrenda arbeider vi med sosial kompetanse sett i lys av Reggio Emilias verdier: sammen blir vi til i et fellesskap. Vi er alle potensielle og likeverdige, hvor respekt for hverandres ulikheter, styrker og ressurser skal stå sentralt. Med begrepet danning tenker vi først og fremst at det er en prosess som skjer i møte mellom mennesker. I barnehagen møtes mennesker med ulik bakgrunn, kultur, religion og erfaringer. Å møte ulikheter gjør at man får ulike erfaringer, og blir bevisst hvem man er som menneske man dannes. Vi mener at det vil gi barna en tro og et håp om seg selv som kompetente og en viktig brikke i et fellesskap, noe vi igjen håper kan bidra til å styrke barnets selvfølelse. Vi organiserer for å fremme sosial kompetanse gjennom smågrupper hvor vi lettere kan se og bli kjent med hvert enkelt barn, og hva det er opptatt av. I smågrupper er det lettere og utvikle vennskap og trygghet. Barn er født sosiale og med en enorm kapasitet til å Derfor er det viktig at vi bruker god tid dersom barn trenger veiledning når det oppstår uenigheter med andre. Vi synliggjør barna for hverandre ved først å utforske hvilke følelser barna har og siden hva uenigheten gjaldt. Vi må finne løsningene sammen, og ofte overrasker barna oss med selv å finne denne gode løsningen både for seg selv og den andre. Viktige refleksjonsspørsmål for den voksne etter slike møter kan være: Hva kan barnet ha lært om seg selv, det andre barnet og den voksne? Har jeg (voksen) bidratt til å styrke barnet/barnas tro på seg selv som kompetente problemløsere i konflikter/uenigheter med andre barn? Viktige egenskaper hos den voksne er evnen til sensitivitet, omsorg, empati, anerkjennende holdning for å kunne bidra til å videreutvikle barns sosial kompetanse. Vi er bevisste på å synliggjøre barna for hverandre ved å sette ord på gode handlinger også når de gode handlingene blir misforstått av den andre. Det må derfor gjøres med ydmykhet og respekt for begge parter. Denne måten å forholde oss til barna på ser vi har skapt positive ringvirkninger, ved at barna i større grad får

4 mulighet for å vise sine sosiale evner. De viser omsorg for hverandre, både når det gjelder å gi trøst, men også å ta i mot trøst, tilby hjelp og det å ta imot hjelp fra andre barn. De kan i større grad gi fra seg leker, som i utgangspunktet var «stridens kjerne». De finner oftere i fellesskap (uten oss voksne) egne løsninger, ved eksempelvis at de finner en tilsvarende leke og tilbyr den andre eller inkluderer andre i leken sin. 4. NASJONALT REALFAGSPROSJEKT Aurskog-Høland kommune deltar i det nasjonale realfagsprosjektet «Tett på realfag». Derfor deltar vår barnehage i dette prosjektet. Målgruppen for prosjektet er barn i alderen 5-10 år. Vårt barnesyn tar utgangspunktet i at vi ser på barnet som født forskende, skapende, nysgjerrig og kreativt. Derfor legger vi til rette for og iscenesetter for videreutvikling av barns realfagskompetanser/interesser fra de begynner i barnehagen. Loris Malaguzzi sier: «At erkende og lære om steder, lyde, størrelsesforhold, mål og tal er dele af børns livserfaringer og relationer fra det øjeblik, de fødes.» (Sko og metermål 1997:20). I hverdagen ser vi at barnet tilegner seg naturvitenskaplige og matematiske erfaringer gjennom sine egne aktive kropper. Kroppen til barnet er barnets første og beste måleinstrument. Vi voksne skal være bevisste på å ta tak i hverdagssituasjonene og tilføre det «lille ekstra» som gjør at utforskningen/nysgjerrigheten og fordypning i et tema kan skje. Vi mener det er viktig at barnet, i barnehagealder, får mange og varierte erfaringer med egen kropp i møte med naturfenomener, byggkonstruksjon og form/farge i mønster for å nevne noen områder. Vi mener Loris Malaguzzi beskriver barns tilegnelse til realfag på en god måte. Han sier: «Barn nærmer sig den matematiske tænkning gennom deres erfaringer med at orientere sig, gennom leg og valg af relationelle og beskrivende udtryk.» (Sko og metermål 1997:20). Eksempler på barns kompetanse i realfag Bygging med duplo barn erfarer tidlig konsekvensen av tyngdekraften: Flere barn er samlet rundt duplo. Oliver 4,6 år sitter i vinduskarmen og ser ned på oss rundt byggebordet. Gry (voksen) setter klosser oppå hverandre, til det barna kaller en trapp. Hun har satt ca seks stykker oppå hverandre. Oliver ser på henne og sier: «Du veit det, Gry, bygger du mer nå så knekker den.» «Gjør den det? sier hun.» «Ja, den blir for lang og tung» svarer han. Hun prøver forsiktig med en til, trappa knekker. Oliver smiler og sier: «Det var jo det jeg sa.» Utelek i akebakken barna gjør seg erfaringer med friksjon, fart og luftmotstand: Tre gutter, alle 4,5 år, er ivrige i akebakken. De aker på rompa uten akebrett. Opp og ned igjen og igjen. En av guttene setter seg ned på rompa og legger kroppen bakover. Deretter setter han utfor. «Dette gikk mye fortere» sier han og roper til de andre gutta: «Gutter, dere må legge dere ned, da går det skikkelig fort.»

5 Barn sammenligner egen høyde i forhold til omgivelsene: Magnus og Kaja (4-5 år) har bygget høyt sammen, nå sammenligner Magnus høyden til Kaja med byggverket og han peker og sier: «Den er høyere enn deg nå». De byttet side og Kaja strakk armen oppover bygget for å måle, så måler Magnus sin egen høyde mot bygget. 5. BARNEHAGENS DIGITALE PRAKSIS Rammeplanen sier at barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier. Personalet skal utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer vurdere relevans og egnethet og delta i barnas mediebruk utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna

6 6. ÅRSHJUL 2018 TRADISJONER OG AKTIVITETER Desember Juleaktiviteter for barna Nissefest 4.des Lucia-feiring 13.des Julemiddag Januar Planleggingsdag 2.jan Ski- og akedag 23.jan Februar Snø- og isaktiviteter November Kroppen Min - uke 44 Planleggingsdager 1.-2.nov Tur - naturen gjør seg klar til vinter Oktober Høst - hva skjer i naturen FN-dagen markeres 24.okt Årshjul 2018 Tradisjoner og aktiviteter i Lundebygrenda barnehage Mars Karneval 2.mars Påskefrokost 22.mars April Jakten på vårtegn Foreldremøte m/tema Kroppen Min Plante/så i mormors hage September Brannvernuke - i uke 38 Foreldremøte 20.sep Torgdag m/høstsuppe 27.sep August Tilvenning Bli kjent og trygg på omgivelsene Sanke naturmateriale Planleggingsdag 31.aug Juli Sommerbarnehage Bhg stengt 2 uker Juni Brannvernuke - i uke 23 Fotografering Foreldremøte nye foreldre Sommerfest Mai Kroppen Min - i uke 18 Planleggingsdag 11.mai 17.mai-markering 16.mai Kunstutstilling 31.mai